Forløpet i et generelt program: Samling (ca. 15 min) Gjennom aktivitetene i denne delen får barna øvelse i å organisere seg, konsentrere seg, vente på tur, bli satt i sentrum, spille og synge samtidig. De blir kjent med former og begreper, lærer rim og rytme og oppøver munnmotorisk kontroll. Grovmotorikk (ca. 45 min) Gjennom ulike grovmotoriske aktiviteter øver barna blant annet på grunnleggende bevegelser, balanse, koordinasjon, kryssende bevegelser og ballferdigheter. Tegne- og bevegelseslek (ca. 30 min) Skriveforberedende lek. Leken består av to deler: en bevegelseslek som utfordrer balanse og grov- og finmotorikk og en tegne/skrivelek der barna lærer å forme grunnleggende skriveforberedende bevegelser på store ark. Begge aktivitetene utføres mens barna synger kjente barnesanger. Måltid/Pause Finmotorikk (ca. 30 min) Barna får øvelse i øye-hånd-koordinasjon og finmotorisk trening, gjennom tegning og klipping etter de ulike formene. De øver seg på å knytte knute og sløyfe. Barna jobber også med arbeidsboka. Avslutning (ca. 10 min) Oppsummering av hva vi har gjort den dagen. Ved å snakke sammen om aktivitetene i etterkant, hjelper vi barna til å huske, repetere og reflektere. Felles avslutningsoppgave siste dag.
8 Fra barnehage til skole
Noen gode tips før du begynner Informasjon til foreldre Vi har laget et forslag til brev til foreldrene (kopioriginal 1). Del ut dette brevet i god tid før dere begynner. I samme brev kan dere innkalle til et foreldremøte der det gis mer informasjon om det dere skal i gang med.
Informasjon til barna Det er stas å være eldst i barnehagen. Informer barna i god tid om hva de skal være med på. Snakk med barna om hva de skal gjøre. De skal leke, tegne, lage rim, ha gym og øve på ting som det er lurt å kunne før de begynner på skolen.
På møtet kan dere informere om at selvhjelpstrening og selvstendighet har et stort fokus, og at en liste med forslag til hva barna kan øve på, både hjemme og i barnehagen, vil bli hengt opp i garderoben (kopioriginal 12). Del den også gjerne ut. Oppfordre foreldrene til å følge opp dette hjemme.
Å få oppgaver og bli vist tillit er noe man vokser på, så involver barna også i de praktiske oppgavene. Skap rom for god samhandling mellom barn og voksen, og gi barna øvelse i å ta imot kollektive beskjeder.
Snakk også litt om hva slags klær og sko barna bør ha på seg. Klær bør sitte godt, ikke for løst og ikke for trangt. Gode sko er viktig, hælkappen bør være stiv og sålen fast. Dette er viktig for å få best mulig utbytte av de grovmotoriske aktivitetene, og er alltid viktig for barn i bevegelse. Forberedelser i personalgruppen Selv om dette opplegget er for de eldste barna i barnehagen vil nødvendigvis også øvrige personale i barnehagen involveres. Det er viktig med god informasjon og å ha blitt enige om praktiske løsninger og forhold rundt ressursbruk i den perioden opplegget varer. Forberedelse er viktig for et godt forløp. Den voksne som skal lede opplegget må lese gjennom hele kapitlet, sette seg inn i materiellet, ha utstyret klart og gjøre seg kjent med aktivitetene, sangene og bevegelser. Bak i hovedboka finner du ulike kopiorigi naler. Kopioriginalene 2–11 er en oversikt over aktivitetsprogrammene. Heng de aktuelle kopioriginalene opp så foreldrene kan følge med på det dere gjør.
Gi klare, konkrete og entydige beskjeder. Sørg for ro når beskjeder og informasjon skal gis slik at man er sikker på at alle hører etter. Legg til rette for situasjoner som gir barna muligheter til å mestre. Dette styrker barnets positive oppfatning av seg selv, noe som er en viktig motivasjonsfaktor for videre læring og utvikling. Ta hensyn til barnas ulike forutsetninger og ta utgangspunkt i de barna som strever mest. Demonstrer oppgavene grundig og hjelp dem som trenger det. Gi oppmuntring, vær positiv og ros barna underveis. Legg vekt på å rose konkrete situasjoner.
sosiale og kognitive prosesser. Det er imidlertid viktig å huske at alle barn utvikler seg i sitt eget tempo, og at variasjonen mellom barna kan være stor og likevel være innenfor normalen. Det synlige resultatet av motorisk utvikling er at barn gradvis tilegner seg nye bevegelser. Ved syvårsalderen er barnets grunnleggende bevegelser automatisert. De grunnleggende bevegelsene er å rulle, gripe, krype, krabbe, sitte, reise seg, stå, gå, løpe og hoppe. Når en bevegelse er automatisert, vil det si at den går av seg selv. Fra å være viljestyrte bevegelser mens vi lærer, har de med trening og erfaring, blitt automatiserte bevegelser lagret i hjernen. Mange automatiserte enkeltbevegelser settes sammen i mønstre slik at aktiviteter blir automatisert. Kompliserte aktiviteter som svømming og sykling er eksempler på dette. Jo flere repetisjoner, desto bedre kvalitet. Mestring av kroppen gir trygghet i sosiale og pedagogiske læringssituasjoner. Når barnet mestrer kropp og språk, kan det tilegne seg mer avanserte, intellektuelle ferdigheter.
læringsmiljø organisering
Barns motoriske utvikling Et fem–seks år gammelt barn som har normal basisutvikling, er lærevillig og har stor evne til å tilegne seg ny kunnskap og nye ferdig heter. Det kan planlegge sine bevegelser og gjennomføre dem med stor grad av presisjon og ferdighet. Barnet har nådd et modenhetsnivå som skiller seg vesentlig fra tidligere alder. Barns utvikling følger et mønster og skjer i et samspill mellom fysiske, psykiske,
motorisk
psyko- sosialt
sosialt Barnet i språklig utvikling kognitivt
struktur
tilrettelegging miljø
barns motoriske utvikling 9