verden

samtidig leiligheten til å skryte av seg selv med omtrent disse ordene, som her gjengis på norsk:

Alt du ser i vår verden, må adlyde meg. Når jeg sier: Visn: da visner det blomstrende liv og saften forsvinner. Jeg sier: Voks. Og vekstene gror på de stenharde klipper.Fjellene selv blir til klareste vann når jeg gir min befaling. Floder og uvær, ja, luft eller vann lyder meg og min vilje.

Et så underbart løfte fikk tilhørerne til å gyse. Men samen gjorde seg uforferdet istand til ferden. Han kledde av seg, og da han vel hadde fått av seg klærne, ble han (mirakuløst) forvandlet til en ørn og forsvant i luften. – En fredagskveld i skumringen, stjernene var ennå ikke kommet riktig frem – det var en hel måned senere, dette – trådte han inn i byfogdens hus igjen, avkreftet og svekket, utkjørt som en hest i bakken. Kreftene var det slutt på, og svetten rant av ham. Da han hadde roet seg litt og fått i seg en slurk brennevin, fortalte han hva han hadde sett på reisen og forklarte inngående og utførlig hva han hadde opplevd i luften og under jorden. Han kunne fortelle at Klims sønn etter en ny krig, som hadde falt heldig ut for Klim-tilhengerne, igjen hadde fått makten. I lang tid hadde han styrt under morens formynderskap; men han var nå en gammel mann med en lysende fortid bak seg, og hersket under navnet Nils den 2. i den underjordiske verden. Alt det dette innsiktsfulle mennesket fortalte, ble kort etter skrevet ned. I hans meddelelser vil Bergens-forskerne finne hovedmaterialet til denne skriftserien de har forespeilet oss under tittelen: fortsettelse av det femte monarkis historie. Utenom skriftserien skal det for øvrig også utgis en quamittisk grammatikk. For øyeblikket har

11

den liten praktisk betydning, men den vil nok få det for våre etterkommere. For da vårt fedreland er frodig på folk med nye ideer (ingen nevnt og ingen glemt), vil det nok finnes dem som kommer til å anvende både arbeidsog fritid, uten hensyn til om de er våkne eller ei, til å prøve å knytte handelsforbindelser med quamittene, ja, de vil ikke unne seg rast eller ro før de har oppfunnet maskinelt utstyr så de trygt og uten trolldomskunster kan anløpe de underjordiske land.

Forsvinn, mistroiske – og vær forsiktigere en annen gang:

Dra bort og unnskyld deg for alt det du har sagt.

Nei, gå og heng dere, eller slutt med å skrive, så ikke forskerne får seg et enda dårligere rykte på grunn av den slags tåpelige og urettferdige beskyldninger.

slutt på forordet.

Så langt familien Klim, som anser denne redegjørelsen for fullstendig uttømmende – og ikke mener å trenge noe ytterligere forsvar mot visse kritikeres skittkasting.

I denne utgaven er det kommet til noen tilføyelser som den tidligere utgiveren enten har utelatt på grunn av slurv eller fordi han ikke har kunnet lese originalmanuskriptet, eller fordi manuskriptet er temmelig tilgriset.

1.kapittel

Forfatteren kommer til den underjordiske verden

I året 1664 gjorde jeg meg klar til å dra tilbake til mitt hjemland, etter at jeg hadde bestått både filosofisk og teologisk eksamen ved universitetet i København med laud; og jeg gikk om bord på et skip som skulle til Bergen i Norge. Det var den gang med meg som med så mange andre studenter som vender ribbete tilbake fra vitenskapenes bolig: jeg hadde fine karakterer, men ingen penger. Vi fikk god vind, og etter seks dagers lykkelig reise kom vi til Bergen.

Jeg kom altså hjem med mange kunnskaper og lite penger. Mine slektninger hjalp meg, og lenge levde jeg på deres nåde, uten at jeg derfor kom til å drive dank. For å anvende mine kunnskaper i naturvitenskap, et fag jeg var blitt opptatt av, besøkte jeg flittig hver avkrok i omegnen og undersøkte jordens egenskaper og fjellenes indre. Ingen skrent var så bratt at jeg ikke prøvde å komme oppover den, ingen hule var så dyp og vill at jeg ikke forsøkte å komme meg ned i den for å undersøke om det skulle være noe av interesse for en naturvitenskapsmann der. I vårt hjemland finnes det virkelig masser av ting som ingen har sett, ja ikke engang hørt om. Hadde det vært i Frankrike, Italia, Tyskland eller et hvilket som helst annet land hvor de gjør slikt nummer av merkverdighetene sine, da ville vi hørt om dem eller lest om dem og studert dem.

Et av de eiendommeligste studieobjekter var etter min mening en dyp hule med bred åpning på toppen av et fjell

13