Page 1

Dette er ikke et vanlig museum. Se for deg at du kan gå gjennom hver eneste skog, åker og blomstereng i verden.Tenk om du kunnesedevakreste,merkeligsteogmest eksotiske plantene. Har du noen gang lurt på hva du ville sett om du kunne bevege deg bakover i tid, helt til begynnelsen av livet på jorden? Bla deg gjennom sidene og les om hvordan plantene har vært her mange millioner av år lenger enn oss. Lær om planter som har forandret seg over tid, og om andre som er helt like etter millioner av år. Utforsk utstillingene og oppdag alle de spennende plantene som finnes. Se nøye etter – noe av det du får øye på her, kan du også finne hjemme i hagen eller i parken. Mange av plantene finnes også i kjøkkenskapet. Sannsynligvis spiser du planter fra gressfamilien hver eneste dag. Du kommer til å lære mye spennende, for eksempel hvorfor noen planter er grønne og andre ikke er det. Og hvordan noen kan leve i vann, mens andre henger i løse luften. Og hvorfor noen planter er kjøttetende. Blant plantene finner vi noen av de største, minste og eldste livsformene på jorden – og de som dufter best og stinker mest! Velkommen inn i Botanikum! Oppdag det merkelige og vidunderlige planteriket, i all sin fargerike prakt.

1


Eiketrær

Morbær

Kål

Gresskar

Gjøkesyre Belgplanter

Eukalyptus Geranium

Dagblomster Bananpalme Pasjonsfruktblomst

Orkideer

Ananas

Palmer

Gress

Liljer Druer

Yams

Skruepalmer

Ferskvannsplanter

EKTE TOFRØBLADE PLANTER

ENFRØBLADETE PLANTER

Laurbær

Magnolia

Amborella

Vannliljer DEKKFRØEDE PLANTER

Pepper

FRØPLANTER

Børstebregne

BREGNER

Sneller Kråkefot

KARSPOREPLANTER

Rødalger LAND PLANTER

Bregner

Encellede alger


Hibiskus

Solsikker

Kaprifol

Poteter Løvemunner

Gulrøtter

Lønnetrær

Kristtorn

Forglemmegei

Sildre

Sildre ASTERIDER

Rhododendron ROSIDER

Gunnerusblad

Kaffeplanter Kaktus

ETE

Misteltein

Protea

Soleie

Furutrær

NAKENFRØEDE PLANTER

Gnetales

Konglepalmer Tempeltrær

Stivkulemose

Mose

Nålkapselmose Grønnalger

Levermose


D E FØ RS TE PLA NTENE

Alger Jorden ble dannet for omtrent 4,6 milliarder år siden. De første plantene dukket opp 800 millioner år senere. Det var algene. Blant algene finner vi alt fra encellede organismer til gigantiske tangplanter. Algene har verken røtter, stengler eller blader, men de bruker sollys og karbondioksid fra luften for å produsere næring (denne prosessen kalles fotosyntese). Alger finnes vanligvis i vann, og ulike arter er tilpasset saltvann eller ferskvann. Noen arter lever på land, ofte på utilgjengelige steder som steinsprekker på høye fjell eller langt nede i jorden i dype daler. Siden de som regel finnes utenfor allfarvei og ofte er knøttsmå, er det vanskelig å telle alle algetyper på planeten. Det kan være fra 36 000 til 10 millioner arter. Algene er inndelt i 12 grupper. De tre vanligste er rødalger, grønnalger og kiselalger. Illustrasjonstekst 1: Kiselalge

5: Sandkorn-alge

9: Vifte-kiselalge

Amphitetras antediluviana Bredde: 0,125 mm Dette er en mikroalge som kalles kiselalge. Kiselalger er ofte ørsmå, og vanligvis encellede. De er viktige fordi de er utrolig gode til å utføre fotosyntese, og fordi de er med på å regulere karbondioksid i luften.

Rhaphoneis amphiceros Lengde: 0,06 mm Denne algen fester seg gjerne til sandkorn på grunne områder i havet.

Licmophora flabellata Høyde: 0,5 mm Denne kiselalgen lever i grunne havmiljøer, for eksempel elvemunninger, og kjennetegnes av viftene og de forgrenede stilkene. Et klebrig stoff skilles ut nederst på hovedstilken, sånn at kiselalgen kan feste seg til fjell.

2: Fossil av rødalge Bangiomorpha pubescens Lengde: 0,225 mm Dette fossilet ble funnet i Canada, og man tror det er 1,2 milliarder år gammelt. Det viser særegne skiveformede celler som er omgitt av et hylster, og dette er trekk som man også ser hos alger i dag.

3: Fossil av grønnalge Cladophora sp. Lengde: 0,075 mm Cladophora har blitt funnet i 800 millioner år gamle fossiler, men formen ligner på grønnalger vi finner i dag. Disse algene er forløperen til alle landplanter.

4: Lyrella Lyrella hennedyi var. neapolitana Lengde: 0, 06 mm Denne kiselalgen kalles lyrella, siden den ligner litt på musikkinstrumentet lyre.

6: Paraply-grønnalge Acetabularia acetabulum Høyde: 0,5–10 cm Denne grønnalgen lever i subtropisk hav. Selv om den er encellet, er den veldig stor, og har en komplisert struktur. Den nedre delen ligner røtter, som fester planten til steinene. Stilken er lang og har en paraplylignende vekst i enden.

10: Skål-kiselalge Asterolampra decora Bredde: 0,08 mm Dette er en rund, skålformet kiselalge som vanligvis finnes i tropiske hav.

7: Purpurtråd

11: Symmetrisk grønnalge

Bangia sp. Høyde: 6 cm Den tidligste rødalgen vi har funnet spor av ligner på den moderne algen purpurtråd. Den tilhører algefamilien Bangiophyceae. Denne havalgen har fått navnet sitt fra de lange, purpurfargede fibrene.

Micrasterias rotata Bredde: 0,18 mm Denne encellede grønnalgen lever i ferskvann. Den blir ofte funnet i myrer, og har en veldig symmetrisk form.

8: Stjerne-grønnalge Pedastrium simplex Bredde: 0,06 mm Denne grønnalgen har cellene sine ordnet i en spesiell form. Den ligner på en stjerne som er trykket helt flat.

8

12: Vanlig skål-kiselalge Asterolampra vulgaris Bredde: 0,08 mm Dette er en annen kiselalge i Asterolampra-familien (se plansje 10), men den har et annerledes mønster.


1

3

2

5

7 6

4

11 8 9

10

12


D E FØ RS TE PLA NTENE

Miljø:

Karbonskog Overgangen fra de første små urtene på land til enorme trær på 40–50 meter, skjedde over en periode på 90 millioner år. Vi kaller denne perioden for karbontiden, og på slutten var jorden dekket av tette skoger av trær med opptil 1 meter tykke stammer. Mange av disse trærne ser ut som kjempeversjoner av urteplantene de utviklet seg fra. Blant dem finner vi store kråkefotplanter, gigantiske sneller og veldig store trebregner. Ingen av dem hadde blomster, og fortsatt var det mange som forplantet seg ved hjelp av sporer. Men det var disse skogene som hadde de første trærne som formerte seg ved hjelp av frø. Disse frøene ble dannet i enkle kongler, som ligner ganske mye på dem vi ser på dagens bartrær. Hvis man hadde hatt et kart over jorden for 350 millioner år siden, ville det ha sett veldig ulikt ut fra i dag. Landmassene lå på helt andre steder. Sør-Afrika og Sør-Amerika lå på Sydpolen, og det meste av det som i dag er Europa, Kina og Australia lå ved ekvator. Det varme og våte tropiske beltet var dekket av sumpskoger med kråkefotplanter og frøbregner. De trivdes med det fuktige klimaet og i de stillestående vanndammene. Når disse trærne døde, falt de overende, ble liggende i vannet og sank. I løpet av flere millioner år ble de trykket sammen og fossilisert til kull. I tørrere skoger, utenfor det tropiske beltet, vokste det kjempesneller og frøbregner side om side med kråkefotplanter som var mye kortere enn de tropiske søskenbarna sine. Forskere tror at den mindre størrelsen gjorde dem mer motstandsdyktige mot tørke. Illustrasjonstekst 1: Gilboatre

3: Skjelltre

5: Frøbregne

Pseudosprochnus Høyde: 8 m Gilboatreet er det eldste kjente fossiltreet. Det er 385 millioner år gammelt. Stammen hadde en trekrone med bladløse grener, og fotosyntesen foregikk sannsynligvis i selve stammen. Noen av grenene hadde sporehus i tuppen. Takket være de lange røttene som forankret det, kunne treet bli veldig høyt.

Lepidodendron Høyde: opptil 35 m Den øvre delen på dette treet hadde en tett trekrone med enkle blader som vokste direkte fra stengelen (uten bladstilk). Denne festemåten gjorde at det etterlot seg et trekantet avtrykk på stengelen når bladet falt av, slik at det ble et vakkert mønster.

Medullosa noei Høyde: opptil 10 m Dette treet hadde bregnelignende blader som satt i en spiralform rundt stammen, men den formerte seg ved hjelp av frø. Frøene ligner veldig på dagens konglepalmefrø, og det er et tegn på at plantene er beslektet.

2: Cordatre

Psaronius Høyde: opptil 10 m Fossilrester av dette treet blir ofte funnet i kulldepoter, siden det vokste i de karbonrike sumpene. Det var en av de største trebregnene som vokste på denne tiden. Det hadde store blader, som ligner på dem du kan se på dagens bregner.

Cordaitaceae Høyde: opptil 30 m Cordaitaceae fantes en rekke ulike steder, fra mangroveskoger til tørrere, høyereliggende innlandsområder. De formerte seg ved hjelp av frø og hadde kongler som ligner på dem vi finner på dagens bartrær.

4: Trebregne

18

6: Archaeopteristre Archaeopteris Høyde: 9 m Dette var et stort tre i karbon- og devontiden. Det er sannsynligvis opphavet til alle frøplanter, for treet hadde stamme med treverk som ligner på det man finner i bartrær. Det formerte seg likevel ved hjelp av sporer.


2 3

1

6

4 5


TRÆR

Prydbusker På 1800-tallet ble det vanlig å samle vakre planter fra verden over og stille dem ut i private og offentlige hager. Busker, trær, blomster og andre vekster ble en viktig handelsvare i Europa. Noen mennesker reiste verden rundt og lette etter sjeldne og vakre arter. De jobbet som profesjonelle plantejegere for de aller rikeste. De rike bygget seg stadig mer overdådige drivhus for å vise sine nye funn, som kunne være alt fra skjøre orkideer (se s 72–75) til gigantiske vannliljer (se s 84–85). Men det foregikk også en livlig hageplante­ handel. I Nederland i 1630 førte de skyhøye prisene på den populære «Viceroy»tulipanen til den første kjente økonomiske nedgangstiden, og i noen deler av verden ble lokale arter nesten utryddet av plantejegere. Fordi prydtrær og -busker må vokse ute hele året, var det viktig for plantejegerne å finne sorter som kunne tåle de kalde og kjølige vintrene i nord-Europa. Derfor kommer mange av prydbuskene som vi ser på som vanlige i dag, fra regioner med lignende temperaturer som deler av Europa. De aller fleste stammer fra Himalaya, sentral-Amerika og øst i USA. Illustrasjonstekst 1: Fuksia Fuchsia triphylla Høyde: 30 cm–1 m Blader og blomster Denne lille busken kommer opprinnelig fra Haiti og Den dominikanske republikk, og er en av over 110 fuksiaarter som finnes i hager rundt om i verden. Den blomstrer fra tidlig vår til sen høst, og har veldig vakre blomster. I norsk dagligtale kalles den ofte Kristi blodsdråpe eller bare tåre.

2: Kongemagnolia Magnolia grandiflora Høyde: opptil 25 m

Tverrsnitt gjennom blomsten Dette store, eviggrønne magnoliatreet kommer opprinnelig fra det sørøstlige USA. Det har store, hvite, velduftende blomster som kan bli opptil 30 cm i diameter. Det harde treverket blir ofte brukt i møbelproduksjon.

3: Kongeprotea Protea cynaroides Høyde: opptil 2 m Blomst Dette er en eviggrønn busk med få grener og læraktige blader. De har skålformede blomsterhoder som er 15–30 cm på tvers og dekket av røde, rosa eller kremfargede trekantede

34

blader som ligner på kronblader uten å være det. I midten av «skålen» sitter det en masse avlange blomster. Dette er Sør-Afrikas nasjonalblomst, hvor den vokser vilt.

4: Praktmagnolia Magnolia x soulangeana Høyde: opptil 6 m Blomster og knopper på gren Denne magnoliaen er en liten, løvfellende prydbusk med store, hvite, rosa eller lilla blomster. De er begerformede og kan bli opptil 25 cm. Busken er en populær hagehybrid som er en blanding av to naturlige arter fra Kina.


1

2

3

4


U RT E R

Markblomster Blomster som vokser i naturen uten å ha vært plantet eller forandret på av mennesker, kalles markblomster. Markblomster er urter. Det betyr at de ikke har harde treaktige stengler som blir stående året rundt. Når markblomsten blomstrer av og slipper frøene sine, visner stengelen og blir til jord. Det finnes tre typer urter: ettårige, toårige og flerårige. De flerårige kalles også for stauder. Ettårige planter lever, blomstrer og dør i løpet av en enkelt sesong. De produserer store mengder frø, som overlever i jorden over vinteren eller i tørre sesonger, og så spirer de året etter eller når været passer (for eksempel i den korte regntiden i ørkenen – slik at det blir en «blomsterørken»). Toårige blomster og stauder legger igjen en del av seg selv under bakken, og så vokser og blomstrer de om våren. Forskjellen på toårige blomster og stauder er livslengden. De toårige blomstrer kun én gang, i løpet av plantens andre leveår, mens stauder fortsetter å blomstre hvert år. Hvilken del av planten som blir liggende under bakken varierer – i noen tilfeller er det en løk (som krokus og tulipaner, se s 54–55). Andre ganger er det en stengel som er forsterket for å kunne gro under bakken (for eksempel ingefær, se s 56–57). Markblomster er helt avhengige av naturen for å spre frøene sine. Ettårige planter sprer og produserer frø kun én gang i løpet av livet, så det er avgjørende for dem å lykkes. Mange markblomster lager derfor mange frø for å øke sjansene for å overleve. En del har utviklet listige måter å spre frøene sine på. Løvetann, for eksempel, bruker små fjærkledde fallskjermer for å bære frøene langt bort med vinden. Valmuer bærer frøene sine i en lomme som tørker og deretter sprekker, slik at frøene spruter ut så langt unna foreldreplanten som mulig. Illustrasjonstekst 1: Lodnesolhatt Rudbeckia hirta Høyde: 30 cm–1 m 2: Kornvalmue Papaver rhoeas Høyde: opptil 60 cm 3: Tveskjeggveronika Veronica chamaedrys Høyde: opptil 30 cm 4: Akeleie Aquilegia canadensis Høyde: 60 cm

5: Løvetann Taraxacum officinale Høyde: opptil 30 cm Fruktstand-diameter: 2,5–7,5 cm a) Blomsterhode b) Uåpnet fruktstand c) Fruktstand d) Fruktstand etter frøspredning ved hjelp av vinden. Ett hode har fire gjenværende frø og «fallskjermene» deres. Løvetann ser ut til å ha én stor gul blomst, men egentlig har den veldig mange små blomster, som sitter tett i tett på blomsterhodet.

50

6: Blåklokke Campanula rotundifolia Høyde: 10–30 cm Denne klokkeformede blomsten vokser over hele Norge. 7: Høstanemone Anemone hupehensis Høyde: 30 cm–1 m

8: Gullværhane Crocosmia x crocosmiiflora Høyde: 30 cm–1 m


1

6

2

3

7

8

4

5a

5b

5c

5d


U RT E R

Spiselige planter som  vokser under bakken Planter nede i jorden har mange måter å overleve på i kulden om vinteren. Rotgrønnsaker, jordstokker og knoller sørger for at planten kan lagre stivelse, proteiner og næringsstoffer for å gi energi til neste vekstsesong. Mye av maten vår kommer fra disse underjordiske lagringsorganene, inkludert verdens fjerde viktigste matkilde – poteten, som er en knoll. Blant rotgrønnsakene finner vi gulrøtter, neper, kålrot, pastinakk, fôrbete, skorsonerrot og reddik. Under bakken vokser de som en oppsvulmet rot, og kan utvikle seg til alle mulige slags former. Bladene vokser rett opp fra den delen av frukten som stikker opp over bakken, og det er nesten ingen stengel over bakken, bare blader. I motsetning til rotgrønnsakene vokser jordstokker og knoller fra bladrike planter med stengler over bakken. Potetplanter har store, grønne, forgrenede blader, med små, hvite blomster. Planter med jordstokker og knoller har også vanlige røtter. Jordstokker danner ofte særegne former, for eksempel den knudrete ingefæren, og består egentlig av røtter som har vokst sammen. Vanligvis vokser de loddrett nedover i bakken. Ordet «rhizom» kommer fra gammelgresk, og betyr rotstokk. Knoller gir oss poteter, søtpoteter, gulrøtter, oca, yams og neper. En knoll er en kort, tykk, rund stengel eller rot som vokser under bakken, vanligvis som et skudd fra plantens hovedstengel. Knoller inneholder alt som trengs for å produsere en ny plante. Hvis man for eksempel lar en potet ligge i kjøkkenskuffet for lenge, vil den spire. En annen type mat som vokser under bakken er peanøtter. Peanøtter er ikke nøtter. De er frøene til en plante i ertefamilien (belgfrukter). Peanøttblomster vokser i klaser på stenglene, like over bakken. Når de har blitt befruktet, danner det seg en kort stilk ved roten av fruktknuten, og frøet blir presset ned i jorden, hvor det utvikler seg til en moden peanøtt. Illustrasjonstekst 1: Potet

4: Oca

7: Svartrot

Solanum tuberosum Plantehøyde: opptil 1 m

Oxalis tuberosa Knollengde: opptil 8 cm Knoll Oca er en nytteplante i gjøksyreslekten som stammer fra Andesfjellene i Sør-Amerika.

Scorzonera hispanica Rotlengde: 20 cm–1 m

5: Reddik

9: Peanøtt

Raphanus sativus Rotlengde: 2 cm–1 m Reddiken er en spiselig rotgrønnsak som ble dyrket i Europa før år 0.

Arachis hypogaea Stengelhøyde: opptil 70 cm Belglengde: 3–7 cm

6: Gulrot

Zingiber officinale Skuddhøyde: opptil 1,2 m Ingefærens rotstokk smaker skarpt og sterkt og blir brukt i mat og medisin.

2: Yams Dioscorea alata Knolldiameter: omtrent 6 cm Horisontalt tverrsnitt av knollen Knollene til yams ble først dyrket i Sørøst-Asia eller Stillehavet, men blir nå spist i mange tropiske land.

3: Rødbete Beta vulgaris Plantehøyde: opptil 2 m når den er i blomst Rotdiameter: rundt 10 cm Horisontalt tverrsnitt av roten

Daucus carota Rotlengde: 14–25 cm

56

8: Nepe Brassica rapa ssp. rapa Rotdiameter: 5–20 cm

10: Ingefær


1

2

9 8

3

6

7

4 10

5


ORKIDEER og BROMELIADER

Orkideer

Det finnes omlag 28 000 ulike arter , og orkidefamilien er den største familien av blomst­ r­ende planter i verden. Orkideer er temmelig unike. Hver enkelt art er gjerne spesial­ tilpasset forholdene på sitt leveområde. De vokser verden over i mange ulike slags habi­ tater, helt fra den mørke skogbunnen i regnskogen til høye trekroner i tropene. Over halvparten av orkideene er epifytter (planter som vokser på andre planter). Disse kaller for ”luftplanter”, siden de støtter seg til andre planter og strekker seg oppover langs grenene ved hjelp av røtter som stikker opp i luften. Røttene trekker til seg vann og næringsstoffer fra tåke, fukt, støv og planterester som svever rundt dem og samler seg på dem i trekronene. Orkideene som vokser på bakken kan gjerne tilpasse seg vanskelige miljøer som for eksempel myrer. Orkideene er planteverdenens skuespillere, og de merkelige og mangfoldige blomst­ ene viser at de har svært spesialiserte pollineringssystemer. Mange etterligner insektene som pollinerer dem, og disse tilpasningene er triks for å tiltrekke pollinatorer. Insektene lokkes mot det som ser ut som et lovende møte med et insekt av det motsatte kjønn. Bieorkideen Ophrys apifera, som ofte kalles bieorkidé fordi den ser ut som en bie, er et eksempel på dette. Andre orkideer har en mer direkte framgangsmåte. Catasetum fimbriatum skyter ut pollen på pollinatoren. Orkideens form, farge og lukt har gjort dem til populære utstillingsobjekter i drivhus og private hjem i flere århundrer. På 1800-tallet ble mange av de sjeldneste artene nesten utryddet av ivrige plantejegere. De fleste av dagens planter drives frem ved hjelp av frø. Ville orkideer er likevel fortsatt utrydningstruet, fordi det finnes så få planter av hver enkelt art. Illustrasjonstekst 1: Lady Acklands cattleya

4: Paraplyorkidé

7: Drakulaorkidé

Cattleya aclandiae Høyde: 20–25 cm Blomster Denne arten kommer opprinnelig fra Bahia i Brasil. Den søte duften lurer til seg bier som venter å finne nektar.

Trichosalpinx rotundata Høyde: 5–8 cm Blader og blomster De små blomstene på denne orkideen fra Sentral-Amerika blir produsert på undersiden av det runde bladet. Bladet fungerer som en paraply for fluene som pollinerer orkideen, og beskytter dem mot de hyppige regnskyllene.

Dracula vampira Høyde: 20–30 cm Blomst Denne blomsten kommer opprinnelig fra Equador, og har et skremmende utseende. Den blir pollinert av små, soppspisende knott (fluer), og gir fra seg en duft som ligner på sopplukt. Slik lokker den til seg knotten som flyr rundt blomsten og leter etter mat.

2: Gylden horisont-orkidé Catasetum fimbriatum Høyde: 61–76 cm Blomster på stengel Denne arten skyter pollenet på biene. Blomsten har to små hår i nærheten av leppen, og de utløser en pollendusj når bien støter borti dem.

3: Vaniljeorkidé Vanilla pompona Høyde: opptil 15,5 m Blomster, knopper og blad Mennesker spiser faktisk enkelte orkideer. Vaniljestangen kommer fra vaniljebønnen, som er den tørkede, umodne frukten til denne orkidéslekten. 75 % av verdens vanilje kommer fra Vanilla planifolia, som dyrkes i Madagaskar, på Komorene og Réunion, men arten kommer opprinnelig fra Mexico.

5: Bieorkidé Ophrys apiféra Blomster på stengel Ophrys apiféra har lodne brune og gule striper, akkurat som en hunnbie. Hannbien lar seg lett lure av dette, og prøver å pare seg med den. Deretter flyr han sin vei med hodet dekket av pollen, for å prøve lykken på neste blomst. Teknikken kalles for pseudokopulasjon.

6: Kinabalus gull Paphiopedilum rothschildianum Høyde: 51–76 cm. Dobbelt så høy når den er i blomst. Arten vokser kun i de nedre skrånin­ gene under Mount Kinabalu på Borneo.

72

8: Stumpfles masdevallia Masdevallia stumpflei Høyde: 10–17 cm. Dobbelt så høy når den er i blomst. Blomst Denne arten, som man tror kommer fra Peru, ble ikke oppdaget før i 1979, da den vokste i et drivhus i Tyskland. Den har aldri blitt funnet i vill tilstand.


1

3

2

6

4

5 7

8


ORKIDEER og BROMELIADER

Velkommen til Botanikum. Denne boken inneholder en fantastisk samling av planter, fra ørsmå alger til fascinerende kjøttetere. Lær om hvordan blomstene og trærne utviklet seg, og om de utrolige tilpasningene de gjør for å overleve. Oppdag fargesprakende sopp, lav og spennende vekster du ikke visste eksisterte.

Stjerneorkidé

Den vakre hvite orkideen (Angraceum sesquipedale) kommer fra Madagaskar. Den strekker seg en hel meter opp i luften, og er epifyttisk – det vil si at den vokser på trestammer. De Utforsk planteriket alllange, sinogprakt! smale, læraktige bladene er 30i cm de store, hvite blomstene med kronblader blir 7–9 cm lange. Orkideen har nektar i en spore – et langt, hult rør som strekker seg ut på En bok for hele familien. baksiden av blomsten og bare er tilgjengelig for pollinatoren sin, som har lang nok tunge. Dette er en gåtefull skjønnhet med en interessant historie. Den ble først sett på I sammeavserie: Animalium ogden Historium. Madagaskar en fransk oppdager som tok med seg tilbake til Jardin des Plantes i Paris i 1802. Senere ble det sendt noen blomster til Royal Botanic Gardens i Kew. Direktøren ved Kew, Joseph Hooker, viste stolt frem noen av de nye plantene sine i det strålende glasshuset sitt, og i 1862 sendte han et par til sin venn, naturvitenskapsmannen Charles Darwin, som i dag er best kjent for evolusjonsteorien. Darwin ble straks interessert: «Jeg har nettopp mottatt en eske full av den fantastiske Angraceum sesquipedale, som har en spore som er 30 cm lang. Du godeste – hva slags insekt kan vel klare å suge nektar fra den?» skrev han til Hooker. Det måtte finnes en ukjent insektsart som hadde en tunge på nesten 30 cm, tenkte Darwin. Mange trodde at Darwin hadde en litt for livlig fantasi. Men i 1903, mer enn førti år senere, fikk han rett. En ny svermer ble oppdaget (Xanthopan morganii ssp. praedicta), og den har en tunge som er lang nok til å nå helt inn i sporen til stjerneorkideen. Og omsider – etter å ha observert den lenge – fikk man se den gjøre nettopp dette ute i det fri! Illustrasjonstekst 1: Stjerneorkidé

2: Stor tussmørkesvermer

Angraecum sesquipedale Høyde: opptil 1 m Nektarbeger: opptil 30 cm langt

Xanthopan morganii ssp. praedicta Svermeren, som er pollinatoren til stjerneorkideen, er en nattaktiv

74

sommerfugl. Den har en sugesnabel som er like lang som orkideens spore. Sugesnabelen ligger kveilet opp på undersiden av hodet.

ISBN:978-82-93346-78-4

www.fontini.no

Botanikum  

Årets vakreste bok? Oppfølgeren til Animalium. Botanikum inneholder alt du vil vite om planter, fra ørsmå alger til fascinerende kjøttetere...

Botanikum  

Årets vakreste bok? Oppfølgeren til Animalium. Botanikum inneholder alt du vil vite om planter, fra ørsmå alger til fascinerende kjøttetere...