God å snakke med

Page 1

Fra hverdagsproblemer til samtaler som redder liv

Våg å snakke om det som er vondt Verktøyene som gjør en forskjell Bli en bedre lytter



INNHOLD Forord ������������������������������������������������������������� 5 Innledning ������������������������������������������������������� 11

1. Ta deg tid til å lytte ���������������������������������������� 21 2. Vis at du ønsker å forstå ����������������������������������31 3. La den andre få snakke �����������������������������������53 4. Gi anerkjennelse og støtte ��������������������������������65 5. Hjelp til med å rydde ��������������������������������������87 6. Gi heller innspill enn råd �������������������������������� 103 7. Let etter lyspunktene ����������������������������������� 115 8. Tål stillhet ������������������������������������������������ 129 9. Avklar forventninger og hold på hemmeligheter ���� 143 10. Hvordan snakke med ungdom? ������������������������� 155 11. Den vanskeligste samtalen ����������������������������� 169

Til slutt �������������������������������������������������������� 188


ENSOMHET HAR MANGE FORMER Ensomhet er en stor utfordring i dagens samfunn. Den mest paradoksale formen for ensomhet, er den som oppstår selv om vi er sammen med andre. Aldri før har vi vært mer tilgjengelige. Likevel er vi distanserte fra hverandre – og fra oss selv. Mange er ikke i kontakt med egne følelser og behov, og vi er i manko på ekte tilstedeværelse sammen med andre. Foreldre forteller om tenåringer som ikke møtes, de sitter på hvert sitt rom med mobilen, og er sammen på sosiale medier. På samme måte forteller barn og unge om foreldre som er fraværende – når de ikke jager rundt, sitter de med mobilen i hendene og gir den tilsynelatende mer oppmerksomhet enn det barna får. Noen barn mener at foreldrenes mobiltelefon er viktigere enn dem. Vi har gitt dagens unge navnet «generasjon prestasjon» og viser til at de lever et liv der mye handler om hva de gjør og hva de utretter, ikke om hvem de er. Hva skjer når det viktigste i livet er å prestere, samtidig som de sosiale arenaene våre er i digitale rom der vi sammenligner oss med de beste, og svært nøye utplukkede utdragene fra andres liv? Hva handler samtalen om da? Jo, å vise hva man selv får til. Skape et image av et liv. Et slags sceneshow. Men hvem er vi i kulissene? Bak teppet? Mange vet ikke det, og føler seg fremmede for seg selv. Det vet vi en del om. Mange ringer oss for å ta den praten de ikke får til å ta med andre. De tror de er alene.

14


Samtidig er foreldregenerasjonen til prestasjonskullet de som har satt ord på «tidsklemma» og «A4-livet». Man føler seg fort utenfor dersom man er «A3» eller «A5». Likevel kan det virke som om de som lever innenfor A4-rammen ikke har det så godt de heller. Mange er sykmeldt på grunn av livsstil og stress-symptomer. Livet er et hamsterhjul og det er om å gjøre å ikke falle av. Vi er redd for hva andre vil tro om vi ikke klarer å henge med i svingene. Ingen vil være svak. Til bry. Annerledes. Det beste er å ta seg sammen, men det koster. Med et liv som går så fort finnes det ikke tid til de gode samtalene. Mange er i tillegg redd for å kjenne etter, og åpne opp om hvordan de egentlig har det, også for seg selv. For hva skjer da? Høflige som vi er, spør vi hverandre: «Hvordan går det?». Men de færreste tør å svare annet enn «bare bra!». Vi har ikke lyst til å kaste bort tiden til andre på å fortelle at det egentlig ikke går så greit. Om man først begynner å snakke, vil det kanskje ta tid. Og tid er mangelvare, derfor smiler vi og går videre. Unntaket er når livet byr på noe veldig vondt. Som dødsfall. Men hvor lenge kan man egentlig sørge? I dagens samfunn virker det som om det er forventet at også sorg skal gå fort over. At man skal gjøre seg ferdig med ting og komme seg videre i livet. Etter en stund opplever mange at de rundt en slutter å vise at de bry seg.

15


20


1 TA DEG TID TIL Ã… LYTTE

21


Vi erfarer veldig ofte at de som tar kontakt med oss føler at de verken blir sett eller hørt. Kanskje er det fordi det er noen som til enhver tid forsøker å fortelle dem hvordan de skal leve livene sine, uten å lytte? En som pratet med oss sa det på denne måten: «Ingen skjønner hvordan jeg har det. Ingen er interessert i å lytte. Når noen spør vil de ikke egentlig ha noe annet svar enn at alt går bra. Derfor trodde jeg knapt mine egne ører da jeg skjønte at hun jeg snakket med på telefonen faktisk mente at hun gjerne ville lytte til meg. Takk. Det var akkurat det jeg trengte.» Vår anbefaling til alle som ønsker å være en god samtalepartner er: Vær tålmodig og la den du snakker med få snakke ut. Vi vet lite om hva den vi prater med har vært gjennom, og det er vår oppgave å bidra til at den andre klarer å fortelle om det som er vanskelig. Første skritt kan være å hjelpe den andre å sette ord på egne følelser her og nå. Det letter ofte på trykket å få det ut, og det gir styrke at noen faktisk har tid til å lytte. Ved å lytte, uten å avbryte den andre, viser vi at vi bryr oss.

22

Frivllig, Kirkens SOS


JEG VET IKKE HVORDAN DU HAR DET Som gode samtalepartnere må vi være oss bevisst at det krever utforsking å komme så nær den andres opplevelse som mulig. Vi kan egentlig aldri si: «Jeg vet akkurat hva du mener», for menneskers oppfatning av en tilsynelatende lik situasjon vil være unik. Vi kan bare forsøke å forstå og forsøke å se det den andre ser. Det er lett å si til en annen at vi forstår hvordan han eller hun har det, både fordi vi ønsker å trøste og fordi det er så enkelt å si. En slik påstand er godt ment, men kan fort hindre en god dialog fordi vi kan skape avstand i stedet for tillit. For den vi prater med kan det føles frustrerende og til og med krenkende dersom vi påstår at vi forstår det vi egentlig ikke kan vite noe om. Vi kan fort komme til å anta løsninger eller foreslå råd som ikke er gode. La oss ta et eksempel: To venner studerer ved samme universitet og tar de samme fagene. De har kjent hverandre siden de var små. Tom gjør det veldig bra på eksamen og Arne stryker. Det kan være enkelt for Tom å si: «Jeg forstår hva som gikk feil på eksamen, jeg

har opplevd det samme selv. Du var altfor nervøs», og så gi noen velmente råd til Arne med utgangspunkt i egen situasjon. Kanskje forteller Tom om hva som gjorde at han klarte det denne gangen, for å hjelpe Arne videre. Det er ikke sikkert at de gode rådene føles gode. Kanskje føler Arne seg dum fordi han ikke er like flink som vennen og enda dummere når Tom forteller hva han skal gjøre.

23


Det er sannsynlig at Arne har noen utfordringer eller andre forutsetninger for å takle situasjonen enn det Tom er klar over. Toms gode råd kan føre til at Arne føler seg misforstått og trekker seg unna. Ved å stille noen åpne spørsmål, som «hva tenker du om

hvordan det gikk på eksamen?», «hvordan har du det nå, egentlig?» eller «hva tenker du om å ta eksamen på ny?» og lytte til det Arne sier, vil trolig Arne føle at Tom virkelig ønsker å hjelpe og forstå.

IKKE GJØR VONDT VERRE Alle møter på dager der alt går skeis. De dagene som ikke blir slik du hadde tenkt. Disse dagene kan føles uoverkommelige der og da, men er likevel ikke verre enn at det hjelper å blåse ut det som trykker. Kanskje er du stresset en morgen og ender opp med å krangle med partneren. På vei til jobb kjenner du på at han egentlig er en irriterende fyr som aldri bidrar med noe som helst hjemme. Det er vanskelig å se hva det var som var tiltrekkende med han i utgangspunktet, og i sinne eller frustrasjon ringer du en venninne i lunsjen. Hvordan du blir møtt, kan være avgjørende for hvordan frustrasjonen utarter seg. Det beste er om venninnen tar i mot det du har på hjertet, uten å si så mye. Med et rensket hode, der ordene har fått komme ut til en som lytter i andre enden, kan det vise seg at partneren egentlig ikke er så ille, men at du

24


har en hektisk periode, en deadline på jobb eller små barn som krever sitt. Situasjonen kan fort bli verre om venninnen som du lufter hodet til begynner å komme med råd som at du kanskje bør revurdere hele ekteskapet eller flytte ut for en periode. Plutselig har hun sammenlignet partneren din med sin egen ekskjæreste, som hun ikke er på talefot med lenger. Etter sånne samtaler kan man i tillegg til irritasjon over partneren sitte igjen med en vond følelse i magen og angre på at man sa noe i det hele tatt. «Nå tror jo venninnen min

at jeg lever i et elendig ekteskap og at partneren min er en dust.» Man kan også begynne å tvile på seg selv og den man deler livet med. For kanskje har venninnen rett…? Derfor er det viktig at vi klarer å legge oss selv til side og konsentrere oss om hva den andre faktisk forteller oss. Ikke kom med råd eller eksempler fra eget liv, uten at noen spør om det.

25


REFLEKSJONSOPPGAVER Hvilken egenskap trenger du å styrke for å bli en bedre lytter?

�������������������������������������������������������������������������������� �������������������������������������������������������������������������������� �������������������������������������������������������������������������������� �������������������������������������������������������������������������������� ��������������������������������������������������������������������������������

Tenk tilbake på en gang du opplevde at en annen ikke lyttet til deg. Hvordan var det?

�������������������������������������������������������������������������������� �������������������������������������������������������������������������������� �������������������������������������������������������������������������������� �������������������������������������������������������������������������������� ��������������������������������������������������������������������������������

26


Se for deg en situasjon der du trenger noen å snakke med. Hvem går du til? Hvordan vil du beskrive ham eller henne? �������������������������������������������������������������������������������� �������������������������������������������������������������������������������� �������������������������������������������������������������������������������� �������������������������������������������������������������������������������� ��������������������������������������������������������������������������������

Har du opplevd at et problem ble større, fordi du snakket med noen om det? Hva skjedde?

�������������������������������������������������������������������������������� �������������������������������������������������������������������������������� �������������������������������������������������������������������������������� �������������������������������������������������������������������������������� ��������������������������������������������������������������������������������

27


LYTTEHJULET Lyttehjulet er et verktøy som kan hjelpe oss til å bli gode aktive lyttere.

K mun orte o trin ppgsor d

Kla

36

ål

sm pør

es

Åpn

Opp

sum

Speile

re rgjø

Reagere

Ved å følge stegene i hjulet, skaper du rom for en god samtale.

mer

e


1. ÅPNE SPØRSMÅL Åpner opp dialogen og får den andre til å fortelle. Dette er spørsmål som ikke krever et ja- eller nei-svar. Åpne spørsmål starter gjerne med ordene hvordan og hva. Vi unngår å bruke hvorfor. Det ordet kan ofte oppleves anklagende eller kritisk, og kan føre til at den andre føler seg stilt til ansvar. Alternativer til hvorfor:

var det som gjorde at…? · Hva · Kan du fortelle meg hva som skjedde?

2. OPPSUMMERE Du oppsummerer for å bekrefte at du har lyttet og forsøkt å forstå det som har blitt sagt. Du kan sjekke ut om du faktisk har forstått hva den andre mener:

eg trenger å oppsummere litt for å være sikker på at jeg har · Jfått med meg det du har fortalt. er altså at … · D Hetar dujegsier forstått det riktig? · Prøv å bruke samtalepartnerens egne ord. Da vil personen føle seg hørt, og det kan lettere bidra til å rydde i eget hode.

37


3. SPEILE/REFLEKTERE Ved å gjenta et ord eller en frase, eller sette ord på en følelse du fornemmer, kan du hjelpe den andre videre i samtalen:

redd sier du … · DuNå erhøres det ut som du ble lei deg … ·

4. KLARGJØRE Du klargjør for å skape en felles forståelse av hva samtalen handler om og hva som er viktig å snakke om. Du kan for eksempel stoppe opp ved et punkt og be om litt mer:

· Vil/kan du fortelle meg mer om … Dette kan hjelpe den andre med å klargjøre disse punktene for seg selv.

38


5. OPPMUNTRE Vi kan bruke oppmuntrende uttrykk, eller anerkjenne en opplevelse eller følelse:

fortsett, du … · J Ja,eg bare god til å formidle. Jeg setter pris på at du · åpnersynsoppduogerforteller om hvordan du har det …

6. REAGERE

Du reagerer ved å vise empati:

høres ut som om det var en veldig vond opplevelse … · D Jegetkjenner jeg blir oppriktig lei meg på dine vegne. · Å bli møtt med innlevelse, og et oppriktig ønske om å forstå følelser og opplevelser, er vesentlig i en god samtale.

39


52


3 LA DEN ANDRE FÃ… SNAKKE

53


Det krever tid å sette ord på uro og forvirring og sterke følelser. Det krever tålmodighet å forsøke å sette seg inn i andres menneskers liv. Og det krever forstand å holde sine egne historier tilbake og la den andre få fokus og oppmerksomhet. Jeg har en venninne som spurte meg om hvordan det kunne ha seg at hver gang hun fortalte en historie, så hadde jeg opplevd nesten det samme. Bare verre eller bedre eller morsommere. Hvorfor er det slik at vi ikke kan la hverandre snakke? Når noen har en historie å fortelle, hvorfor kan jeg ikke la mine ligge? En vesentlig forutsetning for en god samtale er jo å la andre få mulighet til å formulere tanker, ettertanke og refleksjoner – og å få mulighet til å trekke noen linjer for å forsøke å forstå det som skjer. I gode samtaler om vonde ting i et menneskes liv må hovedfokus være på den andre personen og på den andre personens historie. Så får jeg heller snakke om meg selv og fortelle mine historier en annen gang.

54

Torill er frivillig i Kirkens SOS. Hun har lang erfaring i vår tjeneste og holder også «God å snakke med»-kurs


Å TA OVER HISTORIEN Det er rart hvordan det skjer i så mange slags situasjoner. At historien blir tatt over av en annen. At vi ikke kan la hverandre snakke. Når noen vil si noe om seg selv, som vi skjønner har en viss betydning – for eksempel å fortelle om noe fra sin oppvekst – hvorfor kan vi ikke la vår egen oppvekst hvile en liten stund og heller fortelle vår historie senere? En vesentlig forutsetning for en god samtale, er å la den andre snakke. Å la den andre få snakke handler også om å forsøke å gi den andre støtte til å snakke om det som er vanskelig, støtte til å komme litt videre eller ut av det som akkurat nå skaper mest uro eller sterke følelser eller kaos. Når vi bruker begrepet støtte, er det fordi vi tror at det å få snakke, det å få trøst, interesse og varme fra et annet menneske kan gjøre ting litt lettere og mer oversiktlig. Det å få hjelp til å rydde i hodet og følelsene gir en støttende opplevelse. Vi har alle overtatt historien på et eller annet tidspunkt. For eksempel er det lett for at tankene vandrer av gårde til helt andre steder, fordi det noen sier gir deg assosiasjoner til noe helt annet. Dette skjer med oss alle. Som regel er det ikke vondt ment, det å avbryte. Men kanskje skal du la kollegaen som pleier å si minst, slippe til neste gang? Eller slutte å fullføre setningene til partneren din?

55


154


10 HVORDAN SNAKKE MED UNGDOM?

155


Jeg skulle ønske jeg hadde turt å legge ut et bilde på Instagram uten filter og der jeg så ut slik som jeg føler meg. Men jeg vil ikke være annerledes enn de andre. Eller nei, vent… Jeg skulle ønske jeg kjente meg slik som jeg ser ut på bildene jeg legger ut. Jeg skulle ønske selvfølelsen min var så god som det ser ut til. Hvorfor fikser alle andre livet og ikke jeg? Jeg vet ikke hva jeg vil bli, jeg er stressa for hvordan det skal gå med skole i russetida, jeg er ikke egentlig så kul, og så blir jeg sliten av å late som hele tiden. Skjønner ikke hvorfor det kommer så lett for alle, men ikke meg. Alle tror jeg har det perfekte livet. Får det til på skolen. Mange venner. God i idrett. Kjæreste. Kule foreldre. Ingen vet hvor jævlig det er hjemme. Ingen vet at jeg flere ganger i uka ikke får puste fordi jeg får helt hetta. Ikke en gang kjæresten.

156

Sagt av ungdom som har tatt kontakt med oss


Vi snakker med de unge om livet og døden hver dag. De fleste unge tar kontakt via SOS-chat. Det føles tryggere for mange å skrive enn å bruke stemmen over telefon. Diaogen under er en fiktiv gjengivelse av hvordan en samtale på SOS-chat kan starte.

«Hei! Hvordan har du det i kveld?» «Hei. Jeg vet ikke. Helt greit egentlig.» «Det er fint å høre at du har det greit. Hva tenkte du på rett før du tok kontakt med oss?» «Jeg vet ikke. Ingenting. Eller, egentlig ganske mye …» «Jeg skjønner det kan være vanskelig å sette ord på ting noen ganger. Men jeg vil gjerne lytte, i alle fall. Hva er det som gjør at du har mye å tenke på nå?» «Altså, det er sånn, jeg synes bare alt er litt kjipt nå egentlig, det er så mye dritt som jeg tenker på hele tiden, så får jeg ikke sove …» Vi vet ikke alltid hvor gamle de som skriver til oss på chat er, men av de vi vet alderen på ser vi at de fleste er under 25. 50 prosent av samtalene vi har på chat handler om selvmordstanker. Men vi snakker også om mye annet; psykiske lidelser, relasjonsproblemer og konflikter, selvskading – og stort og smått som oppstår i livet. Samtaletipsene vi har gått gjennom i denne boken er absolutt like gjeldende når man snakker med unge, men likevel er det noen ting det kan være greit å tenke litt ekstra på, i samtale med ungdom.

157


168


11 DEN VANSKELIGSTE SAMTALEN

169


3 MYTER OM SELVMORD MYTE 1

«Om jeg er bekymret for noen, kan jeg sette dem på tanken om selvmord ved å spørre om de har tanker om å ta sitt eget liv.» NEI. Å få snakket om et så vanskelig og dypt personlig tema, vil oppleves som lindrende og som en lettelse for de fleste.

172


MYTE 2

«De som har bestemt seg for å ta sitt eget liv kommer til å gjennomføre det uansett hva jeg gjør.»

NEI. Selv personer som har selvmordstanker ønsker ofte også å leve videre, og kan hjelpes til å velge livet. Siden impulsen til å utføre selvmordshandlingen ofte er kortvarig, kan det å begrense tilgangen til selvmordsmidler effektivt forebygge.

173


MYTE 3

«De fleste selvmord kommer som lyn fra klar himmel og er derfor umulige å forebygge.»

NEI. Rundt 70 prosent av de som tar livet sitt har vist risikotegn på forhånd, men det er heldigvis bare et fåtall av dem som viser risikotegn som faktisk tar livet sitt. Det gjør selvmordet vanskeligere å forutsi, men understreker at det er veldig viktig at tiltak blir satt inn overfor alle som viser alvorlige risikotegn.

Kilde: NSSF – Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging

174


«Trives du ikke der du der, forestill deg hvor du vil være. Kanskje jeg egentlig ikke er helt normal. Visste vi hva andre tenkte, ville vi sett at ingen er normale. Vær vennlig, for alle kjemper en hard kamp. Hvis du har tenkt det, så har mange andre gjort det også. Husk at tanker er ikke farlige.» Mats Grimsæth, eventyrer, fotograf, foredragsholder, og vinner av Tabuprisen 2017

175


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.