Grovmotorikk Grovmotorikk er de store bevegelsene som vi bruker når vi for eksempel kryper, krabber, sitter og løper. Grovmotorikken stabiliserer kroppen slik at mindre og isolerte bevegelser kan mestres, se eksemplet under om «å klø seg på nesen». En viktig motorisk ferdighet er å kunne krysse kroppens midtlinje. Kroppen består av to halvdeler, én høyre og én venstre side. Kroppens midtlinje er en tenkt linje der halvdelene møtes. Kroppen skal øves opp gjennom bevegelse til å fungere som en helhet. Det vil si at høyre arm skal kunne utføre aktiviteter på venstre side av kroppen og venstre på høyre side, som når vi skriver fra venstre til høyre side av arket. Likedan skal høyre ben og venstre arm, venstre arm og høyre ben kunne bevege seg samtidig, som når vi kryper og krabber. Finmotorikk Finmotorikk er de små delikate bevegelsene som gjør hånden med fingrene til et meget nøyaktig verktøy/instrument. Dette verktøyet trengs for å utføre mange aktiviteter i dagliglivet. For eksempel å vaske seg, ta av og på klær, smøre brødskive, spise, drikke, tegne, klippe, skrive, håndtere PC, lesebrett og mobiltelefon. Disse bevegelsene læres, innøves og automatiseres på samme måte som de grovmotoriske bevegelsene. Motorikken som styrer øye-, munn- og ansiktsmusklene, defineres også som finmotorikk. Vi bruker øyebevegelser til å fokusere blikket og orientere oss i omgivelsene, ansiktsmimikk til å uttrykke oss, kommunisere uten eller med ord. Øyemusklene må øves opp, og synsfeltet må modnes. Tunge-, gane-, kjeve- og leppemusklene må styres og arbeide med nøyaktig koordinasjon for å kunne lage lyder og forme ord. For å oppnå lydutvikling deltar også musklene som styrer pusten. 10 Fra barnehage til skole
Målet med å øve på motoriske ferdigheter er at de skal bli automatisert slik at barnet kan konsentrere seg om andre ting. Et eksempel på en automatisert aktivitet som innebærer både grov- og finmotorikk, er å klø seg på nesen: Den automatiske reaksjonen er å løfte fingeren og klø på riktig sted. Ingen bevisst tanke er involvert – vi kan gjøre det liggende, sittende, stående, løpende, hoppende. Hva skjer: • Skulderen stabiliseres (grovmotorikk). • Albuen bøyer seg akkurat passe (grovmotorikk). • Håndleddet stives av (grovmotorikk). • Valgt finger beveger seg frem og tilbake mens de andre holdes i ro (finmotorikk). Hånddominans Hjernen består av en høyre og en venstre halvdel. Hver hjernehalvdel styrer den motsatte kroppshalvdelen. (Det vil si at høyre hjernehalvdel styrer venstre arm og ben.) Man blir født uten dominans og bruker begge hender samtidig, deretter begge hender til feldig om hverandre. Noen barn viser en klar dominans tidlig, og ved fireårsalderen har de fleste barn en «bestehånd», en hånd de velger når vanskelige oppgaver skal utføres. De fleste er høyrehendte. Hos enkelte barn er det vanskelig å se en klar dominans. Når barn er rundt fem år, er det fornuftig å avklare dominansen, slik at dette er klart før barnet begynner på skolen. Det er blant annet enk lere for hjernen å oppfatte og kopiere former når man holder skriveredskapet i samme hånd hver gang. Hjelp til å avklare dominansen kan man få ved å sjekke med foreldre/ familie med hensyn til arv, observasjon av hvilken hånd som brukes mest, hvilken hånd som brukes til de vanskeligste oppgavene, kvalitet og hurtighet på utførelsen og hvilken hånd som har det best utviklede grepet ved bruk av bestikk, fargeblyant og saks.
Blyantgrep Små barn bruker i større grad enn voksne muskulaturen rundt skulder og albue når de tegner. De minste holder gjerne fargestiften i et tverrgrep mens bevegelsene utgår fra skulder og albue. Etter hvert blir det mindre bevegelse i skulder; albue og håndledd er mer med i bevegelsene, og fargestiften holdes mer ut mot fingertuppene. Videre utvikles grepet mot mer bevegelse som utgår fra fingrene, og ved at håndens lillefingerside hviler på bordplaten. Dette siste er viktig for å oppnå et avslappet og ikke for kraftkrevende grep. Tykke, eventuelt trekantete blyanter krever minst kraft. På bildet under ser du det mest brukte grepet, der tommel-, peke- og langfinger holder rundt blyanten, som hviler i gropen mellom tommel og pekefinger. Disse tre fingrene bøyes og strekkes, og sammen med noe bevegelse i håndleddet utgjør de hovedbevegelsene som former skriften. Det er viktig å rettlede barn om grep allerede i førskolealderen, det viser seg at det er veldig vanskelig å endre grep når barnet har begynt på skolen.
Sittestilling Uavhengig av om man velger høyre eller vens tre hånd, er det viktig at barnet sitter stødig, at skrivehånden ikke skjermer for lyset, og at hjelpehånden stabiliserer arket. Underarmen hviler på bordet, og hånden har fri bevegelighet samt et naturlig og avslappet grep om blyanten. Bordhøyden skal rekke omtrent til navlen, slik at skulderen holdes i ro. Det er viktig å kunne sitte avslappet og med god balanse på stolen, med støtte under føtter på gulv eller på fotplate. Dersom barnet sitter på skjeve eller står eller sitter på knærne på stol eller benk, er det uttrykk for at barnet prøver å opprettholde balansen og må bruke ekstra konsentrasjon på dette. En god sittestilling gir grunnlag for konsentrasjon og oppmerksomhet om det som foregår i alle lære- og aktivitetssituasjoner ved bord.
Ferdigheter og utvikling hos fem–seksåringer Ferdigheter Ferdigheter kan beskrives som en kombinasjon av å gjøre og å klare. Barns funksjon og mestring er et resultat av samspillet mellom psykiske, språklige, fysiologiske og motoriske faktorer. Disse faktorene påvirkes av arv og miljø. Det er svært viktig at de voksne tar hensyn til alle disse faktorene i de ulike aktivitetene, og også lærer barna toleranse med hensyn til variasjoner barna imellom.
barns motoriske utvikling 11