Lekbasert læring

Lekbasert læring – et forskningsbasert førskoleopplegg fra Agderprosjektet

Forfattere: Ingunn Størksen, Dieuwer ten Braak, Svanhild Breive, Ragnhild Lenes, Svanaug Lunde, Martin Carlsen, Ingvald Erfjord Per Sigurd Hundeland og Mari Rege.

GAN Aschehoug

Den spennende førskoletiden Å starte på det siste året i barnehagen er ofte en spennende opplevelse. Barna skal endelig få være de største i barnehagen, de skal få gå i førskolegruppa, og om bare ett år skal de begynne på skolen. Tannfellingen starter for fullt, og store nye tenner vokser fram. Foreldre og de voksne i barnehagen ser forandring og vekst på mange plan, og det er nesten utrolig å tenke tilbake på hvor små barna var da de begynte i barnehagen.

I løpet av barnehageårene har det skjedd enorme forandringer.

Femåringene er ofte motivert for å lære og utforske. Mange barn har sett fram til førskolegruppa med forventning. De vet kanskje at tidligere kull har fått være på et eget rom, og de har gått på egne turer bare for femåringer. Der har det skjedd mange spennende ting.

Det anbefales både fra fagfolk og utdanningsmyndigheter at barn bør få oppleve en myk overgang fra barnehage til skole. Men hva innebærer dette egentlig for barnehagelæreres planlegging for femåringene? Er det om å gjøre at barna skal lære å skrive og lese og gjøre matematikkoppgaver på egne ark på grupperommet?

Ny forskning er ganske klar på at læring i denne alderen skjer best gjennom lek.

Lekbasert læring skjer når barn får være med i aktiviteter hvor de er aktive og engasjerte, hvor de opplever mening og er i samspill med andre barn og voksne. For at femåringene virkelig skal få kjenne på engasjement, er det avgjørende at de får være med på utfordrende aktiviteter som er annerledes enn de som de var med på da de var yngre.

Barns medvirkning er et kjennetegn på lekbasert læring, og femåringene har mange gode innspill, tanker og ideer som skal anerkjennes og tas på alvor. Barnehageansatte må ta hensyn til at hvert enkelt barn i gruppa har sine unike forutsetninger og ressurser.

For at barna skal få en myk overgang til skolen må de stimuleres på områder som gjør at de lettere kan finne seg til rette der. Derfor er det viktig å tilby barna aktiviteter innen sosial kompetanse, selvregulering, språk og matematikk allerede i barnehagen. Dette er områder vi vet er av stor betydning for at barna skal få en god overgang til skolen og som gjør at de opplever mestring og glede både sosialt og faglig.

Det er avgjørende at foreldre, barnehage og skole samarbeider om å støtte barna i overgangen til skolen. Barn som får kjenne på at de voksne rundt dem samarbeider, har de beste forutsetninger for å klare seg bra i denne overgangen.

4

5

Dette førskoleopplegget er utarbeidet i forsknings- og utviklingsprosjektet Agderprosjektet.

I dette prosjektet har barnehagelærere fått videreutdanning i førskolepedagogikk, og de har også prøvd ut og foreslått aktiviteter til dette førskoleopplegget. Da vi startet samarbeidet med barnehagelærerne, ba vi dem skrive stikkord for hva de ønsket skulle kjennetegne førskoleopplegget. Tema som gikk igjen, var lek, glede, begeistring, mestring, humor, medvirkning og engasjement. I ettertid har det vist seg at dette ikke bare har vært fine ord på fargerike lapper. Dette har vært kjennetegnende for hvordan barnehagelærerne selv opptrer i møte med barna og i møte med oss som er forskere i prosjektet. For å lykkes med å skape en god førskoletid for barna er denne typen begeistring og engasjement helt avgjørende.

Lykke til med viktig og spennende arbeid i førskolegruppa!

På nettsiden www.lekbasert.no kan du se video-eksempler av noen av aktivitetene i denne boka, og se forelesninger med forfatterne.

7

Grunnmodellen i førskoleopplegget Førskoleopplegget bygger på forskning og har blitt tilpasset til norske forhold.

Barnehagelærerne i prosjektet har deltatt ved å gi tilbakemeldinger på aktiviteter og planer. Hovedmålet i Agderprosjektet har vært å utvikle og prøve ut et førskoleopplegg som skal gi ulike barn et godt og mest mulig likt læringsgrunnlag ved skolestart.

Denne boka legger opp til at barn skal oppleve en sammenheng mellom barnehage og skole ved at de eldste barna tilbys alderstilpassede aktiviteter som innbyr til lekbasert læring.

Figuren under visualiserer de to viktigste byggesteinene i førskoleopplegget (blå sirkler ytterst). Trygge varme relasjoner danner den ytterste sirkelen i modellen. Det er gjennom trygge varme relasjoner med andre barn og voksne at barnet kan trives, leke, utfolde seg og lære. Lekbasert læring er også grunnleggende for førskoleopplegget. Barn lærer når de er engasjerte, aktive, i interaksjon og når de opplever mening. Dette skjer naturlig gjennom lekbasert læring.

Førskoleopplegget stimulerer fire områder vi vet er særlig avgjørende for at barn skal klare seg bra faglig og sosialt på skolen. De fire kjerneområdene i førskoleopplegget er: (1) sosial kompetanse, (2) selvregulering, (3) matematikk og (4) språk, se figur under.

Et særlig fokus på disse kjerneområdene er ikke til hinder for arbeid med andre fagområder – både i og utenfor førskolegruppas rammer.

I den videre teksten følger teori og kunnskap knyttet til trygge varme relasjoner og lekbasert læring, samt de fire kjerneområdene.

8

Årsplan for førskolegruppa Bakerst i boka (vedlegg 1) har vi lagt ved en årsplan (to ark, ett for høsthalvåret og ett for vårhalvåret), med aktiviteter fra de fire områdene og med forslag til hvordan de fire kjerneområdene kan fordeles ut over året. Alle aktiviteter i planen henviser til en side i boka der de er beskrevet nærmere. Vi anbefaler alle barnehager å kopiere årsplanen og fylle inn sine egne tilpasninger. For at førskoleopplegget skal kunne gjennomføres, må planer samordnes med barnehagens overordnede planer når det gjelder pedagogiske ressurser og lokaler. Det vil også variere hvilke typer materiell og utstyr som er tilgjengelige. Ikke minst er det viktig å ta hensyn til at barnegruppa er forskjellig fra år til år. I Agderprosjektet har førskolegruppa et felles opplegg minst 8 timer i uka, men dette vil naturligvis variere for barnehager som ikke er med i prosjektet.

Vi anbefaler at om lag en tredjedel av tiden i førskolegruppa per uke går til arbeid med språk gjennom dialogisk lesing og språklekaktiviteter, en tredjedel av tiden til matematikkaktiviteter og en tredjedel av tiden til arbeid med sosial kompetanse og selvregulering.

Også for senere brukere av førskoleopplegget anbefaler vi at om lag en tredjedel av tiden som er satt av til førskolegruppa går til arbeid med språk gjennom dialogisk lesing og språklekaktiviteter, en tredjedel av tiden går til matematikkaktiviteter og en tredjedel av tiden går til arbeid med sosial kompetanse og selvregulering.

Sosial kompetanse Temaet sosial kompetanse har aktiviteter i eget kapittel i denne boka. Årsplanen gir en oversikt over hvilke aktiviteter som kan brukes gjennom året, men også her må det tilpasses lokalt.

Sosial kompetanse arbeides det særlig med tidlig på høsten. Dette er beskrevet innledningsvis i kapittelet om sosial kompetanse.

16

Språk Dialogisk lesing er bærebjelken i det systematiske språkarbeidet i dette førskoleopplegget.

Til enhver tid er det en bok i bruk i førskolegruppa. Boka brukes i en periode på 1–2 uker, alt etter tema, barnas interesse og andre aktiviteter du ønsker å knytte til bokas tema og innhold.

Hver gang førskolegruppa møtes, brukes boka på ulike nivå, enten det dreier seg om førlesingsfasen, høytlesing, fokusord, gjenfortelling eller aktiviteter knyttet til boka. Hver periode har også et rimevers. Rimeverset er en del av velkomstritualet hver dag. Å bruke samme rimevers over tid er samlende for gruppa, og barna får mulighet til å lære det utenat. Ukas bokstav er et annet område i språkarbeidet. Den første dagen i uka når førskolegruppa treffes, blir det introdusert en ny bokstav.

Du bestemmer selv rekkefølgen du ønsker å introdusere bokstavene i. Noen velger å introdusere bokstavene i alfabetisk rekkefølge, andre velger å knytte dem til ulike tema. For eksempel J når det er jul, F og N når det er FN-dag osv. Innen språkarbeidet i førskolegruppa er det også et område vi kaller språklig bevissthet, hvor det er aktiviteter knyttet til lyder, ord og setninger. Barnas språklige bevissthet stimuleres både når dere snakker om ord i dialogisk lesing, ved bruk av periodens rimevers, i samtaler om bokstavlyder og gjennom egne språklekaktiviteter.

Alle aktiviteter innen dialogisk lesing, rim, bokstaver og språklig bevissthet er beskrevet i språkkapittelet senere i boka. Årsplanen har en fordeling av aktivitetene utover året, i tillegg til åpne felt for å fylle inn bøker, rimevers og bokstaver som den enkelte barnehagelærer ønsker å arbeide med i førskolegruppa gjennom året. Bøker, rimevers og bokstaver bør velges ut i fra barnas utvikling og interesser.

Selvregulering Vi anbefaler at førskolegruppa leker én eller flere selvreguleringsleker minst to ganger i uka. Det tar tid å innarbeide nye leker i barnegruppa, og derfor har vi foreslått kun én eller to nye selvreguleringsleker hver måned. Barn liker dessuten å gjenta leker over tid. Se oversikt i årsplan og anbefalte leker i kapittelet om selvregulering. Dersom leken er kjent for barna, er det ingenting i veien for å begynne på nye leker eller fortsette med tidligere leker som er populære.

Matematikk Årsplanen viser anbefalte matematikkaktiviteter gjennom året. Matematikkaktivitetene er delt inn i fire matematiske områder som rullerer gjennom hele året. Områdene er tall, geometri, måling samt statistikk, kombinatorikk og sannsynlighet. Det er laget et forslag i årsplanen for fordeling av matematikkaktivitetene gjennom året. Vårt forslag er at førskolegruppa tar opp to nye matematikkaktiviteter hver uke. Dermed får man anledning til å jobbe med områdene over tid. Den enkelte barnehagelærer vil vite barnas nivå og tilpasse aktiviteter ut i fra dette.

17

Hvordan har du det?

Intensjon Barna får erfaring med å uttrykke egne følelser. Å kunne eie og snakke om egne følelser og opplevelser er en viktig del av sosial kompetanse.

Forberedelse

Utstyr Også i denne aktiviteten brukes følelseskortene (se aktiviteten «Mim en følelse»).

Tenk igjennom hvordan dere kan ta opp tråden fra tidligere arbeid med følelser. Lag en invitasjon til barna knyttet til ting dere har jobbet med tidligere.

Gjennomføring • Ta fram kortene, og samtal om ting dere har jobbet med tidligere. o Inviter barna til å snakke om uttrykk som «Hvordan har du det?» og «Hvordan går det?» o Hvorfor spør voksne om dette, og hva betyr det? o Hvorfor spør de ikke like godt «Hvilken følelse har du?».

• Inviter barna til en ny lek med kortene. o Denne gangen kan kortene ligge med illustrasjonen opp. o Bestem sammen med barna hva dere skal spørre om i gruppa, enten «Hvordan har du det?», «Hvordan går det?» eller «Hvilken følelse har du i dag?» o Ta runden i gruppa, og spør ett og ett av barna dette spørsmålet. o Barna kan få velge om de vil svare med ord («jeg føler meg glad»), eller med et av kortene på gulvet («jeg føler meg sånn!») mens barnet peker på et kort, f.eks. sur. o Snakk med hvert enkelt barn om hvorfor barnet føler seg sånn.

• Senere utvides aktiviteten: Gjenta denne runden, men tenk på en annen hendelse dere har vært sammen om tidligere. o Denne gangen spør du «Hvilken følelse hadde du i går da vi var på tur?» o Ta runden i gruppa, og spør ett og ett av barna dette spørsmålet. o Barna kan få velge om de vil svare med ord («jeg følte meg spent»), eller med et av kortene på gulvet («jeg følte meg sånn!»).

Kommentar Det å ta seg tid til å kjenne etter og sette ord på hvordan man har det, er grunnleggende for at vi skal kunne ta vare på oss selv. Dette gjelder også for barn, og denne typen selvinnsikt er viktig for sosial kompetanse.

Når vi kan erkjenne at vi for eksempel er sinte, har vi mulighet til å reflektere over dette og regulere følelsene våre uten at de går ut over andre.

34

Pepperkakemannen Kommentar

Intensjon Gjennom tegneaktiviteten gis barnet anledning til å kjenne etter og uttrykke hvilken følelse det har akkurat nå. Alternativt kan barnet tenke på en gang det var veldig glad, redd, sint eller trist.

Forberedelse Planlegg en historie hvor dukken kjente på en helt spesiell følelse, uten at du setter navn på selve følelsen. Den kan handle om at dukken var i bursdag og så at bursdagsbarnet fikk Tegneark, fargeblyanter, mange fine gaver – faktisk MANGE flere en stor pepperkakemanngaver enn dukken pleier å få … form eller en mal (se vedEller den kan handle om den dagen dukkens legg 5) med omriss av pusekatt døde. Barna skal få hjelpe til med en «pepperkakemann». å finne den aktuelle følelsen.

Ved å bruke tegning, er det lettere å fokusere på og uttrykke egne følelser.

Aktiviteten hjelper barn som kanskje ikke har så mange ord til å uttrykke og organisere følelser.

Inspirert av Kendall, Martinsen & Neumer (2006).

Utstyr

Gjennomføring • La dukken få fortelle om den gangen den hadde en helt spesiell opplevelse og følelse. o La barna få undre seg over hva dukken følte. o Hva skjedde, og hvordan kan dukken få hjelp med, eller dele, følelsen? o Går det an å tegne følelsen med farger på et papir?

La barna komme med forslag. o La dukken ta fram en tegning av en pepperkakemann, og tegne inn ulike farger som illustrerer den følelsen den hadde i historien.

• Samtal med barna om hvor de tror følelsene sitter i kroppen og hvordan de ser ut. o Hvilken farge syns barna de ulike følelsene har? Hvordan ser sint ut?

Eller glad?

• Nå får hvert barn tegne omrisset av en pepperkakemann, eller de får utdelt ferdig mal. o Be barna tenke på hvilken følelse de har. o Så skal de velge en eller flere farger som beskriver den følelsen Vær oppmerksom på at slike øvelser de har akkurat nå. kan vekke mange opplevelser hos o La barna bruke den fargen de velger og tegne på arket hvor barna, som du må være forberedt følelsen sitter i kroppen, og la dem illustrere hvor stor plass på å følge opp. Barn som uttrykker denne følelsen tar. tristhet, skal for eksempel ikke gå fra denne aktiviteten uten å kjenne seg • En variasjon av denne aktiviteten er å be barna lage en tegning ivaretatt og trøstet. knyttet til en bestemt situasjon som barnet har opplevd, som for eksempel var spennende, morsom, skummel eller dum.

Husk

35