Ã…RSrapport 2008
Dette er Forskningsparken 2008 Foto: Elisabeth Tollisen s. 3, 4, 7, 10 og Jo Michael s. 1, 5.
Innhold Lederartikkel
side 3
Samarbeidspartnere
side 4
Glimt fra virksomheten
side 12
Samarbeid for miljøet
side 14
Styrets årsberetning
side 17
Regnskap
side 20
Tettere samarbeid mellom Forskningsparken og Birkeland Innovasjon
side 4
GLIMT Fra forskningsparken
side 12
Adgangsnekt for spioner
side 9
Forskningsparken i Oslo har som mål å gjøre forskning til kommersiell virksomhet. Vi bidrar til at det skapes nye arbeidsplasser og vekst i norsk næringsliv og samfunn. Forskningsparken AS eies av Universitetet i Oslo, Oslo kommune og SIVA med til sammen 75 % av aksjene, i tillegg til en rekke private og offentlige eiere. Forskningsparken driver sine to kjernevirksomheter – Forskningspark og Innovasjonssenter – i et samlet konsept. Forskningspark med attraktive bygg for samlokalisering av forskningsmiljøer, avdelinger fra store bedrifter og oppstartsbedrifter. Innovasjonssenter med et totaltilbud til oppstartsbedrifter og oppstartsprosjekter i form av kapital, kompetanse og kontorer. Disse virksomhetene er utviklet for å understøtte hverandre, både faglig og virksomhetsmessig. Virksomhetene Forskningspark og Innovasjonssenter er organisert som to forretningsområder i samme selskap.
Selskapsstruktur Forskningsparken Ekstern egenkapital 210 mill kr
Innskutt egenkapital 27,5 mill kr ca. 15 mill
Ekstern egenkapital 70 mill kr ca. 25 mill
Forskningsparken AS Eiendomsselskap Gaustadalléen 21 KS (0%) CIENS eiendom KS (15%) BSA Forskningsparken KS (20%)
Forskningspark
Forskningsparken Drift AS (100%) Forskningsparken Montessori AS (100%) Miljøforskningssenteret AS (50%)
Innovasjonssenter Bio-Medisinsk Innovasjon AS (4%) VentureLab AS (25%)
Såkornfond Springfondene (50%) IT Fornebu Invest AS (7%)
Figuren viser hvordan selskapet investerer både i eiendom og oppstartsselskaper i samarbeid med andre aktører. Innskutt egenkapital i Forskningsparken AS utgjør NOK 27,5 mill og sum egenkapital utgjorde NOK 99,1 mill pr. 31.12.08. Selskapets virksomheter ligger i morselskapet, i datterselskaper og tilknyttede selskaper. 2
Forskningsparken
Grunnstammen er samarbeid 1700 mennesker i rundt 150 selskaper har sin virksomhet i Forskningsparken. Forskningsparken har eierskap i oppstartsselskaper og innovasjonsselskaper. Vi har samarbeidspartnere som NIVA og Universitetet i Oslo, VentureLab og Kistefos, Inkubator Halden og Nydalen Startup, for bare å nevne noen. Uten smidighet og felles ønsker om å lykkes hadde vi ikke fått skapt dette kraftsenteret for innovasjon og utvikling. Som en drivende kraft i utviklingen av det området vi holder til i, føler vi også et stort ansvar. Forskningsparken skaper for framtiden. Det vi gjør i dag, får betydning for generasjoner etter oss. Gjennom de nye selskapene og produktene vi bidrar til å skape, men også gjennom det vi foretar oss som eiendomsutvikler. Bygninger og veier vi bidrar til å få på plass i dag, vil være der om femti, kanskje hundre år. Valg vi foretar i dag, har betydelige konsekvenser for det fremtidige miljøet og de kommende generasjonene i dette området. Mennesker skal trives her. Miljøet skal være inspirerende og levende. Gaustad/Blindern-området skal være et godt område å være i både for folk som bor og jobber her og for byens beboere for øvrig. Det skal være mangfoldig, levende og vakkert. Det er vår ambisjon. Sentralt i arbeidet vårt står Forskningsparkens medarbeidere. Vi er der for dere, våre brukere og samarbeidspartnere. Sammen med dere skal vi skape de beste resultater.
Svenning Torp adm. direktør
Første rekke fra venstre: regnskapssjef Mona Myrvold, serviceleder Toril Røssaak, resepsjonsleder Bente Sæther, regnskapskonsulent Anita Schwartz og informasjonskonsulent Astrid Bjerke Lund. Andre rekke fra venstre: prosjektleder Odd Utgård, teknisk sjef Oddvar Kvia, administrerende direktør Svenning Torp, driftsingeniør Gunnar Aslesen, økonomidirektør Jørn Omland og prosjektleder Thomas Ryd. Bakre rekke fra venstre: forretningsutvikler Kjell Thoresen, innovasjonsdirektør Bjørn Lillekjendlie, inkubatorleder Monika B. Svanberg og eiendomsdirektør Petter Schach. Årsberetning 2008
3
Innovasjonskraft Samordning gir kraft, og samhandling gir resultater. Her er de to direktørene for Forskningsparken og Birkeland Innovasjon samstemte.
Dalland er helt ny i jobben. Nå lytter de til hverandre og oppdager temperamentsforskjeller og samstemthet. Dalland ønsket å lede Birkeland Innovasjon for å bidra til nyskaping innen norsk teknologi. Han synes Birkelands styre var modig som ansatte en med hans rendyrkete næringslivserfaring, men sier at det viser at styret ser betydningen av kommersialisering. For det er der Dalland har sin kjernekompetanse, med utgangpunkt i innovasjon, markedsorientering og teknologiforståelse.
Teknologiske nyvinninger
– Som ledere må vi legge til rette for at det blir skapt lyst til å samarbeide, sier Jostein Dalland, direktør for Birkeland Innovasjon. – De fleste av oss motiveres mest når vi kan skape noe sammen med andre, det må vi ha som utgangspunkt.
Kommersialisering – Vi er over 20 kommersialiseringsaktører i Østlandsregionen. Det er viktig med spredning for å være til stede der innovasjonen foregår. Men det må settes i system – vi må samle tilstrekkelig og riktig kompetanse for å få et kraftfullt miljø, og de ulike tilbudene må settes sammen slik at de kompletterer hverandre, sier Svenning Torp. Birkeland Innovasjon, Universitetet i Oslos Technology Transfer Office (TTO), holder hus i Forskningsparken og de to direktørene har kontorer bare få skritt fra hverandre. Men de har ikke rukket å bli særlig kjent ennå, Jostein
4
Forskningsparken
Han har i tillegg til å starte egne gründerselskaper vært leder av det børsnoterte bioteknologiselskapet Natural, og han har sittet i ledelsen i Orkla Foods og Aker BioMarine – Det dreier seg om teknologisk nyvinning, oppfinnerkraft og produktivitet, nøkkelen er å utnytte teknologien for å vinne i markedet, sier Dalland med lavmælt entusiasme. Svenning Torp smiler i ett sett. – Dette har vi ventet på, dette er et friskt pust, nå må vi prøve å realisere de mulighetene som ligger i et nærmere samarbeid, sier lederen som har ført Forskningsparken fra en gründerbedrift med fire ansatte for snart 25 år siden til det markante kompetansemiljøet innen innovasjon som Forskningsparken er i dag. Et miljø som rommer mer enn 150 selskaper hvor hele 120 er karakterisert som oppstartsbedrifter.
Samhandling Bakgrunnen for dette dobbeltintervjuet er at eierne ønsker å se nærmere på hvordan de to selskapene kan samarbeide og hvordan kom-
mersialiseringsarbeidet i de to selskapene kan forsterkes ved en bedre samordning. Felles for begge selskapene er at Universitetet i Oslo (UiO) er største eier, forskerne ved UiO en viktig kundegruppe, og UiOs ønske om å skape en sterkere kultur for forskningsbasert innovasjon er viktig for begge virksomhetene. Dette ønsket deles også av Forskningsparkens øvrige eiere.
Merkevare for innovasjon – Innovasjon for oss betyr at en oppfinnelse kommer til anvendelse, sier Dalland. – Kommersiell anvendelse av grunnforskningen ved UiO krever langsiktighet, med klare mål og fokus på milepæler. Det er som å spise en hval, en liten bit av gangen… –…og vi må ha tid til å spise det hele, humrer Svenning Torp. – Vi må posisjonere innovasjonsmiljøene, ha en enhetlig profil utad, og bygge en merkevare for innovasjon, sier de begge. Torp: – Vi må skape allianser og lage kraftfulle miljøer. Dalland: - Jeg er stolt av at jeg har vært med på å skape mye, ikke alene, men sammen med andre. Sammen får vi til ting. Da må vi skape gode selskaper med medarbeidere som samarbeider, vi må ha en bevisst holdning til hva som er en formålstjenlig kultur og jobbe for å få motiverte medarbeidere som synes det er moro å gå på jobben. Mye dreier seg om kommunikasjon, og kommunikasjon er vanskelig. Begge tror de at Forskningsparken og Birkeland Innovasjon kan bidra til et nytt og kraftigere innovasjonsmiljø. De tror på å innfri forskningsmeldingens og innovasjonsmeldingens budskap om færre og tyngre innovasjonsmiljøer. – Vi har alle muligheter for å skape et ledende innovasjonsmiljø som internasjonalt vil bli anerkjent, sier Dalland. – Ved å bygge på alt det gode som er gjort og jobbe komplementært. Vi utfyller jo hverandre, slår Svenning Torp fast.
Årsberetning 2008
5
Venturekapital Ett av selskapene Forskningsparken har eierskap i og samarbeider tett med, er VentureLab. I 2008 fikk VentureLab konsesjon fra Kredittilsynet som verdipapirforetak, og kan derved gi et enda bedre tilbud til bedriftene.
Med konsesjonen har VentureLab fått flere virkemidler for å hente inn penger. De kan ta et større ansvar for gjennomføring av emisjoner for selskaper og kan markedsføre selskapene bedre overfor investorer. Dette er viktige virkemidler når jobben er å skaffe kapital til oppstartsselskaper.
Menneskekunnskap Morten Richardsen ble ny daglig leder av VentureLab i begynnelsen av 2008. At han har mange år bak seg i meglerbransjen og var ansatt i bank under den forrige bankkrisen, ser han på som nyttige kvalifikasjoner, men det aller viktigste er trolig å kunne behandle mennesker. – Noe av det viktigste i denne jobben er menneskekunnskap, i tillegg til stor kontaktflate og evne til å rekruttere, sier Richardsen.
6
Forskningsparken
Utfordrende Han legger ikke skjul på at det er utfordrende å skaffe venturekapital for tiden. – Vi skal ha tilgang til de rette prosjektene og de rette investorene. Det er færre av den typen private investorer som tidligere tok kjappe beslutninger. Nå ser vi de langsiktige, profesjonelle investorene. Gjennom Forskningsparken får vi en tidligere dialog med prosjekter enn det andre aktører får. Det er en fordel å være der nyskapingen skjer, sier VentureLabs daglige leder, Morten Richardsen.
”
Det er alltid muligheter hvis du er dyktig og har gode ideer som faktisk gjør livet eller hverdagen bedre.
Spennende med venture – Hvis du har gode ideer som vil gjøre ting bedre, er det alltid muligheter, sier Johan Gjesdahl som tiltrådte som ny administrerende direktør i Springfondet i september 2008, nettopp da de første sjokkbølgene rullet inn over finansverdenen.
– Vi klarer å finansiere det som er bra, selv om det kan ta litt tid, sier Gjesdahl. Han gleder seg over å lede et lite, kompetent team og trives med å jobbe med så mange ulike mennesker, selskaper og bransjer, og å få det beste ut av selskapene i porteføljen til Springfondet. – Det er utfordrende med venture, sier direktøren i Springfondet. – Selskapene må nå mål og vise resultater så de blir mer verdt og det blir lettere å hente penger. Det er alltid muligheter hvis du er dyktig og har gode ideer som faktisk gjør livet eller hverdagen bedre. Og det har jo våre selskaper. Som Ostomycure med sin løsning for pasienter med utlagt tarm, som Syntavit med sitt spennende vitamin K2 eller Promon med sin sikkerhetsløsning, for bare å nevne noen av de fjorten selskapene. Vi har mange bra selskaper i porteføljen til Springfondet. Gjesdahl beskriver Springfondets oppgaver for nyskapingsbedriftene i tre punkter: • hjelpe og styrke ledelsen • bidra til å skaffe penger • passe på at selskapet styrer mot, og når, milepæler Mennesker er viktigst, sier Johan Gjesdahl. – Et A-lag med en B-idé er bedre enn et B-lag med en A-idé. Det er tydelig at han synes han i stor grad jobber med A-lag med A-ideer.
Springfondet • Springfondet er et investeringsfond som eies av Forskningsparken AS og Kistefos AS • Springfondet går inn med egne midler i relevante prosjekter og bedrifter i bytte mot en eierandel i selskapet • Springfondet bidrar med kompetanse på forretningsutvikling og teknologi og kan skape verdifulle relasjoner til partnere og kunder
Årsberetning 2008
7
Springfondets porteføljeselskaper Bio-Medisinsk Innovasjon (BMI) utvikler og investerer i oppstartselskaper innenfor bio-medisin, med spesielt fokus på kreftbehandling. Eierandel 9,5 % www.bmioslo.no
Paragallo tilbyr en plattform for fleksibel distribusjon av digitalt innhold til mobile terminaler og via web. Eierandel 28,6 % www.paragallo.com
Encaps autentiseringsløsning bruker mobiltelefonen istedenfor tradisjonelle kodekalkulatorer for innlogging i nettbank, sensitive datasystemer o.l. Eierandel 27,3 % www.encap.no
Promon utvikler en teknologi som proaktivt forhindrer at ondsinnet programvare får tilgang til en beskyttet datamaskin, uten bruk av manuell koding rettet mot spesifikke virus. Eierandel 24,9 % www.promon.no
Eureka Gruppen utvikler avsaltingssystem for å omdanne sjøvann til drikkevann, basert på SWRO (Sea Water Reverse Osmosis). Eierandel 32,8 %
Protia utvikler en ny type brenselcelle for distribuert elektrisitetsgenerering. Eierandel 27,3 %
iDTEQ produserer innbruddsalarmer som benytter multifrekvent infralyd kombinert med kunstig intelligens for å oppnå langt færre falske alarmer enn dagens systemer. Eierandel 37,3 % www.idteq.com Lauras forsker på et nytt legemiddel som gjenoppretter kroppens eget immunforsvar når det er brutt ned av for eksempel HIV-infeksjoner. Eierandel 6,9 % www.lauras.no Ostomycure utvikler et patentert implantatsystem for pasienter med utlagt tarm. Eierandel 13,6 % www.ostomycure.com
SearchDaimon har sin egen kjerneteknologi for søk i store datamengder. Eierandel 39,5 % www.searchdaimon.com Setred har en patentert 3D monitor som gir full 3D kvalitet uten bruk av briller. Eierandel 18,4 % www.setred.com siRNAsense er et bioteknologiselskap som fokuserer på de første kritiske trinnene i utvikling av legemiddelkandidater basert på «RNA interference»-teknologi. Eierandel 7,9 % www.sirnasense.no Syntavit forsker frem og kommersialiserer nye substanser til næringsmidler, kosttilskudd og legemidler. Eierandel 50,0 % XT Software utvikler og selger et musikkkomposisjonsprogram for PC. Eierandel 45,2 % www.energy-xt.com
8
Forskningsparken
Adgangsnekt for spioner Spionene som tar seg inn i datamaskiner, gjør mer enn å spionere. De manipulerer og stjeler. Da er det godt at sikkerhetsavhengige virksomheter kan skaffe seg beskyttelsesteknologien til Promon.
Akkurat det har det tyske bankselskapet Star Finanz gjort. De er et ledende tysk selskap for nettbanktjenester. Gründer Tom Lysemose Hansen i Promon puster lettere etter at bankselskapet har tatt i bruk Promons teknologi. Etter to måneder er det rundt ett hundre tusen tyskere som bruker Promons løsning uten problemer. – Vi har levert, sier gründeren utilslørt fornøyd. – Det har gått ekstremt bra i Tyskland. Det ekstraordinære med Promons teknologi er at den gjør det mulig å integrere denne typen beskyttelse i et program. Promon er definitivt ute av forskningsstadiet. Fem år har det tatt. Nå er teknologien ute i virkeligheten. Nå er det business.
Beskyttelse i programvaren Promons teknologi går ut på å hindre inntrengere innenfra, i selve programmet eller nettleseren, ikke ved hjelp av mur eller virusgjenkjennelse som bare stopper virus de kjenner fingeravtrykket til. Promons sikkerhetsteknologi er integrert i selve programmet, uten at sluttbrukeren trenger å gjøre separate installasjoner. Kunden får en beskyttet/ sikker bruk av programmet, selv om PCen skulle være infisert. Som Star Finanz uttrykker det på sine nettsider: Vi går i utgangspunktet ut fra at kundens system kan være infisert. Derfor bruker de Promons metode og slår fast at den har hevet
sikkerhetsnivået «maßgeblich» (betydelig). Og løsningen presenterte Star Finanz på verdens største IKT-messe, CeBIT, i mars 2009. – Virus endrer seg hele tiden, de skifter uttrykk. Som en person som skifter antrekk for å komme inn i et hus hun ikke har adgang til. Da kjenner ikke sikkerhetsvaktene henne igjen og lar henne passere. Vår teknologi gjør at hun aldri slipper inn hvis hun ikke har eksplisitt tillatelse, sier Lysemose Hansen
”
Ambisjonen er global – selvfølgelig
Det var i hans hode det startet, som en idé da han var informatikkstudent ved Universitetet i Oslo og senere forsker ved SINTEF. Han så at de som jobbet med antivirus hadde fokus på selve PCen. Lysemose Hansens fokus var programvare og nettleser. Det måtte finnes en løsning for å innarbeide beskyttelsen i selve programmet. Den danske informatikeren med det poetiske navnet fant en løsning.
Springfondet Første tilholdssted som gründer var Forskningsparken. Nå har Promon vokst, trengte større plass og flyttet til Nydalen. Men Forskningsparken er fortsatt involvert gjennom Springfondet som er en av eierne. – Springfondet har betydd nettverk, viktig åpning av dører, tilgang til kapital og ikke minst kompetanse på styrenivå og et styre som forstår vår situasjon, sier Lysemose Hansen. Og fremhever også betydningen av støtten fra Innovasjon Norge og Birkeland Innovasjon. Promon har underbruk i India, der foregår kvalitetssikringen, mens utviklingen foregår i Norge. Det er en internasjonal gjeng som driver Promon. Og perspektivet til Lysemose Hansen har alltid vært globalt. Det er ikke noe smålåtent over ambisjonene til den beskjedne lederen. – Nå skal vi først og fremst selge i Europa. Men ambisjonen er global – selvfølgelig.
Årsberetning 2008
9
”
Syntavit har ganske enkelt løst det ingen andre har klart...
Vitaminkick
– Det er sjelden å se noe som har et så stort potensial, svarer Egil Greve på spørsmålet om hvorfor han ville lede selskapet Syntavit. – Syntavit har ganske enkelt løst det ingen andre har klart, å syntetisere den varianten av vitaminet K2 som på molekylnivå er identisk med det naturlig forekommende vitaminet, forteller en entusiastisk leder. – Dette er noe flere store farmasøytiske selskaper har forsøkt og hittil ikke fått til. Her er et enormt marked, sier Greve. – Syntavit kan produsere syntetisk K2 til en pris som ingen kan konkurrere med, og ikke minst, produktet er helt rent. Syntavit har patentsøkt produksjonsprosessen, flere patenter er på vei og selskapet produserer stoffet selv, foreløpig i laboratoriet i Forskningsparken.
Store muligheter Greve er veterinær med en MBA og mye erfaring med å bygge opp, kjøpe og selge selskaper. Nå er han både administrerende direktør og eier sammen med Springfondet og Synthetica.
– Syntavit er det tolvte selskapet jeg er med på å bygge opp. Jeg ser store muligheter, og kunnskap om vitamin K2 har bare så vidt begynt å bli kjent, sier han. Syntavit har et ferdig utviklet produkt som skal oppskaleres. Nå gjennomføres utprøving og grundig analysearbeid på dyr og mennesker, og det utarbeides dokumentasjon slik at produktet fortrinnsvis kan godkjennes på det europeiske og amerikanske markedet.
Godt team – Vi skal vise at det virker, sier Syntavits direktør som nå først og fremst er opptatt av å bygge opp selskapet, med de beste menneskene. – Vi har et veldig godt team med Springfondet og Synthetica. Jeg er svært tilfreds med både kompetansen, de dyktige medarbeidere og nettverket her i Forskningsparken, sier Greve før han haster av gårde til neste avtale.
Fakta om K2
• Vitamin K er en del av de fettløselige vitaminene (A, D, E, K) • K-vitaminene har en sentral rolle i kroppen ved at de aktiviserer ulike proteiner som inngår i viktige biokjemiske funksjoner. • Vitamin K1 er avgjørende for blodkoaguleringsprosessen. Kilde for K1 er planter, blant annet grønne grønnsaker som brokkoli. Mangeltilstander er sjeldne, mangel fører til at blødninger ikke stanser. • Vitamin K2 er avgjørende i kalsiumstoffskiftet. Kilde for K2 er bakterier som finnes blant annet i fermentert ost og den japanske retten natto. Mangeltilstander er vanlig i den vestlige verden og relateres til benskjørhet og åreforkalkninger. • Det pågår fremdeles mye forskning på virkningsmekanisme og på dokumentasjon av effekt av vitamin K2.
10 Forskningsparken
Livskvalitet Tjueåringen som er stomioperert og har utsikter til 50–60 år med pose på magen, kan få en langt bedre livskvalitet med Ostomycures implantat. Det er én av drivkreftene for Ostomycures leder. – Verdien av dette, å kunne gi mennesker økt livskvalitet, det kan ikke overvurderes, sier Christer Jacobsson.
– Over en halv million mennesker i OECD-landene må fjerne hele tykktarmen eller endetarmen (rectum), eller fjerne urinblæren, på grunn av sykdom. Bare tenk hva det vil bety for alle disse menneskenes om de slipper pose på magen, sier han. Fra forskning til forretning, det har vært Christer Jacobssons hovedoppgave siden han ble administrerende direktør i Ostomycure i begynnelsen av 2008. På noen måter har markedsføringen vært enkel: Mottakelsen har vært så positiv på sykehusene og blant legene. Ostomycure er det første selskapet i verden som har fått tarm til å gro inn i et implantat, forteller en tydelig stolt administrerende direktør. Dette brenner han for. – Du må ha entusiasme og energi i dette arbeidet. Og så må du ha beredskap for at ting kan ta lengre tid enn du tror og håper.
Milepæl sommer 2009 Men nå har de nådd en milepæl. Ved Karolinska Universitetssjukhuset skal den første operasjonen med Ostomycures implantat i menneske foretas sommeren 2009. Det er «vansinnig spennande» for Ostomycures leder. – Nå er det morsomt. For jeg er helt sikker på at dette kommer til å fungere. – Vi har avsluttet de prekliniske undersøkelsene og fått godkjenning av svenske myndigheter for å starte utprøvingen på pasienter. Det blir en pilotstudie med 5–10 pasienter, der også A-hus etter hvert vil være med. Bare ved Karolinska Universitetssjukhuset i Stockholm foretar de rundt 200 operasjoner på slike pasienter i året, forteller Jacobsson.
Unge og eldre Pasientene kan være helt unge mennesker med betennelsestilstander i tykktarmen ved for eksempel ulcerøs kolikk eller Crohns sykdom. De kan være eldre pasienter, fra 60 og oppover, med endetarmskreft. Eller de kan være pasienter med kreft i urinblæren. Med Ostomycures produkt får de fortsatt et hull (stomi) på magen, men bare med et lokk over (se illustrasjon). Ingen pose som er i veien eller kan lekke. – Det er utviklet alternative kirurgiske metoder til stomi, forteller Christer Jacobsson. – Men de er kompliserte, og de er kostbare. Så både legen og helsevesenet vil dra nytte av vårt implantat, i tillegg til at det blir en stor forbedring for pasientene.
Stimulerende miljø Ostomycure har holdt til i Forskningsparken siden starten i 2004. – Dette er et så stimulerende miljø å være i. All infrastruktur fins her, og vi er i nærheten av vår samarbeidspartner Rikshospitalet. Ostomycure har Springfondet som en viktig og aktiv eier, og Jacobsson skryter av samarbeidet. – Det er så flott med gode eiere som forstår hva vi holder på med.
Fakta Med Ostomycures produkt får pasientene fortsatt et hull (stomi) på magen, men bare med et lokk over. Ingen pose som er i veien eller kan lekke.
Årsberetning 2008 11
Glimt fra virksomheten Velg hvilke saker som skal være med
Faksimile fra Aftenposten
Avtale for å få flere FoU-prosjekter kommersialisert
DosCon AS og Cfengine inn som nye selskaper i Inkubatoren
12 Forskningsparken
Faksimile fra Bladet Gründer
Her kan det komme en lang sak som går to ruter ned
Faksimile fra Aftenposten Søndag
Bioteknologi og kjemi IKT Teknologi Medisin og helseteknologi Miljø- og samfunnsforskning Rådgivning
Søker patent på funksjonalisert plateformet nanopartikkel
Etablerte det første senter i verden som kan gjennomføre tester av renseanlegg for ballastvann
Faksimile fra Finansavisen
Disse bransjene finner du i Forskningsparken:
2008
Faksimile fra Dagens Næringsliv
Faksimile fra Aftenposten Aften
Faksimile fra Aftenposten Søndag
Ble tildelt pris for beste forskergruppe i finalen i VentureCup 2008
Til finalen for DnB NOR’s innovasjonspris, valgt ut blant 143 kandidater. iDTEQ utvikler en ny generasjon alarmer, og har patentert et system som forhindrer falske alarmer
Skreddersydd program for utvalgte teknologibaserte oppstartselskaper med internasjonale ambisjoner. I samarbeid med Symbion i København
Oppnår finansiering til ferdigstillelse av produktet og en første produksjonsserie av patentert sikkerhetsarmbånd
Faksimile fra Aftenposten
Disse er i Forskningsparken:
Næringsliv:130 oppstartsbedrifter samt forskningsvirksomhet fra store selskaper Universitetssentre: BiO (Bioteknologisenteret i Oslo), EMBL, SMN Senter for materialvitenskap og nanoteknologi, Institutt for medier og kommunikasjon og Intermedia CIENS – forskningssenter for miljø og samfunn, som består av NIVA, NINA, NILU, TØI, NIBR, Havforsk, Cicero, Met.no (forskningsavdelingen) og METOS, Meteorologi og oseanografi UiO
Forskningsparken, sammen med Springfondet og VentureLab, nest best på tidligfasefinansiering i 2008. EBN - The European Business and Innovation Center Network
Encap AS Godkjent som mobil OTP i bankID av bankenes stansariseringskontor (BSK)
Årsberetning 2008 13
Samarbeid for miljøet Engasjert og målbevisst dame, sier Svenning Torp om Unni Eriksen. En løsningsorientert, samarbeidets mann, sier Unni Eriksen om Svenning Torp.
For noen år siden lå alt til rette for at de skulle bli bitre motstandere. I stedet er de blitt samarbeids- og diskusjonspartnere med et felles mål: Å ta vare på miljøet og skape trivsel i Gaustad/Blindern-området.
Ansvar for omgivelsene – Vi har et kjempeansvar som utbygger, sier Svenning Torp. – De byggene vi reiser og de veiene vi får lagt, kommer til å vare i generasjoner etter oss. Vi må være veldig bevisste hvordan omgivelsene utformes og ivaretas, sier en engasjert administrerende direktør. Unni Eriksen fra Blindern Vel smiler litt når hun hører dette. Hun har plukket med seg en symboltung, liten bukett markblomster fra Gaustadbekkdalen til møtet vårt. Hun mener nok at det ikke alltid har vært like tydelig at miljøet er viktig. Hun viser meg en kopi av et oppslag i Aftenposten i 2004: ’Naboer til kamp for turvei’, er overskriften. CIENS skulle bygges. ’Bygningen går ut over den grønne lungen og turveien her’, sier Unni Eriksen til avisen. Mens Svenning Torp blir sitert på at dette er en kraftig overdrivelse fra Blindern Vel. Men han sier også at han gjerne tar et møte med dem.
Illustrasjonen viser bekken like nord for dammen. Østsiden av bekken har felter med stauder og busker som danner en buffer mot T-banen (Gullik Gulliksen AS Landskapsarkitekter).
Første møte Så når grunnsteinen til CIENS skal legges ned kort tid etter, tar Eriksen kontakt med Torp og ber om å få si noen ord. Det får hun. Han har ennå ikke truffet henne og vet ikke hva hun kommer til å si. – Det var modig av ham, sier Eriksen. Dagen kommer og Unni Eriksen leser et dikt, ganske langt, i riktig gammel språkform, inspirert av Peter Dass’ naturlyrikk. Diktet er ganske så tydelig i sitt budskap og med stikk til både politikere og utbyggere: «men mange i sin Uforstand De bygger ud og fører an Og helt naturen glemmer» Men i sitt ganske kritiske dikt kommer hun også med en sterk oppfordring til miljøforskningssenteret om å støtte opp under det lokale miljøarbeidet. Byøkologi, blå-grønne verdier og trivsel er stikkord.
Dialog Torp og Eriksen møtes og begynner å snakke sammen. Det var ikke bare enkelt, Unni Eriksen medgir at Blindern Vel var rasende på Forskningsparken i 2004, og syntes de «breia seg fælt». Det kunne låst seg helt. Men det viser seg at begge tror på dialog, at begge ønsker resultater og ha fokus på hva de kan få til sammen. De fant fram til saker og mål de kunne samarbeide om.
Miljøforum for Gaustadbekkdalen og Gaustadjordet Blindern Vel Bydel Nordre Aker CIENS Forskningsparken Forskningsrådet (observatør) Friluftsetaten Naturvernforbundet Oslo Nord Oslo Elveforum Oslo Sporvognsdrift – Trikken Samferdselsetaten Sintef Statens vegvesen (observatør) Statsbygg Studentsamskipnaden i Oslo Universitetet i Oslo Vann- og avløpsetaten
14 Forskningsparken
– Når man ikke kjenner hverandre og ikke snakker sammen, tillegger man lett den andre parten negative holdninger, sier Unni Eriksen. – Så har det vist seg at vi har mange felles mål og kan samarbeide. Man får det ikke alltid som man vil, men vi kommer fram til løsninger. Svenning Torp har vist seg å være både positiv, åpen og lyttende samtidig som han faktisk har et ekte miljøengasjement. Og vi oppnår så mye mer med en åpen dialog enn med krangel og konfrontasjon.
Miljøforum Nå fins et samarbeidsforum, Miljøforum for Gaustadbekkdalen. Det ble etablert i 2007 og skal være en møteplass for utbyggere, etater, lokale aktører og interessegrupper for å bidra til å samle miljøinnsatsen i området. Her er både Forskningsparken og Blindern Vel representert, og forumet har så ulike deltakere som Statsbygg og Oslo Elveforum. I 2008 ble det også etablert et driftsforum for å kunne ivareta området på en helhetlig måte.
Levende grønt miljø
”
– Blindern Vel jobber ikke bare for oss naboer og beboere, sier Unni Eriksen. – Vi ser det slik at vi representerer byen, folk flest, vi jobber på vegne av alle som skal bruke området og som vil komme til å ferdes her. Og det dreier seg ikke bare om grønne områder til pynt. Det handler også om biologisk mangfold, et stykke natur i vårt nærmiljø. Å få bekken opp i dagen igjen, er en viktig brikke i denne sammenheng. Vi ønsker å få til et levende og trivelig grønt miljø med frodig og variert vegetasjon og et rikt fugleliv. – For oss er det viktig at miljøtankegangen gjennomsyrer utbyggingen, at det er god balanse mellom miljøhensyn og utbyggernes interesser og at miljøhensyn legger premisser for utviklingen av området. Vi trenger mange slags kompetanse i dette arbeidet, kompetanse som fins i CIENS og som vi håper å kunne dra mer nytte av i det videre arbeidet, sier Unni Eriksen og legger til – Det har vært morsomt å bli kjent med en så spennende arbeidsplass og institusjon som Forskningsparken. Så går hun for å finne et glass og sette markblomstene på skrivebordet til Svenning Torp. En liten miljøhilsen.
Vi jobber på vegne av alle som skal bruke området og som vil komme til å ferdes her.
Årsberetning 2008 15
Forskningsparken ferdig utbygget Illustr.: Ole A. Krogness / www.perspektiver.no for Niels Torp Arkitekter AS
16 Forskningsparken
Styrets årsberetning
2008
Forskningsparken AS har i 2008, i tråd med sitt formål, bidratt til vekst og verdiskaping i norsk næringsliv og samfunn. Selskapet har videreutviklet Forskningsparken i Oslo som en arena for samarbeid mellom forskning og næringsliv. Gjennom Innovasjonssenteret er det lagt tilrette for oppstartsbedrifter med utspring i forskningsmiljøene og næringslivet. Selskapet har gjennom sin historie vist at det både økonomisk og virksomhetsmessig har vært en vellykket strategi å drive forskningspark og innovasjonssenter samlet. Penger tjent på eiendom er investert i bedrifter, gevinst fra bedrifter er igjen investert i eiendom med positive vekselvirkninger, og samme nettverk er benyttet for begge virksomhetene. Samtidig har Forskningsparken AS hatt oppmerksomhet på å utvikle eiendommen til en møteplass. Bygningene representerer derved i seg selv et verktøy for selskapets virksomhet. Forskningsparken er fullt utleid til drøyt 150 virksomheter, og P-huset, som er første fase i fjerde og siste byggetrinn, er under bygging. Innovasjonssenteret har i 2008 brakt én idé frem til etablering, det er elleve bedrifter i inkubatoren og Springfondets første fond er ferdig allokert, med investeringer i 14 selskaper. Forskningsparken AS har som selskap både forretningsmessige og samfunnsmessige mål. Virksomheten skal også bidra til et positivt miljøregnskap, og i tillegg fremstå som et forbilde for andre. I denne beretningen rapporteres det et tredelt resultat, for økonomi, verdiskaping og miljø.
Økonomi Forskningsparken AS hadde i 2008 en omsetning på kr. 78,5 mill. Selskapets årsresultat ble kr. 1,0 mill mot kr. 2,5 mill i 2007. Årets overskudd foreslås overført til annen egenkapital. Resultatet i 2008 for konsernet ble et underskudd på kr. 0,25 mill. Selskapets egenkapital utgjorde pr. 31.12.2008 kr. 99,2 mill mot kr. 98,1 mill i 2007. Det har ikke vært økning i selskapets aksjekapital i 2008 som pr. 31.12.2008 utgjorde kr. 5,46 mill. Selskapets totalkapital utgjorde kr. 115,1 mill mot kr. 128,8 mill i 2007. Konsernets bokførte egenkapital var kr. 95,6 mill ved utgangen av året. Etter styrets oppfatning gir årsregnskapet en rettvisende oversikt over utvikling og resultat av selskapets og konsernets virksomhet og dets stilling pr. 31.12.2008. I henhold til styrets vurdering tilfredsstiller selskapets egenkapital aksjelovens krav om forsvarlig egenkapital. Selskapets likvide situasjon anses som tilfredsstillende.
Styret bekrefter at forutsetning om fortsatt drift er til stede og lagt til grunn ved utarbeidelse av regnskapet. Det har ikke inntrådt forhold etter regnskapsårets utgang som er av betydning ved bedømmelse av selskapets stilling. Selskapet hadde i 2008 til dels store endringer i balanseposter. Dette skyldes overdragelse av barnehagebygning til Forskningsparken Montessori AS og overdragelse av driftsinvesteringer i bygningsteknisk infrastruktur til Forskningsparken Drift AS. I tillegg ble nedlagte grunninvesteringer i nytt byggeprosjekt (P-hus, Hus 5) overført til byggherreselskapet Forskningsparken Invest ANS. I forbindelse med finanskrise høsten 2008 ble det nødvendig å gi et ansvarlig lån på kr. 8 mill til byggherreselskapet for å sikre byggelånfinansieringen. Ansvarlig lån til datterselskaper utgjorde til sammen kr. 11,2 mill i 2008. Det er dessuten foretatt en omklassifisering av investeringer i Springfondet til deltakerlån (langsiktig fordring).
Verdiskaping Innovasjonssenteret Innovasjonssenteret bistår ved oppstart av ambisiøse teknologi- og forskningsbaserte innovasjonsbedrifter og hjelper dem til å vokse. Aktiviteten skjer i egen regi, gjennom deleide selskaper og gjennom selskaper der Forskningsparken har driftsansvaret. Konseptet er en Handlegate der ulike butikker tilbyr utvalgte tjenester til selskapene. Slik får FoU-miljøer, gründere og bedrifter lett tilgang til kompetente og gode tjenester, og de kan velge de tjenestene de finner mest nyttige. Flere av tilbudene benyttes også av andre enn de som holder til i våre egne lokaler. Arbeid for å utvikle idéer til bedrifter for offentlige FoU-miljøer (FORNY) var i 2008 rettet mot institutter som NIVA (Norsk institutt for vannforskning) og Høgskolen i Oslo. Åtte prosjekter har vært bearbeidet, og ett selskap er kommersialisert. I Forskningsparkens Inkubator er det elleve nystartede teknologibedrifter, tre ble tatt inn i 2008. Forskningsparken har direkte eierskap i 35 aktive oppstartsselskaper og fire innovasjonsselskaper, i tillegg til indirekte eierskap i 14 oppstartsselskaper gjennom Springfondet. Finanskrisen høsten 2008 hadde ved årsskiftet ikke gitt konkurs eller opphør av virksomheten i noen av disse selskapene. Forskningsparken har engasjert seg i det regionale innovasjonssystemet gjennom driftsavtaler med Inku-
Årsberetning 2008 17
Styrets årsberetning
2008
bator Halden og IT Fornebu Inkubator. Inkubator Halden og Forskningsparken har benyttet hverandres ressurser, og ett av resultatene er etablering av spinout-bedriften Miriam, som utvikler systemer for en gassimulator. Arbeidet med IT Fornebu Inkubator besto primært i å legge ny strategi og ansette inkubatorleder. VentureLab er i 2008 blitt oppkapitalisert og har fått konsesjon fra Kredittilsynet til å drive konsesjonsbelagt meglervirksomhet. Bio-Medisinsk Innovasjon (BMI) har i 2008 utvidet sin prosjektbearbeidingsaktivitet ved å overta Radiumhospitalets forskningsstiftelse. Kapitalutvidelsen var på 22 mill. kr. samt en portefølje på 13 mill. kr. i prosjekter og unoterte selskaper. Deler av denne investeringen ble gjort av Springfondet. Dermed er Forskningsparken og Springfondet samlet nest største eier i BMI.
Utleie og drift Markedet for næringseiendom i Oslo og Akershus ble kraftig styrket gjennom 2007 og inn i første og annet kvartal i 2008. Leieprisene steg markant i denne perioden, opp mot 30 % i de mest sentrale områdene. Finanskrisen førte til nedgang i etterspørselen etter kontorleiearealer. I løpet av 2008 steg kontorledigheten med 235 000 kvm til samlet 647 000 kvm i Osloregionen. Samtidig har kontorleieprisene falt 10 – 20 % i sentrale områder. Forskningsparken har gjennom året hatt mindre enn 0,5 % ledige utleiearealer. Foreløpig synes ikke den svakere etterspørselen i markedet å berøre Forskningsparken. Potensielle leietakere vil imidlertid trolig bli mer prisbevisste, slik at vi ikke kan regne med økning i leieprisen for 2009. Totalt er det nå nær 150 virksomheter i Forskningsparken med til sammen 1700 mennesker. Ca. 600 av disse arbeider i nystartede innovasjonsbedrifter som utgjør ca. 120 selskaper. Samlet areal er 44000 kvm. Byggetrinn 4, Hus 5, er prosjektert som et kombinert parkeringshus og kontor- og laboratoriebygg. P-huset er første fase, og byggingen av dette ble videreført i 2008. P-huset vil gi plass til 160 biler, og vil gi et vesentlig bidrag til å rydde opp i den vanskelige parkeringssituasjonen i vårt nærområde. Vi arbeider kontinuerlig for å øke merverdien for våre leietakere. Som en del av dette arbeidet er det også i år iverksatt en kundeundersøkelse for å identifisere forbedringsområder i tilbudet til våre leietakere.
18 Forskningsparken
Miljø Fysisk miljø Å ivareta miljøhensyn var en vesentlig faktor ved byggingen av CIENS-senteret. Ett av målene var å ha et lav-energibygg, med et estimert forbruk som skulle være under halvparten av det et gjennomsnittlig norsk kontorbygg har. Resultatet fra CIENS-senteret vurderes som vellykket. Energisentralen er ferdigstilt og skal kobles til hele Forskningsparken. Dette vil ytterligere redusere behovet for kjøp av energi både til oppvarming og kjøling, til rundt en tredjedel. Rundt byggene i Forskningsparken og i nærområdet forøvrig er det et mål at utomhusarealene skal være funksjonelle og ha en høy estetisk kvalitet. Gjenåpning av Gaustadbekken og etablering av en ny gang- og sykkelvei forbi Forskingsparken er virkemidler for å oppnå en slik estetisk kvalitet. Prosjektering av dette arbeidet pågår og gjøres i nært samarbeid med Oslo kommune. Sammen med andre aktører og lokale interessenter deltar Forskningsparken aktivt i «Miljøforum for Gaustadbekkdalen» og «Driftsforum for Gaustadbekkdalen» for å utvikle gode løsninger og best mulig ivareta miljøhensyn.
Organisasjon og arbeidsmiljø Ved årets slutt besto organisasjonen av seksten fast ansatte, hvorav syv kvinner. I tillegg var det en konsulent på deltid i avdeling for utleie. Én ansatt gikk ut i svangerskapspermisjon høsten 2008. Selskapets styre besto av 7 medlemmer, hvorav en kvinne. Selskapet har som mål å være en arbeidsplass der det råder likestilling mellom kvinner og menn. Selskapet har en innarbeidet policy som skal sikre at det ikke forekommer forskjellsbehandling grunnet kjønn. Styret anser arbeidsmiljøet i selskapet som godt og har derfor ikke iverksatt spesielle tiltak i 2008. Sykefraværet har i 2008 vært 2,4 %. Selskapet ivaretar kravene til helse, miljø og sikkerhet på en tilfredsstillende måte. Det har ikke blitt rapportert om skader eller ulykker på arbeidsplassen.
Ytre miljø Selskapets virksomhet forurenser ikke det ytre miljø.
Styrets årsberetning
2008
Fremtidsutsikter Utsiktene for 2009 vurderes som tilfredsstillende, til tross for vanskelige tider. Forskningsparken er fullt utleid og har god tilgang til nye og interessante leietakere når det blir ledige lokaler. P-huset under bygging skal være ferdig til sommeren. Det arbeides med igangsettelse av kontor- og laboratoriebygget som del II i fjerde og siste byggetrinn. Forprosjektet for laboratorie- og kontorbygget er ferdig og det arbeides for igangsettelse. Fremdriften er hemmet av finanskrisen. Våre innovasjonsselskaper og de 35 oppstartsselskapene som Forskningsparken har direkte eierskap i, har også klart seg gjennom første kvartal 2009, sett i lys av finanskrisen. Det er blitt vanskeligere for noen av selskapene å sikre egenkapital, men denne utfordringen har i de fleste tilfeller blitt møtt ved å redusere aktivitetsnivået og gjennom økt økonomisk støtte fra det offentlige. Noen av selskapene har også sikret syndikering med andre investorer. Arbeidet for å utvikle ideer til bedrifter for offentlige FoU-miljøer (FORNY) er nå primært rettet mot institutter og høgskoler. Fra 2009 har Forskningsparken ikke fått støtte fra FORNY. Forskningsparken og Birkeland Innovasjon, begge med Universitetet i Oslo som ene eller største eier, ser på former for nærmere samarbeid.
Fra 2009 er IT Fornebu igjen operativ på egen hånd, etter å ha hatt inkubatorsamarbeid med Forskningsparken. Forskningsparken har i 2009 gått inn i Nydalen Startup i Oslo, og er likestilt eier sammen med de to øvrige eierne Handelshøyskolen BI og Avantor ASA. Forskningsparken skal drive inkubatoren Nydalen Startup. Handlegata har vakt interesse blant flere inkubatorer i Osloregionen. De ser fordelen ved å kunne tilby dette tjeneste- og kompetansespekteret til FoU-institusjoner, gründere og næringsliv i sitt område. Forskningsparken på sin side ser gevinsten i flere gode prosjekter, større kompetansebase og gode nettverk, samt stordriftsfordeler.
Oslo, 14. mai 2009
Årsberetning 2008 19
Resultat
2008 Morselskap 2007
Konsern 2008
Note
2008
2007
3 Salgsinntekter
3
72 581 632
69 370 563
3 Offentlige tilskudd
3
3 314 237
5 591 527
3 Annen driftsinntekt
3
2 333 798
3 006 613
3 Gevinst ved salg av anleggsmiddel
3
Note
Driftsinntekter 74 704 672
76 344 358
0
0
3 006 613
2 133 798
0
0
77 711 285
78 478 156
Sum driftsinntekter
0
0
78 229 667
77 968 703
Driftskostnader 59 593 109
60 914 054
9 597 883
10 623 847
2 039 516
1 065 942
Leiekostnader lokaler for fremleie
60 914 054
59 593 109
4,5
14 005 658
9 794 371
6 Avskrivning
6
2 493 883
2 465 713
4
4,5 Lønnskostnader
7 283 602
7 859 678
4 Annen driftskostnad
1 981 678
6 682 790
78 514 110
80 463 521
Sum driftskostnader
79 395 273
78 535 983
-802 825
-1 985 365
Driftsresultat
-1 165 606
-567 280
104 716
300 000
Finansinntekter og finanskostnader 300 000
104 716
7 Andel resultat i tilknyttet selskap
7
614 600
1 960 637
Renteinntekt fra foretak i samme konsern
1 349 430
1 309 570
Renteinntekter
1 574 245
443 898 60 297
22 138
401 219
Andre finansinntekter Nedskrivning av finansielle anleggsmidler Rentekostnader
524 011
20 039
3 292 126
3 337 266
Netto finansposter
2 489 301
1 351 901
Ordinært resultat før skatt
0
0
1 628 789
1 509 919
446 507
1 574 245
60 297 670 879
Annen finanskostnad
26 278
429 973
528 782
1 018 863
2 829 104
-146 743
2 261 824
109 930
-5 508
-256 673
2 267 332
Skattekostnad -57 611
302 499
2 546 912
1 049 402
13 Skattekostnad på ordinært resultat
13
Årets overskudd
Overføringer og avsetninger: Avsatt til utbytte Overført fra fond for vurderingsforskjeller 2 546 912
1 049 402
Overført til annen egenkapital
2 546 912
1 049 402
Sum overføringer og avsetninger
20 Forskningsparken
Balanse
pr. 31. desember Morselskap 2007
2008
Konsern Note
2008
2007
6 Tomter og bygninger
6
66 518 819
26 578 248
6 Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner ol.
6
32 230 518
33 260 477
98 749 337
59 838 725
0
0
Note
Anleggsmidler Varige driftsmidler 18 359 436
153 242
13 830 389
2 362 289
32 189 825
2 515 531
Sum varige driftsmidler
Finansielle anleggsmidler 500 000
500 000 11 200 000
34 927 354
7 539 636
9 104 596
16 625 903
0
0
7 Investeringer i datterselskap Lån til selskap i samme konsern 7 Investeringer i tilknyttet selskap
7
5 062 609
32 450 327
8 Andre aksjer og andeler
8
16 625 903
9 104 596
9 Fordringer på tilknyttet selskap
9
0
0
9 Andre langsiktige fordringer
9
22 317 557
5 047 680
44 006 069
46 602 603
142 755 406
106 441 328
5 078 680
22 256 451
49 579 630
58 121 990
Sum finansielle anleggsmidler
81 769 455
60 637 521
Sum anleggsmidler
Omløpsmidler Fordringer 1 092 255
2 664 371
3 002 530
1 438 747
30 014 311
34 213 513
12 Fordringer på selskap i samme konsern
Kundefordringer
0
0
3 346 627
4 264 239
Andre fordringer og tidsavgrensninger
12 381 081
16 337 562
34 453 193
41 142 123
Sum fordringer
15 383 611
17 776 309
12 576 663
13 312 287
15 952 910
14 673 916
47 029 856
54 454 410
31 336 521
32 450 225
128 799 311
115 091 931
174 091 928
138 891 553
2 Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler SUM EIENDELER
2
31. desember 2008 14. mai 2009
Kristin Clemet styrets leder
Jan Henrik Arvesen styremedlem
Gunnar Arne Leganger styremedlem
Ole M Sejersted styremedlem
Årsberetning 2008 21
Balanse
pr. 31. desember Morselskap 2007
Konsern
2008
2008
2007
Note
Note
14,15 Aksjekapital
14,15
5 461 000
5 461 000
14
22 130 208
22 130 208
Sum innskutt egenkapital
27 591 208
27 591 208
Fond for vurderingsforskjeller
10 160 297
10 160 297
-
200 000
Egenkapital Innskutt egenkapital 5 461 000
5 461 000
22 130 208
22 130 208
27 591 208
27 591 208
14 Overkursfond
Opptjent egenkapital 10 160 297
10 160 297
0
0
Vedlikeholdsfond
60 350 745
61 400 146
57 895 753
58 152 438
70 511 042
71 560 443
14 Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital
68 056 050
68 512 735
98 102 250
99 151 651
Sum egenkapital
95 647 258
96 103 943
14
Gjeld Avsetning for forpliktelser 890 064
1 024 340
603 726
390 397
5 000 000
5 000 000
6 493 790
6 414 737
5 Pensjonsforpliktelser 13 Utsatt skatt 10,11 Andre avsetninger for forpliktelser
5
1 024 340
890 064
13
178 407
527 827
10,11
5 000 000
5 000 000
Øvrig langsiktig gjeld
51 632 701
0
Sum avsetning for forpliktelser
57 835 448
6 417 891
10 553 217
12 192 667
2 631 657
2 269 418
459 350
589 794
Kortsiktig gjeld 1 986 623
1 305 780
Leverandørgjeld
2 068 637
2 428 844
Skyldige offentlige avgifter
502 459
515 828
13 Betalbar skatt
0
0
10 000 000
0
9 645 552
5 275 091
Annen kortsiktig gjeld
24 203 271
9 525 543
30 697 061
15 940 280
128 799 311
115 091 931
arald Dagfinn Kjelstad H styremedlem
22 Forskningsparken
13
Avsatt utbytte
0
0
0
0
6 964 998
21 317 840
Sum kortsiktig gjeld
20 609 222
36 369 719
Sum gjeld
78 444 670
42 787 610
174 091 928
138 891 553
12 Gjeld til selskap i samme konsern
SUM EGENKAPITAL OG GJELD
Frode Meinich Styremedlem
Harald Schjelderup-Lund styremedlem
Svenning Torp Adm. Direktør
Kontantstrømoppstilling 1. januar – 31. desember 2008 forskningsparken as – Beløp i NOK Morselskapet 2007
Konsernet
2008 Beløp i NOK
2008
2007
Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter 2 489 301
-146 743
2 261 824
-300 000
-104 716 Resultatandel i datterselskap/tilknyttet selskap
-104 716
-300 000
-612 594
-502 459 Betalbar skatt
-589 794
-691 574
1 988 066 -1 050 241
1 351 901 Resultat før skatt
1 073 442 Ordinære avskrivninger, gev. tap anl.m.
2 501 383
Gevinst, tap, nedskrivn. og utbytte verdipapirer 134 276 Forskjellen mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger
2 414 263 -1 050 241
134 276
-15 218 936
-21 380 027 Endring i kundefordringer, leverandører og andre tidsavgrensningsposter -13 237 355
11 916 295
-12 704 404
-19 427 583 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
-11 442 949
14 550 567
-42 111 993
-32 953 283
Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter -6 069 804
-300 420 Netto investeringer i varige driftsmidler 28 901 273 salg varige driftsmidler
-3 626 344 300 000 -3 855 469 -13 251 617
8 635 411 Netto investeringer i verdipapirer 104 716 Mottatt utbytte -17 177 771 Endring i andre investeringer 20 163 209 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
700 000 19 866 411
-3 426 344
104 716
300 000
-17 269 877
-3 835 044
-38 710 743
-39 914 671
Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Opptak av ny gjeld Direkte egenkapitalføringer -2 921 000
Utbetalt utbytte
-2 921 000
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
-28 877 021
735 626 Netto endring i likvider i året
51 632 701 -200 000 -2 921 000 51 432 701
-2 921 000
1 279 009
-28 285 104
41 453 684
12 576 663 Kontanter og bankinnskudd per 01.01
14 673 916
42 959 020
12 576 663
13 312 289 Kontanter og bankinnskudd per 31.12
15 952 925
14 673 916
Årsberetning 2008 23
Noter til selskaps- og konsernregnskapet for 2008 Note 1 – Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk. Datterselskap/tilknyttet selskap Som tilknyttet selskap regnes selskap hvor Forskningsparken har en eierandel mellom 20% og 50% og hvor Forskningsparken har betydelig innflytelse. Andel i tilknyttet selskap innarbeides etter egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet. I tråd med Forskningsparkens formål for investering i nystartede bedrifter faller ingen av disse inn under definisjonen tilknyttede selskap selv om eierandelen skulle overstige 20%. Aksjer i datterselskap er vurdert etter kostmetoden. Andre aksjer og andeler Andre aksjer og andeler i selskaper som Forskningsparken ikke har betydelig innflytelse i, balanseføres til anskaffelseskost. Investeringen blir nedskrevet til virkelig verdi dersom det foreligger verdifall og verdifallet ikke er forbigående. Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/ langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi dersom verdifallet ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Fordringer Opptjente ikke mottatte inntekter balanseføres. Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets levetid dersom de har levetid over 3 år. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Pensjoner Ved regnskapsføring av ytelsesbaserte pensjonsordninger er lineær opptjeningsprofil og forventet sluttlønn som opptjeningsgrunnlag lagt til grunn. Planendringer amortiseres over forventet gjenværende opptjeningstid. Det samme gjelder estimatavvik i den grad de overstiger 10 % av den største av pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene (korridor).
Skatt Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt er beregnet med 28 % på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt ligningsmessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode er utlignet og nettoført. Kontantstrømsoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metoden. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer som umiddelbart og med uvesentlig kursrisiko kan konverteres til kjente kontantbeløp og med forfallsdato kortere enn tre måneder fra anskaffelsesdato. Konsolideringsprinsipper Konsernregnskapet omfatter morselskapet Forskningsparken AS og selskaper hvor Forskningsparken AS direkte eller indirekte eier mer enn 50 % av den stemmeberettigede kapital. Eierandeler i datterselskap som ikke er ment for varig eie utelates fra konsolidering. Konsernregnskapet utarbeides etter ensartede prinsipper for hele konsernet. Interne transaksjoner, fortjenester, fordringer og gjeld elimineres. Kostprisen for aksjer og andeler i datterselskaper elimineres i konsernregnskapet mot egenkapitalen i datter på etablerings- eller kjøpstidspunktet (oppkjøpsmetoden).Transaksjoner, mellomværende og interne gevinster og tap mellom konsernselskaper er eliminert i konsernregnskapet. Merverdier fordeles på de eiendeler merverdiene refererer seg til og avskrives over eiendelenes antatte levetid. Merverdier som ikke kan henføres til materielle eiendeler klassifiseres som goodwill og avskrives. Konsern Følgende selskaper er innarbeidet i konsernet: Forskningsparken Montessori AS, Forskningsparken Drift AS, Forskningsparken Invest AS, Forskningsparken Invest II AS, Forskningsparken Invest III AS, Forskningsparken Invest ANS og Forskningsparken Eiendom Hjemmelselskap AS. Forskningsparken har 100% av aksjene og stemmeandel i selskapene. Datterselskapene har forretningskontor i Oslo. Inntektsføring Husleieinntekter periodiseres over kontraktsperioden. Inntekter fra leietakere som har kjøpt seg ut av kontrakter blir periodisert over gjenværende kontraktstid. Ved ny utleie før utløpet av gjenværende kontraktstid, inntektsføres resterende beløp umiddelbart. Andre driftsinntekter periodiseres etter opptjeningsprinsippet.
Note 2 – Bundne bankmidler Morselskap 2007 398 687
24 Forskningsparken
2008 625 516 Skattetrekk
Konsern 2008
2007
757 752
508 732
Noter Note 3 – Driftsinntekter (TNOK) Morselskap 2007
Konsern 2008
2008
2007
72 746
68 843
267
1 000
Pr. virksomhetsområde 74 705
76 344 Husleie og andre leieinntekter
1 000
267 Infrastrukturmidler (Forny)
0
201 Incentivmidler (Score)
154
136 Lisensinntekter
1 380
0
136
154
820 Bidrag til inkubator fra SIVA
820
1 380
Foreldreinnbetalinger
947
1 000
3 314
5 592
78 230
77 969
Statsstøtte og bidrag fra bydeler* 473
0
710 Andre inntekter
77 712
78 478 Sum driftsinntekter
*) Kommunalt og statlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Tilskuddene inntektsføres det år tilskuddet mottas. Tilskuddene gis under forutsetning av revisorgodkjent attestasjon av årsoppgave for barnehagen. Oppgave for 2008 er innsendt.
Note 4 – Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte m. m Morselskap 2007
Konsern 2008 Lønnskostnader
2008
2007
12 499 780
9 332 517 2 098 364
9 638 768
9 638 768 Lønninger
1 673 727
1 989 542 Arbeidsgiveravgift
2 407 319
1 132 407
2 051 967 Pensjonskostnader
2 105 804
1 166 927
-3 056 430 Andre ytelser
-3 007 245
-2 803 437
10 623 847 Sum
14 005 658
9 794 371
27
25
-2 847 019 9 597 883 15
17 Antall årsverk
I selskapet er det i 2008 utbetalt kr. 1.187.165 i lønn og feriepenger til daglig leder. I tillegg utgjør summen av andre godtgjørelser kr. 101.537. Daglig leder har, under visse forutsetninger, krav på etterlønn ved fratreden med inntil 2 år. Det er i perioden utbetalt styrehonorar med til sammen kr. 468.000. Det foreligger ingen overskuddsdelings-, eller opsjonsavtaler med daglig leder, styremedlemmer eller andre ledende ansatte.
Revisor Kostnadsført honorar til revisor i konsernet utgjør (beløp ekskl. mva unntatt Forskningsparken Invest AS): Morselskap
Konsern
Revisjon
69 269
123 599
Årsregnskap og konsernregnskap
18 000
34 000
Bistand utarbeidelse av ligningspapirer
3 000
17 000
Annen bistand
12 000
12 000
Årsberetning 2008 25
Noter Note 5 – Pensjonskostnader og -forpliktelser Morselskap 2007
Konsern 2008
928 420
1 508 365 Årets opptjente pensjonsrettigheter
528 384
637 918 Rentekostnader på opptjente pensjonsrettigheter
-520 286
-585 283 Avkastning på pensjonsmidler
75 824 132 049
2008
2007
1 508 365
928 420
637 918
528 384
-585 283
-520 286
138 426 Resultatført avvik pga estimatendringer med mer
138 426
75 824
220 101 Arbeidsgiveravgift
220 101
132 049
1 919 527
1 144 391
0 1 144 391
1 919 527 Netto beregnet pensjonskostnad
2007 -11 757 268
2008 -11 935 047 Opptjente forpliktelser
9 444 516
11 008 694 Verdi av pensjonsmidler
-2 312 752
-926 353 Beregnede pensjonsforpliktelser
-326 098 3 528 914 890 064
-130 616 Arbeidsgiveravgift
2008
2007
-11 935 047
-11 757 268
11 008 694
9 444 516
-926 353
-2 312 752
-130 616
-326 098
2 081 309 Ikke resultatført virkning av estimatavvik
2 081 309
3 528 914
1 024 340 Netto pensjonsforpliktelse
1 024 340
890 064
Pensjonskostnadene er innarbeidet i regnskapet i 2008. Økonomiske forutsetninger; Diskonteringsrente
5,8 %
Forventet lønnsregulering
4,0 %
Forventet pensjonsøkning
1,5 %
Forventet G-regulering
3,8 %
Forventet årlig avgang
2,0 %
Forventet avkastning på fondsmidler
5,8 %
Morselskapet har etablert en pensjonsordning gjennom forsikringsselskap som gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Det er 27 ansatte som deltar i ordningen. For øvrige ansatte er det etablert en pensjonsordning som oppfyller kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP).
Note 6– Varige driftsmidler Morselskap Anskaffelseskost 01.01 Tilgang kjøpte driftsmidler Avgang
Tomt/bygn.
Trans.midler.
Kunst
Driftsløsøre, inventar
Totalt
18 646 537
343 530
725 359
33 030 221
52 745 647
49 679
250 741
300 420
-18 542 974
-15 717 138
-34 260 112
17 563 824
18 785 955
20 268 721
20 555 822
Anskaffelseskost 31.12
153 242
343 530
Akk. avskr./nedskr. 01.01
287 101
0
Avgang akk. Avskr/nedskr. Akk. avskr./nedskr. 31.12
725 359
-359 601
-4 991 738
0
68 700
16 201 724
16 270 424
Bokført verdi 31.12
153 242
274 830
725 359
1 362 100
2 515 531
Årets avskrivninger
72 500
68 700
0
924 741
1 065 942
Økonomisk levetid
50 år
5 år
ia
3-5 år
Lineær
Lineær
Avskrivningsplan
26 Forskningsparken
Lineær
Noter Konsern
Tomt/bygn.
Trans.midler.
Kunst
Driftsløsøre, inventar
Totalt
Anskaffelseskost 01.01
26 865 349
343 530
725 359
53 675 583
81 609 821
Tilgang kjøpte driftsmidler
40 782 971
1 329 022
42 111 993
55 004 605
123 014 314
Avgang Anskaffelseskost 31.12
-707 500 66 940 820
-707 500 343 530
725 359
Akk. avskr./nedskr. 01.01
287 101
0
21 483 995
21 771 096
Akk. avskr./nedskr. 31.12
422 001
68 700
23 774 278
24 264 979
66 518 819
274 830
725 359
31 230 327
98 749 337
134 900
68 700
0
2 290 283
2 493 883
50 år
5 år
ia
3-5 år
Lineær
Lineær
Bokført verdi 31.12 Årets avskrivninger *) Økonomisk levetid Avskrivningsplan
Lineær
Note 7 – Datterselskap, tilknyttet selskap m.v Forretn. kontor
Eierandel
Stemmeandel
Forskningsparken Montessori AS
Selskaper i konsernet:
Oslo
100 %
100 %
Forskningsparken Drift AS
Oslo
100 %
100 %
Forskningsparken Invest AS
Oslo
100 %
100 %
Forskningsparken Invest II AS
Oslo
100 %
100 %
Forskningsparken Invest III AS
Oslo
100 %
100 %
Forskningsparken Invest ANS
Oslo
100 %
100 %
Forskningsparken Eiendom Hjemmelselskap AS
Oslo
100 %
100 %
Miljøforskningssenteret AS
Oslo
50 %
50 %
Spring Management AS
Oslo
50 %
50 %
Springfondet I AS
Oslo
50 %
50 %
Springfondet II AS
Oslo
50 %
50 %
Springfondet I KS
Oslo
45 %
45 %
Springfondet II KS
Oslo
20 %
20 %
BSA Forskningsparken KS
Oslo
20 %
20 %
Venturelab AS
Oslo
25 %
25 %
Selskaper eid av mor:
Kostpris
Andel res.
Andel egenkap.
Forskningsparken Montessori AS
100 000
-75 498
780 387
Forskningsparken Drift AS
100 000
17 149
100 000
Forskningsparken Invest AS
100 000
-396 711
-306 071
Forskningsparken Invest II AS
100 000
-3 411
96 706
Forskningsparken Invest III AS
100 000
-17 298
82 702
Sum datterselskap eid av mor
500 000 10 000 000
-27 108
9 940 992
100 000
68
100 184
Forskningsparken Invest ANS Forskningsparken Eiendom Hjemmelselskap AS Tilknyttete selskaper eid av mor: Miljøforskningssenteret AS Spring Management AS Springfondet I AS Springfondet II AS
50 000 1 865 000 250 000 150 000
Springfondet IA KS
1 800 000
-1 083 333
Springfondet IB KS
447 085
-120 428
BSA Forskningsparken KS
1 152 000
333 597
Venturelab AS
1 825 551
Sum Investering i tilknyttet selskap
7 539 636
Årsberetning 2008 27
Noter Note 8 – Andre aksjer og andeler Selskapsnavn
Eierandel
Anskaffelses- kost Balanseført verdi
IT Fornebu Inkubator
7,00 %
150 000
150 000
Bio-Medisinsk Innovasjon AS
4,90 %
5 000 000
2 338 440 300 000
Scan AS
26,00 %
525 718
Insteg AS
16,70 %
1 389 910
800 000
Ciens Eiendom KS
13,20 %
4 292 529
9 989 124
Ciens Eiendom AS
14,70 %
448 234
1 510 234
BSA Forskningsparken AS
20,00 %
315 000
315 000
5 491 966
1 223 105
17 613 357
16 625 903
Øvrige selskap Sum I tråd med Forskningsparkens formål for investeringer i tilknyttede selskap/nystartede bedrifter, faller ingen av selskapene i denne note inn under definisjonen av tilknyttet selskap, se note 1.
Note 9 – Fordringer med forfall senere enn ett år Morselskap
Konsern
2007
2008
165 398
82 998
Fordring på leietaker
16 458
33 960
Depositum frankeringsmaskin
3 339 493
139 493
BSA Forskningsparken KS Ciens KS
2008
2007
82 998
165 398
33 960
16 458
139 493
3 339 493
894 656
0
0
894 656
0
18 000 000
Lån til Springfondet 1A KS
18 000 000
0
0
4 000 000
Lån til Springfondet 1B KS
4 000 000
0
631 675
0
61 106
631 675
5 047 680
22 256 451
22 317 557
5 047 680
Andre fordringer Sum fordringer
Lån til Springfondene var i 2007 klassifisert som en del av investeringens kostpris. Lånene er i år skilt ut fra investeringen.
Note 10 – Andre avsetninger for forpliktelser
Avsetning vei
2008
2007
5 000 000
5 000 000
Avsetning på kr. 5.000.000 gjelder forpliktelse Forskningsparken AS har i forbindelse med ferdigstillelse av adkomstvei til bygget. Reguleringsplanen for området er ikke ferdigstilt. Forskningsparken AS er varslet om at ligningsmyndighetene anser et aksjesalg foretatt i 2004 for ikke å være omfattet av fritaksmetoden. I regnskapene for 2004 ble aksjesalget behandlet som skattefritt. Forskningsparken AS og øvrige selgere av aksjene deler ikke ligningsmyndighetenes syn og har bestridt kravet. Det er ikke gjort avsetninger i regnskapet for det mulige skattekravet som kan beløpe seg til ca kr. 4.000.000
Note 11 – Pantstillelser og garantier Morselskap
Konsern
2007
2008
5 000 000
5 000 000
28 Forskningsparken
Garantistillelse overfor Oslo kommune
2008
2007
5 000 000
5 000 000
Noter Note 12 – Mellomværende med selskap i samme konsern Morselskap
Fordring 2008
2007
Foretak i samme konsern
34 213 513
30 501 768
Sum
34 213 513
30 501 768
Gjeld 2008
2007
Foretak i samme konsern
0
-10 000 000
Sum
0
-10 000 000
Note 13 – Skatt Morselskap 2007 502 459 -560 070 -57 611
Konsern
2008 Årets skattekostnad fremkommer slik: 515 828 Betalbar skatt på årets resultat -213 329 Endring utsatt skatt 302 499 Årets totale skattekostnad på ordinært resultat
2008
2007
459 350
589 794
-349 423
-595 302
109 930
-5 508
Spesifikasjon av grunnlag for utsatt skatt 2007 742 515
2008 Forskjeller som utlignes: 132 399 Anleggsmidler
2008
2007
145 159
639 053
-652 405
-329 313 Fordringer
-419 313
-757 405
-989 594
-700 000 Avsetning vedlikehold
-700 000
-989 594
-890 064 3 945 714 0 2 156 166 603 726 2007 2 689 301 -1 804 987 910 183
-1 024 340 Pensjonsforpliktelse 3 315 531 Gevinst og tapskonto 0 Underskudd til fremføring 1 394 276 Sum 390 397 Beregnet utsatt skatt (-) / utsatt skattefordel (+)
-1 024 340
-890 064
3 315 531
3 945 714
-679 875
-62 599
637 161
1 885 104
178 407
527 828
2008 Betalbar skatt: 1 351 901 Ordinært resultat før skattekostnad -271 546 Permanente forskjeller 761 888 Endring i midlertidige forskjeller Endring fremførbart underskudd
1 794 497 502 459 2007 502 459
1 842 243 Grunnlag betalbar skatt 515 828 Skatt, 28 %, som utgjør sum betalbar skatt på årets resultat 2008 Betalbar skatt i balansen fremkommer slik: 515 828 Betalbar skatt på årets resultat
Årsberetning 2008 29
Noter Note 14 – Egenkapital Morselskapet Egenkapital 01.01.
Aksjekapital
Overkursfond
Øvrig egenkapital
Sum
5 461 000
22 130 208
70 511 042
98 102 251
1 049 402
1 049 402
5 461 000
22 130 208
71 560 444
99 151 651
Aksjekapital
Overkursfond
Øvrig egenkapital
Sum
5 461 000
22 130 208
68 512 735
96 103 943
0
0
-256 673
-256 674
Årets endringer av egenkapital: Årets resultat Egenkapital 31.12. Konsern Egenkapital 01.01. Årets endringer av egenkapital: Årets resultat Inntektsført vedlikeholdsfond Egenkapital 31.12.
5 461 000
-200 000
-200 000
22 130 208
68 056 063
95 647 258
Note 15 – Aksjekapital og aksjonærinformasjon Aksjekapitalen i Forskningsparken AS per 31.12. består av følgende aksjeklasser: Antall
Pålydende
Balanseført
A-aksjer
4 361
1 000
4 361 000
B-aksjer
1 100
1 000
1 100 000
Sum
5 461
5 461 000
B-aksjonærene har ikke krav på utbytte, betaling ved innløsning av aksjer eller likvidasjonsutbytte. Ved utdeling av utbytte til A-aksjonærene og ved andre utdelinger til disse, herunder ved likvidasjon, skal det tilsvarende beløp som ville ha falt B-aksjene i stedet overføres til ett særskilt fond (stiftelse) som har til formål å fremme det tidligere FOSFORs formål; å fremme forskning, utvikling og rådgivning på vitenskapelig grunnlag i Osloregionen. Dersom noen av B-aksjonærene ønsker å overdra sine aksjer, skal dette skje vederlagsfritt og de skal først tilbys de andre B-aksjonærene som har rett til å overta dem etter samme forhold som de eier B-aksjer. For øvrig er A- og B-aksjene likestillet. Eierstruktur De største aksjonærene per 31.12.2008 var: A-aksjer
B-aksjer
Sum
Eierandel
Stemmeandel
Universitetet i Oslo
1 271
550
1 821
33,3 %
33,3 %
SIVA
1 665
1 665
30,5 %
30,5 %
Oslo kommune
600
600
11,0 %
11,0 %
ABB Holding AS
100
100
1,8 %
1,8 %
GE Healthcare AS
100
100
1,8 %
1,8 %
Norsk Hydro ASA
100
100
1,8 %
1,8 %
Stiftelsen SINTEF
10
50
60
1,1 %
1,1 %
Handelshøyskolen BI
50
5
55
1,0 %
1,0 %
Høgskolen i Oslo
50
50
0,9 %
0,9 %
Forskningsstiftelsen FAFO
50
50
0,9 %
0,9 %
Nasjonalt folkehelseinstitutt
50
50
0,9 %
0,9 %
Norsk institutt for luftforskning
50
50
0,9 %
0,9 %
Norsk institutt for vannforskning
50
50
0,9 %
0,9 %
Norsk Regnesentral
50
50
0,9 %
0,9 %
Statens Arbeidsmiljøinstitutt
50
50
0,9 %
0,9 %
Stiftelsen Frishsenteret
50
50
0,9 %
0,9 %
Elkem AS
50
50
0,9 %
0,9 %
Aker Invest II KS
50
50
0,9 %
0,9 %
Alcatel-Lucent Norway AS
50
50
0,9 %
0,9 %
Grand Invest AS
50
50
0,9 %
0,9 %
Dyno Nobel AS
50
50
0,9 %
0,9 %
Aker Solutions AS
50
50
0,9 %
0,9 %
Sum øvrige Totalt antall aksjer
30 Forskningsparken
165
95
260
4,8 %
4,8 %
4 361
1 100
5 461
100,0 %
100,0 %
Revisjonsberetning Noter
2008
Ă…rsberetning 2008 31
www.melkeveien.no
www.forskningsparken.no www.forskningsparken.no
GaustadallĂŠen 21, 0349 Oslo | Telefon (+47) 22 95 85 00 | Telefax (+47) 22 60 44 27