Forord
Den 1. juni 1940 kommer en tropp på 28 østerrikske bergjegere
syklende innover riksveien mot Bodø. Troppen, som blir ledet av major William, møter ingen motstand på sin vei.
De 4 000 britiske soldatene som har vært i området i flere uker, er sporløst bort, evakuert sjøveien i løpet av noen få døgn ...
Tilbake ligger restene av en ødelagt flyplass og en sønderbombet by!
For å forstå hvordan dette kunne skje, må vi gå noen uker tilbake i tid, til dagene da tyske styrker inntok landet, og invasjonen av Norge var et faktum.
I begynnelsen av krigen er Bodø forskånet fra krigsherjingene som flere andre norske byer og tettsteder har vært utsatt for. Livet går sin vante gang, og byens myndigheter prøver etter beste evne å holde en nøytral profil overfor den tyske invasjonsmakten.
Kampene på Helgeland og Indre Salten er sentrale i denne historien. 2. bergdivisjon under ledelse av general Feuerstein, rykker nordover i stort tempo. Oppdraget er å understøtte de tyske avdelingene i Narvik, som er på vikende front. Sentralt står også enkelte hendelser i Lofoten, der spesielt den britiske flåtebasen i Skjelfjord er viktig.
En beslutning tatt av den britiske regjerings «War Cabinet» i London den 24. mai, som går ut på å trekke alle sine tropper ut av Norge, blir holdt hemmelig. Verken den norske regjering eller lederne for de norske styrkene blir orientert om denne avgjørelsen. Beslutningen blir skjebnesvanger, ikke bare for kampene i Salten, men også for kampene som pågår i Narvik, der de allierte og norske styrkene er i ferd med å presse de tyske styrkene over grensen til Sverige.
Denne historien starter i Bodø den 8. april 1940 …
Nøytralitetsvakt og krigsutbrudd
Det er sent på ettermiddagen den 8. april 1940 når det tyske transportskipet Alster på 8 500 tonn, ankrer opp utenfor moloen i Bodø. Skipet er, ifølge kapteinen, på tur til Narvik med kull, når det blir stoppet av det norske bevoktningsfartøyet Syrian i Landegodefjorden. Kaptein Kaaveland om bord på Syrian, informerer kapteinen på Alster om minefeltet som de britiske styrkene nylig har lagt ut i området. Alster returnerer til Bodø for å avvente situasjonen. 1
Alster er sammen med flere andre skip, et viktig element i de tyske angrepsplanene på Norge. Allerede den 3. april har transportskipene Alster, Bärenfels, Rauenfels og tankskipet Kattegat forlatt Hamburg, med kurs for Norge. Transportskipene er fullastet med kjøretøyer, tyngre våpen og andre nødvendige etterforsyninger til stridsgruppen som skal ta kontroll over Narvik. Det er også en del soldater om bord.
Den 5. april er Alster og Kattegat på vei nordover. I Kopervik blir skipene inspisert av den norske torpedobåten Snøgg, uten at det blir oppdaget noe mistenkelig. Den norske offiseren som foretar inspeksjonen, får imidlertid ikke mulighet til å undersøke lasterommene fordi lastelukene er dekket av kull. Begge skipene får lov til å fortsette. 2
1 Steen, E. A. Norges sjøkrig 1940, Bind 4. Sjøforsvarets kamper og virke i Nord-Norge 1940, 1958, side 170
2 Steen E. A. Norges sjøkrig 1940, Bind 4. Sjøforsvarets kamper og virke i Nord-Norge 1940, 1958, side 43
1940
Til å ivareta det norske nøytralitetsvernet har Sjøforsvaret på langt nær nok fartøyer til å dekke hele den lange kysten. Fartøyene for 3. Sjøforsvarsdistrikt, som omfatter hele Nord-Norge, er plassert fra Sandnessjøen i sør til Kirkenes i nord.
Bodø er ikke blant stedene som er gitt prioritet i sjømilitære oppdrag. Til å utføre nødvendig overvåkning og ivareta landets nøytralitet langs leia, har 3. Sjøforsvarsdistrikt avsatt bevoktningsbåtene Syrian og Svalbard II. Begge er mindre fartøyer med minimal bestykning.
Syrian, som er på 298 bruttotonn, ble innleid til Norge fra Royal Navy høsten 1939 for å tjenestegjøre som patruljefartøy. 3. Sjøforsvarsdistrikt bruker Syrian til vaktoppdrag i Salten-regionen med Bodø som base. 3
Selve Vestfjorden ligger med andre ord helt åpen for enhver sjømakt som ønsker å ta seg inn mot Narvik.
I Ofotfjorden inn til Narvik har derimot sjøforsvarsdistriktet adskillig flere fartøyer til disposisjon. Her ligger panserskipene Norge og Eidsvoll, samt undervannsbåtene B 1 og B 3, med moderskipet Lyngen.
Oppsynsskipene Michael Sars og Senja og bevoktningsbåten Kelt, er også tilgjengelige i området. 4
Samtidig som Alster stevner nordover og nærmer seg Bodø, starter britiske marinefartøyer utlegging av miner i deler av Vestfjorden. Beslutningen om å legge ut miner i norsk farvann ble tatt av franske og britiske myndigheter allerede den 28. mars. Hensikten er å hindre tyske skip i å benytte norsk farvann og hindre en eventuell tysk invasjon.
3 Feddes krigsseilerregister.no - Minesveiper HNoMS Syrian 4 Steen, E. A. Norges sjøkrig 1940, Bind 4. Sjøforsvarets kamper og virke i Nord-Norge 1940, 1958, side 21-22
Bernt Charles Olsen-Hagen
Datoen for mineleggingen ble fastsatt til 5. april, men senere endret til 8. april. 5
Tidlig om morgenen den 8. april starter fire jagere fra den britiske marine å legge ut miner i Vestfjorden, nord for Landegode. Fire andre jagere ligger i området til støtte. Mens mineleggingen pågår, bevoktes den sørlige delen av Vestfjorden av ytterligere to fartøyer. Den britiske planen er å opprettholde bevoktning av området i 48 timer etter at minefeltet er lagt, for å advare skipstrafikken. 6
Denne natten ligger Syrian til ankers mellom Bjørnøy fyr og Landegode. I en redegjørelse om hendelsen foreligger følgende beretning: «Ved 0400-tiden fikk sjefen for fartøyet, kaptein Kaaveland, melding fra utkikken om at en rekke fremmede krigsskip kom sørover Vestfjorden med kurs mot Helligvær. Han ga straks ordre om å lette og styrte med «Syrian» ut i Landegodefjorden for å protestere mot nøytralitetskrenkelsen.
Det blåste en sørvestlig kuling og sjøen gikk høy. På grunn av disig vær, var siktbarheten dårlig.
Fra «Syrian» ble det allikevel sett at det var åtte britiske jagere som var kommet inn på norsk sjøterritorium, og det ble også observert at det ble lagt ut miner fra et par av dem.
Bevoktningsbåten satte kurs mot en av jagerne som var gått inn under land ved Hovdskjær, rett vest for Bjørnøy fyr.
Kaptein Kaaveland lot kl. 0425 heise signalet «Nøytralt sjøterritorium». Samtidig ga han også ordre om å sende følgende signal med signallampe: «Jeg protesterer. Forlat norsk sjøterritorium.»
På disse signalene svarte jageren som viste seg å være den britiske jageren «Hunter», straks med signallampe: «Vi forlater ikke sjøterritoriet.» Og like etter heiste den signalet «De stevner mot et minefelt. Stopp øyeblikkelig og avvent min nærmere ordre.»
5 Derry, T.K. Det britiske felttoget i Norge 1940, 1953, side 15 6 Steen, E. A. Norges sjøkrig 1940, Bind 4. Sjøforsvarets kamper og virke i Nord-Norge 1940, 1958, side 36
Kart hentet fra Krigen i Norge 1940, Bind 1 side 90.
Jageren kom etter det på praiehold, og sjefen for jageren underrettet kaptein Kaaveland om at det fra britiske fartøyer var blitt lagt et minefelt i farvannet. Videre opplyste han om at de britiske jagerne hadde ordre om å holde vakt (å patruljere) ved minefeltet i 48 timer for å hindre handelsskip i å gå inn i det minelagte området. Til slutt oppfordres kaptein Kaaveland om å hjelpe til med å stoppe og advare fartøyer som kom sørfra mot å gå opp i minefeltet.
Straks etter ble en sjøoffiser av sjefen for «Hunter» sendt om bord på «Syrian» med et kart hvor posisjonen for minefeltet var avlagt. Like overfor denne offiser gjentok kaptein Kaaveland sin protest mot nøytralitetskrenkelsen og føyde til at mineleggingen etter hans mening, ville føre til at Norge ville bli trukket inn i krigen mellom stormaktene.
Bernt Charles Olsen-Hagen
På dette tidspunkt patruljerte en britisk jager på nordsiden av feltet (tvers av Karlsøyvær), mens «Hunter» og «Syrian» lå på sørsiden av det.
De øvrige jagerne var i mellomtiden forsvunnet ut av sikte fra «Syrian» i sørvestlig retning.» 7
Kaptein Kaaveland sender umiddelbart flere meldinger til 3. Sjøforsvarsdistrikt, der han forklarer situasjonen. Han oversender også data om minefeltets utstrekning og at Vestfjorden er stengt for skipstrafikk.
Den offisielle meldingen om minefeltet blir mottatt av sivile myndigheter i Bodø samme morgen, og offentliggjøres som hovedoppslag i avisene i regionen samme dag. Nordlandsposten forteller leserne med et stort oppslag på førstesiden at «England har lagt ut miner på norsk område. Og forbyr bruk av norsk territorialfarvann for skib med kontrabandevarer. Minefeltene skal passes av engelske krigsskib.» 8
På den andre siden av Vestfjorden har også Lofotposten hendelsen som førstesideoppslag. Mineutleggingen er beskrevet i detalj. Under overskriften «Vestmaktene blokerer Norges kyst», har avisen to store oppslag: «På tre steder er lagt ut minefelter for å stoppe alle tilførsler til Tyskland» og «All trafikk over Vestfjorden stoppet. Minefeltet strekker sig fra Landegode og over mot Lofoten.»
De tre planlagte minefeltene omfatter Stattlandet, Bud på Hustadvika og i Vestfjorden, og skal «hindre Tyskland i å få tilførsler gjennom eller andre fordeler av Norge». 9
Lofotposten gjengir også i detalj hvor minefeltet i Vestfjorden er lagt: «Efter hvad Lofotposten har bragt i erfaring på annet hold strekker det britiske minefelt i Vestfjorden sig fra Landegode og over mot Lofoten.
7 Steen, E. A. Norges sjøkrig 1940, Bind 4. Sjøforsvarets kamper og virke i Nord-Norge 1940, 1958, side 44-45
8 Nordlandsposten 8. april 1940 England har lagt ut miner på norsk område 9 Lofotposten 8. april 1940 Vestmaktene blokkerer Norges kysten
Innenfor Landegode er ingen miner lagt ut. I Vestfjorden er mineområdet begrenset av den norske kyst og linjen mellem følgende punkter:
1. 67 grader 24 minutter 40 sekunder nord bredde, 14 grader 34 minutter 0 sekunder ost lengde.
2. 67 grader 27 minutter 30 sekunder nord bredde, 14 grader 24 minutter 0 sekunder ost lengde.
3. 67 grader 28 minutter 55 sekunder nord bredde, 14 grader 6 minutter 45 sekunder ost lengde.
4. 67 grader 33 minutter 55 sekunder nord bredde, 13 grader 51 minutter 30 sekunder ost lengde.
5. 67 grader 37 minutter 55 sekunder nord bredde, 14 grader 2 minutter 15 sekunder ost lengde.
6. 67 grader 26 minutter 20 sekunder nord bredde, 14 grader 38 minutter 30 sekunder ost lengde.» 10
Dagen etter, den 9. april, gjennomfører Nazi-Tyskland et nøye forberedt angrep på Norge, i en operasjon med kodenavnet «Weserüberung». Angrepet kommer totalt uventet, ikke bare på Regjeringen og Stortinget, men på hele nasjonen, selv om signalene om hva som har vært under oppseiling knapt kunne mistolkes.
Angrepet på Norge er et integrert luft-, sjø- og landangrep, ledet av general Nikolaus von Falkenhorst. Uten forutgående krigserklæring gjennomfører tyske styrker, natten mellom 8. og 9. april, et overraskende angrep mot flere norske kystbyer, som blir okkupert uten nevneverdig motstand.
Flyplassene Fornebu og Sola, og flere kystbefestninger, blir også tatt. Unntaket er Oscarsborg festning i ytre Oslofjord, som står under oberst Eriksens kommando. Oscarsborg festning yter overraskende stor mot-
10 Lofotposten 8. april 1940 Vestmaktene blokkerer Norges kysten
Bernt Charles Olsen-Hagen
stand, og senker angripernes flaggskip Blücher. Dette gir Regjeringen, Stortinget og Norges Bank nok tid til å forlate hovedstaden, før de tyske styrkene som er landsatt på Fornebu får tatt seg inn til byen.
I Nord-Norge er det Narvik som er det primære målet for de tyske styrkene. Med utskiping av jernmalm fra Sverige, er dette også en av hovedårsakene til de alliertes minelegginger. Minefeltet har imidlertid minimal innvirkning på de tyske krigsskipene, som uhindret tar seg inn Ofotfjorden mot Narvik. Årsaken er at de britiske styrkene forlater minefeltet i Vestfjorden for å søke etter tyske styrker som er observert vest for Skomvær fyr. Uvitende om den tyske invasjonsstyrken som er på vei nordover, forlater de området. Fjorden ligger dermed åpen, helt inn til Narvik havn. 11
Bodø er imidlertid blant byene som slipper unna det første angrepet. Byen har foreløpig ingen strategisk betydning i det store krigsbildet. Det hersker imidlertid stor forvirring når byens sivile myndigheter
ikke får kontakt med sentrale myndigheter.
Utenfor moloen kan den ivrige iakttaker se to store lastebåter som ligger for anker. Den ene er det tyske skipet Alster, som er kommet inn i løpet av natten. Ved kai i havna ligger marinens bevoktningsbåt, Svalbard II. Noe senere kommer også Syrian til kai.
I byen begynner nyheter og rykter å svirre, og det blir etter hvert kjent at tyskerne har rykket inn i Oslo og flere andre byer. Nyhetene slås stort opp i avisene.
Nordlandspostens førsteside etterlater ingen tvil: Observasjoner av tyske besetningsmedlemmer fra Alster som rusler rundt i byen, skremmer
11 Derry T.K – Det britiske felttoget i Norge 1940, 1953, side 39-40
Bodø krigsvåren 1940
mange. Selv om de ikke har våpen, tar folk til å undres: Hva befinner seg om bord i skipet som ligger fredelig til ankers?
Norske myndigheter har full mulighet til å ta kontroll over skipet. Landet er nå i krig med Tyskland, og det kan tas arrest i skipet, men myndighetene i byen foretar seg ingenting.
Nordlandsposten beskriver situasjonen på havna med overskriften «Krig».
«En tar øyensynlig den foreliggende situasjon med knusende ro i Bodø, en utrolig og forvirrende ro. Like utenfor moloen ligger bl.a. et tysk lasteskip.
Ved kai i Bodø ligger en norsk vaktbåt.
En rekke norske byer er besatt av tyskere og bombene faller over norske byer. Men når det tyske skip setter i land folk – riktignok ubevæpnede og i høyeste grad fredelige – så er det ikke så meget som en politimann – langt mindre en soldat til stede. Folkemassen ellers var stor nok.
Vi forstår at myndighetene har det vanskelig i disse første forferdelige timene. Og vi vet at alt som heter forsvar er sørgelig forsømt. Men det må være visse grenser.» 12
Avisen tar i en egen notis opp politiets manglende oppfølging av saken der den skriver: «Ved henvendelse til politimesteren i formiddag får vi oplyst at det intet offisielt kan fortelles fra politiets side. Hvordan det tyske lasteskibet — som angivelig er lastet med koks — skal behandles, er en sak som de militære myndigheter skal ta sig av. Men hvor er de militære myndigheter?» 13
Det skjer også andre ting som får folk til å undres …
Samtidig som det går opp for folk at landet er i krig og mobiliseringsordren foreligger, får deltakerne i det militære opplæringskurset som har vært i aktivitet, beskjed om å levere inn sine våpen. Det er ikke fritt
12 Nordlandsposten 9. april 1940, Krig
13 Nordlandsposten 9. april 1940, Politiet kan intet melde
Bernt Charles Olsen-Hagen
for at folk i byen undres, og at ungdommen reagerer med harme, når det ikke blir gjort noe med det tyske skipet. 14
Om mobiliseringsordren som er sendt ut, svarer krigskommisæren slik på Nordlandspostens henvendelse: «Alle stridsdyktige mannskaper har fått kort med angivelse av hvorledes de har å forholde sig. De skal øieblikkelig melde sig på det i kortet angitte sted. Dessverre er det kanskje noen som ikke har fått slike kort i det aller siste, men det skal ikke være mange. — Hvilke årsklasser skal melde sig? — Alle som ikke er kommet i landstormen. Og det gis ingen fritagelsesgrunn. Bare de som er erklært udyktige skal undlate å melde sig.» 15
Når mobiliseringen iverksettes, gjøres det samtidig klart for evakuering av Bodøs innbyggere. Det er politimester Freder som rettleder befolkningen vedrørende bruken av evakueringskortene som sendes alle husstander.
Det tyske tankskipet Kattegat har den 9. april ankret ved Ørnes, sør for Bodø. Kapteinen på Kattegat er blitt advart av britiske styrker om minefeltet som er lagt ut i Vestfjorden og får ikke lov å fortsette. Han velger derfor å seile et stykke sørover igjen og ankrer opp i Sandåbukta i Meløy. 16
Meldingen om Kattegat får 3. Sjøforsvarsdistrikt til å gi ordre til oppsynsskipet Nordkapp, som befinner seg i nærheten, om å ta kontroll over skipet og føre det til Bodø. Nordkapp har minimal bevæpning, kun en 47 mm kanon og fire geværer. Løytnant Seip, som har kommandoen om bord på Nordkapp, er usikker på hva han skal gjøre. Han kontakter derfor de to norske losene som har fulgt Kattegat fra Vestfjorden.
14 Evjenth, Håkon, Krig i Kvitt 1945, side 14−17
15 Nordlandsposten 9. april 1940, Almindelig mobilisering
16 Wikipedia HNoMS Nordkapp
Evakuering.
Opplysninger om at Kattegat har bevæpnede soldater om bord, får Seip til å skyte varselskudd mot skipet. 17
Fire skarpe skudd i skroget med Nordkapps 47 mm kanon, får det tyske fartøyet til å ta inn vann. Besetningen på Kattegat velger å kjøre skipet på grunn. Før de forlater skipet åpner de bunnventilene. Den lange, grunne fjæra i Sandåbukta gjør imidlertid at Kattegat blir stående med deler av skroget over vann. 18
Senkingen av Kattegat får i ettertid store konsekvenser for den tyske marinen, som på grunn av manglende forsyninger og drivstoff ikke kommer seg tilbake til Tyskland som planlagt.
Flere store tyske skip blir senket. Noen under slaget ved Narvik, og andre av allierte fartøy i åpent farvann. Blant disse er flaggskipet Wilhelm Heidkamp, som senket panserskipet Eidsvoll i Narvik havn. Wilhelm Heidkamp torpederes senere av den britiske jageren Hardy. 19 20
17 Parelius, Nils, Krigsdagene i Bodø, 1965, side 6
18 Steen, E. A. Norges sjøkrig 1940, Bind 4. Sjøforsvarets kamper og virke i Nord-Norge 1940, 1958, side 169
19 Kgl. Norsk Marine vår sjømilitære historie
20 Store norske leksikon Wilhelm Heidkamp
