Issuu on Google+

Nina Rønneberg Nielsen Kari Johanne Kaardal

Fra barnehage til skole – aktivitet, mestring og glede

GAN Aschehoug


Innhold • Forord

5

• Aktivitet, mestring og glede • Barns motoriske utvikling

• • • • • • •

Tema firkant

14

Tema trekant

24

Tema sirkel

34

Tema løkke

44

Tema 8-tall

54

Uteleker

62

Kopioriginaler

65

9

6


Forord Å begynne på skolen er en stor overgang, både for barn og foreldre. Forventningene er mange. Kanskje forbindes det å begynne på skolen først og fremst med å lære å lese og skrive, men det er ofte de små, enkle tingene som kan bli utfordrende for mange barn: å ta imot beskjeder, vente på tur, gå på do alene, sitte stille over lengre tid, pakke sekken, hoppe tau og sparke ball i fri­minuttene, ta av og på klær og sko uten hjelp osv. De fleste barnehager har førskolegrupper for de eldste barna hvor det arbeides godt med skoleforberedende aktiviteter, kanskje spesielt innen språk og matematikk. Som fysio- og ergoterapeuter, med tilknytning til flere barnehager og skoler, har vi sett mange barn som strever med praktiske ferdigheter som det for­ ventes at de kan når de begynner på skolen. Dette gjorde at bydel Vestre Aker våren 2008 satte i gang et tverrfaglig barnehageprosjekt; Aktivitet, mestring og glede. Den positive tilbake­ meldingen fra barnehagene resulterte i en videreutvikling av materialet, som ble til denne boka, til bruk siste året i barnehagen. I Fra barnehage til skole - aktivitet, mestring og glede finner dere mange morsomme og gode aktiviteter med hovedvekt på grov- og finmotorikk, satt i en ramme hvor språk, konsentrasjon, rytme, sang og sosialt samspill er en naturlig del av opplegget. Det er et faktum at når de grunnleggende motoris­ke bevegelsene er automatisert, kan barna lettere konsentrere seg om annen læring. Dette gir økt mestringsglede og større selvtillit. Opplegget er målrettet og strukturert og kan benyttes av alle som jobber i barnehagen. Det er lagt opp til at alle barn skal kunne delta, uavhengig av språkforståelse og utviklingsnivå. Vi håper med denne boka å kunne bidra til en god overgang fra b ­ arnehage til skole. Lykke til! Nina Rønneberg Nielsen, ergoterapeut for barn Kari Johanne Kaardal, fysioterapeut for barn

forord

5


Aktivitet, mestring og glede! Innledning Bevegelse spiller en viktig rolle i barnets totale utvikling. For førskolebarnet er en godt utviklet motorikk en forutsetning for å mestre sosiale, psykiske og praktiske utford­ ringer i hverdagen. I boka Fra barnehage til skole − aktivitet, mestring og glede legges det vekt på lek, og spesielt bevegelseslek, men aktivitetene er laget for å utfordre hele barnet. Vi bruker sang, rim og rytme i sammenheng med bevegelse, både fordi det gjør bevegelse lettere og fordi rim og rytme er et viktig redskap i utviklingen av begynnende lese- og skriveforståelse. Bokas tema tar utgangspunkt i bestemte former; firkant, trekant, sirkel, løkke og 8-tall. Formene er valgt ut med tanke på at de skal kunne lages ved bevegelse av hele eller deler av kroppen og de har alle elementene som trengs for senere utvikling av bokstaver og sammenhengende skrift. Gjennom grov- og finmotoriske øvelser får barna trening i skriftforming, i kroppsbeherskelse og koordinasjon. Sosial kompetanse er et gjennomgående tema i barnehagen, i både i formelle og uformelle aktiviteter. Gjennom aktivitetene i boka vil barna møte mange ulike situasjoner som krever samarbeid, toleranse, å kunne dele, å vise empati, å rette seg etter normer og regler i lek og spill, å vente på tur, å sitte stille og høre etter sammen med andre, å delta i samlek over tid og å følge sosiale spilleregler.

6 Fra barnehage til skole

Som også Rammeplanen påpeker, er det ikke hensiktsmessig å skille mellom formelle og uformelle læringssituasjoner i barnehagen. Det er derfor naturlig at hovedpunktene i boka også bør inngå i barnehagens uformelle aktiviteter. Rutinesituasjoner som garderobe, toalett, måltid, rydding, frilek ute og inne, er alle gode anledninger for å øve på grov- og finmotorikk, selvhjelpstrening og selvstendighet. Oppfordre barna til å klare mest mulig uten hjelp. Beregn litt ekstra tid, og la barna kle av og på seg, henge opp klærne på plassen sin, pakke ut av sekken, sette mat og drikke i kjøleskapet osv. Hjelp til når det er nødvendig! I praksis Fra barnehage til skole − aktivitet mestring og glede består av en hovedbok til de voksne og en arbeidsbok til barna. Hovedboka er inndelt i en teoridel og en praktisk del. Teoridelen inneholder en inn­ føring i grunnlaget for barns motoriske utvikling i 5–6-årsalderen, samt eksempler på motoriske, språklige og sosiale ferdigheter for denne aldersgruppen. Den praktiske delen består av fem tema med tilhørende aktivitetsprogram.

vitetene. Temaene bygger på hverandre og har økende vanskelighetsgrad. For at barna skal få et best mulig utbytte av opplegget er det derfor viktig å følge boken systematisk.

sluttes med en samling hvor man oppsummerer det man har gjort den dagen. Ved å snakke sammen om aktiviteten i etterkant hjelper vi barna til å huske, repetere og reflektere.

Hovedboka inneholder fem ferdige program. I det generelle programmet på side 8 ser dere hvor lang tid vi anbefaler å bruke på hver aktivitet. Hele programmet bør gjennomføres i løpet av en dag.

Vi har bevisst valgt kjente sanger til tegne- og bevegelseslekene, da det er bevegelser og aktivitet som skal være i fokus. Sangen skal være et hjelpemiddel til å finne rytmen. Barnehagen velger velkomst- og avslutningssang selv, men det er viktig at hvert barn nevnes spesielt i sangen.

Faste rammer og forutsigbarhet gir trygghet og oversikt i hverdagen. Dette er igjen med på å gi læring og mestring. Derfor er programmet bygget opp på samme måte gjennom hele boken: samling, grovmotoriske aktiviteter, en tegne- og bevegelseslek, finmotoriske aktiviteter og en avslutning. Ved avslutningen av hvert tema er det en fellesoppgave der barna skal lage et stort bilde, blant annet ved hjelp av ting de har laget tidligere i perioden. Gjentakelse er viktig for at barn skal lære, og derfor gjøres mange av aktivitetene om igjen daglig. Det finnes alternativer til noen av oppgavene, men vi presiserer at oppgavene som står i hovedbeskrivelsen alltid må utføres og gjentas.

Arbeidsboka (Fra barnehage til skole – arbeidsbok) har oppgaver som er relatert til de finmotoriske aktivitetene i hovedboka.

• først er det nytt – barna prøver • så lærer de mens de øver • så mestrer de, og bruker det om og om og om igjen

Fra barnehage til skole − aktivitet mestring og glede er i utgangspunktet laget som et opplegg over fire dager per uke, i ti uker, med to uker til hvert tema. Hvis dere ikke får til å gjøre det så ofte, så tilpass opp­legget til barnehagens planer. Erfaring viser imidlertid at barna får best læringsutbytte når det ikke blir for lenge mellom hver gang de gjør akti-

Sammensetningen av, og rekkefølgen i, det daglige aktivitetsprogrammet er ikke tilfeldig. Vi starter med en samling hvor hvert barn får anledning til å være i sentrum. Så går vi over til å bevege kroppen gjennom de grovmotoriske aktivitetene og tegne- og bevegelsesleken, og så roes det ned ved de finmotoriske aktivitetene. Programmet av-

Aktivitet, mestring og glede 7


Forløpet i et generelt program: Samling (ca. 15 min) Gjennom aktivitetene i denne delen får barna øvelse i å organisere seg, konsentrere seg, vente på tur, bli satt i sentrum, spille og synge samtidig. De blir kjent med former og begreper, lærer rim og rytme og oppøver munnmotorisk kontroll. Grovmotorikk (ca. 45 min) Gjennom ulike grovmotoriske aktiviteter øver barna blant annet på grunnleggende bevegelser, balanse, koordinasjon, kryssende bevegelser og ballferdigheter. Tegne- og bevegelseslek (ca. 30 min) Skriveforberedende lek. Leken består av to deler: en bevegelseslek som utfordrer balanse og grov- og finmotorikk og en tegne/skrivelek der barna lærer å forme grunnleggende skriveforberedende bevegelser på store ark. Begge aktivitetene utføres mens barna synger kjente barnesanger. Måltid/Pause Finmotorikk (ca. 30 min) Barna får øvelse i øye-hånd-koordinasjon og finmotorisk trening, gjennom tegning og klipping etter de ulike formene. De øver seg på å knytte knute og sløyfe. Barna jobber også med arbeidsboka. Avslutning (ca. 10 min) Oppsummering av hva vi har gjort den dagen. Ved å snakke sammen om aktivitetene i etterkant, hjelper vi barna til å huske, repetere og reflektere. Felles avslutningsoppgave siste dag.

8 Fra barnehage til skole

Noen gode tips før du begynner Informasjon til foreldre Vi har laget et forslag til brev til foreldrene (kopioriginal 1). Del ut dette brevet i god tid før dere begynner. I samme brev kan dere innkalle til et foreldremøte der det gis mer informasjon om det dere skal i gang med.

Informasjon til barna Det er stas å være eldst i barnehagen. Informer barna i god tid om hva de skal være med på. Snakk med barna om hva de skal gjøre. De skal leke, tegne, lage rim, ha gym og øve på ting som det er lurt å kunne før de begynner på skolen.

På møtet kan dere informere om at selvhjelpstrening og selvstendighet har et stort fokus, og at en liste med forslag til hva barna kan øve på, både hjemme og i barnehagen, vil bli hengt opp i garderoben (kopioriginal 12). Del den også gjerne ut. Oppfordre foreldrene til å følge opp dette hjemme.

Å få oppgaver og bli vist tillit er noe man vokser på, så involver barna også i de praktiske oppgavene. Skap rom for god samhandling mellom barn og voksen, og gi barna øvelse i å ta imot kollektive beskjeder.

Snakk også litt om hva slags klær og sko barna bør ha på seg. Klær bør sitte godt, ikke for løst og ikke for trangt. Gode sko er viktig, hælkappen bør være stiv og sålen fast. Dette er viktig for å få best mulig utbytte av de grovmotoriske aktivitetene, og er alltid viktig for barn i bevegelse. Forberedelser i personalgruppen Selv om dette opplegget er for de eldste barna i barnehagen vil nødvendigvis også øvrige personale i barnehagen involveres. Det er viktig med god informasjon og å ha blitt enige om praktiske løsninger og forhold rundt ressursbruk i den perioden opplegget varer. Forberedelse er viktig for et godt forløp. Den voksne som skal lede opplegget må lese gjennom hele kapitlet, sette seg inn i materiellet, ha utstyret klart og gjøre seg kjent med aktivitetene, sangene og bevegelser. Bak i hovedboka finner du ulike kopiorigi­ naler. Kopioriginalene 2–11 er en oversikt over aktivitetsprogrammene. Heng de aktuelle kopioriginalene opp så foreldrene kan følge med på det dere gjør.

Gi klare, konkrete og entydige beskjeder. Sørg for ro når beskjeder og informasjon skal gis slik at man er sikker på at alle hører etter. Legg til rette for situasjoner som gir barna muligheter til å mestre. Dette styrker barnets positive oppfatning av seg selv, noe som er en viktig motivasjonsfaktor for videre læring og utvikling. Ta hensyn til barnas ulike forutsetninger og ta utgangspunkt i de barna som strever mest. Demonstrer oppgavene grundig og hjelp dem som trenger det. Gi oppmuntring, vær positiv og ros barna underveis. Legg vekt på å rose konkrete situasjoner.

sosiale og kognitive prosesser. Det er imidlertid viktig å huske at alle barn utvikler seg i sitt eget tempo, og at variasjonen mellom barna kan være stor og likevel være innenfor normalen. Det synlige resultatet av motorisk utvikling er at barn gradvis tilegner seg nye bevegelser. Ved syvårsalderen er barnets grunnleggende bevegelser automatisert. De grunnleggende bevegelsene er å rulle, gripe, krype, krabbe, sitte, reise seg, stå, gå, løpe og hoppe. Når en bevegelse er automatisert, vil det si at den går av seg selv. Fra å være viljestyrte bevegelser mens vi lærer, har de med trening og erfaring, blitt automatiserte bevegelser lagret i hjernen. Mange automatiserte enkeltbevegelser settes sammen i mønstre slik at aktiviteter blir automatisert. Kompliserte aktiviteter som svømming og sykling er eksempler på dette. Jo flere repetisjoner, desto bedre kvalitet. Mestring av kroppen gir trygghet i sosiale og pedagogiske læringssituasjoner. Når barnet mestrer kropp og språk, kan det tilegne seg mer avanserte, intellektuelle ferdigheter.

læringsmiljø organisering

Barns motoriske utvikling Et fem–seks år gammelt barn som har normal basisutvikling, er lærevillig og har stor evne til å tilegne seg ny kunnskap og nye ferdig­ heter. Det kan planlegge sine bevegelser og gjennomføre dem med stor grad av presisjon og ferdighet. Barnet har nådd et modenhetsnivå som skiller seg vesentlig fra tidligere alder. Barns utvikling følger et mønster og skjer i et samspill mellom fysiske, psykiske,

motorisk

psyko- sosialt

sosialt Barnet i språklig utvikling kognitivt

struktur

tilrettelegging miljø

barns motoriske utvikling 9


Grovmotorikk Grovmotorikk er de store bevegelsene som vi bruker når vi for eksempel kryper, krabber, sitter og løper. Grovmotorikken stabiliserer kroppen slik at mindre og isolerte bevegelser kan mestres, se eksemplet under om «å klø seg på nesen». En viktig motorisk ferdighet er å kunne krysse kroppens midtlinje. Kroppen består av to halvdeler, én høyre og én venstre side. Kroppens midtlinje er en tenkt linje der halvdelene møtes. Kroppen skal øves opp gjennom bevegelse til å fungere som en helhet. Det vil si at høyre arm skal kunne utføre aktiviteter på venstre side av kroppen og venstre på høyre side, som når vi skriver fra venstre til høyre side av arket. Likedan skal høyre ben og venstre arm, venstre arm og høyre ben kunne bevege seg samtidig, som når vi kryper og krabber. Finmotorikk Finmotorikk er de små delikate bevegelsene som gjør hånden med fingrene til et meget nøyaktig verktøy/instrument. Dette verktøyet trengs for å utføre mange aktiviteter i dagliglivet. For eksempel å vaske seg, ta av og på klær, smøre brødskive, spise, drikke, tegne, klippe, skrive, håndtere PC, lesebrett og mobiltelefon. Disse bevegelsene læres, innøves og automatiseres på samme måte som de grovmotoriske bevegelsene. Motorikken som styrer øye-, munn- og ansiktsmusklene, defineres også som finmotorikk. Vi bruker øyebevegelser til å fokusere blikket og orientere oss i omgivelsene, ansiktsmimikk til å uttrykke oss, kommunisere uten eller med ord. Øyemusklene må øves opp, og synsfeltet må modnes. Tunge-, gane-, kjeve- og leppemusklene må styres og arbeide med nøyaktig koordinasjon for å kunne lage lyder og forme ord. For å oppnå lydutvikling deltar også musklene som styrer pusten. 10 Fra barnehage til skole

Målet med å øve på motoriske ferdigheter er at de skal bli automatisert slik at barnet kan konsentrere seg om andre ting. Et eksempel på en automatisert aktivitet som innebærer både grov- og finmotorikk, er å klø seg på nesen: Den automatiske reaksjonen er å løfte fingeren og klø på riktig sted. Ingen bevisst tanke er involvert – vi kan gjøre det liggende, sittende, stående, løpende, hoppende. Hva skjer: • Skulderen stabiliseres (grovmotorikk). • Albuen bøyer seg akkurat passe (grovmotorikk). • Håndleddet stives av (grovmotorikk). • Valgt finger beveger seg frem og tilbake mens de andre holdes i ro (finmotorikk). Hånddominans Hjernen består av en høyre og en venstre halvdel. Hver hjernehalvdel styrer den motsatte kroppshalvdelen. (Det vil si at høyre hjernehalvdel styrer venstre arm og ben.) Man blir født uten dominans og bruker begge hender samtidig, deretter begge hender til­ feldig om hverandre. Noen barn viser en klar dominans tidlig, og ved fireårsalderen har de fleste barn en «bestehånd», en hånd de velger når vanskelige oppgaver skal utføres. De fleste er høyrehendte. Hos enkelte barn er det vanskelig å se en klar dominans. Når barn er rundt fem år, er det fornuftig å avklare ­dominansen, slik at dette er klart før barnet begynner på skolen. Det er blant annet enk­ lere for hjernen å oppfatte og kopiere former når man holder skriveredskapet i samme hånd hver gang. Hjelp til å avklare dominansen kan man få ved å sjekke med foreldre/ familie med hensyn til arv, observasjon av hvilken hånd som brukes mest, hvilken hånd som brukes til de vanskeligste oppgavene, kvalitet og hurtighet på utførelsen og hvilken hånd som har det best utviklede grepet ved bruk av bestikk, fargeblyant og saks.

Blyantgrep Små barn bruker i større grad enn voksne muskulaturen rundt skulder og albue når de tegner. De minste holder gjerne fargestiften i et tverrgrep mens bevegelsene utgår fra skulder og albue. Etter hvert blir det mindre bevegelse i skulder; albue og håndledd er mer med i bevegelsene, og fargestiften holdes mer ut mot fingertuppene. Videre utvikles grepet mot mer bevegelse som utgår fra fingrene, og ved at håndens lillefingerside hviler på bordplaten. Dette siste er viktig for å oppnå et avslappet og ikke for kraftkrevende grep. Tykke, eventuelt trekantete blyanter krever minst kraft. På bildet under ser du det mest brukte grepet, der tommel-, peke- og langfinger holder rundt blyanten, som hviler i gropen mellom tommel og pekefinger. Disse tre fingrene bøyes og strekkes, og sammen med noe bevegelse i håndleddet utgjør de hovedbevegelsene som former skriften. Det er viktig å rettlede barn om grep allerede i førskolealderen, det viser seg at det er veldig vanskelig å endre grep når barnet har begynt på skolen.

Sittestilling Uavhengig av om man velger høyre eller vens­ tre hånd, er det viktig at barnet sitter stødig, at skrivehånden ikke skjermer for lyset, og at hjelpehånden stabiliserer arket. Underarmen hviler på bordet, og hånden har fri bevegelighet samt et naturlig og avslappet grep om blyanten. Bordhøyden skal rekke omtrent til navlen, slik at skulderen holdes i ro. Det er viktig å kunne sitte avslappet og med god balanse på stolen, med støtte under føtter på gulv eller på fotplate. Dersom barnet sitter på skjeve eller står eller sitter på knærne på stol eller benk, er det uttrykk for at barnet prøver å opprettholde balansen og må bruke ekstra konsentrasjon på dette. En god sittestilling gir grunnlag for konsentrasjon og oppmerksomhet om det som foregår i alle lære- og aktivitetssituasjoner ved bord.

Ferdigheter og utvikling hos fem–seksåringer Ferdigheter Ferdigheter kan beskrives som en kombinasjon av å gjøre og å klare. Barns funksjon og mestring er et resultat av samspillet mellom psykiske, språklige, fysiologiske og motoriske faktorer. Disse faktorene påvirkes av arv og miljø. Det er svært viktig at de voksne tar hensyn til alle disse faktorene i de ulike aktivitetene, og også lærer barna toleranse med hensyn til variasjoner barna imellom.

barns motoriske utvikling 11


Eksempler på ferdigheter som fem–seks­åringer bør ha. Kognitive ferdigheter: • Huske eget navn, adresse, telefonnummer • Begynnende forståelse av tid • Ta imot og huske flere beskjeder, alene og kollektivt • Holde oppmerksomhet over tid • Lære korte vers og sanger utenat • Huske rekkefølgen i dagsrytnen i barne­ hagen • Huske og gjenfortelle en kort historie sammenhengende • Planlegge en handling fra begynnelse til slutt, for eksempel hva som trengs for å bygge en togbane, perle en blomst eller lage en snømann • Forestille seg hvordan et resultat skal bli, for eksempel beskrive hvordan en tegning skal se ut • Følge en linje i bøker med øyne og fingre • Huske og gjengi hendelser fra i går og tidligere • Kjenne egen forbokstav og skrive eget fornavn • Gjenkjenne tall opptil 5–10 • Gjenkjenne prikker på terning og vite hvor mange det er, uten å telle • Kjenne igjen og navnsette ulike gjenstander • Sortere ting i kategorier • Leke uten å forstyrre andre • Holde på oppmerksomheten og vente på tur, for eksempel i spill • Huske og følge regler • Delta i samlek over tid • Leke rollelek • Følge sosiale spilleregler • Kunne de vanligste fargene

12 Fra barnehage til skole

Språkferdigheter: • Forståelig uttale, men kan enda streve med uttalen av enkelte lyder • Evne til å beskrive form, størrelse og antall • Evne til å bruke fortidsform av verb • Evne til å kunne stille spørsmål om hvorfor og hvordan • Evne til å kunne begrunne og bruke «fordi» • Evne til å beskrive og snakke om fortid og fremtid Sosiale ferdigheter: • Skille mellom rett og galt • Vise empati • Kunne dele • Evne til å rette seg etter regler i lek og spill sammen med andre barn • Vente på tur • Sitte stille og høre etter sammen med andre • Delta i samlek over tid • Leke rollelek • Følge sosiale spilleregler • «Tap og vinn med samme sinn» Grovmotoriske ferdigheter: • Rulle som tømmerstokk • Krype langs gulvet som en krokodille • Krabbe med krysset koordinasjon. Det vil si samarbeid mellom kroppens høyre og venstre side. Høyre hånd og venstre kne tar tyngden mens venstre hånd og høyre kne beveges • Reise seg ved å sette én fot flatt i gulvet og strekke samme ben så en kommer opp i stående stilling uten å måtte hjelpe til med hendene • Reise seg opp i stående fra å ligge på ryggen på gulvet i en sammenhengende bevegelse uten å måtte hjelpe til med hendene • Ha automatisert kryssing av kroppens midtlinje • Gå forlengs, baklengs og sidelengs • Gå i trapp med ett ben på hvert trinn uten å måtte hjelpe til med hendene

• Balansere inntil 5 meter på en 8 cm bred «strek». Øynene planlegger retningen, armene kan være noe ut fra kroppen • Stå på ett ben i 10 sekunder med armene litt ut fra kroppen (begge ben) • Løpe med fraspark i føttene og bena løftet godt opp fra underlaget • Ta sats og hoppe over lavt hinder (10–15 cm) med samlede ben • Klatre koordinert (armer og ben beveger seg enkeltvis) • Hoppe spenstig med samlede ben og blikket rettet forover. Armene er med på å lage fart • Hoppe ned fra 50 cm høyde med samlede ben, uten å falle forover/bakover (nedslag) • Hoppe mange hopp rett opp og ned fra underlaget • Ha balanse til å sitte uanstrengt på en stol ved et bord og utføre aktiviteter med armene • Ha evne til å bevege overkroppen og underkroppen uavhengig av hverandre • Ha utviklet balanse på ujevnt underlag • Ha utviklet øye–fot-koordinasjon • Ha begynt utvikling av kraft- og styrke­ beregning i aktiviteter som å kaste og sparke ball • Klare koordinert og retningsbestemt kast med stor ball • Kunne stusse ball mot gulvet og ta imot med hendene • Kunne kaste stor ball (20–30 cm diameter) opp i luften og fange den med hendene

Finmotoriske ferdigheter: • Ha evne til å stabilisere skuldre og albue og kunne la underarm, hånd og fingre utføre arbeid som krever presisjon: kneppe knapper, åpne/lukke glidelås, knytte skolisser, bruke kniv og gaffel. • Ha utviklet opposisjonsgrep – tommelens fingertupp kan treffe hver av de andre fing­renes fingertupp i en naturlig og rytmisk bevegelse • Ha utviklet et automatisert trefingersgrep med blyanten i «tommelgropen» ved tegne- og skriveoppgaver • Ha utviklet øye–hånd-koordinasjon • Kunne fange en liten ball ved å holde hendene foran kroppen • Kunne klippe sikksakk, sirkler og bølger • Kunne smøre en brødskive • Ha en dominant hånd

barns motoriske utvikling 13


Tema firkant Utgangspunktet i dette kapitlet er formen firkant. Den er valgt fordi å tegne rette streker er en viktig del av de grunnleggende, skrivefor­beredende bevegelsene. Barna skal, gjennom lek, tegning og bevegelser bli kjent med formen firkant.

Samling (ca. 15 min) Velkommen Lære å plassere seg i forhold til hverandre, begynnende innlæring av høyre og venstre hånd, synge og spille samtidig. Ukas form Lære om, og gjenkjenne formen firkant. Lære begreper. Munnmotorikk Imitere bevegelser, opparbeide kontroll av tungen, artikulasjon. Rim og vers Lære rim og rytme, fremme bevissthet om språklyder. Grovmotorikk (ca. 45 min) Oppvarming (ca. 10 min) Varme opp musklene. Aktiviteter (ca. 30 min) Aktivitetsløype. Aktivitetene rulle, krype, krabbe, hoppe, balansere og hinke er valgt fordi disse danner grunnlaget for videre motorisk kompetanse. Øke kroppsbevissthet. Rytmelek. Lære rask endring av kroppens bevegelser, på signal. Ballek. Lære å kaste ball, underarmskast. Lære å sprette en ball med riktig kraft og retning. Avslapning (ca. 5 min) Roe ned etter fysisk aktivitet.

14 Fra barnehage til skole

• Fø lg • Le program s gje met nn i to går i uk gang om hele . tema er. • Læ et fø r de g be r du •H vege eng lsen opp og 1 e kop 2. iorig til sange Vi har n inale ne 2 . fokus ,3 – to ale på – hå ttbesøk ndva sk

Tegne- og bevegelseslek til sangen Nede på stasjonen (ca. 30 min) Bevegelseslek (ca. 10 min) Imitere arm-/håndbevegelser med firkanter i fokus. Fremme kroppsbeherskelse, koordinasjon, rytme og balanse ved å synge og bevege kroppen samtidig. Tegnelek (ca. 20 min) Fremme håndmotoriske bevegelser. Innlæring av loddrette og vannrette streker som er grunnleggende for senere forming av bokstaver. Bruk av begge hender samtidig fremmer tosidig ko­ordinasjon og valg av skrivehånd.

Måltid/Pause Finmotorikk (ca. 30 min) Bordaktiviteter og arbeid med arbeidsboka, sidene 1 og 5-12. Øke finmotorisk kompetanse gjennom tegning og klipping av rette streker og fargelegge innenfor en firkant. Innøve et effektivt blyantgrep med minst mulig belastning. Avslutning (ca. 10 min) Vi repeterer og oppsummerer. Felles avslutningsoppgave Lage et stort hus av firkanter.

firkant 15


SAMLING Som velkomstsang kan dere gjerne bruke en sang dere kjenner godt, men det er viktig at det er en sang hvor hvert barn nevnes spesielt. Utstyr: Eget rom med god plass, rytmeinstrument (for eksempel xylofon), ting som er firkantet (for eksempel ark, serviett, påbuds­­­­­ skilt, eske, kloss), armstrikk til hvert barn (vanlige runde strikker, figurstrikker, hårstrikk e.l.), en liten boks til å samle strikkene i. Velkommen Ta hverandre i hendene og lag en ring. Gjør ringen passe stor ved å gå noen skritt bakover slik at armene strekkes. Slipp hendene. Sett dere rett ned med bena rett frem, eller i skredderstilling. Del ut en armstrikk til hvert barn. Spør om barna vet hvilken hånd de har klokken på, høyre eller venstre? Be alle om å løfte denne hånden i været. Sjekk at alle har løftet riktig hånd. Be barna ta strikken på venstre hånd. Ønsk velkommen til samling og introduser instrumentet. En voksen innleder, synger og slår i takt på instrumentet. Barna synger med. Snu deg mot barnet på din venstre side (forklar at det er den siden de har strikken på), og gi instrumentet videre med begge hender. Barnet som har fått instrumentet, spiller mens alle synger barnets navn. Fortsett sangen rundt ringen til alle barna har hatt instrumentet og blitt sunget for.

Ukas form Hva er en firkant? Hvorfor kaller vi det firkant? Vis med konkrete eksempler (speil, bok, serviett, et ark, et flagg etc.). Send tingene rundt. Introduser etter hvert begrepene vann­rett og loddrett. Forslag til andre aktiviteter senere i perioden • Tell kantene/sidene sammen med barna. La barna kjenne på formen, også med lukkede øyne. Snakk med barna om hva som kan ligne på firkanter, både inne og ute: hus, pipe, fuglekasse, klosser, kjøleskap, esker, terning osv. Kan dere se noen firkanter rundt oss? • Be barna lete etter firkantede gjenstander hjemme og snakk om hva de fant neste dag. • Hvilket land kommer barna i gruppen fra? Vis frem alle flaggene. • Putt forskjellige gjenstander med ulike former opp i en pose. La barna kjenne oppi posen uten å se. Kjenner du noe som er firkantet? • Enkel trafikkopplæring. Vis frem tegning/ bilde av et opplysningsskilt (fotgjengerovergang, sykkelvei, enveiskjøring osv.). Relater til firkant. Hva er påbud? Hvorfor trenger vi skilt? Barnas erfaringer. Munnmotorikk Instruer og vis barna mens du forteller: Munnen er et hus og tungen er den lille konen. Det er fredag og konen skal vaske huset sitt fordi hun venter gjester. Først skal hun feie trappen. Vi begynner i høyre munnvik og slikker underleppen, frem og tilbake. Så skal hun feie oppe på balkongen. Slikk med tungen på overleppen, frem og tilbake.

16 Fra barnehage til skole

Det er blitt veldig skittent hos henne, så hun må vaske veggene også. Slikk på innsiden av kinnene, opp og ned med «børsten», sånn at det ser ut som du lager en kul på kinnet. Og så gulvet da … Det må i hvert fall skures. Slikk med tungen i bunnen av munnen. Hun må pusse alle vinduene sine. Slikk med tungen på forsiden og baksiden av tennene, oppe og nede. Til slutt samler vi all skitten, runder leppene og blåser skitten til Bloksberg! La tungen gå rundt i hele munnen og blås all skitten ut. Forslag til andre aktiviteter senere i perioden • Lag munnen som en strek. Press leppene sammen og smil. La barna se i et speil. • Prøv å la tungen gå fra munnvik–overleppe–munnvik–underleppe, som en firkant. • Lag forskjellige grimaser: blid, sur, sint, trist, trett, spist noe godt, vondt, surt osv. • La barna speile hverandre: Ett barn gjør grimaser, og det andre barnet hermer. Rim og vers Lag et kort vers eller rim om firkanter sammen med barna. Snakk om hva verset kan handle om, og finn ord som rimer. Barn og voksne sier verset sammen og prøver å klappe stavelsene sam­tidig. Verset gjentas ved samling og avslutning hver dag.

GROVMOTORIKK Etter den første dagen kan barna være med å sette opp aktivitetsløypa. Del ut oppgaver. Når dere har satt opp løypa flere ganger, kan barna klare det helt selv. Hvis barna strever med bevegelsene eller med å utføre en aktivitet, er det viktig å rettlede dem med mer forklaring, demonstrasjon eller om nødvendig bruke egne hender på barnet for å få utført bevegelsene eller aktiviteten som beskrevet. Utstyr: Matte, tau, to små stoler, tunnel/bord, kritt/tape, langt tau, CD-spiller/musikk eller instrument til rytmeleken, stor ball. Barna bør ha klær som det er lett å bevege seg i, og som sitter der de skal. De bør også ha gode sko eller være barbent. Oppvarming Lek Hermegåsa. Plasser fire stoler som hjørnemarkeringer i rommet. Barna skal gå i firkant på utsiden av stolene. Det er viktig at de har god plass til å bevege seg. Barna stiller seg på rekke, med venstre arm (armen med strikk) inn i firkanten. En voksen demonstrerer, leder og sier samtidig hva som skal gjøres. Gå en runde i firkanten, bytt så bevegelser og retning. 1 Gå vanlig, sving med armene. Vi går på ski! 2 Gå på tærne, strekk armene opp langs ørene. Vi vokser så høyt vi kan. 3 Gå på hælene, armene ut til siden. Vi går stive som roboter. 4 Løft knærne høyt og tramp i gulvet. Vi er tunge som troll. 5 Stå med ansiktet vendt inn mot midten av rommet. Løft venstre arm (den med strikk), kryss foran kroppen og legg hånden på høyre skulder. Løft høyre arm til venstre skulder. Vi slår floke for å holde oss varme. firkant 17


Aktivitetsløype Barna skal øve på følgende bevegelser: rulle, krype, krabbe, hoppe, balansere, hinke. Det må være avstand mellom hver aktivitet slik at barna har plass til å endre stilling. Sett opp løypa slik: Post 1: Legg en matte på gulvet. Post 2: Sett ut to små stoler tvers overfor hverandre, og spenn et tau mellom dem, lavt nok til at det ikke går an å krabbe under. Post 3: Sett opp en tunnel eller bruk et lavt bord. Post 4: Tegn/tape fire streker på gulvet med 30–40 cm mellomrom. Post 5: Legg ut et tau som en strek. Post 6: Tegn/tape et kryss på gulvet.

Vis og forklar aktivitetene i rolig tempo og oppmuntre barna til å huske de ulike aktivitetene. La ett eller flere barn vise løypa senere i perioden. Post 1: Rulle stiv som en stokk på matten. Legg dere på ryggen, på tvers av matten, med strake ben og armene rett opp langs ørene. Rullingen begynner med at dere snur hodet og fører armene med i den retningen dere skal rulle. Rull til enden av matten. Reis dere opp og gå til neste aktivitet. Det er viktig at dere prøver å holde retningen og ruller innenfor matten.

Post 2: Krype som en krokodille på gulvet (krype under tauet mellom stolene). Ligg flat på gulvet med magen nedi og beveg dere fremover ved å bruke motsatt arm og ben. Armen drar, og benet skyver. Blikket festes i bevegelsesretningen. Fortsett å krype til neste post. Post 3: Krabbe/gå som en løve gjennom tunnelen eller under bordet. Gå på knær og hender med strake armer. Krabb gjennom tunellen eller bordet og bort til neste aktivitet. Post 4: Hoppe som en frosk over strekene. Sett hendene i gulvet, la føttene hoppe etter. Ett hopp over hver strek. Hopp videre til neste aktivitet. Post 5: Balansere på tauet. Gå med korte skritt, plasser bena rett på «linen». Gå vanlig til neste aktivitet. Post 6: Hinke på ett ben fra krysset til begynnelsen av løypa. Stå på ett ben på krysset og løft det andre godt opp fra gulvet. Si «kykeliky» og hink til matten for å starte på løypa på nytt. Gjør hele løypa fire ganger. Rydd bort utstyret sammen med barna. Rytmelek Barna går rundt i rommet som roboter med stive armer og ben mens musikken spiller. Når musikken stopper, skal barna: 1. gang: stå helt stille 2. gang: stå på knærne 3. gang: sette seg på rumpa 4. gang: krølle seg sammen som en ball

Ballek • Barna stiller seg på knærne i en firkant, med ansiktene mot hverandre. En voksen deltar i firkanten og starter aktiviteten. Bruk underarmskast: Ballen holdes i, gripes og kastes med begge hender. Hendene holdes med håndflatene opp, skålformet, ballen hviler i hendene og kastes fremover i bue. Kast ballen til barnet midt imot. Mottaker snur seg til barnet ved sin venstre side og gir fra seg ballen. Dette barnet kaster til barnet midt imot. Gjenta til alle har kastet og gitt ballen. • Barna stiller seg på knærne i en firkant, med ansiktene mot hverandre. En voksen deltar i firkanten og starter aktiviteten. Bruk begge hender. Ballen holdes med kraft mellom hendene. Send ballen i gulvet med litt kraft så den spretter til mottakeren. • Barna setter seg på en rekke ute på gulvet med rett rygg, bena rett frem og plass rundt seg. En voksen sitter midt imot rekken, kaster ball til hvert enkelt barn og spør: «Hva heter du?» Barna kaster ballen tilbake til den voksne og svarer. Avslapning Legg dere sammen i en firkant. Ikke ligg så tett at dere kommer borti hverandre. Hjelp til med å forme firkanten. Barna kan ligge på magen, ryggen, høyre siden eller venstre siden. Velg ulike stillinger hver dag, og vær nøye med å si hvilken stilling barna skal innta. Be barna lukke øynene, ligge stille og tenke på hva de har holdt på med den siste timen, puste rolig, helt ned i magen og kjenne hvor deilig det er å være helt stille. Vekk dem opp med å klappe i hendene.

Hver gang musikken starter igjen, beveger barna seg stive som roboter. La gjerne barna foreslå bevegelser de andre dagene. Varier typen musikk. 18 Fra barnehage til skole

firkant 19


TEGNE- OG BEVEGELSESLEK Prøv å få barna til å bevege armer og ben i rytmiske bevegelser som følger sangen. Når de tegner brukes begge hender for å fremme koordinasjon og valg av skrivehånd. Utstyr: Klær og sko som gir mulighet for bevegelse, store ark eller papirrull – hvert barn får tildelt minimum 50 cm papir (avgrenses med strek), fargestifter (to forskjellige farger til hver), tape for feste på vegg eller gulv. Bevegelseslek til sangen Nede på stasjonen En voksen synger sangen og viser bevegelsene for barna. Stå deretter midt imot barna, syng og gjør bevegelsene sammen med dem. Syng sangen sammen med barna noen ganger. Fortell barna at de skal lage firkanter med armene samtidig som de synger sangen. Lag firkantene på denne måten: Hold håndflatene mot hverandre og strekk armene ned mot gulvet rett foran kroppen, fingrene peker ned mot gulvet. Beveg armene sammen opp, håndflatene fortsatt sammen, slik at de peker mot taket. Deretter hver for seg, ut til siden, ned, inn mot midten, der de møtes igjen. Armene holdes hele tiden strake. Gjenta de samme bevegelsene mens dere synger sangen.

Der «tut tut tut» kommer i verset, knyttes hendene: Start oppe i luften og dra armene ned som om en drar i en fløytesnor. Gjenta flere ganger. Når barna er kjent med armbevegelsene, kan dere: • gå i tog etter hverandre (langs veggene i rommet slik at man også går i firkant)

Begynn å syng. Start bevegelsen med begge hendene samlet nederst, på midten av arket. Tegn ut til hver side, deretter loddrett oppover til toppen av arket, så inn mot midten av arket og til slutt ned igjen, slik at det formes to firkanter. Tegn vannrette streker nederst på arket med begge hender; inn mot midten og ut igjen.

• gå forover og bakover mens dere synger og gjør armbevegelsene

Når dere kommer til «tut, tut, tut tut, toget går», tegn loddrette streker.

• gå som roboter, med stive ben og armer, eller med stive ben mens armer vekselsvis bøyes og strekkes. Håndledd og fingre holdes stive/rette.

La barna signere tegningen. De som trenger det får hjelp ved at en voksen skriver navnet først, og barnet forsøker å kopiere. Eventuelt kan man konsentrere seg om første bokstav i navnet. Ta vare på tegningene. Heng dem gjerne opp på veggen og lag en utstilling.

Tegnelek til sangen Nede på stasjonen Fest et stort ark på vegg eller bord (barna står og tegner) eller på gulvet (barna står på knærne og tegner). Jevnt underlag er viktig. Legg gjerne ut matter hvis barna står på knærne. Barna får hvert sitt ark, eller blir tildelt en egen plass ved papirrullen (avgrens plassen til hvert barn med en strek). Barna har en fargestift i hver hånd. Vis først oppgaven for barna, gjør den deretter sammen med dem. La barna prøve å følge rytmen i sangen. Gjenta flere ganger og tegn mange ganger oppå hverandre. Barna skal bruke begge hender samtidig når de tegner, det skal ikke bli «pent». Det tegnes oppå gamle streker, slik at resultatet blir et bilde som viser utfoldelse. Utnytt hele arket – store firkanter.

Andre måter å gjøre oppgaven på Prøv motsatt vei, fra midten av arket, ned, ut til siden, opp, inn mot midten osv. Bytt gjerne fargestiften i venstre hånd til høyre og omvendt. Lag gjerne øyne, munn, ører, armer og bein på firkanten med en kontrastfarge, slik at det blir en robot eller «hodefoting».

FINMOTORIKK Observer hvilken hånd barnet bruker, eller om det bytter hånd. Dersom barnet ser ut til å ha valgt hånd, men blander litt, motiver barnet til å bruke den valgte hånden. Ikke mas, det virker ofte mot sin hensikt. Se tips til sittestilling og blyantgrep på side 11. Den aller siste dagen i tema firkant skal dere gjøre en fellesoppgave, se side 22. Utstyr: Arbeidsboka, firkantmaler i litt tykk papp (ca. 7x7 cm), vanlige ark, saks (husk venstrehåndssaks til dem som bruker det), litt tykke fargeblyanter, limstift. Arbeidsboka Oppgaver til arbeidsboka, første dag Presenter boka for barna. Del ut én til hvert barn. Bla litt i boka sammen, så dere blir kjent med innholdet. Slå opp på side 1 og la barna tegne seg selv, skrive navnet sitt og hvor gamle de er. Hjelp dem som trenger det. Slå så opp på side 5. Snakk litt om hvem som bor i huset. Barna skal lage en firkant som er 7x7 cm stor (bruk malen). I firkanten skal de tegne den som bor i huset. Deretter skal de lime fir­ kanten inn i arbeidsboka på side 5. De andre dagene med tema firkant skal barna gjøre sidene 6-12 i arbeidsboka. Slik lager vi en firkant: Del ut en firkantmal (eller bruk en eske eller noe annet som er firkantet) og et ark til hvert barn. Barna legger malen på arket, og holder malen fast med den hånden de ikke holder blyanten i (hjelpehånden).

20 Fra barnehage til skole

firkant 21


Tegn rundt malen. Sjekk blyantgrep, og demonstrer ved behov et godt blyantgrep for barnet. Observer om barnet bytter hånd. Hvis han eller hun er klar for det, vis hvordan aktiviteten kan ut­føres uten at man må skifte hånd. Barna tegner den som bor i huset, inni firkanten. Vis at det kan være lurt å holde papiret fast med hjelpehånden. Alternativt kan arket festes med tape. Firkanten klippes ut. Vis de barna som strever, hvordan saksen holdes, og hvordan hjelpehånden holder arket. Håndled gjerne. Andre aktiviteter • Hvert barn skal klippe ut og fargelegge ­minimum tre firkanter i løpet av perioden. De skal brukes til fellesoppgaven siste dag med tema firkant. • Hvilket land kommer de ulike barna i gruppen fra? Snakk litt om flagg og spør barna om de vet hvordan det norske flagget ser ut? • Mal firkanter med pensel eller fingermaling. Begynn med én farge ytterst langs arket, fortsett med en ny farge innenfor der og enda en ny innenfor denne igjen osv. Klipp ut firkanten og heng på veggen.

Fellesoppgave, siste dag med tema firkant Vi skal lage et stort hus / en blokk av fir­kanter.

AVSLUTNING

Utstyr: Stor rull med grovpapir til fellesbilde, tre firkanter som barna har fargelagt og klippet ut tidligere i uken, vanlige ark, saks, litt tykke fargeblyanter, limstift.

Samle alle barna i en ring som tidligere i dag. Gjenta den munnmotoriske oppgaven og si verset dere har laget, sammen.

Alle barna tar frem tre av firkantene de har laget tidligere. Ta lim bak på og lim dem på papiret. Ett og ett barn limer sine tre firkanter ved siden av hverandre, neste barn limer sine over / ved siden av det forrige slik at man «bygger» et høyhus. Klipp den siste firkanten først i to like deler, deretter hver av de to delene i to igjen, slik at hvert barn har fire små firkanter (vi skal bruke bare tre). Ta lim bak på de tre små firkantene. La hvert barn lime en liten firkant midt på hver av sine firkanter, til vinduer. Dersom det er tid til det kan dere tegne/male bakgrunn på arket, etter at alle barna har limt sine firkanter på bildet. Til slutt skriver alle barna navnet sitt nederst på fellesbildet. De som trenger det, får hjelp. Bildet henges opp i barnehagen så alle kan se det.

Vi oppsummerer og avslutter dagens økt.

Snakk om hva dere har gjort i dag (lært om firkant, hatt aktivitetsløype, spist, hatt bevegelseslek og tegnelek, laget firkanter og jobbet i arbeidsboka). Minn barna på at de skal se etter firkantete gjenstander hjemme.

Hvordan har det gått med den praktiske treningen? Vi har øvd spesielt på • toalettbesøk • håndvask Nå er tema firkant slutt, vi har holdt på med dette i to uker. Neste tema vi skal gå i gang med, handler om trekanter. Vet noen hva en trekant er? Syng avslutningssang, med instrument. Syng sangen til alle barna er nevnt ved navn. Samle armstrikkene inn og legg dem i boksen. Vet barna hvilken hånd som er venstre?

Syng avslutningssang, med instrument. Syng sangen til alle barna er nevnt ved navn. Samle armstrikkene inn og legg dem i boksen. Den aller siste dagen i tema firkant bruker dere avslutningen under: Avslutning og oppsummering av tema firkant Samle alle barna i en ring som tidligere i dag. Gjenta den munnmotoriske oppgaven og si verset dere har laget, sammen. Snakk om hva dere har gjort i disse to ukene – hva har vært mest spennende? Gå gjennom det dere har gjort i arbeidsboka. La barna vise frem den siden de er mest fornøyd med.

• Lag firkanter i plastilin/trolldeig: Kjevle en flat «deig», legg over en firkantmal og stikk ut formen. • Perl en firkant, stryk og heng opp. • Bygg med klosser.

22 Fra barnehage til skole

firkant 23


Tema sirkel Utgangspunktet i dette kapitlet er formen sirkel. Den er valgt fordi å tegne sirkler er en viktig del av de grunnleggende, skriveforberedende bevegelsene. Barna skal, gjennom lek, tegning og bevegelser bli kjent med formen sirkel.

Samling (ca. 15 min) Velkommen Utføre tidligere innlært organisering med minst mulig hjelp. Innlæring av høyre og venstre. Spille og synge samtidig. Ukas form Lære om, og gjenkjenne formen sirkel. Lære begreper. Munnmotorikk Imitere bevegelser, opparbeide kontroll og følsomhet av lepper, tunge og kinn, artikulasjon. Rim og vers Lære rim og rytme, fremme bevissthet om språklyder. Grovmotorikk (ca. 45 min) Oppvarming (ca. 10 min) Varme opp musklene. Aktiviteter (ca. 30 min) Aktivitetsløype. Utfordre balansen, øve kroppsbevissthet, automatisere/øve inn kryssing av kroppens midtlinje, øve rom-/retningsfølelse, øve øye−fot- koordinasjon og spenst. Ballek og fallskjermlek. Øve øye−håndkoordinasjon, forstå og samarbeide om rytmiske bevegelser, beregne egen kraft, tørre å stole på hverandre.

• Fø lg • Le program s gje met nn i to går i uk gang om hele . tema er. • Læ et fø r deg r du •H beve eng gelse o p ne ti Vi har p ko l san p gen. fokus iorigina –åk lene nepp på 6 e og 7 –åd . ekke opp og igjen på o knap g av bord per

Tegne- og bevegelseslek til sangen Hjulene på bussen (ca. 30 min) Bevegelseslek (ca. 10 min) Imitere arm-/håndbevegelser med sirkler i fokus. Fremme kroppsbeherskelse, koordinasjon, rytme og balanse ved å synge og bevege kroppen samtidig. Tegnelek (ca. 20 min) Fremme håndmotoriske bevegelser. Innlæring av sirkelformen, som er grunn­ leggende for senere forming av bokstaver. Bruk av begge hender samtidig fremmer to­ sidig koordinasjon og valg av skrivehånd.

Måltid/Pause Finmotorikk (ca. 30 min) Bordaktiviteter og arbeid med arbeidsboka, sidene 21−28. Øke finmotorisk kompetanse gjennom tegning og klipping av sirkel og fargelegge innenfor en sirkel. Innøve et effektivt blyantgrep med minst mulig belastning. Avslutning (ca. 10 min) Vi repeterer og oppsummerer. Felles avslutningsoppgave Lage en sirkellarve.

Avslapning (ca. 5 min) Roe ned etter fysisk aktivitet. 34 Fra barnehage til skole

sirkel 35


SAMLING Som velkomstsang kan dere gjerne bruke en sang dere kjenner godt, men det er viktig at det er en sang hvor hvert barn nevnes spesielt. Barna klarer nå å organisere seg selv, sitter stille og lytter og kan gangen i velkomst­ sangen. Utstyr: Eget rom med god plass, rytmeinstrument (tamburin eller tromme), ting som er sirkelformet (for eksempel ball, tegning av måne og sol, forbudsskilt i papp), boksen med armstrikker. Velkommen Be barna sette seg i en ring på samme måte som tidligere. Del ut en armstrikk til hvert barn og be dem sette den på venstre hånd. Be barna rekke armen med strikk i været, og spør om dette er høyre eller venstre hånd. Spør dem om hvilken hånd man har klokken på. Ønsk velkommen og introduser et nytt instrument. En voksen innleder, synger og slår i takt på instrumentet. Barna synger med. Snu deg mot barnet på din venstre side (forklar at det er den siden de har strikken på), og gi instrumentet videre med begge hender. Barnet som har fått instrumentet, spiller mens alle synger barnets navn. Fortsett sangen rundt ringen til alle barna har hatt instrumentet og blitt sunget for. Ukas form Hva er en sirkel? Ta utgangspunkt i det som omgir oss, ringen vi setter oss i, instrumentet vi bruker. Snakk om både form og bruk. Forklar at runding, ring og sirkel har samme form. Vis med eksempler.

36 Fra barnehage til skole

GROVMOTORIKK

Snakk med barna om hvilke runde ting vi har, både inne og ute: tallerken, kopp, ball, egg, pannekake, rokkering, jordklode, sol, måne, appelsin, blåbær, blader, knopper på blomster etc. Snakk om forskjeller og likheter ved trekanter, firkanter og sirkler. Forslag til andre aktiviteter senere i perioden • Enkel trafikkopplæring. Vis frem tegning/ bilde av et forbuds- eller påbudsskilt. Disse skiltene er runde. Hva er forbud og påbud? Hvorfor trenger vi skilt? Barnas erfaringer.

Munnmotorikk Form munnen som en sirkel, «trutmunn». Trekk pusten godt ned i magen og blås som nordavinden, hardt med «bollekinn». Forslag til andre aktiviteter senere i perioden • Spiss munnen og prøv å lage lyd (plystre).

• La barna lete etter runde gjenstander i butikken, i bilen, hjemme osv. Snakke om hva man har sett, dagen etter.

• Slikk deg rundt munnen.

• Legg frem noen firkanter, trekanter og sirkler på gulvet. Be barna peke på de ulike formene. Hvor mange er det av hver? Hvem er det flest av? Færrest?

• Lag en sukkertøykule, tunga lager en kul på kinnet.

• La barna prøve å forme en sirkel med tomler og pekefingre. • La barna prøve å lage en «ball» med hendene ved å lage hver hånd skålformet og legge dem skrått mot hverandre, som om man skulle gjemme noe inni hånden. Hjelp dem som trenger det. • Putt ulike gjenstander (trekanter, firkanter og sirkler) oppi en tøypose. La barna kjenne oppi posen uten å se. Hva er rundt og flatt som en pannekake, hva er rundt som en ball? • Blås såpebobler og ballonger. • Lek Kims lek med trekanter, firkanter og sirkler. Begynn med én av hver og øk etter hvert. Pass på at formene har ulik størrelse og farge slik at det går an å skille mellom flere sirkler.

• Si lyden «o».

• Blås bobler i vann med sugerør • Blås på varm suppe, blåse kinnene sopp som ballonger Rim og vers Lag et kort vers eller rim om sirkler sammen med barna. Snakk om hva verset kan handle om, og finn ord som rimer. Barn og voksne sier verset sammen og prøver å klappe stavelsene sam­tidig. Verset gjentas ved samling og avslutning hver dag.

Etter den første dagen kan barna være med å sette opp aktivitetsløypa. Del ut oppgaver. Når dere har satt opp løypa flere ganger kan barna klare det helt selv. Hvis barna strever med bevegelsene eller med å utføre en aktivitet er det viktig å rettlede dem med mer forklaring, demonstrasjon eller om nødvendig bruke egne hender på barnet for å få utført bevegelsene eller aktiviteten som beskrevet. Utstyr: Matte, tre benker, to små stoler, tau, tape, erteposer, stor ball med sprett (fotballstørrelse), fallskjerm/teppe/duk, tromme/ tamburin. Barna bør ha klær som det er lett å bevege seg i og som sitter der de skal. De bør også ha gode sko eller være barbent. Oppvarming Lek Hermegåsa. En voksen leder, demonstrerer og sier samtidig hva som skal gjøres. Barna stiller seg i ring, med venstre arm inn i ringen. Gå to runder med samme gangmønster. Varier gangmønsteret på denne måten: 1 Gå vanlig, fold hendene og lag store sirkler med armene. To ganger mot høyre og to ganger mot venstre (relater til strikk på armen). Vi lager sol og måne. 2 Gå på hælene, strekk armene rett ut til siden, hold dem der og snu håndflatene opp mot taket og ned igjen mot gulvet. Vi tar imot snøfnugg og slipper dem ned mot gulvet. 3 Gå på tærne, vrikk på rumpa og vær «jåledamer» på høyhælte sko. 4 Løft knærne høyt, armene svinger fritt og vi marsjerer mens vi synger Napoleon med sin hær (eller annen sang som egner seg). Antall runder avhenger av antall vers. 5 La gjerne barna forslå andre ting dere kan gjøre i Hermegåsa. 6 Sitt ned i skredderstilling og legg hendene

sirkel 37


på knærne. Beveg venstre hånd opp på høyre skulder og tilbake til venstre kne. Gjør det rytmisk fire ganger. Så høyre hånd fra høyre kne og opp på venstre skulder og tilbake til høyre kne. Gjør det rytmisk fire ganger. Si i kor med rytme: «Vi klapper skulder og slår på kne.» Gjør det annenhver gang med venstre og høyre hånd, totalt fire ganger. Aktivitetsløype Barna skal øve på følgende bevegelser: stupe kråke, krabbe, hoppe, balansere, stå på ett ben og plukke opp noe fra gulvet. Det må være avstand mellom hver aktivitet slik at barna har plass til å endre stilling. Sett opp løypa slik: Post 1: Legg ut matten. Post 2: Sett ut to benker etter hverandre. Post 3: Sett ut to små stoler med tau mellom i knehøyde, eller bruk et høydestativ. Post 4: Snu en benk eller tape opp to linjer med 10 cm mellomrom på benkens sitteflate. Post 5: Lag et kryss på gulvet og plasser erteposene ved siden av. Vis og forklar aktivitetene i rolig tempo og oppmuntre barna til å huske de ulike aktivitetene. La ett eller flere barn vise løypa senere i perioden. Post 1: Stupe kråke på matten. Stå på enden av matten, bøy kroppen fremover og sett knærne på matten. Plasser hendene på matten et stykke foran knærne med åpen hånd i skulderbreddes avstand. Sett toppen av hodet i matten midt mellom hendene. Press haken mot brystet, løft på rumpa og spark fra forover med tærne. Gjør to «kråker» etter hverandre. Reis deg opp og gå til enden av benkene.

38 Fra barnehage til skole

Barna trenger ofte hjelp til å komme rundt de første gangene. Det er viktig å holde haken mot brystet slik at ikke nakken får for stor belastning. Post 2: Krabbe på benk. Klatre opp på benken. Krabb sakte over benkene forlengs. Krabb baklengs tilbake. Krabb forlengs igjen. Gå til neste aktivitet. Hjelp til med å styre bena i baklengs krabbing om det trengs. Barna skal hele tiden se fremover og føle seg frem. Post 3: Hoppe over tau/list med samlede ben. Stå litt bak tauet/listen. Bøy knærne, ta sats og hopp over tauet/listen. Land på føttene. Prøv å stå stille når du lander. Snu, hopp tilbake over tauet/listen, snu, hopp tilbake en gang til. Gå til neste aktivitet. Post 4: Balansere på benk. Klatre opp på benken. Noen trenger hjelp til å komme opp og finne balansen. Plasser den ene foten rett foran den andre med et lite mellomrom. Snu og gå tilbake. Så frem igjen. Hopp ned fra benken. Gå til krysset og erteposene.

Ballek og fallskjermlek • Barna stiller seg på knærne i en rekke ved siden av hverandre. En voksen står på kne midt imot og kaster ball til hvert enkelt barn og spør: 1. gang: Hva er fornavnet ditt? 2. gang: Hva er etternavnet ditt? 3. gang: Hvilken skole skal du begynne på? Når barnet har svart, kaster barnet ballen tilbake til den voksne. Den voksne stiller kun ett spørsmål for hvert kast. Etter hvert kan barna foreslå spørsmål og få være den som kaster. Det blir sikkert morsomt hvis den voksne også er med og svarer. Dere kan også variere ved å sprette ballen til hverandre.

• Alle barna holder med begge hender i fallskjermen. En voksen sier navnet på et barn, som slipper taket og setter seg midt under fallskjermen. En voksen slår på tamburinen/ trommen og sier «ned». Alle senker fallskjermen ned over barnet i midten. En voksen slår på tamburinen/trommen og sier «opp». Alle løfter fallskjermen opp så høyt som armene rekker. Barnet i midten går tilbake på plass. Alle barna får mulighet til å være i midten i løpet av temaet. • En voksen og alle barna holder i fallskjermen, den løftes høyt opp, to navngitte barn slipper, løper under og bytter plass. En voksen plukker ut hvilke to barn for å unngå at «taket» faller ned.

• En voksen og barna tar tak i «fallskjermen» (teppet/duken) med begge hender. Avpass avstanden mellom hendene etter antall barn og størrelsen på fallskjermen. Plasser ballen oppi fallskjermen. Beveg hendene opp og ned med bølgende bevegelser. Hensikten er å forsøke å holde ballen i bevegelse oppi fallskjermen så lenge som mulig. Avtal på forhånd hvem som skal hente ballen når den triller ut og plassere den oppi igjen.

Post 5: Stå på ett ben og ta opp erteposer fra gulvet. Stå på favorittbenet på krysset og løft det andre benet. Bøy kneet, og ta opp en ertepose. Reis opp med erteposen i hånden. Bøy ned og legg den i haugen igjen. Reis opp. Gjenta tre ganger. Gjør hele løypa fire ganger. Rydd bort ut­styret sammen med barna.

sirkel 39


Avslapning Legg dere ned i en stor sirkel. Ikke ligg så tett at dere kommer borti hverandre. Hjelp til å forme sirkelen. Barna kan ligge magen, ryggen, høyre side eller venstre side. Velg ulike stillinger hver dag og vær nøye med å si hvilken stilling de skal innta. Be barna lukke øynene, ligge stille og tenke på hva de har holdt på med den siste timen, puste rolig, helt ned i magen og kjenne hvor deilig det er å være helt stille. Vekk dem opp med å klappe i hendene.

TEGNE- OG BEVEGELSESLEK Prøv å få barna til å bevege armene og bena i rytmiske bevegelser som følger sangen. Når de tegner brukes begge hender for å fremme koordinasjon og valg av skrivehånd. Utstyr: Klær og sko som gir mulighet for bevegelse, store ark eller papirrull – hvert barn får tildelt minimum 50 cm papir (avgrenses med strek), fargestifter (to forskjellige farger til hver), tape for feste på vegg eller gulv. Bevegelseslek til sangen Hjulene på bussen En voksen synger sangen og viser bevegelsene for barna. Stå deretter midt imot barna, syng og gjør bevegelsene sammen med dem. Syng sangen sammen med barna noen ganger. Fortell barna at de skal lage sirkler med armene samtidig som de synger sangen. Lag sirklene på denne måten:

40 Fra barnehage til skole

1. vers: Hjulene på bussen de går rundt og rundt, rundt og rundt, rundt og rundt, hjulene på bussen de går rundt og rundt, gjennom hele byen. Begynn med hendene foldet foran kroppen og lag store sirkler med armene og kroppen mot venstre side (armstrikk). Fortsett til verset er slutt. Prøv å bevege armene i takt med sangen. 2. vers: Pappaene på bussen sier nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, pappaene på bussen sier nei, nei, nei, gjennom hele byen. Som over, men armene svinges mot høyre. 3. vers: Mammaene på bussen sier bla, bla, bla, bla, bla, bla, bla, bla, bla, mammaene på bussen sier bla, bla, bla, gjennom hele byen. Strekk armene ut til siden og lag sirkler med hendene. Bena står stille. Varier sirklenes størrelse.

Barna får hvert sitt ark, eller blir tildelt en egen plass ved papirrullen (avgrens plassen til hvert barn med en strek). Barna har en fargestift i hver hånd, i forskjellige farger. De skal tegne forskjellige ting til de ulike versene i sangen: 1. vers: Barna tegner to store sirkler ved siden av hverandre. De bruker begge hender samtidig. Bruk hele arket. Begynn øverst på sirkelen, tegn utover, ned og opp igjen. 2. vers: Tegn nye sirkler oppå de første, men motsatt vei – innover først. Begynn øverst på sirkelen. 3. og 4. vers: Bytt om fargen, og gjenta bevegelsene i 1. og 2. vers.

Barna skal bruke begge hender samtidig når de tegner, det skal ikke bli «pent». Det tegnes oppå gamle streker, slik at resultatet blir et bilde som viser utfoldelse. La barna signere tegningen. De som trenger det får hjelp ved at en voksen skriver navnet først, og barnet forsøker å kopiere. Ta vare på tegningene. Heng dem gjerne opp på veggen og lag en utstilling. Forslag til andre måter å gjøre aktiviteten på senere i perioden. • Varier størrelsen på sirklene, fra store til bitte små over hele arket. Tegn store sirkler først, tegn mindre og mindre sirkler inne i disse. Mindre sirkler tegnes med god bevegelighet i håndleddene, bitte små sirkler krever bevegelighet også i fingrene. • Lag noe morsomt av sirklene. Tegn for eksempel nese, øyne, munn, ører og hår.

4. vers: Som over. Lag sirkler (mot hverandre) med begge hender foran kroppen. Gå i ring etter hverandre. Gjør så mange vers dere orker. Når barna har lært sangen og bevegelsene kan man variere med å: Gå forover, bakover, lag sirkler som går innover, utover. Bruk fantasien, men la sirkelen være sentral. Tegnelek til sangen Hjulene på bussen Fest et stort ark på vegg eller bord (barna står og tegner) eller på gulvet (barna står på knærne og tegner). Glatt underlag er viktig. Legg gjerne ut matter hvis barna står på knærne.

sirkel 41


FINMOTORIKK Observer hvilken hånd barnet bruker, eller om det bytter hånd. Dersom barnet ser ut til å ha valgt hånd, men blander litt, motiver barnet til å bruke den valgte hånden. Ikke mas, det virker ofte mot sin hensikt. Den aller siste dagen i tema sirkel skal dere gjøre en fellesoppgave, se side 43. Utstyr: Arbeidsboka, sirkelmaler i litt tykk papp (ca. 8 cm i diameter), vanlige ark, saks (husk venstrehåndssaks til dem som bruker det), litt tykke fargeblyanter, limstift. Arbeidsboka Oppgave til arbeidsboka, første dag Slå opp på side 21. Snakk litt om bildet. Hva er dette? Barna skal lage en sirkel, størrelse i diameter ca. 8 cm (bruk malen). I sirkelen skal de tegne hodet til sirkellarven. Deretter skal de lime sirkelen inn i arbeidsboka på side 21. De andre dagene med tema sirkel skal barna gjøre sidene 22–28 i arbeidsboka. Slik lager vi en sirkel: Del ut en sirkelmal (eller bruk et glass eller noe annet som er rundt) og et ark til hvert barn. Barna legger malen på arket og holder den fast med hånden de ikke holder blyanten i (hjelpehånden). Tegn rundt malen.

42 Fra barnehage til skole

Sjekk blyantgrep, og demonstrer ved behov et godt blyantgrep for barnet. Observer om barnet bytter hånd. Hvis han eller hun er klar for det, vis hvordan aktiviteten kan utføres uten at man må skifte hånd. Barna tegner hodet til sirkellarven inni sirkelen.Vis at det kan være lurt å holde papiret fast med hjelpehånden. Alternativt kan arket festes med tape. Klipp ut sirkelen. Vis barna som strever hvordan saksen holdes og hvordan hjelpehånden holder arket. Når man klipper ut en sirkel, er det lurt at hjelpehånden «mater» (det vil si skifter grep på papiret og tar nytt tak slik at saksen klipper rundt, langs streken). Håndled gjerne. Andre aktiviteter • Barna skal klippe ut og fargelegge mange sirkler i løpet av perioden. De skal brukes til fellesoppgaven siste dag med tema sirkel. • Mal sirkler med pensel eller fingermaling, klipp ut og heng på vegg. Observer blyantgrep og bytte av hånd. • Lag sirkler og kuler i plastilin/trolldeig: Begynn med en klump, bruk tomlene og trykk ned slik at det formes «pannekake», kjevle eventuelt en flat plate og stikk ut en sirkel med en kopp e.l. • Form en kule av plastilin ved å trille den mellom hendene eller på et bord. • Perl en ball med mønster, stryk til fast form.

Fellesoppgave, siste dag med tema sirkel Vi skal lage en stor sirkellarve.

Syng avslutningssang, med instrument. Syng sangen til alle barna er nevnt ved navn. Samle inn armstrikkene og legg dem i boksen.

Utstyr: Sirkler som barna har laget tidligere i perioden, vanlige ark, saks, litt tykke fargeblyanter, limstift, stor rull med grovpapir til fellesbildet.

Den aller siste dagen i tema sirkel bruker dere avslutningen under:

Barn og voksne lager «hodesirkelen» med munn, øyne og følehorn sammen. La barna lime sirklene sine tett inntil forrige sirkel (litt overlapping), slik at det formes en rekke som blir larvekroppen. Barna tegner to små streker med litt kraftig tusj på undersiden av sirkelen, som føtter til larven. Det kan være lurt at en voksen viser på én av sirklene. Til slutt skriver alle barna navnet sitt nederst på fellesbildet. De som trenger det, får hjelp. Heng opp bildet i barnehagen så alle kan se det.

AVSLUTNING Vi oppsummerer og avslutter dagens økt.

Avslutning og oppsummering av tema sirkel Samle alle barna i en ring som tidligere i dag. Gjenta den munnmotoriske oppgaven og si verset dere har laget, sammen. Snakk om hva dere har gjort disse to ukene − hva er det morsomste dere har gjort? Gå gjennom det dere har gjort i arbeidsboka. La barna vise frem den siden de er mest fornøyd med. Hvordan har det gått med den praktiske treningen? Vi har øvd spesielt på • å kneppe opp og igjen knapper • å dekke på og av bord Nå er tema sirkel slutt, vi har holdt på med dette i to uker. Neste tema vi skal gå i gang med handler om løkker. Vet noen hva en løkke er? Syng avslutningssang, med instrument. Syng sangen til alle barna er nevnt ved navn. Samle inn armstrikkene og legg dem i boksen. Vet noen hvilken hånd som er venstre?

Samle alle barna i en ring som tidligere i dag. Gjenta den munnmotoriske oppgaven og si verset dere har laget, sammen. Snakk om hva dere har gjort i dag (lært om sirkler, hatt aktivitetsløype, spist, hatt bevegelseslek og tegnelek, klippet ut sirkler og jobbet i arbeids­ boka). Minn barna på at de skal se etter gjenstander hjemme som ligner på sirkler.

sirkel 43


Fra barnehage til skole - veiledning