Johan Falk

Johan Falk
Alt du trenger for å komme i gang med kunstig intelligens
Alt du trenger for å komme i gang med kunstig intelligens
Originalens tittel: AI för nybörjare 2.0
© 2025 Johan Falk og Natur & Kultur
Først utgitt av Natur & Kultur, Sverige
Norsk utgave etter avtale med Bennet Agency
Norsk utgave: © Spartacus / Forente Forlag AS, 2025
Omslagsdesign: Ruben Solér, Punktum Forlagstjenester
Sats & produksjon: Punktum Forlagstjenester AS
Trykk: Nørhaven
Printed in EU
Heftet utgave: ISBN 978-82-430-1691-0
Epub-utgave: ISBN 978-82-430-1711-5
Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller i strid med avtaler inngått med KOPINOR.
SPARTACUS FORLAG
Del av Forente Forlag AS
P.B. 6673 St. Olavs plass, 0129 OSLO spartacus.no
For et par tiår siden hadde jeg gleden av å være veileder for Johan Falk. På den tiden utdannet han seg til vitenskapsjournalist og hadde praksis hos Dagens Nyheter, der jeg var leder for vitenskapsredaksjonen. Allerede den gangen var det tydelig at Johan var et stort talent med en sjelden evne til å oversette kompliserte fakta til lettfordøyelig lesning.
Det var også tydelig at Johan og jeg befant oss på hver vår side av en digital revolusjon. Han vokste opp med internett; for ham var det en selvfølge at aviser og oppslagsverk først og fremst fantes på nettet. Jeg var selv vitne til at journalistene gikk fra skrivemaskin til datamaskin, og at hele yrkesgrupper ble slått ut av digitaliseringen, blant annet grafi kerne som jobbet for avisen, og fotografer som var mestere i mørkerommet, men ikke foran datamaskinen. Jeg har ofte tenkt at datamaskiner og internett er det mest dramatiske som har skjedd med informasjonsteknologien siden Johannes Gutenberg oppfant trykkpressen på 1400-tallet.
Nå, etter å ha lest Johan Falks bok, innser jeg at den digitale revolusjonen jeg var vitne til den gang, bare var en forsmak på det som skulle komme. Johan beskriver dagens
utvikling av kunstig intelligens (KI) som en eksponentiell kurve. Hvis vi ser bakover, er alt flatt. Ser vi fremover, går kurven stadig brattere oppover.
I mine omgivelser ser jeg stadig flere eksempler på mennesker som bruker KI på jobben. De får hjelp av KI til å skrive oversettelser og sammendrag i offentlig byråkrati, byggebransjen, mediene og andre på samfunnsområder. KI tegner bokomslag som er like brukbare som de som produseres av grafiske designere. KI analyserer mammografibilder med større presisjon enn menneskelige leger kan oppnå.
Jeg har selvfølgelig vurdert å la KI skrive dette forordet. Men jeg regner med at jeg fortsatt er en bedre skribent, i hvert fall i forhold til de tjenestene jeg har tilgang til. Det kan imidlertid være et spørsmål om tid, kanskje bare måneder eller noen få år. En studie i tidsskriftet Scientific Reports, publisert i 2024, testet poesi på over 1600 forsøkspersoner. Flertallet av forsøkspersonene var ikke i stand til å avgjøre hvilke dikt som var skrevet av KI og hvilke som var skrevet av fremtredende poeter. Dessuten foretrakk de fleste KIdiktene, som de mente var vakrere og hadde en bedre rytme. Vi befinner oss ved et vippepunkt, der den eksponentielle kurven skyter i været. Det vi nybegynnere kan gjøre – og må gjøre – er å prøve å følge med på utviklingen. Et første tips er å lese denne boken av Johan Falk og følge hans viktigste råd om å prøve, prøve, prøve.
Karin Bojs forfatter og vitenskapsjournalist
Kilde: https://www.nature.com/articles/s41598–024–76900–1
Denne boken ble skrevet kort tid etter at OpenAI, det ledende KI-selskapet, lanserte en ny generasjon KI. Den nye KI-tjenesten har bedre evner og endrer noen tidligere konklusjoner om hvordan KI kan brukes. Den gjør færre feil enn tidligere KI, er blitt bedre til å resonnere og har bedre faktakunnskaper enn de fleste doktorgradsstudenter i for eksempel fysikk, kjemi og biologi. Men sannheten er at vi fortsatt ikke vet så mye om hva den nye generasjonen KI er i stand til å gjøre.
Teknologien utvikler seg så raskt at vi må bruke den mens vi lærer. Vi må tenke mer ut fra hva som er godt nok, og heller prøve fire forskjellige måter og gjøre feil noen ganger enn å bruke for lang tid på å tenke på om vi gjør det riktige. Hvis vår kunnskap om KI er basert på to år gammel teknologi, er den ikke bare irrelevant på mange måter, men ofte direkte feil. Effekten av KI i mange deler av verden gjør at det er en risiko knyttet til det å handle og lære langsomt – en risiko som ofte er større enn å ta teknologien i bruk tidlig.
Lanseringen av o1, som den nye KI-modellen heter, viser også den harde konkurransen blant KI-selskapene.
Modellen som har blitt lansert er bare en forhåndsversjon, som for eksempel mangler muligheten til å søke på nettet eller håndtere lyd og video. Når KI-selskapet skynder seg med å lansere en forhåndsversjon, er det for å posisjonere seg mot andre selskaper og tiltrekke seg flere investeringer. Det finnes ingen offisielle data, men det er sannsynlig at o1 har kostet over en milliard dollar å skape. Dette viser de enorme investeringene som gjøres i KI, som nå også krever betydelige investeringer i infrastruktur.
Å lansere en forhåndsversjon gjør det også mulig for millioner av mennesker å bidra til å oppdage styrker og svakheter ved o1. Dette gir OpenAI muligheten til å forbedre modellen ytterligere, blant annet ved å forbedre sperrene for å forhindre uhensiktsmessig bruk. Det er ikke bare vi vanlige mennesker som ikke vet hva KI kan gjøre – det samme gjelder de som utvikler teknologien. Innen KI er vi nybegynnere alle sammen.
Boken i korte trekk
KI for nybegynnere er delt inn i tre deler. Den første delen gir en oversikt over hva KI er og konkret veiledning om hvordan du kan begynne å bruke KI – noe som er den aller beste måten å forstå teknologien og dens konsekvenser på. Den andre delen ser på hvor KI er på vei, og hvilke krefter som driver utviklingen. Den tredje delen beskriver den innvirkningen KI kan ha på samfunnet vårt. Boken avsluttes med en ordliste som oppklarer noen av ordene som brukes i boken, og som også lister opp noen ord som ikke er med her, men som dukker opp i andre KI-sammenhenger.
Hvis du har dårlig tid, eller allerede har en del erfaring med KI, kan du bruke dette sammendraget til å få et overblikk over de ulike kapitlene i boken – og se hvor du vil lese mer.
• Du kan ikke forstå moderne KI uten å bruke den selv. Det er også stor forskjell på ny og gammel teknologi. Hvis du ikke har brukt en chatbot de siste seks månedene, bør du gjøre det med en gang. (Les mer om hvordan i kapittelet Begynn å bruke KI.)
• Bred KI er maskiner som oppfører seg som om de kan tenke, det vil si håndtere språk. Dette gjør dem allsidige, i motsetning til smal KI, som bare håndterer én eller noen få utvalgte oppgaver. Denne boken handler først og fremst om bred KI, for eksempel chatboter og andre språkbaserte KI-tjenester. (Les mer i kapittelet Hva er kunstig intelligens?)
• Chatboter drives av store språkmodeller. Det er dataprogrammer laget av datamaskiner, som følger enkle prinsipper, men som er utrolig store. Vi forstår bare små deler av hvordan de fungerer, og kan ikke forutsi hvordan de vil oppføre seg i nye situasjoner. (Les mer i kapittelet Hvordan fungerer KI?)
• KI er en teknologi i rask utvikling og påvirker mange ting. For at mennesker og organisasjoner skal lære om KI raskt, er det viktig å utforske, eksperimentere og ta risiko. Så lenge du holder styr på de mest alvorlige feilene, er risikoen ved fri utforskning mindre enn risikoen ved langsom læring. (Les mer i kapittelet Begynn å bruke KI.)
• Den virkelige fordelen med språkmodeller er at de kan kobles sammen med andre dataprogrammer, noe
som muliggjør automatisering og utvikling av avanserte KI-systemer. (Les mer i kapittelet Ordets makt.)
• Et viktig område der det for tiden gjøres store fremskritt, er bruk av KI til strukturert resonnering og logisk tenkning. Hvis vi lykkes, vil det være mulig å bruke KI til mer omfattende og komplekse oppgaver. (Les mer i kapittelet Tilfeldige papegøyer eller tenkere?)
• Tempoet i utviklingen av KI er nesten uforståelig.
I gjennomsnitt blir KI ti ganger sterkere for hvert år. Det finnes hindringer på veien, men så langt har de blitt overvunnet. Et av de viktigste spørsmålene er hvor lenge denne høye utviklingstakten vil fortsette. (Les mer i kapittelet Hvor fort går det?)
• USA og Kina er, i den rekkefølgen, de viktigste landene innen KI. De mest innflytelsesrike selskapene er OpenAI, Anthropic, Google/Alphabet og Facebook/Meta. EU spiller særlig en rolle som et mulig forbilde for regulering av KI, og Norges rolle er beskjeden. (Les mer i kapittelet Hvem er det som bestemmer?)
• KI tas i bruk mye raskere enn for eksempel personlige datamaskiner og internett. Vi ser allerede i dag hvordan KI påvirker arbeidsmarkedet. Andre samfunnsområder som helt klart påvirkes, er informasjonslandskapet, utdanning, forskning, innovasjon, cybersikkerhet og krigføring. Flere deler av samfunnet vil bli berørt i nær fremtid. (Les mer i del 3.)