NATTEN ER VAR °
Secret Service-agent Jens Johannessen og mannskapet på spionsenderen
Aquarius i Rogaland 1944
°
Kare Idar Moljord
FORORD
Jens Johannessen fra Kristiansand (1917−2006) var en av de mange ukjente og lite omtalte norske Secret Intelligence Service-agentene som drev etterretningsvirksomhet i Norge under andre verdenskrig. Han og hans nærmeste medarbeidere opererte den britiske hemmelige radiostasjonen Aquarius i Rogaland fra mars til november 1944. Stasjonen ble 12. september 1944 avslørt av en arrestert norsk SISagent og mannskapet flyktet med Gestapo i hælene frem til de i begynnelsen av november 1944 ble evakuert fra Skarvøy utenfor Egersund av en britisk motortorpedobåt.
Jeg er Kjell B. Husebø fra Hundvåg i Stavanger stor takk skyldig. Hovedkilden til fremstillingen er nemlig Kjell B. Husebøs lyd- og videoopptak av sentrale medarbeidere og hjelpere til Aquarius. I tillegg har arkiver i Norges Hjemmefrontmuseum, deponert av Kjell B. Husebø, Ragnar Ulstein, etterretningskontoret i Forsvarets overkommando i London (FO II) og landssvikarkivet i Riksarkivet (LSA), vært til stor nytte. Muntlige overleveringer er så langt det er mulig kryssjekket mot andre kilder. Det kan naturligvis likevel ikke utelukkes at det er feil og unøyaktigheter i fremstillingen, som jeg alene er ansvarlig for.
Jeg skylder stor takk også til Norges Hjemmefrontmuseum for økonomisk støtte til utgivelsen og til Frode Færøy ved Hjemmefrontmuseet og Atle Skarsten ved Militærhistorisk Forening Rogaland, for all god hjelp med å lete frem arkivmateriale. Det samme skylder jeg Jorunn Kydland i Bjerkreim Ættesogelag for fantastisk hjelp med å finne bildemateriale og for å ha satt meg i kontakt med etterkommere av Jan Larssen, Arnold G. Hovland og Rolf Kjos-Hanssen. Sist, men ikke minst, skylder jeg også stor takk til forlagsredaktør Tom Gaudland i Forlagshuset Vest AS for all hjelp og støtte til utgivelsen.
Jeg tilegner denne boken til Kjell B. Husebø. Uten Kjells utrettelige og mangeårige arbeid med å intervjue sentrale samtidsvitner og å sikre annet verdifullt kildestoff, og hans uegennyttige vilje å dele kildematerialet med andre, hadde det ikke vært mulig å skrive denne historien om Jens Johannessen og hans nærmeste medarbeidere på Aquarius.
Jeg er inngiftet i Jens Johannessens familie. Jeg møtte ham kun noen få ganger og det ble ikke snakket om hans opplevelser under krigen.
Jens Johannessen landet i forgrunnen. I bakgrunnen Nonsknuten, hvor vaulekarene hadde utkikk den natten da Gestapo kom til Vaule etter at Otto Olsen ble arrestert. (Foto: Nils Helge Amdal).
Halifax over Vaule
måneskinnsnatten 6. mars 1944
Det er 6. mars 1944, en liten time før midnatt, nydelig måneskinn og vindstille i Vauladalen. Alle menn fra to av de tre gårdene på Vaule i Bjerkreim i Rogaland stirrer mot himmelen i syd. De lytter spent. Om lag 400 meter sør for vaulegårdene lyser en likebeint trekant: to røde og ett hvitt lys som markerer vindretningen. Noen minutter over midnatt brytes stillheten. Et britisk firemotors Halifax bombefly tordner inn dalen. Motstandspioneren Otto Olsen, 26 år fra Stavanger, morser med hvitt lys bokstaven K til flyet. Et øyeblikk senere daler åtte fallskjermer sakte mot bakken.1 I den største henger Secret Intelligence Service-agent Jens Johannessen, 27 år, fra Kristiansand. Han skal avløse Otto Olsen, som har drevet den hemmelige britiske radiosenderen AQUARIUS meget godt i bjerkreimområdet siden sommeren 1943.2 Men flykaptein Gunnar Halle fra Nesodden feilberegner åpenbart og Johannessen, seks containere og en pakke, daler ned omtrent der Kjell Vaule står, nokså langt borte fra lyssignalene på bakken. Alt går likevel bra.3
Olsen har nektet de andre å snakke med den nye agenten, og utstyret blir i taushet lastet over på to hestesleder.4 De seks containerne og pakken, som inneholder to radiosendere, kjører de ned til gårdene. I tillegg til annet utstyr pakker de ut 15 bokser med kaffe og til sammen 25 kilo sjokolade, kakao og sukker. To småkalibrede pistoler med ammunisjon, to batterier og et håndaggregat til lading av batteriene og
1 Olsen (1945).
2 Se Motstand – bind II og Ulstein II s 251 om Otto Olsen og Aquarius I og II (Sendeplan I og II).
3 Ludvig Vaule Kydland.
4 Kjell Vaule.
Vaulevann og vaulegårdene (over) og Friestadhytta og droppstedet (under) for Jens Johannessen på Vaule. (Foto: Kjell B. Husebø/RKM).
to fotografiapparater, er også med i droppet.5 Ståldunkene, som ligger inne i containerne, gjemmer de i en ur like ved. De hugger hull i isen og senker containerne i Vaulevannet, ved et nes nedenfor gårdene.6
Illustrasjonsfoto av Bergmannpistol kal. 32 lik den Jan Larssen hadde (venstre) og Savage-pistol kal. 32 lik den Jens Johannessen hadde (høyre) og (under) av radiosender type Paraset, Whaddon MK VII (OTTO og SOL).
Flykaptein Gunnar Halle (stående til høyre) og hans faste Halifaxmannskap. (Foto: Ukjent).
5 Senderne OTTO og SOL var av type Paraset, Whaddon MK VII, Olsen (1944). I tillegg var det med nye krystaller og ny sendeplan for Aquarius, som da ble til Aquarius III, som Johannessen tok i bruk. SOL ble foreløpig lagt til side i reserve.
6 Skjæveland s 71.
Jens Johannessen
Otto Olsen (1918−1972) og mottakskomiteen vet lite om Johannessen annet enn at dialekten hans straks avslører at han er fra Kristiansand. Han er imidlertid ikke ukjent med motstandsarbeid. Han er sjømann og tjenestegjorde på minesveipere i den britiske marinen i 1940−1942. I perioden 1942−1943 tjenestegjorde han i det norske sjøforsvaret ved den norske transportavdelingen som britiske Secret Intelligence Service (SIS) hadde på basen på Peterhead i Skottland.7
SIS − den britiske hemmelige etterretningsorganisasjonen Secret Intelligence Service, tradisjonelt kalt MI6, hadde under andre verdenskrig som oppgave å innhente etterretning i tyskokkuperte områder. SIS utdannet og sendte om lag 250 norske agenter til Norge under andre verdenskrig.8 Noen av disse kom til Norge i fallskjerm og andre med fiskeskøyter og senere med ubåtjagerne Vigra og Hitra med base på Peterhead i Skottland.
Den 17. oktober 1942 var Johannessen blitt med da den franske ubåten Junon under Operasjon UPSILON STORES dro fra Peterhead til Knutsvika like ved Mefjordvær på Senja for å levere 60 tonn forsyninger til SIS-stasjonen UPSILON.9 Senere oberstløytnant Hugo Munthe-Kaas (1922−2012) fra Tromsø var da med som kjentmann.10
7 Ulstein III s 354.
8 Rørholt s 5.
9 Se Christensen (1990) s 136 flg. om Operasjon Upsilon Stores og telegrafisten Einar Johansen som sendte telegrammer til SIS blant annet om det tyske slagskipet Tirpitz, Ulstein II s 179.
10 Se Christensen (1987) og Karlsen om Hugo Munthe-Kaas.
Etter deltakelse i kamphandlingene i Norge kom Munthe-Kaas i april 1941 med i det lokale motstandsarbeidet i Tromsø. Han ble siden vervet til SIS og var i 1942 med i et organisert nett av radiostasjoner for å overvåke tyske skipsbevegelser langs nordnorske farvann, herunder det tyske slagskipet Tirpitz. Han gjennomførte senere krigsskolen i London. Under landgangen i Normandie var han med på en britisk MTB. Han ble en av de høyest dekorerte nordmenn med 17 militære utmerkelser fra Norge og allierte, herunder det norske Krigskorset med sverd. Utmerkelsene ble i 2008 donert til Krigsskolen for utstilling sammen med uniformen hans.
Da ubåten på grunn av dårlig vær måtte trekke seg ut fra Knutsvika, ble Johannessen, Arne Kvisvik og to franske marinegaster akterutseilt. De fikk imidlertid kontakt med lokale motstandsfolk ledet av Kaare Moursund, og kom seg i dekning på jakthytta til Sverre Brox inne på fjellet ved Mefjordvær.11 Våren 1943 ble alle fire hentet til sikkerhet av Junon, også denne gangen med Munthe-Kaas som kjentmann.12 Elly Kristoffersen, en av de lokale hjelperne, har fortalt at de akterutseilte fikk godt stell i matveien og at de så ut som «julegriser» da de ble hentet i sikkerhet av Junon.
Tilbake fra Mefjordvær ble Johannessen tilknyttet etterretningskontoret i Forsvarets Overkommando (FO II) i London og var til freden avgitt til spesialtjeneste i SIS. Han kom i august 1943 til «radioagentskolen» ved SIS i Montpelier Square i London. På denne tiden instruerte Henry Hansen fra Sandefjord, Finn Berger («Mossebo») fra Larvik og de engelske løytnantene Gerrish og Hemlin i morse, koder og radioteori. Løytnant Musters fra den engelske marinen underviste i våpentjeneste. Det var lite organisert fysisk trening, men det ordnet de selv ved jogging i lyngheiene på Putney Heath, som lå nær Putney Hill like utenfor London. Kaare Johan Stenberg (1919−2004) fra Oslo, som
11 Ukebladet Vi menn nr. 25 17. juni 1964 har en artikkel om denne hendelsen.
12 Ulstein III s 179.
opererte SIS-stasjonen OCTANS i Østmarka nær Oslo, har fortalt at de bodde sammen på Putney Hill under agentutdanningen. Stenberg omtalte Johannessen som en usedvanlig blid og hyggelig person han ofte var sammen med når de var ute for å se seg omkring i London. Begge fullførte fallskjermkurset som hadde foregått over en ukes tid på Ringway flyplass utenfor Manchester. Johannessen fortalte senere at det første hoppet var det verste, og at det siden ble «enda verre». Men nå hadde han landet trygt på Vaule.
Utdrag av Jens Johannessens P-9 Agent’s Training Sheet fra «radioskolen» i London. NHM
Familien Jonas Vaule (alder i 1944). Foran fra venstre: Inga (57), Gunvor (29), Alfhild (27), Sigurd (25) og Jonas (54). Bak fra venstre: Tor (23), Kjell (19) og Jon (17). (Fotoeier: Jorunn Kydland).
Motstandsbasen på Vaule13
Det var ikke tilfeldig at Johannessen landet nettopp på Vaule. To av de tre gårdene på Vaule hadde allerede i flere år vært sterkt involvert i motstandsarbeid, nemlig familiene Inga og Jonas Vaule og Gunhild og Kristian Vaule. Jonas og Kristian Vaule var søskenbarn.
Begge familiene hadde vært interessert i politikk og historie. De hadde fulgt godt med i utviklingen i 1930-årene gjennom avislesing og skolegang. De var forberedt på at det kunne komme til krig og de hadde startet med skytetrening allerede før krigsutbruddet. Kristian Vaule hadde like før 9. april 1940 vært i Sandnes for å kjøpe kuler, krutt og ladeutstyr til sin Krag-Jørgensen-karabin. Før dette hadde Jonas Vaule fått montert dioptersikte på sin Krag-Jørgensen. Kjell Vaule har fortalt at de under angrepet 9. april 1940 «stod med Krag-rifla
13 Kydland gjengir fotografier av en rekke diplomer med takk til vaulefolket for innsatsen under motstandskampen, blant andre fra daværende kronprins Olav, general Bernhard Montgomery og statsminister Clement Attlee i Storbritannia.
Familien Kristian Vaule (alder i 1944). Foran fra venstre: Gunhild (49), Lloyd (25), Karsten (15) og Kristian (60). Bak fra venstre: Bjørn (20), Leif (21), Sem (17), Ludvig (26) og Olaf (23). (Fotoeier: Jorunn Kydland).
hjemme og skjøt ut gjennom vinduet, på disse store, tyske flyene» og at folket på Vaule så det som et tankekors at regjeringen ikke hadde grepet inn tidligere.14 Han følte at dette mer eller mindre var som et «halvt lite svik».15 Ludvig Vaule, den eldste sønnen til Kristian Vaule, hadde vært to år på underoffiserskolen i Kristiansand. Han hadde avtjent plikttjenesten på Oscarsborg, men var nå tilbake på Vaule.
Vaulegårdene ble involvert i motstandsarbeidet i november 1942. Milorgfenrik Arne Birkeland (Bjarne Halvorsen) fra Ålgård hadde rømt fra Gestapo under dramatiske omstendigheter da han ble forsøkt arrestert på arbeidsplassen ved De Forenede Ullvarefabrikker på
14 Kjell Vaule.
15 Kjell Vaule.
Ålgård. Disponenten, Haakon C. Nilssen, som dessuten var milorgsjef på Ålgård, hadde ansatt ham der i en dekkstilling. Han hadde drevet med etterretning, våpentransport og illegale aviser. Han hadde også hatt direkte kontakt med milorgsjef på Sørlandet, major Arne Laudal, som senere ble henrettet av tyskerne.16 Birkeland var blitt etterlyst blant annet i forbindelse med opprullingen av «Laudalorganisasjonen» i Kristiansand.17 Han hadde flakket rundt i heiene, i snø og sludd i flere døgn, før han søkte til vaulegårdene. Han tok i første omgang inn i Samuel Sandveds hytte, som stod på nabogården eid av Lars Vaule. Han ble etter kort tid forflyttet til Jonas Vaule, hvor han lå i dekning i ett års tid, før han 16. november 1943 kom seg i trygghet i Sveri-
16 Den 9. mai 1944, Stahl s 188.
Arne Birkeland, Milorg, som i 1942 tok dekning på Vaule, rømte til Sverige høsten 1943. (Foto: Ukjent/Dalane Folkemuseum). Gårdene til Jonas Vaule (over) og Kristian Vaule (under) i Bjerkreim. (Fotoeier: Jorunn Kydland).
17 Se Tharaldsen om major Arne Laudal og «Laudalorganisasjonen» som del av Milorg.
ge. Han hadde iblant sykkelturer om natten, uten at noen fikk greie på hva han drev med. Den dagen han reiste «syntes vi ikke noe godt ble gjort fra vår side, bortsett fra litt nyhetsspredning», har Ludvig Vaule fortalt.18 Men det er liten tvil om at de to vaulefamiliene senere gjorde en meget stor innsats i motstandskampen.
Kjell Vaule hentet tidlig i 1943 flere kaliber 45 «tommygun» Thompson maskinpistoler på Vinningland, nær Bjerkreim tilbake til Vaule. Våpnene var blitt etterlatt der av de overlevende fra den britiske avdelingen Special Operations Executive (SOE) etter en mislykket aksjon for å kapre skip under tysk kontroll for å føre dem til England.19
Special Operations Executive (SOE) var en britisk hemmelig militærenhet opprettet av Winston Churchill i 1940 for å planlegge, lede og gjennomføre sabotasjeoperasjoner mot tyskerne i okkuperte land. SOE hadde en norsk underavdeling med norske soldater som ofte omtales som Kompani Linge.
De overlevende hadde ligget i dekning i løa hos Elling Vinningland på Vinningland, før de kom seg i sikkerhet til England med en fiskeskøyte.20 Sigurd Vaule hadde for sin del sommeren 1943 blitt kontaktet av forretningsmann Sverre Vinningland (Sverre Vatne), fetter av Elling Vinningland, med spørsmål om han kunne skaffe SIS-agenten Otto Olsen, fra Stavanger, en plass for radiostasjonen AQUARIUS. Stasjonen hadde frem til da vært etablert på Hovlandsstølen i Hovlandsheia i Bjerkreim. Stølen lå imidlertid en times gange fra gården, og Olsen ønsket å plassere senderen på en mer sentral plass. Olsen hadde fått tips fra gårdbruker Alf Vikeså fra Bjerkreim, om å kontakte Sverre Vinningland. Vinningland visste at Kristian Vaule hadde en egnet
18 Ludvig Vaule i Kydland.
19 Se Haugland for en svært utførlig redegjørelse for Operasjon Carhampton.
20 Stahl s 134.
hytte på sin eiendom. Spørsmålet ble drøftet med naboen Jonas Vaule, og selvfølgelig hadde svaret blitt ja fra begge.21 I slutten av november 1943 kjørte Sverre Vinningland radiosenderen AQUARIUS og annet utstyr til Vaule med varevognen han ellers brukte i bakerforretningen sin i Bjerkreim. Otto Olsen (Odd), Ernst Askildsen (Reidar) fra Stavanger, Jon Førre (Thorvald) fra Førre i Jøsenfjorden, Alf Vikeså, Sigurd Vaule og Harald Vinningland var også med på denne svært farlige ekspedisjonen.22 Etter dette ble to av de tre vaulegårdene svært viktige og trygge baser og dekningssteder for en rekke radioagenter og andre motstandsfolk. Askildsen og Bakka var Olsens sentrale medhjelpere.
Den første tiden oppholdt Olsen og hjelperne seg på gårdene til Jonas og Kristian Vaule.
Våren 1944 flyttet de inn i Friestadhytta på eiendommen til Kristian Vaule, noen få hundre meter opp i dalen ovenfor vaulegårdene. Friestadhytta var opprinnelig fra 1930-årene og var eid av doktor Øystein Friestad fra Ålgård. Motstandspioneren og XU-agenten Harald Sem (1910−1993) (Alf Lie), opprinnelig fra Stavanger, hadde i 1943 etter eget sigende inngått en avtale med doktor Friestad om å leie hytta.23
Kjell Vaule mener at Friestadhytta ble «tyvlånt» og at doktor Friestad ikke kjente til at «det var noen heimefrontgreier inne i bildet».
Otto Olsen har på sin side oppgitt at handelsmann og XU-agent Bjørn Bjørnsen (Bjarne) fra Stavanger, hadde kontaktet Haakon C. Nilssen fra Ålgård, som hadde fått i stand en leieavtale med doktor Friestad.24
21 Kjell Value.
22 Stahl s 275. Sverre Vinningland hadde forsynt de norske soldatene med brød under kampene i Dirdal.
23 Se Motstand – bind I s 260 om XUs fremvekst i Rogaland i 1940−1941.
24 Olsen (1944).
