Cooperative Learning - Undervisning med samarbeidsstrukturer

Cooperative Learning – Undervisning med samarbeidsstrukturer

Cooperative Learning – Undervisning med samarbeidsstrukturer Cooperative learning er et banebrytende og intelligent svar på mange av de utfordringene skolen står overfor i dag.

Ved å bruke cooperative learning-strukturer sikrer du et høyt faglig utbytte, aktiv deltakelse fra samtlige elever, differensiert undervisning og styrking av sosiale og personlige kompetanser. Alt dette i et arbeidsmiljø som er stimulerende for både elever og lærere. Det er lett å bruke, det er morsomt og ikke minst, det virker!

Cooperative learning-strukturene er bygget på flere årtiers forskning og brukes av stadig flere lærere, skoler og kommuner– rett og slett fordi de merker at dette er en undervisningspraksis som kan ta skolen inn i det 21. århundret, hvor kompetanse i samarbeid, problemløsning og evne til å utvikle seg sammen med andre blir stadig mer etterspurt.

– Dette er virkelig trening i livsmestring!

Cooperative learning kan brukes på alle trinn og i alle fag, og dessuten alle andre steder hvor elever, studenter, medarbeidere eller ledere inngår i læringsprosesser.

Undervisning med samarbeidsstrukturer

Spencer Kagan Jette Stenlev Frank Westby

Spencer Kagan er tidligere professor i psykologi og grunnlegger av Kagan Publishing and Professional Development i California. Han og hans medarbeidere har utdannet hundretusener Jette Stenlev er lektor ved Københavns av lærere verden over i bruken av Dag- og Aftenseminarium. Hun har vært cooperative learning-strukturer. arbeidet med cooperative learning i en årrekke, deltatt på kurs under ledelse av Kagan i USA og prøvd ut strukturene på danske elever, studenter og ferdigutdannede lærere.

Frank Westby har mange års erfaring som lærer, skoleleder og pedagogisk konsulent i både grunnskole og videregående skole. For tiden er han virksomhetsleder for Askimskolen og kursholder i cooperative learning, læringsmiljø og skoleledelse.

9

788249

219179

www.gan.aschehoug.no forlag@gan.aschehoug.no

GAN Aschehoug

Bokmål: ISBN 978-82-492-1917-9

20 strukturer til bruk i alle skolefag GAN Aschehoug

LE - U SE TD EK R SE AG M P fra L A bo R ka Cooperative Learning – Undervisning med samarbeidsstrukturer

© 2018 GAN Aschehoug, H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo ISBN 978-82-492-1917-9 1.utgave/ 1.opplag 2018

Originaltittel: Cooperative Learning – Undervisning med samarbejdsstrukturer Oversatt, bearbeidet og tilrettelagt norske forhold av Frank Westby Redaktør norsk utgave: Nora Brox Illustrasjoner: Kagan Cooperative Learning Omslagsdesign: Janne Rose Grafisk tilrettelegging norsk utgave: Allworthy Design Trykk: Lavonia Print SIA, Latvia

© 2017 Kagan Publishing, Spencer Kagan, Miguel Kagan, Laurie Kagan, Jette Stenlev, and Alinea - et forlag under Lindhardt og Ringhof Forlag A/S, et selskap i Egmont.

This book is a translation of the Danish adaptation of the book Cooperative Learning, originally published by Kagan Publishing in the United States. Kagan Publishing is the copyright and trademark owner of the structures and much of the content of this book. The authors jointly hold copyright to the original content in this Danish adaptation. All rights are reserved by Kagan Publishing, Spencer Kagan, Jette Stenlev and Alinea. No part of this publication may be reproduced or transmitted in any form by any means without prior written permission from Kagan Publishing, Alinea, and the authors.

Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: GAN Aschehoug Postboks 363 Sentrum 0102 Oslo E-post: forlag@gan.aschehoug.no www.gan.aschehoug.no

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med GAN Aschehoug er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

LE - U SE TD EK R SE AG M P fra L A bo R k

Undervisning med samarbeidsstrukturer

Spencer Kagan Jette Stenlev Frank Westby

20 strukturer til bruk i alle skolefag.

GAN Aschehoug

LE - U SE TD EK R SE AG M P fra L A bo R k

Innhold Forord Forord av Frank Westby Forord av dr. Spencer Kagan

4

6 1 Hva er cooperative learning?

Introduksjon Litt historikk Tankegangen bak cooperative learning Læringssyn Begrepet struktur Om kommunikasjon og motivasjon Effekten av cooperative learning Inkludering i klasserommet Til slutt 2 De pedagogiske grunnprinsippene 10 Introduksjon Forskjellige undervisningsformer SPIL-prinsippene Samtidig interaksjon Positiv gjensidig avhengighet Individuell ansvarlighet Lik deltakelse Strukturene garanterer prinsippene Det fysiske læringsmiljøet Seks læringsområder Sammensetning av grupper Hvorfor heterogene grupper?

Forskjellige typer grupper Lærerens rolle Gode generelle tips 3 Sosiale ferdigheter 17 Innledning Hvordan utvikles sosiale ferdigheter?

Tilpasset opplæring Vilje til positiv atferd Hvordan CL-strukturer fremmer sosiale ferdigheter Gruppe- og klassebygging Teambygging

Teambyggende aktiviteter Teambygging og forskjellige grupper Klassebygging Klassebyggende aktiviteter Prosessvurdering og refleksjon Oppsummering

4 Kommunikasjon i klasserommet 25 Innledning Utvikling av kommunikative ferdigheter Læring av nye ord og begreper Dialog og kommunikasjonsstrategier Talehandlinger Tilbakemeldinger Den gode dialogen Deling av kunnskap og presentasjon Strukturer for deling av kunnskap 5 Differensiering og inkludering 29 Innledning Kjennskap til den enkelte eleven CL realiserer elevenes potensial De faglig sterke elevene 6 Strukturene 32 Innledning Bruk av tid Bevegelse Læring av strukturene Hvem skal begynne?

De yngste elevene Bevissthet om helheten Presentasjon av strukturene 7 Cooperative learning i klasserommet 35 Innledning Hvor mye?

Bruk av strukturer i en læringsprosess Dagens og fremtidens utfordringer

LE - U SE TD EK R SE AG M P fra L A bo R k 8 Hvordan bli ekspert på cooperative learning Egen innsats Refleksjon om praksis En cooperative learning-skole Til slutt

38

9 20 strukturer i alfabetisk rekkefølge 40 Bordet rundt (Round Table) Dobbeltsirkler (Inside–Outside Circle) Ekspertpuslespill (Expert Jigsaw) Finn en partner (Stand up – Hand up – Pair up) Finn noen som … / Svar-basar (Find Someone Who… / People Hunt) Flashcard (Flashcard Game) Gruppeerklæring/Teamerklæring (Team Statements) Gruppeintervju/Teamintervju (Team Interview / Celebrity Interview) Grupperokade/Teamrokade (Stir the Class / One Stay – Three Stray) Hjørner (Corners) Huskekort (Memory Cards / Sages Share) Karusellen (Carousel Feedback) Møt en venn (Mix–Pair–Share) Møte på midten (Placemat / Placemat Concensus) Ordet rundt (Round Robin) Parsjekk (Pair Check) Samtidig skrivetur (Simultaneous Roundtable) Tenk–par–del (Think–Pair–Share) Tretrinnsintervju (Three Step Interview) Verdilinjen (Split Value Lines)

Kopiark 80 Litteraturliste

84

Oversikt over strukturene

86

Forord stort fravær, lav motivasjon og dårlige resultater som har fått minimalt fravær, mer motivasjon for læring og oppsiktsvekkende gode resultater.

Enkeltelever som har vært en utfordring i klasserommet, med uro og forstyrrende atferd, har gjennom inkludering, bedre relasjoner til medelever, bedre sosiale ferdigheter og en bedre tilpasset undervisning endret atferd og blitt positive bidragsytere i læringsarbeidet.

Cooperative learning er en undervisningsmetode som gir skoler og lærere en god mulighet til å løse dagens og fremtidens utfordringer.

Den nye Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen beskriver blant annet elevenes sosiale læring og utvikling, behovet for et inkluderende læringsmiljø og evne til kritisk tenkning. Det passer godt med metodens vektlegging av fellesskap, gode relasjoner, samhandling og dialog om faglig forståelse. Økningen av psykiske helseutfordringer blant ungdom forsterker også behovet for bygge et læringsmiljø som er preget av positive forhold mellom elevene. Ved å bruke cooperative learning systematisk har du som lærer et verktøy som hjelper deg å lykkes med det.

I boka har jeg omtalt de såkalte «strukturene» både på norsk og på engelsk. De engelske beskrivelsene gjør det lettere å finne informasjon på nettet. Du vil finne mange gode tips på www.kaganonline.com. I tillegg har mange lærere lagt ut filmer på Youtube.

Mitt råd for å lykkes med cooperative learning er å begynne med noen enkle strukturer for å utvikle både praktisk ferdighet og forståelse av hvordan cooperative learning skal brukes.

Med trening og erfaring vil kombinasjonen av strukturer, bygging av et inkluderende læringsmiljø og valg av faglig innhold bli en naturlig praksis i arbeidshverdagen.

LE - U SE TD EK R SE AG M P fra L A bo R k

Av Frank Westby Mitt mål med denne boka er å gjøre lærere kjent med undervisningsmetoden cooperative learning og motivere dem til å bruke metoden i undervisningen. Boka er basert på den danske utgaven av Cooperative Learning av dr. Spencer Kagan og Jette Stenlev (Alinea 2006), som er et resultat av dr. Kagans arbeid med og utvikling av metoden gjennom flere tiår.

I metoden tar man i bruk forskjellige strukturer, altså beskrivelser av hvordan elevene skal arbeide med de spørsmålene og problemstillingene læreren har valgt. Strukturene er beskrevet i et eget kapittel bakerst.

Som navnet forteller, er hovedbudskapet i cooperative learning at læring skal skje gjennom samarbeid mellom elevene, og det skal skje gjennom strukturer som sørger for at alle i gruppen eller klassen bli aktivt involvert.

Det skapes relasjoner bygget på fellesskap og anerkjennelse, noe som fremmer både læring og den enkeltes opplevelse av å bli sett og inkludert.

Jeg har lagt vekt på å gjøre boka til et lettlest og nyttig hjelpemiddel i en travel hverdag.

Samtidig har jeg tatt med tilstrekkelig med teori, slik at du som leser skal få en grunnleggende forståelse av metoden og hvordan den kan brukes for å få optimal effekt.

Jeg ble kjent med cooperative learning tidlig på 2000-tallet i forbindelse med et prosjekt hvor vi samarbeidet med Durham School District i Ontario i Canada. Det å sette seg inn i og anvende denne metoden er uten tvil det som har hatt størst positiv innvirkning på meg som lærer og skoleleder. Jeg har mange suksesshistorier knyttet til skoler, klasser og enkeltelever som kan kobles direkte til bruk av metoden.

Fra midten av 2000-tallet har jeg også hatt gleden av å kurse flere tusen lærere/ledere, og mange av dem har fått de samme positive opplevelsene som jeg. Det har vært klasser med

Lykke til!

Frank Westby

4 © GAN Aschehoug 2018

Forord

LE - U SE TD EK R SE AG M P fra L A bo R k

Av dr. Spencer Kagan Cooperative learning-strukturene (samarbeidsstrukturene) som er beskrevet i denne boken, vil forandre undervisningen din radikalt og føre til dramatiske fremskritt for dine elever og deres læring. Å undervise med strukturer er noe helt annet enn andre former for undervisning.

Med strukturer bygger vi på opplevelser, fordi elever først og fremst lærer av egne opplevelser - ikke av hva læreren sier. Strukturer organiserer elevenes interaksjon med hverandre, læreren og lærestoffet på en måte som gir en rekke positive resultater.

De positive resultatene er dokumentert i over 1000 forskningsprosjekter og inkluderer bedre faglige resultater, økt selvtillit, mer empati, bedre sosiale ferdigheter, bedre integrering og en mer positiv holdning til skolen, klassen og læreren. Uengasjerte elever blir ivrige; de faglige resultatene deres viser bemerkelsesverdige forbedringer. Det er også store fordeler for lærerne. I årenes løp har jeg lært opp hundretusener av lærere. Typiske reaksjoner er: «Strukturer gjør det enkelt», «Dette er en oppskrift på suksess», «Jeg var utbrent, men nå ser jeg frem til å undervise hver dag», «Alle lærere fortjener å oppleve hvor enkelt og likevel virkningsfullt dette er».

Lærere over hele verden har suksess med strukturene. Jeg har arbeidet med lærere i 20 land. Uansett kultur, religion, ressurser og pedagogisk fokus så virker strukturene.

Jeg har demonstrert strukturer på velstående skoler med flotte fasiliteter og bare 15 elever i hver klasse og på fattige skoler med helt opp til 70 elever i enkle, overfylte klasserom. Over alt utløser strukturene engasjement og iver blant elevene og forundring hos lærerne over at elevene deres kaster seg ut i læringsprosessene med en enorm energi. Vår hensikt med denne boken er å gi norske lærere en mulighet til å frigjøre denne energien.

Velkommen til strukturenes verden. Du vil oppdage at de er lette å forstå og lette å bruke.

Du vil bli overrasket over det intense engasjementet og de resultatene som strukturene vil føre til hos dine elever. Du vil også oppleve at de øker din glede ved å undervise. Du vil se elever gå fra apati til intenst fokus, fra motvilje til ivrig forventning. Med strukturer slipper vi løs den gleden over å lære hos elevene våre, som opprinnelig fikk oss til å bli lærere. Strukturene hjelper oss til å bli de lærerne, vi drømte om å bli.

Lykke til med strukturene!

Dr. Spencer Kagan

5 © GAN Aschehoug 2018

Kapittel 1:

Kapittel 1 • Hva er cooperative learning?

LE - U SE TD EK R SE AG M P fra L A bo R k

Hva er cooperative learning?

6

Introduksjon

Litt historikk

Når man kikker inn i klasserom hvor cooperative learning (CL) brukes, vil man sannsynligvis se forskjellige ting: I ett rom sitter elevene oppslukt i en samtale med en partner, i det neste står elevene gruppert i rommets fire hjørner, i det tredje sitter de i grupper og arbeider med læringskort, i det fjerde sitter de dypt konsentrert og tar notater hver for seg, og i det femte står de parvis ute på gulvet og gestikulerer og prater. I alle klasserommene tar det litt tid før man ser læreren.

Hun går omkring og lytter til elevene som forklarer og stiller spørsmål til hverandre, argumenterer og løser problemer. Selv om det foregår forskjellige aktiviteter i de fem rommene, finnes det en fellesnevner: elevene jobber alle sammen i på forhånd definerte samarbeidsmønstre, det vi omtaler som cooperative learningstrukturer.

Det er ikke lek som foregår i strukturene – det er høyt kvalifiserte læringsprosesser basert på moderne teorier og omfattende forskning.

Denne boka handler om disse strukturene, hvilke prinsipper de er bygget på, hvordan de er bygget opp, hvilke læringsprosesser de genererer, og hvordan de bidrar til elevenes faglige, sosiale og personlige utvikling. Men før vi går gjennom strukturene og de muligheter de gir, vil vi kort presentere bakgrunnen for og hensikten med cooperative learning.

Cooperative learning er en undervisningsmetode hvor elevene samarbeider etter bestemte prinsipper. Arbeidet foregår mest i team, og forskjellige regler for samarbeidet har som formål å sikre en optimal synergieffekt i læringsarbeidet. Ett av flere viktige elementer i cooperative learning er utvikling av sosiale ferdigheter.

Det som i dag går under betegnelsen cooperative learning, er utviklet i siste halvdel av 1900-tallet, spesielt i 60-, 70- og 80-årene.

Det finnes mange forskjellige retninger innenfor cooperative learning, utviklet av blant annet forskere ved amerikanske universiteter.

Noen av de mest kjente er David W. og Roger T. Johnson ved University of Minnesota i Minneapolis, Robert E. Slavin ved Johns Hopkins University i Maryland og Spencer Kagan, som tidligere forsket ved University of California. Disse og mange andre forskere har foretatt hundrevis av undersøkelser hvor de har sammenlignet faglig utbytte og en rekke andre faktorer i undervisningen ved bruk av cooperative learning og andre undervisningsformer 1.

Det forskningsmessige grunnlaget for å kunne si noe om cooperative learning er meget solid. Forskerne konkluderer med at elevene får større faglig utbytte, det gjelder både sterke, middels sterke og svake elever, de får større toleranse overfor elever med annen sosial og/ eller etnisk bakgrunn, raskere språkutvikling, bedre selvbilde og høyere grad av trivsel når cooperative learning brukes.

Dr. Spencer Kagan, tidligere professor i psykologi ved University of California, Riverside har forsket på og utviklet cooperative learning siden 1960-årene. Hans tidlige forskning bestod

1) Se Robert E. Slavin: Cooperative Learning. Theory, Research and Practice (Allyn & Bacon, 1995)

© GAN Aschehoug 2018

å ha større intensitet i de prosessene hvor elevene skal tilegne seg nytt lærestoff, og i de prosessene hvor de i fellesskap skal oppnå ny forståelse av fag, medelever og seg selv.

Et konsekvent prinsipp i CL er at det er elevenes aktive læringsarbeid som ligger til grunn for læring, og at alle elever uten unntak skal involveres i disse læringsprosessene.

LE - U SE TD EK R SE AG M P fra L A bo R k

blant annet av psykologiske studier omkring hvordan individet påvirkes av omgivelsene.

Kagan og hans team undersøkte blant annet hvilke elementer i lek som fikk barn til å samarbeide, og hvilke elementer som hadde motsatt effekt. Det var blant annet disse funnene som førte til utvikling av det man betegner som den strukturelle tilnærmingen til cooperative learning i 1980-årene. Kagan og hans medarbeidere har siden den gang utviklet, samlet inn og testet ut mange strukturer.

Siden 1990-årene har flere og flere lærere i USA og andre land begynt å bruke cooperative learning-strukturer i undervisningen. Det foregår på alle klassetrinn i grunnskolen og videre opp i utdanningssystemet. Erfaringer gjøres kontinuerlig og fører stadig til nye ideer som bidrar til videreutvikling av cooperative learning.

Videre i boka vil forkortelsen CL bli brukt, og det viser da til Spencer Kagans strukturelle tilnærming til cooperative learning.

Tankegangen bak cooperative learning

Læringssynet er sosialkonstruktivistisk, det vil si at menneskets virkelighetsforståelse kontinuerlig formes av opplevelser og situasjoner man befinner seg i. Læringssynet baserer seg blant annet på den russiske psykologen Lev Vygotskijs teorier om at læring er en sosial prosess som skjer i interaksjon med andre 2.

Språket har en sentral rolle; gjennom den språklige formuleringen og møtet mellom forskjellige oppfatninger av faglig stoff utfordres den enkeltes kunnskap og forståelse. Det er gjennom den språklige formuleringen og dialogen med andre at eleven erkjenner – eller konstruerer – seg selv og sin forståelse.

I denne forbindelse snakker Vygotskij om den proksimale utviklingssonen, det vil si hva en elev kan lære med hjelp fra andre. Dette synet på læring er kjent, men det er utfordrende å realisere for den enkelte eleven. Ved bruk av CL er målsettingen at elevene i stor grad skal lære gjennom dialog med andre, formulere kunnskap og forståelse med egne ord og få den nødvendige responsen og tilbakemeldingen for at det skal bli læring.

Begrepet struktur

CL-strukturer er system for interaksjon mellom elever i mindre grupper eller par. Hver struktur består av flere trinn som beskriver hvordan elevene går i dialog med andre om læringsstoffet og aktuelle problemstillinger. Strukturene er uten innhold, slik at de kan brukes med forskjellig innhold i forskjellige fag. Strukturene er en form for stillas for elevenes bearbeiding av lærestoffet,

Kapittel 1 • Hva er cooperative learning?

Den største utfordringen i utdanningssystemet er at mange elever ikke fullfører videregående skole. Det er for mange elever som sliter faglig eller sosialt. Det er åpenbart at den tradisjonelle skolen ikke lykkes med å skape et miljø som stimulerer, motiverer og engasjerer elevene.

Elevene er i for stor grad passive i læringsarbeidet, det er for mye uro i klasserommene, og for mange elever er lei av å gå på skole.

I CL er det en klar målsetting at elevene skal oppleve en skolegang som i mye større grad er engasjerende og stimulerende.

Men det er viktig å understreke at CL ikke er spesielt til for de elevene som har utfordringer med å lykkes i skolen. CL er like mye for de sterke elevene. Mange flinke elever sitter med ressurser og har potensial som ikke realiseres.

De som har utviklet CL, argumenterer for at den tradisjonelle skolen ikke legger til rette for at elever får brukt sine ressurser. Elevene er i for stor grad passive, og det er fare for at skoledagene oppleves som kjedelige. Det er behov for

Læringssyn

7

2) L.S. Vygotskij: Mind in Society (Harvard University Press, 1978)

© GAN Aschehoug 2018

Dette skal ivaretas gjennom CL. I CL skal elevene snakke med hverandre. Det skal legges vekt på å utvikle gode relasjoner og tilhørighet.

En konsekvens av dette er at læringsmiljøet blir bedre og det blir mindre av det man opplever som uønsket atferd.

Dette vil også påvirke elevenes motivasjon.

Selve prosessen er stimulerende ved at elevene er i dialog med hverandre. De bygger relasjoner og blir inkludert i et læringsfellesskap. Lærere som bruker CL systematisk, fremhever ofte at elevene trives i disse læringsprosessene, og de opplever større motivasjon hos den enkelte eleven.

LE - U SE TD EK R SE AG M P fra L A bo R k

der de diskuterer, analyserer, løser problemer, får nye idéer og så videre.

Et eksempel på en struktur er Tenk–par–del, som er velkjent for mange. Den foregår slik: 1 2

3

Læreren gir en oppgave.

Individuell tenketid hvor eleven vurderer løsningsforslag og tar notater.

Dialog med sidemannen. De to deler sine forslag og enes om en felles løsning på oppgaven.

4 Felles løsningsforslag presenteres for og diskuteres med det andre paret.

Denne oppbyggingen av læringsprosessen ansvarliggjør alle elevene. Med utgangspunkt i hva den enkelte eleven kan klare, løftes han/hun i møte med andres kunnskap og forståelse.

Strukturen er en av de 20 som presenteres i denne boka. Inkludert variasjoner av strukturer er det utviklet langt over 100 strukturer innenfor CL.

Om kommunikasjon og motivasjon

Kapittel 1 • Hva er cooperative learning?

8

Å bruke kommunikasjon som læringsverktøy handler ikke bare om læringsteori. Det handler også om behovspsykologi. Å være en del av et fellesskap, ha en gruppetilhørighet og være i kontakt med andre, er mer grunnleggende enn det som defineres som vekstbehov. Hvis ikke de sosiale behovene blir ivaretatt, vil grunnlaget for læring være dårlig, jf. Maslows behovspyramide:3

Selvrealisering personlig, åndelig Anerkjennelse selvaktelse, status

Sosiale behov tilhørighet, kjærlighet Trygghetsbehov sikkerhet, beskyttelse Fysiologiske behov sult, tørste, søvn osv.

Effekten av cooperative learning

Vektlegging av interaksjon og oppmerksomhet om elevens sosiale behov betyr ikke at den faglige læringen er nedprioritert. Det faglige innholdet i strukturene kan være hva som helst.

Fra helt enkle til meget krevende faglige problemstillinger. CL er en meget ambisiøs undervisningsform hvor de faglige resultatene er grundig dokumentert. Forskning har vist at elever på alle nivåer oppnår bedre faglige resultater når de arbeider med CL.4 Undersøkelser på skoler hvor CL brukes systematisk, viser oppsiktsvekkende gode faglige resultater. 5 I tillegg er hensikten med CL å kvalifisere elevene til å mestre livet i et komplekst globalisert samfunn. I et slikt perspektiv må både faglige og sosiale ferdigheter være godt utviklet, herunder evne til å navigere i en omfattende informasjonspåvirkning, å kunne reflektere over egen utvikling og egne muligheter og å arbeide sammen med andre i kreative prosjektorienterte prosesser.

Vi vet også at barn og unge opplever psykiske helseutfordringer, blant annet ensomhet og mangel på relasjoner i hverdagen. Gjennom CL bygges relasjoner, elever samarbeider og løser faglige problemstillinger sammen. Erfaring viser at CL gir trivsel for flere elever, og dermed er et bedre grunnlag for læring.

3) A.H. Maslow: «A Theory of Human Motivation» (artikkel i Psychological Review, 1943) 4) Se f.eks. David W. Johnson, Roger T. Johnson og Mary Beth Stanne: Cooperative Learning Methods: A Meta-Analysis (University of Minnesota, 2000), Robert Slavin: Cooperative Learning. Theory, Research and Practice (Allyn & Bacon, 1995) og Spencer Kagan: Cooperative Learning (Kagan Publishing, 1994) 5) Eksempler på slike skoler: Catalina Ventura School i Phoenix, Arizona, Long Hill Elementary School i North Carolina og Berkley Elementary School i Polk County, Florida.

© GAN Aschehoug 2018

Bordet rundt

LE - U SE TD EK R SE AG M P fra L A bo R k

(Round Table) Bordet rundt

1 Elevene blir presentert for et spørsmål med flere mulige svar.

2 Elevene gis tid til individuell tenkning.

3 Hvert team har et ark som de skal skrive på.

4 Elevene skriver etter tur ned svar på spørsmålet.

5 Arket går flere runder i teamet hvis det er hensiktsmessig.

Praktiske tips

Kapittel 9 • Strukturene • Bordet rundt

• Hvis det er spørsmål som krever refleksjon, holder det med ett ark. De elevene som ikke har arket, tenker på hva de skal svare når arket kommer til dem.

• Hvis det er spørsmål som har enklere og mange svar, kan man vurdere å ha to svarark som går rundt i gruppen. Det kan for eksempel være i språkfag hvor man på det ene arket skal skrive ord som begynner på én bokstav, og på det andre arket ord som begynner på en annen bokstav.

• Elevene kan få beskjed om at det er lov å si pass og sende arket videre uten å skrive noe.

Det er spesielt aktuelt når strukturen skal gjennomføres med stor aktivitet, for eksempel som en idémyldring.

• I noen tilfeller kan det være hensiktsmessig å avslutte med at teamet enes om et felles produkt/svar. Dette kan de da notere ned i egen notatblokk.

40 © GAN Aschehoug 2018

LE - U SE TD EK R SE AG M P fra L A bo R k Eksempler på innhold

• Oppstart av et prosjektarbeid: Hvordan skal vi få den nødvendige kunnskapen? Hva vet vi allerede om..? Skriv ned så mange stater i USA du klarer å huske før du sender videre.

• Resymé av en fortelling, et tema eller lignende: Hva er det viktigste vi skal kunne om dette?

• I arbeidet med sosiale ferdigheter kan spørsmålet være: Hva må man kunne for å være flink til å samarbeide?

Egne kommentarer:

Kapittel 9 • Strukturene • Bordet rundt

41 © GAN Aschehoug 2018

Hjørner

LE - U SE TD EK R SE AG M P fra L A bo R k

(Corners) Hjørner

1 Læreren informerer om hva de fire hjørnene representerer.

2 Elevene vurderer hvilket hjørne de vil velge, og skriver det ned.

3 Elevene går til det valgte hjørnet.

4 Læreren stiller et spørsmål om temaet og/eller valgene som er gitt.

5 Elevene diskuterer spørsmålet med en partner i det samme hjørnet.

6 Læreren ber enkelte elever fra hvert hjørne dele sine og partnerens tanker med hele klassen.

7 Elevene oppsummerer hva de har hørt fra de andre hjørnene, med den samme eller en ny partner.

Kapittel 9 • Strukturene • Hjørner

Praktiske tips

• Pass på at alle skriver ned valget sitt før de går til et hjørne. Da velger elevene fritt og går ikke til et hjørne fordi bestekameraten eller bestevenninnen går dit.

• Velg flere eller færre «hjørner» hvis det passer bedre med det temaet som er valgt.

• Verdibaserte valgmuligheter må vurderes nøye.

• Alle valg skal kunne begrunnes.

58 © GAN Aschehoug 2018

LE - U SE TD EK R SE AG M P fra L A bo R k Eksempler på innhold

• Hvilken karakter vil du være i en bok som alle har lest?

• Hvilken løsning vil du velge for å bidra til et bedre miljø?

• Hvilken religion vil du lære mer om?

• Hvilket virkemiddel velger du for å markedsføre et produkt?

• Som klassebygging kan man for eksempel velge fire forskjellige reisemål eller opplevelser.

Hvorfor bruke denne strukturen?

• Elevene må begrunne valgene sine.

• Elevene trenes på å lytte og inkludere det de har hørt, i svaret de skal gi.

• Det er bevegelse, noe som gir variasjon og bedre blodsirkulasjon.

Egne kommentarer:

Kapittel 9 • Strukturene • Hjørner

59 © GAN Aschehoug 2018

LE - U SE TD EK R SE AG M P fra L A bo R k

Oversikt over strukturene STRUKTUR

Bordet rundt (Round Table)

Teambygging

•

Dobbeltsirkler (Inside–Outside Circle)

Ekspertpuslespill (Expert Jigsaw) Finn en partner (Stand up – Hand up – Pair up)

Finn noen som … / svarbasar (Find Someone Who…/People Hunt)

Klassebygging

Kunnskap og ferdigheter

Tenkeferdigheter

• • • •

• • • • • •

• • • •

Flashcard (Flashcard Game)

Gruppeerklæring/Teamerklæring (Team Statements)

Gruppeintervju/Teamintervju (Team Interview / Celebrity Interview)

• •

Grupperokade/Teamrokade (Stir the Class / One Stay – Three Stray…)

Hjørner (Corners)

Huskekort (Memory Cards / Sages Share)

•

• •

•

•

Karusellen (Carousel Feedback)

over strukturene Kapitel 1 • Hvad er Oversikt Cooperative Learning?

86

Møt en venn (Mix–Pair–Share)

Møte på midten (Placemat / Placemat Concensus) Ordet rundt (Round Robin) Parsjekk (Pair Check)

Samtidig skrivetur (Simultanous Roundtable)

• • • •

•

• • •

Tenk–par–del (Think–Pair–Share)

Tretrinnsintervju (Three Step Interview)

•

Verdilinjen (Split Value Lines) © GAN Aschehoug 2018

•

•

• • • • • • • •

• • • •

Kunnskapsdeling

Komm. og sosiale ferdigheter

Bordet rundt (Round Table)

Dobbeltsirkler (Inside–Outside Circle) Ekspertpuslespill (Expert Jigsaw) Finn en partner (Stand up – Hand up – Pair up)

• • •

Finn noen som … / svarbasar (Find Someone Who…/People Hunt) Flashcard (Flashcard Game)

Gruppeerklæring/Teamerklæring (Team Statements)

Gruppeintervju/Teamintervju (Team Interview / Celebrity Interview)

Grupperokade/Teamrokade (Stir the Class / One Stay – Three Stray…)

• •

Hjørner (Corners)

Huskekort (Memory Cards / Sages Share)

Karusellen (Carousel Feedback) Møt en venn (Mix–Pair–Share)

Møte på midten (Placemat / Placemat Concensus)

Ordet rundt (Round Robin)

• • • •

Parsjekk (Pair Check)

Samtidig skrivetur (Simultanous Roundtable)

•

Tenk–par–del (Think–Pair–Share)

Tretrinnsintervju (Three Step Interview)

•

Verdilinjen (Split Value Lines) © GAN Aschehoug 2018

• • • • • • • • • • • • • • • • • • • •

K= Klasse T = Team P= Par

Se side

T

40-41

K

42-43

K/T

44-45

K

46-47

K

48-49

P

50-51

T

52-53

T

54-55

K/T

56-57

K

58-59

T

60-61

K/T

62-63

K

64-65

T

66-67

T

68-69

T

70-71

T

72-73

T

74-75

T

76-77

K

78-79

Oversikt over strukturene

LE - U SE TD EK R SE AG M P fra L A bo R k STRUKTUR

87

LE - U SE TD EK R SE AG M P fra L A bo R k

Litteraturliste Baloche, Linda A.: The Cooperative Classroom, Empowering Learning, Prentice-Hall, Inc., 1998.

Bellanca, James & Robin Fogarty: Blueprints for Thinking in the Cooperative Classroom, IRI SkyLight Training and Publishing, Illinois, 1991.

Johnson, David W./Johnson, Roger T./ Stanne, Mary Beth: Cooperative Learning Methods, University of Minnesota, 2000.

Kagan, Laurie & High, Julie: Cooperative Learning & Second Language Learning Workbook, Kagan, 2004.

Bromley, Karen, Linda Irwin-De Vitis & Marcia Modlo: Graphic Organizers, Scholastic, USA, 1995.

Kagan, Laurie & Kagan, Dr. Spencer: Cooperative Learning Course Workbook, Kagan, 2003.

Dewey, John: Democracy and Education, New York, 1916.

Kagan, Laurie & Kagan, Dr. Spencer: Cooperative Learning Course Workbook, Trainer’s Edition, Kagan, 2003.

Dryden, Gordon & Jeannette Vos: The Learning Revolution, Network Educational Press Ltd., 2001.

Kagan, Dr. Spencer: Cooperative Learning, Kagan, 1994.

Dysthe, Olga: Det flerstemmige klasserom, Ad Notam Gyldendal, 1995.

Kagan, Dr. Spencer & Miguel: Multiple Intelligences, Kagan, 1998.

Gardner, Howard: Multiple Intelligences, Basic Books, New York, 2006.

Kagan, Miguel/Robertson, Laurie/Kagan, Spencer: Cooperative Learning Structures for Classbuilding, Kagan, 1995.

Litteraturliste Kapitel 1 • Hvad er Cooperative Learning?

High, Julie: Second Language Learning through Cooperative Learning, Kagan, 1993.

Holt, Daniel D. (Red.): Cooperative Learning, A Response to Linguistic and Cultural Diversity, CAL, 1993.

Jensen, Eric: Brain-Based Learning, The Brain Store, San Diego, 2000.

Kagan, Laurie, Miguel & Spencer: Cooperative Learning Structures for Teambuilding, Kagan, 1997.

Kagan, Spencer: The Embedded Curriculum, www.kaganonline.com/KaganClub Kagan, Spencer: Research and Rationale, www.kaganonline.com/Newsletter

Johnson, David W./Johnson, Roger T./ Holubec, Edythe J.: Cooperative Learning in the Classroom, ASCD, Virginia, 1994.

Kagan, Spencer: A Brief History of Kagan Structures, www.kaganonline.com/Newsletter

84 © GAN Aschehoug 2018

LE - U SE TD EK R SE AG M P fra L A bo R k Kagan: Graphic Organizers Smartcard, 2001.

Kagan, Spencer/Minor, Jacqueline/Kagan, Laurie: Cooperative Learning & Thinking Skills Workbook, Kagan, 2004.

Kagan, S./Kettle, Karen/McLean, Don/ Ward, Chris: Cooperative Meetings, Kagan Publishing, 2004.

Kolb, D.A. : Experimental Learning, Englewood Cliffs, 1984.

Maslow, A.H.: A Theory of Human Motivation, Psychological Review, 1943.

Mele, Janina A.: Kagan Cooperative Learning Creates Explosive Results in High School Chemistry, Kagan Online Magazine 2001.

Piaget, Jean: Barnets psykiske utvikling, Gyldendal, 1973.

Rimmerman, Harlan (Red.): Resources in Cooperative Learning, Kagan 1996.

Slavin, Sharon, Kagan, Lazarowitz, Webb & Schmuck (Red.): Learning to Cooperate, Cooperating to Learn, Plenum Press, New York, 1985.

Slavin, Robert E.: Cooperative Learning, Allyn & Bacon, 1995.

Litteraturliste

Stone, Jeanne: Cooperative Learning and Language Arts, Kagan, 1994.

Vygotsky, L.S.: Mind in Society, Harvard University Press, 1978.

85 Š GAN Aschehoug 2018

Cooperative Learning – Undervisning med samarbeidsstrukturer

Cooperative Learning – Undervisning med samarbeidsstrukturer

LE - U SE TD EK R SE AG M P fra L A bo R ka

Cooperative learning er et banebrytende og intelligent svar på mange av de utfordringene skolen står overfor i dag.

Ved å bruke cooperative learning-strukturer sikrer du et høyt faglig utbytte, aktiv deltakelse fra samtlige elever, differensiert undervisning og styrking av sosiale og personlige kompetanser. Alt dette i et arbeidsmiljø som er stimulerende for både elever og lærere. Det er lett å bruke, det er morsomt og ikke minst, det virker!

Cooperative learning-strukturene er bygget på flere årtiers forskning og brukes av stadig flere lærere, skoler og kommuner– rett og slett fordi de merker at dette er en undervisningspraksis som kan ta skolen inn i det 21. århundret, hvor kompetanse i samarbeid, problemløsning og evne til å utvikle seg sammen med andre blir stadig mer etterspurt.

– Dette er virkelig trening i livsmestring!

Cooperative learning kan brukes på alle trinn og i alle fag, og dessuten alle andre steder hvor elever, studenter, medarbeidere eller ledere inngår i læringsprosesser.

Undervisning med samarbeidsstrukturer

Spencer Kagan Jette Stenlev Frank Westby

Spencer Kagan er tidligere professor i psykologi og grunnlegger av Kagan Publishing and Professional Development i California. Han og hans medarbeidere har utdannet hundretusener Jette Stenlev er lektor ved Københavns av lærere verden over i bruken av Dag- og Aftenseminarium. Hun har vært cooperative learning-strukturer. arbeidet med cooperative learning i en årrekke, deltatt på kurs under ledelse av Kagan i USA og prøvd ut strukturene på danske elever, studenter og ferdigutdannede lærere.

Frank Westby har mange års erfaring som lærer, skoleleder og pedagogisk konsulent i både grunnskole og videregående skole. For tiden er han virksomhetsleder for Askimskolen og kursholder i cooperative learning, læringsmiljø og skoleledelse.

9

788249

219179

www.gan.aschehoug.no forlag@gan.aschehoug.no

GAN Aschehoug

Bokmål: ISBN 978-82-492-1917-9

20 strukturer til bruk i alle skolefag GAN Aschehoug