Å bade i bilder
24 Skylappjenta: http://vimeo.com/ 59147477
Skylappjenta, Iram Haq 2009 I 2009 kom den norske filmen Skylappjenta, en ni minutter lang film med manus og regi av Iram Haq. Det er heller ikke her vanskelig å forstå at den intertekstuelle forståelsesrammen er Rødhette og ulven. Men her er det jenta med pakistansk familie som beveger seg ut i den norsk skogen ... eller virkeligheten. Temaet er det flerkulturelle. Da Skylappjenta skal bort til bestemoren sin, får hun en lue med skylapper av moren sin og instrukser om ikke å se seg rundt. Hun går gjennom skogen og ser ikke at unge mennesker kysser, drikker og spiser svinekjøtt inne mellom trærne. En taxi stopper, og sjåføren tilbyr å kjøre Skylappjenta, men hun sier nei takk, fordi hun vil plukke blomster til bestemoren sin. En ung mann, Normann, slår følge med henne. Men taxisjåføren ser det. Normann serverer sjampanje, Skylappjenta drikker den og er sammen med Normann. Mens han sover, skynder hun seg videre til bestemorens hus, der taxisjåføren dukker opp. Bestemoren kaller henne utakknemlig og gir passet og papirene hennes til sjåføren. Normann befrir Skylappjenta, men bestemoren tryller henne liten. Normann forærer henne et hjerte, og det tryller henne stor igjen. De stikker av sammen, men Normann etterlater Skylappjenta i en snøstorm. Hun spiser matpakken hans, og snøen smelter. Hun fjerner skylappene og oppdager en helt vanlig gate, som hun går nedover. http://buster.dk/b/art.lasso?n=30 (Vår oversettelse) Bildene fra filmen underbygger tydelig henvisningen til eventyret Rødhette og ulven. Det som er spesielt verdt å legge merke til i Iram Haqs moderne versjon, der Skylappjenta beveger seg ut i skogen, er at hennes tur til bestemoren blir en symbolsk tur, det vi kan kalle en allegori. Historien med jenta foregår i et symbolsk eventyrlandskap, midt mellom de norske referansene, der alt vi ser, i en overført betydning, er knyttet til utfordringene i kampen mellom den pakistanske og den norske identiteten. Skylappjenta er en frigjøringshistorie, der jenta må kjempe med både sin pakistanske tradisjon og møtet med det som kanskje bare tilsynelatende er frigjørende i det norske universet. I vår sammenheng er det interessant å spore opp alle de intertekstuelle referansene til kjente fortellinger, kunstverk og fenomener.