Spire gul

Gro Wollebæk

Spire

Grønn

Gul

VU

R

D

ER

IN

G

SE

KS

EM PL AR

Naturfag for småskoletrinnet Naturfag for småskoletrinnet

GAN Aschehoug GAN Aschehoug

Til læreren

EM PL AR

Arbeidsboka inneholder en del tekst. Elevene møter faktatekster i hvert kapittel. Tekstmengden og vanskegraden øker utover i boka. Før elevene leser tekstene, er det viktig å se på illustrasjonene sammen, og samtale og reflektere rundt dem. Slik aktiverer elevene forkunnskapene sine, og læreren kan dra nytte av dette i undervisningen. Faktatekster inneholder ofte nye og ukjente ord og begreper som er vesentlige å forstå for å kunne bearbeide innholdet i en tekst. Sentrale ord og begreper bør forklares underveis i leseprosessen.

Forsøkene og de praktiske aktivitetene har en lav inngangsterskel; de er lette å forberede og sette i gang sammen med elevene og krever ikke mengder av utstyr og forberedelser. Tekst som er knyttet til praktiske aktiviteter og ulike forsøk bør læreren lese og gjennomgå i forkant.

Vi ønsker at boka på en enkel og morsom måte skal bidra til en spennende og levende naturfagsundervisning – både for elever og lærere!

KS

Du vil finne forslag til flere aktiviteter, samt kopieringsoriginaler, i lærerveiledningen.

Lykke til!

VU

R

D

ER

IN

G

SE

Gro Wollebæk

© 2014 GAN Aschehoug, Oslo ISBN 978-82-492-1737-3 Bokmål 1. utgave / 1. opplag 2014 Redaktør: Tina Tofte Grafisk design: GAN Aschehoug Trykk og ferdiggjøring: Ulma Press, Latvia Foto/illustrasjoner: O.Bellini/Shutterstock(glass),Blan-k/Shutterstock(poteter),Dainis Derics/Shutterstock(Lindesnes),

EM PL AR

Esra Røise s 3, 8, 11, 12, 14, 15, 18, 20, 22, 26, 30, 31, 32, 33, 34, 35, 36, 40, 42, 45

vicspacewalker/Shutterstock(Dødehavet),Volina/Shutterstock(kart) 3, Wolfgang Kruck/Shutterstock(gråmåke),Gabriela Insuratelu/Shutterstock(svartbak),Stephen Rees/ Shutterstock(tjeld),Jerome Whittingham/Shutterstock(rødnebbterne) 4, Krasowit/Shutterstock(torsk),Migel/Shutterstock(sild),Andy Lidstone/Shutterstock(flyndre),Rich Carey/Shutterstock(sildestim) 5, underworld/Shutterstock(krabbe),Krasowit/Shutterstock(torsk), Joze Maucel/Shutterstock(kråkebolle), photonewman/Shutterstock(krabbe),Silje L. Bakke/WikiMediaCommons(sjøstjerne), Hans Hillewaert/WikimediaCommons(flyndre), lobster20/Shutterstock(eremittkreps), seastar/Shutterstock (krabbe) 6, bierchen/Shutterstock(brennmanet) 7, Scott Hussey/Shutterstock(saksedyr),CreativeNature.nl/Shutterstock(mus),Guiseppe Lancia/Shutterstock(snegle),Fabio Sacchi/Shutterstock(larve),firespots/Shutterstock(skolopender),Eric Isselee/Shutterstock(edderkopp),Henrik Larsson/Shutterstock(maur),PanXunbin/Shutterstock(meitemark) 8, irin-k/ Shutterstock(veps), Pressmaster/Shutterstock(spindelvev) 9,

Karamell/WikimediaCommons(sopp),Vasilyeva Larisa/Shutterstock(outline-sopp), 10, Andreas Kuntze/WikimediaCommons(kantarell),Henrik Larsson/Shutterstock(blek piggsopp), Daryl Thompson/WikimediaCommons(fåresopp),Maryna Pleshkun/Shutterstock(rødskrubb),Reddogs/Shutterstock(rød fluesopp),Andreas Kuntze/WikimediaCommons(butt giftslørsopp),Henrik Larsson/Shutterstock(hvit fluesopp), Alan Rockefeller/WikimediaCommons(spiss fleinsopp) 11, Pro2/WikimediaCommons(bring-

KS

ebær),Bjørn Tennøe/WikiCommons(multe),Thomas Mue/WikimediaCommons(blåbær),Fir0002/WikimediaCommons(bjørnebær),

Phillip Gabrielsen/WikiCommons(tyttebær) 12, Migas/WikimediaCommons(firblad), Eaglestein/WikimediaCommons(vivendel),4028mdk09/WikiCommons(barlind),H.Zell/ WikimediaCommons(liljekonvall) 13, Andrjus/Shutterstock(smør),ingret/Shutterstock(katt) 15, picturepartners/Shutterstock(poteter),gillmar/Shutterstock(potetplukker), Stephanie Chan/WikimediaCommons(potettrykk), 16 , Peter Henry Emerson/WikimediaCommons(kornhøsting),Natykach Nataliia/Shutterstock(kornsorter) 17, D.

SE

Darian Smith /WikiCommons(melking),Igor Zakowski/Shutterstock(ku) 18, Øyvind Overskeid(ugressrobot) 19, Christos Georghiou/Shutterstock(sekk),Deyan Georgiev/ Shutterstock (appelsintre),Elena Itsenko/Shutterstock(frukthaug), Foto diverse frukt og grønnsaker/Shutterstock 20/21, Andriano/Shutterstock(potetåker),Irina Mos/ Shutterstock(paprika) 22, Svein Otto Jacobsen/Shutterstock(epler),Makushin Alexey/Shutterstock(kålåker),DenisPogostins/Shutterstock(poteter),Volina/Shutterstock(kart), Constantine Pankin/Shutterstock(eple) 23, Nattika/Shutterstock(appelsin),Sergio33/Shutterstock(klementiner), oksix/Shutterstock(bananer), Jiang Hongyan/Shutter-

G

stock(kiwi) 24, mchin/Shutterstock(kakaotre),tristantan/Shutterstock(kakaofrukt), Joshua RaineyPhotography/Shutterstock(bønnetørking), Dieter H/Shutterstock(bønner), Diana Taluin/Shutterstock(knuste bønner), nito/Shutterstock(kakaopulver), Art Allianz/Shutterstock(butikk), annwizard/Shutterstock(kakaodrikker)25, mahlum/

IN

WikimediaCommons(barskog), Kartverket (oversiktskart skog/fjell), jreika/Shutterstock(is)26, Arnon Polin/Shutterstock(trestamme) Merkushev Vasiliy/Shutterstock(årringer) 27, Anthony Sorrento/Shutterstock(lerk),taiftin/Shutterstock(lerkekongle),Kartouchken/Shutterstock(Sametinget), Kennerth Kullman/Shutterstock(einetre), LianeM/Shutterstock(einebær), Jukka Palm/Shutterstock(gran), Arnstein Rønning/WikimediaCommons(grankongle), ischte/Shutterstock(furutre), Lucie Zapletalova/

ER

Shutterstock(barlind), Gucio_55/Shutterstock(barlindkongle)28, Yuri Tuchov/Shutterstock(kongler)(ø), Martin Vincent/Shutterstock(furukongle) Arnstein Rønning/ WikimediaCommons(grankongle), Beentree/WikimediaCommons(spist kongle) 29, thomaca/Shutterstock(jerv),Kosarev Aleksander/Shutterstock(ulv),Kjetil Kolbjørnsrud/ Shutterstock(bjørn),Eduard Kyslynskyy/Shutterstock(gaupe) 31, anneMS/Shutterstock(rullestol),Hasselnott/Shutterstock(barn)37, Potapov Alexander/Shutterstock(skjelett),itsmejust/Shutterstock(røntgen)38, Sebastian Kaulitzki/Shutterstock(blodceller)(ø)Sebastian Kaulitzki /Shutterstock(blodceller)(n) 39, Foto.Fritz/Shutterstock(øyet)

D

Markus Gann /Shutterstock(øyeeple),German Ariel Berra/Shutterstock(synsplakat) 40, Aksenova Natalya/Shutterstock(and),Eric Isselee/Shutterstock(frosk),Stocksnapper/ Shutterstock(abbor), Neil916/WikiMediaCommons(dyreplankton),Amir Ridhwan/Shutterstock(mygglarve),Rideli Balke/WikiMediaCommons(vannkalv)42, Ian Grainger/

R

Shutterstock(rumpetroll), Eric Isselee/Shutterstock(froskens utvikling) 43, Hintau Aliaksei/Shutterstock(øyestikker),Rideli Balke/WikiMediaCommons(vannkalv),Pan Xunbin/Shutterstock(virvler),Zefram/WikiCommons(ryggsvømmer) 44, Barbarossa/WikimediaCommons(andemat), Bogdan/WikimediaCommons(dunkjevle),svdmolen/

VU

WikimediaCommons(vasslirekne), Franz Xaver/WikimediaCommons(skogsivaks) 46, buchan/Shutterstock(vannlilje) 47 foto/illustrasjoner s. 48 er hentet gjenbruk fra boka. Øvrige foto: Gro Wollebæk og GAN Aschehoug

Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: GAN Aschehoug Postboks 363 Sentrum 0102 Oslo E-post: forlag@gan.aschehoug.no www.gan.aschehoug.no Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med GAN Aschehoug er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

EM PL AR

KS

SE

G

IN

ER

D

R

VU

Innhold

Livet ved sjøen Sjøen Fugl og fisk Småkryp ved sjøen

EM PL AR

2 4 6

Skogbunnen Yrende liv!

8 Sopp 10 Bær 12 På gården På gården Poteter og korn Robotene kommer!

KS

14 16 18

SE

Frukt og grønnsaker Frukt eller grønnsak?

20 Dyrking 22 Kortreist? 24

ER

IN

G

Skogen Skogen 26 Bartrær og kongler 28 Rovdyr 30

R

D

Forsøk Arkimedes 32 Snellius 33 Wright Flyer 34 Opticks 35

VU

Kroppen Vi er ulike!

36 Skjelettet og blod 38 Øyet 40 Tjernet Tjernet 42 Insekter i tjernet 44 Planter 46 Spirespillet 48

Sjøen

SE

KS

EM PL AR

Du skal lære • om noen dyr og fugler som lever i og ved saltvann • hva som er forskjellen på saltvann og ferskvann

Saltvann

ER

IN

G

Vannet i havet er salt.

Du kan kjenne den salte smaken i munnen.

Vannet i en innsjø er ikke salt.

Det kaller vi ferskvann.

Eremittkreps Sjøstjerne

VU

R

D

Brennmanet Mange dyr og planter lever i havet.

I vannkanten finnes sjøstjerner, kråkeboller, skjell, krabber og eremittkreps.

Blåskjell Kanskje fanget du noen krabber i sommer?

Hva ser du på bildet?

Skriv tre «Jeg ser»-setninger.

6

Kråkebolle

Krabbe

Saltvann og ferskvann Forsøk 1 Fyll to glass med vann. Bland i 4 ss salt i det ene glasset.

Smak på vannet i begge glassene. Smaker du forskjell?

EM PL AR

Legg en potetbit i hvert glass.

Beskriv hva som skjedde.

VU

R

D

ER

SE

IN

G

Forsøk 3 La et glass med saltvann stå i klasserommet et par uker.

Hva tror du vil skje?

Beskriv hva som skjedde.

KS

Forsøk 2 Lag et halvt glass med saltvann.

Hell ferskvann forsiktig ned i samme glass. Slipp deretter en potetbit ned i vannet.

Beskriv hva som skjedde.

Hvorfor skjedde dette, tror du?

Dødehavet I Dødehavet er vannet så salt at du kan flyte uten flytemadrass!

Hvorfor heter det Dødehavet, tror du?

På Lindesnes ligger Norges eldste fyrtårn.

Det ble bygget i 1655.

Finn ut hvor Lindesnes ligger. Sett kryss på kartet.

7

Fugl og fisk

Du skal lære • navn og kjennetegn på fire sjøfugler og tre fisk

Sjøfugler

EM PL AR

Ved sjøen lever gråmåke og svartbak.

Om våren stjeler de egg fra andre fugler og spiser dem.

Gråmåken og svartbaken er standfugler og lever i Norge hele året.

I strandkanten vandrer tjelden.

Den spiser skjell som den åpner med det lange røde nebbet sitt.

Tjelden er en trekkfugl. Den flyr til varme strøk om vinteren.

Svartbak

IN

Gråmåke

G

SE

KS

Rødnebbterne er også en trekkfugl. Hver høst flyr den fra Nordpolen til Sørpolen! Om våren flyr trekkfuglene tilbake igjen.

Tjeld

Rødnebbterne

ER

Skriv inn riktig ord.

D

Svartbak og gråmåke er ________________________________.

R

Rødnebbterna har sort _____________________ på hodet.

VU

Gråmåken har ______________________________ vinger.

grå sjøfugler prikk

Gråmåke og svartbak har en ___________________ på nebbet.

langt

Tjelden har _____________ bein og et ________________ nebb.

hette

Skriv navn på fuglene.

Standfugler:

Trekkfugler: 8

røde

Saltvannsfisk Torsk, sild og flyndre er saltvannsfisk.

Torsken har tre ryggfinner.

Den kan bli 2 m lang.

Under haken har den skjegg.

Sild er en lang og smal fisk med blanke fiskeskjell på kroppen.

Den kan svømme veldig fort og liker å svømme i stim.

Torsk

Flyndre

KS

Flyndre er en flat fisk.

Den har begge øynene på samme side.

Flyndra svømmer helst langs havbunnen.

Den er vanskelig å få øye på.

EM PL AR

Sild

Sammenlign fiskene.

SE

Se nøye på bildene av torsken og silda.

Hva er likt og hva er ulikt på de to fiskene? Skriv inn i skjemaet.

ULIKT

VU

R

D

ER

IN

G

LIKT

Rydd setningene.

1) saltvann. Torsk lever i og sild Sildestim

2) gjemmer Flyndra på havbunnen. seg

9

Småkryp ved sjøen

Du skal lære • navn og kjennetegn på noen pigghuder og krepsdyr

I vannkanten

EM PL AR

Visste du at kråkebollen og sjøstjerna er i slekt?

De kalles pigghuder. Hvorfor gjør de det, tror du?

Sjøstjernene har mange sugeføtter.

Ytterst på hver arm har de øyne!

KS

Eremittkrepsen og krabben er også i familie. De er krepsdyr.

Krabben har sterke klør som den kan åpne blåskjell med.

Eremittkreps bor ofte inni tomme sneglehus.

De må beskytte den bløte rumpa si.

Hvilken gruppe hører de til?

ER

IN

G

SE

Skriv navn og sett strek.

VU

R

D

PIGGHUDER

FISK

KREPSDYR

Krabb i vei!

Klipp ut en krabbe i tykt papir.

Lim to sugerørbiter på skrå.

Tre 2 m hyssing gjennom sugerørene.

Legg løkka rundt et dørhåndtak.

Hold endestykkene litt ut til siden.

Trekk annenhver gang i trådene.

Hva gjør krabben når du trekker i trådene?

Hvorfor skal sugerørbitene festes på skrå?

Lur en e! krabb 10

Lag «krabbelure» med blåskjell, klesklype og et snøre.

Husk å slippe krabbene fri igjen.

Kopieringsoriginal til krabben finner du i lærerveiledningen.

På havets bunn!

Heng figurer opp i taket, og gjør klasserommet om til et hav.

Fiskestim!

Tegn, fargelegg og klipp ut torsk og sild.

Fest en tråd og heng opp.

Lag en torskestim og en sildestim i klasserommet.

EM PL AR

Sulten fisk!

Tegn og klipp ut en fisk i farget papir.

Klipp sikk-sakk langs kanten på en papptallerken.

Brett tallerkenen på midten og lim på fisken.

Tegn eller lim på øyne. Heng den opp på veggen.

G

SE

KS

Brennmaneter!

Mal en papptallerken rød.

Klipp rødt silkepapir i 20 cm lange strimler.

Klipp 10 —15 garntråder som er 50 cm.

Lim strimlene og trådene fast inni tallerkenen.

Fest en tråd på oversiden og heng opp.

Pass deg for trådene. De brenner!

ER

åpent foreløpig

IN

1 Hvor er øynene til sjøstjerna?

R

D

2 Tegn øynene på riktig sted. Fargelegg.

VU

Jeg vet!

Jeg vet forskjellen på saltvann og ferskvann. _____________________________________________________________ Jeg kan navn på noen pigghuder og krepsdyr. _____________________________________________________________ Jeg kan navnet på fire sjøfugler. _____________________________________________________________ Jeg kan navnet på tre saltvannsfisk. _____________________________________________________________ Kopieringsoriginal til torsk og sild finner du i lærerveiledningen.

11

Yrende liv!

KS

EM PL AR

Du skal lære • navn og kjennetegn på noen småkryp som lever på skogbunnen

Et yrende liv!

G

SE

Legg deg ned på skogbunnen en varm høstdag.

Da vil du oppdage et yrende liv blant mose, sopp og bærbusker.

Overalt er insekter og småkryp på jakt etter mat.

IN

Saksedyr

D

ER

Meitemark, skolopender spiser døde planterester.

Maur og edderkopper jakter på kjøtt.

Blåbær, bringebær og sopp er god mat for mus og snegler.

Sommerfugl-larvene spiser seg fete på blader.

VU

R

Hva heter jeg?

12

Hva spiser jeg?

Veps

Insekter og edderkopper

Det finnes mange ulike insekter.

Visste du at alle insekter har seks bein?

Fluer, veps, mygg og sommerfugler er flyvende insekter.

Løpebiller, bladlus og saksedyr kan ikke fly.

Hva leste du nå?

Hvor mange bein har insekter?

Edderkopp

SE

KS

Hvor mange bein har edderkopper?

EM PL AR

Edderkoppen har åtte bein og er faktisk et lite dyr!

Edderkoppen er kjøtteter og fanger insekter i nettet sitt.

Insekter og edderkopper har ikke skjelett.

Skallet utenpå holder kroppen sammen.

G

Skriv opp tre insekter som ikke kan fly.

D

ER

IN

Hvorfor lager edderkoppen nett?

Edderkork

Let etter insekter, edderkopper og andre småkryp. Legg dem i et lupeglass.

Hvilke småkryp fant du?

Lim øyne på en plastkork.

Del fire piperensere i to.

Lim fast piperenserne på undersiden av korken.

VU

R

Småkrypsafari!

Velg deg ett av dem. Studer det nøye.

Tegn og beskriv det på et eget ark.

Slipp småkrypene fri igjen når du er ferdig.

Kopieringsoriginal til småkrypsafari finner du i lærerveiledningen.

13

Sopp

Du skal lære • hva delene på soppen heter • navn og kjennetegn på noen spiselige sopper • navn og kjennetegn på noen giftige sopper

I skogen vokser hattsopper.

De dukker opp overalt om høsten.

Hvorfor heter det hattsopp, tror du?

KS

Sopp er egentlig mange tynne tråder (mycel) som vokser under bakken.

Det som vokser opp av jorda, er frukten til soppen.

EM PL AR

Sopp

IN

G

SE

Noen sopper vokser slik at de danner en ring på bakken.

Slike ringer blir kalt for hekseringer.

Før i tiden trodde man at hekser hadde danset der!

ER

Hva heter delene?

R

VU

Frukt

D

Sett strek til riktig del. Fargelegg.

Hatt

Sopp (mycel) Stilk

Soppglass Mal et syltetøyglass slik at det blir en sopp.

Lokket er hatten.

14

Er den giftig?

Sopp til middag?

Disse 4 hattsoppene er gode å spise: Piggsopp

Fåresopp

Disse 4 hattsoppene er giftige:

Hvit fluesopp

SE

Butt giftslørsopp

Spiss fleinsopp

IN

G

Rød fluesopp

Rødskrubb

KS

Kantarell

EM PL AR

Mange hattsopper er spiselige, men noen er veldig giftige!

Du må aldri spise sopp du ikke er helt sikker på er spiselig.

Derfor er det veldig viktig at du spør en voksen om hjelp før du plukker sopp.

Det er lurt å lese i en soppbok.

ER

Rydd bokstavene.

Kan du spise meg?

D

PSGIØRFTOPSL

VU

R

PPFLSOUE

E L LTA R A K N SKRØBBRUD

Heksering!

Forklar hvorfor det kalles heksering.

15

Bær

Du skal lære • navn og kjennetegn på noen spiselige bær • navn og kjennetegn på noen giftige bær

KS

Om sommeren og høsten kan du plukke mange ulike bær i naturen.

På skogbunnen finner du saftige blåbær og små, røde tyttebær. Søte, røde bringebær vokser i grøftekanten.

De sorte bjørnebærene trives best ved sjøen. I myra på fjellet kan du finne bløte, oransje multer.

EM PL AR

Plukke, plukke!

SE

Let i teksten. Finn ordene som passer.

Bringebær er ____________________ og ____________________.

G

Blåbær er _______________________________.

IN

Multer er ____________________ og ________________________.

ER

Bjørnebær er __________________________.

D

Hvordan er tyttebærene? __________________________________________.

VU

R

Skriv navn på bærene.

16

Spiselig?

Mange bær ser fristende ut å spise, men bær kan også være giftige.

Mange bær ligner på hverandre.

Ikke smak på bær hvis du er usikker på om de er spiselige.

Firblad

EM PL AR

Disse er giftige:

Vivendel

Barlind

Hva kan vi lage av bær?

Mitt favorittbær er:

IN

G

SE

KS

Tegn eller skriv.

Liljekonvall

Blåbærris

D

ER

Bruk sugerør. Blås noen dråper grønn vannmaling på et ark.

Dypp fingeren i grønnmaling. Trykk blader på greinene.

Mal små vattkuler blå og lim dem på.

VU

R

Jeg vet!

Jeg kan navnet på noen småkryp. _____________________________________________________________ Jeg kan fortelle om forskjellen på insekter og edderkopper. _____________________________________________________________ Jeg kjenner igjen noen sopper og vet at noen sopper er giftige. _____________________________________________________________ Jeg kan navnet på noen spiselige og giftige bær. _____________________________________________________________ 17

På gården

Du skal lære • hva som finnes på en bondegård • hvilke råvarer husdyrene gir oss

SE

KS

EM PL AR

Rødmaling var billigst i gamle dager.

Derfor er de fleste låver i Norge er røde.

G

På gården

D

ER

IN

Vi får ulike matvarer fra store og små bondegårder i Norge.

Grønnsaker og korn blir dyrket på åkeren.

Bonden dyrker også frukt og grønnsaker i store drivhus.

Låve

Ku

Drivhus

Sau Traktor

Fjøs

VU

R

Mange gårder har også husdyr.

Husdyr er tamme. De er vant til mennesker.

Husdyrene er nyttige og gir oss ulike råvarer.

Okse, ku, gris og sau gir oss kjøtt, melk, skinn og ull.

Egg kommer fra høna.

Silo

Skriv inn riktig ord.

Melken kommer fra __________________ Oksen gir oss ________________________ Høna legger _________________________ Ulla kommer fra _____________________ Kjøtt, melk og egg er _________________ Kjæledyr gir oss ______________________ 18

sauen kjøtt hygge egg kua råvarer

I skummet melk er det meste av melkefettet tatt bort.

H-melk er den feteste melken.

Den er behandlet slik at fettet ikke klumper seg.

Yoghurt er tilsatt melkesyrebakterier.

Vi sier at yoghurt er syrnet melk.

EM PL AR

Fløte er den feteste delen av kumelken.

Rømme er sur fløte.

Smør er laget av fløte eller rømme. «Å kinne smør» er det samme som å lage smør.

SE

KS

Når man lager ost, fjerner man ulike stoffer fra melken. Det kan ta lang tid før en ost er ferdig. «Å yste ost» betyr å lage ost.

Melk

G

Lag smør!

1 Hvilket dyr gir oss melken som vi lager yoghurt og smør av?

2 Vet du om andre dyr som gir oss melk?

VU

R

D

ER

IN

Visp fløte eller rømme i 15 minutter eller til det blir gult og hardt.

Da kan du kna det sammen Tilsett litt salt eller krydder.

Husdyr

Tegn kroppen til et husdyr på tykk papp. Klipp ut.

Lim på bein.

Lag ulike husdyr på gården.

Dyr vi har for å kose oss med, kaller vi kjæledyr.

Kan du navn på noen kjæledyr?

Enkel oppskrift på smør og kopieringsoriginal om husdyr og kjæledyr finner du i lærerveiledningen.

19

Poteter og korn

Du skal lære • at høsten er tiden for innhøsting av poteter og korn • navn og kjennetegn på fire kornsorter • hva korn brukes til

Høstferie = potetferie!

EM PL AR

Før i tiden ble alt gårdsarbeid gjort for hånd, og alle måtte hjelpe til.

Hver høst fikk barna fri fra skolen for å hjelpe til med potetopptakingen.

Slik oppstod høstferien. Nå er det maskiner som tar opp potetene.

SE

KS

Poteter inneholder vitaminer og karbohydrater.

Poteten har reddet mange mennesker og dyr fra å sulte ihjel.

Det er bare selve poteten fra potetplanten som kan spises.

Resten av planten er giftig.

Potetplukker

G

Finn svaret.

IN

Hvilken årstid tar man opp potetene?

_________________________________

ER

Hvilke sunne stoffer finnes i poteten? ___________________________________

D

Hva ble høstferien brukt til før? ________________________________________

VU

R

Hvor vokser poteten? __________________________________________________

Potetforsøk Dere trenger to poteter.

La den ene poteten ligge i lyset.

Den andre poteten skal ligge et mørkt sted.

Lag en plakat med disse overskriftene:

Dette tror vi skjer

Dette skjedde

Dette lærte vi

Potetkunst Del en potet i to.

Skjær forsiktig ut et motiv. Ha på maling og trykk på papir eller tekstil. Lag ulike mønstre.

Sjekk potetene en gang i uka i fire uker.

Skriv opp hva som skjer med dem.

20

I lærerveiledningen finner du et skjema som kan brukes til forsøket.

Korn Høsten er også tiden for skjære kornet.

Kornet må høstes inn før det blir regn og frost.

Før i tiden skar de korn og gress med sigd og ljå.

Kornsorter

EM PL AR

Nå gjør store maskiner denne jobben.

Etter at kornet er høstet, blir det renset.

Deretter blir det malt eller presset, før vi bruker det til matlaging. snerp

snerp

bjeller

aks

aks

SE

KS

aks

Havre

Hvete

G

Bygg

ER

IN

RUG HAVRE BYGG RUG HAVRE BYGG HVETE HVETE Hvem er jeg?

Les teksten kornsortene. HVETE RUG HAVREog studerBYGG

RUG

HAVRE

KORNSORT

Jeg er den eldste kornsorten i Norge.

Jeg blir ofte brukt til dyremat. Akset mitt har snerp som står rett til værs.

R

D

1

Rug

3

4

Jeg kom til Norge for 4000 år siden. Jeg er nest eldst. Jeg brukes mye til baking.

Jeg har bare aks og ikke snerp.

VU

2

Jeg har kraftig aks med korn.

Mitt snerp strutter til alle kanter.

Jeg har bjeller. Mine korn blir presset flate før du spiser meg. Mange liker å spise meg som grøt til frokost.

21

Robotene kommer!

Du skal lære • hvilket arbeid ulike maskiner gjør på gården • hva en avling er • hva ugress gjør med avlingen

Før i tiden sto kua stille på en bås hele vinteren.

Nå går dyrene fritt inn og ut av låven.

På låven er det en robot som styrer når kua får mat.

Roboten kjenner igjen kua, så den vet akkurat hvor mye mat kua skal få.

EM PL AR

Melkerobot

SE

KS

Når kua kjenner at juret er fullt, går den inn i en melkerobot!

Roboten melker kua.

Før gjorde bonden dette for hånd.

D

ER

IN

G

En tankbil henter melken og kjører den til meieriet. Her blir melken til ulike melketyper, oster og fløte.

Hva mangler kua?

VU

R

Tegn og fargelegg.

Male med melk?

I melk er det et stoff som heter kasein.

Det kan bli til maling.

22

I lærerveiledningen finner du oppskrift på hvordan melk kan bli til maling.

Robot i åkeren Bonden er opptatt av å få god og stor avling.

Avling er maten på planten.

Ugress i åkeren kan føre til at avlingen blir liten og dårlig.

1 Hva er avling?

IN

Svar på spørsmålene.

Lag roboter av hermetikk, skruer og skrap!

G

SE

KS

EM PL AR

Før ble hele åkeren sprøytet med ugressmiddel.

Det er ikke så bra for maten.

Forskere har funnet opp en ugress-robot. Den leter etter ugress og sprøyter bare på det.

Slik kan bonden holde korn og grønnsaker friske og fri for ugress.

Lurt, ikke sant?

___________________________________________________ _______________________________________________

ER

2 Hva gjør ugresset?

3 Hvorfor er ugressroboten

D

en lur oppfinnelse?

_____________________________________________

VU

R

Jeg vet!

Jeg vet hvilke husdyr som er vanlige på en bondegård. _____________________________________________________________ Jeg kan fortelle hvilke råvarer som kommer fra bondegården. _____________________________________________________________ Jeg kan fortelle når korn og poteter blir høstet. _____________________________________________________________ Jeg kan fortelle hvilke maskiner som finnes på en gård. _____________________________________________________________ 23

Frukt eller grønnsak?

ER

IN

G

SE

KS

EM PL AR

Du skal lære • hvorfor frukt og grønnsaker er bra for kroppen • navn på noen fruktslag og grønnsaker • forskjellen på frukt og grønnsaker

Godt for kroppen

VU

R

D

Har du hørt voksne si at du må spise frukt og grønnsaker? Det er lurt!

Frukt og grønnsaker inneholder vitaminer, mineraler og fiber.

Det er bra for kroppen din. De hjelper til med å holde deg frisk.

Når du drikker melk eller spiser ost, får du i deg proteiner og kalk.

Proteiner styrker musklene.

Kalk styrker skjelettet ditt.

Fruktfest!

Husk å vaske hendene godt før du skjærer opp frukten!

Lag en deilig fruktsalat av fruktkjøttet.

24

Hva er hva?

Det er ikke alltid lett å vite hva som er bær, frukt eller grønnsaker.

Alle planter har frukter. Frukt inneholder frø.

Vi kaller noe for grønnsaker selv om det egentlig er frukt!

Til vanlig sier vi at frukt vokser på trær.

Frukt smaker som regel søtt og godt. Frukt brukes til kaker og dessert.

EM PL AR

Det vi kaller for grønnsaker, kan komme fra forskjellige deler av planten. En grønnsak kan være rota, stengelen, bladene, knoppen eller til og med frukten!

Hva leste du nå?

2 Hvordan smaker frukt?

IN

G

SE

3 Hva kan en grønnsak være?

KS

1 Hva kan du finne inni all frukt?

Er det frukt eller grønnsak?

VU

R

D

ER

Sett strek til riktg sekk.

FRUKT

GRØNNSAK

Frøplanting Del opp ulike frukter. Ta ut frøene og legg dem i vann.

Etter en uke kan dere plante frøene i potter med jord. Sett pottene på et lyst og varmt sted i klasserommet. Pass på at ikke jorda tørker ut.

25

Dyrking

Du skal lære • hvilke deler av plantene vi spiser • hvor grønnsaker dyrkes • hvorfor frukt har skall

Grønnsaker

EM PL AR

Den delen av planten du kan spise, kaller vi for grønnsaken.

Grønnsaken kan være rota, stengelen, bladene eller toppen av planten. Grønnsaken kan også være selve frukten, men da smaker det ikke så søtt som annen frukt.

Hvilken grønnsak?

Blomkål

KS

Purre

Spinat

ER

Når en grønn paprika blir moden, blir den rød eller gul.

IN

G

Potet

Brokkoli

SE

Denne planten er satt sammen av mange forskjellige grønnsaker.

Sett strek til riktig sted.

Rosenkål

Gulrot

Agurk

Kålrot

R

D

Løk

VU

Hvilken del av planten er det?

Gulrota vokser under bakken og er en ______________________ Blomkålen er øverst og kalles en ____________________________ Når du spiser spinat, spiser du _______________________________ Purren er rett og fin. Den er en ______________________________ Kålrota er en ____________. Den vokser _____________ bakken. toppknopp 26

stengel

rot

over

knoll

blader

Hvor dyrkes det?

Epler

Kål

Poteter

Hva dyrkes der du bor?

Hardanger er kjent for gode epler og plommer.

EM PL AR

Sett kryss på kartet der du bor.

Skriv hva som dyrkes.

VU

R

D

ER

IN

G

SE

KS

I Rogaland dyrkes det mye kål og salat.

Søte fruktdusker!

Alt du trenger, er to pappringer og garn i ulike farger.

Aust-Agder er ofte først ute med potetinnhøstingen.

Vestfold konkurrerer med Rogaland om å være først ute med kål og salat.

Skrell skallet!

Dere trenger 2 epler.

Skrell bort litt av skallet på det ene eplet.

Sett eplene ved siden av hverandre.

Lag en plakat med disse overskriftene: Dette tror vi skjer

Dette skjedde

Dette lærte vi

Sjekk eplene hver dag.

Skriv opp hva som skjer med dem.

I lærerveiledningen finner du skjema til forsøket og instruksjon til fruktduskene.

27

Kortreist?

Du skal lære • hva frukt og grønnsaker trenger for å vokse • hvilke land ulike frukter kommer fra • hvordan kakao lages

Norsk eller utenlandsk?

EM PL AR

Frukt og grønnsaker trenger god jord, sol og varme for å bli saftige og gode.

De fleste grønnsaker klarer vi å dyrke i Norge.

Poteter, kålrot og gulrøtter kan lagres lenge.

Tomater, agurker og paprika kan dyrkes hele året i varme drivhus.

Potetåker

KS

Om sommeren og høsten kan vi spise deilig norsk frukt.

Resten av året må vi kjøpe frukt fra andre land.

Da er det for kaldt til å dyrke frukt i Norge.

Hva skjer når man leg-

SE

Lang reise

VU

R

D

ER

IN

G

Bruk atlas. Finn ut hvor lang reise frukten har for å komme til Norge.

Sett strek.

ger en skive sitron og en skive lime i hvert sitt glass med vann?

Appelsiner fra Brasil og USA. Klementiner fra Spania og Marokko.

28

Bananer fra Asia og Afrika.

Instruksjon til forsøket med sitron og lime finner du i lærerveiledningen.

Kiwi fra Italia og New Zealand.

Kakaoens reise Les om hvordan frøene i kakaofrukten blir til kakao.

Frukten plukkes fra kakaotrær i Vest-Afrika.

Bønnene blir pakket og sendt til fabrikker over hele verden.

ER

IN

G

SE

KS

Bønnene deles og brennes i en stor ovn.

Bønnene finknuses til kakaopulver.

Pulveret blir fylt i bokser og sendt til butikkene.

Bønnene tørker i sola i 12 dager.

EM PL AR

Fruktkjøtt og kakaobønner ligger under bananblader i 4 dager.

D

Du kjøper kakaopulver.

VU

R

Jeg vet!

Du varmer opp melk, sukker og kakaopulver Kakaoen er klar!

Jeg kan navn og kjennetegn på fire fruktslag og fire grønnsaker. ____________________________________________________________ Jeg kan forklare forskjellen på frukt og grønnsaker. ____________________________________________________________ Jeg kan fortelle hvorfor det er viktig å spise frukt og grønnsaker. ____________________________________________________________ Jeg vet hvordan frukt og grønnsaker dyrkes og vokser. ____________________________________________________________ I lærerveiledningen finner du kopieringsoriginal knyttet til «Kakaoens reise».

29

Skogen

Du skal lære • forskjellen på løvskog og barskog • hva treets årringer kan fortelle oss

Hva er skog?

EM PL AR

I Norge er det mye skog!

Skog er høye trær.

Vi har to hovedtyper skog: løvskog og barskog.

I løvskog er det mest løvtrær.

I barskogen er det mest bartrær.

Det er mest barskog i Norge.

Skriv riktig navn under.

Les kartet.

SE

Hva slags skog er det?

KS

Hva er forskjellen på bartrær og løvtrær, tror du?

G

1 Hva betyr den grønne fargen?

2 Hvor er det fjell? ___________________________ 3 Hvor bor du? Sett kryss.

Hvordan er skogen der du bor?

skog fjell

VU

R

D

ER

IN

______________________________

Vaniljesmaken i is og kaker er ofte laget av gamle grantrær.

30

Trær kan bli gamle.

Noen få steder i Norge er skogen helt urørt. Slik skog kaller vi urskog.

Her finnes trær som er over 500 år gamle.

Kongeeika i Danmark er nesten 2000 år gammel!

Årringer

EM PL AR

Hvordan kan vi vite hvor gammelt et tre er?

Boreprøve

SE

Hvor mange år er dette treet?

KS

Det dannes en ring i treet for hvert år.

Forskere borer et lite hull i treet og skjærer ut en prøve.

De teller årringene.

Boreprøven blir dyttet inn i treet igjen.

Da blir ikke treet skadet.

IN

G

Tell årringene:

Finn ut!

Tegn dine årringer inn i treet.

VU

R

D

ER

Hva bruker vi trær til?

Lag en liste.

Hvor mange årringer har du?

31

Bartrær og kongler

Du skal lære • navn og kjennetegn på de fem norske bartrærne • hvorfor trær har kongler

Bartrær og løvtrær

EM PL AR

Trær kan vi dele inn i to grupper: løvtrær og bartrær.

Om høsten mister løvtrærne bladene.

Bartrær har spisse nåler og er grønne hele året.

KS

Det finnes fem typer bartrær: gran, furu, einer, barlind og lerk.

Lerk er det eneste treet som mister nålene om vinteren.

VU

R

D

ER

IN

G

SE

Lerk

Sametinget er bygget av lerk.

Einer

Gran

Furu

Nålesjekken Tegn hvordan nålene på en furu og en gran er festet til greina.

Furu

32

Gran

Barlind

Kongler Kongler vokser på trær.

Når konglene blir tørre, faller det frø ut.

Frøene blåser av sted med vinden.

Dyr og fugler spiser også konglefrø og bæsjer dem ut igjen.

Slik sprer frøene seg og spirer kanskje til et nytt tre et annet sted.

EM PL AR

Hva leste du nå?

1 Hva kan du finne inni konglene?

____________________________________________________________ ____________________________________________________________ 2 Hvordan sprer konglefrøene seg? ____________________________________________________________

KS

____________________________________________________________

SE

Forsk på kongler.

IN

G

Se på bildet av furukonglen og grankonglen.

Hva er forskjellig, og hva er likt? Skriv i figuren.

ER

LIKT

GRAN

VU

R

D

FURU

Kongler er mat.

Vi kan se på konglene hvilket dyr som har spist.

Her har et ekorn vært.

Naturfigur Lag en morsom figur av greiner eller kongler.

Gi figuren et navn.

33

Rovdyr

Du skal lære • navn og kjennetegn på de fire store rovdyrene i Norge • hva de ulike rovdyra spiser

Rovdyr

EM PL AR

Bjørn, ulv, jerv og gaupe er store rovdyr som lever i skogen. De er kjøttetere.

På noen rovdyr er det festet radiosendere.

Da kan forskere finne ut hvor rovdyrene holder til, og hvordan de lever.

KS

4

G

SE

2

Hvem er jeg?

1

IN

Hvilket bilde passer til teksten? Skriv riktig nummer.

D

ER

Pelsen min er flekkete og halen er kort med sort tupp.

Jeg har dusk på ørene. Hare er favorittmaten min.

Du er heldig hvis du får øye på meg. Jeg er i kattefamilien.

VU

R

Jeg spiser mest rester av døde dyr. Jeg har kraftige tenner som kan tygge knokler og frossent kjøtt. Hodet mitt er kort og pelsen er svartbrun. Jeg kan bli 1 m lang.

Gråbein er ett av våre kallenavn. Vi lever i flokk og jakter på både elg, hjort og sau. Vi jakter helst om natta.

Jeg er det største og sterkeste rovdyret.

Jeg kan veie 350 kg. Pelsen min er gråbrun.

Jeg spiser både kjøtt, fisk og bær.

34

Høyt til værs flyr kongeørnen.

Den er en rovfugl.

3

gaupe

Hvem eier dyresporene, mon tro? Sett strek. bjørn gaupe

gaupe

bjørn

bjørn

Jerv

Bjørn

jerv

gaupe

Ulv

EM PL AR

jerv

Gaupe

bjørn

jerv

ulv

Gullhår og de tre bjørnene.

KS

ulv

ulv

G

SE

Gullhår synes grøten til bjørnepappa er for varm, bjørnemammas grøt er for kald, men grøten til jerv bjørnungen er akkurat passe.

Finn ut om det virkelig er slik!

D

ER

IN

Framgangsmåte: Fyll 3 bakeboller i ulik størrelse med varmt vann. ulv Sett et termometer i hver. Mål temperaturen når du starter.

Sjekk temperaturen etter 5, 10 og 15 minutter.

Hvordan endrer temperaturen seg i hver bolle?

Stemmer det med eventyret?

VU

R

Jeg vet!

Lag dyremaske i papp!

Jeg kan forklare forskjellen på bartrær og løvtrær. _____________________________________________________________ Jeg kan fortelle hvorfor trær har kongler. _____________________________________________________________ Jeg vet hva trær kan brukes til. _____________________________________________________________ Jeg kan si navnet på fire store rovdyr. _____________________________________________________________ I lærerveiledningen finner du informasjon om dyrespor, skjema til forsøket og instruksjon til dyremaskene.

35

Arkimedes

Dette forsker du på: • Hva skjer når noe er tyngre eller lettere enn vann?

Du trenger

EM PL AR

• et høyt glass • vann • honning • olje

SE

Hell honning i bunnen av glasset.

Hell vann oppå honningen.

Hell olje på toppen.

KS

Gjør slik:

VU

R

D

ER

IN

G

Beskriv og tegn hva som skjer:

Forsk mer: Slipp en drue, et kritt, en vinkork, et maiskorn og en knapp nedi glasset.

Beskriv hva som skjedde.

Tegn inn hvor de ulike tingene havnet i glasset.

36

Snellius

Dette forsker du på: • Hva skjer når lysstråler treffer vann?

Du trenger

EM PL AR

• et glass med vann • en teskje • ulike gjenstander som kan senkes i vannet.

SE

Ha vann i glasset.

Sett skjeen i vannet.

Se på glasset og skjeen fra siden.

Hva skjer med skjeen?

KS

Gjør slik:

VU

R

D

ER

IN

G

Beskriv og tegn hva som skjedde:

Forsk mer: Sett andre gjenstander ned i vannet.

Skjer det samme?

37

Wright Flyer

Dette forsker du på: • Kan man lage fly av sugerør og papir?

• Hvilke vingetyper vil være best for å få sugerøret til å fly langt?

• et sugerør • papir • tape

Gjør slik:

KS

Klipp 3 cm brede strimler av papir.

Lag en stor og en liten sirkel.

Fest sugerøret med tape inni sirklene.

EM PL AR

Du trenger

SE

Hold i sugerøret og kast flyet ut i lufta.

VU

R

D

ER

IN

G

Beskriv og tegn hva som skjedde:

Lag ulike fly og forsk mer: Flyr flyet bedre med: • to store sirkler?

• to små sirkler?

• flere sirkler?

38

Bra

Dårlig

• Hvilket fly fungerte best?_________________ • Sammenlign med en annen.

Hadde dere samme resultat? _____________

Opticks

Dette forsker du på: • Hva skjer når du samler solstråler?

• Hva er refleksjon av lys?

• sjokolade • aluminiumspapir • et tykt A4-ark • tape

Gjør slik:

KS

Legg en sjokoladebit i sola.

Hvor lang tid tar før den smelter?

Ta tiden!

EM PL AR

Du trenger

IN

G

SE

Fest aluminiumsfolie på et tykt ark.

Rull papiret til en trakt.

Legg en sjokoladebit nederst i trakten.

Hold åpningen mot solskinnet.

VU

R

D

ER

Beskriv og tegn hva som skjedde:

Forsk mer: Vil sjokoladen smelte fortere eller saktere hvis • trakten har større åpning?

• trakten er større?

• sjokoladen legges på flat aluminium?

Fortere

Saktere

39

Vi er ulike

KS

EM PL AR

Du skal lære • om likheter og ulikheter hos hverandre

SE

Men inni er vi like …

IN

G

Selv om vi er like inni, ser alle mennesker forskjellige ut.

Noen er høye, noen er lave.

En har store ører, mens en annen har store føtter.

Enkelte har rødt og stritt hår, mens andre har sort og krøllete hår.

VU

R

D

ER

Hvis du brekker en arm eller får et sår, klarer kroppen å reparere det.

Det vil gro, og du blir bra igjen.

Ikke alt kan repareres. Noen mennesker har en funksjonshemming.

Det betyr at det er noe i kroppen som ikke virker helt som det skal.

Heldigvis finnes ulike hjelpemidler for dem som har en funksjonshemming.

Let i teksten.

Hvilke kroppsdeler finner du i teksten?

Hva betyr å ha en funksjonshemming?

Hva skjer hvis du brekker en arm?

40

Hjelpemidler Mange mennesker hører eller ser dårlig.

Da trenger de høreapparat eller briller.

En sans kan også forsvinne helt.

Noen trenger rullestol for å komme seg fram.

Kjenner du noen som bruker et hjelpemiddel?

EM PL AR

Hva hører sammen? middel

Rulle

apparat

Hjelpe

hund

Fører

stol

SE

Høre

KS

Sett strek. Skriv ordene.

ER

IN

G

Skostørrelse

Sammenlign

Øyefarge

Dette er meg!

Høyde Hårfarge Jeg skriver med

VU

R

D

Jobb sammen med en annen.

Finn ut hvordan dere er like og ulike.

LIKT

ULIKT

Hvor mange i klassen har lyst hår, mørkt hår, krøller, blå øyne, brune øyne?

Tell opp og lag et søylediagram som viser antallet.

Kopieringsoriginal med telleskjema og søylediagram finner du i lærerveiledningen.

41

Skjelett og blod

Du skal lære • hvilken oppgave skjelettet har • hva blodet er laget av

Tennene er den eneste delen av skjelettet du kan se.

Skjelettet

Fleip eller fakta?

JA

Hjertet beskytter skjelettet.

Tennene er en del av skjelettet.

SE

Noen mennesker mangler skjelett.

NEI

KS

Det er 205 knokler i kroppen.

EM PL AR

Skjelettet holder kroppen din oppe.

Skjelettet beskytter hjertet, lungene og andre myke organer inni kroppen.

Hodeskallen beskytter hjernen.

Skjelettet er satt sammen av av 206 knokler.

IN

Røntgenbilde

G

Hodeskallen beskytter hjernen.

ER

Et røntgenbilde viser knoklene inni hånden.

Finn ut hvor mange knokler hver finger har.

Bøy på fingrene, kjenn etter og tell:

R

D

__________________________________________

VU

Mal hver knokkel inni hånden din med hvitmaling.

Trykk ditt eget røntgenbilde på sort papir.

Stive fingre Fest pinner til fingrene dine med tape. Fingrene skal ikke kunne bøyes. Prøv å gjøre dette med stive fingre: • Skriv navnet ditt.

• Hold et glass.

• Klipp med en saks.

42

Blodet

BLODPLATER

Blod består av røde blodceller, hvite blodceller og blodplater.

EM PL AR

Røde blodceller lages i skjelettet.

De frakter oksygen rundt i kroppen.

Hvite blodceller kjemper mot virus og bakterier.

Hvis du blør, strømmer blodplatene til såret. De klistrer seg sammen og tetter igjen såret.

HVITE BLODCELLER

RØDE BLODCELLER

Skriv inn riktig ord.

KS

De røde blodcellene lages i ______________________________________.

SE

De hvite blodcellene kjemper mot__________________________________.

G

Blodplatene strømmer til__________________________________________.

Lag et spørsmål om blodet.

R

D

ER

IN

La en annen svare på spørsmålet.

VU

Plastelinblod!

Form røde blodceller av rød plastelin.

Rull hvit plastelin i hvit kakestrøssel.

(Det er de hvite blodcellene.)

Små beige plastelinklumper blir blodplatene.

Fest alt i hulter til bulter på gul kartong.

Blodet flyter i en gulaktig væske som kalles plasma.

Flere tips, aktiviteter og kopieringsoriginaler finner du i lærervetiledningen.

43

Øyet

Du skal lære • hva delene i øyet heter

Øyet

EM PL AR

Øyet er en kule.

Det hvite kaller vi øyeeplet.

Regnbuehinnen er fargen på øyet.

I midten av regnbuehinnen er den sorte pupillen.

Det er et hull som slipper lys inn i øyet.

Hvilke farge har du på regnbuehinnen? ______________

IN

G

SE

KS

Hva heter delene?

ER

Trenger du briller?

Heng opp en synsplakat og sjekk synet.

VU

R

D

- Hold for et øye om gangen.

- Gå lenger og lenger unna. Når ble det utydelig?

Enøyd Gå med øyelapp i en skoletime.

Prøv å gjøre disse tingene: • • • •

Hell vann i en kopp.

Gå i trapper (vær forsiktig!).

Tre tråd gjennom en nål.

Grip en ball.

Hvordan gikk det?

44

Regnbuehinnen kalles også for iris.

Lag et øye!

Ordjakt

Form hvit ull til en kule.

Lag regnbuehinnen og pupill av farget ull.

Finn fem ord som har med øyet å gjøre. Ø

V

R

T

B

A

O

X

K

U

Y

U

E

A

R

F

Y

H

I

Q

E

L

M

O

I

V

P

H

Æ

N

E

A

M

K

L

T

Y

K

A

E

P

U

P

I

L

L

E

A

I

B

L

O

C

Æ

E

O

K

J

T

Z

E

H

I

I

R

I

S

J

R

W

Å

S

T

Y

F

D

R

V

S

Y

N

S

P

L

A

K

A

T

H

J

F

P

A

Q

G

Y

I

IN

G

Skriv en setning om:

SE

G

EM PL AR

Y

KS

Klem, gni og press ulla i varmt grønnsåpevann til det blir en hard ball.

Fest en i tråd og heng opp øyet.

A

ER

skjelettet______________________________________________________ blodet_________________________________________________________

R

D

øyet_____________________________________________________________________

VU

Jeg vet!

Jeg kan beskrive likheter og ulikheter hos mennesker. _____________________________________________________________ Jeg kan fortelle hvilken oppgave skjelettet har. _____________________________________________________________ Jeg kan si hva blodet er laget av. _____________________________________________________________ Jeg vet hva delene i øyet heter. _____________________________________________________________ 45

Tjernet

KS

EM PL AR

Du skal lære • hva et tjern er • hva en næringskjede er • navn på ulike amfibier og hvordan de utvikler seg

Tjernet

IN

G

SE

I Norge er det mange små og store innsjøer.

En innsjø ligger inne i landet. I en innsjø er det ferskvann.

En liten innsjø kan vi kalle et tjern.

I og rundt et tjern finnes forskjellige planter, fisker, insekter og dyr.

De er avhengig av hverandre på ulike måter.

Hva skjer ved tjernet om vinteren?

R

D

ER

Om våren formerer fugler, fisk, amfibier og insekter seg.

Da yrer det av liv ved tjernet!

Dyr og insekter må passe seg for ikke å bli spist.

Plantene på land og i vann er fine å gjemme seg i.

VU

Hvem spiser hvem?

I naturen er det slik at dyrene spiser hverandre.

Dette kalles en næringskjede.

Lag andas næringskjede.

Sett strek og skriv tall.

1

vannkalv

fisk mygglarve and frosk

46

dyreplankton

I lærerveiledningen finner du kopieringsoriginaler og tips til ulike oppgaver og aktiviteter knyttet til illustrasjonen.

Amfibier Amfibier er dyr som lever først i vann og så på land. Frosk og padde kjenner du sikkert til. Ved noen få tjern kan du også finne salamandere.

Amfibier starter livet som egg under vann.

Frosk og padde legger mange egg i vannoverflaten.

Salamanderen fester ett og ett egg på planter under vann.

KS

EM PL AR

Når eggene klekkes, blir de til små rumpetroll med hode og hale.

Rumpetrollene får først bakbein.

Når forbeina er utviklet, kan de gå opp på land.

De er ferdig utviklet når halen er forsvunnet.

Om vinteren legger frosken seg i dvale på bunnen av tjern. Salamanderen og padda finner dvalesteder på land.

Les og lag to spørsmål om amfibier.

ER

IN

G

SE

Still spørsmålene til en annen.

Froskeegg

Fra egg til frosk

VU

R

D

Sorter bildene i riktig rekkefølge.

Tell!

Se på bildet av tjernet. Hvor mange fugler, fisker, amfibier og insekter ser du til sammen?

Klesklypefrosk Tegn og fargelegg en frosk på tykt papir.

Klipp den i to. Lim hver halvdel på en klesklype.

Inni klesklypa limer du en tunge med en flue på.

Klem på klypa!

47

Insekter ved tjernet

Du skal lære • navn og kjennetegn på fire insekter som lever ved tjernet • hvordan øyestikkeren utvikler seg

Insekter Ved et tjern lever det mange ulike insekter.

De trenger vannet for å finne mat eller legge egg.

EM PL AR

Noen insekter lever på vannoverflaten, mens andre liker seg best ved plantene langs land.

Flere insekter lever faktisk under vann.

Alle insektene må hele tiden passe seg for fiender!

SE

KS

VANNKALVEN lever mest under vann, men den må opp til vannoverflaten for å puste. Den stikker rumpa over vann og fyller luft under skallet sitt.

Vannkalven har lys farge på undersiden og er mørk oppå.

ER

IN

G

VIRVLERE lever på vannoverflaten.

De svømmer hurtig rundt og lager virvler i vannet.

Virvlere har fire øyne!

To øyne ser over vannet, og to øyne ser under vannet.

VU

R

D

RYGGSVØMMERE er lette å kjenne igjen.

De har to lange bakbein som de padler med.

For å puste fyller ryggsvømmere luft under skallet.

De svømmer alltid på ryggen.

Pass på! Den kan stikke deg!

Hvorfor det?

1 Hvorfor er vannkalven lys under og mørk oppå, tror du?

2 Hvordan har ryggsvømmeren fått navnet sitt?

3 Hvorfor har virvlerne fire øyne, tror du?

48

Øyestikkeren er en mesterflyver! Øyestikkeren kan fly forlengs, sidelengs og baklengs.

Den kan fly opp til 50 kilometer i timen!

8

EM PL AR

1

7

6

3

Øyestikkeren er en grådig jeger. Den spiser andre dyr.

IN

Øyestikkerens liv

5

G

4

SE

KS

2

ER

Se på bildet, og sett riktig tall til teksten.

D

Egget klekkes og blir til en liten nymfe.

VU

R

Hunnen og hannen henger sammen i en sirkel og parer seg.

Nymfen skifter skall 14 ganger før den blir til en stor nymfe.

Nymfen lever på bunnen av tjernet.

Nymfen kryper til vannoverflaten.

Der sitter den et helt døgn.

Ryggen til nymfen sprekker.

Ut kommer øyenstikkeren.

Øyenstikkeren slår ut vingene.

De låser seg og kan aldri slås sammen mer.

Hunnen bøyer halen ned i vannet og legger egg i vannet.

Øyenstikker Lim øyne på en plastskje. Lim på vinger. Lag 6 bein av garn.

Fest en tråd midt på øyenstikkeren. Heng den opp.

49

Planter

Du skal lære • hvorfor planter er viktig i et tjern

Planter er viktige

EM PL AR

Alle planter ved tjernet gjør en svært viktig jobb!

Uten plantene ville alt liv i vannet forsvinne.

De lager oksygen i vannet, slik at fisk og småkryp kan puste.

Plantene er også skjulesteder for alt som lever ved tjernet.

På land kan fugler, frosk og padder gjemme seg innimellom dunkjevler og skogsivaks.

KS

Ute i vannet vokser det høye takrør, og i vannkanten vokser starr tett i tett. Her ligger gjedda på lur!

SE

Tjønnaks og vasslirekne er fine hvilesteder for insekter og amfibier. Insekter og amfibier legger eggene sine under bladene.

IN

G

Plantene er også mat. Hvilken fugl tror du liker å spise den lille planten andemat?

VU

Tjønnaks

R

D

ER

Andemat

Dunkjevle

Vasslirekne

Fleip eller fakta?

Plantene er bare til pynt ved tjernet.

Gjedda liker ikke planter.

Planter vokser bare på land.

Noen dyr fester egg på planter.

Dyr lager oksygen i vannet.

50

JA

NEI

Skogsivaks

Diskuter!

Hva vil skje hvis alle plantene i et tjern dør og blir borte?

Vannlilje

Når blomsten visner, blir den til en frukt med frø. Frøene løsner og flyter av sted.

Når frøene synker til bunns, spirer de til nye vannliljer.

EM PL AR

Vannlilje er en flyteblad-plante.

Blomsten og bladet flyter på vannet.

Rota er festet på bunnen av tjernet.

Stilken kan bli veldig lang!

Vannlilje kalles også nøkkerose.

En sen sommernatt kan du få øye på elgen ute i tjernet. Den dykker ned for å finne saftige vannliljestilker.

Sett kryss på riktig svar.

1 Hvor vokser dunkjevlen?

2 Hvem hviler på tjønnaksen?

i vannkanten

fugler

fisk

insekter

egg

oksygen

vann

SE

3 Hva lager plantene?

i vann

KS

på land

dunkjevle

starr

andemat

5 Hva er en nøkkerose?

et insekt

en plante

en nøkkel

IN

G

4 Hvilken plante spiser anda?

Vannliljer

D

ER

Lag vannliljer av hvite servietter.

Ta vannliljene med hjem.

Fortell noen hva du vet om vannliljer.

VU

R

Jeg vet!

Jeg vet hva et tjern er. _____________________________________________________________ Jeg kan forklare hvordan et amfibiedyr utvikler seg. _____________________________________________________________ Jeg kan fortelle om fire insekter som lever ved tjernet. _____________________________________________________________ Jeg kan forklare hvorfor planter er viktige. _____________________________________________________________ Bretteinstruksjon til vannliljene finner du i lærerveiledningen.

51

Spirespillet en

Bæ r

EM PL AR

Småkryp

Skog en

Ro

en

yr vd

På

Træ r kon og gler

d år

g

og rn er o K et t po

Robotene kommer!

Frukt eller grønnsak?

Opticks

s

iu ell

es ed

Vi er ulike

IN

Skje og lett blo d

et Øy

G

im

ER

et

rnet Tje

rk

?

ist

re

rt

Ko

A

ng

rn

Tje

er ekt Ins rnet e i tj

Planter

D

rki

SE

Sn

Dy

Fru k t o g g rø n t

KS

Skogen

Kr o p p e n

R

gården nde Bo

fisk

Småkryp ved sjøen

l og Fug Sjø

Sop p

Skogb unn en

en ø j S

k ø s r Fo

Dere trenger • en spillebrikke hver • en terning

VU

Spillevarianter 1 Spill på tid. Avtal på forhånd hvor lenge dere skal spille.

Den som har samlet flest kort etter f.eks. 20 minutter har vunnet.* 2 Førstemann som har samlet inn et avtalt antall kort uansett kategori (f.eks. 10 stk.) har vunnet.

3 Den som har samlet inn ett kort fra hver kategori har vunnet (8 kort). * Her kan man spille med utvalgte sektorer eller hele sirkelen.

Spilleregler • Spill 2, 3 eller 4 sammen.

• Bestem på forhånd hvilken spillevariant dere skal bruke.

• Dere kan selv bestemme hvilken kategori dere vil starte på.

• Dere kan bestemme selv hvilken retning på spillebrettet dere vil gå.

• Du må svare på spørsmål fra temaet du lander på.

Du beholder kortet hvis du svarer riktig. Turen går videre til nestemann.

52

Spørsmålskort med ulik vanskegrad kan lastes ned fra www.gan.aschehoug.no/ressurser.

Her finner du også flere spillevarianter og tips til hvordan spillet kan brukes til oppsummering eller vurdering.