Lyrikkforlaget © 2025
Inkognito publisering
Postboks 112
4395 Hommersåk
www.lyrikkforlaget.no
Lyrikkforlaget er et imprint av Inkognito publisering
ISBN: 9788283985245
Omslag: CF media
Sats: CF media
Forfatterfoto: Terje Busk
Materialet i denne publikasjon er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Lyrikkforlaget er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar.
O R I S ONTER
SIMON ANDREAS MOEN
Merkene etter deg står mot meg som sår i trær du hugg i så vi lettere kunne følge deg innover alt det du var
Da vi fulgte etter fant vi rester av bål Kanskje de ikke kunne brenne fort nok ut før noen fant deg igjen der du vugget deg selv i søvn i det som skulle bli en eviggrønn ungdom når du vandret av sted på veier med blåklokker i grøftekanten
Men vit at vi fulgte etter og prøvde å nå deg, min venn Noen ganger var vi så nær at vi hørte øksa di dunke til i en granlegg når du hogde enda et merke lenger innover og bortover
Joda, du er her fortsatt
Helt klart står du foran meg i noen flyktige, korte sekunder Lik ei rugde på trekk inn i solnedgangen en sen kveld i mai
«Hvem er du, egentlig?»
Plutselig er minnene etter deg så hjemløse
Uteliggere som ikke finner de vante plassene i meg
Ingen steder å krype inn Ikke finne de plassene der du hører til Kanskje du bare gikk av sted?
Eller kanskje jeg kastet deg ut uten å mene det?
Konturene av et menneske Kanskje vanskelig å se?
Som å prøve å følge et nedsnødd blodspor i skogen
Fjærhaugen
av en haukedrept fugl
Uryddig og blodig på snøen −
som en barflekk uten håp
Bålrestene dine i lyngen
Små, svarte punktum
Avslutningen på ei historie, og fortsettelsen på en annen
Fant du det du lette etter der ved bålene dine, når du trasket av sted lenger enn det noen annen har vært for å finne deg?
Tingene dine: pakket bort som om du aldri skulle ha eksistert
Alt som står igjen, er minner
Klær som henger over stoler Sko, bøker og blyanter
Alt er ryddet vekk i en uhyggelig stillhet