LOK1101 Eksamen 300078

GOB

Gamle Oslo Blad

• Fredag

• 07.05.19

• Utgave. 237

NYHETER

NYHETER

Midlertidig flerbrukshall

Ny drikkefontene til Tøyenparken Side. 3

Side. 4

”

• Løssalg kr. 45

NYHETER

Vil halvere klimautslippene med klimavennlige jobbreiser Side. 5

Hundre år gammel kiosk blir vernet

Vi har sett det som en verdi å kunne ta vare på en slik kiosk som del av det historiske miljøet på Vålerenga, et forstadsmiljø hvor nettopp små familiebedrifter innen håndverk, handel og tjenesteyting florerte, sier Hallvard Trohaug.

Den hundre år gamle kiosken har stått i veien for OBOS sine fremtidsplaner, nå kan kiosken bli vernet. Side. 1-2

•

Fredag 7 juni 2019

NYHETER

GOB

100 år gammel kiosk blir vernet

Den hundre år gamle kiosken har stått i veien for OBOS sine fremtidsplaner- nå kan kiosken bli vernet.

Av: 300078 (Tekst/foto)

OBOS har i over 20 år hatt planer om å bygge ut den 3,8 mål store eiendommen sin i Etterstadgata på Vålerenga. Nå står det to bygninger på eiendommen, en nedlagt fabrikk og en forlatt kiosk. Planen er å gjøre plass til å bygge rundt 50 leiligheter.

Lokale har jobbet lenge for å redde kiosken, og bydelspolitikere og byantikvaren har også engasjert seg.

Samlingsted for de lokale

Den gamle kafeen i Strømsveien 51 var i mange år et sentralt samlingssted for klubbens tilhengere og bydelens beboere. Det eneste minnet som er igjen fra tidligere tider er den røde ki-

osken. Kiosken blir kalt for Sotahjørnet – etter møtestedet på andre siden av Etterstadgata, og Sotahjørnet er fortsatt en viktig del av historien til både Vålerenga bydel og VIFS ånd.

Hallvard Trohaug er en av byantikvarene som har engasjert seg i å verne kiosken.

Han forteller at boden ble oppført for salg av frukt og tobakk, og at de er kjent med at den senere blant annet har vært i bruk som mottak for tøy til rens, som pølsebod og grønnsaksbutikk, og til sist utsalg av frukt og is. Slike små kiosker var ikke en uvesentlig del av byens næringsliv og gatemiljø i eldre tid, men de aller fleste er i dag borte, forteller Trohaug.

– Vi har derfor sett det som en verdi å kunne ta vare på en slik kiosk som del av det historiske miljøet på Vålerenga, et forstadsmiljø hvor nettopp små familiebedrifter innen håndverk, handel og tjenesteyting florerte. Det er et svært enkelt bygg, men det er i regelen alle slike kiosker, sier Trohaug.

Det skal sies at

kiosken ikke er selve Sotahjørnet, forteller Trohaug, men er et av få gjenværende elementer i miljøet rundt Sotahjørnet.

Bevare kiosken

OBOS, som er eier, har lagt fram utredninger som underbygger at kiosken ikke er i god teknisk stand, og at det må nok gjøres større reparasjonsarbeider på den. Trohaug forteller at kiosken er et lite bygg, så kostnaden trenger ikke å bli all verden.

Byantikvaren har vært åpen for å flytte kiosken, hvis det gjør det enklere å bevare den, men innen miljøet og på en slitmåte at det stadig relaterer seg til offentlig areal slik en kiosk gjør. – Byantikvaren støtter Plan-og bygningsetatens planforslag, hvor kiosken flyttes inn til det lille offentlige torget som tenkes opparbeidet nærmest Strømsveien, sier Trohaug.

Lokalhistorie

Vålerenga Vel er en av lokalpatriotene som også har engasjert seg. – Den lille bua er et viktig historisk

dokument for oss som bor her og en naturlig del av vårt bybilde, sier Vålerenga Vel. De har i alle år, så lenge det har vært foreslått regulering og utbygging i Etterstadgata 2-6, jobbet for å bevare den eldre bygningsmassen som står der, og heller integrere den sammen med nybygg som står i stil det som er der fra før av.

– Dette er noe Vellet har jobbet med helt siden oppstart, bevaring av både kiosken og all annen eldre bebyggelse på Vålerenga har alltid vært en kampsak for oss.

Kiosken har stor lokalhistorisk verdi som knytter seg til Sotahjørnet som møteplass til fotballen.

– Det er et landemerke de fleste som har bodd i Oslo en stund kjenner til, ikke minst er det noe som går igjen i alt fra sangtekster og lyrikk fra både lokale og litt mer perifere poeter og artister, forteller Vålerenga Vel.

Ser ikke poenget

Konserndirektør Nils Morten Bøhler i OBOS ser ikke poenget med å så vidt flytte kiosken.

– Vi ser ingen funksjon eller behov for den der. Hadde kiosken vært i god stand kunne vi gitt den til idrettsanlegg eller noe slikt, men å bevare den der den står har ingen hensikt.

Bøhler håper det skjer noe snart, slik at de kan komme i gang på eiendommen i 2020. – Det er viktig å få fornuftig bebyggelse på området som har ligget brakk i mange år. Vårt prosjekt blir en flott avslutning på Vålerenga, sier Bøhler.

PLANKESKUR: Kiosken er et enkelt plankeskur satt opp med restmaterialer etter byggevirksomhet i området.

Side. 1

BEVARINGSENGASJEMENT: Den lille kiosken ved sofahjørnet har vekket et enormt bev

GJENVÆRENDE: Den er et av få gjenværende elementer i miljøet rundt Sotahjørnet.

GOB Fredag 7 juni 2019

•

NYHETER

varingsengasjement for menneskene på Vålerenga. FOTO: 300078

Sotahjørnet: Kiosken ligger på hjørnet mellom Strømsveien og Etterstadgata.

BYANTIKVAREN: Hallvard Trohaug, en av mange som engasjerer seg for kiosken. FOTO: NORALV PEDERSEN / NRK

Side. 2

•

Fredag 7 juni 2019

NYHETER

VENTER PÅ SVAR: Sildr AS har søkt om å få til en drikkefontene og venter på svar fra Bymiljøetetaten.

Ny drikkefontene til Tøyenparken

T

øyenparken er et samlingsted for menneskene på Tøyen. Parken blir brukt til ulike festivaler og arrangementer, i tillegg til å være en møteplass om sommeren.

Sildr AS mener en drikkefontene i Tøyenparken både er en nødvendighet og et positivt tilbud.

Av: 300078 (Tekst/foto)

Tøyenparken ligger i skråningen bak Munchmuseet, vest for høydedraget fra Ola Narr til kampen park.

Parken har en fantastisk utsikt mot sentrum og fjorden. Midt i parken ligger Tøyenbadet med store utendørs basseng og vannsklie. Den populære festivalen «Øy-

Side. 3

afestivalen» blir også arrangert her. Henrik Prestmo er grunnlegger av Sildr AS, som er en oppstartsbedrift med røtter i Gamle Oslo. Sildr jobber med å utvikle moderne drikkefontener, og synes det er synd at det ikke er tilbud om gratis vann i Tøyenparken med tanke på ulike festivaler og hvor mye parken blir brukt av lokalbefolkningen.

– Tøyenparken er et samlingssted for mange ulike aldersgrupper som enten bruker den til aktivitet eller rekreasjon.

Derfor synes vi det hadde vært et flott tilskudd til parkområdene og et nødvendig tilbud til de som bruker parken, sier Prestmo.

Et verdifullt økonomisk tilbud

Prestmo forteller videre at han ikke har foretatt noen spørreundersøkelser blant de som bor på Tøyen, men behovet for vanntilgang i grøntområder er det et generelt behov for uavhengig av bydel eller aldersgruppe.

Han har erfart at deres første plassering av drikkefontener i Asker kommune har blitt brukt flittig av barn og unge som ikke har råd eller vil bruke penger på

vann. Derfor fungerer drikkefontenen som et verdifullt økonomisk tilbud for denne aldersgruppen og som et fornuftig tiltak for folkehelsen i bydelen.

– Gratis vann har noe universelt inkluderende ved seg, noe som hadde passet profilen til bydel Tøyen godt, mener Prestmo.

Sildr AS har per dags dato blitt henvist videre til Bymiljøetaten. Det er ingen konkrete planer om å installere en drikkefontene i Tøyenparken enda.

Kan påvirke det sosiale i parken

Marthe Hansen er student ved Universitet i Oslo og bor i nærheten av Tøyenparken.

Om sommeren er hun mye i parken, og deltar årlig på Øyafestivalen.

Hansen synes en drikkefontene høres ut som en god idé.

–Jeg tror det hadde blitt både hyggeligere og mer praktisk å bruke parken om sommeren

hvis det hadde vært en drikkefontene der, sier Hansen. Hun mener i tillegg at det er bra for folkehelsen med en drikkefontene i Tøyenparken. Det er en varm sommer i vente, og hun tror tilgang på gratis vann er utelukkende positivt. Det er fort gjort å glemme å drikke vann om sommeren, og mange vil ikke bruke penger på det, forteller hun. I tillegg mener Hansen at en drikkefontene kan bli et samlingspunkt, og kan påvirke det sosiale i parken. Hun mener en drikkefontene kan bidra til at flere bruker parken.

Tøyenparken, og hun tror heller ikke det har noen påvirkning på det sosiale. I parken er man sosial uansett, og en drikkefontene er ikke et sted man henger, sier Gran Johnsen. Det gjenstår å se om det kommer en drikkefontene til Tøyenparken.

Sildr AS venter på svar fra Bymiljøetaten.

TIPS OSS: tips@gmo.no Tlf: 05666

Skeptisk til drikkefontene

Trude Gran Johnsen er også student ved Universitet i Oslo, og bor også på Tøyen. Hun ser ikke behovet for en drikkefontene i Tøyenparken.

– Det har ikke noe å si om det står en drikkefontene i parken eller ikke. Jeg synes det høres rart ut å prioritere penger på dette, når det kan prioriteres på andre ting.

Vann er lett å ta med hjemmefra, mener Gran Johnsen.

Gran Johnsen har aldri kjent på et behov for en drikkefontene i

ØYAFESTIVALEN: Øyafestivalen arrangeres i Tøyen Parken hvert år. FOTO: Oslo Kommune

GOB

GOB

•

Fredag 7 juni 2019

NYHETER

Vil halvere klimagassutslippene med klimavennlige jobbreiser er ikke bare fra for klimaByrådet i Gamle et, det er også positivt for bymiljøet, den lokale luftOslo som arfolkehelsa og beidsgiver jobber kvaliteten, arealbruken, mener Robert sammen med ar- Steen fra Gamle Oslo bySteen tror også at mer beidstagerorgani- råd. aktiv og grønn transport vil sasjonene i Oslo kunne inspirere ansatte til kommune mot et mer klimavennlige fritidsreiser. felles mål: mer klimavennlige jobbreiser. Dette målet innebærer at innen 2023 skal klimagassutslippene halveres, og i 2030 skal kommunale reiser BYRÅD: Robert Stetil og fra jobb en (Ap) er byråd for være utslippsfrie. finans. FOTO: Oslo Av: 300078 (Tekst/foto) Den største kilden til klimautslipp i byen, er transport. Cirka halvparten av utslippene skyldes nettopp privatbiler. I hovedstaden er det anslått at jobbreiser fører til utslipp av 80 000 tonn CO2 hvert år. Omtrent en tidel av dette kommer fra kommunens egne ansatte på vei til og fra arbeid.

Klimavennlige jobbreiser

Kommune

Grønn jobbreiseordning

«Grønn jobbreiseordning» er en støtteordning lansert av kommunen. Ordningen skal først og fremst bidra til klimavennlige jobbreisetiltak. Byrådet har satt av 25 millioner kroner i 2019 til dette. Byrådet og organisasjonene har planer om om faste møtepunkter for idéutveksling samt inspi-

rasjon om klimavennlige jobbreiser. Det er Klimaetaten som administrerer «Grønn jobbreiseordning».

Enn så lenge fokuserer ordningen hovedsakelig på jobbreiser fremfor fritidsreiser. Arbeidsplasser som kan dokumentere en høy fossilbilandel vil bli prioritert, sier Steen. Det samme vil arbeidsplasser hvor tiltaket inngår som et av flere for å gjøre jobbreisene klimavennlige. Tiltakene er blant annet å tilrettelegge for sykling og lage flere sykkelparkeringer både inne og ute. Omgjøring av bilparkering vil også være et alternativ, da det bør være flere muligheter for å lade el-sykler. Tiltakene er også knyttet til kollektiv transport. Områder med dårligere muligheter for kollektiv transport vil få mulighet til å søke støtte for el-billading.

Samarbeid mellom Klimaetaten og SLF

Klimaetaten har i forbindelse med disse tiltakene inngått en avtale med Syklistenes landsforening (SLF) om sertifiseringsordningen «Sykkelvennlig arbeidsplass». Dette går ut på at alle arbeidsplasser i Oslo tilbys gratis sertifisering. I

tillegg skal SLF sammen med en reisevaneundersøkelse lage en rapport som beskriver sykkelforholdene i hovedstaden. Dette skal gi råd om hvilke spesifikke tiltak hver arbeidsplass bør gjøre, forklarer Steen. Han håper også på å inspirere andre arbeidsplasser til å vurdere å tenke i mer klimavennlige baner.

Spent på utviklingen Ifølge en undersøkelse blant kommunalt ansatte i Oslo, svarte ca 70% at reisene til og fra jobb blir gjort med kollektivtransport, sykkel eller gange.

30% kjører bil. Blant de som kjører bil er Ulrik Nedgaard.

– Jeg foretrekker å kjøre bil fordi jeg synes det blir mas med buss, enkelt og greit. De er stappfulle rundt tiden jeg skal på jobb. I tillegg må jeg bytte buss hvis jeg reiser hjemmefra til jobb, forteller Nedgaard.

For at han skulle byttet ut bilen med bussen, mener han at bussene måtte ha gått oftere i tillegg til at det ikke skulle vært nødvendig å bytte buss. Han er også misfornøyd med at man ofte er avhengig av en konkret buss for å rek-

ke jobb. Videre forteller Nedgaard at han synes det er positivt at det har blitt et større fokus på klimavennlige alternativer. Han vil bli flinkere til å benytte seg av kollektiv transport hvis tiltakene bidrar til en forandring. – Jeg ønsker jo som alle andre å tenke mer miljøvennlig, så jeg er spent på hvordan mulighetene med kollektiv transport utvikler seg, avslutter Nedgaard.

KLIMAUTSLIPP: Den største kilden til til klimautslipp i byen, er transport.

SYKKELVENNLIG ARBEIDSPLASS: Dette går ut på at alle arbeidsplasser i Oslo skal tilby gratis sertifisering.

Side. 4

GOB

Fredag 7 juni 2019

•

NYHETER

MIDT I MELLOM: Hallen ligger midt i mellom Munchmuseet og Botanisk Hage.

Midlertidig flerbrukshall

D

en nye midlertidige flerbrukshallen er snart klar for sommeren. – Det har vært etterlengtet.

Av: 300078 (Tekst/foto) I november 2018 signerte Kultur- og idrettsbygg kontrakt med Varden Entreprenør om bygging av den nye midlertidige hallen på Sirkustomten, ved Botanisk Hage på tøyen. Den midlertidige flerbrukshallen skal være en del av områdeløftet for Tøyen, og den skal ivareta behovet for en flerbrukshall i området, frem til en ny, permanent flerbrukshall. Områdeløft Tøyen er et områdeprogam over fem år som skal bidra til at Tøyen oppleves som trygt og inkluderende, med aktive innbyggere som gjerne vil og kan bli boende.

Klar i løpet av sommeren

Den permanente flerbrukshallen er planlagt å stå ferdig i 2023 melder Bystyreutvalget

(BU), og den midlertidige flerbrukshallen er ferdig og vil åpne i løpet av sommeren.

Flerbrukshallen kan brukes til forskjellige grener innen sport, blant annet håndball, innebandy og basketball er noen av idrettene hallen har å by på. Det gjør at flere og større grupper kan bruke den samtidig.

BU skriver i et saksdokument (72/19) at endelig er den etterlengtede midlertidige flerbrukshallen på Tøyen snart på plass.

De mener at hallen skal være ment for lokalbefolkningen i og rundt Tøyen, da først og fremst barn og unge. Disse må derfor prioriteres ved fordeling av brukstid.

Tirsdag 14.mai holdt Gaml Oslo oppvekstkultur og nærmiljøkomite et møte. På møte ble det diskutert om hvem som har ansvaret for å fordele brukstiden i flerbrukshallen.

Tøyen Sportsklubb ble blant annet nevnt, og ytterlige klubber. I saksdokumentet skriver BU at de har tillit til at Tøyen Sportklubb kan ta ansvaret for å fordele brukstid i hallen til beste for nevnte grupper.

Tilbud fra Tøyen Sportsklubb

– Bydel Gamle Oslo har byens laveste organisasjonsdeltakelse, få møteplasser, nesten ingen tilgjengelige fritidstilbud og folk dør 10 år tidligere enn i f.eks. Vestre Aker, skriver Tøyen Sportsklubb. Med Tøyen Sportsklubb hvor man kan trene så mange ulike ting man vil for 100. kr, har befolkningen blitt mer aktive. En ting er økonomi, men det er like viktig med nærhet, nettopp fordi mange alenemødre med store barneflokker ikke klarer å følge barna på trening rundt om i byen, skriver Sindre fra Tøyen Sportsklubb.

Det er Oslo idrettskrets som fordeler tid i hallen i alle Oslo sine kommunale idrettshaller. Tøyen Sportsklubb håper det blir avsatt nok tid slik at de kan utvide tilbudet deres.

– Vi håper bare det blir satt av nok tid slik at vi kan utvide vårt tilbud, og ha så mye åpen hall som mulig for alle aldersgrupper.

De forskjellige aldersgruppene skal kunne velge mellom 3-5 aktiviteter blant den tiden

de tilbringer i hallen.

Bygningen

Hallen er en teltkonstruksjon og skal være robust i den tiden den skal stå på Tøyen.

Den blir forsterket med fasadeplater i natureloksert eller ubehandlet aluminium på utsiden av den nedre delen. Flerbrukshallen vil inneholde spilleflate for håndball, innebandy og konkurransebane for basketball, med mulighet for å dele banen i tre treningsbaner for basket. Hallen får et bruksareal på ca. 1 700 kvadratmeter. Det vil bli garderobeanlegg for 30 aktive utøvere, og det er mulighet for en enkel servering i kiosken.

flerbrukshallen åpner, men gleder seg enda mer den ordentlig kommer. – Det er et fantastisk tiltak at de gidder å ordne en midlertidig hall, de kunne valgt å vente til den ordentlig kom, sier Hansen.

OMRÅDELØFT: Den midlertidig hallen er en del av områdeløftet på Tøyen.

Etterlengtet flerbrukshall

Monica Hansen bor på Tøyen med to barn, hvor begge barna er ofte i fysisk aktivitet. – Det er helt toppers med en flerbrukshall, det har vært etterlengtet lenge. Hansen forteller at hennes barn elsker å være i aktivitet og alltid ha noe å holde på med, en flerbrukshall gjør at dette mulig. – At den er så nærme er et stort pluss, forteller Hansen. Hun forteller videre at hun gleder seg til den midlertidige

KOMMER NY HALL: Den permanente flerbrukshallen vil forhåpentligvis stå ferdig i 2023.

Side. 5