__MAIN_TEXT__

Page 1


Spor Bjørbekk & Lindheim landskapsarkitekter


4

Innhold

Introduksjon — Virkemidler —

8 12

Terrengforming 12 Materialer 13 Vann 14 Vegetasjon 15 Møblering og utstyr 16 Belysning 17

Parker —

18

Nansenparken 22 Ekebergparken 38 Festplassen 58 Rådhusparken 66 Der land møter vann

74

Friområder —

76

Storøya 80 Koigen 90 Transformasjon 102

Byrom ­—

106

Bogstadveien 110 Tjuvholmen 120

Blågrønne strukturer

Boligområder —

132

134

Rolfsbukta 138 Pilestredet park 148 Ensjø 160 Universell utforming

172

Helseinstitusjoner —

174

Ahus 178 Vinderen 190

Skoler —

198

Hundsund 202 Kongsvinger 214

Kirkegårder —

222

Store landskapsinngrep

242

Haslum 226 Alfaset 234

Veianlegg —

244

Mailundveien 248 Snarøyveien 256

Appendiks — English Summary

266 267

Prosjektfakta 274 Set fra syd – arbejder af Bjørbekk & Lindheim

276

annemarie lund

Från landet till staden – 30 år i landskaps­arkitekturens tjänst

282

thorbjörn andersson

Medarbeidere 288 Prosjekter 1986–2016

290

Glimt fra andre prosjekter 298 Kolofon 304


6

Spor


7


8

Spor

Introduksjon For mange er landskapsarkitektur fortsatt et usynlig fag. Hver eneste dag beveger vi oss gjennom skapte rom og landskaper: Det kan være grøntområdet utenfor boligen, skolegården eller uteområdet i barnehagen, gangveien på vei til bussholdeplassen, den fredelige parken eller den folksomme plassen inne i byen. De færreste tenker likevel i det daglige over at disse rommene nettopp er skapt: at utformingen av dem er resultat av nøye gjennom­tenkte formingsprosesser – at selv lyktestolpene, fortauskantene, beplantningen eller parkbenkene som omgir oss, er formet av fagfolk. Mange vil vite hva en arkitekt gjør, og hvordan en arkitekt arbeider. Men færre vil kunne si det samme om landskapsarkitekter. I dag bor flere og flere av oss i byer. Samtidig står fellesarealene våre under stadig sterkere press – både fra kommersielle interesser og fra den økende fortettingen. Behovet for økologisk forsvarlige løsninger blir stadig større. Likevel er landskapsarkitekturens kunnskaper og innsikter fortsatt i liten grad del av den offentlige debatten om byutvikling og offentlige rom. Det gir oss en snevrere og mindre informert diskusjon om temaer som er viktige for alle. Hva er landskapsarkitektur i praksis? Hva er landskapsarkitekturens metoder, materialer og arbeidsmåter? Hvilke kunnskaper og kompetanser avgjør utformingen av uterommene våre? I 2016 runder Bjørbekk & Lindheim 30 år. Vi har ønsket å markere denne milepælen ved å se oss tilbake og reflektere over hva vi faktisk har arbeidet med i alle disse årene, hvilke spor vi har etterlatt oss. Samtidig har vi med denne boken villet lage noe mer enn et vanlig skrytealbum. Vi ønsker å vise frem

landskapsarkitekturen som fag. Hvordan tenker og arbeider vi som landskapsarkitekter? Hva slags prosesser ligger bak prosjektene våre? Og hvilke verdier kan vi bidra med, enten i utformingen av et konkret landskap eller gjennom deltagelsen i bredere planprosesser? I boken har vi samlet i alt 19 forskjellige prosjekter fra Bjørbekk & Lindheims første 30 år, ordnet etter de forskjellige kategoriene de tilhører: parker, friområder, byrom, boligområder, helseinstitusjoner, skoler, kirkegårder og veianlegg. Vi har valgt ut prosjekter vi kan stå for, og prosjekter som gir et representativt bilde av arbeidet vårt. Disse prosjektene viser frem bredden i landskapsarkitektens virksomhet – fra vakre parker til nøkterne veianlegg eller brukervennlige rom for offentlige institusjoner. I presentasjonen av de forskjellige prosjektene har vi forsøkt å ta leseren litt lenger inn i prosessen. Vi har villet vise hvordan vi arbeider, hva vi søker å oppnå, hvilke utfordringer vi har møtt underveis i de ulike prosjektene. Vi har villet formidle hvilke stadier arbeidet beveger seg gjennom, fra den aller første ideen frem til ferdig produkt. Og vi har forsøkt å vise hvordan prosjekter forandrer og utvikler seg i samspillet mellom landskapsarkitekt, oppdragsgiver og andre samarbeidspartnere. Tekstene i boken har vi valgt å skrive selv, de er blitt til i et fellesskap på kontoret. I innledningene til hvert kapittel skriver vi noe om de spesielle utfordringene ved hver av prosjekttypene vi tar for oss. I tillegg har vi utarbeidet tematekster som tar opp mer grunnleggende problemstillinger i vårt arbeid som landskapsarkitekter. For å få et blikk utenfra har vi invitert to erfarne og fremtredende landskapsarkitekter fra våre naboland, Annemarie Lund fra Danmark og Thorbjörn Andersson fra Sverige, for å sette vår virksomhet inn i en bredere


Introduksjon

faglig kontekst, og gi innsyn i hvordan landskaps­ arkitektfaget har utviklet seg i Norden i løpet av de årene vi har praktisert. Bjørbekk & Lindheim ble etablert av Jostein Bjørbekk og Tone Lindheim våren 1986. Helt siden de aller første prosjektene våre har vi forsøkt å utforme vår egen faglige identitet som landskapsarkitektfirma. Vi bestemte oss tidlig for å være et spisset landskapsarkitektfirma: Heller enn å romme alle fag innenfor egne vegger ville vi gå inn i nære prosjektrelaterte samarbeidskonstellasjoner med ulike arkitekt- og ingeniørfirmaer. Vi ønsket å opparbeide erfaring og kompetanse på så mange felt som mulig innenfor landskapsarkitekturens vide spekter. Derfor har vi søkt å ansette medarbeidere med interesse for og erfaring fra ulike sider av faget, og vi har hele tiden lagt stor vekt på samarbeidet internt på kontoret. Bak de aller fleste prosjektene våre står det team med ulike medarbeidere fra Bjørbekk & Lindheim. Firmaet har vært så heldig å ha god stabilitet i staben, og flere av våre dyktige og kreative medarbeidere har vært med oss siden de aller første årene. Det har samtidig vært av stor verdi for oss å utvikle nære samarbeidsforhold med en rekke gode arkitektkontorer og rådgivende ingeniørfirmaer – vi tror at tilliten som er bygget opp, gjør at man våger mer sammen, til beste for prosjektet. Som landskapsarkitekter har vi vært opptatt av å skape gode fellesskapsarenaer for mange. Ikke minst er vi opptatt av å skape skjønnhet og ro i de uterommene hvor folk ferdes i det daglige. Kvalitet og omsorg i utformingen er like avgjørende i et hverdagsrom som det er for de store prestisjefylte parkene eller plassene. Det å skape attraktive møteplasser og steder som inviterer til felles opplevelser og aktivitet i hverdagen, er blant de mest meningsfulle oppgavene man kan ha som landskapsarkitekt.

9

I tillegg har vi vært opptatt av å skape uterom som brukes. Våre anlegg er lagd for levende mennesker – de skal ikke være tomme prestisje­symboler. Det har også vært viktig for oss å skape åpne anlegg som kan tas i bruk på forskjellig vis av folk i alle aldre og med ulike behov. Noen ganger trenger man stillhet og kontemplasjon, andre ganger et aktivt byliv og myldrende fellesskap – alt dette håper vi at man skal kunne finne i uterommene våre. Bærekraftige løsninger er en av nøklene til god landskapsarkitektur. De store klima- og miljøutfordringene vi står overfor, har satt et stadig tydeligere preg på virksomheten vår de siste tiårene. Store nedbørsmengder over kort tid krever nye løsninger for fordrøyning av overvann og økt bruk av gjennomtrengelige dekker. Vegetasjonen som velges, må tåle større temperatursvingninger og variasjoner i nedbørsmengder. I tillegg må landskapsarkitekturen være økologisk forsvarlig: Det er en målsetting for oss å bruke kortreiste materialer og stedegent plantemateriale. Vi arbeider også aktivt med gjenbruk både av bygningsmaterialer og gjenbruk av steder: Som det fremgår av boken, har transformasjonsprosjekter gått som en rød tråd gjennom vår virksomhet, fra Pilestredet Park og Fornebu via Tjuvholmen og frem til Ensjø og Hovinbyen. Bjørbekk & Lindheim har også arbeidet aktivt med rådgivningsvirksomhet og utarbeidelse av utredninger, og vi har vært inne i tidligfaser av ulike prosjekter hvor vi har bidratt med programmering og utarbeidet premisser og oversiktsplaner. Vi kan se tilbake på 30 interessante år – et tidsspenn hvor landskapsarkitektfaget tross alt har blitt mer synlig, og hvor vi som yrkesgruppe har blitt trukket inn i stadig flere typer oppgaver. Vi håper at vi med denne boken kan kaste enda mer lys over denne virksomheten, og gi et innblikk i hvordan gode landskapsrom skapes.


10

Spor


Introduksjon

11


18

Spor

Parker —


Parker —

19


38

Spor


Parker —

Ekebergparken

Ekebergparken Ekebergåsen ligger og ruver over Oslo sentrum og bidrar sterkt til den grønne innrammingen av byen. Området er et gammelt kulturlandskap preget av menneskelig aktivitet gjennom tusener av år. Her er det gjort funn helt tilbake til eldre steinalder for 10 000 år siden: gravhauger, skålgroper og steinsettinger. Kommunen kjøpte stadig større deler av området fra 1889 av for å sikre byens østlige befolkning et rekreasjonsområde, og rundt århundreskiftet ble det etablert en folkepark her. Kombinasjonen av beitende dyr og menneskelig virke bidro til at området fikk en åpen karakter, med vid utsikt over byen og fjorden. Også tyskerne brukte området aktivt og satte sitt tydelige preg på Ekeberg under krigen. Da vi ble koblet inn som landskapsarkitekter av Christian Ringnes i 2004 for å utarbeide en mulighetsstudie, var området sterkt gjengrodd. Tidligere utsiktslinjer var vokst igjen med krattskog og løvoppslag. Rester etter den gamle folkeparken kunne så vidt anes. Gangveiene var utvasket og flere steder dårlig fremkommelige, rekkverk manglet, belysningen var dårlig. Området var med andre ord overmodent for en forbedring. Hvordan kunne vi bidra til det?

39


40

Spor


Parker —

Ekebergparken

Christian Ringnes tok i 2006 initiativet til en avtale med Oslo kommune om å etablere en skogspark med skulpturer på Ekeberg. Avtalen skapte mye debatt underveis – var det riktig at en privatperson skulle få «disponere» et offentlig friområde på denne måten? Selv har vi aldri opplevd at et prosjekt vi har vært involvert i, har fått så mye oppmerksomhet og møtt så mye motstand som Ekebergparken. Men da parken åpnet høsten 2013, stilnet protestene, og mange møtte det nye landskapsrommet med begeistring. Kulturetaten i Oslo kommune skulle stå for reguleringsplanarbeidet, og vi ble engasjert som landskapsarkitekter av kommunen. Raskt utvidet innholdet i prosjektet seg. Fornminner og de forskjellige kulturlagene skulle trekkes inn i arbeidet, og biologi, geologi og økologi ble viktige faktorer for planleggingen. På denne måten fikk parken et bredere og langt mer interessant innhold: Skulpturer og nye landskapsgrep skulle integreres og bli en del av Ekebergs lange historie. Det ble foretatt omfattende registreringer av viktige biotoper og vegetasjon, alle uttørkede trær med hakkespettreir ble registrert, og det ble utført arkeologiske registreringer på store områder. Med dette som grunnlag ble det utarbeidet en detaljert reguleringsplan, der de nye tiltakene og utplassering av skulpturer ble nøyaktig stedfestet og vurdert med tanke på viktige eksisterende forhold, enten det var snakk om fornminner, sårbare biotoper eller kulturlag. Planleggingsarbeidet ble utført i nært samarbeid med Byantikvaren, Riksantikvaren, Bymiljøetaten, Planog bygningsetaten og CLRS, og reguleringsplanen ble godkjent 2011. Fra 2011 var vi engasjert av CLRS for detaljering av det store Ekeberg­prosjektet. Hvordan gikk vi frem, og hva var viktig for oss å få til i planleggingen av Ekebergparken? Vi tok utgangspunkt i den store tidsdybden på stedet, det at Ekeberg-området har blitt utviklet lag på lag gjennom mange tusen år. Mange av disse gamle lagene skulle nå løftes fram, rehabiliteres og synliggjøres. I tillegg skulle det tilføres et nytt lag, en ny historie. Dette var nye attraksjoner, nye møtesteder, men også tilrettelegging for kunstverk og tydeliggjøring av kulturminner. Alt dette ville vi gjøre på en

forsiktig og ærbødig måte, men i vår tids formspråk og materialbruk. Vi ønsket å skape en attraktiv skogspark hvor man kan bevege seg gjennom sekvenser av ulike landskapstyper: tett skog som åpner seg i lysninger, åpen skog med enkelttrær, tidligere beitemark, tett krattskog og utsiktspunkter. Vi har tilrettelagt for en langt større tilstrømning i parken. Fornminnene fra steinalderen ble funnet fram igjen. Mange av disse var svært utydelige, og de ble derfor dramatisert og tydeliggjort; skipssetningens bue ble understreket ved å legge en perforert jernplate som er brettet opp og smyger seg langs skipssetningens ene buede langside. På undersiden er det gjemt et lys som stryker forsiktig over de små steinene i skipsformasjonen. På motsatt side av gangveien er den perforerte jernplaten brettet opp i en tredekket sittebenk. Skålgropene har fått samme type markering, og også gravhaugene er tydeliggjort. Sporene etter den gamle folkeparken ble hentet fram igjen, og stier, gangveier, trappeløp og rekkverk ble rehabilitert og utbedret. Tidligere utsiktspunkter ble reetablert med sittesteder, og vegetasjonen ble tynnet ut. Løvoppslag er fjernet, men de slanke furutrærne har vært hellige; furuleggene bidrar til å ramme inn utsikten. Det ble lagt stor vekt på at området skulle bli tilgjengelig også etter mørkets frembrudd. Hovedgangveiene skulle få god belysning, men samtidig skulle Ekeberg, sett fra byen, fortsatt fremtre som det store mørke massivet nattestid. Det ble derfor utviklet nye belysningsarmaturer spesielt for dette området. Tanken var at både stolper og armaturer skulle gjøre minst mulig ut av seg og gli naturlig inn i skogen. Både stolpebelysningen og pullertbelysningen sørger for at lyset blir sendt ned på gangveier og møtesteder og ikke bidrar til lysforurensing andre steder. Hver enkelt stolpe er utplassert etter nøye befaring ute i marka for å oppnå et så godt resultat som mulig. Et lite vannspeil på 400 m2 er lagt inn i en fordypning i landskapet i bakkant av et gammelt vannreservoar med vanntårn. Det tidligere vann­ reservoaret er tatt i bruk til en underjordisk kunst­ installasjon av James Turrell. Vannspeilet er utformet med en stram og en organisk side. Ut mot det gamle vannreservoaret og den presise vollen er det lagt en

41


Spor

Valhallveien

Ekeberg Camping

Steinring Skipssetting

Adkomst

Skålgroper

Utsiktspunkt «Munch»

Konows gate

Ridesletta Adkomst Gamlebyen Trappeanlegget

Kirkegårdsmur

Parklomme Geitespranget

Svenskesletta

Kjærlighetsstien Parklomme

Vannreservoar

Utsiktsstien

Spettestien

Paviljong

Ekebergrestauranten Parkering / driftsbygg Kongsveien Forsvaret

N

42

0 Karlsborgvillaene

Sjømannsskolen

100


Parker —

Ekebergparken

lang lineær trebrygge med tilhørende langbenk. På motsatt side innover i landskapet er avgrensningen definert av den linjen der vannflaten møter det opprinnelige landskapet, i en naturlig organisk overgang. Her er det lagt inn en ny sti og steder å sitte. Toppen av Turrells «Skyspace» stikker opp av vannspeilet. I forbindelse med den store æreskirkegården som tyskerne etablerte, ble det under krigen anlagt et monumentalt trappeanlegg i skråningen mellom det vi i dag kjenner som Svenskesletta og Ridesletta på Ekeberg. Store deler av dette trappeanlegget ble i ettertid fjernet. Byantikvaren ønsket at deler av dette anlegget skulle rekonstrueres i forbindelse med etableringen av Ekebergparken, en beslutning som skapte reaksjoner og ble debattert med sterke utsagn og følelser. Men vi fikk godkjenning til å etab­lere et nytt lag utført i dagens formspråk, her også i form av sittesteder lagt inn mellom de historiske trappeløpene. Skilt med tekst og bilder forteller om hvordan området så ut under okkupasjonstiden. Fra dette trappeanlegget er det en fabelaktig utsikt over fjordlandskapet. To sveitservillaer på veien opp mot Ekebergrestauranten ble rehabilitert som del av det store parkprosjektet. Den ene er tatt i bruk som hus til formidling av kulturminnene, naturen og kunsten på Ekeberg. Den andre villaen er ombygd til kafé. Et uthus er gjort om til Barnas hus. Også hagene ble satt i stand. Smale grusganger kantet med stål er

lagt i myke romantiske slynger i samsvar med formspråket fra forrige århundreskifte. Forsiktig lys siver ned fra pullertbelysning og effektbelysning. Gamle prestegårdsplanter er plantet inn for å gi et frodig, duftende og blomsterrikt miljø. Villahagene er blitt stedet for plassering av små klassiske skulpturer. Det antas at Munch hentet motivet til maleriet «Skrik» fra den utsikten han hadde under sine vandringer langs Geitespranget i den bratte vest­ siden av Ekeberg. Der to stier krysses, på et lite fremspring, har vi utformet et utsiktspunkt i plasstøpt betong. Det er formet som et organisk teppe som er drapert forsiktig over landskapet og faller i myke, foldede trinn før det møter eksisterende terreng. Oslo kommune og CLRS har etablert et kunstfaglig råd som styrer innkjøp og plassering av kunst fra en rekke internasjonale samtidskunstnere. De er invitert inn for å bidra med sine stedsspesifikke kunstprosjekter. Etableringen av et kunstfaglig råd har ført til et langt mer mangfoldig og spennende utvalg av kunst. Så langt har 35 kunstverk blitt etablert i skogsparken. I henhold til avtalen kan opptil 80 kunstverk plasseres ut i løpet av 50 år. Vi har bidratt med plassering og terrengbehandling av kunstverkene i landskapet. Noen av de mest kjente kunstnerne så langt er James Turrell, Tony Oursler, Louise Borgoise, Åse Texmon Rygh, Sean Henry, George Cutt og Per Inge Bjørlo.

43


44

Spor


Parker —

Ekebergparken

45


46

Spor


Parker —

Ekebergparken

47


48

Spor


Parker —

Ekebergparken

49


50

Spor


Parker —

Ekebergparken

51


52

Spor


Parker —

Ekebergparken

53


54

Spor


Parker —

Ekebergparken

55


56

Spor


Parken —

Ekebergparken

57


198

Spor

Skoler —


Skoler —

199


200

Spor

Skoler — Hundsund Kongsvinger

Barn og unge tilbringer mye av tiden sin på skolen. For oss er det er en stor og viktig oppgave å bidra til at denne tiden oppleves så positivt som mulig. Landskapsarkitekters bidrag er å lage trygge, men utfordrende, fleksible og attraktive uteområder tilpasset ulike aldersgrupper. Skolens uteområde bør være et godt læringsmiljø, et godt sted for opphold, og tilby et variert aktivitetstilbud. Samtidig er skolen en viktig del av lokalmiljøet og fungerer mange steder som møteplass på tvers av generasjoner utenfor skoletid.

Undervisning er ikke lenger ensbetydende med plikt­ oppfyllende barn på rekke og rad i klasserommet. Utetid er mer enn friminutt og luftepause. Mange lærere forteller oss hvor viktig uteområdet er for å kunne jobbe med praktisk læring og fysiske eksempler med bruk av hele kroppens sanseapparat. Mot­ oriske og sosiale ferdigheter tilegnet gjennom lek

og opphold ute virker stimulerende for læring. Tette koblinger mellom skolens ute- og innemiljø, mellom bygg og landskap, innbyr til nært samspill mellom arkitekt og landskapsarkitekt. Ved planlegging av skoleanlegg må vi starte med det aktuelle stedet: Hvilke kvaliteter finnes, hvordan kan lokalklima, solforhold, skygge, støy, topografi, grønne og blå strukturer og nabolagets bygningsstruktur gi oss viktige føringer? Hvordan bør ankomsten være, til fots, sykkel og bil? Elever, ansatte og besøkende bør kunne ankomme uten kryssing mellom harde og myke trafikanter, og frem til hovedinngangen bli møtt av en hyggelig ankomstsone. Inne på skoletomten legger vi vekt på å gi romlige avgrensinger og skape ulike soner for variert bruk. En 6-åring og en 13-åring har ulike behov for trygghet og utfordringer. Terrenget kan invitere til å forme ulike rom og kantsoner, som utnyttes til trapper, murer, kanter og skråflater. Utendørs amfi kan


Skoler —

gi rom for god formidling, forestillinger og sosialt liv. Navneskilt for ulike planter og steinsamlinger kan gjøre fagstoff til en lek. Et uteanlegg bør kunne brukes på ulike måter av ulike grupper til alle døgnets tider. En fleksibel utforming for uformelle aktiviteter kan fungere bedre enn lekeutstyr for spesifikk bruk, noe barn fort kan bli lei. Det er viktig å velge utstyr som står seg godt i det lange løp. En fugleredehuske kan være et sted for ett barn, for en hel haug med barn, for foreldre og barn sammen, for funksjonshemmede barn som kan duves forsiktig frem og tilbake, og fungere som treffsted for ungdom utover ettermiddag og kveld.

201

Skolens uteareal vil for mange være en viktig sosial arena. Barn og unge er forskjellige. Uteanlegget må være et godt sted å være både for de ville og de stille, det må gi gode steder å sitte og observere før man gir seg i kast med den store skolegården. Aktivitetstilbud i en skolegård er ofte ensbetydende med ballplasser. Samtidig viser observerende studier at ballplassene i praksis ofte blir gutters arena, mens jentene sitter som betraktere langs sidelinjen. Ballplasser er viktige, men aller viktigst er det å lage oppholdssteder som fungerer både for gutter og jenter, og på tvers av forskjellige typer ferdigheter og interesser.


214

Spor


Skoler —

Kongsvinger videregående skole

Kongsvinger videregående skole Kongsvinger er delt i to av Glomma og E16 og jernbanen som løper parallelt langs sørsiden av elva. Delingen oppsto rundt 1920 da jernbanestasjonen ble bygd på sørsiden av elva, mens den opprinnelige bebyggelsen lå på nordsiden av elva slik den hadde gjort siden festningen ble bygd i 1682. Rundt år 2000 var Kongsvinger den eneste byen på Østlandet som ikke hadde vekst. På Kongsvinger ble satsing på byplanlegging en del av løsningen for å komme ut av stagnasjonen. Blant annet bestemte man at den videregående skolen skulle flyttes fra Rasta og inn i sentrum. Dette var utgangspunktet for plan- og idékonkurransen i Kongsvinger som ble arrangert i 2003. Vårt forslag til utvikling av Rådhuskvartalet, med vitalisering av Byparken med elvepromenade og plassering av nytt folkebibliotek og videregående skole, vant konkurransen. Dette var starten på flere engasjement i byen. Kommunens intensjon om å samle sosiale og ikke-kommersielle aktiviteter i sentrum ga resultater: I 2009 fikk Kongsvinger Statens Bymiljøpris.

215


216

Spor


Skoler —

Kongsvinger videregående skole

I begrunnelsen for Bymiljøprisen het det at kommunen hadde funnet frem til nøkkelkvaliteter ved byen og brukt disse aktivt for å skape et bærekraftig bymiljø. Byen har relativt få, men markante kultur­ minner som er gitt en sentral rolle i planene for revitalisering og opprusting av sentrum. Disse kvalitetene lå også inne i vårt planforslag, som hadde mottoet «På tvers». Mottoet henspilte på hovedgrepene i forslaget. For det første ville vi etab­ lere et åpent grøntdrag fra elvebredden med Mølle­ ruinen og opp gjennom Byparken med siktlinje til festningen og gamlebyen. Dette ble den nye parken. I tillegg la vi en urban akse på tvers av grøntdraget. Denne bandt bygatene og Rådhusplassen sammen med det nye folkebiblioteket og den nye videregående skolen, hvor den vakre Sentralskolen er bevart og ligger i fond av aksen. Rådhuset og kinokvartalet ble utviklet med nytt kulturhus med hovedinngang fra Rådhusplassen. Biltrafikken gjennom området ble fjernet ved at Strandvegen ble stengt, og elvefronten ble aktivert med gangvei og forslag til en ny gangbru over Glomma som skulle knytte sammen bydelene på nord- og sørsiden av elva. Konkurransen ga kommunen et bredere grunnlag for å vurdere konkrete løsninger for sentrums­ utviklingen. Det var viktig og nyttig. Som følge av at vi vant konkurransen, fikk vi utvikle den nye reguleringsplanen for Kongsvinger sentrum. Kommunen hadde kjempet hardt for å få flyttet skolen til sentrum, og fylkeskommunen hadde gitt etter og vedtatt flytting av skolen fra utkanten Rasta til sentrum. Reguleringsplanen ga grunnlaget for byggeprosjektene som fysisk skulle manifestere satsingen på sentrum: Kongsvinger kommune skulle bygge nytt folkebibliotek og revitalisere Byparken, og Hedmark fylkeskommune skulle bygge ny videre­ gående skole. De to byggherrene gikk sammen om en ny konkurranse hvor fem entreprenører ble invitert til å komme med prosjekter. Entreprenørene knyttet til seg prosjekteringsgrupper av arkitekter, landskapsarkitekter og ingeniører for å få tegnet konkrete løsninger for utforming av Byparken, folkebiblioteket og den videregående skolen. Vi ble invitert inn i teamet til det lokale firmaet Ø.M. Fjeld sammen med arkitektgruppen Lille Frøen. Dette teamet vant konkurransen med utkastet «Kontakt», som var bygd rundt vårt hovedgrep fra

reguleringsplankonkurransen. Folkebiblioteket var plassert fremskutt mot parken, og den gamle Sentralskolen ble beholdt som fond for den urbane aksen. Den videregående skolen ble plassert inntil biblioteket og aktiviserte Sentralskolen «bakfra» med viktige fellesrom hvor kantinen fikk god utsikt mot elva. Den videregående skolen hadde hovedinngang med biladkomst og parkeringsplasser fra øst. Fylkeskommunen som var byggherre for den videregående skolen, hadde den viktigste rollen i samspillsfasen som fulgte i kjølvannet av konkurransen. Her ble brukerbehovene avstemt mot prosjektets økonomiske rammer. De tre prosjektene kunne så prosjekteres i detalj og bygges. Byparken ble aktivert med forplass foran biblioteket og sentralskolebygningen og urban gangakse med vannspeil og raust med sittekanter knyttet til Rådhusplassen. Parken har store gressplener som åpner for sikt fra elvekanten og opp til Festningen. Øverst i parken har «kilden» for vannrennen sitt utspring. Et robust teknisk anlegg sørger for å pumpe vannet opp fra elva, før tyngdekraften sørger for at vannet føres ned gjennom parken via vannspeilet og ut i Glomma ved Mølleruinen. Langs elvepromenaden i nedre del av parken er det bygd lekeplass og ballbaner for basket- og sandvolleyball. Vi har her benyttet betong i kanter og belegninger i stedet for granitt. Betongarbeidene ble meget godt utført. På denne måten fikk vi redusert bruk av asfalt på plass- og gangarealer innenfor prosjektets økonomiske rammer. Dette var også et av de første prosjektene hvor vi løste overvann ved fordrøyning i terrenget uten bruk av sluk. I årene etter åpningen i 2007 har vi fått oppgaver med å utvikle parken videre ved å prosjektere et lekelandskap, et mindre skateanlegg og nå sist i 2016 en ytterligere aktivisering av vannspeilet. Byparken i Kongsvinger har blitt den selvsagte samlingsplassen for byens borgere den 17. mai. Dette ble også plassen hvor folket samlet seg til minnestund etter 22. juli 2011, da ble vannspeilet det sentrale punktet hvor folk regisserte området med blomster og lys. For oss er det interessant å se hvordan borgerne har tatt i bruk byens nye fellesrom til hverdag og høytid, og til glede og sorg – på en måte som viser hvordan gode offentlige rom kan fylle viktige rituelle og symbolske funksjoner i lokalsamfunnet.

217


218

Spor


Skoler —

Kongsvinger videregĂĽende skole

219


220

Spor


Skoler —

Kongsvinger videregĂĽende skole

221


266

Spor

Appendiks —


Appendiks —

267

English Summary Nansenparken

Ekebergparken

Nansen Park is located in the large, green heart of Fornebu and is part of the major transformation project after the former international airport here was discontinued and a new one built in another location. The Nansen Park, measuring 200 000 square metres, is designed as a combination of airport-related straight lines and soft, undulating curves of the landscape as it existed before the airport was built. Water trickles in silver threads across the landscape, from Tårnplassen and the old airport traffic control tower to the dam centrally placed in the park, and further down through a pristine natural landscape before running out towards the fjord. Seven arms of the park fan out in all directions and enable movement through the green areas on foot or by bicycle throughout all of Fornebu.

In Ekeberg Sculpture Park, which has been developed in an existing woodland south-east of the urban centre of Oslo, we wanted to add another cultural layer in recognition of the many cultural layers that already exist in the area, and that date back to as far as the Stone Age. We have exercised caution when carrying out minor interventions to spotlight cultural and historical finds; in addition, we have added a new dimension using a modern-day idiom. Art of high, international quality has been considerately placed in the woodland landscape. In addition to this, former outlook points have been reopened, and several trails and well-lit footpaths, plus good places to sit, have been established.

Festplassen, Folkemuseet —

Norsk Folkemuseum (Norwegian Museum of Cultural History) at Bygdøy was in need of a new festival area that would accommodate a stage and an amphitheatre for large events. One prerequisite was that the festival area would function as well for both a handful of people as for a crowd of four or five thousand guests. Old buildings from various parts of Norway surround the festival area. To allow these to coexist and yet live their own lives, we created a new, large J-shaped bank on the landscape along the entire area’s western and northern sides. Long, semi-circular curved tiered seating was installed as an amphitheatre on the grassy slope. A stage was designed that could be entirely open and could be viewed from all sides, yet on other occasions could be closed along the rear side. A sunken pool of water offers an opportunity for fun and games.


286

Spor


Appendiks —

287


298

Spor

Rassikring Lofoten


Appendiks —

Fergeleie Geiranger

Glimt – andre prosjekter

299


300

Spor

Askim ungdomsskole


Appendiks —

Schweigaardsgate 21–23

Glimt – andre prosjekter

301


302

Spor

Fritt Ords hage


Appendiks —

Havnepromenaden

Glimt – andre prosjekter

303


Spor Bjørbekk & Lindheim landskapsarkitekter © Forlaget Press 2016

Alle tekster er skrevet av Bjørbekk & Lindheim Eksterne essays er skrevet av Annemarie Lund og Thorbjörn Andersson Alle fotografier er tatt av Ivar Kvaal bortsett fra: Bjørbekk & Lindheim 44-45, 54-55, 56, 60, 68, 100-101, 118-119, 130-131, 140, 144-145, 188-189, 194-195, 209, 212, 280 venstre og høyre, 285 høyre, 302; Andreas Øverland 2, 26, 34-35, 210, 211; Dag Ånnevik 94; Damian Heinisch 84, 88-89, 150, 192, 196-197, 299; Jiri Havran 300; Nils Petter Dale 285 venstre, 303; Sigurd Fandango 304; Stein Sole 219; Steinar Skaar, Statens vegvesen 298; Svein Nordrum 301 Repro: JK Morris Production AB, Sverige Trykk og innbinding: Printer Trento, Italia ISBN 978-82-328-0036-0 Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor (www.kopinor.no).

Profile for Forlaget Press

Spor – Bjørbekk og Lindheim landskapsarkitekter  

I 30 år har Bjørbekk & Lindheim stått sentralt i utviklingen av norsk landskapsarkitektur. Underveis har de vært med på å forme viktige dele...

Spor – Bjørbekk og Lindheim landskapsarkitekter  

I 30 år har Bjørbekk & Lindheim stått sentralt i utviklingen av norsk landskapsarkitektur. Underveis har de vært med på å forme viktige dele...

Advertisement