Lesevis 3 bm

ve

Lære

Gjør e

Gerd Fredheim og Marianne Trettenes

3

EM PL

Lesevis

le

AR

Opp

Gerd Fredheim og Marianne Trettenes

Lesevis 3

KS

ENDA MER lesing på ulike måter

VU R

D ER

IN

G SE

ENDA MER lesing på ulike måter

GAN Aschehoug

GAN Aschehoug

Lesevis 3 – ENDA MER lesing på ulike måter tar utgangpunkt i ferdighetene lese, skrive, regne og muntlig aktivitet. Det vil si at boka dekker fire av fem grunnleggende ferdigheter. Lesevis 3 er også i tråd med kompetansemålene i norsk, naturfag og matematikk etter 4. trinn.

Alle bokas venstresider har – instruksjoner til læreren – oppgaver til elevene

EM PL

Lesevis 3 er den tredje boka i serien Lesing på ulike måter, og den inneholder lengre tekster som stiller større krav til elevenes forståelse av ord og innhold. Det er fortsatt fokus på trening med høyfrekvente ord, samt fagord og lesemessig krevende ord. Arbeid med tekstene i Lesevis 3 er bygget opp rundt prinsippene: FØR du leser UNDERVEIS når du leser ETTER at du har lest

Lesevis 3 – ENDA MER lesing på ulike måter har fokus på årstidene høst, vinter og vår.

Hver årstid har en norsktekst, en naturfaglig tekst og en matematisk tekst som tematisk henger sammen. De tre tekstene trener elevene i at skjønnlitterære tekster, fagtekster og tekststykker i matematikk KAN og MÅ leses på forskjellige måter.

G SE

KS

• å lese for å oppleve – bokas «skjønnlitterære» tekster har et norskfaglig fokus. Disse skaper rammer for de naturfaglige og matematiske tekstene innenfor hvert tema.

• å lese for å lære – målet med å lese fagtekster er at elevene ikke bare skal huske, men også forstå, det de leser. Det handler om å bevisstgjøre elevene på at overskrifter, illustrasjoner, bilder og figurer hjelper dem med å forstå innholdet i teksten. Å lese for å lære krever en annen innfallsvinkel enn når de skal lese for å oppleve spenning eller humor.

• å lese for å gjøre – egentlig innebærer lesemåten at elevene skal lære å følge en instruksjon. I denne boka trener elevene på «å gjøre» gjennom tekststykker i matematikk ved at de skal følge en «oppskrift».

VU R

D ER

IN

I Lesevis 3 – ENDA MER lesing på ulike måter møter elevene teksttypen nyhetsgrafikk.

De får også erfaring med å hente ut informasjon fra fotnoter. Mange av tekstene har ulike flervalgsoppgaver. Alle tekstene har både fakta- og refleksjonsoppgaver. Det betyr at noen ganger finner elevene svaret direkte i teksten. Andre ganger må de kombinere innholdet i teksten med egne kunnskaper og erfaringer for å kunne svare. De tre siste tekstene innenfor hver årstid er Litt-på-egen-hånd-tekster. Det vil si at elevene kan jobbe mindre lærerstyrt enn ellers, for å trene dem i å bruke lese- og læringsstrategiene på egen hånd.

På matematikksidene er tekststykkene differensierte. De seks siste sidene i boka er tenkt som en øvelse i å møte ukjente tekster i fagene norsk, naturfag og matematikk. Også her er tekststykkene i matematikk differensierte, denne gangen med fargekoding. De seks siste sidene kan også gi læreren et innblikk i om elevene har fått med seg de viktige prinsippene som bokserien bygger på; FØR, UNDERVEIS og ETTER lesing.

For å bevisstgjøre elevene på hvilken type lesemåte de skal trene på, har hver tekst en «lesesirkel» som visuelt fremstiller dette. Ved undervisning i læringsstrategier og leseforståelse, er det viktig at elevene har kunnskap om og får erfaring med at ulike typer tekster KAN og MÅ leses på ulikt vis. Det er hensikten med lesingen som skal styre elevenes valg av lesestrategi.

Haugesund og Oslo, februar 2017 Gerd Fredheim og Marianne Trettenes

2

AR

Til læreren

Innhold HØST

EM PL

1A En «ny» hage........................................................................................................................4 1B Fra løv til ­jord.......................................................................................................................6 1C Tekststykker........................................................................................................................ 8

AR

Til læreren........................................................................................................................................ 2

2A For en overraskelse!......................................................................................................10 2B Et godt hundeliv.............................................................................................................. 12 2C Tekststykker......................................................................................................................14

KS

3A En ubehagelig overraskelse...................................................................................... 16 3B Hodelus................................................................................................................................. 18 3C Tekststykker..................................................................................................................... 20 VINTER

G SE

4A Hjemme fra skolen.........................................................................................................22 4B Snørr er gørr!.................................................................................................................... 24 4C Tekststykker..................................................................................................................... 26 5A Snart utegym.................................................................................................................... 28 5B Kroppen............................................................................................................................... 30 5C Tekststykker......................................................................................................................32

IN

6A Varme vinterfølelser..................................................................................................... 34 6B Finurlige reaksjoner...................................................................................................... 36 6C Tekststykker..................................................................................................................... 38

VU R

D ER

VÅR

7A Prosjekt Batteri...............................................................................................................40 7B Batteri................................................................................................................................... 42 7C Tekststykker.....................................................................................................................44

8A Museører på trærne.....................................................................................................46 8B Trærne gjennom årstidene....................................................................................... 48 8C Tekststykker.....................................................................................................................50 9A Overnattingstur...............................................................................................................52 9B Hvordan måler vi regn?.............................................................................................. 54 9C Tekststykker..................................................................................................................... 56 En spesiell vandring................................................................................................................ 58 Romvandring...............................................................................................................................60 Regneoppgaver.......................................................................................................................... 62

3

Denne siden har • instruksjon til læreren • oppgaver til elevene

TEMA 1 HØST • LESE FOR Å OPPLEVE

Lærer kan skape refleksjon rundt skjønnlitterære tekster ved å bruke spørsmålene under.

1. Se på sirkelen øverst til høyre. Hva skal vi tenke på når pila peker på «oppleve»?

Hensikten er at elevene skal lese for opplevelsens skyld. Det vil si at de kan late som om de er med på det som skjer i teksten. Snakk om at opplevelsen kan gi spenning, glede, tristhet eller andre følelser.

2. Les overskriften i kor og se på illustrasjonen. Hva tror dere teksten handler om?

Elevene trekkes inn i lesingen gjennom fokus på overskrift og illustrasjoner. Slik kan de aktivere sin bakgrunnskunnskap for å øke egen leseforståelse.

3. Hva mer enn illustrasjon og overskrift er teksten bygd opp av?

AR

A

SNAKKE SAMMEN

EM PL

Den består i tillegg av lesesirkelen og to tekstbokser. Bruk begrepene «øveord» og «høyfrekvente ord» når klassen diskuterer dette.

4. Finn boksen «Øveord». Vi leser disse sammen, tre ganger på hver av dem.

Snakk om hva ordene betyr.

5. Pek på de høyfrekvente ordene nederst på neste side. Vi bruker dem ofte når vi snakker, leser og skriver.

Mange av ordene starter med konsonantforbindelser som uttales med én lyd (kj-, gj- og sj-). Snakk om lydene og tren flere ganger på ordene. Vis til forskjellen mellom «gjorde» og «jorde», både skriftlig og innholdsmessig.

G SE

C

Enkelte elever trenger støtte og hjelp fra læreren med lesingen. Mange får utbytte av teksten på egenhånd. Uansett er det er smart å korlese jevnlig med hele klassen, gjerne flere ganger på hver tekst. Vurder om elevene kan sette en svak blyantstrek under ord eller setninger de ikke forstår. Når elevene selv løfter opp vanskelige ord, tar de delansvar for egen læring.

GJØRE ALENE eller TO OG TO

IN

B

LESE SAMMEN

KS

6. Hvorfor tror dere at …. a) … vi kan si noe om humøret til Lene, selv om vi ikke ser ansiktet hennes eller har lest teksten? b) … ordet «ny» står i anførselstegn i overskriften? c) … det er viktig å holde noe man lover? Begrunn svaret.

Les ett og ett spørsmål. Skriv riktig setning i skriveboka.

D ER

Spørsmål 1 Hva er en kompostbinge?

• en avfallsplass • en postkasse • et rom for griser

VU R

Spørsmål 2 Hva betyr «gjerdet gjorde susen»?

• gjerdet gjorde Lene svimmel • gjerdet gjorde at hagen ble stor • gjerdet gjorde hagen til en trygg lekeplass

4

Spørsmål 3 Hva slags frukttrær vil pappa og Lene kjøpe?

• epletre og pæretre • plommetre og epletre • plommetre og pæretre Spørsmål 4 Hvorfor tror du pappa tørket en tåre fra øyekroken? Skriv i skriveboka.

Spørsmål 5 Det er skjedd endringer i hagen. Skriv ned to av endringene. Skriv i skriveboka.

ve

Lære

Gjør e

le

AR

Opp

Øveord

G SE

En «ny» hage

KS

EM PL

jernriva gjerde kompostbinge jorde klatrestativ blomsterløker familiemedlem bekrefter tilbud frukttrær drømmende

– Sånn! Pappa setter jernriva i bakken og ser seg rundt. Han er stolt som en hane. Pappa har brukt hele sommeren til å ordne hagen. Han har satt opp nytt gjerde, et klatrestativ og snudd avfallet i kompostbingen. Han har også satt roser og blomsterløker i jorda.

VU R

D ER

IN

– Den er superfin! utbryter Lene, du har jammen meg gjort mye.

Pappa svelger. Han er så stolt at han nesten ikke klarer å prate.

– Før sommeren så hagen ut som et jorde, sier han med lav stemme.

– Ja, det gjorde den, sier Lene, men du har arbeidet hardt og holdt det du lovet. Så løper hun bort til klatrestativet. Lene strever med å komme til topps.

Pappa tørker en tåre fra øyekroken.

– Jepp, og nå er vi klare for vårt nye familiemedlem.

– Ja, gjerdet gjorde susen, men hvor lenge er det til Selma kommer? undrer Lene. Pappa sier at det bare er noen uker igjen. Lene blir stille. Hun tenker at «noen uker» er lenge, mer enn 10 dager.

– Rekker vi å bli helt ferdig med hagen? spør hun.

– Det gjør vi, bekrefter pappa.

Lene og pappa har snakket om hagen hele sommeren. Han liker krokus, roser og lavendel.

Det er planter som humlene liker. Hun elsker blå plommer og ønsker å plante sitt eget tre.

– Tror du tilbudene på frukttrær gjelder enda? spør Lene.

– Tilbudene gjelder fortsatt, det har jeg sjekket, svarer pappa.

– Bra, sier Lene, da kan jo du kanskje kjøpe et også?

– Epler, sier pappa drømmende, jeg vil ha epler!

Så ler han og sier at de ikke trenger å kjøpe jord.

Det har de mer enn nok av i komposten. Lene blir tankefull.

– Hva er egentlig kompost? Det har hun lurt på mange ganger, men har glemt å spørre.

– Jeg mener, hvordan kan gress og løv bli til jord?

– Godt spørsmål! sier pappa smilende.

– Da må vi snakke om meitemark og nedbrytere.

Jeg har en bok om det et sted. La oss gå inn og lete etter den.

gjort • gjorde • holdt • hardt • trygt • gjelder • sjekket • kjøpe • kanskje

5

Denne siden har • instruksjon til læreren • oppgaver til elevene

TEMA 1 HØST • LESE FOR Å LÆRE

Lærer kan skape refleksjon rundt fagtekster ved å bruke spørsmålene under.

1. Se på sirkelen øverst til høyre. Hva skal vi tenke på når pila peker på «lære»?

Hensikten er at elevene skal lese for å lære. Det vil si at de leser fagtekster for å forstå og huske.

2. Les overskriften i kor og se på bildene. Hva tror dere teksten handler om?

AR

A

SNAKKE SAMMEN

Elevene trekkes inn i lesingen ved å sette fokus på overskrift og bilder. Slik kan de aktivere egen bakgrunnskunnskap for å øke leseforståelsen.

3. Hva mer enn overskrift og bilder er fagteksten bygd opp av?

4. Finn boksen «Øveord». Vi korleser disse tre ganger.

Snakk om hva ordene betyr.

5. Pek på de høyfrekvente ordene nederst på neste side.

EM PL

Snakk om at teksten også har underoverskrifter, tekst til bildene, fotnoter og tekstbokser for øveord og høyfrekvente ord.

Vi bruker dem ofte når vi snakker, leser og skriver.

Flere av ordene har stum h. Finn disse. Les i kor, tre ganger på hvert ord.

Enkelte elever trenger støtte og hjelp fra læreren med lesingen. Mange får utbytte av teksten på egenhånd. Uansett er det er smart å korlese jevnlig med hele klassen, gjerne flere ganger på hver tekst. Vurder om elevene kan sette en svak blyantstrek under ord eller setninger de ikke forstår. Når elevene selv løfter opp vanskelige ord, tar de delansvar for egen læring.

G SE

C

LESE SAMMEN

GJØRE ALENE eller TO OG TO

Spørsmål 1 Hvilke setninger i tabellen er riktige? Skriv disse i skriveboka.

Gammelt løv forsvinner fra bakken om våren.

D ER

a) b) c) d) e)

IN

B

KS

6. Hvorfor tror dere at …. a) … det ofte er underoverskrifter i fagtekster? b) … forfatterne har valgt å lage fotnote på ordet «omdanne»? Finn fotnoten og les forklaringen. c) ... det er smart å plassere en kompostbinge i områder med skygge? d) … det tar omtrent to år før dødt løv blir til kompostjord?

Å ødelegge døde planter er jobben til nedbryterne i jorda.

Kompostjord gir næring til frukttrærne, men ikke til meite­markene.

Det lever mer enn en million små, levende vesener i bare én neve kompost.

En kompostbinge bør tørke ut av og til.

VU R

Spørsmål 2 Hvordan forklarer teksten at meitemarken kan spise sin egen vekt i jord?

Skriv i skriveboka.

6

Opp

le

Øveord

hageeiere løv kompostbinge planteavfall bryte ned planterestene bakterier råtner kompostjord dyrking

En kompostbinge bør ikke tørke ut. Da stopper «arbeidet» med å gjøre løv om til jord.

D ER

IN

G SE

Meitemark Meitemarken puster gjennom huden og kan derfor leve under jorden. Meitemarken hjelper også til med å bryte ned planteavfall til jord.

I gresset kan meitemarker trekke døde blader ned i jorda og spise dem. I kompostbingen kan meitemarkene spise planteavfall. Hver dag kan disse markene spise sin egen vekt i jord. Det vil si at hvis det er 1000 mark i kompostbingen, vil disse spise seg gjennom en kilo jord. Hver eneste dag. Slik hjelper meitemarken til med å omdanne løv og andre døde planter til jord.

KS

EM PL

Nedbrytere Mange hageeiere legger løvet i en kompostbinge. I bingen blir løv og andre planter omdannet1 til jord. Planteavfallet blir til jord hvis det er nok luft, vann og små, levende vesener i kompostbingen.

De små levende vesenene kaller vi nedbrytere. Sopp og bakterier er nedbrytere. Disse trenger luft og litt vann for å gjøre jobben sin.

Jobben er å bryte ned de døde plantene. Det vil si at soppene og bakteriene ødelegger planterestene slik at disse råtner og blir til jord.

ve

Hver eneste høst faller millioner av blader fra trærne. Bladene kalles løv. I hagene raker mange hageeiere opp mesteparten av løvet. Så kommer vinteren og kulda, før det igjen blir varmere i været og det kommer nye blader på trærne. Om våren ser vi også litt gammelt løv på bakken, men det forsvinner etter hvert. Det store spørsmålet er: Hvor blir alt løvet av?

AR

Fra løv til jord

Lære

Gjør e

VU R

Kompostjord Det tar mellom ett til to år før løv og planteavfall i kompostbingen blir til jord.

Gartnere2 sier kompostjord er god jord, fordi den gir næring3 til nedbryterne og meitemarkene. Kompostjorda gir også næring til alle plantene i hagen. Gartnere mener at både roser og frukttrær blir sterkere og sunnere av å vokse i kompostjord.

1 omdanne: forandre, bli til noe annet 2 gartner: en person som jobber med dyrking av planter 3 næring: mat

Visste du at i en neve kompost er flere små, levende vesener enn det er mennesker på jorda?

hver eneste • etter hvert • hver dag • hvis • hjelper • mesteparten • slik • sånn • disse • kilo

7

Denne siden har • instruksjon til læreren • oppgaver til elevene

TEMA 1 HØST • LESE FOR Å GJØRE

Lærer kan skape refleksjon rundt tekststykker i matematikk ved å bruke spørsmålene under.

1. Se på sirkelen øverst til høyre. Hva skal vi tenke på når pila peker på «gjøre»?

Hensikten er at elevene skal følge en «oppskrift» for å finne svar på et eller flere spørsmål.

2. Se på tekststykkene på neste side. Hvordan er de bygd opp?

AR

A

SNAKKE SAMMEN

Reflekter rundt at hvert tekststykke består av en liten tekst med spørsmål, illustrasjon og tallinje. Snakk om at ­teksten kan inneholde nødvendige tall eller tall vi ikke trenger i forhold til spørsmålet. Snakk også om at noen tall bare finnes i elevens eget hode, eksempelvis at en uke = sju dager.

GJØRE SAMMEN

Veiled elevene gjennom «oppskriften».

• Erfaringsvis «hopper» mange elever direkte til punkt 5. Da kan de miste både nødvendig og skjult informasjon, og utregningen vil bli feil.

• Forklar elevene forskjellen på å lage en skisse og å tegne. Målet er å skissere hvordan de tenker i forkant av utregningen, ikke å bruke tid på tegning. Derfor bør elevene tegne eksempelvis sirkler, kryss, tellestreker, tiere, kronestykker eller sedler.

• Tekststykkene er differensierte. Kanskje noen elever bør gå rett på andre eller tredje oppgave?

G SE

KS

B

EM PL

3. Hvorfor tror dere at … a) … det er illustrasjoner til hvert tekststykke? b) … det er tre forskjellige tallinjer på neste side? c) … forfatterne har tatt med tall som ikke er nødvendige for å løse hvert tekststykke? d) …vi skal tegne en skisse FØR vi begynner å regne med tallene?

VU R

D ER

IN

1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

OPPSKRIFT Les teksten. Er noen ord vanskelige?

Finn spørsmålet.

Finn de nødvendige tallene.

Tegn en skisse. ✏ Tegn skissen i skriveboka di.

Regn ut. ✏ Skriv regnestykket i skriveboka di.

Skriv svaret i en setning. Skriv i skriveboka.

Tenk – kan svaret være riktig?

8

Til slutt …

Nå har vi jobbet med kompostjord og hagearbeid.

Hva har vi lært? Skriv en tekst eller seks–åtte faktasetninger.

Tekststykker

ve

1200

Lære

Gjør e

Opp

600

1100

9,59

500

1050

EM PL

TILBUD

550

1000

450

950

900

Lene ønsker å kjøpe et plommetre. Hun vil ha blå plommer. På tilbud koster treet 135,00 kr mindre enn det som står på prislappen.

Hvor mye må Lene betale for dette plommetreet?

KS

400

Pappa vil plante to epletrær. De er 40–60 cm høye. Det er tilbud på epletrærne, så han trenger ikke betale 599,00 kr for hvert tre. a) Hvor mye må pappa betale for epletrærne på tilbud? b) Hvor mange kroner får pappa tilbake når han betaler med en 1000-lapp?

2

D ER

IN

G SE

1

VU R

le

AR

1150

Lene og pappa skal plante de tre frukttrærne.

Først må hullene fylles med kompostjord.

Så må de vannes godt. En sekk med kompostjord koster 230,00 kr. Pappa og Lene trenger 200 liter kompostjord. De trenger også en vannkanne. a) Hvis pappa og Lene skulle kjøpt kompostjord, hvor mange sekker hadde de trengt å kjøpe? b) Hvor mange penger sparer pappa fordi han har gratis kompostjord hjemme i hagen? c) Lene bruker fem kanner med vann på hvert hull.

Hvor mange liter vann bruker hun på vanningen?

3

1200

1100

1000

900

800

700

600

500

400

300

200

100

0

9

Denne siden har • instruksjon til læreren • oppgaver til elevene

TEMA 2 HØST • LESE FOR Å OPPLEVE

Lærer kan skape refleksjon rundt skjønnlitterære tekster ved å bruke spørsmålene under.

1. Se på sirkelen øverst til høyre. Hva skal vi tenke på når pila peker på «oppleve»?

Her skal elevene skal lese for opplevelsens skyld. Det vil si at de kan late som om de er med på det som skjer i teksten. Snakk om at opplevelsen kan gi spenning, glede, tristhet eller andre følelser.

2. Les overskriften i kor og se på illustrasjonen. Hva tror dere teksten handler om?

AR

A

SNAKKE SAMMEN

Elevene trekkes inn i lesingen ved å sette fokus på overskrift og illustrasjoner. Slik kan de aktivere egen bakgrunnskunnskap for å øke leseforståelsen.

3. Hva mer enn illustrasjon og overskrift er teksten bygd opp av?

EM PL

Den består i tillegg av lesesirkelen og to tekstbokser. Bruk begrepene «øveord» og «høyfrekvente ord» når klassen diskuterer dette.

4. Finn boksen «Øveord». Vi korleser hvert ord tre ganger.

Snakk om hva ordene betyr.

5. Pek på de høyfrekvente ordene nederst på neste side.

Disse ordene bruker vi ofte når vi snakker, leser og skriver.

Mange av ordene har stum g-lyd. Tren flere ganger på alle ordene.

Enkelte elever trenger støtte og hjelp fra læreren med lesingen. Mange får utbytte av teksten på egenhånd. Uansett er det er smart å korlese jevnlig med hele klassen, gjerne flere ganger på hver tekst. Vurder om elevene kan sette en svak blyantstrek under ord eller setninger de ikke forstår. Når elevene selv løfter opp vanskelige ord, tar de delansvar for egen læring.

G SE

C

LESE SAMMEN

GJØRE ALENE eller TO OG TO

Les ett og ett spørsmål. Skriv riktig setning i skriveboka.

IN

B

KS

6. Hvorfor tror dere at …. a) … vi kan si noe om hvilke følelser Omar kjenner på, uten at vi har lest teksten? b) … forfatterne skriver at «Omar stråler som en sol»? c) … mange voksne sier det følger ansvar med å skaffe seg et kjæledyr? Begrunn svaret.

D ER

Spørsmål 1 Hva vil det si å bli flau?

• å være sjenert • å være brydd • å være lei seg

VU R

Spørsmål 2 Hva betyr «å slå opp latterdøra»?

• at man åpner en dør for å le • at man ler stille • at man synes noe er veldig morsomt og ler høyt

10

Spørsmål 3 Hvem av barna satte seg ned på gresset?

• Lin og Are • Are og Lene • Lin og Omar Spørsmål 4 Hvorfor tror du Lin blir forvirret når Lene snakker om det nye familiemedlemmet?

Skriv i skriveboka.

Spørsmål 5 Det er tre dyr som nevnes i teksten.

Skriv ned to av dem. Skriv i skriveboka.

ve

Lære

Gjør e

le

AR

Opp

Øveord

KS

EM PL

avbrutt skjønner allergisk flau bylt skjønn gjerde stueren beskjedene

For en overraskelse!

– Det er riktig at det følger ansvar med å skaffe seg et kjæledyr, sier pappa. – Selma trenger mat flere ganger hver dag. Hun må også ofte ut for å gå på do. Vi vil gjøre henne stueren før vinteren kommer. Dessuten trenger hun mosjon og å trene på å bli lydig.

– Hva mener du med lydig? Omar setter seg ned ved siden av Lin. – Lydig … Pappa snakker høyt for seg selv og lukker øynene et kort øyeblikk. Lene fniser litt, for pappa gjør alltid det når han tenker seg om for å forklare noe. – Hvis Selma er lydig, da følger hun de beskjedene hun får, sier pappa.

– Så å være lydig betyr at hun setter seg på rumpa hvis du sier «sitt», undrer Are. – Og at hun stopper hvis du sier «stå», legger Lin til.

– Nettopp, nettopp! Pappa nikker.

– Kan hun bite? Øynene til Omar er store og han ser litt engstelig ut.

– Alle dyr kan bite hvis de føler seg truet, svarer pappa, men nå er Selma trøtt og sovner snart.

– Jeg tror faktisk hun har sovnet, sier Lin og peker på bylten som snorker i gresset.

G SE

Skoledagen er over. Are skal akkurat til å spørre Lene om overraskelsen, men blir avbrutt av et høyt hyl og hører at Lin slår opp latterdøra. Omar ser redd ut. Plutselig ramler noe lite og svart ned mot bakken.

VU R

D ER

IN

– Det er ingen veps, bare en bille, sier Lin. Omar er flau over at han hylte så høyt.

– Er du allergisk mot veps? spør Are. Omar nikker.

– Da skjønner jeg du ble redd, sier Lene. Hun vil få ham på andre tanker.

– Er du klar for overraskelsen? Det er et nytt familiemedlem, sier Lene og løper bort til pappa.

Pappa legger en liten svart og brun bylt på gresset. Den strekker seg ut, snuser rundt og logrer med halen.

– Å, så liten og skjønn! Lin setter seg ned på gresset. Are setter seg på huk ved siden av.

– Den heter Selma, svarer Lene stolt. Hun stryker valpen forsiktig over ryggen.

– Er det mye arbeid? Lin ser spørrende på pappa.

– Mamma og pappa sier det er mye arbeid og et stort ansvar å ha kjæredyr.

nysgjerrig • faktisk • svart • forsiktig • øyeblikk • nettopp • følger

11

Denne siden har • instruksjon til læreren • oppgaver til elevene

TEMA 2 HØST • LESE FOR Å LÆRE

Lærer kan skape refleksjon rundt fagtekster ved å bruke spørsmålene under.

1. Se på sirkelen øverst til høyre. Hva skal vi tenke på når pila peker på «lære»?

Hensikten er at elevene skal lese for å lære. Det vil si at de leser fagtekster for å forstå og huske.

2. Les overskriften i kor og se på bildet. Hva tror dere teksten handler om?

AR

A

SNAKKE SAMMEN

Elevene trekkes inn i lesingen ved å sette fokus på overskrift og bilder. Slik kan de aktivere egen bakgrunns­ kunnskap for å øke leseforståelsen.

3. Hva mer enn overskrift og bilde er teksten bygd opp av?

EM PL

Denne teksttypen kalles nyhetsgrafikk. Få elevene til å reflektere rundt at teksten også har underoverskrifter, ­bildeforklaringer, kart og tidslinje. I tillegg finner de tekstbokser for øveord og høyfrekvente ord utenfor selve nyhets­grafikken.

4. Finn boksen «Øveord». Vi leser disse sammen, tre ganger på hver av dem.

Snakk om hva ordene betyr.

5. Pek på de høyfrekvente ordene nederst på neste side.

Vi bruker dem ofte når vi snakker, leser og skriver.

Les i kor, tre ganger på hvert ord.

G SE

GJØRE ALENE eller TO OG TO

Spørsmål 1 Hvilke setninger i tabellen er riktige? Skriv disse i skriveboka.

D ER

C

Enkelte elever trenger støtte og hjelp fra læreren med lesingen. Mange får utbytte av teksten på egenhånd. Uansett er det er smart å korlese jevnlig med hele klassen, gjerne flere ganger på hver tekst. Vurder om elevene kan sette en svak blyantstrek under ord eller setninger de ikke forstår. Når elevene selv løfter opp vanskelige ord, tar de delansvar for egen læring.

IN

B

LESE SAMMEN

KS

6. Hvorfor tror dere at …. a) … det er forklaringer til bildet? b) ... det er et kart i teksten? c) … hunder og andre dyr i Norge har egne lover? d) … det er brukt en tidslinje for å forklare de første ukene i livet til en valp?

VU R

a) b) c) d) e)

Hundeloven er laget for at hunder skal ha det bra.

Hunder med lange klør har bare problemer med å løpe, ikke gå.

Elghund var den mest populære hunderasen i Danmark i 2015.

Viftende hale viser at hunden er snill.

Valper åpner øynene når de er to uker gamle.

Spørsmål 2 Hvordan forklarer teksten at en hund viser at den vil bestemme? Skriv i skriveboka.

12

tispe tannfelling viftende

ve

behandles trives klør

pels floker være sosial

Opp

Et godt hundeliv

EM PL

I Norge finnes det flere lover om dyr. Lovene er til for at alle dyr i landet vårt skal ha det bra. Hundeloven og Dyrevelferdloven sier noe om hvordan hunder må behandles for at de skal trives og ha det godt.

le

AR

Øveord

Lære

Gjør e

G SE

IN

Tenner Bør pusses jevnlig.

Friske tenner er viktig for at hunden skal kunne spise.

KS

Hale Viftende: er vennlig Rett opp: føler seg størst, vil bestemme Mellom beina: er redd

D ER

Mest populære i 2015

Klør Må klippes hver uke.

Lange klør kan gi hunden problemer med å løpe og gå.

VU R

Elghund

Chihuahua

Valpens første uker valpen fødes

Labrador Retriever

0

1

øynene åpnes 2

3

4

5

drar fra tispa, får ny «familie» 6

7

8

tannfelling starter

9 10 11 12 13 14 15

jevnlig • vennlig • viktig • lang • godt • hver • gi • gjøre

13

Denne siden har • instruksjon til læreren • oppgaver til elevene

TEMA 2 HØST • LESE FOR Å GJØRE

Lærer kan skape refleksjon rundt tekststykker i matematikk ved å bruke spørsmålene under.

1. Se på sirkelen øverst til høyre. Hva skal vi tenke på når pila peker på «gjøre»?

Hensikten er at elevene skal følge en «oppskrift» for å finne svar på et eller flere spørsmål.

2. Se på tekststykkene på neste side. Hvordan er de bygd opp?

AR

A

SNAKKE SAMMEN

Hvert tekststykke består av en liten tekst med spørsmål, illustrasjon og tallinje. Snakk om at teksten kan inneholde nødvendige tall eller tall vi ikke trenger i forhold til spørsmålet. Snakk også om at noen tall bare finnes i elevens eget hode, eksempelvis at en uke = sju dager.

GJØRE SAMMEN

Veiled elevene gjennom «oppskriften».

• Erfaringsvis «hopper» mange elever direkte til punkt 5. Da kan de miste både nødvendig og skjult informasjon, og utregningen vil bli feil.

• Forklar elevene forskjellen på å lage en skisse og å tegne. Målet er å skissere hvordan de tenker i forkant av utregningen, ikke å bruke tid på tegning. Derfor bør elevene tegne eksempelvis sirkler, kryss, tellestreker, tiere, kronestykker eller sedler.

• Tekststykkene er differensierte. Kanskje noen elever bør gå rett på andre eller tredje oppgave?

OPPSKRIFT Les teksten. Er noen ord vanskelige?

Finn spørsmålet.

Finn de nødvendige tallene.

Tegn en skisse. ✏ Tegn skissen i skriveboka di.

Regn ut. ✏ Skriv regnestykket i skriveboka di.

Skriv svaret i en setning. Skriv i skriveboka.

Tenk – kan svaret være riktig?

VU R

D ER

IN

1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

G SE

KS

B

EM PL

3. Hvorfor tror dere at … a) … det er illustrasjoner til hvert tekststykke? b) … det er tre forskjellige tallinjer på neste side? c) … forfatterne har tatt med tall som ikke er nødvendige for å løse hvert tekststykke? d) …vi skal tegne en skisse FØR vi begynner å regne med tallene?

14

Til slutt …

Nå har vi jobbet med kjæledyret hund. Hva har vi lært?

Skriv en tekst eller seks-åtte faktasetninger.

Lære

Tekststykker

Gjør e 6

ve

5,5

4,5

Valpen Selma vokser raskt. I dag veier hun tre ganger mer enn da Lene og pappa hentet henne.

Hvor mye veier Selma nå?

1

4 3,5

EM PL

3 2,5 2 1,5 1

1,5 k g

0,5 0

KS

Selma veid første dagen.

le

AR

Opp

5

G SE

2000

IN

1500

D ER

VAL PE F ÔR

Pappa betalte med en 500-lapp da han kjøpte valpefôr. En sekk dekker 20 dager med mat til Selma.

I tillegg får hun også brødskive med leverpostei til frokost. a) Omtrent hvor mange gram valpefôr spiser Selma hver dag? b) Hva slags sedler og mynter kan pappa få tilbake? Vis to forslag.

VU R

2

3 2,5 2 1,5 1 0,5 0

1000

Alle valper i Norge skal ha en vaksine ved 12 uker. En veterinær setter vaksinen i nakkeskinnet. Selma veide 0,5 kg da hun ble født. Valpen veide fem ganger så mye da den fikk sin vaksine. Samme dagen kjøpte pappa en liten sekk hundefôr, siden veterinæren solgte den til ½ pris. a) Hvor mange kilo veide Selma da hun fikk vaksinen? b) Hvor mange dager var valpen da den fikk vaksinen? c) Hvor mange kroner betalte pappa til veterinæren?

3

500

0

15

Denne siden har • instruksjon til læreren • oppgaver til elevene

TEMA 3 HØST • LESE FOR Å OPPLEVE

Lærer kan skape refleksjon rundt skjønnlitterære tekster ved å bruke spørsmålene under.

1. Se på sirkelen øverst til høyre. Hva skal vi tenke på når pila peker på «oppleve»?

Hensikten er at elevene skal lese for opplevelsens skyld. Det vil si at de kan late som om de er med på det som skjer i teksten. Snakk om at opplevelsen kan gi spenning, glede, tristhet eller andre følelser.

2. Se på teksten på neste side. Hvordan er den bygd opp?

AR

A

SNAKKE SAMMEN

Hjelp elevene til å fokusere på alle elementene i teksten. Snakk også om at det er smart å lese overskriften og illustrasjonen først. Da aktiviserer elevene egen bakgrunnskunnskap, slik at de bedre kan forstå og huske det de leser.

GJØRE ALENE

Noen elever trenger støtte og hjelp fra en voksen med lesingen. Mange får utbytte av teksten på egenhånd. Lærer kan korlese sammen med elever som har behov for støtte.

1. Finn øveordene. Les hvert ord tre ganger.

2. Les teksten på neste side.

3. Svar på spørsmålene. Skriv bare de riktige setningene. Skriv i skriveboka.

Spørsmål 4 Hva er et annet ord for forstørrelsesglass?

• luke • lupe • luse

G SE

Spørsmål 1 Hvilken tid på døgnet er det?

• tidlig på morgenen • om ettermiddagen • sent på kvelden

KS

B

EM PL

3. Hvorfor tror dere at …. a) … vi kan si at årstiden er høst, uten å ha lest teksten? b) … de fleste tekster har overskrift? c) … ubehagelige overraskelser sjeldent er morsomme? Begrunn svaret.

D ER

IN

Spørsmål 2 Hva er en parasitt?

• noe vi bruker når det regner • en måte å sitte på • et dyr som lever av et annet

Spørsmål 5 Hva mener mormor når hun sier at Are har fått ubudne gjester? Skriv i skriveboka.

VU R

Spørsmål 3 Hvem kan Are ha fått hodelus av?

• mormor og Lene • Lene og Selma • mormor, Lene og Selma

16

Ferdig?

Hva tror du skjer videre i teksten du leste nettopp?

Ender historien med noe morsomt, noe fint eller noe som kan være trist? Lag fortsettelsen til teksten du har lest.

Skriv eller tegn i skriveboka.

ve le

AR

Opp

Øveord

tekststykket konsentrere allergisk forstørrelsesglass ubudne parasitt menneskeblod fortvilet bekjempe

KS

EM PL

– Lus. Du vet, sånne små insekter som… begynner Lene, men blir avbrutt av Are. – Æsj, hvordan har jeg fått disse i håret? Jeg vasket det jo etter treninga i går. Han er nesten på gråten.

– Kjære deg, sier mormor, hodelus har ingen ting med skittent hår å gjøre.

– De liker rent, skittent, kort, langt, lyst, mørkt og rødt hår.

Hodelus er en parasitt som trenger menneskeblod for å leve.

– Så alle kan få hodelus? spør Are. – Voksne også? Lene synes at det klør over hele henne.

– Ja, svarer mormor, alle kan få hodelus, både barn og voksne.

– Hva gjør jeg nå? Are er fortvilet.

– Vi skal bekjempe de ubudne gjestene. Mormor smiler til ham.

– Hva med Selma, skal vi ikke sjekke henne også? spør Lene bekymret.

Hun kikker ned på valpen som fortsatt sover under bordet.

– Nei, det trenger vi ikke, svarer mormor, for hodelus lever bare på mennesker.

VU R

D ER

IN

G SE

Are og Lene gjør lekser ved spisebordet. Plutselig hører Lene at Are stønner.

– Er tekststykket vanskelig?

Hun ser at han har holdt på med det samme regnestykket en stund. Are sukker og klør seg bak øret.

– Neida, jeg har lest stykket, funnet spørsmålet og nødvendige tall. Det bare klør så innmari bak øret at jeg ikke klarer å konsentrere meg.

– Kanskje du har blitt allergisk?

Lene ser bekymret ned på Selma.

– Mormor, kan du sjekke bak øret mitt? sier Are. Mormor kommer bort til bordet. Hun kikker på huden bak øret, henter et forstørrelsesglass og sjekker en gang til. Hun rister på hodet.

– Du har fått ubudne gjester.

– Det går vel ikke an å ha gjester bak øret? sier han. Lene fniser og spør om de er veldig små. Mormor nikker.

– Da er det ikke riktig å kalle Ares «besøk» for gjester, sier Lene. Mormor tenker litt og så rister hun på hodet.

– Nei, jeg burde nok heller sagt at han har fått en ubehagelig overraskelse.

- Kan en av dere fortelle meg hva som skjer? spør Are. – Du har fått hodelus, sier mormor og Are blir rar i ansiktet.

Lære

En ubehagelig overraskelse

Gjør e

stund • sjekke • sagt • skjer • skitten • bekymret

17

Denne siden har • instruksjon til læreren • oppgaver til elevene

TEMA 3 HØST • LESE FOR Å LÆRE

Lærer kan skape refleksjon rundt fagtekster ved å bruke spørsmålene under.

1. Se på sirkelen øverst til høyre. Hva skal vi tenke på når pila peker på «lære»?

Hensikten er at elevene skal lese for å lære. Det vil si at de leser fagtekster for å forstå og huske.

2. Se på teksten på neste side. Hvordan er den bygd opp?

AR

A

SNAKKE SAMMEN

3. Hvorfor tror dere at …. a) … det er forklaringer til det ene bildet? b) ... det er en tidslinje i teksten? c) … lusene kalles hodelus? d) … hodelus er så små i størrelsen?

Noen elever trenger støtte og hjelp fra en voksen med lesingen. Mange får utbytte av teksten på egenhånd. ­Lærer kan samle og korlese sammen med elever som har behov for støtte.

1. Finn øveordene. Les hvert ord tre ganger.

2. Les teksten på neste side.

3. Svar på spørsmålene.

KS

B

GJØRE ALENE

EM PL

Denne teksttypen kalles nyhetsgrafikk. Hjelp elevene til å reflektere rundt at teksten har overskrift, under­ overskrifter, bilder, bildeforklaringer og en nesten rund tidslinje. I tillegg finner de tekstbokser.

Nymfe er et annet ord for en nyfødt lus.

Hodelus kan hoppe fra ett hode til et annet.

Ei hunnlus kan legge minst 40 egg før den dør.

Hodelus lever i hodebunnen til mennesker.

Insektet sprer seg bare fra et hode til et annet hode.

IN

a) b) c) d) e)

G SE

Spørsmål 1 Skriv bare de riktige setningene i skriveboka di.

VU R

D ER

Spørsmål 2 Teksten sier at hodelusene går fra å være nesten gjennomsiktige til å bli rødbrune eller svartaktige. Hva tror du er forklaringen på det? Skriv i skriveboka.

18

Ferdig?

Velg en eller flere av oppgavene. Skriv i skriveboka.

- Skriv seks – åtte faktasetninger om hodelusa.

-S kriv en tekst som har noe med hodelus å gjøre.

Lag overskrift selv.

-T egn hvordan hodelus kan spre seg. Skriv minst fem forklaringer til tegningen.

gjennomsiktige gjenstand bevege

Hodelus

EM PL

Lus i naturlig størrelse

KS

Ei nymfe klekkes.

Nymfe er en hodelusunge.

G SE

Lusa dør.

9

IN

27

18

D ER

4 mm

VU R

le

Luseegg i naturlig størrelse

Hodelus lever på hodet til mennesker. De lever Egg legges på på varme steder, gjerne et hårstrå. bak ørene eller i nakken.

0 Hodelus lever i hodebunnen fra de blir født til de dør.

35

Hunnlusa legger tre-åtte egg hver dag.

Opp

AR

hodebunnen klekkes parrer

ve

Øveord

Lære

Gjør e

3 mm

2 mm

1 mm

0 mm

Hodelus kan bevege seg veldig raskt, men de kan ikke hoppe. De kan også svømme.

Insektene er nesten gjennomsiktige, men blir etter hvert rødbrune eller svartaktige.

Hodelus lever av blod fra mennesker.

Hunnlusa legger et egg.

Nymfa har vokst og blitt en voksen hodelus.

Hunnlusa parrer seg med en hannlus.

Hodelus kan spre seg ved å gå fra … … et hode til et annet. Når noen leker tett inntil hverandre, gir en klem eller driver med sport. … et hode over på en gjenstand. Til en lenestol, et skjerf, en lue, et håndkle, en sykkelhjelm eller en børste. Hvis et annet menneske bruker gjenstanden, kan hodelusa bevege seg over til håret.

født • blod • hverandre • vokse • naturlig

19

Denne siden har • instruksjon til læreren • oppgaver til elevene

TEMA 3 HØST • LESE FOR Å GJØRE

A

SNAKKE SAMMEN 1. Se på sirkelen øverst til høyre. Hva peker pila på?

Hensikten er at elevene skal følge en «oppskrift» for å finne svar på et eller flere spørsmål.

2. Se på tekststykkene på neste side. Hvordan er de bygd opp?

AR

Hvert tekststykke består av en liten tekst med spørsmål, tallinje og enten tabell eller illustrasjon. Snakk om at ­teksten kan inneholde nødvendige tall eller tall vi ikke trenger i forhold til spørsmålet. Snakk også om at noen tall bare finnes i elevens eget hode, eksempelvis at en uke = sju dager.

GJØRE ALENE Bruk «oppskriften» for å løse ett og ett tekststykke. Husk at det er lurt å bruke sirkler, kryss, tellestreker, tiere, kronestykker eller sedler når dere skal lage en skisse.

La elevene løse tekststykkene på egenhånd. Lærer kan samle elever som har behov for voksenstøtte.

OPPSKRIFT Les teksten. Er noen ord vanskelige?

Finn spørsmålet.

Finn de nødvendige tallene.

Tegn en skisse. ✏ Tegn skissen i skriveboka di.

Regn ut. ✏ Skriv regnestykket i skriveboka di.

Skriv svaret i en setning. Skriv i skriveboka.

Tenk – kan svaret være riktig?

VU R

D ER

IN

G SE

1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

KS

B

EM PL

3. Hvorfor tror dere at … a) … bare et tekststykke har illustrasjon, mens de to andre har tabell? b) … det er tre forskjellige tallinjer på neste side? c) … forfatterne har tatt med tall som ikke er nødvendige for å løse hvert tekststykke? d) …vi skal tegne en skisse FØR vi begynner å regne med tallene?

20

Ferdig?

Velg en eller flere av oppgavene. Skriv i skriveboka.

- Tegn ei hodelus og skriv minst fem forklaringer til tegningen.

- Prøv å lage ditt eget tekststykke om hodelus. Husk at det må være med et spørsmål. Hvis du vil, kan du lage flere tekststykker.

- Les i den boka du holder på med eller i biblioteksboka du har lånt.

Gjør e

Ei hodelus lever litt over en måned.

Tabellen viser at den er nymfe i 17 dager.

Hvor mange dager er hodelusa voksen før den dør?

Hodelus

Dag

Nymfe

0-17

Voksen

18-35

4 mm 20

2 mm

G SE

10

1 mm

0

ve

120

90

60

30

0

IN

0 mm

le

Hodelusa lever litt mer enn en måned. Ei hunnlus parrer seg med ei hannlus for å legge egg. Tabellen viser at lusa legger bare ett egg på dag 18. Så legger den flere egg daglig. a) Hvor mange uker lever ei hodelus? Rund av svaret oppover. b) Hvor mange egg legger hodelusa til sammen på dag 20 og dag 21? c) Hvor mange egg legger ei voksen lus i sitt korte liv?

3

VU R

D ER

35 34 33 32 31 30 29 28 27 26 25 24 23 22 21 20 19 18

Mormor fjernet mange bittesmå lus fra hodebunnen til Are. Hun la dem på et ark. Arket var omtrent 100 mm langt. a) Hvor mange bein har åtte hodelus til sammen? b) Hvor mange hodelus kan ligge etter hverandre på langsiden av arket?

2

KS

3 mm

Opp

AR

30

1

EM PL

40

Lære

Tekststykker

Dag

Egg

18

1

19-34

8

21

Denne siden har • instruksjon til læreren • oppgaver til elevene

TEMA 4 VINTER • LESE FOR Å OPPLEVE

Lærer kan skape refleksjon rundt skjønnlitterære tekster ved å bruke spørsmålene under.

1. Se på sirkelen øverst til høyre. Hva skal vi tenke på når pila peker på «oppleve»?

Hensikten er at elevene skal lese for opplevelsens skyld. Det vil si at de kan late som om de er med på det som skjer i teksten. Snakk om at opplevelsen kan gi spenning, glede, tristhet eller andre følelser.

2. Les overskriften i kor og se på illustrasjonen. Hva tror dere teksten handler om?

Elevene trekkes inn i lesingen gjennom fokus på overskrift og illustrasjoner.

3. Hva mer enn illustrasjon og overskrift er teksten bygd opp av?

AR

A

SNAKKE SAMMEN

EM PL

Den består i tillegg av lesesirkelen og to tekstbokser. Bruk begrepene «øveord» og «høyfrekvente ord» når klassen diskuterer dette.

4. Finn boksen «Øveord». Vi leser disse sammen, tre ganger på hver av dem.

Snakk om hva ordene betyr.

5. Pek på de høyfrekvente ordene nederst på neste side.

Dette er ord vi ofte bruker når vi snakker, leser og skriver. Korles hvert ord tre ganger.

Mange av ordene har kj-lyd eller skj-lyd Tren flere ganger på alle ordene.

Enkelte elever trenger støtte og hjelp fra læreren med lesingen. Mange får utbytte av teksten på egenhånd. Uansett er det er smart å korlese jevnlig med hele klassen, gjerne flere ganger på hver tekst. Vurder om elevene kan sette en svak blyantstrek under ord eller setninger de ikke forstår. Når elevene selv løfter opp vanskelige ord, tar de delansvar for egen læring.

GJØRE ALENE eller TO OG TO

Les ett og ett spørsmål. Skriv riktig setning i skriveboka.

IN

C

LESE SAMMEN

G SE

B

KS

6. Hvorfor tror dere at …. a) … vi kan si noe om hvilken årstid det er, uten at vi har lest teksten? b) … Lene sier at hun heller vil være på skolen med venner ennå være syk hjemme? c) … mange eldre i Norge blir anbefalt å vaksinere seg mot influensa?

Spørsmål 3 I hvilken periode kan folk i Norge bli smittet av influensa?

• i jula • fra desember til april • om høsten

Spørsmål 2 Hva betyr «å vandre med blikket»?

• at man går rundt med en blikkboks • at man plutselig ramler når man går • at man står helt i ro og bare bruker øynene

Spørsmål 4 Det er flere kroppsdeler som nevnes i teksten. Skriv ned tre av dem. Skriv i skriveboka.

VU R

D ER

Spørsmål 1 Hvilken farge var det på sugerøret i brusglasset?

• rød • oransje • brun

22

Spørsmål 5 Hvorfor tror du at Lene synes pappa prater alt for mye? Skriv i skriveboka.

Gjør e

ve

Øveord hjerter termometeret nupper temperaturen fotenden virus

le

AR

Opp

bakterier signal influensa klukker lokker

EM PL

Pappa hjelper Lene så hun får dyna over seg, og så hopper Selma opp i fotenden av senga.

– Hvorfor får jeg feber? Lene sukker tungt, det er kjedelig å være syk. Jeg har mye heller lyst til å være på skolen sammen med vennene mine.

– Feber … sier pappa og lukker øynene et kort øyeblikk. Det gjør han alltid når han tenker seg om for å forklare noe.

– Feber er kroppens måte å fortelle deg at du har fått noen uønskede virus eller bakterier inn i kroppen, sier han.

– Så feber er et signal om at kroppen må gjøre seg klar til kamp mot sykdom? Lene er trøtt og slapp, men samtidig synes hun det er spennende å høre på pappa.

– Jepp! Kanskje du har influensa? Det er mange i Norge som blir syke av influensa mellom desember og april.

– Skal jeg være syk helt til april? Pappa klukker lavt

KS

og forteller at hun kommer til å være frisk som en fisk om en uke eller to. Lene skjønner ikke hvorfor han snakker om fisk akkurat nå. Hun orker nesten ikke holde øynene oppe. Pappa går mot døra og lokker på Selma. Den brune valpen åpner det ene øyet, ser på pappa en liten stund og så lukker den det igjen.

– Sov godt, begge to, sier han smilende og går ut av rommet.

VU R

D ER

IN

G SE

Lene ligger oppå dyna og kjeder seg. Hun lar blikket vandre rundt. Vinduet.

Gardinene med hjerter.

Skrivebordet. På kanten av skrivebordet står et brusglass med sugerør. Hun rekker ut armen for å få fatt på glasset.

– Au! sier hun høyt og senker den igjen. Det gjør vondt i armen. I hele kroppen, faktisk!

Plutselig ser hun både pappa og Selma kikke inn gjennom døråpningen. – Ropte du?

Lene rister på hodet og stønner.

– Du er varm og har feber, sier han. Lene kjenner at hårene over hele kroppen reiser seg.

Huden på armene får nupper.

– Nå fryser jeg, sier hun og prøver å trekke dyna litt over seg. – Er det ikke rart at jeg fryser når kroppen er så varm?

– Jo, det er kanskje rart, men det har en naturlig forklaring, svarer pappa.

– Når du har feber, gir hjernen beskjed til kroppen om å øke temperaturen.

Lære

Hjemme fra skolen

kjedelig • kikke • plutselig • naturlig • kjenner • beskjed • skjønner

23

Denne siden har • instruksjon til læreren • oppgaver til elevene

TEMA 4 VINTER • LESE FOR Å LÆRE

Lærer kan skape refleksjon rundt fagtekster ved å bruke spørsmålene under.

1. Se på sirkelen øverst til høyre. Hva skal vi tenke på når pila peker på «lære»?

Hensikten er at elevene skal lese for å lære. Det vil si at de leser fagtekster for å forstå og huske.

2. Les overskriften i kor og se på bildene. Hva tror dere teksten handler om?

AR

A

SNAKKE SAMMEN

Elevene trekkes inn i lesingen ved å sette fokus på overskrift og bilder. Slik kan de aktivere egen bakgrunns­ kunnskap for å øke leseforståelsen.

3. Hva mer enn overskrift og bilder er teksten bygd opp av?

EM PL

Snakk om at teksten også har underoverskrifter, tekst til bildene, søylediagram og tekst til diagrammet. I tillegg finner de tekstbokser for øveord og høyfrekvente ord.

4. Finn boksen «Øveord». Vi leser disse sammen, tre ganger på hver av dem.

Snakk om hva ordene betyr.

5. Pek på de høyfrekvente ordene nederst på neste side.

Dette er ord vi ofte bruker når vi snakker, leser og skriver. Korles hvert ord tre ganger.

Enkelte elever trenger støtte og hjelp fra læreren med lesingen. Mange får utbytte av teksten på egenhånd. Uansett er det er smart å korlese jevnlig med hele klassen, gjerne flere ganger på hver tekst. Vurder om elevene kan sette en svak blyantstrek under ord eller setninger de ikke forstår. Når elevene selv løfter opp vanskelige ord, tar de delansvar for egen læring.

G SE

C

LESE SAMMEN

GJØRE ALENE eller TO OG TO

Spørsmål 1 Hvilke setninger i tabellen er riktige? Skriv disse i skriveboka.

Du blir syk om vinteren hvis du går uten lue.

Forkjølelse og influensa kommer fra samme virus.

D ER

a) b) c) d) e)

IN

B

KS

6. Hvorfor tror dere at …. a) … det er tekst til bildene? b) ... det ikke er noen fotnoter i teksten? c) … det er underoverskrifter i tillegg til overskriften? d) … forfatterne har laget et søylediagram til teksten?

Ofte verker det i kroppen hvis du har fått influensa.

Mer enn 100 000 mennesker hadde influensa i Norge i den tiende uka i 2015.

Det tar mindre enn en uke fra viruset kommer inn i kroppen til du blir forkjøla.

VU R

Spørsmål 2 Hvordan forklarer teksten at influensa og forkjølelse smitter via dråper?

Skriv i skriveboka.

Spørsmål 3 Hva synes du er den lureste måten å unngå smitte på? Skriv i skriveboka.

24

ve

Lære

Gjør e

le

AR

Opp

Øveord

EM PL

influensa forkjølelsessyke virusfamilier hodepine verker grundig albuekroken vaksinere

Influensasesongen 2014–2015 smittede 120000 100000 80000 60000 40000

uke 20

uke 15

uke 10

0

uke 8

20000 uke 40

Syk av virus Forkjølelse og influensa kommer fra virus. Noen virus­

Hvordan kan vi holde oss friske?

Det er flere ting vi kan gjøre for å unngå smitte av forkjølelse og influensa. Vi kan: • v aske hendene grundig og ofte • h oste eller nyse i albuekroken, ikke i hendene • h olde oss unna folk som hoster og nyser

uke 50

VU R

D ER

Hvorfor blir vi syke?

Mange tror de blir syke om vinteren fordi de går uten lue.

Det er også mange som tror at kulde ute gjør dem snørrete og syke. Grunnen til at vi oftere blir forkjølelsessyke om vinteren, er fordi vi er mye inne. Inne er menneskene tettere på hverandre, og da er det lettere å bli smittet.

Vaksinering I Norge kan en del mennesker vaksinere seg mot influensa.

Folk over 65 år og de med spesielle sykdommer får tilbud om denne vaksinen. Kroppen til eldre og syke mennesker klarer ikke å beskytte dem mot sykdommer like godt som kroppen til friske. Vi vaksinerer mennesker for å unngå at de blir svært syke.

uke 46

IN

Har du vært forkjøla noen gang? De fleste har vært det mange ganger, men ikke alle har hatt influensa. Vi vet ikke hvor mange som blir forkjøla, men over 250 000 mennesker i Norge får influensa hvert år.

familier gjør oss forkjølet, mens andre virusfamilier gir oss influensa. Hvis du er forkjøla, har du ofte tett eller rennende nese. Det er mye snørr som kommer ut når du pusser nesa. Du kan også være sår i halsen. Ved influensa har du feber, vondt i musklene og ofte hodepine. Det kjennes ut som om det verker i hele kroppen.

uke 0

G SE

Snørr er gørr!

Forkjølelsesviruset og influensaviruset er forstørret for at vi skal kunne se dem.

Det tar mellom en til fire dager fra viruset kommer inn i kroppen til sykdommen starter.

KS

Virus kommer inn i kroppen sammen med dråper. Hvis du er syk og hoster eller nyser uten å holde deg for munn og nese, kan en som står i nærheten, puste inn de bittesmå dråpene med virus. Da kan du smitte den andre.

Søylediagrammet viser hvilken uke det var flest syke av influensa i Norge i 2014–2015.

hvert • hverandre • hvorfor • hvordan • gjør • gir • beskytte

25

Denne siden har • instruksjon til læreren • oppgaver til elevene

TEMA 4 VINTER • LESE FOR Å GJØRE

Lærer kan skape refleksjon rundt tekststykker i matematikk ved å bruke spørsmålene under.

1. Se på sirkelen øverst til høyre. Hva skal vi tenke på når pila peker på «gjøre»?

Hensikten er at elevene skal følge en «oppskrift» for å finne svar på et eller flere spørsmål.

2. Se på tekststykkene på neste side. Hvordan er de bygd opp?

AR

A

SNAKKE SAMMEN

Vis at hvert tekststykke består av en liten tekst med spørsmål, illustrasjon og tallinje. I tillegg har det ene tekst­ stykket en tabell. Snakk om at tekstene kan inneholde nødvendige tall eller tall vi ikke trenger i forhold til ­spørsmålet. Snakk også om at noen tall bare finnes i elevens eget hode, eksempelvis at en uke = sju dager.

GJØRE SAMMEN

Læreren må veilede elevene gjennom «0ppskriften».

• Erfaringsvis «hopper» mange elever direkte til punkt 5. Da kan de miste både nødvendig og skjult informasjon, og utregningen vil bli feil.

• Forklar elevene forskjellen på å lage en skisse og å tegne. Målet er å skissere hvordan de tenker i forkant av utregningen, ikke å bruke tid på tegning. Derfor bør elevene tegne eksempelvis sirkler, kryss, tellestreker, tiere, kronestykker eller sedler.

• Tekststykkene er differensierte. Kanskje noen elever bør gå rett på andre eller tredje oppgave?

G SE

KS

B

EM PL

3. Hvorfor tror dere at … a) … det er illustrasjoner til hvert tekststykke? b) … det er tre forskjellige tallinjer på neste side? c) … det er tatt med tall som ikke er nødvendige for å løse hvert tekststykke? d) …vi skal tegne en skisse FØR vi begynner å regne med tallene?

VU R

D ER

IN

1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

OPPSKRIFT Les teksten. Er noen ord vanskelige?

Finn spørsmålet.

Finn de nødvendige tallene.

Tegn en skisse. ✏ Tegn skissen i skriveboka di.

Regn ut. ✏ Skriv regnestykket i skriveboka di.

Skriv svaret i en setning. Skriv i skriveboka.

Tenk – kan svaret være riktig?

26

Til slutt …

Nå har vi jobbet med virussykdom. Hva har vi lært?

Skriv en tekst eller åtte–ti faktasetninger.

Gjør e Lære

Tekststykker 70

ve

2,5

60

2

50

1,5

Over 65 år – rom 301 40

1

Spesielle sykdommer – rom 309 30

0,5

20

Mormor er 67 år.

Hun fyller 68 om 35 dager. Are er 10 år.

I hvor mange år har mormor kunnet få influensavaksine?

1

EM PL

Tilbud om influensavaksine

le

AR

Opp

0

Lene hadde feber over 39°C. Hun fikk brus tre dager på rad. Første dagen drakk hun en halv brus. De to neste dagene drakk hun til sammen 1 ½ liter. a) Hvor mange dl brus drakk Lene første dagen? b) Hvor mange liter brus drakk Lene til sammen alle dagene?

2

KS

10

IN

G SE

0

Pappa spiste frokost klokka 08:30 andre dagen Lene var syk. Han skar to brødskiver og hadde ost og syltetøy på. I avisen leste han at influensavirus kan overleve på klær, stål, plast og tre. a) Hvor mange døgn kan et influensavirus leve på brødfjøla? b) Hvor stor del av et døgn kan viruset leve på genseren til pappa? Oppgi svaret som brøk. c) Pappa fikk dråpesmitte på buksa en time før frokost. Hvor mye var klokka da han ikke lenger hadde smitten på buksa?

VU R

D ER

3

Hvor

Klær

Stål

Plast

Tre

Tid

8t

24 t

24 t

48 t

50

40

30

20

10

0

27

Denne siden har • instruksjon til læreren • oppgaver til elevene

TEMA 5 VINTER • LESE FOR Å OPPLEVE

Lærer kan skape refleksjon rundt skjønnlitterære tekster ved å bruke spørsmålene under.

1. Se på sirkelen øverst til høyre. Hva skal vi tenke på når pila peker på «oppleve»?

Hensikten er at elevene skal lese for opplevelsens skyld. Det vil si at de kan late som om de er med på det som skjer i teksten. Snakk om at opplevelsen kan gi spenning, glede, tristhet eller andre følelser.

2. Les overskriften i kor og se på illustrasjonen. Hva tror dere teksten handler om?

Elevene trekkes inn i lesingen ved å sette fokus på overskrift og illustrasjoner.

3. Hva mer enn illustrasjon og overskrift er teksten bygd opp av?

AR

A

SNAKKE SAMMEN

EM PL

Den består i tillegg av lesesirkelen og to tekstbokser. Bruk begrepene «øveord» og «høyfrekvente ord» når klassen diskuterer dette.

4. Finn boksen «Øveord». Vi leser disse sammen, tre ganger på hver av dem.

Snakk om hva ordene betyr.

5. Pek på de høyfrekvente ordene nederst på neste side.

Dette er ord vi ofte bruker når vi snakker, leser og skriver. Korles hvert ord tre ganger.

Mange av ordene har sj-lyd. Tren flere ganger på alle ordene.

Enkelte elever trenger støtte og hjelp fra læreren med lesingen. Mange får utbytte av teksten på egenhånd. Uansett er det er smart å korlese jevnlig med hele klassen, gjerne flere ganger på hver tekst. Vurder om elevene kan sette en svak blyantstrek under ord eller setninger de ikke forstår. Når elevene selv løfter opp vanskelige ord, tar de delansvar for egen læring.

GJØRE ALENE eller TO OG TO

Les ett og ett spørsmål. Skriv riktig setning i skriveboka.

IN

C

LESE SAMMEN

G SE

B

KS

6. Hvorfor tror dere at …. a) … Lene er så rød i kinnene? b) … forfatterne bruker ord som «begeistret, glad, forundret og bekymret» i teksten? c) … en skøytebane helst må ryddes for snø før man kan stå på skøyter?

Spørsmål 3 Hvilket yrke tror du mammaen til Omar har?

• lege • kontorarbeider • forelskelsesekspert

Spørsmål 2 Hva menes med å «fylle energi på tanken» i denne teksten?

• at man spiser en energibar • at man spiser lunsj • at man drikker vann

Spørsmål 4 Det er beskrivelser av mange følelser i teksten. Skriv ned tre av dem. Skriv i skriveboka.

VU R

D ER

Spørsmål 1 Hvilke redskaper brukte barna til å rydde skøytebanen?

• snøskuffer • snøskuffer og spade • snøskuffer og kost

28

Spørsmål 5 Hva tror du Omar mener når han sier at både Are og han får viljen sin? Skriv i skriveboka.

ve

Lære

Gjør e

le

AR

Opp

Øveord

G SE

KS

EM PL

utegymmen snørydding forundret snødungen lattermildt kaver vaksinere fjaser

Snart utegym

– Pause allerede? spør Are forundret.

– Det er nesten som om lungene mine er for små for meg, sier hun og setter seg i snødungen. Omar ser at Lene er helt rød i toppen.

– Mamma sier at det ofte tar tid å bli helt frisk etter influensa, sier Omar. – Hun pleier også å si at når kroppen bruker krefter på reparere seg selv, virker det som om hjertet og lungene jobber hardere enn til vanlig.

Lene vet at moren til Omar har jobbet mye disse vintermånedene. Det er mange som vil vaksinere seg mot influensa.

Omar ser litt bekymret på Lene.

– Dunker hjertet ditt nå?

– Klart hjertet hennes dunker,

VU R

D ER

IN

– Are, kan du hjelpe meg med å måke snø av skøytebanen? Det er storefri og hele klassen har akkurat fylt energi på tanken.

Omar ser spørrende på Are. Han svarer at det gjør han gjerne, og så springer guttene bort til skøytebanen. Lene skjønner at de skal måke banen, for de har tatt med redskapene som kan brukes til snørydding. Hun elsker å gå på skøyter, særlig når skjærene er nyslipte. Det er bare det at hennes skøyter ligger hjemme. Hun har ikke fått beskjed om at elevene kan ha utegym, siden hun har vært syk av influensa. Lene går bort til guttene, griper en snøskuff og tar i det hun kan. Kort tid etter er hun sliten og tar en pause.

Hun hiver etter pusten.

det banker jo for meg, sier Are og ler. Lene rister lattermildt på hodet.

– Du fjaser sånn! Lene legger hodet på skakke. – Kanskje jeg ikke kan hjelpe dere med måking likevel? Omar og Are må le, for de synes hun ser skikkelig rar ut.

– Kanskje vi skal slutte å tulle, slik at skøytebanen blir klar til gymmen? spør Omar. Are nikker og fyller snøskuffa. Han tømmer den over Lene. Hun hyler høyt og kaver seg opp av snødungen. Are springer av gårde med Lene i hælene, mens Omar ler og ser på banen av is.

Han gleder seg til utegymmen, for det er gøy å stå på skøyter.

skøyter • skjærene • skøytebanen • gjør • gjerne

29

Denne siden har • instruksjon til læreren • oppgaver til elevene

TEMA 5 VINTER • LESE FOR Å LÆRE

Lærer kan skape refleksjon rundt fagtekster ved å bruke spørsmålene under.

1. Se på sirkelen øverst til høyre. Hva skal vi tenke på når pila peker på «lære»?

Hensikten er at elevene skal lese for å lære. Det vil si at de leser fagtekster for å forstå og huske.

2. Les overskriften i kor og se på bildene. Hva tror dere teksten handler om?

AR

A

SNAKKE SAMMEN

Elevene trekkes inn i lesingen ved å sette fokus på overskrift og bilder. Slik kan de aktivere egen bakgrunns­ kunnskap for å øke egen leseforståelse.

3. Hva mer enn overskrift og bilder er teksten bygd opp av?

EM PL

Snakk om at teksten også har illustrasjoner, forklaringer til illustrasjonene, fotnote og en tekstboks. I tillegg finner de tekstbokser for øveord og høyfrekvente ord.

4. Finn boksen «Øveord». Vi leser disse sammen, tre ganger på hver av dem.

Snakk om hva ordene betyr.

5. Pek på de høyfrekvente ordene nederst på neste side.

Dette er ord vi ofte bruker når vi snakker, leser og skriver. Korles hvert ord tre ganger.

Enkelte elever trenger støtte og hjelp fra læreren med lesingen. Mange får utbytte av teksten på egenhånd. Uansett er det er smart å korlese jevnlig med hele klassen, gjerne flere ganger på hver tekst. Vurder om elevene kan sette en svak blyantstrek under ord eller setninger de ikke forstår. Når elevene selv løfter opp vanskelige ord, tar de delansvar for egen læring.

G SE

C

LESE SAMMEN

GJØRE ALENE eller TO OG TO

Spørsmål 1 Hvilke setninger i tabellen er riktige? Skriv disse i skriveboka.

Ribbeina beskytter hjertet og lungene.

I tarmene fordøyes maten og gir «bensin» til kroppen så den kan virke.

D ER

a) b) c) d) e)

IN

B

KS

6. Hvorfor tror dere at …. a) … det er forklaringer til bildene og illustrasjonene? b) ... det er en fotnote i teksten? c) … det er underoverskrifter i tillegg til overskriften? d) … det er en illustrasjon av kroppen med noen organer?

Hjertet er på størrelse med en tommel.

Alle organer i kroppen har sine egne oppgaver.

Lungenes eneste oppgave er å få tak i oksygen fra lufta.

VU R

Spørsmål 2 Hvordan forklarer teksten hva fordøyelse er? Skriv i skriveboka.

Spørsmål 3 Ribbeina har en spesiell oppgave i kroppen. Hvilken? Skriv i skriveboka.

30

Øveord oksygen område

ve

knyttneve anstrengelse mangedobles

Opp

Kroppen

EM PL

Menneskekroppen består av mange forskjellige deler.

Inne i kroppen er det noen deler som er viktige. Disse kaller vi organer. Hvert organ har spesielle oppgaver i kroppen.

KS

Hjertet. En muskel som er omtrent like stor som knyttneven din.

D ER

IN

G SE

Lever. Lager galle.

Galle er en væske.

Den er nødvendig for at maten skal fordøyes. Leveren rengjør også blodet.

Nyrer. Skiller ut stoffer kroppen ikke trenger. Nyrene lager også urin. I tillegg passer de på at salt er i balanse i kroppen.

Magesekk. Løser opp maten. Kroppen må fordøye1 mat for at den skal virke.

Tarmer. Her fordøyes maten. Tarmene suger til seg mange stoffer kroppen trenger.

VU R

le

AR

organer stoffer rengjør

Lære

Gjør e

1 Fordøye: det som skjer når maten vi har spist blir forandret til «bensin» for kroppen.

Lungene Lungene er mye større enn hjertet, men både hjertet og lungene er beskyttet av ribbeina. Lungene består av en venstre og høyre lunge. De har to oppgaver: 1) å få tak i oksygen fra lufta 2) å kvitte seg med «eksos» fra kroppen. Når vi puster inn, kommer oksygen ned i lungene og går ut i blodet.

I løpet av ett minutt puster et voksent menneske mellom seks-sju liter luft inn og ut av lungene.

Visste du at… ... hvis vi brettet ut lungene, så ville de dekke et område på omtrent 70 m2? Det er det samme som et rektangel på 10m x 7 m.

forskjellige • viktige • spesielle • omtrent • gjennom

31

Denne siden har • instruksjon til læreren • oppgaver til elevene

TEMA 5 VINTER • LESE FOR Å GJØRE

Lærer kan skape refleksjon rundt tekststykker i matematikk ved å bruke spørsmålene under.

1. Se på sirkelen øverst til høyre. Hva skal vi tenke på når pila peker på «gjøre»?

Hensikten er at elevene skal følge en «oppskrift» for å finne svar på et eller flere spørsmål.

2. Se på tekststykkene på neste side. Hvordan er de bygd opp?

AR

A

SNAKKE SAMMEN

Hvert tekststykke består av en liten tekst med spørsmål, illustrasjon og tallinje. Snakk om at tekstene kan inneholde nødvendige tall og tall vi ikke trenger i forhold til spørsmålet. Snakk også om at noen tall bare finnes i elevens eget hode, eksempelvis at en uke = sju dager.

GJØRE SAMMEN

Læreren må veilede elevene gjennom «0ppskriften».

• Erfaringsvis «hopper» mange elever direkte til punkt 5. Da kan de miste både nødvendig og skjult informasjon, og utregningen vil bli feil.

• Forklar elevene forskjellen på å lage en skisse og å tegne. Målet er å skissere hvordan de tenker i forkant av utregningen, ikke å bruke tid på tegning. Derfor bør elevene tegne eksempelvis sirkler, kryss, tellestreker, tiere, kronestykker eller sedler.

• Tekststykkene er differensierte. Kanskje noen elever bør gå rett på andre eller tredje oppgave?

G SE

KS

B

EM PL

3. Hvorfor tror dere at … a) … det er illustrasjoner til hvert tekststykke? b) … det er tre forskjellige tallinjer på neste side? c.) … det er tatt med tall som ikke er nødvendige for å løse hvert tekststykke? d) …vi skal tegne en skisse FØR vi begynner å regne med tallene?

VU R

D ER

IN

1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

OPPSKRIFT Les teksten. Er noen ord vanskelige?

Finn spørsmålet.

Finn de nødvendige tallene.

Tegn en skisse. ✏ Tegn skissen i skriveboka di.

Regn ut. ✏ Skriv regnestykket i skriveboka di.

Skriv svaret i en setning. Skriv i skriveboka.

Tenk – kan svaret være riktig?

32

Til slutt …

Nå har vi jobbet med hjertet og lunger. Hva har vi lært?

Skriv en tekst eller åtte-ti faktasetninger.

Gjør e Lære

Tekststykker

ve

10

Skolegård 1

8

4

Skolegård 2

0

Skolen til Are, Lene og Omar har to skolegårder.

Den minste blir brukt til skøytebane om vinteren. a) Hvor stort areal har skøytebanen? b) Hvor mye større er den store skolegården enn den lille?

VU R

D ER

IN

G SE

2

KS

Are måker snø bort fra skøytebanen. Han anstrenger seg og kjenner at hjertet dunker mer enn vanlig.

Hvor mange liter blod strømmer gjennom et hjerte, hvis det pumper dobbelt så mye som til vanlig?

1

10 m

70 m

2

Til vanlig: 4 liter pr. minutt.

EM PL

50 m

6

le

AR

Opp

4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0

Are, Omar og Lene brukte hele storefri på å måke snø av skøytebanen på 70 m x 10 m. Det holdt akkurat med ¾ time for å få skøytebanen snøfri. Lene pustet tungt da hun var ferdig, men så at det var fem minutter til begge viserne på skoleklokka stod rett opp. a) Hvor mange minutter brukte barna for å få bort snøen fra skøytebanen? b) Halve skøytebanen var snøfri da halve storefri var gått. Hvor mange m2 hadde barna måkt? c) Hvor mye var klokken da storefri startet?

3

700

600

500

400

300

33

Denne siden har • instruksjon til læreren • oppgaver til elevene

TEMA 6 VINTER • LESE FOR Å OPPLEVE

Lærer kan skape refleksjon rundt skjønnlitterære tekster ved å bruke spørsmålene under.

1. Se på sirkelen øverst til høyre. Hva skal vi tenke på når pila peker på «oppleve»?

Hensikten er at elevene skal lese for opplevelsens skyld. Det vil si at de kan late som om de er med på det som skjer i teksten. Snakk om at opplevelsen kan gi spenning, glede, tristhet eller andre følelser.

2. Se på teksten på neste side. Hvordan er den bygd opp?

AR

A

SNAKKE SAMMEN

3. Hvorfor tror dere at …. a) … Are ikke klarer å konsentrere seg om leksene? b) … Are skal lage skisser til matteleksa om brøk? c) … mormor leser avisen hver dag?

Noen elever trenger støtte og hjelp fra en voksen med lesingen. Mange får utbytte av teksten på egenhånd. Lærer kan samle og korlese sammen med elever som har behov for støtte.

KS

B

GJØRE ALENE

EM PL

Hjelp elevene til å fokusere på alle elementene i teksten. Snakk også om at det er smart å lese overskriften og illustrasjonen først. Da hjelper elevene seg selv med å aktivere egen bakgrunnskunnskap, slik at de bedre kan forstå og huske det de leser.

Spørsmål 3 Hvilket annet ord beskriver det Are driver med når han egentlig skal gjøre lekser?

• unnasluntring • dagdrømmer • drømmefanger

G SE

1. F inn øveordene. Les hvert ord tre ganger.

2. Les teksten på neste side.

3. Svar på spørsmålene. Skriv bare de riktige setningene. Skriv i skriveboka.

IN

Spørsmål 1 Hvilke fag har Are lekser i?

• matematikk • matematikk og norsk • matematikk og naturfag

VU R

D ER

Spørsmål 2 Hva menes med «å være kryptisk»?

• at man kryper på en rar måte • at man er hemmelighetsfull • at man bare snakker tull

34

Ferdig?

Spørsmål 4 Mormor syntes Are virket ukonsentrert.

Forklar hvordan teksten beskriver dette.

Skriv i skriveboka.

Spørsmål 5 Hvorfor er det smart å lage skisser i stedet for tegninger når man skal løse matteoppgaver?

Skriv i skriveboka.

Hva tror du skjer videre i teksten du leste nettopp?

Ender historien med noe morsomt, noe fint eller noe som kan være trist? Lag fortsettelsen til teksten du har lest.

Skriv eller tegn i skriveboka.

ve

Opp

le

Øveord

dinosaur skisser drømmeverdenen lattermildt konsentrere kryptisk kjapt poenget

KS

EM PL

og kiler det inni meg. Da vet jeg ikke hva jeg skal gjøre.

– Jeg tror jeg skjønner, sier mormor.

– Hver eneste dag kjenner vi mennesker på forskjellige følelser.

Det er ikke farlig å kjenne på dem, men av og til merker vi følelsene ekstra godt. Are nikker og mormor fortsetter. – Husker du at vi for en stund siden snakket om at det er vanlig å være trist av og til? Mormor legger hodet på skakke før hun fortsetter. – Heldigvis kan følelser være gode også, slik at vi blir glade eller lykkelige.

– Det er det jeg blir, avbryter Are ivrig, – jeg blir glad og lykkelig når jeg er sammen med Lene.

– Det høres ut som om vi begge har noen gode følelser for noen, sier mormor. Hun smiler til Are og han smiler tilbake.

– Er du forelsket? spør Are forundret.

– Hvem vet? svarer mormor kryptisk.

– Jeg vet bare at det er ekstra godt med varme følelser om vinteren, svarer hun og ler.

VU R

D ER

IN

G SE

Dagens lekse i matematikk er å lese om dinosaurer og lage skisser til brøkoppgaver. Læreren hadde vist klassen hvorfor det var smart å lage enkle skisser. Hun hadde stått ved tavla og brukt lang tid på å tegne et par lunger. Så hadde læreren kjapt tegnet en sirkel og delt den i to. Både klassen og læreren hadde ledd av at hverken tegningen eller skissen lignet på lunger. Are hadde forstått poenget: Det er smartere å bruke tid på å regne enn å tegne. Tankene hans flyr av gårde. Til dagens snømåking i storefri. Til Lene sitt ansikt. Til da hun ristet lattermildt på hodet.

Han smiler.

– Are? Jorden kaller, kan du høre meg? roper mormor. Han skvetter og drømmeverdenen forsvinner.

– Trenger du hjelp?

– Neida, sier Are og ser ned i boka, jeg skal lage sånne skisser, så matteleksa går greit.

– Aha! Skisser er smart, sier mormor, men hvor er tankene dine? Hun er nysgjerrig.

– På smil, sier Are og forklarer at han blir i godt humør når mormor smiler til ham.

– Det er annerledes med Lene, fortsetter han, når hun smiler bobler

AR

Varme vinterfølelser

Lære

Gjør e

skisse • kjapt • regne • tegne • nysgjerrig • annerledes

35

Denne siden har • instruksjon til læreren • oppgaver til elevene

TEMA 6 VINTER • LESE FOR Å LÆRE

Lærer kan skape refleksjon rundt fagtekster ved å bruke spørsmålene under.

1. Se på sirkelen øverst til høyre. Hva skal vi tenke på når pila peker på «lære»?

Hensikten er at elevene skal lese for å lære. Det vil si at de leser fagtekster for å forstå og huske.

2. Se på teksten på neste side. Hvordan er den bygd opp?

AR

A

SNAKKE SAMMEN

3. Hvorfor tror dere at …. a) … det av og til er tekst til bilder? b) ... det er en fotnote i teksten? c) … teksten har innledning, midtdel og avslutning? d) … det er underoverskrifter i tillegg til overskriften?

B

GJØRE ALENE

EM PL

Denne teksttypen kalles fagtekst. Snakk om at teksten har overskrift, underoverskrifter, bilder, tekst til bildene og en fotnote. I tillegg finner de en tekstboks.

Noen elever trenger støtte og hjelp fra en voksen med lesingen. Mange får utbytte av teksten på egenhånd. Lærer kan samle og korlese sammen med elever som har behov for støtte.

Vi tenker oss alltid om før vi smiler.

Mennesker bruker muskler i ansiktet og magen når de ler. Å skvette er en refleks.

Hjertet pumper raskere når adrenalin slippes løs i kroppen.

Forskere mener det er usunt å le.

IN

a) b) c) d) e)

G SE

Spørsmål 1

KS

1. Finn øveordene. Les hvert ord tre ganger.

2. Les teksten på neste side.

3. Svar på spørsmålene. Skriv bare de riktige setningene i skriveboka di.

D ER

Spørsmål 2 I teksten står det at «vi bøyer hodet bakover når vi skvetter». Hvorfor er det en finurlig reaksjon? Skriv i skriveboka.

VU R

Spørsmål 3 Hva gjør endorfiner med kroppen vår? Skriv i skriveboka.

36

Ferdig?

Velg en eller flere av oppgavene. Skriv i skriveboka.

– S kriv seks - åtte faktasetninger om reaksjoner i kroppen.

– S kriv en tekst som har noe med kroppens reaksjoner å gjøre. Lag overskrift selv.

– T egn hvordan du tror de gode stoffene, endorfiner, sprer seg i kroppen. Skriv minst fem forklaringer til tegningen.

ve

Lære

Gjør e

le

AR

Opp

Øveord

EM PL

reaksjon stoffer endorfiner avslappet forsker skvetter uvant refleks adrenalin finurlige

Har du ledd så mye og så lenge at tårene har trillet? At det har blitt vanskelig å puste? Og at du har fått vondt i magen?

Da har du hatt en latterkrampe. Forskere mener det er sunt å le.

KS

Forskere mener vi forsvarer oss når vi skvetter.

For lenge siden trengte mennesker beskyttelse mot rovdyr. Rovdyr angriper ofte nakken, men det er vanskeligere å få tak i nakken når vi skvetter.

Bø! Å skvette er også en naturlig reaksjon. Vi kan skvette av at noen lager en uvant lyd eller at noen tar uventet på oss. Når vi blir skremt, reagerer kroppen så raskt at vi ikke får tenkt oss om. Redsel er en reaksjon som kan hjelpe oss å beskytte kroppen.

G SE

Finurlige reaksjoner

IN

Har du tenkt over hva som skjer når vi smiler og ler? Eller hvorfor vi skvetter når vi blir skremt? Kroppen vår reagerer på mange, mange forskjellige måter. Noen reaksjoner tenker vi ikke over at skjer, mens andre reaksjoner merker vi godt.

Når vi skvetter, reagerer kroppen med et rykk.

Noen kaller rykket for en refleks. Når vi blir skremt, skjer det flere ting i kroppen. Muskler heiser skuldrene litt opp. Muskler gjør også at vi bøyer hodet litt bakover. Hjernen slipper ut et stoff som gjør at hjertet begynner å pumpe raskere. Stoffet kalles adrenalin. Adrenalin gjør at Når vi smiler og ler, skjer det flere ting i kroppen. viktige kroppsdeler får energi. Slik gjør kroppen seg klar til å flykte eller kjempe i mot det som er Vi rører på mange muskler, både i magen og i ansiktet. Forskere har funnet ut at vi bruker minst skremmende.

20 muskler i ansiktet når vi smiler. Når vi smiler Å smile, le eller kjenne på redsel er vanlige og ler, får hjernen melding om at vi er fornøyde. følelser hos mennesker. Følelser lager reaksjoner Da sørger hjernen for at gode stoffer blir sluppet i kroppen. Reaksjoner i kroppen kan gjøre oss løs i kroppen. De gode stoffene kalles endorfiner. avslappet. Reaksjonene kan også gjøre oss klare Endorfiner gjør at vi blir glade og avslappet. til forsvar. Kroppens finurlige reaksjoner gjør at

VU R

D ER

Smil og latter Å smile er en naturlig reaksjon. Vi gjør det flere ganger hver dag, ofte uten å tenke oss om. Når en venn gjør noe morsomt, kan vi le høyt. Hvis noen gjør noe som er litt flaut, kan vi smile litt. Smil og latter er reaksjoner i kroppen vår.

mennesket lever og overlever.

1 – finurlig: noe som er smart eller lurt

skjer • reagere • flaut • rykk • hjernen • hjertet

37

Denne siden har • instruksjon til læreren • oppgaver til elevene

TEMA 6 VINTER • LESE FOR Å GJØRE

Lærer kan skape refleksjon rundt tekststykker i matematikk ved å bruke spørsmålene under.

1. Se på sirkelen øverst til høyre. Hva skal vi tenke på når pila peker på «gjøre»?

Hensikten er at elevene skal følge en «oppskrift» for å finne svar på et eller flere spørsmål.

2. Se på tekststykkene på neste side. Hvordan er de bygd opp?

AR

A

SNAKKE SAMMEN

Hvert tekststykke består av en liten tekst med spørsmål, illustrasjon og tallinje. Snakk om at tekstene kan inneholde nødvendige tall eller tall vi ikke trenger i forhold til spørsmålet. Snakk også om at noen tall bare finnes i elevens eget hode, eksempelvis at en uke = sju dager.

GJØRE ALENE Bruk «oppskriften» for å løse ett og ett tekststykke. Husk at det er lurt å bruke sirkler, kryss, tellestreker, tiere, kronestykker eller sedler når dere skal lage en skisse.

La elevene løse tekststykkene på egenhånd. Lærer kan samle elever som har behov for voksenstøtte.

OPPSKRIFT Les teksten. Er noen ord vanskelige?

Finn spørsmålet.

Finn de nødvendige tallene.

Tegn en skisse. ✏ Tegn skissen i skriveboka di.

Regn ut. ✏ Skriv regnestykket i skriveboka di.

Skriv svaret i en setning. Skriv i skriveboka.

Tenk – kan svaret være riktig?

VU R

D ER

IN

G SE

1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

KS

B

EM PL

3. Hvorfor tror dere at … a) … det er illustrasjoner til hvert tekststykke? b) … det er tre forskjellige tallinjer på neste side? c.) … det er tatt med tall som ikke er nødvendige for å løse hvert tekststykke? d) …vi skal tegne en skisse FØR vi begynner å regne med tallene?

38

Ferdig?

Velg en eller flere av oppgavene. Skriv i skriveboka.

– T egn det du tror skjer i kroppen når du får latterkrampe.

Skriv minst fem forklaringer til tegningen.

– P røv å lage ditt eget tekststykke om kroppens reaksjoner, dinosaurer eller forelskelse. Husk at det må være med et spørsmål. Hvis du vil, kan du lage flere tekststykker.

– L es i den boka du holder på med eller i biblioteksboka du har lånt.

Gjør e Lære

Tekststykker 5

ve

5

Opp

4 3

3

2 2

10

Are er 1,39 m høy og han elsker å høre om dinosaurer. Are har lest at en Tyrannosaurus Rex veide mellom seks og ni tonn fordelt på 12–13 m lengde.

Hvor mye høyere var T. rex enn Are?

1

Lene er nesten like interessert i dinosaurer som Are. Hun synes stegosauren er søt.

De korteste stegosaurene var 6 m lange, mens de store var opptil tre meter lengre. Alle hadde to rader med beinplater på ryggen.

Hver rad hadde 17 plater. a) Hvor lang var den lengste stegosauren?

Oppgi svaret i cm. b) Hvor mange beinplater hadde en liten og en stor stegosaur til sammen?

2

EM PL

1

meter

le

AR

4

D ER

IN

G SE

KS

80 70

60 50 40

= 17

30 20

=2

10 0

15

VU R

10

5

0

KLASSEN VÅR: 10 tøffe jenter

13 kule gutter

Det er 23 elever i klassen til Are og Lene. Omar er borte. Det er tredje dagen han ikke er på skolen.

Lin er tilbake fra ferie på 14 dager. Hun hadde med mer enn 280 kr i lommepenger. Lin stråler som en sol og smiler veldig til en gutt. Are håper hun også har varme vinterfølelser for noen. a) Hvor mange jenter og gutter er det i klassen? Skriv svaret som to brøker. b) 1/5 av jentene synes dinosaurer er et spennende tema.

Hvor mange jenter i klassen er interessert i dinosaurer? c) En liten spørreundersøkelse viser at fire gutter i klassen er forelsket akkurat i dag. Hvor mange brøkdeler av guttene er forelsket?

3

39

Denne siden har • instruksjon til læreren • oppgaver til elevene

TEMA 7 VÅR • LESE FOR Å OPPLEVE

Lærer kan skape refleksjon rundt skjønnlitterære tekster ved å bruke spørsmålene under.

1. Se på sirkelen øverst til høyre. Hva skal vi tenke på når pila peker på «oppleve»?

Hensikten er at elevene skal lese for opplevelsens skyld. Det vil si at de kan late som om de er med på det som skjer i teksten. Snakk om at opplevelsen kan gi spenning, glede, tristhet eller andre følelser.

2. Les overskriften i kor og se på illustrasjonen. Hva tror dere teksten handler om?

AR

A

SNAKKE SAMMEN

Trekk elevene inn i lesingen ved å sette fokus på overskrift og illustrasjoner. Slik kan de aktivere egen bakgrunnskunnskap for å øke leseforståelsen.

3. Hva mer enn illustrasjon og overskrift er teksten bygd opp av?

EM PL

Den består i tillegg av lesesirkelen og to tekstbokser. Bruk begrepene «øveord» og «høyfrekvente ord» når klassen diskuterer dette.

4. Finn boksen «Øveord». Vi leser disse sammen, tre ganger på hver av dem.

Snakk om hva ordene betyr.

5. Pek på de høyfrekvente ordene nederst på neste side.

Dette er ord vi ofte bruker når vi snakker, leser og skriver.

Mange av ordene har uttales på en annen måte enn de skrives. Korles hvert ord tre ganger.

Enkelte elever trenger støtte og hjelp fra læreren med lesingen. Mange får utbytte av teksten på egenhånd. Uansett er det er smart å korlese jevnlig med hele klassen, gjerne flere ganger på hver tekst. Vurder om elevene kan sette en svak blyantstrek under ord eller setninger de ikke forstår. Når elevene selv løfter opp vanskelige ord, tar de delansvar for egen læring.

G SE

C

LESE SAMMEN

GJØRE ALENE eller TO OG TO

Les ett og ett spørsmål. Skriv riktig setning i skriveboka.

IN

B

KS

6. Hvorfor tror dere at …. a) … Are ikke snakker sammen med vennene sine? b) … Omar holder et batteri i hånda?

D ER

Spørsmål 1 Hvilke farger er det på bøttene til Lin og Lene?

• grønn og gul • begge er grønne • rød og gul

VU R

Spørsmål 2 Hva gjør en elektriker?

• kjører el-trikk • driver med gjenvinning • jobber med strøm

40

Spørsmål 3 Hva betyr det at noe er «komisk»?

• at det er spesielt • at det er gøyalt • at det er spennende Spørsmål 4 Hvorfor tror du Lin sa med oppgitt stemme: «Tuller han»? Skriv i skriveboka.

Spørsmål 5 Hvordan forklarer teksten at batterier er verdifulle og bør gjenvinnes? Skriv i skriveboka.

ve

Lære

Gjør e

le

AR

Opp

Øveord

Prosjekt Batteri

fant han i vekkeklokka på soverommet. Den har visst ikke virket på evigheter.

– Hvis vekkerklokka ikke virker, hvordan kommer dere dere opp om morgenen? Lin er nysgjerrig.

– Pappa bruker alarmen på mobilen, svare Lene. – Heldigvis bruker han ikke mobilen like mye som han der. Hun nikker mot Are. Et lite stykke unna dem står kompisen deres og trykker på en mobiltelefon.

– Are, er du klar til Prosjekt Batteri? spør Lin. Han reagerer ikke. Det er ikke første gangen vennene opplever at Are forsvinner inn i sin egen verden når han tar frem telefonen.

– Are, gjentar Lin, skal du være med eller ikke? Nå står alle tre og kikker på ham.

VU R

D ER

IN

G SE

– Vet dere, jeg har hørt at en klasse klarte å samle inn og gjenvinne ett tonn! Lin svinger den røde bøtta gjennom lufta mens hun prater. – Ett tonn... det er det samme som 1000 kg!

– Det er mye, sier Omar, men se her. Han stikker hånda ned i den grønne bøtta som er halvfull av batterier. – Pappa fortalte meg at deler fra denne lille greia kan brukes til å lage sement og broer av stål. Visste dere det? spør Omar. Lene lager store øyne, for hun visste ikke at et batteri kunne bli til sement.

– Min pappa ble også veldig engasjert da jeg fortalte om prosjektet til klassen. Lene forteller videre. – Han startet sin egen batterijakt på brukte batterier hjemme. Det første

KS

EM PL

gjenvinne engasjert miljøet batterijakt sement elektrikertape tape oppgitt

– Hæ? Are løfter blikket, lager en grimase og ser forvirret rundt seg. – Hva skjer? gliser han unnskyldende og putter mobilen i den ene lomma. Fra den andre tar han frem en rull med elektrikertape. – Jeg tok med tape som avtalt. Hvorfor står vi her og henger? Are knytter begge nevene og strekker armene over hodet.

– La Prosjekt Batteri begynne! roper han og så lager en komisk grimase. De tre andre ser på hverandre.

– Tuller han? spør Lin litt oppgitt. Lene og Omar strever med å holde igjen latteren. Lin rister på hodet.

– Ja, la Prosjekt Batteri begynne, gjentar hun mens ansiktet hennes sprekker opp i et stort smil.

kilo • tonn • evigheter • nysgjerrig • kikker • begynne • gjentar

41

Denne siden har • instruksjon til læreren • oppgaver til elevene

TEMA 7 VÅR • LESE FOR Å LÆRE

A

SNAKKE SAMMEN Lærer kan skape refleksjon rundt fagtekster ved å bruke spørsmålene under.

1. Se på sirkelen øverst til høyre. Hva skal vi tenke på når pila peker på «lære»?

Hensikten er at elevene skal lese for å lære noe. Det vil si at de leser fagtekster for å forstå og huske.

AR

2. Les overskriften i kor og se på både illustrasjonene og bildene. Hva tror dere teksten handler om?

Trekk elevene inn i lesingen ved å snakke om overskrift, bilder og illustrasjoner. Slik kan de aktivere egen ­bakgrunnskunnskap og dermed øke leseforståelsen.

3. Hva mer enn overskrift og bilder er teksten bygd opp av?

EM PL

Denne teksten er en nyhetsgrafikk. Snakk om at den sammensatte teksten også har tekst til bildene, f­ orklaringer til illustrasjonene, tekstboks, søylediagram og tekst til diagrammet. I tillegg er det tekstbokser for øveord og ­høyfrekvente ord.

4. Finn boksen «Øveord». Vi leser disse sammen, tre ganger på hver av dem.

Snakk om hva ordene betyr.

5. Pek på de høyfrekvente ordene nederst på neste side.

Dette er ord vi ofte bruker når vi snakker, leser og skriver. Korles hvert ord tre ganger.

G SE

GJØRE ALENE eller TO OG TO

Spørsmål 1 Hvilke setninger i tabellen er riktige? Skriv disse i skriveboka.

D ER

C

Enkelte elever trenger støtte og hjelp fra læreren med lesingen. Mange får utbytte av teksten på egenhånd. ­Uansett er det er smart å korlese jevnlig med hele klassen, gjerne flere ganger på hver tekst. Vurder om elevene kan sette en svak blyantstrek under ord eller setninger de ikke forstår. Når elevene selv løfter opp vanskelige ord, tar de delansvar for egen læring.

IN

B

LESE SAMMEN

KS

6. Hvorfor tror dere at …. a) … det er forklaringer til illustrasjonene? b) ... det er flere søyler til hvert årstall i søylediagrammet? c) … det både er overskrift og underoverskrifter i teksten? d) … det er smart å lese tekst som hører til bilder, illustrasjoner og diagrammer?

VU R

a) b) c) d) e)

Strøm er et enklere ord for elektrisk energi.

Stoffer inne i et batteri lager strøm når de får kontakt med hverandre.

Det var med 11028 elever med på innsamlingsaksjonen av batterier i 2014.

Engangsbatterier brukes i mobiltelefoner.

Det ble samlet inn over 200 tonn batterier i «Batterijakten» fra 2014-2016.

Spørsmål 2 Forklar hvordan en lyspære kan lyse når den koples til et batteri. Skriv i skriveboka.

Spørsmål 3 Hva er forskjellen på engangsbatterier og flergangsbatterier? Skriv i skriveboka.

42

pol positiv negativ

stoffer reagere gjenvinning

Opp

le

AR

tonn energi vandrer

ve

Øveord

Lære

Gjør e

Batteri

EM PL

I Norge bruker vi mer enn 1700 tonn batterier hvert eneste år. Batterier gir oss elektrisk energi, det vi kaller strøm. Hvordan blir strømmen til inne i et batteri?

3) Små biter fra stoffene i batteriet vandrer fra den negative polen til den positive polen.

Stoffene lager strøm fordi de reagerer med hverandre. Strømmen gjør at lyspæra kan lyse.

G SE

KS

1) Et batteri har en pol i hver ende. Den ene polen er positiv (+) og den andre er negativ (-).

IN

2) De fleste batteriene vi har hjemme, inneholder to stoffer. Det ene stoffet er sink. Sink må ha kontakt med det andre stoffet for at det skal bli strøm.

D ER

Innsamlede batterier, 2014-2016 = elever

Noen batterier kan ikke brukes mer når det er slutt på strømmen. Vi bruker ofte slike engangsbatterier i lommelykter.

Flergangsbatterier kan lades opp og brukes mange ganger.

= kg

2016

2015

80000

70000

60000

50000

40000

30000

20000

10000

0

VU R

2014

Det er fjerdeklassinger som har samlet inn og levert batterier til gjenvinning. De har deltatt i konkurransen «Batterijakten». Tallene er levert av miljoagentene.no.

Visste du at… … det kastes rundt 1300 tonn batterier i Norge hvert år? … de som bestemmer i Norge vil at batterier skal gjenvinnes? Derfor må batteriene leveres til butikker som selger batterier eller gjenvinningsstasjoner. … polen til batterier bør tapes før de levers til gjenvinning? Da blir brannfaren mindre.

hvordan • hverandre • gjør • vandrer

43

Denne siden har • instruksjon til læreren • oppgaver til elevene

TEMA 7 VÅR • LESE FOR Å GJØRE

Lærer kan skape refleksjon rundt tekststykker i matematikk ved å bruke spørsmålene under.

1. Se på sirkelen øverst til høyre. Hva skal vi tenke på når pila peker på «gjøre»?

Hensikten er at elevene skal følge en «oppskrift» for å finne svar på et eller flere spørsmål.

2. Se på tekststykkene på neste side. Hvordan er de bygd opp?

AR

A

SNAKKE SAMMEN

Hvert tekststykke består av en liten tekst med spørsmål, illustrasjon og tallinje. Snakk om at tekstene kan inneholde nødvendige tall eller tall vi ikke trenger i forhold til spørsmålet. Snakk også om at noen tall bare finnes i elevens eget hode, eksempelvis at en uke = sju dager.

GJØRE SAMMEN

Læreren må veilede elevene gjennom «0ppskriften».

• Erfaringsvis «hopper» mange elever direkte til punkt 5. Da kan de miste både nødvendig og skjult informasjon, og utregningen vil bli feil.

• Forklar elevene forskjellen på å lage en skisse og å tegne. Målet er å skissere hvordan de tenker i forkant av utregningen, ikke å bruke tid på tegning. Derfor bør elevene tegne eksempelvis sirkler, kryss, tellestreker, tiere, kronestykker eller sedler.

• Tekststykkene er differensierte. Kanskje noen elever bør gå rett på andre eller tredje oppgave?

KS

B

EM PL

3. Hvorfor tror dere at … a) … det er illustrasjoner til hvert tekststykke? b) … det er tre forskjellige tallinjer på neste side? c) … det er tatt med tall som ikke er nødvendige for å løse hvert tekststykke? d) …vi skal tegne en skisse FØR vi begynner å regne med tallene?

VU R

G SE

D ER

IN

1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

OPPSKRIFT Les teksten. Er noen ord vanskelige?

Finn spørsmålet.

Finn de nødvendige tallene.

Tegn en skisse. ✏ Tegn skissen i skriveboka di.

Regn ut. ✏ Skriv regnestykket i skriveboka di.

Skriv svaret i en setning. Skriv i skriveboka.

Tenk – kan svaret være riktig?

44

Til slutt …

Nå har vi jobbet med batterier og gjenvinning av disse. Hva har vi lært? Skriv en tekst eller ti faktasetninger.

Gjør e Lære

Tekststykker

ve

1000

Totalt 582 kg

800

700

189,8

VU R

D ER

IN

De 23 elevene i klassen har jobbet hardt for å nå målet på ett tonn brukte batterier. Den første uka fikk de tak i omtrent 2/5 av målet. Tredje uke ble det samlet inn 10,3 kg mindre enn uke 2. Siste uka fikk klassen tak i 147,8 kg mer enn uke 2. Totalt samlet klassen inn 0,92 tonn. a) Hvor mange kilo brukte batterier samlet klassen inn den første uka? b) Hvor mange tonn brukte batterier ble samlet til sammen i uke 2 og uke 3? c) Hva ble gjennomsnittsvekten1 pr elev i klassen?

3

500

Klassen til Are, Lene, Lin og Omar har som mål å samle ett tonn brukte batterier.

Den første uka samlet klassen inn 213,1 kg. Av disse samlet gruppe Rød inn 47,6 kg, gruppe Gul 56,4 kg og gruppe Blå 53,5 kg. I uke 2 samlet de fire gruppene til sammen inn 189,8 kg. a) Hvor mange kilo samlet gruppe Grønn i uke 1? b) Hvor mange tonn brukte batterier samlet gruppene inn den tredje uka?

2

G SE

Uke 2

600

KS

til Are, Lene, Lin og Omar 1 Klassen samler inn brukte batterier. Etter den tredje uka hadde klassen samlet mer enn 0,5 tonn.

Hvor mange flere kilo må klassen samle for å få nøyaktig ett tonn?

Opp

0,9

0,8 0,7 0,6

le

AR

900

EM PL

Uke 3

0,7

0,6 0,5

0,4 0,3 0,2 0,1 0

0,5 0,4

Gruppe Rød

0,3

uke 3

Gul

42,5 kg 38,2 kg

Blå

Grønn

47,8 kg

51,0 kg

0,2 0,1 0

1 G jennomsnittsvekt: Vekten på de innsamlede batteriene deles på antall elever i klassen

45

Denne siden har • instruksjon til læreren • oppgaver til elevene

TEMA 8 VÅR • LESE FOR Å OPPLEVE

Lærer kan skape refleksjon rundt skjønnlitterære tekster ved å bruke spørsmålene under.

1. Se på sirkelen øverst til høyre. Hva skal vi tenke på når pila peker på «oppleve»?

Hensikten er at elevene skal lese for opplevelsens skyld. Det vil si at de kan late som om de er med på det som skjer i teksten. Snakk om at opplevelsen kan gi spenning, glede, tristhet eller andre følelser.

2. Les overskriften i kor og se på illustrasjonen. Hva tror dere teksten handler om?

AR

A

SNAKKE SAMMEN

Trekk elevene inn i lesingen ved å sette fokus på overskrift og illustrasjoner. Slik kan de aktivere egen bakgrunnskunnskap for å øke leseforståelsen.

3. Hva mer enn illustrasjon og overskrift er teksten bygd opp av?

EM PL

Den består i tillegg av lesesirkelen og to tekstbokser. Bruk begrepene «øveord» og «høyfrekvente ord» når klassen diskuterer dette.

4. Finn boksen «Øveord». Vi leser disse sammen, tre ganger på hver av dem.

Snakk om hva ordene betyr.

5. Pek på de høyfrekvente ordene nederst på neste side.

Dette er ord vi ofte bruker når vi snakker, leser og skriver. Mange av ordene har uttales på en annen måte enn de skrives. Tren flere ganger på alle ordene.

Enkelte elever trenger støtte og hjelp fra læreren med lesingen. Mange får utbytte av teksten på egenhånd. Uansett er det er smart å korlese jevnlig med hele klassen, gjerne flere ganger på hver tekst. Vurder om elevene kan sette en svak blyantstrek under ord eller setninger de ikke forstår. Når elevene selv løfter opp vanskelige ord, tar de delansvar for egen læring.

G SE

C

LESE SAMMEN

GJØRE ALENE eller TO OG TO

IN

B

KS

6. Hvorfor tror dere at …. a) … Lene ser på plommetreet sitt? b) … dachshunden Selma står opp etter foten til Lene? c) … pappa er fornøyd med at Selma er lydig?

Les ett og ett spørsmål. Skriv riktig setning i skriveboka.

D ER

Spørsmål 1 Hvor mange bein står på bakken i hagen?

• fire • seks • åtte

VU R

Spørsmål 2 Hvordan beskriver Lene plommetreet på den kaldeste årstiden?

• gule blader som falt av greinene • et nakent tre • lysegrønne museører

46

Spørsmål 3 Hva gjør man hvis man «overdriver»?

• man tar for lite i • man lar noe drive nedover en elv • man tar i for mye Spørsmål 4 Hvorfor tror du mange planter og noen dyr går i dvale om vinteren? Skriv i skriveboka.

Spørsmål 5 Hvordan forklarer teksten ordet «museører»? Skriv i skriveboka.

ve

Lære

Gjør e

le

AR

Opp

Øveord

Museører på trærne

Hun var redd for at det spinkle plommetreet ikke skulle overleve kulda og snøen.

– Naturen er fantastisk, sier pappa, i vinter gikk frukttrærne i dvale for å beskytte seg selv.

Han peker ivrig på trærne.

– Snart blir museørene til store, grønne blader.

– Og så kommer blomstene.

Lene smiler.

– Og humlene, legger pappa til.

Lene vet at humler og andre insekter er nødvendige for at blomstene skal forvandles til frukt.

– Pollen fra blomstene i treet må blandes for at jeg skal få plommer, sier hun. Pappa nikker og gir henne en klem. Da spretter Selma opp og støtter seg mot beinet til Lene.

– Se, pappa! Selma vil også

VU R

D ER

IN

G SE

Hagen har våknet etter den kaldeste årstiden. Frukttrærne har lysegrønne museører.

Museører… det er et morsomt ord. Lene fniser når hun fantaserer inne i hodet sitt om et tre som er fullt av ordentlige ører fra mus. Plutselig kommer Selma og pappa bort til henne.

– Jeg har laget vaffelrøre, for vi skal lage vafler senere i dag.

Pappa ser fornøyd ut.

– Mmm, det gleder jeg meg til, sier Lene og klapper seg på magen. Jeg gleder meg også til å spise egne plommer.

Hun er spent på om det kommer plommer i år. Lene husker hvordan treet så ut gjennom høsten og vinteren.

Bladene ble gule og falt av greinene. Til slutt var det bare et nakent tre igjen.

KS

EM PL

frukttrærne fantaserer dachshunden overleve spinkle beskytte dvale pollen kartene

være med! Hun bøyer seg ned mot det lille dyret. Valpen trykker snuten mot kinnet hennes. Lene kjenner at den er myk og kjølig. Pappa ler og sier at han tror Lene kan plukke plommer i år. Kartene vil komme før sommerferien, men frukten blir ikke moden før i august eller september.

– Åh, det er jo en hel evighet til.

Lene sukker og slår oppgitt ut med hendene.

– Du synes ikke at du overdriver litt nå? spør pappa med latter i stemmen. – En hel evighet, liksom? Snart er det sommerferie, og så er plommene plutselig klare.

– Mmm, sier Lene og slikker seg om munnen, men først skal vi spise vafler.

ordentlige • nødvendige • kinnet • kjenner • kjølig • evighet • plutselig

47

Denne siden har • instruksjon til læreren • oppgaver til elevene

TEMA 8 VÅR • LESE FOR Å LÆRE

A

SNAKKE SAMMEN Lærer kan skape refleksjon rundt fagtekster ved å bruke spørsmålene under.

1. Se på sirkelen øverst til høyre. Hva skal vi tenke på når pila peker på «lære»?

Hensikten er at elevene skal lese for å lære. Det vil si at de leser fagtekster for å forstå og huske.

AR

2. Les overskriften i kor og se på både illustrasjonene og bildene. Hva tror dere teksten handler om?

Trekk elevene inn i lesingen ved å snakke om overskrift, bilder og illustrasjoner. Slik kan de aktivere egen bakgrunnskunnskap og dermed øke leseforståelsen.

3. Hva mer enn overskrift, illustrasjoner og bilde er teksten bygd opp av?

EM PL

Denne teksten er en nyhetsgrafikk. Snakk om at den sammensatte teksten også har forklaringer til illustrasjonene, kart, tekstboks og tekst til bildet. I tillegg finner de tekstbokser for øveord og høyfrekvente ord.

4. Finn boksen «Øveord». Vi leser disse sammen, tre ganger på hver av dem.

Snakk om hva ordene betyr.

5. Pek på de høyfrekvente ordene nederst på neste side.

Dette er ord vi ofte bruker når vi snakker, leser og skriver. Korles hvert ord tre ganger.

G SE

Enkelte elever trenger støtte og hjelp fra læreren med lesingen. Mange får utbytte av teksten på egenhånd. Uansett er det er smart å korlese jevnlig med hele klassen, gjerne flere ganger på hver tekst. Vurder om elevene kan sette en svak blyantstrek under ord eller setninger de ikke forstår. Når elevene selv løfter opp vanskelige ord, tar de delansvar for egen læring.

GJØRE ALENE eller TO OG TO

Spørsmål 1 Hvilke setninger i tabellen er riktige? Skriv disse i skriveboka.

D ER

C

LESE SAMMEN

IN

B

KS

6. Hvorfor tror dere at …. a) … det er forklaringer til illustrasjonene? b) ... det er flere røde linjer over kartet? c) … det er smart å lese tekst som hører til illustrasjoner og bilder? d) … det både er overskrift og underoverskrifter i teksten?

VU R

a) b) c) d) e)

Sevje er et annet ord for saften i treet.

Rakle er en samling av mange, små blomster.

Eiketrær vokser ikke nord for Oslo.

Frøene til trær ligger inni nøtter, frukt eller bær.

Rogn vokser i hele Norge.

Spørsmål 2 Hvordan forklarer teksten at sevje er nødvendig for at knoppene på et tre skal sprette om våren? Skriv i skriveboka.

Spørsmål 3 Hvorfor hviler treet om vinteren? Skriv i skriveboka.

48

Øveord dvale

ve

stiger knopper pollen

Opp

Trærne gjennom årstidene

Rogn

KS

Kirkenes

• sevje stiger fra røttene og helt ut til tuppen av greinene • knoppene spretter og treet får «museører» • bladene er ferdige å vokse

G SE

Treet om våren Sevje er navnet på saften inne i treet. I saften er det stoffer som treet trenger for å vokse. Sist høst ble stoffene Bjørk lagret i røttene. De har ligget der hele vinteren. Om våren presses saften oppover i stammen og ut i greinene. Da kan treet lage knopper, blader og blomster.

Våren starter mye senere i Kirkenes enn i Kristiansand.

Derfor har et tre Lønn i Nord-Norge kortere tid til å vokse.

• treet treet får blomster • blomstene har pollen som blir spredd med vinden

• treet stopper å vokse og hviler hele vinteren

IN

Eik

En rakle hos bjørk. Pollen blir spredd gjennom lufta.

EM PL

Har du tenkt over at trær ser annerledes ut tidlig om våren enn ved skolestart etter sommerferien? Trær forandrer seg gjennom våren, sommeren og høsten. De samme forandringene skjer hvert eneste år.

le

AR

spredd årstid sevje

Lære

Gjør e

D ER

Eple

Oslo

Kristiansand

VU R

Visste du at… … ei bjørk får mange, mange små blomster som står tett sammen? … bjørka er i dvale hele vinteren? … om vinteren stopper treet å vokse fordi det ikke får vann og fordi det er kaldt ute.

• bladene blir gule • bladene faller av treet

• f røene spres med vinden

ollen blandes •p og det begynner å vokse små nøtter • t reet lager frø som ligger inni nøttene

annerledes • gjennom • hver • hvert • blandes • begynner

49

Denne siden har • instruksjon til læreren • oppgaver til elevene

TEMA 8 VÅR • LESE FOR Å GJØRE

Lærer kan skape refleksjon rundt tekststykker i matematikk ved å bruke spørsmålene under.

1. Se på sirkelen øverst til høyre. Hva skal vi tenke på når pila peker på «gjøre»?

Hensikten er at elevene skal følge en «oppskrift» for å finne svar på et eller flere spørsmål.

2. Se på tekststykkene på neste side. Hvordan er de bygd opp?

AR

A

SNAKKE SAMMEN

Hvert tekststykke består av en liten tekst med spørsmål, illustrasjon og tallinje. Snakk om at tekstene kan inneholde nødvendige tall eller tall vi ikke trenger i forhold til spørsmålet. Snakk også om at noen tall bare finnes i elevens eget hode, eksempelvis at en uke = sju dager.

GJØRE SAMMEN

Læreren må veilede elevene gjennom «0ppskriften».

• Erfaringsvis «hopper» mange elever direkte til punkt 5. Da kan de miste både nødvendig og skjult informasjon, og utregningen vil bli feil.

• Forklar elevene forskjellen på å lage en skisse og å tegne. Målet er å skissere hvordan de tenker i forkant av utregningen, ikke å bruke tid på tegning. Derfor bør elevene tegne eksempelvis sirkler, kryss, tellestreker, tiere, kronestykker eller sedler.

• Tekststykkene er differensierte. Kanskje noen elever bør gå rett på andre eller tredje oppgave?

OPPSKRIFT Les teksten. Er noen ord vanskelige?

Finn spørsmålet.

Finn de nødvendige tallene.

Tegn en skisse. ✏ Tegn skissen i skriveboka di.

Regn ut. ✏ Skriv regnestykket i skriveboka di.

Skriv svaret i en setning. Skriv i skriveboka.

Tenk – kan svaret være riktig?

VU R

D ER

IN

1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

G SE

KS

B

EM PL

3. Hvorfor tror dere at … a) … det er illustrasjoner til hvert tekststykke? b) … det er tre forskjellige tallinjer på neste side? c) … det er tatt med tall som ikke er nødvendige for å løse hvert tekststykke? d) …vi skal tegne en skisse FØR vi begynner å regne med tallene?

50

Til slutt …

Nå har vi jobbet med forandringer, både hos trær og i oppskrifter.

Hva har vi lært? Skriv en tekst eller ti faktasetninger.

Gjør e

ve

Lære

Tekststykker 25

20

15

EM PL

100

le

AR

Opp

90

10

80 70

60

5

Pappa brukte fem dl hvetemel til vaffelrøren.

Han stekte mange vaffelplater.

Lene spiste 12 hjerter, mens pappa spiste fire færre enn henne. a) Hvor mange vaffelhjerter spiste Lene og pappa til sammen? b) Hvor mange vaffelplater spiste de til sammen?

1

50

40

KS

30 20 10

Pappa og Lene steker vafler ute i hagen. Hun ser at plommetreet har vokst denne våren. Toppgreina er blitt lang! Forrige høst målte stammen 0,63 m fra gresset til toppen. Omkretsen var 4,4 cm. Greina som har vokst minst, er 18,7 cm kortere enn toppgreina. a) Hvor mange cm er den korteste greina? b) Hvor høyt er plommetreet blitt? Oppgi svaret i meter. c) Omkretsen til stammen har økt med 0,7 cm. Hvor tykt er treet denne våren?

D ER

IN

G SE

2

VU R

Vafler 3 egg 3 ss sukker 1 ts vaniljesukker 5 dl surmelk 2 ts natron 5 dl hvetemel 2 ss olje

Pappa er veldig glad i vafler. Lene har tenkt til å overraske ham med et vaffelselskap når han fyller 36 år 5. juli. Hun vil invitere vennene sine og mormoren til Are. Lene vet at en porsjon vaffelrøre gir 10 vaffelplater.

Hun regner ut hvor mange porsjoner hun må lage. Så finner hun frem alle eggene hun skal bruke. a) Lene er ¼ så gammel som pappa. Hvor mange år er hun? b) Are har bursdag to dager før, men en måned etter pappa. Hvilken dato er Are født? c) Hvor mange ganger må Lene fylle desilitermålet for å få nok hvetemel til røra? d) Hvor mye melk trenger Lene til vaffelrøra hun skal lage? Oppgi svaret i liter.

3

40

30

20

10

0

51

Denne siden har • instruksjon til læreren • oppgaver til elevene

TEMA 9 VÅR • LESE FOR Å OPPLEVE

Lærer kan skape refleksjon rundt skjønnlitterære tekster ved å bruke spørsmålene under.

1. Se på sirkelen øverst til høyre. Hva skal vi tenke på når pila peker på «oppleve»?

Hensikten er at elevene skal lese for opplevelsens skyld. Det vil si at de kan late som om de er med på det som skjer i teksten. Snakk om at opplevelsen kan gi spenning, glede, tristhet eller andre følelser.

2. Se på teksten på neste side. Hvordan er den bygd opp?

AR

A

SNAKKE SAMMEN

Se på alle elementene i teksten. Snakk også om at det er smart å lese overskriften og illustrasjonen først. Da hjelper elevene seg selv med å aktivere egen bakgrunnskunnskap, slik at de bedre kan forstå og huske det de leser.

B

EM PL

3. Hvorfor tror dere at …. a) … Lin ikke er glad? b) … klassen er på overnattingstur på denne årstiden? c) … Selma er med på overnattingsturen?

GJØRE ALENE

Noen elever trenger støtte og hjelp fra en voksen med lesingen. Mange får utbytte av teksten på egenhånd. Lærer kan samle og korlese sammen med elever som har behov for støtte.

KS

1. Finn

øveordene. Les hvert ord tre ganger.

2. Les teksten på neste side.

3. Svar på spørsmålene. Skriv bare de riktige setningene. Skriv i skriveboka.

G SE

Spørsmål 3 Hvem satte opp lavvoene?

• elevene selv • hele gjengen og læreren • barna og foreldre

IN

Spørsmål 1 Hvilken farge er det på sydvesten til Lin? • blå • gul • rød

VU R

D ER

Spørsmål 2 Hva menes med «å dra på smilebåndet»?

• at man får latterkrampe • at man blir glad, men ingen kan se det utenpå en • at man smiler uten at tennene vises

52

Ferdig?

Spørsmål 4 Temperaturmåleren Omar bruker synker ikke til bunnen. Forklar hvordan teksten beskriver dette. Skriv i skriveboka.

Spørsmål 5 Omtrent klokka 11:30 stiller Lin et spørsmål. Hva er det hun ikke er glad for da? Skriv i skriveboka.

Hva tror du skjer videre i teksten du leste nettopp?

Ender historien med noe morsomt, noe fint eller noe som kan være trist? Lag fortsettelsen til teksten du har lest.

Skriv eller tegn i skriveboka.

ve

Lære

Gjør e

le

AR

Opp

Øveord

Overnattingstur

klassen som tok seg en dukkert.

Omar trekker termometeret opp av vannet. Det er festet til en snor. På samme snora er det også festet en slags stein og en slags ball.

– Hva er de greiene som henger under og over termometeret? spør Are. – Den lille klumpen under er et søkke. Dette er en dupp, svarer Omar og peker på plastballen som er festet omtrent en meter over måleren. – Søkket trekker temperaturmåleren nedover i vannet. Duppen gjør at måleren stopper å synke når snora er strukket helt ut, forklarer Omar.

Han ser at Are tenker.

– Så smart! utbryter Are. – Det gjør jo at temperaturen blir målt på samme dybde under vann.

Omar nikker og er fornøyd

VU R

D ER

IN

G SE

– Å, håper det snart slutter å regne! Lin er oppgitt. Are bryr seg ikke om at det pøser ned.

Han blir jo bare våt i håret. Lene leker med Selma. Dachshunden er med, fordi pappa er med på turen som voksen. I går satte de voksne og barna opp to lavvoer som alle sov i natt.

Are ser Omar sitte på huk ved vannkanten med ryggen mot dem. Han holder i en snor.

– Lene! Lin! sier Are, fisker Omar? Klassen har en fiskekonkurranse gående.

Vinneren blir den som får den lengste fisken.

– Jeg fisker ikke, sier Omar, jeg sjekker om badetemperaturen har forandret seg fra i går til i dag. Selv om temperaturen i vannet var 15°C i går ettermiddag, var det flere i

KS

EM PL

sydvest dachshunden lavvo vannkanten fiskekonkurranse badetemperaturen termometer dukkert strukket ut dybde lunsjtid avslutningen

med at kompisen forstod forklaringen hans. Plutselig lager magen til Lin en høy rumlelyd.

– Kanskje det er lunsjtid snart, sier Lene og drar på smilebåndet, klokka er nesten 11.30.

– Er den så mye? Da er jo avslutningen på dette skoleåret snart over, sier Lin, men jeg har ikke lyst til å sykle hjem i regnet.

– Dere, sier Lene, nå har Omar forklart hvordan vi måler temperatur i vannet. Vi vet hvordan vi måler temperatur i lufta, men hvordan måler vi regn? Lin og Omar rister på hodet, mens Are nikker.

– Ja, hvordan måler vi egentlig regn? undrer han, det må vi finne ut!

53

Denne siden har • instruksjon til læreren • oppgaver til elevene

TEMA 9 VÅR • LESE FOR Å LÆRE

Lærer kan skape refleksjon rundt fagtekster ved å bruke spørsmålene under.

1. Se på sirkelen øverst til høyre. Hva skal vi tenke på når pila peker på «lære»?

Hensikten er at elevene skal lese for å lære. Det vil si at de leser fagtekster for å forstå og huske.

2. Se på teksten på neste side. Hvordan er den bygd opp?

AR

A

SNAKKE SAMMEN

3. Hvorfor tror dere at …. a) … det er tekst til diagrammet? b) … det bare er en søyle ved «S» i diagrammet? c) ... det er oppgitt kilder i teksten? d) … det er en underoverskrift til kartet?

B

GJØRE ALENE

EM PL

Denne teksttypen kalles nyhetsgrafikk. Snakk om at teksten har overskrift, underoverskrifter, illustrasjon, kart, ­diagram, tekster til disse og kilder. I tillegg er det en tekstboks der.

Noen elever trenger støtte og hjelp fra en voksen med lesingen. Mange får utbytte av teksten på egenhånd. Lærer korlese sammen med elever som har behov for støtte.

KS

1. Finn øveordene. Les hvert ord tre ganger.

2. Les teksten på neste side.

3. Svar på spørsmålene. Skriv bare de riktige setningene i skriveboka di.

Spørsmål 1

Det regnet 5,5 mm i Skjåk den første mandagen i september 2016.

e)

Nedbørsrekorden i Florida er større enn i India.

G SE

a) b) c) d)

10 mm er det samme som 1 cm.

Nedbørsrekorden i Norge er på nesten 6000 mm på ett år.

IN

Det kom 10 mm mer nedbør i Brekke enn i Skjåk første onsdagen i september 2016.

D ER

Spørsmål 2 Diagrammet i teksten heter «Tørreste og våteste». Hvorfor tror du forfatterne har valgt akkurat denne overskriften? Skriv i skriveboka.

VU R

Spørsmål 3 Hvilket land har den nest største nedbørsrekorden? Skriv i skriveboka.

54

Ferdig?

Velg en eller flere av oppgavene. Skriv i skriveboka.

– S kriv seks– åtte faktasetninger om det du har lært om regn i denne teksten.

– S kriv en tekst som har noe med regn eller annen nedbør å gjøre. Lag overskrift selv.

– T egn hvordan du tror du ville kledd deg hvis du bodde på det steder som hadde den største nedbørsrekorden i hele verden. Skriv minst fem forklaringer til tegningen.

Gjør e

ve

vaksine millimeter (mm) nedbør

Opp

EM PL

Hvordan måler vi regn?

30 mm 20 mm 10 mm

KS

Har du tenkt over at vi bruker liter (l), desiliter (dl) og milliliter (ml) når vi måler noe som er flytende? Brus kjøper vi ofte i liter. Melk til en vaffelrøre måler vi i desiliter. En sprøyte inneholder noen få milliliter vaksine. Derfor er det litt rart at vi måler regn i millimeter.

G SE

Tenk deg et bord med kanter.

Tenk deg at bordet står ute.

Tenk deg at det regner 10 mm.

Da vil det ligge 1 cm vann over hele bordet. Hvis vi gjør vannet på bordet om til liter, er 10 mm regn det samme som 10 liter vann i ei bøtte!

IN

35

millimeter

20 15 10

5596 mm

Colombia

Guinea

5

India 22990 mm

4000 mm

0 M

T

O

T

F

L

S

Skjåk i Oppland er et av de tørreste stedene i Norge. Brekke i Sogn og Fjordane er et av stedene hvor det regner mest her i landet. Diagrammet viser hvor mye nedbør det kom på det «tørreste og våteste» stedet i Norge første uka i september 2016.

Kilder: yr.no • illvit.no

D ER

VU R

25

Norge

13300 mm

Tørreste og våteste

40

30

Rekorder for regn Rekordene viser hvor mye det har regnet til sammen på hvert sted i løpet av et år.

Florida 3058 mm

le

AR

liter (l) desiliter (dl) milliliter (ml)

Lære

Øveord

inneholder • regn • hvert • sted • ofte

55

Denne siden har • instruksjon til læreren • oppgaver til elevene

TEMA 1 VÅR • LESE FOR Å GJØRE

Lærer kan skape refleksjon rundt tekststykker i matematikk ved å bruke spørsmålene under.

1. Se på sirkelen øverst til høyre. Hva skal vi tenke på når pila peker på «gjøre»?

Hensikten er at elevene skal følge en «oppskrift» for å finne svar på et eller flere spørsmål.

2. Se på tekststykkene på neste side. Hvordan er de bygd opp?

AR

A

SNAKKE SAMMEN

Hvert tekststykke består av en liten tekst med spørsmål, illustrasjon og tallinje. Snakk om at tekstene kan inneholde nødvendige tall eller tall vi ikke trenger i forhold til spørsmålet. Snakk også om at noen tall bare finnes i elevens eget hode, eksempelvis at en uke = sju dager.

GJØRE ALENE Bruk «oppskriften» for å løse ett og ett tekststykke. Husk at det er lurt å bruke sirkler, kryss, tellestreker, tiere, kronestykker eller sedler når dere skal lage en skisse.

OPPSKRIFT Les teksten. Er noen ord vanskelige?

Finn spørsmålet.

Finn de nødvendige tallene.

Tegn en skisse. ✏ Tegn skissen i skriveboka di.

Regn ut. ✏ Skriv regnestykket i skriveboka di.

Skriv svaret i en setning. Skriv i skriveboka.

Tenk – kan svaret være riktig?

VU R

D ER

IN

1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

KS

La elevene løse tekststykkene på egenhånd. Lærer kan samle elever som har behov for voksenstøtte.

G SE

B

EM PL

3. Hvorfor tror dere at … a) … det er illustrasjoner til hvert tekststykke? b) … det er tre forskjellige tallinjer på neste side? c) … det er tatt med tall som ikke er nødvendige for å løse hvert tekststykke? d) …vi skal tegne en skisse FØR vi begynner å regne med tallene?

56

Ferdig?

Velg en eller flere av oppgavene. Skriv i skriveboka.

– T egn hva du tror skjer i «livet» til en vanndråpe. Tegn fireseks ruter. Skriv forklaringer til tegningene.

– P røv å lage ditt eget tekststykke om regn, fiskelykke, antall spiste pølser eller noe annet som kan skje når man er på tur. Husk at det må være med et spørsmål. Hvis du vil, kan du lage flere tekststykker.

– L es i den boka du holder på med eller i biblioteksboka du har lånt.

Gjør e

ve

Lære

Tekststykker

le

De fire vennene koste seg på overnattingstur. På dagtid var det nesten 20°C ute.

Den første dagen drakk Omar fire bokser brus. Are drakk halvparten så mange. I tillegg drakk Are en ½ liter vann. a) Hvor mye drakk Are den første dagen?

Oppgi svaret i l. b) Hvor mye drakk Omar den første dagen?

Oppgi svaret i dl. c) Hvor stor del av brusbrettet drakk Are og Omar?

Skriv svaret som brøk.

15

2

10

KS

Lene spiste to pølser. Are spiste dobbelt så mange.

Omar spiste like mange pølser som Are. a) Hvor mange pølser spiste guttene til sammen? b) Hvor mange pølsepakker måtte barna åpne?

1

EM PL

AR

Opp

G SE

5

1,5

1,0

0,5

0,0

VU R

D ER

IN

0

2,0

Lene fikk to fisker. Den lengste var dobbelt så lang som fisken til Omar. Til sammen var de tre fiskene 41 cm lange. Det tok Omar 32 min og 46 sek å få fisken. Lene brukte halvparten av tiden på å fange sine fisker. Are fikk også en fisk. Han brukte 9 min og 37 sek mer enn tiden til Lene. a) Hvor mange fisker fikk de tre vennene til sammen? b) Hvor lang tid brukte Lene på å fiske to fisker? c) Hvor lang tid gikk det før Are fikk sin fisk? d) Hvor lange var fiskene til Omar og Lene?

3

40

30

20

10

0

57

En spesiell vandring

EM PL

tøffeste jobben. Ikke bare skal astronauten gjøre en oppgave, men også styre robotarmer, unngå å miste verktøy og unngå å ødelegge romstasjonen utvendig. Likevel er det viktigste med romvandringer at astronauten kommer levende tilbake.

– Ekko Bravo, da forlater jeg stasjonen. Tom er tørr i munnen. Han vrir på hodet og drikker fra drikkeslangen inne i hjelmen. Så tar han tak i håndtakene som er festet til skroget og trekker seg bortover til den motordrevne robotarmen. Han plasserer beina på ei plate og låser astronautskoene fast med hver sin bøyle.

En tanke fyller hodet hans: Å romvandre er egentlig galskap! Det eneste som gjør at han ikke forsvinner ut i verdensrommet, er to bøyler og en sikkerhetsline.

Tom kjenner et kuldegys bre seg gjennom kroppen. Nervøst fører han den ledige armen bakover. Fingrene finner SAFER under ryggsekken. Den lille boksen kan bli redningen dersom noe feiler mens han er på den uvanlige gåturen. Tanken på ting som kan gå galt, gjør Tom redd. Derfor tvinger han tankene over til oppdraget. Det er å reparere ett av romstasjonens 16 solcellepaneler. Elisabeth mistenker at det ble ødelagt klokka 14.23 i går. Da suste små deler fra en meteor rett inn i ISS. I dag leverer ikke panelet nok strøm. Tom manøvrerer robotarmen langs skroget. Han har så vidt begynt på turen som skal vare i mellom fire og seks timer. Han stanser roboten og ser utover i det uendelige mørket. Hjertet slår roligere. Nå nyter han både utsikten og stillheten. Plutselig kommer det lyd fra høyttaleren i hjelmen.

– Tango Delta, visste du at verdens første romvandring varte i nøyaktig 12 minutter og ni sekunder?

VU R

D ER

IN

G SE

KS

– Ekko Bravo, kan du høre meg? Tom Dyllan puster raskere en vanlig. – Ser du det jeg ser?

Blikket er rettet mot romstasjonen. På det hvite metallet står de store, blå bokstavene «ISS».

Han drar på smilebåndet mens han vrir seg rundt og ser utover. Det er vanskelig å beskrive mørket som er uendelig stort. Tom sier ingenting, men kjenner spenning og glede. Dette er hans første vandring i verdensrommet! Selv om astronautdrakten og hjelmen til sammen veier 140 kg, er det ikke vanskelig å bevege seg. Han løfter den ene foten for å gå framover, men det er ikke noe fast underlag å sette den på.

– Tango Delta, høyt og tydelig. Tom setter foten ned igjen. Det er lyden av stemmen til Elisabeth Brown. Hun er en av til sammen seks personer som bor og jobber på ISS akkurat nå.

Tom synes det er uvant bli kalt Tango Delta, men på romstasjonen brukes bare kallenavn når astronautene er på jobboppdrag.

– Har du tatt med deg alt du trenger? fortsetter hun. Tom ser nedover drakten. På det ene beinet har han festet to skrutrekkere, en tang og en hammer. Det er også en boks med skruer og andre deler som kan brukes til en reparasjon.

– Bra, jeg ser at du har det nødvendige utstyret, sier Elisabeth. Husk at jeg sitter her inne og kan se alt du ser på. Lykke til med din første romvandring! Stemmen forsvinner ut av hjelmen.

– Takk, Ekko Bravo, godt å vite at du følger med, svarer Tom. Han løfter hodet, ser ut i mørket og lar tankene fly. Det er jammen annerledes å jobbe, spise og sove i verdensrommet. Å bli astronaut krever flere år med trening. Selv om Tom er klar for jobben, er det likevel skummelt å være så langt fra Jordas overflate. Han tenker på ting han har lært og hørt om romvandring.

Det sies at å vandre i verdensrommet er den

58

AR

Nå skal du lese to ulike tekster.

Fantasiteksten er for å oppleve. I nyhetsgrafikken skal du lese for å lære.

Romvandring rom­ vandringer kan vare opptil åtte timer

AR

2020

EM PL

I verdensrommet finnes en romstasjon1 som er bygget av mennesker.

Flere astronauter lever og bor i romstasjonen. Den går i bane rundt Jorda. Avstanden til Jorda varierer mellom 350 km og 410 km.

2010

IN

SAFER: Boks som kan slippe ut gass. Med gassen kan astronauten styre seg selv tilbake til romstasjonen hvis noe skulle gå galt.

KS

Ryggsekk: Inneholder oksygentank, radio for å prate med andre, batteri og drikke.

G SE

Den inter­nasjonale romstasjonen (ISS)2

Hjelm: Beskytter øynene mot sollys. Inneholder mikrofon, høyttaler og et kamera som filmer alt astronauten ser. Gjør at astronauten kan puste vanlig.

D ER

Robotarm: Robotarmen er 17,6 m lang. Den styres av astronauten.

Robotarmen kan flyttes rundt på utsiden av skroget4 på romstasjonen.

VU R

Solcellepanel: Apparat som lager strøm. Tusenvis av solceller gjør sollys om til elektrisk strøm.

1 romstasjon: en sted mennesker både bor og jobber i verdensrommet 2 ISS: Den internasjonale romstasjonen (The International Space Station) 3 romvandring: når astronauter beveger seg utenfor et romskip eller en romstasjon, det vil si løse lufta eller på Månen 4 skroget: den største delen av et skip, fly, romskip eller romstasjon

2000

1990

1980

1970

første romvandring3 første kvinne i rommet første mann i rommet

1960

59

Nå har du lest en fantasitekst og en nyhetsgrafikk.

Bruk begge tekstene når du svarer på spørsmålene. Skriv i skriveboka di.

AR

Spørsmål 10 Hvilket annet ord er det samme som «kuldegys»?

• frost • frysning • følelsesløs

Spørsmål 11 SAFER kan bety forskjellen på liv og død for en astronaut. Hvordan forklarer tekstene dette?

G SE

Spørsmål 3 I hvilket år skjedde den første vandringen i rommet?

Spørsmål 9 Hva tror du er grunnen til at Tom Dyllan og Elisabeth Brown har fått kallenavnene Tango Delta og Ekko Bravo?

EM PL

Spørsmål 2 Hvilken setning er riktig?

• avstanden mellom Jorda og ISS kan være 380 km • avstanden mellom Jorda og ISS er 140 km • avstanden mellom Jorda og ISS var 1423 km

Spørsmål 8 Hvor mange år gikk det fra første mann til første kvinne var i verdensrommet?

KS

Spørsmål 1 Hva betyr det samme som «vandre»?

• sveve rundt • være i gruppe med andre • gå rolig

Spørsmål 4 Hvorfor trenger astronauter sikkerhetsline når de er på utsiden av romstasjonen?

D ER

IN

Spørsmål 5 Hva er det viktigste med en romvandring?

• løse en oppgave eller et problem • komme levende tilbake • unngå å miste verktøy og å ødelegge romstasjonen

VU R

Spørsmål 6 Hva inneholder ryggsekken til astronauten?

• blant annet tank for oksygen • blant annet skrutrekkere og hammer • blant annet gass Spørsmål 7 Hva gjør solcellepanelene på romstasjonen ISS?

60

Spørsmål 12 Skriv setningene som er riktige. a)

Et jobboppdrag utenfor romstasjonen ISS kan vare en hel arbeidsdag.

b)

Den første romvandringen varte i 9 minutter og 12 sekunder.

c)

Det tar mindre enn et år å utdanne seg til astronaut.

d)

Elisabeth lever og jobber sammen med fem andre personer på romstasjonen.

e)

Robotarmer på ISS styres av astronauter på utsiden av romstasjonen.

Spørsmål 13 Nyhetsgrafikken har en tidslinje. Lag en overskrift du mener passer til denne.

Nå skal du lese for å «gjøre». Det er lurt å bruke sirkler, kryss, streker eller penger når du lager skisser. Regn ut og skriv svarene i boka du bruker i matematikk.

Oppgave 1 Det er lørdag. Bertine og Anne kjøper godteri.

Bertine sin pose veier 250 g, mens Anne sin pose veier 17 g mer.

Hvor mye veier Anne sin godtepose?

EM PL

AR

Regneoppgaver

Adel 8 ½ år

Torstein 11 år

Kristian

G SE

Oppgave 3 I klassen til Ingrid er det 24 elever. 22 av elevene har bestilt skolemelk. 16 har bestilt vanlig lettmelk.

Hvor mange elever har bestilt sjokomelk?

KS

Oppgave 2 Bonden Lars har 85 høner. Det er 30 Hvite italienere og 25 Dverghøner. De andre hønene tilhører gruppen Jærhøns.

Hvor mange Jærhøns har Lars?

Max 10 ½ år

VU R

D ER

IN

Oppgave 4 Sanna har to guppyer. De får mat hver morgen kl. 07.30 og hver kveld kl. 20.00.

Hvor lang tid er det mellom guppyenes frokost og kveldsmat?

Oppgave 5 De fire vennene Adel, Max, Torstein og Kristian er til sammen 40 år.

Hvor gammel er Kristian?

Oppgave 6 I en skolemelk er det 3 dl. I klassen til Olav er det 23 elever. Alle har bestilt skolemelk.

Hvor mye skolemelk drikker klassen til Olav hver dag? Oppgi svaret i liter.

Oppgave 7 Besteforeldrene til Håkon og Magnus har en stor frukthage. En høst plukket bestemor og Håkon 345 kg, mens Magnus og bestefar plukket 436 kg.

Hvor mye veide alle eplene til sammen?

Oppgi svaret i tonn.

Oppgave 8 Et vanlig klasserom på Berg skole er 9 m langt og 8 m bredt.

Hvor mange m2 er klasserommet?

61

Oppgave 9 Sarah og Noor går på svømmekurs.

Bassenget er 25 m langt. En dag svømmer hver av jentene frem og tilbake tre ganger.

Hvor mange m svømmer de til sammen?

AR

Oppgave 14 Mormoren til Sunniva og Viola eier en godteributikk. På lørdager er butikken åpen fra 10.00 til 14.30. På en god lørdag selger hun 35 kg godteri. Sist år solgte hun i gjennomsnitt 21,6 kg pr lørdag.

Hvor mange tonn godteri solgte mormor på lørdager sist år?

Oppgave 16 Yassin tar buss til og fra skolen hver dag.

Bussturen tar 25 minutter hver vei.

Hvor mange timer og minutter kjører Yassin buss pr. uke?

G SE

KS

Oppgave 11 Søskenbarna Nora og Thor liker å bake boller sammen med bestemor. I oppskriften er det 500 g hvetemel, 100 g sukker, 50 g gjær, 100 g smør, 1 egg og 3 dl melk. De skal bake boller til klassefesten og må tredoble oppskriften.

Hvor mye hvetemel, sukker og smør må de veie opp til sammen?

Oppgave 15 På skolen til Linus, Liam og Luka går det 360 barn fra ulike deler av verden. ½ av elevene kommer fra Europa, mens resten er jevnt fordelt fra Asia, Amerika og Afrika.

Hvor mange barn kommer fra Asia? Oppgi svaret både som tall og brøk.

EM PL

Oppgave 10 I klassen til Synne og Marius er det 30 elever.

22 av elevene har bestilt skolefrukt. 16 har epler, resten har bananer.

Hvor stor del av klassen har bestilt bananer?

Oppgi svaret i brøk.

IN

Oppgave 12 Det er aktivitetsdag på Bryn skole. De 26 elevene i klassen kan velge mellom tre aktiviteter. Ni elever velger å gå tur i skogen, seks elever velger fotball og 11 elever velger håndball.

Lag et søylediagram som viser elevenes valg.

VU R

D ER

Oppgave 13 Oliver selger aviser på lørdager. Han tjener 120 kr pr lørdag han jobber. Oliver ønsker å kjøpe en sparkesykkel som han kan trikse med. Ny pris er kr 1249, men den samme sykkelen kan kjøpes brukt til 800 kr.

Hva er minste antall lørdager Oliver må selge aviser for å kunne kjøpe den brukte sykkelen?

62

Oppgave 17 Det er 38 uker i ett skoleår. Tonje trener fotball fra 17.00 til 18.30 på mandager og torsdager. Onsdager har hun svømmetrening mellom 18.15 og 19.15.

Hvor mange timer trener Tonje i løpet av et skoleår?

Oppgave 18 Jonas undersøker hvilke småkryp guttene og jentene i klassen på 30 elever liker. Fire gutter og halvparten så mange jenter liker edderkopper. Tre gutter og dobbelt så mange jenter liker marihøner. 12 elever liker sommerfugler, og fem av disse er gutter. Noen få elever liker maur. Halvparten av disse er jenter.

Lag et søylediagram som viser guttene og jentenes valg.

63

G SE

IN

D ER

VU R

KS

EM PL

AR

© 2017 GAN Aschehoug, H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo ISBN 978-82-492-1900-1 Bokmål 1. utgave / 1. opplag 2017

AR

Redaktør: Nora Brox Illustrasjoner: ©Thor W. Kristensen og Shutterstock.

Grafisk tilrettelegging: Nygaard Design Trykk: 07 Media, Oslo

EM PL

Takk til elevene Synne Trettenes, Marius Trettenes og Rowan Fredheim. Takk også til vår faste konsulent Stian Fredheim og vår samarbeidsskole Brakahaug skole i Haugesund ved lærer Anna Elise Lervik. En stor takk også til lærerne May Elfrid Jakobsen og Bengt Rune Kolstad ved Komsa skole i Alta.

Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: GAN Aschehoug Postboks 363 Sentrum 0102 Oslo E-post: forlag@gan.aschehoug.no www.gan.aschehoug.no

VU R

D ER

IN

G SE

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med GAN Aschehoug er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

KS

Lesesirkelen: Etter idé fra Skøyen skole i Oslo