Bjørn Viggo Løken bor fortsatt i Rakkestad og kan ikke tenke seg å flytte andre steder. 27-åringen trives i toromsleiligheten han leier i det kommunale bofellesskapet der han bor sammen med tre menn og to kvinner omtrent på samme alder. De spiser middag sammen, har samme arbeidsplass og er av og til sammen på fritiden. Bjørn Viggo liker seg godt i bofellesskapet. Flesteparten av de åtte som jobber der er kvinner på hans egen alder. Bare nattevakten er mann. Bjørn Viggo ønsker seg derfor flere mannlige ansatte – og vil ta det opp det med ledelsen. – Tidligere hadde vi som bor her mer innflytelse, men det har sklidd ut, mener han. Han har et godt forholdt til alle som jobber i bofellesskapet. Men han vil alltid lære nye ansatte godt å kjenne før han slipper dem inn i hjemmet sitt. – De får ikke lov til å vær her uten lov. Det er godt å få hjelp til rengjøring og klesvask, men jeg liker samtidig å tenke på at de som gjør det, får betalt for jobben. – Jeg smører alltid matpakken om morgenen. Ellers lager jeg sjelden mat selv. Vi som bor her har ansvaret for en fellesmiddag i uka hver. Da er vi med og handler, dekker og tar av bordet, rydder inn og ut av oppvaskmaskinen og hjelper til med matlagingen. Det første året etter at jeg flyttet hjemmefra, kjøpte jeg mye Grandiosa som jeg spiste inne i leiligheten. Da la jeg
52
på meg syv kilo. De er jeg heldigvis blitt kvitt. Nå rører jeg aldri pizza lenger.
Sjelden hos familien I motsetning til Bjørn Viggo som for tiden er fri og frank, har mammaen hans fått seg ny samboer siden sist. Bjørn Viggo syntes det var litt vanskelig i begynnelsen, før han skjønte hva forholdet mellom de to egentlig gikk ut på. – Jeg kjente ham fra før. Han er en snill og grei kar som i likhet med meg er veldig glad i mamma. Det er fint å se at de har det så bra sammen. Men selv om det er hyggelig å være hjemme hos dem, er jeg der ikke så ofte lenger. Søsteren min ser jeg derimot nesten hver dag, for hun jobber like ved der jeg bor. Men nå har mamma sagt at hun synes det er leit å måtte mase om at jeg skal komme på besøk. Jeg vet også at lillebroren min er skuffet over at jeg så sjelden er der. Det er ikke fordi jeg ikke er glad i dem. Problemet er at jeg ikke har tid! Og så handler det litt om at lillebroren min som er femten alltid skal fortelle meg hvordan jeg skal gjøre alt mulig. Selv om jeg vet at det er godt ment, kan det være nokså dumt, siden jeg tross alt er den eldste.
Fritiden 27-åringen har et program på fritiden sin som kan ta pusten fra de fleste. Han bruker likevel mindre tid på fotballaget sitt nå, selv om