Lese og skrive i matematikk

AR

PL

Gerd Fredheim og Marianne Trettenes

SE M

Lese og skrive i

1849

870 m 1390 m

1866

1650 m

Joha

nsga te

1100 m

Roald Amundens gate Stortin

1950

IN

625 m

Karl

G

SE K

matematikk gsgata

Karl Prinse

Joha

nsga te

2008

VU

R

D ER

ns gat e

Gerd Fredheim og Marianne Trettenes

Lese og skrive i

matematikk GAN Aschehoug

GAN Aschehoug

Innhold Introduksjon............................................................... 3

PL

SE K

Tema 3 – Tallinje Skoletid......................................................................24 Badetemperatur......................................................26 Trening 5....................................................................28 Trening 6....................................................................30

SE M

Tema 2 – Søylediagram Verdens bokdag......................................................16 Sommerferielek......................................................18 Trening 3....................................................................20 Trening 4....................................................................22

AR

Tema 1 – Kart Full fart på sykkel...................................................... 8 Fiskelykke..................................................................10 Trening 1....................................................................12 Trening 2....................................................................14

IN

G

Tema 4 – Tabell Kjæledyr.....................................................................32 Husdyr........................................................................34 Trening 7....................................................................36 Trening 8....................................................................38

VU

R

D ER

Tema 5 – Linjediagram Hjertebank................................................................40 Rumpetroll................................................................42 Trening 9....................................................................44 Trening 10.................................................................46

Introduksjon

AR

Denne boka handler om hvordan det kan være smart å arbeide med tekststykker og lesing i matematikk. Du skal • lære hvordan et tekststykke kan være bygget opp • lære en «oppskrift» du kan bruke når du skal løse et tekststykke • trene på å lese og lage ulike tekster i matematikk

Hvordan kan et tekststykke være bygget opp?

SE K

SE M

Et tekststykke kan være bygget opp av • spørsmål eller beskjed om hva du skal gjøre • tekst med viktig informasjon • bilde, illustrasjon eller figur • skjult informasjon • unødvendig informasjon Med skjult informasjon mener vi at du bare finner halvdelen av informasjonen i tekststykket. Den andre halvdelen må du lete etter i ditt eget hode. Med unødvendig informasjon mener vi informasjon som ikke er viktig i forhold til det du skal svare på.

PL

Tekststykker

Eksempel 1

G

Mats får ukepenger av mor. Han får 10 kr hver dag.

Hvor mye får han hver uke?

D ER

IN

I dette tekststykket finner du: Spørsmål: Hvor mye får han hver uke?

Viktig informasjon: Han får 10 kr hver dag.

Skjult informasjon: Det står ikke hvor mange dager det er i ei uke.

Eksempel 2

Stian har 64 leker på rommet sitt. Han gir bort 11 leker til lillebroren sin.

Han heter Rune og er 7 år. Hvor mange leker har Stian igjen nå?

VU

R

I dette tekststykket finner du: Spørsmål: Hvor mange leker har Stian igjen nå?

Viktig informasjon: Stian har 64 leker. Han gir bort 11 leker.

Unødvendig informasjon: Han heter Rune og er 7 år.

En oppskrift når du skal løse et tekststykke Når du skal løse et tekststykke, kan det være smart å tenke ut fra ordene FØR, UNDERVEIS og ETTER. Med dette mener vi:

3

FØR handler om å 1. lese teksten og se på bildet, illustrasjonen eller figuren

Før

1 Les teksten og se på bildene.

Underveis

2 3 4 5

Etter

6 Skriv svaret i en setning.

7 Kan svaret være riktig?

Finn spørsmålet.

Finn nødvendig informasjon.

Tegn en skisse.

Regn ut.

AR

UNDERVEIS handler om å 2. finne spørsmålet eller det du skal gjøre 3. finne viktig informasjon 4. tegne en skisse 5. regne ut

— — — — — — OPPSKRIFT — — — — — —

Nå skal du få se hvordan vi tenker om Stian og lekene hans, ut fra de sju punktene:

SE M

Stian har 64 leker på rommet sitt. Han gir bort 11 leker til lillebroren sin. Han heter Rune og er 7 år. Hvor mange leker har Stian igjen nå?

PL

ETTER handler om å 6. skrive svaret i en setning 7. tenke over om svaret kan være riktig

SE K

Når du skal tegne en skisse, skal du ikke lage en ordentlig tegning slik illustrasjonen til eksempelet viser. Du kan tegne penger, firkanter, streker eller noe annet enkelt. Poenget er at du skal tegne det du «ser inne i hodet ditt». Vi har valgt å tegne penger i stedet for leker.

Sammen med læreren din kan du bestemme om du skal bruke fargene rød og blå, eller om du bare skal bruke vanlig blyant når du markerer spørsmålet og viktig informasjon.

G

Oppgave – Øv på å lage tekststykker

IN

A. «Skru på hodet»: Hvordan kan et tekststykke være bygd opp?

Diskuter i klassen. Læreren lager tankekart på tavla.

Se på illustrasjonen med godteri.

Lag et tekststykke som inneholder a. informasjon b. skjult informasjon c. et spørsmål

C.

Se på illustrasjonen av treet med pærer.

Lag et tekststykke som inneholder a. unødvendig informasjon b. skjult informasjon c. spørsmål d. informasjon

VU

R

D ER

B.

4

Lese ulike tekster

N

V

Hva er en tekst i matematikk?

Offroad Finnmark Alta

Ø

223 km

265 km

Karasjok 131 km

Nordsjøen

SVERIGE FINLAND Trondheim

AR

Det kan være a) en oppgave hvor du skal skrive tallene 7, 12, 3, 1 og 9 i stigende rekkefølge. b) et tekststykke som eksempelet Stian og lekene hans. c) et tekststykke som kan ha et kart eller et diagram.

357 km

Lillehammer Gjøvik

45 km 138 km

Oslo Sandnes 90 km

Egersund

Nordsjørittet

PL

Hvordan kan en tekst være bygd opp?

Styrkeprøven

SE M

Det er forskjell på å lese en oppgave og et kart. En oppgave har ofte et spørsmål. En annen oppgave sier hva du skal gjøre eller lage. Kart er også tekst. Selv om det ikke er setninger i kartet, kan du finne mye informasjon. Bare se eksempelet.

RUSSLAND

Kautokeino

S

Dette kartet viser hvor langt det er mellom noen steder i Norge.

IN

G

SE K

Før vi begynner å lese i matematikk, må vi gjøre hodet vårt klart til å lære.

Vi kan «skru på» hodet vårt ved å se på teksten og snakke litt om det vi ser. Alle tekster er bygd opp av «tekst-klosser», på samme måte som en borg kan være laget av byggeklosser.

• Hvorfor trenger vi å vite hva vi skal lære? Hvor i teksten står det hva vi skal lære når vi leser?

• Hvor mange overskrifter er det i teksten? Hva tror dere er forskjellen på en overskrift og en underoverskrift? Hvorfor tror dere det er overskrifter i en tekst?

• Hvorfor tror dere det er et eller flere bilder i en tekst? Hva skjer i hodet ditt når du ser på et bilde?

• Hvordan kan vi lese et kart? Hva tror dere et kart gjør i en matematikkbok?

• Hvorfor tror dere at forfatterne har laget en boks med «Øveord»?

D ER

Å snakke og tenke om teksten FØR lesing er superviktig. Vi blir litt mer interessert i det vi skal lese, og vi gjør oss selv klare til lesinga. Da er det mye større sjanse for å forstå og huske det vi skal lære.

Treningstekstene

VU

R

De fire siste sidene i hvert tema skal gi deg trening. Du kan trene alene eller sammen med en annen i klassen. Disse sidene handler om å finne informasjon i et kart, en tabell eller et diagram. Sidene handler også om å kunne bruke «oppskriften» med de syv punktene ved løsing av tekststykker.

Når du skal lese og regne disse sidene for trening, er det smart å «skru på hodet» ved å • lese overskrift • lese bildene, illustrasjonene og figurene • lese «Øveord»

5

Tekststykker — — — — — — OPPSKRIFT — — — — — — Før

1 Les teksten og se på bildene.

Underveis

2 3 4 5

Etter

6 Skriv svaret i en setning.

7 Kan svaret være riktig?

AR

Finn spørsmålet.

Finn nødvendig informasjon.

Tegn en skisse.

Regn ut.

Klassen til Anna skal spille kanonball.

Det er 28 elever i klassen.

Hvor mange elever blir det på hvert lag?

IN

Klokka er 11:45.

Skolen slutter om 1 time og 40 minutter.

Når ringer det ut etter siste time?

R

D ER

B

G

SE K

A

SE M

PL

På disse to sidene er det sju oppgaver.

Alle oppgavene består av en illustrasjon, tekst og et spørsmål.

Målet er at dere skal trene på å bruke «oppskriften» med de sju punktene for å løse tekststykkene.

Læreren og elevene bør jobbe sammen om disse oppgavene.

VU

C

6

Josefine får 15 kroner for hver tur hun går med hunden Nala.

Josefine går tre turer i løpet av uka.

Hvor mange penger har hun til sammen når uka er over?

AR

Vegard og Kenneth har 12 sjokolader hver.

De skal dele sjokoladene med Stein Erik.

Alle tre får like mange sjokolader.

Hvor mange sjokolader får hver gutt?

Jonathan spiller fotball på onsdager.

Fotballtreningen begynner 18:30 og slutter 19:45.

Hvor lenge varer treninga?

IN

Emil har 80 kr.

Han kjøper godteri for 49 kroner.

Han kjøper også brus for 20 kroner.

Hvor mange penger har han igjen?

R

D ER

F

G

SE K

E

SE M

PL

D

VU

G

Rune betaler 56 kr for åtte fiskekroker.

Hvor mye koster 10 fiskekroker?

7

Snakke sammen Læreren stiller ett og ett spørsmål til elevene.

1. Hva skal dere lære i denne teksten? Finn målene. Les dem høyt i klassen.

2. Les overskriften. Se på bildene. Hva tror dere teksten handler om?

3. Finn «Øveord» på neste side. Forklar hva hvert enkelt ord betyr.

4. Teksten på neste side kalles kart. a) Hvor er nord (N) på et kart? b) Hva betyr V, Ø og S på kart?

5. Prøv å forklare hva du gjør når du skal finne informasjon i kartet: a) Hvilken by ligger lengst mot nord? b) Hvilken by ligger lengst mot vest? c) Hva kalles sykkelrittet mellom Trondheim og Oslo? d) Hva heter havet til venstre for Norge? e) Hvilke land ligger til høyre for Norge?

LESE OG Tenke sammen

1. Hvilket sykkelritt er kortest?

2. Hvor langt er sykkelrittet Styrkeprøven?

3. Hvor mye lenger er Styrkeprøven enn det korteste sykkelrittet?

4. Hvor mange steder kan du stoppe på i det nordligste sykkelrittet?

5. Hvor mange kilometer har du syklet når du har syklet halve Offroad Finnmark?

Oppgaver Alene eller to og to eller hel klasse

Les alle oppgavene.

Velg hvilken du vil gjøre først.

1. Tegn et kart som viser omrisset av Norge. a) Merk av disse byene med en liten sirkel og skriv navnet ved siden av: - Trondheim - Alta - hovedstaden Oslo b) Tegn en kirke ved byen Trondheim. c) Tegn en laks ved byen Alta. d) Tegn et slott ved hovedstaden Oslo. e) Hvor omtrent bor du? Tegn et hus der. f ) Merk av navnet på sjøen til venstre for Norge.

TIPS: Se på kartet på neste side 2. Beskriv plassen din i klasserommet. Skriv i matematikkboken din: a) Hvem sitter til høyre for deg? b) Hvem sitter til venstre for deg? c) Hvem sitter du foran? d) Hvem sitter du bak?

3. Les «Øveord». Bruk noen av ordene og lag to eller flere spørsmål til kartet på neste side.

VU

R

SE M

D ER

IN

G

C

SE K

B

PL

AR

A

8 • Tema 1 - kart

MÅL Du skal

• finne informasjon i et kart • bruke ord som beskriver plassering • lese øveordene og forklare hva de betyr

AR

Full fart pA sykkel! Ø

223 km

265 km

SE M

V

Offroad Finnmark Alta

PL

N

Karasjok

131 km

RUSSLAND

Kautokeino

S

SE K

Sykling er en populær sport!

Kartet viser hvor tre sykkelritt i Norge starter og slutter.

Nordsjøen

G

SVERIGE

FINLAND

IN

Trondheim

357 km

D ER

Styrkeprøven Lillehammer Gjøvik

45 km

138 km

Oslo

R

Sandnes 90 km

Egersund

VU

Nordsjørittet

Øveord • kart • retning • nord – sør • øst – vest • venstre • høyre • mellom • omtrent • populær • sykkelritt • hovedstad Tema 1 - kart •

9

Snakke sammen Læreren stiller ett og ett spørsmål til elevene.

1. Hva skal dere lære i denne teksten? Finn målene og les dem høyt i klassen.

2. Les overskriften. Se på fotografiet og tegningen. Hva tror dere teksten handler om?

3. Finn boksen «Øveord». Kor-les ordene! a) Hva betyr ordet skisse? b) Snakk om tegning og skisse. Hva er forskjellen? c) Når bruker vi ord som tyngre og tyngst? d) Hva snakker vi om når vi bruker ord som flest og færrest?

4. Se på kartet på neste side. a) Hvilken del av Norge er kartet fra? b) Hva gir kartet informasjon om? c) Hvilken fjord renner Altaelva ut i?

5. Prøv å forklare hva du gjør når du skal finne informasjon i kartet og tegningen: a) Hvor mange fiskeplasser er det på kartet? b) Hvor mange laks ble fanget på fiskeplassen Mikkeli? c) Hvilke tre fiskeplasser i Altaelva ble det fanget mest laks i 2012? d) Hvilket år ble rekordfisken tatt i Altaelva?

6. Lag et tekststykke om en fisketur. Tekststykket skal ha • informasjon • et spørsmål

LESE OG Tenke sammen

Nå skal vi løse tekststykket på neste side.

Det er lurt å tenke ut fra ordene FØR, UNDERVEIS og ETTER. Vi skal følge «oppskriften» på neste side.

G Oppgaver Alene eller to og to eller hel klasse

Les alle oppgavene.

Velg hvilken du vil gjøre først.

1. Følg «oppskriften» på neste side. Bruk kartet når dere skal løse ett eller flere av tekststykkene: a) Se på kartet. Hvilken fiskeplass ble det fisket færrest laks? b) Mange liker å fiske i Bollo og Kista. Hvor mange laks ble fisket til sammen på disse to plassene? c) Marius ga bort 5,5 kg av laksen sin. Hvor mange kilo beholdt han selv? d) Samme sommer fikk Marius enda en laks. Den veide 3 kg mindre enn laksen på fotografiet. Hvor mye veide laksene hans til sammen?

2. Hvor mange laks ble fisket på alle fiskeplassene i Altaelva 2012?

Forklar hvordan du tenker når du skal finne svaret.

3. Marius solgte den minste laksen til mormor og morfar.

Mormor betalte med en 500-lapp. Hun fikk 220 kr tilbake. a) Tegn en skisse som viser regnestykket. b) Hvor mye betalte mormor for fisken? Regn ut.

4. Sorter fiskeplassene etter antall fisket laks.

Start med fiskeplassen det ble fisket færrest fisk.

VU

R

D ER

C

IN

B

SE K

SE M

PL

AR

A

10 • Tema 1 - kart

• finne informasjon i et kart • bruke en «oppskrift» for å løse tekststykker • lese øveordene og forklare hva de betyr

MÅL Du skal

Kartutsnitt

Langstilla 106

Bollo 58

Kista 66

SE K

SE M

Elvestrand 65

PL

ALTAFJORDEN

AR

Fiskelykke

G

Mikkeli 81

IN

Da Marius var ni år, fisket han en laks som veide 12,5 kg.

Fisken ble tatt i Mikkeli.

Kartet viser noen fiskeplasser i Altaelva.

Hvor ble det fisket flest laks i 2012?

D ER

138 cm

38,6 kg

VU

R

Den største laksen som er tatt i Altaelva, ble fisket i august 2008.

— — — — — — OPPSKRIFT — — — — — — Før

1 Les teksten og se på bildene.

Underveis

2 3 4 5

Etter

6 Skriv svaret i en setning.

7 Kan svaret være riktig?

Finn spørsmålet.

Finn nødvendig informasjon.

Tegn en skisse.

Regn ut.

Steinfossen 43

Øveord • skisse • antall • flere – flest • få – færrest • vekt • tung – tyngre – tyngst • laks • fiskeplass • fjord • rekordfisk Tema 1 - kart •

11

MÅL Du skal trene på

• å finne informasjon i et kart • å bruke ord som beskriver lengde og alder • å lese øveordene og forklare hva de betyr

AR

Trening 1

R

D ER

IN

G

SE M

SE K

Magnus og morfar er i Oslo.

De skal se på kjente bygninger.

Kartet viser hvor i byen bygningene ligger.

Kartet viser også avstanden mellom bygningene.

PL

Lese kart

VU

Øveord • kart • avstand • lengde • kort-kortere-kortest • lang-lengre-lengst • alder • ung-yngre-yngst • gammel-eldre-eldst • hovedstad • avstand

12 • Tema 1 - kart

1849

870 m 1390 m

1866

625 m 1650 m

Karl J

ohan

sgat e

1100 m

Stort in

gsga ta

1950

Karl J

ohan

Prins

sgat e

AR

Roald Amundens gate

2008

SE K

SE M

ate

PL

ens g

IN

G

ALENE eller TO OG TO eller HEL KLASSE • Les målene. Fortelle en annen elev hva du skal trene på i denne teksten.

• Finn boksen med «Øveord». Hva betyr ordene? Snakk med en medelev.

D ER

1. Hvor langt er det fra Rådhuset til Stortinget?

2. Hvilke to bygninger er det kortest avstand mellom?

3. Hvor mange meter er den korteste veien?

4. Hvilken bygning er yngst?

VU

R

1. Hvor lang avstand er det fra Slottet til Rådhuset?

2. Hvilke to bygninger er det lengst avstand mellom?

3. Hvor mange meter er den lengste avstanden?

4. Hva kalles den nest eldste bygningen?

1. Magnus og morfar gikk fra Slottet og til Stortinget. Fra Stortinget gikk de videre til Rådhuset og Operaen. Så gikk de tilbake til Slottet. Hvor langt gikk Marius og morfar?

2. Hva kalles de to eldste bygningene?

3. Hvor mange år yngre er Stortinget enn Slottet?

4. Det tok 29 år å bygge Rådhuset i Oslo. Hvilket år startet byggearbeidet?

Tema 1 - kart •

13

MÅL Du skal trene på

• å hente ut informasjon fra et kart • å løse tekststykker ved å følge en «oppskrift» • å lese øveordene og forklare hva de betyr

AR

Trening 2

R

SE M

D ER

IN

G

SE K

I år 793 dro norske vikinger til England.

De angrep klosteret i Lindisfarne.

Vikingene plyndret sølv, mat og våpen.

Kartet viser noen steder de angrep.

PL

Løse tekststykker med kart

VU

Øveord • kart • skisse • oppskrift • viking • kloster • plyndre • kilometer • seilrute

14 • Tema 1 - kart

— — — — — — OPPSKRIFT — — — — — — Før

1 Les teksten og se på bildene.

Underveis

2 3 4 5

Etter

6 Skriv svaret i en setning.

7 Kan svaret være riktig?

Finn spørsmålet.

Finn nødvendig informasjon.

Tegn en skisse.

Regn ut.

Stavanger

Lindisfarne

325 km 260 km Kristiansand

SE M

SKOTTLAND

PL

Oslo

715 km

AR

Bergen

SE K

915 km

ENGLAND WALES

G

London

D ER

IN

ALENE eller TO OG TO eller HEL KLASSE • Les målene. Fortell en annen elev hva du skal trene på i denne teksten.

• Følg «oppskriften» med de syv punktene når du skal løse tekststykkene:

R

1. I hvilket år angrep vikingene England?

2. Hvor mange kilometer var seilruta fra Bergen til Lindisfarene?

3. Hvilke byer er det 260 km mellom på kartet?

VU

1. Til hvilken by dro vikingene på plyndring når de seilte 915 km?

2. Hvor langt er det mellom Oslo og Stavanger på kartet?

3. Vikingene dro fra Bergen til Lindisfarne. Hvor langt hadde de igjen da de hadde seilt 200 km?

1. Hvor lang var seilruta mellom Oslo og London?

2. Hvor lang er den korteste seilruta?

3. Vikingene seilte fra Oslo til London. Hvor mange kilometer hadde vikingene igjen å seile da de var kommet halvveis?

Tema 1 - kart •

15

Snakke sammen Læreren stiller ett og ett spørsmål til elevene.

1. Finn målene for denne teksten. Hva skal dere lære?

2. Se på fotografiet. Hva tror dere teksten handler om?

3. Finn «Øveord» på neste side. Les dem høyt sammen med resten av klassen.

Hva betyr ordene? Diskuter.

4. Teksten på neste side kalles søylediagram. a) Hvor mange søyler har diagrammet? b) Hvilken informasjon finner dere i søyle 2?

5. Les teksten til høyre for søylediagrammet. Hvorfor tror dere det er smart å lese den lille teksten?

6. Prøv å forklare hva dere gjør når dere skal finne informasjon i søylediagrammet: a) Hvilken søyle er høyest? b) Hvilken søyle er lavest? c) Hvor mye høyere er søyle 1 enn søyle 2? d) Hvor mye kortere er søyle 4 enn søyle 3?

LESE OG Tenke sammen

1. Hvor mange elever har lest boka Svein og Rotta?

2. Hvilken bok er lest av flest elever?

3. Hvilken av de fire bøkene er lest av færrest elever?

4. Hva er tittelen på boka som er lest av ti barn?

5. Alle elevene startet å lese boka Barna som forsvant. Ingerid leste ikke boka fordi hun var borte fra skolen. Hvor mange elever går i 4A?

Oppgaver Alene eller to og to eller hel klasse

Les alle oppgavene.

Velg hvilken du vil gjøre først.

1. Undersøk hvilke bøker de andre i klassen din liker best. a) Velg to eller tre boktitler elevene kan velge mellom. b) Gjennomfør undersøkelsen. Hva fant du ut? c) Vis resultatet i et diagram med søyler.

2. Se på alle elevene i klassen din. Finn ut og skriv svarene i matematikkboken din: a) Hvilken gutt er høyest? b) Hvilken jente er høyest? c) Hva heter eleven som har kortest hår?

3. Beskriv ulike ting i klasserommet ditt ut fra høyde. Eksempel: Stolsetet er lavere enn pulten. Tavla er høyere enn hyllene. Skapet er høyest. Bruk ord fra boksen med «Øveord» når du beskriver.

4. Elevene i 4B er også glade i å lese.

12 elever her lest Rampete Robin, 9 elever har lest Doktor Proktor og tidsbadekaret, mens 5 elever har lest Kasper står i mål.

Lag et søylediagram som viser de tre mest leste bøkene i 4B. 5. Se rundt i klasserommet ditt. Hva er høyest? Hva er lavest? Tegn de to tingene.

VU

R

SE K

D ER

IN

C

G

B

SE M

PL

AR

A

16 • Tema 2 - Søylediagram

MÅL Du skal

• finne informasjon i et søylediagram • bruke ord som beskriver høyde • lese øveordene og forklare hva de betyr

G

SE K

SE M

PL

AR

Verdens bokdag

D ER

IN

23. april er Verdens bokdag.

Berg skole har laget en utstilling i gymsalen.

Klassen til Martin og Mathilde viser frem et søylediagram: ANTALL ELEVER

25

R

20

Søylene viser de fire mest leste bøkene i 4A i mars måned.

VU

15 10 5 0

1 Svein og Rotta

2 En pingles dagbok

3 Barna som 4 Verdensforsvant rommet

Øveord diagram søyle høyde lav – lavere – lavest kort – kortere – kortest høy – høyere – høyest utstilling tittel Tema 2 - Søylediagram •

17

Snakke sammen Læreren stiller ett og ett spørsmål til elevene.

1. Hva skal du lære i denne teksten? Pek på målene og les dem høyt i klassen.

2. Les overskriften og se på bildene. Hva tror dere teksten handler om?

3. Se på søylediagrammet på neste side. a) Hvor mange søyler er det i diagrammet? b) Les av søylene til sølvgrå biler. Hvor høye er de søylene? c) Hvilken søyle hos guttene er høyest? d) Hvor mange flere blå biler har jentene sett enn guttene? e) Hvilken bilfarge har den laveste søylen?

4. Finn boksen «Øveord». Kor-les ordene! a) Når bruker vi ord som antall? b) Hva snakker vi om når vi bruker ord som lavest og høyest? c) Snakk om tegning og skisse. Hva er forskjellen?

5. Prøv å forklare hva dere gjør når dere skal finne informasjon i søylediagrammet: a) Hvilken bilfarge er det færrest av? b) Hvor mange bilfarger var med i biltellingen? c) Hvor mange biler har Marius og Erlend talt?

6. Lag et tekststykke om biler. Tekststykket skal inneholde: • informasjon • et spørsmål

LESE OG Tenke sammen

Nå skal vi løse tekststykket på neste side.

Det er lurt å tenke ut fra ordene FØR, UNDERVEIS og ETTER. Vi skal følge «oppskriften» på neste side.

Oppgaver Alene eller to og to eller hel klasse

Les alle oppgavene.

Velg hvilken du vil gjøre først.

1. Følg «oppskriften» på neste side. Bruk søylediagrammet når dere skal løse ett eller flere av tekststykkene: a) Jentene liker fargen blå. Hvor mange blå biler så Synne og Hanna? b) Guttene liker røde biler. Hvor mange røde og blå biler så guttene til sammen? c) Erlend og Marius så 12 blå biler. Hvor mange færre blå biler så guttene enn jentene? d) Barna talte ikke grønne, hvite eller lilla biler. Hvilke bilfarger så guttene og jentene like mange av?

2. Hvor mange biler har Synne, Hanna, Marius og Erlend sett til sammen?

Forklar hvordan du tenker når du skal finne svaret.

3. Sorter bilene i biltellingen i stigende rekkefølge.

Start med bilfargen det var færrest av.

4. Mammaen til Synne og Marius kjøpte en tilhenger til bilen sin.

Den koster 12300 kr. Hun betaler med 13 tusenlapper. a) Tegn en skisse som viser regnestykket. b) Hvor mange penger får mamma igjen? Regn ut.

VU

R

G

D ER

C

IN

B

SE K

SE M

PL

AR

A

18 • Tema 2 - Søylediagram

• finne informasjon i et søylediagram • bruke en «oppskrift» for å løse tekststykker • lese øveordene og forklare hva de betyr

MÅL Du skal

PL

SE K

VU

— — — — — — OPPSKRIFT — — — — — — Før

1 Les teksten og se på bildene.

Underveis

2 3 4 5

Etter

6 Skriv svaret i en setning.

7 Kan svaret være riktig?

Finn spørsmålet.

Finn nødvendig informasjon.

Tegn en skisse.

Regn ut.

sølvgrå

rød

guttene

guttene

jentene

G

sort

guttene

guttene

blå

R

0

jentene

5

D ER

15

IN

jentene

20

10

guttene

25

jentene

jentene

30

SE M

Tekststykket Synne, Hanna, Marius og Erlend leker av og til «bil-telle-leken».

Sist sommer talte Marius og Erlend i Storgata.

Synne og Hanna stilte seg opp i Lilleveien.

Hvor mange røde biler så de fire til sammen?

antall biler

AR

Sommerferielek

gul Øveord skisse antall lavest høyest flere flest færre færrest stigende rekkefølge Tema 2 - Søylediagram •

19

MÅL Du skal trene på

• å finne informasjon i et søylediagram • å bruke ord som beskriver lengde og antall • å lese øveordene og forklare hva de betyr

AR

Trening 3

PL

Lese diagram

SE M

Ingrid ville undersøke når elevene i klassen var født.

Først lagde hun et søylediagram med alle månedene i et år.

Så tegnet hun søyler som viste hvor mange elever som var født hver måned.

SE K

Desember November Oktober

G

September

R

D ER

IN

August

VU

Øveord antall flere – flere – flest få – færre – færrest høyde lang – lengre – lengst kort – kortere – kortest søylediagram liggende søyler måned

20 • Tema 2 - Søylediagram

Juli Juni Mai April Mars

Februar Januar 0

1

2

3 4 Antall barn

5

6

7

AR PL SE M SE K

G

ALENE eller TO OG TO eller HEL KLASSE • Hva skal du trene på i denne teksten? Les målene.

• Forklar en annen hva du forstår du skal trene på.

D ER

IN

1. Hvor mange barn er født i august?

2. Hvilken måned er det flest som har bursdag?

3. Hvilken søyle er nest lengst?

4. Ingrid har bursdag i årets fjerde måned. Hva heter den?

VU

R

1. Hvorfor er det ikke søyler i mai og november?

2. Hvilke måneder er det født tre elever eller flere?

3. Hvilken søyle er lengre enn august og kortere enn juli?

4. Ingerid har bursdag i årets fjerde måned. Broren hennes har bursdag en måned tidligere. Hva kalles måneden broren har bursdag?

1. Hvilke tre måneder er det født flest barn?

2. Hvilken informasjon finner du i søylen øverst i diagrammet?

3. Hvor mange elever går i klassen til Ingrid?

4. Ingrid har bursdag i årets tredje måned. Bestevenninnen har bursdag et halvt år senere.

I hvilken måned har venninnen bursdag?

Tema 2 - Søylediagram •

21

MÅL Du skal trene på

Trening 4

PL

Løse tekststykker med søylediagram

AR

• å løse tekststykker ved å følge en «oppskrift» • å hente ut informasjon fra et søylediagram • å lese øveordene og forklare hva de betyr

SE M

En skole i Bergen har vært med i en undersøkelse om fysisk aktivitet.

I søylediagrammet ser du resultatet av hvordan elevene kom seg til skolen.

antall barn

Sykler

Kjører bil

jenter

gutter

Kjører buss

til skolen

VU

R

Går

jenter

20

gutter

IN

D ER

40

0

Diagrammet viser hvordan 357 elever i Bergen kom seg til skolen en dag i september.

G

60

SE K

gutter

80

jenter

100

gutter

jenter

120

Øveord diagram søyle skisse oppskrift fysisk aktivitet transportmiddel

22 • Tema 2 - Søylediagram

— — — — — — OPPSKRIFT — — — — — — Før

1 Les teksten og se på bildene.

Underveis

2 3 4 5

Etter

6 Skriv svaret i en setning.

7 Kan svaret være riktig?

Finn spørsmålet.

Finn nødvendig informasjon.

Tegn en skisse.

Regn ut.

AR PL SE M SE K G

D ER

IN

ALENE eller TO OG TO eller HEL KLASSE • Les målene. Fortell en annen elev hva du skal trene på i denne teksten.

• Følg «oppskriften» med de syv punktene når du skal løse tekststykkene:

R

1. Hvor mange jenter syklet til skolen?

2. Hvordan kom omtrent 60 gutter seg til skolen?

3. Hvor mange gutter og jenter tok buss denne dagen?

VU

1. Hvilken informasjon får du fra den nest høyeste jente-søyla?

2. Hvor mange gutter går på skolen?

3. Hvor mange elever er det på hele skolen?

1. Finn ut hvor mange flere jenter enn gutter det er ved skolen.

2. Når på året ble undersøkelsen gjennomført?

3. Hvor mange elever kom med et transportmiddel som har fire hjul eller mer Tema 2 - Søylediagram •

23

Snakke sammen Læreren stiller ett og ett spørsmål til elevene.

1. Finn målene for denne teksten. Hva skal dere lære?

2. Korles «Øveord» på neste side. Hva betyr hvert enkelt ord? Diskuter.

3. Se på bildene og les overskriften. Hva tror dere teksten handler om?

4. Figuren på neste side kalles tall-linje. a) Hvilket år starter tall-linjen med? b) Hvorfor tror dere tall-linjen har piler i begge ender? c) Hvor lang er avstanden mellom tallene på tall-linja?

5. Prøv å forklare hva dere gjør når dere skal finne informasjon i tall-linjen: a) Hva skal stå på punktene uten tall? b) Hvilket år startet barna på barneskolen? c) Hvilke tall skal stå mellom 2007 – 2013?

6. Finn boksen med «Fakta». Les den i kor i klassen.

Hva vet dere om tall-linjer nå?

LESE OG Tenke sammen

1. Hvilket år startet gutten på bildet sin aller første skoledag?

2. Hva slags skole gikk tenåringene på i 2015?

3. Gutten på bildet startet på skolen da han var 6 år. Hvilket år ble han født?

4. Når sluttet gutten på barneskolen?

5. Gutten er russ i 2020. Hvor mange år skal han gå på videregående skole?

Oppgaver Alene eller to og to eller hel klasse

Les alle oppgavene.

Velg hvilken du vil gjøre først.

1. Lag en tall-linje om din egen skolegang. a) Tall-linjen skal ha ni punkter. b) Midterste punktet på tall-linjen skal være året vi har nå. c) Fyll inn årstallene på alle de åtte andre punktene. d) Merk av på tall-linjen året du begynte i 1. klasse. e) Merk av på tall-linjen året du kan starte på ungdomsskolen.

2. Vi kan vise temperatur på en tall-linje. Hva er dagens temperatur? a) Tegn en gradestokk. b) Merk av temperaturen med rød farge hvis det er varmegrader. c) Merk av temperaturen med blå farge hvis det er kuldegrader. d) Hvordan kan vi merke av hvis det er null grader? Diskuter i klassen.

3. Finn ut høyden til tre av elevene i klassen. a) Lag en tallinje. b) Merk av høyden til elevene. c) Hvor stor forskjell er det mellom det største og minste tallet du merket av? d) Synes du høyden til elevene vises best på en stående eller liggende tallinje?

VU

R

D ER

IN

G

C

SE K

B

SE M

PL

AR

A

24 • Tema 3 - Tallinje

MÅL Du skal

• finne informasjon fra en tall-linje • lage en tall-linje • lese øveordene og forklare hva de betyr

SE M

PL

AR

Skoletid 2001

2003

2005

2007

2009

2011

2013

Videregående skole

2015

2017

2019

2021

D ER

IN

G

1999

Ungdomsskole

SE K

Barneskole

Tenåringer som har friminutt på ungdomsskolen.

VU

R

Første skoledag for 6-åringene

Fakta En tall-linje er en linje med tall.

Tallene stiger eller synker med samme antall (1-2-3-…, 50-100-150…, 1000-900-800…).

Russ som feirer 17. mai.

Øveord tall-linje stående tallinje liggende tallinje punkt startpunkt sluttpunkt antall tenåring videregående skole stigende rekkefølge Tema 3 - Tallinje •

25

Snakke sammen Læreren stiller ett og ett spørsmål til elevene.

1. Finn målene på neste side. Les dem høyt i klassen. Hva skal dere lære?

2. Les overskriften og se på bildene. Hva tror dere teksten handler om?

3. Se på tall-linja på neste side. a) Hvor mange punkter er det på tall-linjen? b) Hvor stor avstand er det mellom punktene? c) Hva viser tall-linjen oss? d) Hvorfor har ikke tall-linja piler i hver ende? Diskuter forskjellen på denne tall-linjen og den på forrige side. e) Hva kalles tallene over null på tall-linjer som viser temperatur? f ) Hva kalles tallene under null på slike tall-linjer? g) Diskuter i klassen hva oC betyr. Hvordan uttaler vi uttrykket?

4. Finn boksen «Øveord». Kor-les ordene! a) Når bruker vi ord som varmegrader og kuldegrader? b) Hva er forskjellen på et fotografi og en tegning? c) Snakk om tegning og skisse. Hva er forskjellen på dem?

5. Prøv å forklare hva dere gjør når dere skal finne informasjon i tall-linjen: a) Hvilket badested har kaldest vann? b) Hvor mange grader må badetemperaturen stige i Trondheim for at den skal bli lik temperaturen i Stavanger? c) Hvilke badesteder har mer enn 13 oC og mindre enn 20 oC? 6. Lag et tekststykke om lek i et svømmebasseng eller om temperaturen ute.

Tekststykket skal ha: • informasjon • et spørsmål

LESE OG Tenke sammen

Nå skal vi løse tekststykket på neste side.

Det er lurt å tenke ut fra ordene FØR, UNDERVEIS og ETTER. Vi skal følge «oppskriften» på neste side.

G Oppgaver Alene eller to og to eller hel klasse

Les alle oppgavene.

Velg hvilken du vil gjøre først.

1. Følg «oppskriften» på neste side. Bruk tall-linjen på neste side når dere skal løse ett eller flere av tekststykkene: a) May elsker å bade. Hvilken by har varmest vann? b) Mammaen til May liker isbading. Hvilke to badeplasser har kaldest vann? c) May badet i Bodø. Temperaturen i vannet var halvparten av badetemperaturen i Oslo. Hvor mange grader holdt vannet i Bodø? d) To uker før May kom til Tromsø steg badetemperaturen fem grader. En uke før May kom til byen, hadde temperaturen steget med fire grader til. Hvor varmt var badevannet i Tromsø da May kom dit?

2. Hvilke steder ligger på «Topp tre»-lista over varmeste badesteder?

Forklar hvordan du tenker når du skal finne svaret.

3. Lag en tabell med to kolonner. a) Overskriften i kolonne 1 skal være Oddetall. b) Overskriften i kolonne 2 skal være Partall. c) Sorter temperaturene fra gradestokken.

4. May og familien dro i Badeland. Det kostet 85 kr for barn. En voksenbillett kostet 115 kr. a) Tegn en skisse som viser regnestykket. b) Hvor mye måtte familien betale i inngangsbillett? Regn ut.

VU

R

D ER

C

IN

B

SE K

SE M

PL

AR

A

26 • Tema 3 - Tallinje

MÅL Du skal

• finne informasjon på en tall-linje • løse tekststykker ved å bruke en «oppskrift» • lese øveordene og forklare hva de betyr

Badetemperatur

30

AR

24°C: Oslo

20 15

PL

21°C: Karasjok

25

21°C: Stavanger

SE M

16°C: Bergen

15°C: Trondheim

Tromsø

VU

R

D ER

IN

G

SE K

12°C: Tromsø

— — — — — — OPPSKRIFT — — — — — —

Stavanger

0 -5 -10 -15

Karasjok

Trondheim

Før

1 Les teksten og se på bildene.

Underveis

2 3 4 5

Etter

6 Skriv svaret i en setning.

7 Kan svaret være riktig?

Oslo

5

Tekststykket May skal på badeferie med mamma og lillebror.

Først skal de til Oslo.

Senere skal de reise til Tromsø.

Hvor mye varmere er badevannet i Oslo enn i Tromsø?

Bodø

Bergen

10

Finn spørsmålet.

Finn nødvendig informasjon.

Tegn en skisse.

Regn ut.

Øveord skisse tegning temperatur varmegrader kuldegrader inngangsbillett badevann isbading Tema 3 - Tallinje •

27

Snåsa | | | 200 | | 182 km

100

300

SE K

SE M

Trondheim Hell | | | 000 | | 0 km 32 km

AR

• finne informasjon i en tall-linje • bruke ord som beskriver avstand i kilometer • å lese øveordene og forklare hva de betyr

PL

MÅL Du skal trene på

IN

Lese tall-linje

G

Trening 5

R

D ER

Martin skal reise til bestemor og bestefar i Bodø. Han reiser med tog.

Tegningen viser noen av togstasjonene mellom Trondheim og Bodø.

Tall-linjen viser også avstanden mellom togstasjonene.

VU

Øveord tall-linje avstand meter kilometer mil startpunkt sluttpunkt togstasjon

28 • Tema 3 - Tallinje

Mo

40

40

AR

Bodø | | 700 || | 710 km

800

SE K

SE M

600

Fauske | | | | | 655 km

PL

Mo i Rana | | | 500 | | 479 km

G

ALENE eller TO OG TO eller HEL KLASSE • Hva skal du trene på i denne teksten?

• Les målene.

D ER

IN

1. Hvor mange togstasjoner er avmerket på tall-linjen?

2. Hvilken togstasjon ligger 479 km fra Trondheim?

3. Hvor langt er det fra Trondheim til Snåsa?

4. Hvor mange kilometer er det fra Bodø til Trondheim?

R

1. Hvilken by ligger nesten 700 km fra Trondheim?

2. Hvor langt er det fra byen til Martin til byen hvor besteforeldrene bor?

3. Hvor mange kilometer er det mellom Mo i Rana og Fauske?

4. Hvilken togstasjon ligger ca 300 km fra Bodø?

VU

osjøen | | 00|| | 07 km

1. Hvor langt er det mellom Snåsa og Fauske?

2. Hvilken by ligger nesten 50 mil fra Trondheim?

3. Det er 19 stasjoner på stekningen Trondheim - Bodø. Hvor mange stasjoner er ikke avmerket på tallinjen?

4. Hvor mange kilometer reiser Martin til sammen, når han kjører tog til Bodø og tilbake til Trondheim igjen?

Tema 3 - Tallinje •

29

MÅL Du skal trene på

• å finne informasjon på en tall-linje • å løse tekststykker ved å følge en «oppskrift» • å lese øveordene og forklare hva de betyr

AR

Trening 6

11:00

SE M

Martin, Mathilde og mamma bor i Trondheim.

De skal besøke bestemor og bestefar i Bodø.

De skal ta natt-toget.

Bruk tall-linjen får å finne informasjon om togturen.

PL

Løse tekststykker med tall-linje

G

SE K

09:15--------------------Bodø 09:00 08:25--------------------Fauske

07:00 06:10--------------------Mo i Rana

IN

— — — — — — OPPSKRIFT — — — — — — Før

1 Les teksten og se på bildene.

Underveis

2 3 4 5

D ER

Finn spørsmålet.

Finn nødvendig informasjon.

Tegn en skisse.

Regn ut.

6 Skriv svaret i en setning.

7 Kan svaret være riktig?

R

Etter

05:05--------------------Mosjøen 05:00

VU

Øveord tidslinje tid time minutt sekund dag natt døgn startpunkt sluttpunkt

03:00 02:20--------------------Snåsa

01:00 00:05--------------------Hell 23:30--------------------Trondheim 23:00

30 • Tema 3 - Tallinje

AR PL SE M SE K G

D ER

IN

ALENE eller TO OG TO eller HEL KLASSE • Les målene.

• Fortell en annen elev hva du skal trene på i denne teksten.

R

1. Hvor mange familiemedlemmer er nevnt i tekststykket?

2. Når stopper toget i Bodø?

3. Hvor lang tid bruker toget på å kjøre mellom Mosjøen og Mo i Rana?

VU

1. Hvor mange familiemedlemmer skal Mathilde ta toget med?

2. Hvor omtrent er toget 08:30 om morgenen?

3. Mellom hvilke stasjoner bruker toget lengst tid?

1. Hvor lang tid bruker natt-toget fra Trondheim til Bodø?

2. Mellom hvilke stasjoner bruker toget kortest tid?

3. Hvor omtrent er toget tre timer etter at det forlot stasjonen i Trondheim?

Tema 3 - Tallinje •

31

Snakke sammen Læreren stiller ett og ett spørsmål til elevene.

1. Hva skal du lære av å jobbe med teksten på neste side? Finn målene.

2. Les overskriften i kor. Hva tror dere teksten handler om?

3. Teksten på neste side kalles tabell. a) Hvor mange kolonner har tabellen? b) Hvor mange rader har den? c) Og hvor mange ruter?

4. Kor-les øveordene tre ganger. Hva betyr ordene?

5. Prøv å forklare hva dere gjør når dere skal finne informasjon i tabellen: a) Hvilket dyr er likt best av flest elever på trinnet? b) Hvilket dyr er likt best av færrest elever på trinnet? c) Hvor mange flere jenter enn gutter liker kanin best?

LESE OG Tenke sammen

1. Hvor mange gutter liker kjæledyret rotte best?

2. Hvor mange gutter er det på fjerde trinn?

3. Hvilket dyr likes best av åtte elever?

4. Hvorfor tror du to av rutene i tabellen er tomme?

5. Hvor mange flere jenter enn gutter liker hund best?

Oppgaver Alene eller to og to eller hel klasse

Les alle oppgavene.

Velg hvilken du vil gjøre først.

1. Tegn og skriv om dyret som til sammen likes best av åtte elever. a) Skriv tre setninger som forteller hvordan dyret ser ut.

Eksempel: Dyret har fire bein. Bakbeina er mindre enn forbeina. Øynene er mindre enn snuten b) Tegn dyret.

2. Undersøk hvilke dyr de andre i gruppen din liker best. a) Lag en tabell med to kolonner. b) Tabellen skal ha fire rader. c) Overskriften i kolonne 1 kan være: Dyr d) Overskriften i kolonne 2 kan være: Antall e) Skriv navn på tre dyr nedover i rutene i kolonne 1. f ) Gjennomfør undersøkelsen. g) Hva fant du ut?

3. Se på alle elevene i klassen din. Finn ut og skriv svarene i matematikkboken din: a) Hvilken genserfarge er det flest av? b) Er det flest gutter eller jenter som har blå genser? c) Er det flere jenter enn gutter i gruppa? d) Er det færre gutter enn jenter?

4. Lag minst to eller flere spørsmål selv der du bruker noen av ordene fra boksen med «Øveord».

VU

R

SE M

D ER

IN

G

C

SE K

B

PL

AR

A

32 • Tema 4 - Tabell

MÅL Du skal

• finne informasjon i en tabell • bruke ordene flere-flest, færre-færrest • lese øveordene og forklare hva de betyr

AR

Kjæledyr

SE M

PL

Klassetrinnet til Morten har gjort en undersøkelse om kjæledyr.

Tabellen viser hvilke dyr som var med.

Tabellen viser også hvor mange elever som likte hvert dyr.

VU

R

D ER

IN

G

SE K

Liker best

Jenter

Gutter

Hest

6

Hund

10

3

Kanin

6

2

Rotte

5

Undulat

2

1

Minigris

1

3

Akvariefisk

3

4 Øveord tabell flere flest færre færrest kolonne rad rute kjæledyr minigris Tema 4 - Tabell •

33

Snakke sammen Læreren stiller ett og ett spørsmål til elevene.

1. Les målene på neste side. Hva skal dere lære og finne ut?

2. Pek på boksen «Øveord». Kor-les! a) Når bruker vi ord som tung og tyngst? b) Hva snakker vi om når vi bruker ordene liten, minst, stor og størst? c) Hva betyr ordet skisse? d) Snakk om tegning og skisse. Hva er forskjellen på dem?

3. Se på tabellen på neste side. a) Hvor mange rader har tabellen? b) Hvor mange kolonner har den? c) Og hvor mange ruter?

4. Prøv å forklare hva dere gjør når dere skal finne informasjon i tabellen: a) Hvor mange høner finnes på gården? b) Hvilket dyr er minst? c) Hvor mange dyr har bøndene?

5. Lag et tekststykke om noen husdyr. Tekststykket skal inneholde: • informasjon • et spørsmål

LESE OG Tenke sammen

Nå skal vi løse tekststykket på neste side.

Det er lurt å tenke ut fra ordene FØR, UNDERVEIS og ETTER. Vi skal følge «oppskriften» på neste side.

Oppgaver Alene eller to og to eller hel klasse

Les alle oppgavene.

Velg hvilken du vil gjøre først.

1. Følg «oppskriften» på neste side. Bruk tabellen når dere skal løse ett eller flere av tekststykkene: a) Eli liker kyllingene. Hvor mange kyllinger har hun? b) Høne og kylling er fugler. Hvor mange fugler eier bøndene? c) Etter to uker har bøndene til sammen 31 griser på gården. Hvor mange nye griser fikk Eli og Olav? d) Olav selger tre ridetimer hver onsdag. Alle hestene på gården brukes i ridetimene. Hvor mange barn rir på gården til Eli og Olav på onsdager?

2. Sorter dyrene på gården. Start med dyret som veier minst. a) Hvilke «Øveord» kan dere bruke? b) Hva er grunnen til at dere velger disse ordene?

3. Hvor mange dyr har bøndene til sammen på gården?

Forklar hvordan du tenker når du skal finne svaret.

4. Noen uker senere selges 34 høner. a) Tegn en skisse som viser regnestykket. b) Hvor mange høner er det igjen på gården? Regn ut.

VU

R

SE K

D ER

IN

C

G

B

SE M

PL

AR

A

34 • Tema 4 - Tabell

MÅL Du skal

• bruke en «oppskrift» for å løse tekststykker • finne informasjon i en tabell • lese øveordene og forklare hva de betyr

D ER

IN

G

SE K

SE M

PL

AR

Husdyr

Antall

Høne

145

Kylling

562

VU

R

Husdyr

Hest

3

Gris

18

Tekststykket Eli og Olav er bønder. De har flere husdyr på gården.

Dyrene får frokost kl 8 hver morgen.

Sist uke solgte Eli og Olav 40 kyllinger.

Hvor mange kyllinger har de igjen?

— — — — — — OPPSKRIFT — — — — — — Før

1 Les teksten og se på bildene.

Underveis

2 3 4 5

Etter

6 Skriv svaret i en setning.

7 Kan svaret være riktig?

Finn spørsmålet.

Finn nødvendig informasjon.

Tegn en skisse.

Regn ut.

Øveord skisse tung – tyngre – tyngst liten – mindre – minst stor – større – størst Tema 4 - Tabell •

35

MÅL Du skal trene på

• å finne informasjon ved hjelp av en tabell • å sammenligne pris og alder • å lese øveordene og forklare hva de betyr

AR

Trening 7 Pris

Løvenes kongle 5

fre kl 18:00

Gutter kan gråte

lør kl 18:00

Full guffe!

lør kl 20:30

G IN D ER R

VU

Øveord dyr – dyrere – dyrest billig – billigere – billigst gammel – eldre – eldst ung – yngre - yngst rute kolonne rad aldersgrense

36 • Tema 4 - Tabell

Aldersgrense

SE M

Tid

70 kr

6 år

75 kr

10 år

SE K

Film

PL

Lese tabell

105 kr

15 år

AR PL SE M SE K

IN

G

ALENE eller TO OG TO eller HEL KLASSE • Hva skal du trene på i denne teksten? Les målene.

• Fortell en medelev om det du skal trene på.

D ER

1. Agnethe skal på kino med mammaen sin. Hun skal se filmen for de yngste.

Når begynner filmen?

2. Ørjan er eldre enn Agnethe. Ørjan vil se den dyreste filmen. Hva heter den?

VU

R

1. Ørjan har lyst til å se flere filmer. Han får lov til å gå på de to billigste filmene.

Hvor mange penger må Ørjan få hos mor?

2. Mor gir Ørjan 200 kr. Han får lov til å kjøpe godteri for 20 kr.

Hvor mange penger gir Ørjan tilbake til mor?

1. Ørjan er like gammel som aldersgrensen til filmen Full guffe! Mor er 23 år eldre enn Ørjan.

Hvor gammel er mor?

2. Lørdagen etter vil mor og Ørjan se filmen med 15 års aldersgrense. Ørjan går sammen med Mathias på 14 år. Mor går sammen med en venninne. Mor betaler alle billettene.

Hvor mye må mor betale til sammen?

Tema 4 - Tabell •

37

MÅL Du skal trene på

• å sammenligne ulike antall • å følge en «oppskrift» for å løse tekststykker • å lese øveordene og forklare hva de betyr

AR

Trening 8

PL

Løse tekststykker med tabell

Vunnet

Uavgjort

Komsa 1

4

3

0

Komsa 2

4

3

Heggeli

4

Kåven

4

Frost

4

Tap

Mål

Poeng

1

25-17

6

SE K

Spilte kamper

1

24-8

6

0

2

28-18

4

1

0

3

14-36

2

1

0

3

16-28

2

G

0

IN

2

VU

R

D ER

Tabell

SE M

Resultater Håndballturneringa, Gutter 10 år

Øveord mange – flere – flest få – færre – færrest poeng

38 • Tema 4 - Tabell

— — — — — — OPPSKRIFT — — — — — — Før

1 Les teksten og se på bildene.

Underveis

2 3 4 5

Etter

6 Skriv svaret i en setning.

7 Kan svaret være riktig?

Finn spørsmålet.

Finn nødvendig informasjon.

Tegn en skisse.

Regn ut.

AR PL SE M SE K G IN

D ER

ALENE eller TO OG TO eller HEL KLASSE • Les målene. Fortell en annen elev hva du skal trene på i denne teksten.

• Følg «oppskriften» med de syv punktene når du skal løse tekststykkene:

R

1. Rune spiller på Frost. Hvor mange poeng fikk laget i turneringa?

2. Olav spiller på Komsa 1. Hvor mange poeng fikk laget hans?

VU

1. Heggeli spilte fire kamper. Hvor mange av kampene vant de?

2. Hvilke lag vant tre kamper hver?

1. Komsa 1 og Komsa 2 fikk like mange poeng. Hva gjorde at Komsa 1 vant Håndballturneringa for G10?

2. Olav var toppscorer på Komsa 1. Han fikk dobbelt så mange mål som Stian. Stian scoret fem mål. Hvor mange mål ble scoret av andre enn Olav og Stian?

Tema 4 - Tabell •

39

Snakke sammen Læreren stiller ett og ett spørsmål til elevene.

1. Finn målene for denne teksten. Hva skal dere lære?

2. Se på bildene og les overskriften. Hva tror dere teksten handler om?

3. Korles «Øveord» på neste side. Hva betyr hvert enkelt ord? Diskuter.

4. Se på linjediagrammet på neste side. a) Hvor mange topp-punkt er det? b) Hvor høyt er det fra startpunktet til nest høyeste topp-punkt? c) Hvilken måleenhet finner dere i linjen med tall fra 0-70?

5. Prøv å forklare hva dere gjør når dere skal finne informasjon i linjediagrammet: a) Hvor høyt er det høyeste punktet? b) Omtrent hvor høyt i været er gutten etter 30 sekunder? c) Hvor stor forskjell er det mellom det høyeste punktet og det nest høyeste punktet?

LESE OG Tenke sammen

1. Hvor mange meter opp i lufta var Stian etter 40 sekunder?

2. Hvor mange sekunder tok det fra Stian ble skutt i været til han landet igjen?

3. Hvilken informasjon får dere på toppunkt 3?

4. Hvilket toppunkt nådde Stian etter ett minutt?

5. Hvorfor tror dere teksten heter Hjertebank?

Oppgaver Alene eller to og to eller hel klasse

Les alle oppgavene.

Velg hvilken du vil gjøre først.

1. Undersøk høyden på fem elever i klassen din. a. Still dem opp til en vegg i tilfeldig rekkefølge. b. Mål høyden deres. c. Tegn resultatet i et linjediagram.

2. Ta tiden på et bakkeløp. a. Finn en bakke eller en trapp. b. Ta tiden det tar for en elev å springe fra bunnen av bakken til et bestemt punkt. c. Skriv ned tiden. d. Løp den samme lengden tre ganger. e. Hva fant dere ut? Ble det noen forskjell på tiden? f. Tegn resultatet i et linjediagram.

3. Hvor langt er egentlig ett minutt? Hva rekker du å gjøre i løpet av den tiden? a. En medelev eller læreren kan ta tiden. b. Lukk øynene, ikke gjør noen ting, sitt stille i ett minutt. c. Så gjør du noe du liker i ett minutt. d. Hvordan opplevde du forskjellen på disse minuttene? e. Snakk med en medelev eller diskuter i klassen.

4. Se deg om i klasserommet. Beskriv den høyeste og den laveste tingen i klasserommet. Bruk ord fra boksen «Øveord» når du beskriver.

SE K

SE M

VU

R

D ER

IN

C

G

B

PL

AR

A

40 • Tema 5 - Linjediagram

• finne informasjon i et linjediagram • bruke ord som beskriver høyde • lese øveordene og forklare hva de betyr

SE K

SE M

PL

AR

MÅL Du skal

60

R

50

D ER

tid (s) 80 70

IN

G

Stian liker karuseller.

Han liker også ting som går fort.

I sommer var han på tivoli.

Da prøvde han en «rakett».

Linjediagrammet viser hvor fort og hvor høyt Stian fløy.

VU

40 30 20 10 0

0

25

28

33

36

40

43

47

49

54

57

60

65

70 høyde (m)

Øveord diagram punkt linje omtrent gynge toppunkt startpunkt måleenhet

Tema 5 - Linjediagram •

41

Snakke sammen Læreren stiller ett og ett spørsmål til elevene.

1. Finn målene for denne teksten. Hva skal dere lære?

2. Se på bildene og les overskriften. Hva tror dere teksten handler om?

3. Korles «Øveord» på neste side. Hva betyr hvert enkelt ord?

4. Figuren på neste side kalles linjediagram. a) Hvor mange dager blir vist i den vannrette delen av diagrammet? b) Hvilken informasjon finner dere i den loddrette delen av diagrammet? c) Sett fingeren på punktet der linjen i diagrammet starter. Hva slags informasjon får dere i punkt (0,0)? d) Finn punkt (4,2). Hva slags informasjon kan dere lese ut av punktet?

5. Prøv å forklare hva dere gjør når dere skal finne informasjon i linjediagrammet: a) Hvilket punkt er høyest? b) Hvilket punkt er nest lavest? c) Hvor mange froskeegg er ikke blitt til rumpetroll?

6. Les den grønne tekstboksen. Hva får dere vite?

7. Lag et tekststykke om frosker. Tekststykket skal inneholde: • informasjon • et spørsmål

LESE OG Tenke sammen

Nå skal vi løse tekststykket på neste side.

Det er lurt å tenke ut fra ordene FØR, UNDERVEIS og ETTER. Vi skal følge «oppskriften» på neste side.

Oppgaver Alene eller to og to eller hel klasse

Les alle oppgavene.

Velg hvilken du vil gjøre først.

1. Følg «oppskriften» på neste side. Bruk linjediagrammet når dere skal løse ett eller flere av tekststykkene: a) Se på dag 4 i diagrammet. Hvor mange egg var klekket? b) Ikke alle eggene i isboksen ble til rumpetroll. Hvilken dag sluttet Sverre målingen? c) Sverre kikket i isboksen sin hver dag. Hvor mange rumpetroll utviklet seg fra dag 5 til dag 6? d) Da Sverre var ferdig å måle hadde han 10 rumpetroll. Hvor mange dager ville det tatt å klekke alle eggene i isboksen, hvis det hadde klekket to egg hver dag?

2. Eirik tok med seg 23 egg hjem. 17 ble til rumpetroll. a) Tegn en skisse som viser regnestykket. b) Regn ut hvor mange egg som ikke ble til rumpetroll.

3. Hvem av guttene fikk flest rumpetroll? Og færrest?

4. Hvor mange rumpetroll fikk Sverre og Eirik til sammen? Forklar hvordan du tenker når du skal finne svaret.

VU

R

SE K

D ER

IN

C

G

B

SE M

PL

AR

A

42 • Tema 5 - Linjediagram

MÅL Du skal

• bruke en «oppskrift» for å løse tekststykker • finne informasjon i et linjediagram • lese øveordene og forklare hva de betyr

PL

AR

Rumpetroll

— — — — — — OPPSKRIFT — — — — — — 1 Les teksten og se på bildene.

IN

G

SE K

SE M

Før

Underveis

2 3 4 5

Finn spørsmålet.

Finn nødvendig informasjon.

Tegn en skisse.

Regn ut.

Etter

6 Skriv svaret i en setning.

7 Kan svaret være riktig?

Linjediagram er en figur som består av punkter og linjer. Linjene tegnes fra punkt til punkt. Ofte viser linjediagram hvordan noe forandrer seg over tid. Et eksempel kan være temperaturen hver dag i en uke.

D ER

Sverre og Eirik har funnet froskeegg i en dam. Sverre tar med seg 16 egg hjem i en isboks. Han vil undersøke klekking av froskeegg.

Hvilken dag klekket de første eggene? antall rumpetroll

R

10

VU

8 6 4 2 0

Dag 1

Dag 2

Dag 3

Dag 4

Dag 5

Dag 6

Dag 7

Dag 8

Dag 9

Dag 10

Øveord diagram punkt linje figur vannrett loddrett froskeegg rumpetroll klekke flest færrest Tema 5 - Linjediagram •

43

MÅL Du skal trene på

• å finne informasjon i et linjediagram • å bruke ord som beskriver mengde og høyde • å lese øveordene og forklare hva de betyr

AR

Trening 9

PL

Lese linjediagram

SE M

Tine og Runar liker solsikker.

De liker også konkurranser.

I år konkurrerte Tine og Runar i solsikke-måling.

Resultatene ble skrevet i to linjediagrammer:

SE K

høyde (cm)

100

Tine

80

IN

G

60

D ER

40

VU

R

Øveord diagram punkt linje figur lav – lavere – lavest høy– høyere - høyest mer – mest mindre – minst konkurranse konkurrere plante cm

44 • Tema 5 - Linjediagram

20

0

1

2

3

4

5

6

7

8

antall uker

2

3

4

5

6

7

8

antall uker

høyde (cm)

100

Runar 80 60 40 20

0

1

AR PL SE M SE K

IN

G

ALENE eller TO OG TO eller HEL KLASSE • Les målene.

• Hva skal du trene på i denne teksten?

D ER

1. Hvor mange uker varte konkurransen?

2. Hvilken uke var solsikken til Tine 60 cm høy?

3. Hvem hadde den høyeste planten i uke 4?

4. Var det Tine eller Runar som vant konkurransen?

VU

R

1. Hvem hadde en solsikke på 60 cm i uke 5?

2. Hvor mange cm vokste solsikken til Tine fra uke 5 til uke 6?

3. Hvilken solsikke vokste minst den første uken?

4. Hvor mange cm høyere var vinnersolsikken enn den andre blomsten?

1. I hvilken uke hadde Tine og Runar like høye solsikker?

2. Hvilken uke hadde solsikken til Tine doblet starthøyden sin?

3. Målingene startet i uke 23. Hvilken uke avsluttet Tine og Runar konkurransen?

4. Hvilken av plantene vokste mest den siste uken?

Tema 5 - Linjediagram •

45

• å finne informasjon i et linjediagram • å bruke en «oppskrift» for å løse tekststykker • å lese øveordene og forklare hva de betyr

Trening 10

7

SE K

6 5 4 3

Lilly Aud

G

2

IN

1 0 -1 -2

Diagrammet viser temperatur.

Linjene viser hvordan temperaturen endret seg fra dag til dag.

SE M

8

D ER

————— grader oC —————

Aud bor i Nord-Norge.

Lilly bor i Sør-Norge.

Jentene har målt temperaturen der de bor.

Bruk linjediagrammet for å svare på spørsmålene.

PL

Løse tekststykker med linjediagram

AR

MÅL Du skal trene på

torsdag

fredag

lørdag

søndag

mandag

tirsdag

onsdag

R

———————————— ukedag ————————————

VU

Øveord linjediagram punkt linje skisse måling temperatur kuldegrader varmegrader grader oC

46 • Tema 5 - Linjediagram

— — — — — — OPPSKRIFT — — — — — — Før

1 Les teksten og se på bildene.

Underveis

2 3 4 5

Etter

6 Skriv svaret i en setning.

7 Kan svaret være riktig?

Finn spørsmålet.

Finn nødvendig informasjon.

Tegn en skisse.

Regn ut.

AR

G

SE K

SE M

PL

Bodø

IN

Kristiansand

D ER

ALENE eller TO OG TO eller HEL KLASSE • Les målene. Fortell en annen elev hva du skal trene på i denne teksten.

• Følg «oppskriften» med de syv punktene når du skal løse tekststykkene:

R

1. Hvilken dag var det varmest hos Aud? 2. Når var det 1 grad o C hos Lilly?

3. Hvilken dag var det like varmt hos Aud og Lilly?

VU

1. Hvor mange grader var det den dagen det var like varmt hos begge jentene?

2. Ble den varmeste dagen målt i nord eller sør?

3. Hvilke dager var det kuldegrader hos Aud?

1. Hvilken dag var det varmere i Nord-Norge enn i Sør-Norge?

2. Hvor stor var temperaturforskjellen fra den kaldeste til den varmeste dagen hos Lilly?

3. Hva viser linjene i diagrammet?

Tema 5 - Linjediagram •

47

© 2014 GAN Aschehoug, Oslo ISBN 978-82-492-1727-4 Bokmål 1. utgave / 1. opplag 2014

Lese og skrive i matematikk

Redaktør: Nora Brox Grafisk design: Nygaard Design Trykk og ferdiggjøring: Ulma Press, Latvia

– hjelper deg med å forstå Illustrasjoner: ©Thor W. Kristensen 4, 5, 9, 11, 12, 13, 15, 20, 27, 36, tekststykker i matematikk 47, ©Anna Hoychuk /Shutterstock 3, ©Sergey Novikov /Shutterstock 6, ©Suzi Nelson /Shutterstock 6, ©prudkov /Shutterstock 6, ©Kati Neudert / Shutterstock 7, ©Yuriy Rudyy /Shutterstock 7, ©junpinzon/ Shutterstock 7, ©Serhiy Shullye /Shutterstock 7, ©offroadfinnmark/Lene Thomassen 9, ©Netpilots/WikiMediaCommons 9, ©Trond Einar Persen 11, ©Anne-Britt Svinnset /Shutterstock 13, ©gary718 /Shutterstock 13, ©Arne Bramsen / Shutterstock 14, ©Emese /Shutterstock 17, ©holbox /Shutterstock 17, ©karelnoppe /Shutterstock 21, ©Dasha Rosato /Shutterstock 23, ©sonya etchison /Shutterstock 25, ©Lorraine Swanson /Shutterstock 25, ©Sesse/ WikimediaCommons 25, ©ASchindl /Shutterstock 27, ©HanneHolmgren/ Creative Commons 27, ©HenHei/WikimediaCommons 27, © Tatiana Popova/ Shutterstock 27, ©Stootsy /Shutterstock 27, ©gary718 /Shutterstock 27, ©Harald Høiland Tjøstheim /Shutterstock 27, ©oliveromg /Shutterstock 27, ©Pavel L Photo and Video /Shutterstock 28, ©kontur-vid/Shutterstock 2829, ©kassini /Shutterstock 30, © Pinosub /Shutterstock 31, © Tania Kolinko / Shutterstock 33, ©Goodluz/Shutterstock 35, ©Fir0002/WikimediaCommons 35, ©Deklofenak /Shutterstock 37, ©sahua d/Shutterstock 41,© tlorna /Shutterstock 41, ©Eric Isselee /Shutterstock 43, ©Melinda Fawver / Shutterstock 44, ©Seregam /Shutterstock 44, ©FamVeld /Shutterstock 45.

AR

– viser deg hvordan et tekststykke kan være bygget opp

SE M

– gir deg trening i å lese og lage ulike tekster i matematikk

PL

– lærer deg en «oppskrift» du kan bruke når du skal løse et tekststykke

SE K

Lesing og skriving er viktig – også i matematikk!

G

Takk til Rossabø skole i Haugesund ved Kjersti Anita Heien og Komsa skole ved May Jakobsen og Anne-Gunn Hansen. Takk også til elevene Marius og Synne Trettenes og til vår faste konsulent Stian Fredheim.

D ER

IN

Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: GAN Aschehoug Postboks 363 Sentrum 0102 Oslo E-post: forlag@gan.aschehoug.no www.gan.aschehoug.no

VU

R

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med GAN Aschehoug er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

48

www.gan.aschehoug.no forlag@gan.aschehoug.no 9 788249 217274

Lese og skrive i matematikk – Bokmål ISBN 978-82-492-1727-4