Lesevis - Lesing på ulike måter

ve

Lære

Gjør e

Opp

le

Gerd Fredheim og Marianne Trettenes

EM PL AR

Lesevis

VU

R

D

ER

IN

G SE KS

Lesing på ulike måter

GAN Aschehoug

GAN Aschehoug

Til læreren

EM PL AR

Lesevis – lesing på ulike måter tar utgangpunkt i ferdighetene lese, skrive, regne og muntlig aktivitet. Det vil si at boka dekker fire av fem grunnleggende ferdigheter.

Lesevis er også i tråd med kompetansemålene i norsk, naturfag og matematikk etter 2. trinn. Lesevis starter med korte tekster og høy grad av repetisjon av ord. Boka slutter med lengre tekster som stiller større krav til elevenes forståelse av ord og innhold. Arbeidet med tekstene i Lesevis er bygget opp rundt prinsippene: FØR du leser UNDERVEIS når du leser ETTER at du har lest

G SE KS

Boka kretser om årstidene høst, vinter og vår. Hver årstid har temaene himmel, dyr og aktivitet, og hvert tema har en «norsktekst», en naturfaglig tekst og en matematisk tekst som henger sammen. Dette kommer tydelig frem i innholdsfortegnelsen. Gjennom arbeidet med de tre tekstene lærer elevene at skjønnlitterære tekster, fagtekster og tekststykker i matematikk KAN og MÅ leses på forskjellige måter.

• å lese for å oppleve – Bokas «skjønnlitterære» tekster har et norskfaglig fokus. Målet med tekstene er å skape en ramme for elevene, noe som er gjenkjennbart og forhåpentlig fanger interessen deres for å være med på opplevelseslesingen.

ER

IN

• å lese for å lære – Målet med å lese fagtekster er at elevene ikke bare skal huske, men også forstå det de leser. Det handler om å bevisstgjøre elevene på at overskrifter, illustrasjoner, bilder og figurer hjelper dem å forstå innholdet i teksten. Å lese for å lære krever en annen innfallsvinkel enn når man skal lese for å oppleve spenning eller humor.

VU

R

D

• å lese for å gjøre – Egentlig innebærer lesemåten at elevene skal lære å følge en instruksjon. I denne boka trener elevene på «å gjøre» gjennom tekststykker i matematikk. Tekststykkene er satt inn i kjente rammer som elevene har møtt via temaets opplevelseslesing (norsk) og fagtekstlesing (naturfag). Tekststykkene i matematikk trener også elevene i å lese de grafiske fremstillingene søylediagram og tabell.

For å bevisstgjøre elevene på hvilken type lesemåte de skal trene på, har hver tekst en «lesesirkel» som fremstiller dette visuelt. Ved undervisning i læringsstrategier og leseforståelse er det viktig at elevene har kunnskap om og får erfaring med at ulike typer tekster KAN og MÅ leses på ulikt vis. Det er hensikten med lesingen som skal styre elevenes valg av lesestrategi.

Haugesund og Oslo, januar 2016 Gerd Fredheim og Marianne Trettenes

2

Innhold Til læreren........................................................................................................................................ 2 HØST 1A Tur i mørket..........................................................................................................................4 1B Månen......................................................................................................................................6 1C På skolen................................................................................................................................ 8

EM PL AR

2A Et lite dyr..............................................................................................................................10 2B Ekornet.................................................................................................................................. 12 2C Ekornmat..............................................................................................................................14 3A Boksen går.......................................................................................................................... 16 3B To sanser.............................................................................................................................. 18 3C Friminutt.............................................................................................................................. 20 VINTER

G SE KS

4A På vei til skolen................................................................................................................22 4B Stjerneskudd.................................................................................................................... 24 4C Tellelek................................................................................................................................. 26

5A På vei fra skolen.............................................................................................................. 28 5B Reven.................................................................................................................................... 30 5C Revemat................................................................................................................................32

ER

IN

6A Mønster av is.................................................................................................................... 34 6B Iskrystaller.......................................................................................................................... 36 6C Slush...................................................................................................................................... 38 VÅR

VU

R

D

7A Gul som sola......................................................................................................................40 7B Sola......................................................................................................................................... 42 7C Lekser...................................................................................................................................44 8A Bygger med kvister.......................................................................................................46 8B Skjæra................................................................................................................................... 48 8C Å telle med streker........................................................................................................50 9A Moro med sykkel.............................................................................................................52 9B Årstider................................................................................................................................ 54 9C Vi har lært…....................................................................................................................... 56

Ekstra oppgaver HØST......................................................................................................... 58 Ekstra oppgaver VINTER.....................................................................................................60 Ekstra oppgaver VÅR............................................................................................................. 62

3

TEMA 1 HØST • LESE FOR Å OPPLEVE

A

SNAKKE SAMMEN Lærer stiller ett og ett spørsmål til elevene. Still gjerne oppfølgingsspørsmål.

1 Se på bildet på neste side. Hva ser dere?

2 Hvor er overskriften? Pek på den.

Få en eller flere elever til å lese denne høyt for klassen.

3 Nå har vi sett på bildet og lest overskriften. Hva tror dere teksten handler om?

4 Hva mer enn bilde og overskrift ser dere på neste side?

Vær nøye med å fokusere på alle elementene som teksten er bygd opp av. Pek eller få elevene selv til å peke i egen bok, så de vet hva det snakkes om.

5 Pek på boksen som heter «Øveord».

6 Hva betyr de ordene vi leste nettopp?

Hjelp til med å avklare begrepene dersom det er nødvendig.

7 Se på sirkelen øverst på siden. Hva peker pila på?

EM PL AR

Nå skal vi korlese hvert ord tre ganger, for da blir det lettere for dere å lese.

Forklar elevene at det står «rund, overdriv gjerne uttalen av d-lyden så den høres tydelig. Fokuser deretter på at vi sier /run/ uten d-lyden. Tilsvarende også for de andre øveordenes uttale.

Forklar at dere skal lese denne teksten for å oppleve noe. «Vi skal late som om vi er med på det barna gjør».

8 Hva må vi passe på når vi skal «lese for å oppleve»?

Elevene kan kjenne etter om tekstene for eksempel gir dem opplevelsen av glede, spenning eller humor.

9 Se på ordene nederst på siden.

IN

TENKE SAMMEN

Læreren eller noen av elevene leser ett og ett spørsmål høyt. Elevene svarer muntlig.

1 Hva snakker barna om?

2 Hvilken form har månen?

3 Hvilken forskjell er det på størrelsen til månen og jorda?

4 Hva betyr det at månen går i «bane rundt jorda»?

OPPGAVER

VU

D

R

D

C

Læreren og elevene leser teksten høyt i kor. Pass på at alle elevene får nok tid til å hente frem bokstavlydene og sette dem sammen til ord. Les teksten tre ganger.

ER

B

LESE SAMMEN

G SE KS

Disse ordene brukes mye når vi snakker, leser og skriver. La oss trene sammen på å lese dem. Vi trener tre ganger på hvert ord.

4

Elevene bør ha egen skrivebok til å løse oppgavene i. Alternativt kan de tegne og skrive på ark.

1 Tell ord i teksten som begynner på r.

3 Skriv måne.

Skriv ordet tre ganger.

2 Let og finn ordet måne i teksten.

4 Tegn jorda og månen.

Skriv en setning.

Lære

Gjør e

ve

Tur i mørket

Opp

Lene ser på månen.

– Månen er liten, sier Lene.

– Jorda er stor, sier Omar.

rund rundt runde jorda bane dager

VU

R

D

ER

IN

G SE KS

Are ser på Omar.

– Vet du noe om månen? sier Are. – Månen går rundt jorda, sier Omar.

– Månen går i bane rundt jorda.

Øveord

EM PL AR

Are ser på månen.

– Vet du noe om månen? sier Are. – Månen er rund, sier Lene.

– Månen er rund som en kule, sier Lene.

le

sier • om • som • er • vet 5

TEMA 1 HØST • LESE FOR Å LÆRE

A

SNAKKE SAMMEN Lærer stiller ett og ett spørsmål til elevene. Still gjerne oppfølgingsspørsmål.

1 Se på det store bildet på neste side. Hva ser dere?

2 Se på de tre små bildene. Hva tror dere det er?

3 Pek på overskriften. Hva står det der?

Få en eller flere elever til å lese denne høyt for klassen.

4 Husker dere at vi har lest om Are, Lene og Omar som gikk tur i mørket?

Snakk om det de husker. Se gjerne på teksten fra forrige side. Å kople på tidligere erfaringer og kunnskap, motiverer elevene til å jobbe med ny tekst.

EM PL AR

5 Nå har vi koplet på det vi har lest fra før, sett på bildene og lest overskriften. Hva tror dere teksten handler om?

6 Hva mer enn bilder og overskrift ser dere på neste side?

Vær nøye med å fokusere på alle elementene som teksten er bygd opp av. Pek eller få elevene selv til å peke i egen bok, så de vet hva det snakkes om.

7 Det er små tekster rundt bildene. Hva tror dere det står der?

8 Se på sirkelen øverst på siden. Hva peker pila på?

«Vi skal lese denne teksten for å lære noe. Det betyr at vi skal finne ut noe om månen, og at vi skal kunne fortelle om månen etterpå».

9 Hva må vi passe på når vi skal «lese for å lære»?

Snakk med elevene om at det er viktig å lese overskrifter, bilder og figurer for å forstå innholdet i teksten.

10 Pek på boksen som heter «Øveord».

G SE KS

Vi korleser hvert ord tre ganger, for da blir det lettere for dere å lese.

Forklar elevene at det står «ganger», overdriv gjerne uttalen av ng-lyden så den høres tydelig. Vis at vi uttaler ordet annerledes enn det skrives. Tilsvarende også for andre øveord.

11 Hva betyr de ordene vi leste nettopp?

La elevene forklare sin forståelse av ordene. Hjelp til med å avklare begrepene dersom det er nødvendig.

12 Se på ordene nederst på siden.

ER

D

TENKE SAMMEN

Læreren eller noen av elevene leser ett og ett spørsmål høyt. Elevene svarer muntlig.

1 Hvor mange dager tar det for månen å gå en runde rundt jorda?

2 Hva er de svarte flekkene på månen?

3 Hvorfor ser det ut som om månen lyser?

4 Vet dere hva vi kaller månen når den er rund?

VU

C

Læreren og elevene leser teksten tre ganger høyt i kor. Læreren bestemmer farten. Husk også å lese teksten til bildene!

R

B

LESE SAMMEN

IN

Disse ordene bruker vi mye når vi snakker, leser og skriver. Vi trener på dem ved å korlese tre ganger på hvert ord.

D

OPPGAVER Elevene bør ha egen skrivebok til å løse oppgavene i. Alternativt kan de tegne og skrive på ark.

1 Tell ordet Det i teksten.

2 Skriv Det. Skriv ordet tre ganger.

6

3 Tegn de fire månefasene.

Fargelegg.

4 Skriv en eller to setninger om månefasene.

Lære

Gjør e

Øveord oval dager ganger mange klippet månefaser

Nymåne: Noen ganger ser vi nesten ikke månen.

VU

R

D

ER

IN

Halvmåne: Noen ganger ser månen ut som den er klippet av.

le

G SE KS

Fullmåne: Noen ganger ser månen rund ut.

Opp

EM PL AR

Hvite ringer kalles krater.

Hvite flekker er fjell.

ve

Svarte flekker kalles hav.

Det er egentlig lava.

Månen Månen går i bane rundt jorda.

Månen går i en oval bane rundt jorda.

En runde rundt jorda tar mellom 29 og 30 dager.

Månen lyser ikke.

Det er sola som lyser.

Det er sola som lyser opp månen.

Månen har mange former.

Formene kalles månefaser.

Det går mellom 29 og 30 dager fra månen er rund til den blir rund på ny.

som • mellom • er • det • opp • og 7

TEMA 1 HØST • LESE FOR Å GJØRE

A

SNAKKE SAMMEN Lærer stiller ett og ett spørsmål til elevene. Still gjerne oppfølgingsspørsmål.

1 Se på bildet på neste side. Hva ser dere?

2 Pek på overskriften. Hva står det der?

Få en eller flere elever til å lese denne høyt for klassen.

3 Husker dere at vi har lest om Are, Lene og Omar som gikk tur i mørket? Og at vi har lært om månefaser?

Snakk om det de husker. Se gjerne på de forrige sidene. Å kople på tidligere erfaringer og kunnskap, motiverer elevene til å jobbe med ny tekst.

4 Husker dere også at vi har trent på å lese ord som vi bruker mye?

EM PL AR

Se nederst på neste side. Vi leser sammen tre ganger på hvert ord.

5 Se på sirkelen øverst på siden. Hva peker pila på?

Forklar at dere skal lese denne teksten for å gjøre noe. «Oppgaven vår er å finne svar på et spørsmål. Vi kan få hjelp av alt vi ser på neste side til å løse oppgaven».

6 Det er noe mer enn illustrasjon, overskrift og tekst på neste side. Det er også et diagram. a) b) c) d)

Pek på søylene.«Disse kaller vi søyler. Hvor mange søyler er det i diagrammet»?

Under søylene er det noen bilder vi har sett før. Hva vet vi om disse (månefasene)?

Pek på y-aksen: «Se på aksen med tall. Hva er det største tallet her»?

Se på søylene igjen. Hvor mange nymåner er det? (nymåne = nesten ingen måne)

7 Hva må vi passe på når vi skal «lese for å gjøre» i matematikk?

B

G SE KS

Snakk med elevene om hvordan de kan «angripe» et tekststykke. Først må de finne spørsmålet, så må de bruke informasjon i teksten, illustrasjonen eller diagrammet for å finne svar.

LESE SAMMEN 1 La oss finne ut hva vi skal gjøre. Først må vi trene på noen ord i teksten.

«Pek på boksen som heter «Øveord». Vi leser hvert ord tre ganger sammen. Da blir det lettere for dere å lese ordene senere».

2 Nå er vi klar til å lese teksten.

ER

Læreren eller noen av elevene leser ett og ett spørsmål høyt. Elevene svarer muntlig.

1 Hvor er spørsmålstegnet i teksten på neste side? Let etter det.

2 Vi setter spørsmålstegn etter et spørsmål. Hva spørres det om i teksten?

3 Hva får vi vite noe om i diagrammet?

4 Hva kan vi lese ut av bildet?

OPPGAVER

VU

D

R

D

C

TENKE SAMMEN

IN

«Vi leser sammen i kor. Hvor mange ganger tror dere vi må lese å forstå det som står der?»

Oppgavene kan løses enkeltvis ut fra elevenes nivå, parvis eller i klassen. Spør elevene hvordan de kom frem til svaret.

1 Bruk tallinjen på neste side.

Hvilke tall er mellom 10 og 13?

2 Bruk tallinjen på neste side.

Hvilket tall er 3 mer enn 2?

Til slutt…

8

3 Hvilken søyle er høyest?

4 Hvor mange er det til sammen? Les søylen.

Nå har vi jobbet mye med månen. Hva har vi lært?

Tegn, skriv eller gjør begge deler.

Øveord

Are, Lene og Omar er på skolen.

– Vet du noe om månen? sier Are. – Det er sola som lyser opp månen, sier Omar.

– Månefasene er fine, sier Lene.

– Fullmåne er finest, sier Lene.

20 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0

le

G SE KS

Are, Lene og Omar ser i boka.

Are, Lene og Omar ser på månefasene i boka.

Hvor mange fullmåner er det?

Opp

EM PL AR

skolen månefasene boka hvor mange søylen

ve

På skolen

Lære

Gjør e

VU

R

D

ER

IN

Månefaser

som • mellom • er • det • opp • sier • om 9

TEMA 2 HØST • LESE FOR Å OPPLEVE

A

SNAKKE SAMMEN Lærer stiller ett og ett spørsmål til elevene. Still gjerne oppfølgingsspørsmål.

1 Se på bildet på neste side. Hva ser dere?

2 Hvor er overskriften? Pek på den.

Få en eller flere elever til å lese denne høyt for klassen.

3 Nå har vi sett på bildet og lest overskriften. Hva tror dere teksten handler om?

4 Hva mer enn bilde og overskrift ser dere på neste side?

Vær nøye med å fokusere på alle elementene som teksten er bygd opp av. Pek eller få elevene selv til å peke i egen bok, så de vet hva det snakkes om.

5 Se på sirkelen øverst på siden. Hva peker pila på?

EM PL AR

La elevene svare. Si deretter til dem: «Vi skal lese denne teksten for å oppleve noe. Det betyr at vi skal late som om vi er med på det Are og mormor gjør».

6 Hva må vi passe på når vi skal «lese for å oppleve«?

7 Pek på boksen som heter «Øveord».

«Nå skal vi lese disse ordene sammen. Vi leser hvert ord tre ganger, for da blir det lettere for dere å lese.»

8 Hva betyr de ordene vi leste nettopp?

Hjelp til med å avklare begrepene dersom det er nødvendig. Vær oppmerksom på at ordene «dyr» og «tre» har flere betydninger.

9 Se på ordene nederst på siden.

IN

TENKE SAMMEN

Læreren eller noen av elevene leser ett og ett spørsmål høyt. Elevene svarer muntlig.

1 Hvem snakker sammen i teksten?

2 Hvilket dyr ser Are? 3 Hvor lever ekorn?

4 Hva tror dere ekorn spiser?

OPPGAVER

VU

D

R

D

C

Læreren og elevene leser teksten høyt i kor. Læreren bestemmer farten. Den må ikke leses for fort, da flere av elevene trenger tid på å hente frem bokstavlydene og sette dem sammen til ord. Les teksten tre ganger.

ER

B

LESE SAMMEN

G SE KS

Disse ordene brukes mye når vi snakker, leser og skriver. La oss trene sammen på å lese dem. Vi trener tre ganger på hvert ord. Forklar elevene at det står «hvor», overdriv gjerne uttalen av h-lyden så den høres tydelig. Vis at vi sier /vor/ uten h-lyden. Det samme gjelder «der», som uttales /dær/.

10

Elevene bør ha egen skrivebok til å løse oppgavene i. Alternativt kan de tegne og skrive på ark.

1 Tell ord i teksten som begynner på M og m.

3 Skriv hvor.

Skriv ordet tre ganger.

2 Tell ordet hvor i teksten.

4 Tegn det Are og mormor ser.

Skriv en setning.

lite dyr mormor tre ekorn

– Mormor!

– Ja, sier mormor.

– Mormor, se et dyr, sier Are. – Hvor? sier mormor.

– Der, sier Are. – Hvor? sier mormor.

– Der ute, sier Are.

le

VU

R

D

ER

IN

G SE KS

Mormor ser ut.

Hun ser et dyr.

Hun ser et lite dyr.

Hun ser et lite dyr i et tre.

Mormor ser et ekorn.

– Det er et ekorn, sier hun.

Opp

EM PL AR

Et lite dyr

ve

Øveord

Lære

Gjør e

det • ja • hvor • der • hun 11

TEMA 2 HØST • LESE FOR Å LÆRE

A

SNAKKE SAMMEN Lærer stiller ett og ett spørsmål til elevene. Still gjerne oppfølgingsspørsmål.

1 Se på det store bildet på neste side. Hva ser dere?

2 Se på de små bildene. Hva viser de oss?

3 Husker dere at vi har lest om Are og mormor som så et lite dyr? Hva husker dere?

Snakk om det de husker og det de vet om ekornet fra før. Se gjerne på teksten fra forrige side. Hvis elevene opplever at de kan noe om temaet fra før, vil det være enklere å få dem inn i positive læringsspiraler.

4 Pek på overskriften. Hva står det der?

Få en eller flere elever til å lese denne høyt for klassen.

5 Se på neste side. Hva er teksten bygget opp av?

6 Se på sirkelen øverst på siden. Hva peker pila på?

7 Hva må vi passe på når vi skal «lese for å lære»?

EM PL AR

Snakk om at teksten har overskrift, bilder og tekstbokser. Pek selv eller få elevene til å peke i egen bok, så de vet hva de ulike delene av teksten er.

Si: «Vi skal lese denne teksten for å lære noe. Det betyr at vi skal finne ut noe om ekornet, at vi skal kunne fortelle om ekornet etter at vi har lest».

8 Pek på boksen som heter «Øveord».

Nå skal vi lese disse ordene sammen. Vi leser hvert ord tre ganger, for da blir det lettere for oss å lese teksten på neste side.

9 Hva betyr de ordene vi leste nettopp?

La elevene forklare sin forståelse av ordene. Hjelp til med å avklare begrepene dersom det er nødvendig.

10 Se på ordene nederst på siden.

IN

TENKE SAMMEN

Læreren eller noen av elevene leser ett og ett spørsmål høyt. Elevene svarer muntlig.

1 Hva spiser ekornet?

2 Si tre ting ekornet gjør i trærne.

3 Forklar hva ekornet bruker halen til.

4 Hvorfor tror dere ekornet sover oppe i et tre?

VU

R

D

C

Les tre ganger, les i kor. Læreren bestemmer farten. Gi elevene tid nok til å hente frem bokstavlydene og sette dem sammen til ord. Husk også å lese teksten til illustrasjonene!

ER

B

LESE SAMMEN

G SE KS

Disse ordene brukes mye når vi snakker, leser og skriver. La oss trene sammen på å lese dem. Vi trener tre ganger på hvert ord. Forklar elevene at det står «lang», overdriv gjerne uttalen av ng-lyden så den høres tydelig. Vis at vi uttaler ordet annerledes enn det skrives. Tilsvarende også «med» med stum d-lyd og «også» som uttales /åsså/.

D

OPPGAVER Elevene bør ha egen skrivebok til å løse oppgavene i. Alternativt kan de tegne og skrive på ark.

1 Tell ordet også i teksten.

2 Skriv ordet også tre ganger.

3 Tegn et ekorn som samler mat.

Fargelegg.

12

4 Skriv to setninger om ekorn.

Bruk ordet ekorn i hver setning.

ve

Lære

Gjør e

Opp

le

varm pels Øveord

G SE KS

EM PL AR

ekorn spiser styrer hopper sover varmer nøtter

Halen har lange hår.

Ekorn styrer med halen.

De styrer med halen når de hopper.

De sover med halen som dyne.

IN

Ekornet

D

ER

Ekornet lever i trær.

Det lever i grantrær.

Det lever også i furutrær.

R

Ekornet klatrer i trær.

Det hopper i trær.

Det sover også i trær.

VU Gran

lange klør

Furu

Ekornet samler mat.

Det spiser nøtter.

Det spiser frø.

Ekornet spiser også egg.

det • også • med • lange • de 13

TEMA 2 HØST • LESE FOR Å GJØRE

A

SNAKKE SAMMEN Lærer stiller ett og ett spørsmål til elevene. Still gjerne oppfølgingsspørsmål.

1 Se på illustrasjonen på neste side. Hva ser dere?

2 Pek på overskriften. Hva står det der?

Få en eller flere elever til å lese denne høyt for klassen.

3 Husker dere at vi har lest om Are og mormor som så et lite dyr? Og at vi har lært om ekornet? Å kople på tidligere erfaringer og kunnskap, kan motivere elevene til å jobbe med ny tekst.

4 Se på sirkelen øverst på neste side. Hva peker pila på?

«Vi skal lese denne teksten for å gjøre noe. Det betyr det at vi må finne svar på et spørsmål. Vi kan få hjelp av alt vi ser på neste side til å løse oppgaven».

EM PL AR

5 Det er noe mer enn illustrasjon, overskrift og tekst på neste side. Det er også et diagram. a) Pek på søylene. «Disse kaller vi søyler. Hvilken søyle er høyest»? b) Under søylene er det noen dyr. Hva vet vi om disse? c) Pek på y-aksen: «Se på aksen med tall. Hvilke tall står der»? d) Se på søylene igjen. Hva må vi gjøre for å finne ut hvilket ekorn som har spist ni nøtter?

6 Hva må vi passe på når vi skal «lese for å gjøre» i matematikk?

Prøv å dreie elevene inn på at de først må finne spørsmålet og at de kan bruke informasjon i teksten, illustrasjonen eller diagrammet for å finne svar.

7 Husker dere også at vi har trent på å lese ord som vi bruker mye?

Se nederst på siden. Vi korleser tre ganger på hvert ord.

G SE KS

B

LESE SAMMEN 1 La oss finne ut hva vi skal gjøre. Først må vi trene på noen ord i teksten.

Si til elevene: «Pek på boksen som heter «Øveord». Vi leser hvert ord tre ganger og vi leser sammen. Da blir det lettere for dere å lese ordene senere».

2 Nå er vi klar til å lese teksten.

Vi leser sammen i kor. Hvor mange ganger tror dere vi må lese å forstå det som står der?

IN

Læreren eller noen av elevene leser ett og ett spørsmål høyt. Elevene svarer muntlig.

1 Hvor er spørsmålstegnet i teksten på neste side? Let etter det.

2 Vi setter spørsmålstegn etter et spørsmål. Hva spørres det om i teksten?

3 Hva kan vi lese ut av illustrasjonen?

4 Hva får vi vite noe om i diagrammet?

OPPGAVER

R

Oppgavene kan løses enkeltvis ut fra elevenes nivå, parvis eller i klassen. Ved oppsummering bør læreren spørre: «Hvordan kom du frem til svaret?»

VU

D

D

ER

C

TENKE SAMMEN

1 Bruk tallinja på neste side.

Hvilke tall er mellom 14 og 19?

2 Bruk tallinja på neste side.

Hvilket tall er 2 større enn 5?

Til slutt…

14

3 Hvilke søyler er like høye?

4 Hvilket ekorn har spist dobbelt så mange nøtter som ?

Nå har vi jobbet mye med ekornet. Hva har vi lært?

Tegn, skriv eller gjør begge deler.

Øveord

Are sier: – Hvor er de?

– De sover, sier mormor.

– Ja, de sover med halen som dyne, sier Are.

G SE KS

Mormor sier: – De spiser også.

– De spiser frø og nøtter.

19

Opp

le

EM PL AR

Mormor sier: – Ser du ekornet?

– Ja, det er der, sier Are. – Det er et mamma-ekorn, sier mormor.

– Hun har mange små ekornbarn.

diagram søyler ekornet små mange dyne frø nøtter

20

ve

Ekornmat

Lære

Gjør e

18 17 16 15 14 13 12 11 10

20

9

IN

Mormor har et diagram.

Mormor har et diagram med søyler.

Hvor mange nøtter spiser mamma-ekornet?

ER

16

VU

8

R

D

12

8 7 6 5

4

4 3 2

det • der • ja • hun • hvor • også • med • de

1 0

TEMA 3 HØST • LESE FOR Å OPPLEVE

A

SNAKKE SAMMEN Lærer stiller ett og ett spørsmål til elevene. Still gjerne oppfølgingsspørsmål.

1 Se på bildet på neste side. Hva ser dere?

2 Hvor er overskriften? Pek på den.

Få en eller flere elever til å lese denne høyt for klassen.

3 Nå har vi sett på bildet og lest overskriften. Hva tror dere teksten handler om?

4 Hva mer enn bilde og overskrift ser dere på neste side?

Vær nøye med å fokusere på alle elementene som teksten er bygd opp av. Pek eller få elevene selv til å peke i egen bok, så de vet hva det snakkes om.

5 Se på sirkelen øverst på siden. Hva peker pila på?

EM PL AR

«Vi skal lese denne teksten for å oppleve noe. Det betyr at vi skal late som om vi er med på det barna gjør».

6 Hva må vi passe på når vi skal «lese for å oppleve»?

Elevene kan kjenne etter om tekstene for eksempel gir dem opplevelsen av glede, spenning eller humor.

7 Pek på boksen som heter «Øveord».

Nå skal vi lese disse ordene sammen. Vi leser hvert ord tre ganger, for da blir det lettere for dere å lese.

8 Hva betyr de ordene vi leste nettopp?

Hjelp til med å avklare begrepene dersom det er nødvendig. Vær oppmerksom på «boks» som uttales med å-lyd og på sj-lyden i «æsj».

9 Se på ordene nederst på siden.

IN

TENKE SAMMEN

Læreren eller noen av elevene leser ett og ett spørsmål høyt. Elevene svarer muntlig.

1 Hva leker barna?

2 Hvilke barn gjemmer seg?

3 Hvor gjemmer Omar seg?

4 Are teller til 20. Hvor mange tiere og enere er det i 20?

VU

R

D

C

Læreren og elevene korleser teksten tre ganger. Husk å gi elevene tid til å hente frem bokstavlydene og sette dem sammen til ord.

ER

B

LESE SAMMEN

G SE KS

Disse ordene brukes mye når vi snakker, leser og skriver. La elevene korlese hvert ord tre ganger.

Forklar elevene at det står «jeg» og «meg», men vi sier /jæi/ og /mæi/. Snakk også om «ved» og «hvor». Begge ordene har bokstaver vi ikke hører.

D

OPPGAVER Elevene bør ha egen skrivebok til å løse oppgavene i. Alternativt kan de tegne og skrive på ark.

1 Tell ord som har bokstaven o i seg.

2 Tell ordet jeg i teksten.

16

3 Skriv jeg. Skriv ordet tre ganger.

4 Tegn barna som leker «boksen går». Skriv to setninger om leken.

Øveord klar treet boks leter løper liker æsj

le

G SE KS

Are leter.

Der er det noen.

Det er noen ved et tre.

Are sier: Omar på boks!

– Hvor er jeg? sier Omar.

– Jeg ser deg ved treet, sier Are. – Æsj! sier Omar.

Opp

EM PL AR

– …15, 16, 17, 18, 19 og 20. Klar!

Are ser.

Han ser ingen.

Ingen Lene. Ingen Omar.

ve

Boksen går

Lære

Gjør e

VU

R

D

ER

IN

Are leter mer.

– Hvor er Lene? sier Are. Noen ler.

Der er det noen.

Det er noen som løper ved treet.

– Boksen går! sier Lene.

– Æsj! sier Are. Lene og Omar ler.

hvor • der • ingen • alle • jeg • deg • ved • noen 17

TEMA 3 HØST • LESE FOR Å LÆRE

A

SNAKKE SAMMEN Lærer stiller ett og ett spørsmål til elevene. Still gjerne oppfølgingsspørsmål.

1 Se på bildet på neste side. Hva ser dere?

2 Husker dere at vi har lest om Are, Lene og Omar som lekte «boksen går»?

Snakk om det de vet om disse to sansene fra før. Hvis elevene opplever at de kan noe om temaet fra før, vil det være enklere å få dem inn i positive læringsspiraler.

3 Pek på overskriften. Hva står det der?

Få en eller flere elever til å lese denne høyt for klassen.

4 Se på neste side. Hva er teksten bygget opp av?

5 Se på sirkelen øverst på siden. Hva peker pila på?

EM PL AR

Snakk om at teksten har overskrift, illustrasjon og tekstboks. Pek selv eller få elevene til å peke i egen bok, så de vet hva de ulike delene av teksten er.

Forklar at dere skal lese denne teksten for å lære noe om syn og hørsel. Etterpå kan dere fortelle om de to sansene.

6 Hva må vi passe på når vi skal «lese for å lære»?

Snakk med elevene om at det er viktig å lese overskrifter, bilder og figurer for å forstå innholdet i teksten.

7 Pek på boksen som heter «Øveord».

«Nå skal vi korlese tre ganger på hvert ord. Da blir det lettere å lese teksten på neste side.»

8 Hva betyr de ordene vi leste nettopp?

Hjelp til med å avklare begrepene dersom det er nødvendig.

9 Se på ordene nederst på siden.

IN

TENKE SAMMEN

Læreren eller noen av elevene leser ett og ett spørsmål høyt. Elevene svarer muntlig.

1 Hvor mange sanser har vi?

2 Hvilken sans er i øret?

3 Hvor mange flere sanser har vi enn syn og hørsel?

4 Vet dere om noen dyr som har øynene andre steder på hodet enn oss mennesker?

VU

R

D

C

Korles teksten tre ganger. Læreren bestemmer farten. Husk å gi elevene nok tid til å hente frem bokstavlydene og sette dem sammen til ord. Husk også å lese teksten til bildene!

ER

B

LESE SAMMEN

G SE KS

Disse ordene brukes mye når vi snakker, leser og skriver. La elevene korlese tre ganger på hvert ord.

Forklar elevene at flere av ordene uttales annerledes enn de skrives. Spør om de husker hvordan ordene «jeg, med, og, også» uttales?

D

OPPGAVER

1 Tell ordet øynene i teksten.

2 Skriv ordet øynene tre ganger.

3 Tegn et øye eller et øre.

Fargelegg.

4 Skriv litt om det du tegnet.

18

Øveord øynene bevege hørsel ørene hodet på siden sanser

Jeg har to øyne. Øynene er i hodet.

Jeg kan se med øynene.

Jeg kan bevege øynene.

Synet er i øynene.

G SE KS

Jeg har to ører. Ørene er på siden av hodet.

Jeg kan høre med ørene.

Hørselen er i ørene.

Opp

le

EM PL AR

Alle har sanser.

Syn er en sans.

Hørsel er også en sans.

ve

To sanser

Lære

Gjør e

øye

D

ER

IN

Syn er en sans.

Hørsel er også en sans.

Syn og hørsel er to sanser.

Syn og hørsel er to av fem sanser.

Alle har sanser.

øre

R

øreflipp

VU

øyenbryn øyelokk pupill

øyevipp

jeg • også • med • alle • kan • på • to 19

TEMA 3 HØST • LESE FOR Å GJØRE

A

SNAKKE SAMMEN Lærer stiller ett og ett spørsmål til elevene. Still gjerne oppfølgingsspørsmål.

1 Se på bildet på neste side. Hva ser dere?

2 Pek på overskriften. Hva står det der?

Få en eller flere elever til å lese denne høyt for klassen.

3 Husker dere at vi har lest om Are, Lene og Omar som lekte «boksen går»? Og at vi har lært om sansene syn og hørsel?

Snakk om det de husker. Se gjerne på de forrige sidene. Å kople på tidligere erfaringer og kunnskap, motiverer elevene til å jobbe med ny tekst.

4 Se på sirkelen øverst på neste side. Hva peker pila på?

EM PL AR

Forklar at vi skal lese denne teksten for å gjøre noe. «Oppgaven vår er å finne svar på et spørsmål. Vi få hjelp av alt vi ser på neste side til å løse oppgaven.»

5 Husker dere også at vi har trent på å lese ord som vi bruker mye?

Se nederst på siden. Korles hvert ord tre ganger.

6 Det er noe mer enn bilde, overskrift og tekst på neste side. Det er også et diagram. a) b) c) d)

Pek på søylene.«Disse kaller vi søyler. Hvilke søyler er like høye?»

Under søylene er det noen leker. De forteller oss hva barna lekte med i friminuttene. Hvilke er det?

Pek på y-aksen: «Se på aksen med tall. Hvilke tall er det som mangler mellom 12 og 16»?

Se på søylene igjen. Hva må vi gjøre for å finne ut hvor mange barn som hoppet tau?

7 Hva må vi passe på når vi skal «lese for å gjøre» i matematikk?

B

G SE KS

Snakk med elevene om hvordan de kan «angripe» et tekststykke. Først må de finne spørsmålet, så må de bruke informasjon i teksten, illustrasjonen eller diagrammet for å finne svar.

LESE SAMMEN 1 La oss finne ut hva vi skal gjøre. Først må vi trene på noen ord i teksten.

«Pek på boksen som heter «Øveord». Vi korleser hvert ord tre ganger. Da blir det lettere for dere å lese ordene senere».

2 Nå er vi klar til å lese teksten.

ER

Læreren eller noen av elevene leser ett og ett spørsmål høyt. Elevene svarer muntlig.

1 Hvor er spørsmålstegnet i teksten på neste side? Let etter det.

2 Vi setter spørsmålstegn etter et spørsmål. Hva spørres det om i teksten?

3 Hva kan vi lese ut av bildet?

4 Hva får vi vite noe om i diagrammet?

OPPGAVER

VU

D

R

D

C

TENKE SAMMEN

IN

«Vi korleser sammen. Tror dere det holder å lese tre ganger for å forstå det som står der?»

Oppgavene kan løses enkeltvis ut fra elevenes nivå, parvis eller i klassen. Spør elevene hvordan de kom frem til svaret.

1 Bruk tallinjen på neste side.

Hvilket tall er 4 større enn 16?

3 Hvilken lek har den nest høyeste søylen?

2 Hvor mange leker med tau?

Les søylen.

4 Hvilken søyle er dobbelt så høy som søylen til «boksen går»?

Til slutt…

20

Lene, Ove og Omar brukte øynene og ørene i leken. Hva har vi lært om syn og hørsel?

Tegn, skriv eller gjør begge deler.

Friminutt

Lære

Gjør e

Øveord

le

paradis

sklie

Boksen går

VU

R

D

ER

IN

Lene teller og skriver.

Lene lager diagram.

Hvor mange sparker fotball?

huske

G SE KS

Lene ser på alle barna.

Hun hører alle barna.

Ingen er inne. Alle er ute.

15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0

hoppetau

Der er Omar også. Omar sparker fotball.

– Mål! sier Omar.

Lene kan høre Omar også.

fotball

Lene kan se Are. Han leker ved et tre.

Lene kan høre Are. Han sier: – Jeg ser deg. Du er på boks.

Opp

EM PL AR

– Friminutt, sier Lene.

Alle er ute. Ingen er inne.

Lene liker friminutt.

ve

friminutt barna skriver fotball teller søyle hvor mange

der • jeg • deg • ved • med • også • på • kan • alle • ingen 21

TEMA 4 VINTER • LESE FOR Å OPPLEVE

A

SNAKKE SAMMEN Lærer stiller ett og ett spørsmål til elevene. Still gjerne oppfølgingsspørsmål.

1 Se på sirkelen øverst på neste side. Hva peker pila på?

«Vi skal lese denne teksten for å oppleve noe. Det betyr at vi skal late som om vi er med på det barna gjør».

2 Hva må vi passe på når vi skal «lese for å oppleve»?

Elevene kan kjenne etter om tekstene for eksempel gir dem opplevelsen av glede, spenning eller humor.

3 Se på ordene nederst på siden.

Disse ordene bruker vi ofte når vi snakker, leser og skriver. Forklar elevene at det står «seg» og «jeg», men vi sier / sæi/ og /jæi/. Snakk også om at «hva» har en lyd vi ikke hører. «Spør» kan være vanskelig å lese, da s- og p-lyden kommer rett etter hverandre.

Få en eller flere elever til å lese denne høyt for klassen.

EM PL AR

4 Pek på overskriften. Hva står det der?

5 Se på bildet på neste side. Hva ser dere?

6 Hva mer enn bilde og overskrift ser dere på neste side?

Vær nøye med å fokusere på alle elementene som teksten er bygd opp av. Pek eller få elevene selv til å peke i egen bok.

7 Pek på boksen som heter «Øveord».

Nå skal vi lese disse ordene sammen. Vi leser hvert ord tre ganger, for da blir det lettere for dere å lese.

8 Hva betyr de ordene vi leste nettopp?

Hjelp til med å avklare begrepene dersom det er nødvendig. Vær oppmerksom på at ordene «stjerneskudd» og «beveger» bør øves ekstra mye på.

9 Nå har vi sett på bildet, lest overskriften og øvd på mange ord.

IN

TENKE SAMMEN

Læreren eller noen av elevene leser ett og ett spørsmål høyt. Elevene svarer muntlig.

1 Hvem ser opp på himmelen?

2 Hva sier Lin om lyset?

3 Hvorfor tror dere pappa er med på turen til skolen?

4 Hvilken årstid tror dere det er?

VU

R

D

C

Læreren og elevene leser korleser teksten tre ganger. Læreren bestemmer farten. Gi elevene tid nok til å hente frem bokstavlydene og sette dem sammen til ord.

ER

B

LESE SAMMEN

G SE KS

Hva tror dere teksten handler om? Hva tror dere at dere vet om dette fra før?

D

OPPGAVER Elevene bør ha egen skrivebok til å løse oppgavene i. Alternativt kan de tegne og skrive på ark.

1 Hvilke ord begynner med H og h?

2 Tell ordet lyser i teksten.

22

3 Skriv lyser. Skriv ordet tre ganger.

4 Tegn lyset som beveger seg på himmelen. Skriv en setning også.

Lene og pappa går til skolen.

– Pappa, der er Lin, sier hun.

Lene og pappa ser Lin. Lin går også til skolen.

Lin står og ser opp.

Hun ser opp på himmelen.

Lene og pappa ser også opp.

– Hva ser du på? spør Lene.

– Jeg ser på lyset på himmelen, sier Lin. – Jeg ser på lyset som beveger seg.

– Lyset beveger seg i en bue, sier pappa.

ve

pappa skolen himmelen beveger peker bue stjerneskudd

Opp

le

VU

R

D

ER

IN

G SE KS

– Hva er det som lyser? spør Lene.

– Det er et stjerneskudd, sier Lin. Pappa peker: – Der er et til!

– Hva er et stjerneskudd? spør Lene.

Øveord

EM PL AR

På vei til skolen

Lære

Gjør e

til • hun • hva • spør • seg • jeg • også • opp • på 23

TEMA 4 VINTER • LESE FOR Å LÆRE

A

SNAKKE SAMMEN Lærer stiller ett og ett spørsmål til elevene. Still gjerne oppfølgingsspørsmål.

1 Se på bildet på neste side. Hva ser dere?

2 Husker dere at vi har lest om Lene, pappa og Lin som så opp på himmelen? Hva husker dere om det Lin kalte stjerneskudd?

Hjelp elevene til å kople på det dere har lest tidligere. Hvis elevene opplever at de kan noe om temaet fra før, blir enklere å motivere dem for lesing av ukjent tekst.

3 Pek på overskriften. Hva står det der?

Få en eller flere elever til å lese denne høyt for klassen.

4 Se på neste side. Hva er teksten bygget opp av?

5 Se på sirkelen øverst på siden. Hva peker pila på?

EM PL AR

Teksten har overskrift, illustrasjon og tekstboks. Pek selv eller få elevene til å peke i egen bok, så de vet hva de ulike delene av teksten er.

«Vi skal lese denne teksten for å lære noe. Det betyr at vi skal finne ut noe om hva stjerneskudd er, så vi kan fortelle om noe som skjer på himmelen etter at vi har lest».

6 Hva må vi passe på når vi skal «lese for å lære»?

Snakk med elevene om at det er viktig å lese overskrifter, bilder og figurer for å forstå innholdet i teksten.

7 Pek på boksen som heter «Øveord».

Dette er ord som vi bør øve på FØR vi skal lese teksten på neste side. Korles hvert ord tre ganger.

8 Hva betyr de ordene vi leste nettopp?

Hjelp til med å avklare begrepene hvis nødvendig.

9 Se på ordene nederst på siden.

IN

TENKE SAMMEN

Læreren eller noen av elevene leser ett og ett spørsmål høyt. Elevene svarer muntlig.

1 Hva er et annet ord for stjerneskudd?

2 Hva kan en meteor være laget av?

3 Hvor er meteorene før de faller mot jorda?

4 Hvilke flere «ting» finnes i verdensrommet?

VU

R

D

C

Les teksten i kor og les den tre ganger. Læreren bestemmer farten. Husk å gi elevene nok tid til å hente frem bokstavlydene og sette dem sammen til ord. Husk også å lese det som står «utenfor» selve teksten.

ER

B

LESE SAMMEN

G SE KS

Disse ordene brukes mye når vi snakker, leser og skriver. Vi trener på dem ved å korlese tre ganger på hvert ord.

Forklar at noen av ordene uttales annerledes enn de skrives.

D

OPPGAVER Elevene bør ha egen skrivebok til å løse oppgavene i. Alternativt kan de tegne og skrive på ark.

1 Tell ordet meteor i teksten.

2 Skriv meteor. Skriv ordet tre ganger.

24

3 Tegn et stjerneskudd.

Fargelegg.

4 Lag tre setninger om stjerneskudd.

Øveord

En meteor har mange små biter.

Det kan være biter av støv.

Det kan også være biter av stein.

En meteor kan være liten.

Den kan være liten som et sandkorn.

le

G SE KS

En meteor kan være stor.

Den kan være stor som 10 fotballbaner.

Opp

EM PL AR

Det er ingen stjerne i et stjerneskudd.

Et stjerneskudd er en meteor.

biter stjerne støv stein meteor faller sandkorn fotballbaner desember natta

ve

Stjerneskudd

Lære

Gjør e

En meteor faller mot jorda.

En meteor faller fort mot jorda.

Meteoren blir varm.

Meteoren blir så varm at den lyser.

ER

IN

Stjerneskudd er en varm meteor.

Stjerneskudd er en meteor som lyser.

meteor

VU

R

D

hale av ild

Se opp på himmelen den 13. desember.

Den natta er det mange, mange stjerneskudd. den • av • være • fort • liten • også • ingen • mange 25

TEMA 4 VINTER • LESE FOR Å GJØRE

A

SNAKKE SAMMEN Lærer stiller ett og ett spørsmål til elevene. Still gjerne oppfølgingsspørsmål.

1 Se på bildet på neste side. Hva ser dere?

2 Pek på overskriften. Hva står det der?

Få en eller flere elever til å lese denne høyt for klassen.

3 Husker dere at vi har lest om Lin, Lene og pappaen hennes som så stjerneskudd?

Snakk om det de husker. Se gjerne på de forrige sidene. Å kople på tidligere erfaringer og kunnskap, motiverer elevene til å jobbe med ny tekst.

4 Se på sirkelen øverst på neste side. Hva peker pila på?

Forklar at dere skal lese denne teksten for å gjøre noe. «Oppgaven vår er å finne svar på et spørsmål. Vi kan få hjelp av alt vi ser på neste side til å løse oppgaven».

EM PL AR

5 Husker dere også at vi har trent på å lese ord som vi bruker mye?

Se nederst på siden. Har vi øvd på noen av de ordene før? Vi korleser tre ganger på hvert ord.

6 Det er noe mer enn bilde, overskrift og tekst på neste side. Det er også en tabell. a) Pek på radene. «Disse kaller vi rader. Hvor mange rader er det nedover her»? b) Pek på kolonnene. «Disse kaller vi kolonner. Hvor mange kolonner er det bortover her»? c) Hva får vi vite noe om når vi ser på kolonne 1? (pek på kolonnen) – Hva er forskjellig med radene i kolonne 1? (pek så de ser hva du spør om) – Lin satt en tellestrek for hvert stjerneskudd hun så i 2013. Hvor mange stjerneskudd så hun?

– Hva tror dere tallet 47 forteller oss?

– Hvorfor tror dere den ene ruten i tabellen er tom?

7 Hva må vi passe på når vi skal «lese for å gjøre» i matematikk?

B

G SE KS

Først må de finne spørsmålet, så må de bruke informasjon i teksten, bildet eller diagrammet for å finne svar.

LESE SAMMEN 1 La oss finne ut hva vi skal gjøre. Først må vi trene på noen ord i teksten.

Be elevene peke på boksen som heter «Øveord». Korles hvert ord tre ganger sammen.

2 Nå er vi klar til å lese.

D

ER

1 Hvor er spørsmålstegnet i teksten på neste side? Let etter det.

2 Vi setter spørsmålstegn etter et spørsmål. Hva spørres det om i teksten?

3 Hva kan vi lese ut av bildet?

4 Hva får vi vite noe om i tabellen?

OPPGAVER

Oppgavene kan løses enkeltvis ut fra elevenes nivå, parvis eller i klassen. Minn elevene på at de kan bruke tallinja på siden ved utregning. Spør elevene hvordan de kom frem til svaret.

VU

D

Læreren eller noen av elevene leser ett og ett spørsmål høyt. Elevene svarer muntlig.

R

C

TENKE SAMMEN

IN

«Vi leser sammen i kor. Vi bør lese teksten tre ganger for å forstå det som står der.»

1 Hvor mange stjerneskudd så Lin i 2013?

3 Sorter tallene i tabellen. Start med det minste tallet.

2 Hvilket år så Lin flest stjerneskudd?

4 Finn tallet 42 på tallinjen. Hvilket tall står på tierplassen og hvilket tall står på enerplassen i tallet 42?

Til slutt…

26

Vi har jobbet mye med stjerneskudd. Hva har vi lært?

Tegn, skriv eller gjør begge deler.

Øveord

– Hva vet du om en meteor? spør Lene.

– En meteor kan være av stein, sier Lin. – Den kan være liten.

– Den kan også bevege seg fort, sier hun.

G SE KS

– Jeg liker stjerneskudd, sier Lin. – Jeg liker å telle stjerneskudd, sier hun.

13. desember 2013 13. desember 2014 13. desember 2015

VU

R

D

ER

IN

Lin teller stjerneskudd.

Hun skriver i boka.

Hvor mange stjerneskudd så hun i desember 2015?

Opp

le

EM PL AR

Lin teller stjerneskudd.

– Hvor mange er det? spør Lene.

– Mange, sier Lin. – Hva er et stjerneskudd? spør Lene.

– Det er en meteor, sier Lin.

teller hvor mange meteor bevege seg boka skriver

ve

Lin teller

Lære

Gjør e

hun • hva • spør • seg • på • av • være • liten • fort

24 42

50 49 48 47 46 45 44 43 42 41 40 39 38 37 36 35 34 33 32 31 30 29 28 27 26 25 24 23 22 21 20 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0

TEMA 5 VINTER • LESE FOR Å OPPLEVE

A

SNAKKE SAMMEN Lærer stiller ett og ett spørsmål til elevene. Still gjerne oppfølgingsspørsmål.

1 Se på bildet på neste side. Hva ser dere?

2 Pek på overskriften. Hva står det der?

Få en eller flere elever til å lese denne høyt for klassen.

3 Hva mer enn bilde og overskrift ser dere på neste side?

Vær nøye med å fokusere på alle elementene som teksten er bygd opp av. Pek eller få elevene selv til å peke i egen bok, så de vet hva det snakkes om.

4 Pek på boksen som heter «Øveord».

5 Hva betyr de ordene vi leste nettopp?

EM PL AR

Nå skal vi lese disse ordene sammen. Vi leser hvert ord tre ganger, for da blir det lettere å lese teksten etterpå.

Hjelp til med å avklare begrepene dersom det er nødvendig. Forklar at ordene «dyret» og «fjellet» har stum t-lyd.

6 Se på sirkelen øverst på neste side. Hva peker pila på?

La elevene svare. Forklar at dere skal lese denne teksten for å oppleve noe og å late som om dere er med på det barna gjør.

7 Se på ordene nederst på siden.

Disse ordene brukes mye når vi snakker, leser og skriver. Vi korleser tre ganger på hvert ord.

Forklar at det står «her», men at vi sier /hær/ akkurat som i ordene «er» og «der». Snakk også om at ordene «har» og «her» er like av utseende, men én bokstav gjør at innholdet av ordet endres.

8 Hva må vi passe på når vi skal «lese for å oppleve»?

TENKE SAMMEN

Læreren eller noen av elevene leser ett og ett spørsmål høyt. Elevene svarer muntlig.

1 Hvem går sammen med pappa?

2 Hvordan er halen til dyret Lene har lært om?

3 Hvor bor Lene?

4 Hvor tror dere Lene og pappa skal gå nå?

R

OPPGAVER

Elevene bør ha egen skrivebok til å løse oppgavene i. Alternativt kan de tegne og skrive på ark.

VU

D

D

ER

C

Læreren og elevene leser korleser teksten tre ganger. Læreren bestemmer farten. Gi elevene tid nok til å hente frem bokstavlydene og sette dem sammen til ord.

IN

B

LESE SAMMEN

G SE KS

Elevene kan kjenne etter om tekstene for eksempel gir dem opplevelsen av glede, spenning eller humor.

28

1 Tell hvor mange ord som har bokstaven æ.

3 Tegn et fantasidyr. Dyret har lang hale, tre øyne og et øre.

2 Skriv lært. Skriv ordet tre ganger.

4 Skriv tre setninger om fantasidyret ditt.

Lene og pappa går fra skolen.

Pappa spør: – Hva har du lært i dag?

– I dag har jeg lært om et dyr, sier Lene.

– Hva har du lært om dyret? spør pappa.

byen skogen fjellet ekorn

ve

pappa skolen dag lært

Opp

le

– Dyret har hale, sier Lene.

– Er halen lang? spør pappa.

– Ja, dyret har lang hale, sier Lene.

– Ekorn har lang hale, sier pappa.

– Ja, men ekorn er små, sier Lene.

– Men pappa…, sier Lene.

– Jeg har lært noe om ekorn også i dag.

Pappa spør: – Hva har du lært?

– Dyret kan spise ekorn, sier Lene.

VU

R

D

ER

IN

G SE KS

– Dyret lever her, sier Lene.

– Her i byen? spør pappa.

– Ja, her i byen. Og i skogen.

Og på fjellet.

– Hva mer har du lært om dyret? spør pappa.

Øveord dyret

EM PL AR

På vei fra skolen

Lære

Gjør e

fra • har • sa • her • men • hva • om • også • spør 29

TEMA 5 VINTER • LESE FOR Å LÆRE

A

SNAKKE SAMMEN Lærer stiller ett og ett spørsmål til elevene. Still gjerne oppfølgingsspørsmål.

1 Husker dere at vi har lest om Lene og pappa som gikk fra skolen? Og at Lene fortalte pappa at hun hadde lært om et dyr med lang hale som kunne spise ekorn?

Hjelp elevene til å kople på det de har lest tidligere. Hvis opplever at de kan noe om temaet fra før, så vil det ­motivere dem for lesing av ny tekst.

2 Se på neste side. Hva er teksten bygget opp av? Og hva tror dere den handler om?

Snakk om at teksten har overskrift, bilde og tekstbokser. Pek selv eller få elevene til å peke i egen bok, så de vet hva de ulike delene av teksten er.

3 Teksten på neste side har overskriften «Reven». Det er også to underoverskrifter.

4 Pek på boksen som heter «Øveord».

EM PL AR

La elevene peke på underoverskriftene. La en eller flere av elevene lese dem høyt i klassen. Snakk om: «Hvorfor tror dere det kalles UNDER-overskrifter? Hvorfor tror dere det er slike i teksten?»

Dette kan være ord som vi bør øve på FØR vi skal lese teksten på neste side. Vi leser hvert ord tre ganger.

5 Hva betyr de ordene vi leste nettopp?

Hjelp til med å avklare begrepene dersom det er nødvendig.

6 Se på sirkelen øverst på siden. Hva peker pila på?

Forklar at dere skal lese denne teksten for å lære noe. «Vi skal finne ut noe om dette dyret, og vi skal kunne fortelle om det etterpå.»

7 Se på ordene nederst på siden.

G SE KS

Disse ordene bruker vi mye når vi snakker, leser og skriver. Vi skal øve sammen på dem og vi leser hvert ord tre ganger.

Forklar elevene at «under» skrives på en måte, men uttales på de fleste dialekter /unner/. Snakk også om at «ofte» har å-lyd, sånn som ordet «også». Kanskje de husker hvordan ordene «mange» og «hva» uttales?

8 Tenk etter, hva må vi passe på når vi skal «lese for å lære»?

Snakk med elevene om at det er viktig å lese overskrifter, bilder og figurer for å forstå innholdet i teksten.

IN

ER

TENKE SAMMEN

Læreren eller noen av elevene leser ett og ett spørsmål høyt. Elevene svarer muntlig.

1 Hva er et hi?

2 Hvordan ser reven ut?

3 Hva spiser reven ofte?

4 Hvorfor tror dere reven jakter etter mat om natten?

VU

R

C

Korles teksten tre ganger. Læreren bestemmer farten. Husk å gi elevene tid nok til å hente frem bokstavlydene og sette dem sammen til ord. Husk også å lese det som står «utenfor» selve teksten.

D

B

LESE SAMMEN

D

OPPGAVER Elevene bør ha egen skrivebok til å løse oppgavene i. Alternativt kan de tegne og skrive på ark.

1 Tell ordet rovdyr i teksten.

2 Skriv rovdyr. Skriv ordet tre ganger.

30

3 Tegn en rev og noe reven kan spise. Fargelegg.

4 Skriv litt om det du tegnet.

Reven

Lære

Gjør e

Øveord

Reven har lang hale.

Mange har hvit haletipp.

Hva bor reven i?

Reven bor i hi.

Noen hi er under trær.

Mange hi er under bakken.

ve

Opp

le

Hva spiser reven?

Reven spiser ofte mus.

Den spiser ekorn.

Reven kan også spise bær.

Reven er ofte i ro om dagen.

Den jakter om natta.

Reven er et rovdyr.

Et rovdyr spiser andre dyr.

IN

G SE KS

Et hi har ofte mange innganger.

Et hi har også mange utganger.

hi inngang utgang jakter rovdyr

EM PL AR

Reven har pels.

Noen har svart pels.

Mange har rødbrun pels.

pels svart rødbrun hvit haletipp

D

ER

god hørsel

hvit haletipp

VU

R

godt syn

rødbrun pels

noen • under • ofte • andre • også • har • kan • hva • mange 31

TEMA 5 VINTER • LESE FOR Å GJØRE

A

SNAKKE SAMMEN Lærer stiller ett og ett spørsmål til elevene. Still gjerne oppfølgingsspørsmål.

1 Se på illustrasjonen på neste side. Hva ser dere?

2 Pek på overskriften på neste side. Hva står det der?

Få en eller flere elever til å lese denne høyt for klassen.

3 Husker dere at vi har lest om Lene og pappaen hennes som snakket om et dyr som kunne spise ekorn? Husker dere at vi har lært mye om reven?

Hjelp elevene til å kople det dere har lest i de to foregående tekstene. Snakk om det de husker. Se gjerne på de forrige sidene. Å kople på tidligere erfaringer og kunnskap, motiverer elevene til å jobbe med ny tekst.

a) b) c)

EM PL AR

4 Det er noe mer enn bilde, overskrift og tekst på neste side. Det er også en tabell. Denne tabellen viser hva en rev kan spise på en dag.

Pek på kolonnene: «Disse kaller vi kolonner. Hvor mange kolonner er det bortover her»?

Pek på radene: «Disse kaller vi rader. Hvor mange rader er det nedover her»?

– Hva dere i kolonne 1? (pek på kolonnen) – Hvilke tall ser dere i kolonne 2? (pek til elevene så de ser hva du spør om) – Hvorfor tror dere tallruten til egg er tom? (Hvorfor er ruten med?)

– Hva tror dere tallet 1 forteller oss?

5 Se på sirkelen øverst på neste side. Hva peker pila på?

Forklar at dere skal lese denne teksten for å gjøre noe. «Oppgaven vår er å finne et spørsmål. Vi kan få hjelp av alt vi ser på neste side til å løse oppgaven».

6 Vi har trent mye på å lese ord som vi bruker ofte.

G SE KS

«Se nederst på siden. Hvilke av disse ordene har vi øvd på før?»

Alle ordene skal være kjente. La elevene selv finne ut om de har kjennskap til ordene eller ikke.

7 Hva må vi passe på når vi skal «lese for å gjøre» i matematikk?

Snakk med elevene om hvordan de kan «angripe» et tekststykke. Først må de finne spørsmålet, så må de bruke informasjon i teksten, illustrasjonen eller diagrammet for å finne svar.

B

LESE SAMMEN 1 La oss finne ut hva vi skal gjøre. Først må vi trene på noen ord i teksten.

«Pek på boksen som heter «Øveord». Vi korleser hvert ord tre ganger. Da blir det lettere for oss å lese teksten etterpå».

IN

2 Nå er vi klar til å lese.

TENKE SAMMEN

Læreren eller noen av elevene leser ett og ett spørsmål høyt. Elevene svarer muntlig.

D

1 Hvor er spørsmålstegnet i teksten på neste side? Let etter det.

2 Vi setter spørsmålstegn etter et spørsmål. Hva spørres det om i teksten?

3 Hva får vi vite noe om i tabellen?

4 Hva kan vi lese ut av illustrasjonen?

VU

R

C

ER

Vi leser sammen i kor. Vi bør lese tre ganger for å forstå det som står der.

D

OPPGAVER Oppgavene kan løses enkeltvis ut fra elevenes nivå, parvis eller i klassen. Minn elevene på at de kan bruke tallinja ved utregning. Spør elevene etterpå hvordan de kom frem til svaret.

1 Hvor mange reven spist?

har

2 Hvilket dyr har reven spist nest minst av?

32

Til slutt…

3 Reven har spist .

Hvilket tall er 7 større enn 4?

Bruk tallinjen.

4 Hvor mange mus og fugler har reven spist til sammen?

Nå har vi jobbet mye med reven. Hva har vi lært?

Tegn, skriv eller gjør begge deler.

reven hi spiser boka ekorn noen ganger hvor mange

Opp

le

EM PL AR

Are leker med Lene.

Are og Lene leker ofte.

Are spør: – Hva vet du om reven?

Øveord

ve

Hva spiser reven?

Lære

Gjør e

– Jeg vet hvor reven bor, sier Lene.

– En rev bor i et hi.

– Jeg vet hva reven spiser, sier Are. – Den spiser ofte bær.

– Noen ganger kan reven spise ekorn også, sier Lene.

G SE KS

– Reven liker mus, sier Are. – Men hvor mange mus spiser en rev? spør Lene.

– Mormor sier reven spiser mange mus, sier Are. – Se her! Se i boka til mormor.

ER

IN

Are har boka til mormor.

I boka står det hva reven spiser.

Hvor mange mus spiser reven på en dag?

Ekorn

1

R

Bær

14

D

Mus

VU

Egg

Fugl

4

Hare

noen • ofte • også • men • her • har • hva • mange

50 49 48 47 46 45 44 43 42 41 40 39 38 37 36 35 34 33 32 31 30 29 28 27 26 25 24 23 22 21 20 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0

TEMA 6 VINTER • LESE FOR Å OPPLEVE

A

SNAKKE SAMMEN Lærer stiller ett og ett spørsmål til elevene. Still gjerne oppfølgingsspørsmål.

1 Se på bildet på neste side. Hva ser dere?

2 Hvem sin mormor ser vi på bildet?

3 Pek på overskriften. Hva står det der?

Få en eller flere elever til å lese denne høyt for klassen.

4 Hva mer enn bilde og overskrift ser dere på neste side?

Vær nøye med å fokusere på alle elementene som teksten er bygd opp av. Pek eller få elevene selv til å peke i egen bok, så de vet hva det snakkes om.

5 Pek på boksen som heter «Øveord».

EM PL AR

Nå skal vi lese disse ordene sammen. Vi leser hvert ord tre ganger, for da blir det lettere å lese teksten etterpå.

6 Hva betyr de ordene vi leste nettopp?

La elevene forklare ordene. Snakk også om at ordet «fordi» har samme å-lyd som «også». Vær oppmerksom på at r-lyden i «spurte» og «barna» uttales veldig svakt i mange dialekter.

7 Se på sirkelen øverst på neste side. Hva peker pila på?

Forklar at dere skal lese denne teksten for å oppleve noe. «Det betyr at vi skal late som om vi er med på det barna gjør».

8 Se på ordene nederst på siden.

Disse ordene bruker vi mye når vi snakker, leser og skriver. Vi korleser tre ganger på hvert ord.

9 Hva må vi passe på når vi skal «lese for å oppleve»?

TENKE SAMMEN

Læreren eller noen av elevene leser ett og ett spørsmål høyt. Elevene svarer muntlig.

1 Hvor så Lene ismønster?

2 Hvorfor ble det ismønster på bilen?

3 Hvor mange mennesker er med i denne teksten?

4 Kan dere andre ord for ismønster?

R

OPPGAVER

Elevene bør ha egen skrivebok til å løse oppgavene i. Alternativt kan de tegne og skrive på ark.

VU

D

D

ER

C

Læreren og elevene leser korleser teksten tre ganger. Læreren bestemmer farten. Gi elevene tid nok til å hente frem bokstavlydene og sette dem sammen til ord.

IN

B

LESE SAMMEN

G SE KS

Elevene kan kjenne etter om tekstene for eksempel gir dem opplevelsen av glede, spenning eller humor.

1 Tell ordet fordi i teksten.

2 Skriv fordi. Skriv ordet tre ganger.

34

3 Tegn ei bilrute med ismønster.

Fargelegg.

4 Skriv fire setninger om det du tegnet.

Lene sier: – Der er det mye is.

Hun ser på bilruta til mormor.

– Der er det også mye is, sier Omar.

Han ser på hagen til mormor.

Opp

le

Are tenker. Lene tenker.

Omar tenker også.

Alle barna tenker.

– Blir det ismønster fordi det er kaldt? spør Are. – Hva er is? spør Lene.

– Kan vi lage is? spør Omar.

VU

R

D

ER

IN

G SE KS

Are sier: – Isen lager et mønster.

Are ser ismønster på bilen.

Han ser ismønster i hagen også.

vinter kaldt bilruta ismønster tenker spør barna

EM PL AR

Are er hos mormor.

Lene og Omar er også der.

De er inne hos mormor.

Ute er det kaldt.

Det er kaldt fordi det er vinter.

Are, Lene og Omar ser ut.

Øveord

ve

Mønster av is

Lære

Gjør e

fordi • hos • mye • ser • blir • de • der • det • også 35

TEMA 6 VINTER • LESE FOR Å LÆRE

A

SNAKKE SAMMEN Lærer stiller ett og ett spørsmål til elevene. Still gjerne oppfølgingsspørsmål.

1 Husker dere at vi har lest om Are, Lene og Omar som så mye is i hagen til mormor?

Hjelp elevene til å kople på det dere har lest tidligere. Hvis de opplever at de kan noe om temaet fra før, kan det motivere dem for lesing av denne nye teksten.

2 Se på neste side. Hva er teksten bygget opp av? Og hva tror dere den handler om?

Snakk om at teksten har overskrift, bilde og tekstbokser. Pek selv eller få elevene til å peke i egen bok, så de vet hva de ulike delene av teksten er.

3 Hvor er overskriften på neste side? Hva står det der?

4 Teksten på neste side har også underoverskrifter. Pek på dem.

5 Pek på boksen som heter «Øveord».

EM PL AR

La elevene peke på underoverskriftene. La en eller flere av elevene lese dem høyt i klassen. «Hvorfor heter det UNDER-overskrifter? Hvorfor tror dere det er slike i teksten?

Dette er ord som vi bør øve på FØR vi skal lese teksten på neste side. Vi korleser hvert ord tre ganger.

6 Hva betyr de ordene vi leste nettopp?

Hjelp til med å avklare begrepene dersom det er nødvendig.

7 Se på sirkelen øverst på siden. Hva peker pila på?

«Vi skal lese denne teksten for å lære noe. Vi skal finne ut noe om iskrystaller. Etter at vi har lest, kan fortelle ­hvordan en iskrystall ser ut».

8 Se på ordene nederst på siden.

Disse ordene bruker vi mye når vi snakker, leser og skriver. Vi skal korlese tre ganger på hvert ord.

Snakk om de ordene som ikke er lydrette.

G SE KS

9 Tenk etter, hva må vi passe på når vi skal «lese for å lære»?

Snakk med elevene om at det er viktig å lese overskrifter, bilder og figurer for å forstå innholdet i teksten.

IN

TENKE SAMMEN

Læreren eller noen av elevene leser ett og ett spørsmål høyt. Elevene svarer muntlig.

1 Hva er en iskrystall?

2 Hvor mange kanter har formen i en iskrystall?

3 Hva fester seg på hjørnene til sekskanten?

4 Hvorfor tror dere ingen iskrystaller er like?

VU

D

R

D

C

Korles tre ganger. Læreren bestemmer farten. Husk å gi elevene nok tid til å hente frem bokstavlydene og sette dem sammen til ord. Husk også å lese det som står «utenfor» selve teksten.

ER

B

LESE SAMMEN

36

OPPGAVER Elevene bør ha egen skrivebok til å løse oppgavene i. Alternativt kan de tegne og skrive på ark.

1 Tell ordet sekskant på neste side. Hvor mange fant du?

3 Tegn en iskrystall. Skriv på ordene kanter og hjørner.

2 Skriv sekskant. Skriv ordet to ganger.

4 Lag fire setninger om det du har tegnet.

Øveord

Frosne vanndråper I lufta er det små vanndråper.

Det er mange små vanndråper i lufta.

Is er laget av frosne vanndråper.

Opp

le

EM PL AR

Vanndråper kan fryse til is.

Vanndråper kan fryse til is fordi det er kaldt.

vanndråper fryse frosne kaldt fester sekskant mønster

ve

Iskrystaller

Lære

Gjør e

G SE KS

Mønster av frosne vanndråper Når vanndråper fryser til is, fester dråpene seg sammen.

Vanndråpene fester seg sammen til en sekskant.

Det frosne vannet blir til et ismønster.

Frosne vanndråper blir til iskrystaller.

VU

R

D

ER

IN

Iskrystaller blir til fordi det er kaldt.

Iskrystaller har mange former.

Ingen iskrystaller er like.

sekskant av vann

hjørne kant

mer vann

seg • sammen • når • små • fordi • mye • blir • ingen • på 37

TEMA 6 VINTER • LESE FOR Å GJØRE

A

SNAKKE SAMMEN Lærer stiller ett og ett spørsmål til elevene. Still gjerne oppfølgingsspørsmål.

1 Se på illustrasjonen på neste side. Hva ser dere?

2 Pek på overskriften på neste side. Hva står det der?

Få en eller flere elever til å lese denne høyt for klassen.

3 Husker dere at vi har lest om Are, Lene og Omar som snakket om is-mønster i hagen til mormor? Husker dere at vi har lært om iskrystaller og hvordan de ser ut?

Snakk om det de husker. Se gjerne på de forrige sidene. Å kople på tidligere erfaringer og kunnskap, motiverer elevene til å jobbe med ny tekst.

a) b) c)

EM PL AR

4 Det er noe mer enn bilde, overskrift og tekst på neste side. Det er også en tabell. Denne tabellen viser hvor mange jenter og gutter i klassen til Are, Lene, Omar og Lin som likte rød, gul eller grønn slush.

Pek på radene. «Disse kaller vi rader. Hvor mange rader er det nedover her»?

Pek på kolonnene. «Disse kaller vi kolonner. Hvor mange kolonner er det bortover her»?

– Hva ser dere i kolonne 1? (pek på kolonnen), kolonne 2, osv.

– Hvordan kan vi finne ut hvor mange gutter det er i klassen?

– Hva tror dere tallet 5 forteller oss?

5 Se på sirkelen øverst på neste side. Hva peker pila på?

La elevene svare. Forklar at dere skal lese denne teksten for å gjøre noe. «Oppgaven vår er å finne svar på et ­spørsmål. Og så kan vi få hjelp av alt vi ser på neste side til å løse oppgaven».

6 Vi har trent mye på å lese ord som vi bruker ofte.

Se nederst på siden. Hvilke av disse ordene har vi øvd på før?

G SE KS

7 Hva må vi passe på når vi skal «lese for å gjøre» i matematikk?

Snakk med elevene om hvordan de kan «angripe» et tekststykke. Først må de finne spørsmålet, så må de bruke informasjon i teksten, illustrasjonen eller diagrammet for å finne svar.

B

LESE SAMMEN 1 La oss finne ut hva vi skal gjøre. Først må vi trene på noen ord i teksten.

Pek på boksen som heter «Øveord». «Er det noen ord her vi ikke er helt sikre på hva betyr? Vi leser hvert ord tre ganger sammen. Da blir det lettere for oss å lese teksten etterpå».

IN

2 Nå er vi klar til å lese.

TENKE SAMMEN

Læreren eller noen av elevene leser ett og ett spørsmål høyt. Elevene svarer muntlig.

D

1 Hva kan vi lese ut av illustrasjonen på neste side?

2 Hva får vi vite noe om i tabellen?

3 Hvor er spørsmålstegnet i teksten? Let etter det.

4 Vi setter spørsmålstegn etter et spørsmål. Hva spørres det om i teksten?

VU

R

C

ER

«Vi leser sammen i kor. Vi bør lese tre ganger for å forstå det som står der.»

D

OPPGAVER Oppgavene kan løses enkeltvis ut fra elevenes nivå, parvis eller i klassen. Minn elevene på at de kan bruke tallinja ved utregning. Spør elevene hvordan de kom frem til svaret.

1 Hvor mange jenter likte

?

3 Hva forteller tallet 4 i tabellen?

2 Hvor mange likte jentene og guttene til sammen?

4 Det er 13 gutter i klassen.

Hvilket tall er 22 større enn 13?

Bruk tallinjen.

Til slutt…

38

Vi har jobbet med iskrystaller.

Hva har vi lært? Tegn, skriv eller gjør begge deler.

Øveord kaldt vinter forsket klassen vannet fester iskrystaller sekskant slush

Opp

le

EM PL AR

Ute er det kaldt.

Det er kaldt ute fordi det er vinter.

Klassen til Are, Lene, Omar og Lin har forsket.

De har forsket ute.

ve

Slush

Lære

Gjør e

G SE KS

Klassen til Are, Lene, Omar og Lin har forsket på vann.

De har forsket mye på vann.

– Vann kan fryse til is, sa Are. – Når vann fryser til is, fester dråpene seg sammen, sa Lene. rød slush – Vanndråpene fester seg sammen til en sekskant, sa Omar.

– Ingen iskrystaller blir like, sa Lin. gul slush

grønn slush

gutter

5

4

3

7

2

2

saft vann fryse 1–2 timer rist f laska i 30 sekunder

VU

R

D

ER

IN

Klassen har laget slush.

Alle i klassen har drukket en slush.

Hvor mange jenter er det i klassen?

jenter

fordi • det • de • mye • blir • sammen • når • ingen • på

50 49 48 47 46 45 44 43 42 41 40 39 38 37 36 35 34 33 32 31 30 29 28 27 26 25 24 23 22 21 20 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0

TEMA 7 VÅR • LESE FOR Å OPPLEVE

A

SNAKKE SAMMEN Lærer stiller ett og ett spørsmål til elevene. Still gjerne oppfølgingsspørsmål.

1 Se på illustrasjonen på neste side. Hva ser dere?

2 Pek på overskriften. Hva står det der?

Få en eller flere elever til å lese denne høyt for klassen.

3 Hva mer enn illustrasjon og overskrift ser dere på neste side?

Vær nøye med å fokusere på alle elementene som teksten er bygd opp av. Pek eller få elevene selv til å peke i egen bok, så de vet hva det snakkes om.

4 Se på sirkelen øverst på neste side. Hva peker pila på?

5 Pek på boksen som heter «Øveord».

EM PL AR

Forklar dem at dere skal lese denne teksten for å oppleve noe. «Vi skal late som om vi er med på det barna gjør».

Vi korleser hvert ord tre ganger, for da blir det lettere å lese teksten etterpå.

6 Hva betyr de ordene vi leste nettopp?

Snakk også om at ordet «oss» har samme å-lyd som «også». Vær oppmerksom på at mange av ordene begynner med opphopning av konsonanter (sn, sk, sp, sv, bl). Det kan være lurt å trene godt på disse forut for lesingen.

7 Se på ordene nederst på siden.

Disse ordene brukes mye når vi snakker, leser og skriver. Vi korleser hvert ord tre ganger. Vær oppmerksom på at ordet «borte» har to ulike betydninger i denne teksten. Snakk med elevene om det.

8 Hva er det vi må passe på når vi skal «lese for å oppleve»?

IN

TENKE SAMMEN

Læreren eller noen av elevene leser ett og ett spørsmål høyt. Elevene svarer muntlig.

1 Hvem er sammen med Lene?

2 Hvilken årstid er det?

3 Hva kalles de gule vårblomstene?

4 Hva skjer i naturen om våren?

VU

R

D

C

Noen elever bør fortsatt ha støtte og hjelp fra læreren med lesingen, mens andre er kanskje kommet så langt at de får utbytte av lesingen på egenhånd. Si til elevene: «Første gangen skal hele klassen lese sammen i kor. De neste to gangene skal noen lese sammen med en voksen, mens andre kan lese den sammen to og to eller alene.

ER

B

LESE SAMMEN

G SE KS

Elevene kan kjenne etter om tekstene for eksempel gir dem opplevelsen av glede, spenning eller humor.

D

40

OPPGAVER Elevene bør ha egen skrivebok til å løse oppgavene i. Alternativt kan de tegne og skrive på ark.

1 Hvilke ord i teksten handler om våren?

3 Tegn hva som skjer i naturen når sola varmer. Fargelegg.

2 Tell ordet oss i teksten.

Hvor mange fant du?

4 Skriv fire setninger om det du tegnet.

Lene og Lin er ute.

De er på vei fra skolen.

Sola varmer.

Snøen er nesten borte.

ve

peker varmer svarer skolen snøen blomst borte bakken himmelen våren

Opp

le

Lin spør: – Hva liker du med våren?

Lene peker mot bakken og svarer: – Jeg liker at snøen blir borte.

Så peker Lene mot himmelen.

– Og at sola varmer oss, sier hun.

G SE KS

Lene peker mot bakken.

– Se! sier hun.

– Hva ser du? spør Lin. – Jeg ser en gul blomst.

– Hvor? spør Lin. – Der borte! svarer Lene.

– Blomsten ser nesten ut som sola.

Øveord

EM PL AR

Gul som sola

Lære

Gjør e

VU

R

D

ER

IN

Lin ser rundt seg.

Hun peker på mange gule blomster.

– De liker seg i sola.

– Jeg liker meg også i sola, sier Lene.

mot • oss • nesten • spør • meg • seg • de • rundt • hvor • hva 41

TEMA 7 VÅR • LESE FOR Å LÆRE

A

SNAKKE SAMMEN Lærer stiller ett og ett spørsmål til elevene. Still gjerne oppfølgingsspørsmål.

1 Husker dere at vi har lest om Lene og Lin som snakket om at de likte sola som varmet? Og vi leste om månen som gikk i bane rundt jorda?

Hjelp elevene til å kople på det dere tidligere har lest om månen. Hvis elevene opplever at de kan noe om temaet fra før, kan motivere dem for lesing av denne nye teksten.

2 Se på neste side. Hva er teksten bygget opp av? Og hva tror dere den handler om?

Snakk om at teksten har overskrift, bilde og tekstbokser. Pek selv eller få elevene til å peke i egen bok, så de vet hva de ulike delene av teksten er.

EM PL AR

3 Hva er overskriften på neste side? Hva står det der?

4 Teksten på neste side har også underoverskrifter. Pek på dem.

La elevene peke på underoverskriftene. «Hvorfor tror dere heter UNDER-overskrifter? Hvorfor tror dere det er slike i teksten?»

5 Se på sirkelen øverst på siden. Hva peker pila på?

Forklar at dere skal lese denne teksten for å lære noe. «Vi skal finne ut noe om sola, og etterpå kan vi fortelle om den og hvordan den virker».

6 Pek på boksen som heter «Øveord».

Dette er ord som vi bør øve på FØR vi skal lese teksten på neste side. Vi korleser hvert ord tre ganger.

7 Hva betyr de ordene vi leste nettopp?

Hjelp til med å avklare begrepene dersom det er nødvendig.

8 Se på ordene nederst på siden.

G SE KS

Disse ordene brukes mye når vi snakker, leser og skriver. Korles tre ganger på hvert ord.

Forklar elevene at «gir» og «gjør» uttales /jir/ og /jør/. Snakk også om at «midten» har stum d-lyd. Minn elevene på de to ulike betydningene av ordet «vår».

9 Tenk etter, hva må vi passe på når vi skal «lese for å lære»?

Snakk med elevene om at det er viktig å lese overskrifter, bilder og figurer for å forstå innholdet i teksten.

IN

ER

D

TENKE SAMMEN

Læreren eller noen av elevene leser ett og ett spørsmål høyt. Elevene svarer muntlig.

1 Hva er sola?

2 Hvor mange planeter går i bane rundt sola?

3 Hvorfor tror dere solstrålene er viktige for jorda?

4 Kan dere navnet på noen av de andre planetene som går rundt sola?

VU

C

Noen elever bør fortsatt ha støtte og hjelp fra læreren med lesingen, mens andre er kanskje kommet så langt at de får utbytte av lesingen på egenhånd. Si til elevene: «Første gangen skal hele klassen lese sammen i kor. De neste to gangene skal noen lese sammen med en voksen, mens andre kan lese den sammen to og to eller alene.

R

B

LESE SAMMEN Vi har øvd på mange av ordene. Nå er vi klare for å lese teksten på neste side.

D 42

OPPGAVER Elevene bør ha egen skrivebok til å løse oppgavene i. Alternativt kan de tegne og skrive på ark.

1 Tell ordet gjør i teksten.

Hvor mange fant du?

3 Tegn sola og en solstorm.

Fargelegg.

2 Skriv gjør. Skriv ordet tre ganger.

4 Lag fire setninger om det du har tegnet.

Øveord

le

Noen stråler gir lys.

Noen stråler gir varme.

Noen stråler gjør oss brunere.

G SE KS

Sola er i midten Rundt sola går det planeter.

Rundt sola går det åtte planeter. Åtte planeter går i bane rundt sola.

Jorda er en planet som går i bane rundt sola.

Opp

EM PL AR

En stjerne Sola vår er en stjerne.

Den er en stjerne i verdensrommet.

Sola vår er en av mange stjerner i verdensrommet.

stjerne verdensrommet planeter i bane stråler sender usynlige

ve

Sola

Lære

Gjør e

Sola sender solstråler til jorda.

Vi kan leve på jorda fordi sola gir oss lys.

Vi kan leve på jorda fordi sola gir oss varme. solstorm En eksplosjon på sola

VU

R

D

ER

IN

Solstråler Sola sender ut stråler.

Sola sender ut stråler som vi ikke kan se.

Strålene er usynlige.

jorda

solflekk Et kjølig sted på sola, rundt 3000 grader

gir • gjør • midten • ikke • vår • noen • fordi • mange • rundt 43

TEMA 7 VÅR • LESE FOR Å GJØRE

A

SNAKKE SAMMEN Lærer stiller ett og ett spørsmål til elevene. Still gjerne oppfølgingsspørsmål.

1 Se på bildet på neste side. Hva ser dere?

2 Pek på overskriften på neste side. Hva står det der?

Få en eller flere elever til å lese denne høyt for klassen.

3 Husker dere at vi har lest om Lene og Lin som så blomster som var gule som sola?

Snakk om det de husker. Se gjerne på de forrige sidene. Å kople på tidligere erfaringer og kunnskap, motiverer elevene til å jobbe med ny tekst.

4 Det er mer enn bilde, overskrift og tekst på neste side. Det er både en tabell og et søylediagram. Se på dem og fortell meg hva dere tror vi får vite noe om.

Husker dere hvor radene var i en tabell? Og hva med kolonnene, hvor er de?

Hva har jentene funnet mest av, hestehov eller snødunger?

Hvilket tall i tabellen er størst? Hvilket tall står på tierplassen og hvilket tall står på enerplassen?

Hva viser den laveste søylen i søylediagrammet oss?

EM PL AR

a) b) c) d)

5 Se på sirkelen øverst på neste side. Hva peker pila på?

Forklar at dere skal lese denne teksten for å gjøre noe. «Oppgaven vår er å finne svar på et spørsmål. Og så kan vi få hjelp av alt vi ser på neste side til å løse oppgaven».

6 Vi har trent mye på å lese ord som vi bruker ofte.

Se nederst på siden. Hvilke av disse ordene har vi øvd på før?

Alle ordene skal være kjente. La elevene selv finne ut om de har kjennskap til ordene eller ikke.

7 Hva må vi passe på når vi skal «lese for å gjøre» i matematikk?

B

G SE KS

Snakk med elevene om hvordan de kan «angripe» et tekststykke. Først må de finne spørsmålet, så må de bruke informasjon i teksten, illustrasjonen eller diagrammet for å finne svar.

LESE SAMMEN 1 La oss finne ut hva vi skal gjøre. Først må vi trene på noen ord i teksten.

Be elevene peke på boksen som heter «Øveord». Er det noen ord her vi ikke er helt sikre på hva betyr? Korles hvert ord tre ganger.

2 Nå er vi klare for å lese teksten på neste side.

ER

Læreren eller noen av elevene leser ett og ett spørsmål høyt. Elevene svarer muntlig.

1 Hvor er spørsmålstegnet i teksten på neste side? Let etter det.

2 Vi setter spørsmålstegn etter et spørsmål. Hva spørres det om i teksten?

3 Hva kan vi lese ut av illustrasjonen?

4 Hva får vi vite noe om i tabellen og søylediagrammet?

VU

D

R

D

C

TENKE SAMMEN

IN

Enkelte elever bør fortsatt ha støtte og hjelp fra læreren med lesingen, mens andre er kanskje kommet så langt at de får utbytte av lesingen på egenhånd.

44

OPPGAVER Oppgavene kan løses enkeltvis ut fra elevenes nivå, parvis eller i klassen. Minn elevene på at de kan bruke tallinja ved utregning. Spør elevene etterpå hvordan de kom frem til svaret.

1 Se på tallinjen. Hvilke tall kommer før og etter 60?

3 Hvor mange og fant barna til sammen?

2 Hvor mange telle-streker er det ved ?

4 Skriv tallene fra tabellen og søylediagrammet i rekkefølge.

Begynn med det minste tallet.

Til slutt…

Nå har vi jobbet mye med sola. Hva har vi lært?

Tegn, skriv eller gjør begge deler.

Øveord

Lene og Lin gjør lekser.

De skriver i en tabell.

Are gjør også lekser.

Han skriver i et søylediagram.

Hva har Are nesten 90 av?

G SE KS

Are er også på vei fra skolen.

Lene og Lin går bort til han.

Are peker mot himmelen og sier: – Nesten 90.

– Hva har du 90 av? spør Lin. – Jeg har ikke 90, jeg har nesten 90, svarer Are. – Hva gjør du? spør Lene.

– Jeg gjør lekser, svarer Are. Are skriver.

Han skriver i et søylediagram.

74

IN

ER D R VU

Opp

le

EM PL AR

Lene og Lin er på vei fra skolen.

Lene peker mot bakken: - Her er en gul blomst! Og der er fire til!

Lin skriver i en tabell.

Hun skriver tellestreker i en tabell.

- Vi teller i sola, sier Lin.

tabell strek tellestreker skriver teller søylediagram lekser bakken himmelen

ve

Lekser

Lære

Gjør e

52

100 80 60 40 20 0

fugler

gåsunger

mot • nesten • spør • de • gjør • ikke • hva • hvor • mange • bort

100 99 98 97 96 95 94 93 92 91 90 89 88 87 86 85 84 83 82 81 80 79 78 77 76 75 74 73 72 71 70 69 68 67 66 65 64 63 62 61 60 59 58 57 56 55 54 53 52 51 50 49 48 47 46 45 44 43 42 41 40 39 38 37 36 35 34 33 32 31 30 29 28 27 26 25 24 23 22 21 20 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0

TEMA 8 VÅR • LESE FOR Å OPPLEVE

A

SNAKKE SAMMEN Lærer stiller ett og ett spørsmål til elevene. Still gjerne oppfølgingsspørsmål.

1 Se på bildet på neste side. Hva ser dere?

2 Hvor er overskriften? Pek på den.

Få en eller flere elever til å lese denne høyt for klassen.

3 Nå har vi sett på bildet og lest overskriften. Hva tror dere teksten handler om?

4 Hva mer enn bilde og overskrift ser dere på neste side?

Vær nøye med å fokusere på alle elementene som teksten er bygd opp av. Pek eller få elevene selv til å peke i egen bok, så de vet hva det snakkes om.

5 Se på sirkelen øverst på siden. Hva peker pila på?

EM PL AR

Fortell elevene at dere skal lese denne teksten for å oppleve noe. «Vi skal late som om vi er med på det Are og mormor gjør og ser».

6 Hva må vi passe på når vi skal «lese for å oppleve»?

Elevene kan kjenne etter om tekstene for eksempel gir dem opplevelsen av glede, spenning eller humor.

7 Pek på boksen som heter «Øveord».

Vi korleser hvert ord tre ganger, for da blir det lettere for dere å lese teksten etterpå.

8 Hva betyr de ordene vi leste nettopp?

Hjelp til med å avklare begrepene dersom det er nødvendig. Flere av ordene har opphopning av konsonanter, disse kan være vanskelig å lese.

9 Se på ordene nederst på siden.

IN

TENKE SAMMEN

Læreren eller noen av elevene leser ett og ett spørsmål høyt. Elevene svarer muntlig.

1 Hvilket dyr handler teksten om?

2 Fuglene gjør flere ting. Hva gjør de?

3 Vet dere hva «hus» til fugler kalles?

4 Hvilken dag i uken tror dere det er?

VU

R

D

C

Noen elever bør fortsatt ha støtte og hjelp fra læreren med lesingen, mens andre kanskje er kommet så langt at de får utbytte av lesingen på egenhånd.

ER

B

LESE SAMMEN

G SE KS

Disse ordene brukes mye når vi snakker, leser og skriver. La oss korlese hvert ord tre ganger.

Forklar elevene at ord som begynner på gj-, har stum g-lyd. Hvis aktuelt: I mange dialekter sier man /næi/ og /sæi/ med æ-lyd, selv om ordene er skrevet med bokstaven e.

D

OPPGAVER Elevene bør ha egen skrivebok til å løse oppgavene i. Alternativt kan de tegne og skrive på ark.

1 Tell ordet gjennom i teksten.

Hvor mange fant du? Prøv også å tegne hva ordet betyr.

2 Skriv gjennom. Skriv ordet to ganger.

46

3 Hvilke «hus» tror du fugler kan bo i? Tegn og fargelegg.

4 Skriv fire setninger om det du har tegnet.

Øveord

Mormor peker: – Ser du de to som flyr der?

Are ser ut.

Han ser to fugler som flyr.

De flyr fram og tilbake.

le

G SE KS

Den ene fuglen setter seg i et tre.

Fuglen setter seg på mange kvister.

Den andre fuglen flyr gjennom lufta.

Fuglen flyr med to kvister.

Opp

EM PL AR

Are og mormor spiser.

De spiser frokost.

Det er ikke skole i dag.

Are har fri. Mormor har også fri.

kvister frokost spiser flyr bygger fuglen fugler fuglene setter seg

ve

Bygger med kvister

Lære

Gjør e

VU

R

D

ER

IN

Are spør: – Hva gjør fuglene?

– Hva tror du de gjør? spør mormor.

– Jeg tror fuglene bygger noe, svarer Are. – De bygger seg et hus, sier mormor.

Are sier: – Det ser ikke ut som et hus.

Mormor ler.

– Nei, det ser ikke ut som et hus.

– Fuglene bygger ikke hus som oss, sier mormor.

Are ler.

gjennom • gjør • tilbake • den andre • nei • seg • de • ikke • oss • med 47

TEMA 8 VÅR • LESE FOR Å LÆRE

A

SNAKKE SAMMEN Lærer stiller ett og ett spørsmål til elevene. Still gjerne oppfølgingsspørsmål.

1 Husker dere at vi har lest om Are og mormoren hans som så på fuglene som fløy gjennom lufta? De som bygde hus av kvister?

Hjelp elevene til å kople på det dere har lest om på forrige side. Hvis elevene opplever at de kan noe om temaet fra før, vil det motivere dem for lesing av denne nye teksten.

2 Se på neste side. Hva er teksten bygget opp av? Og hva tror dere den handler om?

Snakk om at teksten har overskrift, bilde og tekstboks. Pek selv eller få elevene til å peke i egen bok, så de vet hva de ulike delene av teksten er.

EM PL AR

3 Hvor er overskriften på neste side? Hva står det der?

4 Teksten på neste side har også underoverskrifter. Pek på dem.

La elevene peke på underoverskriftene. La en eller flere av elevene lese dem høyt i klassen. «Hva tror dere er grunnen til at det kalles UNDER-overskrifter? Hvorfor tror dere det er slike i teksten?»

5 Se på sirkelen øverst på siden. Hva peker pila på?

Forklar at dere skal lese denne teksten for å lære noe. «Vi skal finne ut noe om skjæra. Etterpå skal vi kunne fortelle om fuglen».

6 Pek på boksen som heter «Øveord».

Dette er ord som vi bør øve på FØR vi skal lese teksten på neste side. Vi leser hvert ord tre ganger.

I denne teksten er det flere ord med sj-lyd. Tren på sj-lyden i disse: «skjære», «beskytte».

7 Hva betyr de ordene vi leste nettopp?

Hjelp til med å avklare begrepene dersom det er nødvendig.

8 Se på ordene nederst på siden.

G SE KS

Disse ordene bruker vi mye når vi snakker, leser og skriver. Vi korleser tre ganger på hvert ord.

Forklar elevene at «for» uttales med å-lyd, akkurat som ordene «også, og». Vis den stumme h-en i «hvit», «hva» og «hvor». Repeter også hvordan ng-lyden i «lang» og «lange» uttales.

9 Tenk etter, hva må vi passe på når vi skal «lese for å lære»?

Snakk om at det er viktig å lese overskrifter, bilder og figurer for å forstå innholdet i teksten.

IN

ER

TENKE SAMMEN

D

Læreren eller noen av elevene leser ett og ett spørsmål høyt. Elevene svarer muntlig.

1 Hva kalles «halen» til skjæra?

2 Skjæra er alteter. Hva spiser den?

3 Hvorfor tror dere skjæra har noen lange og noen myke fjær?

4 Kan dere navnet på noen andre fugler vi ser i Norge om våren?

VU

C

Noen elever bør fortsatt ha støtte og hjelp fra læreren med lesingen, mens andre er kanskje kommet så langt at de får utbytte av lesingen på egenhånd.

R

B

LESE SAMMEN

D 48

OPPGAVER Elevene bør ha egen skrivebok til å løse oppgavene i. Alternativt kan de tegne og skrive på ark.

1 Tell ordet skjæra i teksten.

Hvor mange fant du?

3 Tegn skjæra og maten den kan spise. Fargelegg.

2 Skriv skjæra. Skriv ordet tre ganger.

4 Lag fire setninger om skjæra.

Øveord

le

Mat Skjæra spiser nesten alt.

Den spiser frø og bær.

Den spiser mus og små fugler.

Den spiser søppel.

Vi kaller skjæra en alteter.

Vi kaller skjæra en alteter fordi den spiser nesten alt.

G SE KS

Kroppen Hodet til skjæra er svart.

Brystet er svart.

Ryggen er også svart.

Magen er hvit.

Opp

EM PL AR

Fugl med flere navn Skjæra er en fugl.

Skjæra er en fugl med flere navn.

Noen kaller skjæra for skjora.

Noen kaller den for skato.

Andre kaller den for skjura.

skjæra fugl kroppen brystet ryggen mørkegrønn blågrønne fjær beskytter

ve

Skjæra

Lære

Gjør e

Skjæra har ikke hale.

Skjæra har stjert.

Den har en lang stjert.

Den lange stjerten er mørkegrønn.

VU

R

D

ER

IN

Fjær Skjæra har fjær på kroppen.

Skjæra har lange og myke fjær.

Lange fjær beskytter mot vann.

Myke fjær beskytter mot kulde.

lang stjert

nebb

rygg bryst vinge Vingene har flere farger.

De er litt hvite.

De er litt svarte.

De er også blå-grønne.

for • flere • hvit • lang • lange • nesten • de • mot • andre 49

TEMA 8 VÅR • LESE FOR Å GJØRE

A

SNAKKE SAMMEN Lærer stiller ett og ett spørsmål til elevene. Still gjerne oppfølgingsspørsmål.

1 Se på bildet på neste side. Hva ser dere?

2 Pek på overskriften på neste side. Hva står det der?

Få en eller flere elever til å lese denne høyt for klassen.

3 Husker dere at vi har lest om fuglen som heter skjære?

Snakk om det de husker. Se gjerne på de forrige sidene. Å kople på tidligere erfaringer og kunnskap, motiverer elevene til å jobbe med ny tekst.

4 Det er mer enn bilde, overskrift og tekst på neste side. Det er både en tabell og et søylediagram. Se på dem og fortell meg hva dere tror vi får vite noe om.

EM PL AR

a) Husker dere hvor radene var i en tabell? Og kolonnene? b) Hvilket tall i tabellen er størst? Hvilket tall står på tierplassen og hvilket tall står på enerplassen? c) Hvilken dag har den laveste søylen i søylediagrammet? d) Hvor mange tellestreker er det på mandag i tabellen? Og hvor høy er søylen i diagrammet? Forklar elevene sammenhengen mellom tabell og diagram, eksempelvis: «Det er fordi tellestrekene i tabellen er blitt gjort om til søyler i søylediagrammet».

5 Se på sirkelen øverst på neste side. Hva peker pila på?

Forklar dem at dere skal lese denne teksten for å gjøre noe. «Oppgaven vår er å finne svar på et spørsmål. Vi kan få hjelp av alt vi ser på neste side til å løse oppgaven».

6 Vi har trent mye på å lese ord som vi bruker ofte.

Se nederst på siden. Hvilke av disse ordene har vi øvd på før?

7 Hva må vi passe på når vi skal «lese for å gjøre» i matematikk?

B

G SE KS

Snakk med elevene om hvordan de kan «angripe» et tekststykke. Først må de finne spørsmålet, så må de bruke informasjon i teksten, illustrasjonen eller diagrammet for å finne svar.

LESE SAMMEN 1 La oss finne ut hva vi skal gjøre. Først må vi trene på noen ord i teksten.

«Pek på boksen som heter «Øveord». Er det noen ord her vi ikke er helt sikre på hva betyr? La oss finne det ut. Vi leser hvert ord tre ganger sammen. Da blir det lettere for oss å lese teksten».

2 Nå er vi klare for å lese teksten på neste side.

ER

TENKE SAMMEN

Læreren eller noen av elevene leser ett og ett spørsmål høyt. Elevene svarer muntlig.

1 Hvor er spørsmålstegnet i teksten på neste side? Let etter det.

2 Vi setter spørsmålstegn etter et spørsmål. Hva spørres det om i teksten?

3 Hva får vi vite noe om i tabellen og søylediagrammet?

4 Hva kan vi lese ut av illustrasjonen?

VU

R

D

C

IN

Enkelte elever bør fortsatt ha støtte og hjelp fra læreren med lesingen, mens andre er kanskje kommet så langt at de får utbytte av lesingen på egenhånd.

D

OPPGAVER Oppgavene kan løses enkeltvis ut fra elevenes nivå, parvis eller i klassen. Minn elevene på at de kan bruke tallinja ved utregningen. Spør elevene hvordan de kom frem til svaret.

1 Finn tallet 68 på talllinja. Hvilket 3 Sorter tallene i tabellen. Start tall er 7 større enn 68? med det laveste tallet.

2 Hvilke to søyler er de høyeste?

50

Til slutt…

4 På onsdag så mormor 14 flyvninger. Hvilken dag var det halvparten så mange?

Vi har jobbet med skjæra. Hva har vi lært?

Tegn, skriv eller gjør begge deler.

Lære

Gjør e

ve

Mormor teller

Opp

Mormor og Are spiser frokost.

– Se! Der er skjæra tilbake.

Mormor peker på skjæra som flyr gjennom lufta.

le

Øveord skjæra tabellen tellestreker søylediagram teller lager

EM PL AR

– Nå må jeg skrive en strek, sier mormor.

– Jeg må skrive en strek i tabellen.

Mormor peker på «lørdag» i tabellen.

Hun skriver en tellestrek.

– Hva teller du? spør Are. – Jeg teller når skjæra flyr gjennom lufta, svarer mormor.

– Jeg teller når skjæra flyr fram og tilbake med kvister.

G SE KS

Are ser flere tellestreker i tabellen.

Det er tellestreker på mandag, tirsdag, onsdag, torsdag og fredag også.

– Hva gjør du med tellestrekene? spør Are. Mormor ler.

– Jeg lager søylediagram, svarer hun.

10 5 0 søndag

søndag

15

lørdag

lørdag

20

fredag

fredag

25

torsdag

torsdag

30

onsdag

onsdag

35

tirsdag

VU

tirsdag

mandag

R

D

mandag

ER

IN

Mormor vil lage en søyle.

Mormor teller tellestreker i tabellen.

Hun teller streker på lørdag.

Hvor mange tellestreker er det på lørdag?

på • tilbake • gjennom • gjør • flere • der • med • hva • og • også

100 99 98 97 96 95 94 93 92 91 90 89 88 87 86 85 84 83 82 81 80 79 78 77 76 75 74 73 72 71 70 69 68 67 66 65 64 63 62 61 60 59 58 57 56 55 54 53 52 51 50 49 48 47 46 45 44 43 42 41 40 39 38 37 36 35 34 33 32 31 30 29 28 27 26 25 24 23 22 21 20 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0

TEMA 9 VÅR • LESE FOR Å OPPLEVE

A

SNAKKE SAMMEN Lærer stiller ett og ett spørsmål til elevene. Still gjerne oppfølgingsspørsmål.

1 Hvor er overskriften? Pek på den.

Få en eller flere elever til å lese denne høyt for klassen.

2 Se på bildet på neste side. Hva ser dere?

3 Nå har vi lest overskriften og sett på bildet. Hva tror dere teksten handler om?

4 Hva mer enn bilde og overskrift ser dere på neste side?

Vær nøye med å fokusere på alle elementene som teksten er bygd opp av. Pek eller få elevene selv til å peke i egen bok, så de vet hva det snakkes om.

5 Pek på boksen som heter «Øveord».

6 Hva betyr de ordene vi leste nettopp?

Hjelp til med å avklare begrepene dersom det er nødvendig.

7 Se på sirkelen øverst på siden. Hva peker pila på?

EM PL AR

«Nå skal vi lese disse ordene sammen. Vi leser hvert ord tre ganger, for da blir det lettere for dere å lese teksten etterpå.»

Forklar at dere skal lese denne teksten for å oppleve noe. «Vi skal late som om vi er med på leken til Are, Lene og Lin».

8 Se på ordene nederst på siden.

Disse ordene brukes mye når vi snakker, leser og skriver. Vi korleser hvert ord tre ganger.

Forklar elevene at ordet «over» har samme å-lyd som «og, også,». Repeter deretter på at ordene «gjør» og «rundt» har stumme lyder.

9 Hva må vi passe på når vi skal «lese for å oppleve»?

IN

TENKE SAMMEN

Læreren eller noen av elevene leser ett og ett spørsmål høyt. Elevene svarer muntlig.

1 Are, Lene og Lin leker. Hvem skal være jorda?

2 Hvor har Are syklet i dag?

3 Hvilken farge er det på den nye sykkelen til Are? 4 Hvilke to årstider er ikke nevnt i teksten?

VU

R

D

C

Noen elever bør fortsatt ha støtte og hjelp fra læreren med lesingen, mens andre kanskje er kommet så langt at de får utbytte av lesingen på egenhånd.

ER

B

LESE SAMMEN

G SE KS

Elevene kan kjenne etter om tekstene for eksempel gir dem opplevelsen av glede, spenning eller humor.

D

52

OPPGAVER Elevene bør ha egen skrivebok til å løse oppgavene i. Alternativt kan de tegne og skrive på ark.

1 Tell ordet rundt i teksten. Hvor mange fant du?

3 Tegn deg selv på sykkel.

Fargelegg.

2 Skriv rundt. Skriv ordet tre ganger.

4 Skriv fire setninger om det du tegnet. Du kan starte to av setningene med «Jeg».

Øveord roper vennene fått sykkel syklet bremser moro sommer

le

– Skal jeg være jorda? spør Lene.

Are ler og sier: – Se nå! Jeg skal sykle i bane.

– Jeg skal sykle i bane rundt jorda.

– Det er moro å sykle, sier Are.

– Ja, det er moro å sykle, sier Lin. – Det er moro å sykle når det er vår.

– Men våren er nesten over, sier Are. – Det gjør ikke noe, sier Lene.

– For da blir det sommer. Og jeg liker sommer best!

G SE KS

– I dag har jeg syklet nesten over alt, sier Are. – Hvor har du syklet? spør Lin. – Først syklet jeg rundt skolen.

– Så syklet jeg over brua, bort til mormor og tilbake til skolen.

– Jeg skal også sykle over brua, sier Lene.

– Det er moro å sykle, sier hun.

Opp

EM PL AR

– Lene! Lin! roper Are. – Jeg har fått ny sykkel.

Han bremser ved Lene og Lin.

ve

Moro med sykkel

Lære

Gjør e

VU

R

D

ER

IN

Are sykler rundt Lene.

Hun spør: – Hva gjør du?

– Jeg leker at jeg er månen, svarer Are.

over • skal • være • ved • nesten • først • rundt • gjør • bort • tilbake 53

TEMA 9 VÅR • LESE FOR Å LÆRE

A

SNAKKE SAMMEN Lærer stiller ett og ett spørsmål til elevene. Still gjerne oppfølgingsspørsmål.

1 Husker dere at vi har lest om Are som fikk ny sykkel? Og at han lekte at han var månen?

Hjelp elevene til å kople på det dere leste forrige side. Hvis elevene opplever at de kan noe om temaet fra før, vil det motivere dem for lesing av denne nye teksten.

2 Se på bildene på neste side. De har vi sett før. Husker dere hva det handlet om?

3 Hvor er overskriften på neste side? Hva står det der?

Få en eller flere elever til å lese denne høyt for klassen.

4 Teksten på neste side har også underoverskrifter. Hvor mange er det?

5 Se på sirkelen øverst på siden. Hva peker pila på?

EM PL AR

«Hva tror dere er grunnen til at det kalles UNDER-overskrifter? Hvorfor tror dere det er slike i teksten?»

Forklar at dere skal lese denne teksten for å lære noe. «Vi skal finne ut noe om hva som skjer hvert eneste år om høsten, vinteren, våren og sommeren. Etterpå skal vi kunne fortelle om årstidene».

6 Pek på boksen som heter «Øveord».

«Dette kan være ord som vi bør øve på FØR vi skal lese teksten på neste side. Vi leser hvert ord tre ganger.»

7 Hva betyr de ordene vi leste nettopp?

Hjelp til med å avklare begrepene dersom det er nødvendig.

8 Se på ordene nederst på siden.

«Disse ordene brukes mye når vi snakker, leser og skriver. Vi skal øve på dem sammen og kor- leser tre ganger på hvert ord.»

Forklar elevene at «hvert» har stum h-lyd, akkurat som ordene «hva» og «hvor». Resten av ordene skal være kjente for elevene, da disse har hatt stort fokus gjennom hele boka..

G SE KS

9 Tenk etter, hva må vi passe på når vi skal «lese for å lære»?

Snakk med elevene om at det er viktig å lese overskrifter, bilder og figurer for å forstå innholdet i teksten.

IN TENKE SAMMEN

Læreren eller noen av elevene leser ett og ett spørsmål høyt. Elevene svarer muntlig.

1 Hvorfor har vi årstider?

2 Hva skjer med bladene på trærne om høsten?

3 Hva kalles de fire årstidene i Norge?

4 Hvorfor tror dere teksten om «Sommeren» er mye kortere enn de tre andre årstidene?

VU

R

D

C

Noen elever bør fortsatt ha støtte og hjelp fra læreren med lesingen, mens andre er kanskje kommet så langt at de får utbytte av lesingen på egenhånd.

ER

B

LESE SAMMEN

D

54

OPPGAVER Elevene bør ha egen skrivebok til å løse oppgavene i. Alternativt kan de tegne og skrive på ark

1 Tell ordet hvert i teksten. Hvor mange fant du?

3 Velg en årstid. Tegn to ting du liker å gjøre. Fargelegg.

2 Skriv hvert. Skriv ordet tre ganger.

4 Lag fire setninger om det du har tegnet.

Øveord

Høsten Om høsten blir det kaldere.

Mange vil plukke bær.

Hvert år samler ekornet mat.

le

Våren Om våren blir det varmere.

Mange steder smelter snøen.

Hvert år bygger fuglene hus av kvister.

G SE KS

Om høsten så Are, Lene og Omar på månefasene.

Are, Lene og Omar lekte «boksen går».

Opp

EM PL AR

Vi har fire årstider.

De er høst, vinter, vår og sommer.

Vi har årstider fordi jorda går i bane rundt sola.

årstider kaldt kaldere varmt varmere steder månefasene Boksen går ski iskrystaller stjerneskudd slush plukke sommerferie

ve

Årstider

Lære

Gjør e

ER

IN

Vinteren Om vinteren er det kaldt.

Mange vil gå på ski.

Hvert år blir det iskrystaller fordi det er kaldt.

Om våren så Lene og Lin gule blomster.

Are lekte han var månen og syklet i bane rundt jorda.

VU

R

D

Om vinteren så Lene og Lin stjerneskudd.

Are, Lene, Omar og Lin lagde slush. Sommeren Om sommeren er det varmt.

Mange vil være ute i sola.

Hvert år har vi sommerferie.

Hva tror du Are, Lene, Omar og Lin gjør om sommeren?

hvert • fordi • mange • være • om • rundt • der • og 55

TEMA 9 VÅR • LESE FOR Å GJØRE

A

SNAKKE SAMMEN Lærer stiller ett og ett spørsmål til elevene. Still gjerne oppfølgingsspørsmål.

1 Se på bildet på neste side. Hva ser dere?

2 Pek på overskriften på neste side. Hva står det der?

Få en eller flere elever til å lese denne høyt for klassen.

3 Husker dere at vi leste om Are som hadde det moro på sykkel?

Snakk om det de husker. Se gjerne på de forrige sidene. Å kople på tidligere erfaringer og kunnskap, motiverer elevene til å jobbe med ny tekst.

4 Det er mer enn bilde, overskrift og tekst på neste side. Det er både en tabell og et søylediagram. Se på dem og fortell meg hva dere tror vi får vite noe om.

EM PL AR

a) Husker dere hvor kolonnene var i en tabell? Og hva med radene, hvor er de? b) Hvilket tall i tabellen er størst? Hvilket tall står på tierplassen og hvilket tall står på enerplassen? c) Hva tror dere er grunnen til at sommersøylen er høyest? d) Få elevene til å sammenligne både tabellen og diagrammet: «Er det noen tall i tabellen og søylediagrammet som er like? Hvis ja, hvilke?».

5 Se på sirkelen øverst på neste side. Hva peker pila på?

Forklar at dere skal lese denne teksten for å gjøre noe. «Oppgaven vår er å finne svar på et spørsmål. Vi kan få hjelp av alt vi ser på neste side til å løse oppgaven».

6 Vi har trent mye på å lese ord som vi bruker ofte.

«Se nederst på siden. Hvilke av disse ordene har vi øvd på før?»

7 Hva må vi passe på når vi skal «lese for å gjøre» i matematikk?

IN

TENKE SAMMEN

Læreren eller noen av elevene leser ett og ett spørsmål høyt. Elevene svarer muntlig.

ER

1 Hvor er spørsmålstegnet i teksten på neste side? Let etter det.

2 Vi setter spørsmålstegn etter et spørsmål. Hva spørres det om i teksten?

3 Hva kan vi lese ut av illustrasjonen?

4 Hva får vi vite noe om i tabellen og søylediagrammet?

OPPGAVER

Oppgavene kan løses enkeltvis ut fra elevenes nivå, parvis eller i klassen. Minn elevene på at de kan bruke tallinja ved utregning. Spør elevene etterpå hvordan de kom frem til svaret.

VU

D

Enkelte elever bør fortsatt ha støtte og hjelp fra læreren med lesingen, mens andre er kanskje kommet så langt at de får utbytte av lesingen på egenhånd.

D

C

LESE SAMMEN Nå er vi klare for å lese teksten på neste side.

R

B

G SE KS

Snakk med elevene om hvordan de kan «angripe» et tekststykke. Først må de finne spørsmålet, så må de bruke informasjon i teksten, illustrasjonen eller diagrammet for å finne svar.

1 Finn tallet 80 på tallinja.

Hvilket tall kommer før og etter 80?

3 I 2B er det bare ei jente som liker vinteren. Hvor mange gutter liker vinteren i 2B?

2 Hvilken årstid er best likt i 2B?

4 Hvor mange elever er det til sammen i 2A?

Til slutt…

56

Nå er vi ferdig med hele boka. Hva har du og klassen lært?

Læreren modellerer et tankekart på tavla. Elevene kan skrive og tegne i egen bok/på ark.

Lære

Gjør e

ve

Vi har lært…

Opp

Skolen er nesten over for i år.

Are, Lene, Omar og Lin forsker.

De forsker på klasse 2A og 2B. De forsker på årstider.

Hvor mange i 2A og 2B til sammen liker årstiden sommer?

G SE KS

Mormor spør Are: – Hva har du lært i år?

– Jeg har lært om dyr, svarer han.

– Jeg har lært om ekornet, reven og skjæra.

– Det har vi også, sier Lin og Omar.

EM PL AR

– Skolen er nesten over for i år.

Pappa smiler og ser på Lene.

– Ja, skolen er nesten over for i år, sier hun.

Are og mormor smiler.

Lin og Omar smiler også.

2A: Årstiden vi liker best…

høst vinter vår sommer

VU

R

D

ER

IN

Så spør pappa: – Lene, hva har du lært i andre klasse?

– Jeg har lært å se opp på himmelen, svarer hun.

– Vi også, sier Lin og Omar.

Omar peker opp og sier: – Alle har lært om sola og månefasene.

– Og jeg har lært hva et stjerneskudd er, sier Lene.

Lin tenker.

– Men vi har lært noe mer.

– Vi har lært om tabell, sier hun.

– Og søylediagram, smiler mormor.

le

2 8 1 12

2B: Årstiden vi liker best…

12 10 8 6 4 2 0

høst

vinter

vår

sommer

nesten • over • også • opp • for • hva • hvor mange • jeg • alle • andre

100 99 98 97 96 95 94 93 92 91 90 89 88 87 86 85 84 83 82 81 80 79 78 77 76 75 74 73 72 71 70 69 68 67 66 65 64 63 62 61 60 59 58 57 56 55 54 53 52 51 50 49 48 47 46 45 44 43 42 41 40 39 38 37 36 35 34 33 32 31 30 29 28 27 26 25 24 23 22 21 20 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0

Ekstra oppgaver – HØST 1A Tur i mørket

2A Et lite dyr

1) Lag to spørsmål om månen.

7) Ekorn og mange andre dyr bor i trær. Lag en liste over dyrene du vet bor i trær.

1B Månen 3) Hvordan tror du det er på månen?

Tegn. Skriv forklaringer til tegningen din.

IN

1C På skolen

D

ER

5) I klassen til Lene er det 23 elever.

Det er ti jenter. Hvor mange i klassen er gutter?

VU

R

6) Hvor mange jenter og gutter er det i klassen din? Lag et søylediagram. Det skal være en søyle for jentene og en søyle for guttene.

58

2B Ekornet

9) Ekorn har fire klør på hvert forbein. Hvor mange klør har ekornet på forbeina?

G SE KS

4) Det er 12 måneder i et år. Det er omtrent to halvmåner i en måned.

Hvor mange halvmåner er det i løpet av et helt år? Vis med tall hvordan du kom frem til svaret.

8) Skriv en tekst om ekornet.

Overskriften skal være «Ekorn».

EM PL AR

2) Tenk på månen og jorda. Hva er forskjellig? Skriv tre setninger om det som er forskjellig.

10) Et ekorn er litt lengre enn 20 cm.

Finn ting i klasserommet som er omtrent like lange eller like høye.

Tegn tingene. Skriv navn på dem også.

2C Ekornmat 11) Lag tre spørsmål om ekornet.

12) Ekornmamma og barna hennes samler nøtter. I dag samlet barna ni nøtter. Ekornmamma samlet dobbelt så mange. Hvor mange nøtter samlet ekornene i dag?

3A Boksen går

14) Omar har 34 fettere. Til sammen har han 48 søskenbarn. Hvor mange kusiner har Omar? Vis med tall hvordan du kom frem til svaret.

3B To sanser

G SE KS

15) Alle har sanser. Vi kan se, høre, smake, føle og lukte. Lag en tekst om luktesansen. Overskriften skal være «Luktesansen».

EM PL AR

13) Are, Lene og Omar leker «boksen går». Hvilke andre leker vet du om? Lag en liste.

ER

3C Friminutt

IN

16) Are bor i et gult hus. Han bor sammen med pappa og storebror.

Han har en hund og to katter.

Hvor mange øyne har de som bor i huset til sammen?

R

D

17) Hva liker du å gjøre i friminuttene?

Skriv fire setninger. Overskrift er «Friminutt».

VU

18) Omar spiller fotball sammen med Are, Lene og Lin. Mormoren til Are er med. En hund løper også på banen. Hvor mange føtter løper rundt på banen?

59

Ekstra oppgaver – VINTER 5A På vei fra skolen

19) Tegn fem ting du så på veien til skolen i dag. Skriv forklaringer til tegningen din.

25) Velg et dyr du liker. Skriv en tekst om hvordan dyret ser ut. Husk å lage overskrift!

20) På vei til skolen må pappa og Lene gå opp en lang trapp. Trappa har to deler og til sammen 53 trinn.

Den første delen har 27 trinn.

Hvor mange trinn har den andre delen?

26) Pappa og Lene har fire mus og tre fisker. Hvor mange føtter har de som bor i huset til sammen?

27) Reven er et rovdyr. Lag en liste over hva rever liker å spise.

21) Skriv fire setninger om meteorer.

ER

IN

22) Tenk på himmelen om dagen.

Tenk på himmelen om natta. Hva finnes der oppe? Lag en liste over det du kan se eller vet finnes der.

4C Tellelek

D

23) Lag tre spørsmål om stjerneskudd.

VU

R

24) Klassen til Lene og Lin får stjerner når de jobber godt i timen. I dag har jentene 7 stjerner. Guttene har dobbelt så mange. Hvor mange stjerner har klassen fått?

60

5B Reven

G SE KS

4B Stjerneskudd

EM PL AR

4A På vei til skolen

28) Kroppen til en rev er 62 cm lang og halen er 35 cm. Hvor lang er reven fra snute til hale-tipp?

Vis med tall hvordan du kom frem til svaret.

5C Revemat 29) Lag tre spørsmål om reven.

30) I går så reven 38 mus. Han fanget halvparten av dem. Hvor mange mus fanget reven?

6A Mønster av is

32) Det var en istapp på trappa til mormor. På mandag var den 8 cm lang. Den økte med tre cm hver dag. Hvor lang var istappen på fredag. Vis med tall hvordan du kom frem til svaret.

6B Iskrystaller

G SE KS

33) Lag en tegning som viser hvordan vanndråper i lufta forandrer seg til iskrystaller. Skriv forklaringer til tegningen din.

EM PL AR

31) Hva liker du å gjøre når det er kaldt ute? Lag en liste med minst fem aktiviteter.

ER

IN

34) En iskrystall har seks kanter. To iskrystaller har til sammen 12 kanter. Hvor mange kanter har seks iskrystaller til sammen? Vis med tall hvordan du kom frem til svaret.

D

6C Slush

VU

R

35) Liker du slush eller is best? Skriv fire setninger om slush eller is.

Husk å lage overskrift.

36) Omar har fødselsdag om vinteren.

Han er sju år. Omar, Lene og Are er 23 år til sammen. Are og Lene er like gamle. Hvor gammel Are? Vis med tall hvordan du kom frem til svaret.

61

Ekstra oppgaver – VÅR 8A Bygger med kvister

37) Hva liker du med våren? Tegn fem ting som du liker. Skriv forklaringer til tegningen.

43) Fugler bygger husene sine om våren. Lag en liste over fugler du kan navnet på.

38) Tenk på vinteren og våren. Hva er forskjellig? Skriv fire setninger om det som er forskjellig.

44) Mange fugler sitter i et tre.

Halvparten flyr bort. Da er det 48 igjen. Hvor mange fugler satt i treet da det var fullt?

7B Sola 39) Lag fire spørsmål om sola.

EM PL AR

7A Gul som sola

8B Skjæra

45) Skjæra har mange navn: skjæra, skjora, skato og skjura. Skriv navnene i alfabetisk rekkefølge.

7C Lekser

46) Skriv en tekst om skjæra. Husk å lage overskrift.

G SE KS

40) Sola gjør mange ting. Lag en liste over hva sola kan gjøre.

D

ER

IN

41) Barna plukker blomster. Lene har 34 blomster. Lin har 25. Omar har 13 og Are har 25 blomster.

Lag et søylediagram som viser hvor mange blomster hvert av barna har plukket.

VU

R

42) Are så 90 fugler. Lene så halvparten så mange. Hvor mange fugler så Lene? Vis med en tegning hvordan du kom frem til svaret.

62

8C Å telle med streker 47) Lag fire spørsmål om skjæra.

48) En skjæremamma samlet kvister i et tre. På mandag samlet hun 23 kvister, men 5 falt ned på bakken.

På tirsdag samlet hun 19 kvister.

Hvor mange kvister var i treet på tirsdag? Vis med tall hvordan du kom frem til svaret.

9A Moro med sykkel

50) Are er åtte år. Det er Lene, Lin og Omar også. Hvor mange år er barna til sammen? Vis med tall hvordan du kom frem til svaret.

9B Årstider

G SE KS

51) Hva er bra med årstiden sommer?

Skriv fem setninger. Husk å lage overskrift.

EM PL AR

49) Are har 21 gir på sykkelen. Lene har 7 gir. Det har sykkelen til Lin også. Omars BMX-sykkel har ingen gir. Hvor mange gir har Are, Lene, Lin og Omar til sammen?

ER

IN

52) Lene sparer penger til sommerferien. Hun tjener 20 kr i uka hos pappa. Hvor mange uker må hun spare for å tjene 100 kr?

Vis med tall hvordan du kom frem til svaret.

9C Vi har lært…

VU

R

D

53) Hva har du lyst til å gjøre i sommerferien? Lag en liste med minst seks ting.

54) Hva har du lært på skolen i år?

Skriv en tekst og tegn til. Husk overskrift.

63

© 2016 GAN Aschehoug, H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo ISBN 978-82-492-1827-1 Bokmål 1. utgave / 1. opplag 2016

Takk til elever og skoler som har prøvd ut tekstene: Brakahaug skole v/ lærer Anna Elise Lervik, Rossabø skole v/ lærer Kjersti Anita Heien og Komsa skole v/ lærer May Jakobsen.

Elevene Marius Trettenes, Synne Trettenes, Rowan Fredheim og vår faste konsulent Stian Fredheim.

Lesesirkelen: Etter idé fra Skøyen skole i Oslo

Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: GAN Aschehoug Postboks 363 Sentrum 0102 Oslo E-post: forlag@gan.aschehoug.no www.gan.aschehoug.no

VU

R

D

ER

IN

G SE KS

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med GAN Aschehoug er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

EM PL AR

Redaktør: Nora Brox Illustrasjoner: Thor W. Kristensen og Shutterstock Grafisk tilrettelegging: Nygaard Design Trykk: Livonia Print SIA, Latvia 2016