Publica © 2025
Forlagshuset Vest AS Langgata 30
4306 SANDNES
Publica er eit imprint av Forlagshuset Vest AS
www.forlagshusetpublica.no
ISBN: 9788284162591
Omslag: Hana Costelloe Sats: Hana Costelloe
NORDICSWAN ECOLABEL
Materialet i denne publikasjonen er omfatta av bestemmingane i åndsverklova. Utan særskild avtale med Forlagshuset Publica er all eksemplarframstilling og tilgjengeleggjering berre tillate så langt det er heimla i lov. Utnytting i strid med lov eller avtale kan føre til erstatningsansvar.
I de underjordiske skogene EMILIE BERGE
KAPITT EL 1
NÅR ALT GÅR UNDER
8 Du
9 Nesten
10 Jeg er også engstelig
11 Var det du eller jeg
12 Hvor er du?
13 Jeg prøvde
14 Eggeskall
15 Alene i skogen
16 Ser meg rundt
17 Da ligger jeg her
18 Når alt håp er ute
19 Ikke se meg
20 Det er som om
21 Kanskje nå som jeg er død …
22 Raste
23 Mange år
KAPITTEL 2
26 Underjordiske skoger
27 Til alle jentene mine
28 Har du noen gang
29 Følelser
30 Når alt jeg hadde ønsket meg 31 Livet 32 Stort skille 33 Kanskje det var meg 34 De sier
35 Livets skatter 36 Test 37 Min elskede
38 Det spirer 39 Endelig
KAPITTEL 3
KJÆRLIGHET
Gjenkjenner du noe
Bli en kvinne
Magi
Hold meg
Drømt
Noe i deg
Se meg
Hjerter
KAPITTEL 1
NÅR
ALT GÅR UNDER
Du …
Min kjære
Har i deg
Noe av det vakreste
Et menneske kan finne.
En ømhet, en kjærlighet
Så vakker.
Så unik.
Selv om det kanskje kjennes fjernt ut nå:
Etter at verden har svertet alt du en gang var.
Ser jeg det fortsatt for meg …
Det nydelige fjeset ditt:
Fullt av glede og nysgjerrighet.
NESTEN
Nesten.
Det var nesten jeg gikk under med bølgene fra den kvelden.
Med stemmene som sa:
«Det er over nå.
Det er ikke noe igjen å leve for. Alt lyset i verden har sluknet. Så hvorfor ikke synke ned til bunnen av havet, bort fra alt det stygge verden har å by på − så du får fred.»
Nesten.
JEG ER OGSÅ ENGSTELIG
Jeg er også engstelig
selv om du ikke ser det.
Det er bare det − at det er så skjørt, det svaret du skulle gitt meg hvis jeg sa til deg at jeg var redd.
Så jeg sparer meg avvisningen
i tilfelle du skulle si noe
Som gjorde at det jeg kjente på ble verre.
VAR DET DU ELLER JEG
Var det du eller jeg …
som ga opp alt en hadde − for den andre.
Og på tross av utfordringer, ga alt.
Igjen og igjen.
For så å ende opp − forlatt.
På gulvet
som en vissen blomst eller et gammelt møbel som har forvitret − til intet mer enn støv …
Jeg ser ut til å ha glemt …
… var det du eller jeg?