Den tid, den glede
Sebastian Foshaug Kyrkjebø
Forord
Det som binder disse diktene sammen, er følelser – både motet det krever å dele dem og de trygge rommene vi må skape for at dette kan skje.
En av landets ledende aktører på dette feltet er Mental Helse.
I 47 år har Mental Helse kjempet for økt åpenhet, et mer inkluderende samfunn, og et bedre psykisk helsevern for alle.
Organisasjonen er mest kjent for Hjelpetelefonen, som er en anonym, døgnåpen og gratis telefontjeneste for mennesker som trenger noen å snakke med (tlf. 116 123).
De driver Norges største døgnåpne chat, sidetmedord.no, for dem som heller ønsker å skrive.
Det var derfor naturlig for meg å høre om jeg kunne donere mitt honorar til organisasjonen, og om de ville være med på boken som samarbeidspartner. Noe de sa ja til!
Som tidligere ansatt innen rus og psykiatri ønsker jeg nå å være en advokat for psykisk helse gjennom skriving.
«Run to the rescue with love, and peace will follow.» – River Phoenix
Fortidens sår hører fremtiden til
Mitt toleransevindu er sprengt
Min emosjonelle tilstand forvrengt
Jeg vil bare hjem
Være meg selv igjen
Sammen alene
Men her sitter jeg
Med fjorten år unge meg
Fanget og fortapt
Ensom og forlatt
Med fortidens spisse torner
Og medfølgende, blodige rosekratt
Der selv tåren feller en tåre
Og tårer blir til
For de som ror uten årer
Og sjelden kommer dit de vil
Til alle mødre
Denne er til alle mødre
Som ivaretok og fostret opp meg
Og alle mine søstre og brødre
Vi som ikke hadde klart oss uten
Vi som ble «oppdratt» av gata, barnevernet og snuten
Foruten deg
Hadde det ikke vært et meg
Varme, selvoppofrende og vakre deg
Takket være deg
Og den grenseløse kjærligheten du ga meg
Så klarte jeg meg
Jeg klarte meg
Gutten med svovelstikkene
Har du hørt om den lille gutten
Med fyrstikkene som ikke kunne tennes?
Der flammen og varmen
Kun i fantasien kunne kjennes
Gutten med det usynlige hjemmet
Du vet
Det hjemmet som nå er fullstendig borte
Jevnet med jorden
Det samme er moren
Og storebroren
Det hjemmet han blir fortalt at han nå skal glemme
Nå er det ingen steder i verden som kan kalles for hjemme
Hvorfor drakk Jeppe?
Han drikker og drikker
Manipulerer seg sikker
På at dette er riktig
At flukten er viktig
Se ut Ikke inn
Ikke tenk
Forsvinn
Inn i mørket
Og ut av ditt sinn
Han prøver å drukne sine sorger
Men så lærte de seg å svømme
Hvordan skal han nå klare å rømme?
Empati
Verdens viktigste ord
Verdens vakreste egenskap
Verdens minst anvendte politiske redskap
Rett
Medmenneskelig
Innstilling
