Folkehøgskolen #2 2014

Folkehøgskolen #2 – 2 01 4 –

å rg a ng

Portrettet: Berit Kjøll side

4

1 10 –

u t g i t t av f o l k e h ø g s k o l e f o r b u n d e t

Pedagogiske inspirasjonskilder: John Dewey side

Debatt:

10

Kunst: 21. juli – monumentforslag side

12

Kritikk av folkehøg­ skolenes bistands­ arbeid fra 18-åring side

16

23 i nnhold

Folkehøgskolen u t g i t t av F ol k e h ø g skol e f o r b u n de t Redaktør: Øyvind Krabberød ok@folkehogskole.no mob. 986 27 439 Redaktør: Marte Fougner Hjort marte@folkehogskole.no mob. 928 26 021 Send ros og ris til: redaktor@folkehogskole.no Kommer ut med 5 nr. pr. år Frist for innlevering av stoff: Den 15. i måneden før utgivelse, som er 15. februar, april, juni, september og november. Stoff meldes i god tid før deadline.

ISSN 0333-0206

Rettferdig produserte roser. Foto: Maren Bredesen.

Design: Anyplace (anyplace.no) Produksjon/trykk: Østfold trykkeri Papir: Amber Graphic Forsidefoto: faksimile Aftenposten Abonnement: 300 kr Annonser: 1/4-side: 2.100 kr, 1/2-side: 4.100 kr og helside: 8.000 kr Folkehøgskoleforbundet Øvre Vollgate 13, PB 420 Sentrum, 0103 Oslo, tlf.: 22 4743 00, fax: 22 47 43 01, bankgiro: 8101.34.46466 fhf@folkehogskole.no www.folkehogskolene.net/nf www.frilyntfolkehogskole.no Generalsekretær: Knut Simble knut@folkehogskole.no tlf.: 69 14 44 63 / 97 42 89 79 Leder: Øyvind Brandt Falkestien 12, 3179 Åsgårdstrand oyvind.brandt@folkehogskole.no tlf: 900 77 694 Nestleder: Haldis Brubæk Romerike folkehøgskole 2050 Jessheim Styremedlem: Britt Soot Follo folkehøgskole 1540 Vestby Styremedlem: Elin Evenrud Holtekilen folkehøgskole 1368 Stabekk Styremedlem: Henning Iversen Toten folkehøgskole 2850 Lena 1. varamedlem: Siri Skjerve Gjeldnes Ringebu folkehøgskule 2630 Ringebu INFORMASJONSKONTORET FOR FOLKEHØGSKOLEN Øvre Vollgate 13, PB 420 Sentrum, 0103 Oslo Tlf.: 22 47 43 00 Fax: 22 47 43 01 Bankgiro: 1609.13.12135 if@folkehogskole.no

Leder – målehysteri Portrettet – Berit Kjøll Grundtvig-workshop i Ungarn Pedagogiske inspirasjonskilder – John Dewey Minnesteder over 22. juli Bøker: Inge Eidsvåg, Men livet lever Lykkelig tilfreds, Siri Skjerve Debatt: Kan bistand rettferdiggjøres?

Fra pressen IU – glupe handlingsalternativer Nytt fra folkehøgskolelandskapet Benedictes metoder nybygg ringerike Folkehøgskoleforbundet Arbeidsrett: Trakassering – mobbing Informasjonskontoret Internasjonalt utvalg Baksiden: Tekst/diktstafett

3 4 8 10 12 14 15 16 17 18 22 25 26 28 26 33 34 36

Daglig leder: Dorte Birch dorte@folkehogskole.no tlf: 913 52 372

Magasinet Folkehøgskolen

Folkehøgskolen gis ut av Folkehøgskoleforbundet og er organisasjonens talerør overfor medlemmer, ansatte i folkehøgskolen, politikere, pedagoger og læresteder.

Bladet skal sette dagsorden, speile og kommentere aktiviteten i frilynt folkehøg­skole og i organisasjonen ved å bringe aktuelt pedagogisk, politisk og kulturelt stoff til inspirasjon og debatt.

Folkehøgskolen legges ut på bloggen frilyntfolkehøgskole.no. Målet er å ha en veksel­ virkning mellom blad og nett. Relevante blogginnlegg kan også tas inn i bladet.

Folkehøgskolen startet opp som Høgskolebladet i 1904 og er medlem av Fagpressen.

leder Målehysteri

Jubileumsår

Sandefjord kommune trakk inn klørne etter at de hadde gått høyt ut med trusler .

Det ble ingen oppsigelse av de to barneskolelærerne som nektet å krysse av for elev­ enes måloppnåelse på et halvårlig evalueringsskjema. Førti andre lærere som også har unnlatt å sette sine kryss, slipper nå å få sine saker behandlet i kommunens admini­ strasjonsutvalg.

Her måtte to lærere leve med en trussel om oppsigelse i ukesvis før Sandefjord og ordføreren innså at dette var en tapt sak. Sparke lærere fordi de ikke setter kryss i et skjema i 70 punkter – hva er det?

Hvor galt kan det gå med målstyringen. Hvilke utslag kan denne styringen få for skolen. Hvordan drives det arbeidet Kunnskapsdepartementet kaller kvalitets­ sikring?

Saken i Sandefjord fikk mye oppmerksomhet fordi lærere sto i fare for å miste jobben. Men det finnes godt med andre eksempler som viser målstyring som går amok! Før jul skrev en far i Klassekampen om sin 13 år gamle sønns fortvilelse da han plutselig fikk sin vanlige arbeidsplan byttet ut med et nytt måldokument, med i alt 296 mål for læringen de kommende tre uker. Det var et 30-siders skjema holdt i et krevende departementalt språk.

Tester, måldokument og tilbakemeldinger kommer vi til å ha i framtiden, og noe av dette er nødvendig og av det gode, men det er grunn til å rope varsku og være bekymret for grelle utvekster av dette målehysteriet!

Folkehøgskolen har kjempet for sin frihet, mot pensum, karakterer og lånt kompe­tanse. Denne kampviljen er det viktig å holde levende – spesielt om det store måluhyret og New Public Management får sine fangarmer for langt ut.

Vi er inne i et jubileumsår, det er 150 år siden Sagatun ved Hamar, den ­første folke­høgskolen i Norge, startet opp i 1864. Det markeres på ulike måter. Året spisses også med bokutgivelse. Arild Mikkelsen skriver frilynt folkehøg­skoles historie fra starten og fram til ny lov for folkehøgskolen var på plass i 2002. Et arbeid som har tatt fire år og som lover veldig godt. Vi gleder oss til bokslipp i høst.

Her i bladet vil dere finne enkeltar­ tikler som markerer den frilynte folke­ høgskolens 150 år, men vi ønsker først og fremst å se framover. I nummer 5 av Folke­høgskolen planlegger vi et tema­ nummer om DEMOKRATI. Folkehøg­ skolen var sentral i oppbyggingen av et ungt demokrati og i å legge et funda­ ment for folkelig deltakelse. Vi vil belyse temaet fra ulike vinkler. Er demokratiet relevant i 2014 og hvilke utfordringer gir det oss? øy v in d k r a bberød

Skole er ikke idrett!

Presidenten i Norges svømmeforbund Per Rune Eknes tegner et voldsomt rosenrødt bilde av toppidretten i Norge når han i Aftenposten søndag 2. mars under vignetten «Idrettsrøsten» mener at skolen skal lære av toppidretten. Han trekker fram delingskultur og toppsat­ sing som han mener samtidig gagner bredde. Men så enkelt er det ikke. Idrett og skole er to helt forskjellige ting.

For det første skal alle barn og unge gjennom en skolegang for å kunne dan­ nes til deltakere og borgere i vårt sam­ funn, lokalt, nasjonalt og globalt. Å drive med idrett er frivillig. Det er langt fra alle som skal eller ønsker å drive med idrett, færre på et konkurranseplan, selv om mediene kan gi dette inntrykket.

Videre vet Per Rune Eknes og jeg og de fleste andre at frafallet fra idretten er stort, spesielt når konkurransen blir

mer alvorlig i tenårene og få viser seg å være gode nok. I samfunnet bestreber vi oss på at alle gjennomfører et grunn­ skoleforløp og helst også gjennomfører videre­gående skole.

Konkurransen og ressursbruken for å nå toppen for noen relativt få er enorm, sterkt støttet av media. Dette vet vi fører til juks i form av doping, kamp­ fiksing og maktspill. Vi vet at det finnes, og som i alle andre sammenhenger ser vi kun toppen av isfjellet, og vil aldri få vite den hele og fulle sannhet om omfanget.

Vi vet at konkurransefremmende måling og veiing også i skolen fremmer juks, både blant elever og på institusjonelt og politisk nivå.

Det finnes flere idrettssyn enn vi kan få inntrykk av gjennom Eknes korte inn­ legg, akkurat som det finnes ulike skole og danningssyn.

At Pisa og desslike ikke skal bestemme, og at vi kan videreutvikle vår delingskultur kan vi fort enes om. Men det er ikke likegyldig hvilket grunnsyn som ligger i bunnen av det vi deler.

Skole kan per definisjon aldri bli per­ fekt. Jeg vet likevel at virkelig mange både innenfor og utenfor skolen er stolte av den norske skolen. Men da ikke ut fra en idrettsmetafor og med konkurranse­ mennesket og konkurransestaten som danningsideal, men det hele, integrerte mennesket som med mot og entusiasme, uavhengig av evner og anlegg skal delta på lik linje med sine medmennesker inn i bæredyktige og demokratiske fellesskap på alle plan, privat og i samfunnet, inklu­ dert næringslivet. ø y v i n d b r a n d t , l e d e r av fol k e hø gskol e for bu n de t

45 portr ettet

�erit Kjøll har en robust, energisk og frisk utstråling, som kommer hun rett fra hvite fjellvidder og grønne enger. Så er hun da også styreleder i Den Norske Turist­forening, og kjemper for tiden mot regjeringens snøscooterpolitikk. Den sterke friluftsinteressen har sitt fundament i året på Hallingdal folkehøgskole. av t o n e m i n e rva g r e n n e s s

– Dimensjonen av fellesskap og utviklingen som menneske er det sentrale

«�gentlig er jeg imponert over at folkehøgskolen har klart seg gjennom så skiftende tider.

At skoleslaget kan fylle 150 år i år og fremdeles er frisk og oppegående»

–K

unnskap er fremtidens olje!

Berit Kjøll siterer vår sittende statsminister med smell i stemmen.

Hun har servert svart kaffe og stiller forberedt til intervju.

Nå raser fingrene over mobilen på jakt etter notater fra NHOs årskonferanse der Læringslivet var tema.

– Kunnskapssamfunnet åpner for bredde. Kunnskap er vik­ tig for alt i samfunnet. Kunnskap er viktig for å få en jobb, refe­ rerer hun.

– Mangfold i utdanningssystemet, slik at du finner din egen plattform og fundament for læring og utvikling. Kjøll blar i sine notater fra NHO-konferansen hvor blant annet statsminister Erna Solberg, etter hennes mening, holdt et meget godt og tyde­ lig innlegg.

Kjøll er tydelig inspirert av konferansen 8. januar der næringslivsledere samlet seg for å sette Kunnskapssamfunnet på dagsorden. Her var et av temaene hva næringslivet kan gjøre for å stoppe frafallet i videregående skole og høyere utdanning.

– Jeg tenkte på folkehøgskolene i forhold til mangfold når jeg var på årskonferansen, smiler hun.

Kristin Skogen Lund snakket om en «tredje vei» i videregå­ ende utdanning. At det må bli mulig å søke seg til en vei der man får opplæring i bedrift rett fra ungdomsskolen. NHO-lederen viste til en undersøkelse som viser at 93 prosent sier at det daglige arbeidet er viktig for egen kompetanseutvikling.

– I denne tredje veien har folkehøgskolene så absolutt en rolle, sier Kjøll ivrig. Denne kombinasjonen av læring gjennom praksis har jo skoleslaget holdt på med i 150 år. Dere har mye å komme med i denne debatten. Grunnleggende sett dreier læringslivet seg om å finne sitt eget fundament og ta sine egne valg ut fra dette.

– For meg personlig ble året på folkehøgskole helt sentralt i denne prosessen.

67 portr ettet

Et bevisst valg – Det er en rød tråd mellom mitt år på Hallingdal folkehøgskole og mitt mangeårige og nåværende engasjement i Den Norske Turistforening, sier hun som i juni 2012 ble styreleder for DNT. – Mitt valg av folkehøgskole var helt bevisst – og jeg ville det skulle være i en fjellbygd. Jeg husker hvor utrolig glad jeg ble når jeg kom inn på nettopp Hallingdal Folkehøyskole på Gol, kort vei til flotte fjell.

For den da 18 år gamle Berit ble året like fint som det hun hadde håpet på.

– Det var både motiverende og innholdsrikt! Alle valg­mulig­ hetene vi hadde, turene, fellesskapet, dedikerte lærere og de fantastiske medelevene.

– I ettertid så ser jeg jo klart at det var der mine lederferdig­ heter begynte å ta form. Jeg tok ansvar for Hallingdal fhs sitt idrettslag og organiserte masse rundt dette. – Jo, jeg fikk testet mitt organisasjonstalent, men viktigst var nok at jeg fikk utvi­ klet mitt verdigrunnlag i et selvstendig lys.

– Så var det elever fra andre nasjonaliteter og fra hele landet.

Forskjellige mennesker du aldri ellers ville møtt og blitt venner med. Og vi gled alle inn i det samme fellesskapet. I en så ung alder er jo det en fantastisk erfaring!

En god investering – Det å ta et år på folkehøgskole er en god investering og et godt valg når du er i alderen 18–20 år, fastslår Kjøll. – Du får tid og anledning til å reflektere over det skoleløpet du akkurat har lagt bak deg og rammer dette inn, nærmest «pakker sekken» og gjen­ nomgår innholdet før du setter kursen videre.

– Du kan godt si at ballasten hjemmefra ble videreutviklet og forsterket på folkehøgskolen. Det har noe med verdigrunn­ laget som skolen gir. Det sitter i deg for alltid. For meg var året på folkehøgskole en opplevelse og læringsprosess som sitter i kroppen min for livet.

Fra pleier til leder Berit hadde planer om å bli sykepleier, men gjennomsnitts­ alderen for opptak var dengang 22–23 år og hun var 18.

– Jeg fant ut at et år på Hallingdal folkehøgskole i kombi­ nasjon med praktikantjobb på Martina Hansens Hospital ville gi meg både de ekstra poeng, alder og erfaring jeg trengte for å komme inn på sykepleierstudiene. Men senere tilfeldigheter ville at det ble reiseliv og næringsliv som ble hennes yrkesvei. Og det var nok ikke uten grunn.

For Berit Kjøll ble etter hvert en av landets mest fremgangs­ rike forretningskvinner. Hun har løftet både Kilroy, Tusen­ Fryd og Flytoget fra motgang til suksess. Og kundetenkningen i Telenor ble hevet mange hakk i hennes lederperiode. I tilegg er hun en såkalt styregrossist med verv i tunge selskaper.

«Jeg vil framheve at elever som har gått et år på folkehøgskole ofte har et fundament, en tyngde og soliditet i forhold til den livsfasen man befinner seg i.

Grunnmuren blir mer solid» Dette skrev Dagbladet i et intervju fra 2002: «Berit Kjøll synes å være en forbilledlig motivator. En av dem med stor for­ kjærlighet for teambuilding i det grønne og hallelujasamlinger med idrettens metodikk i fokus».

Det suser folkehøgskolepedagogikk over dette.

Fjell og Scene Berit var og er ett sportslig menneske. Hun spilte håndball og drev med mye sport i sin ungdom.

– Men min sterke friluftsinteresse ble virkelig vekket det året.

For første gang gikk jeg «Klassikeren» fra Hemsedalsfjellene og over til Gol (ca 3,5 mil). Den har jeg gått minst en gang i året senere.

Hun har siden den gang hatt tilholdssted i Hemsedal med fast sesongkort i alpinbakkene siden 1982. Tilgangen til alpin­ bakken har alltid vært fint, men det er fjellskiene og den vakre fjellheimen som har stått høyest på prioritetslisten.

– Vi lærte jo masse om sikkerhet i fjellet, gravde snøhuler, gikk på fjellski i upreparerte løyper i tillegg til hyppige besøk i alpinbakken et stenkast unna.

Men også andre retninger ble utfordret hos den unge Berit.

– Korsang, folkedans og sceneopptrednener var ukjent for meg. Men på skolen måtte vi alle synge med i koret og måtte testes for scene og sal. Det var jo utrolig gøy og lærerikt! Vi fikk utviklet helt nye sider hos oss selv.

Kjøll blir mild i blikket når hun forteller historier om dedi­ kerte lærere som ikke gav opp sportsjenta i forhold til å innvie henne i gammeldans, korsang og drama.

Folkehøgskole på Cv´n På spørsmål om hun som leder synes skoleslaget er positivt å ha på sin CV, svarer Kjøll at hun selv er stolt over å ha det.

– Man utvikler positive verdier som omsorg, ansvar, sam­ arbeidsevner, fellesskapsfølelse og et sterkt individ. Dette ber jo nesten alle stillingsannonser om – at man har samarbeidsev­ ner og sosial intelligens.

Men hun legger til: – Mange ledere vet jo ikke om dette, kjenner ikke folkehøgskolen. For denne gruppen arbeidsgivere kan jeg jo ikke vurdere om skoleslaget slår positivt inn på en CV. – Jeg vil framheve at elever som har gått et år på folkehøg­ skole ofte har et fundament, en tyngde og soliditet i forhold til den livsfasen man befinner seg i. Grunnmuren blir mer solid.

De verdibaserte ferdighetene man utvikler på folkehøgskolen er viktige for de fleste arbeidsgivere.

Hold stø kurs!

Ivrig, og med vekt på ord som plattform og ballast, tenker Berit Kjøll høyt om skoleslagets plass i framtiden.

– Vi trenger det mangfoldet som folkehøgskolen represente­ rer. Mange ungdommer har svært godt av å jobbe praktisk. Jeg er overbevist om at denne pedagogikken kan minske frafallet i vgs og høyere utdanning.

«Jeg tenker at i den modusen som samfunnet har i dag er folkehøgskolen viktigere enn noensinne. Motivasjon, læringsglede – det er jo en mangel hos mange»

– Egentlig er jeg imponert over at folkehøgskolen har klart seg gjennom så skiftende tider. At skoleslaget kan fylle 150 år i år og fremdeles er frisk og oppegående.

Kjøll tror stø kurs bør være det man styrer etter.

– Fortsett med variasjon, praksis og det gode fagtilbudet dere har. Dimensjonen av fellesskap og utviklingen som menneske er det sentrale. Og dyktige lærerkrefter som brenner for fagene sine.

– Jeg tenker at i den modusen som samfunnet har i dag er folke­høgskolen viktigere enn noensinne. Motivasjon, lærings­ glede – det er jo en mangel hos mange. Ungdommen i dag er flinke, og de trenger dette mangfoldet i tilbud.

– At folkehøgskolen også videreutvikler sin globale tenkning er utrolig viktig, sier hun med trykk. – Å være aktuell og på banen. Verden har kommet så tett på, og de institusjonene som klarer å følge opp dette vil vinne. Å få en ballast til å forstå den internasjonale, globale verden i et større perspektiv og i sam­ arbeid med interesserte medelever er utrolig viktig. Vi trenger det i arbeidslivet.

– Jeg slår gjerne et slag for Folkeshøyskolenes betydning som en del av det nasjonale mangfoldet i utdanningssystemet vi må bygge videre på, avslutter Berit Kjøll, mens hun med varme ten­ ker tilbake på sitt fine år som 18-åring på Hallingdal Folkehøg­ skole. ­

Berit Kjøll • Født 1955, oppvokst i Asker • Utdannet fra Hallingdal folkehøgskole, Oppland Distriktshøg­ skole, Norges Markedshøyskole, INSEAD og Harvard Business School.

• Direktør i teknologiselskapet Huawei Technologies.

• Bred erfaring fra næringslivet, blant annet som direktør i Kilroy Travels, TusenFryd, Flytoget, Steen & Strøm og Telenor.

• Bred erfaring fra styrearbeid i Hurtigruten, SAS, DnB, Telenor Mobil, Aker Holding, Interoil, GASSCO, Avinor, Narvesen, TusenFryd og NORTRA. • Styreleder for Den Norske Turistforeningen.

89 gr undv ig wor k- shop

Grundtvig workshop i Ungarn

I begynnelsen av november 2013 var jeg deltaker på en Grundtvig workshop i Budapest, Ungarn. Grundtvig-programmet er en del av EUs program for livslang opplæring (se faktaboks). Grundtvig Workshopen hadde tema knyttet til innovative læringsmetoder i voksenopplæringen, i lys av internasjonal kunnskap og samarbeid. Programmet avslørte i liten grad hva som ventet, så det var forventning og spenning før avreise. av r a n d i h ø g h , r ø n n i n g e n f o l k e h ø g s ko l e

I byparken I Budapest står skulpturen «Memorial to the 1956 Revolution». Det er et av de nyere monumentene og sto ferdig i 2006, i tilknytting til 50-årsmarkeringen av ­revolusjonen.

Folkehøgskole = voksenopplæring?

Det gir visse forventninger å bli invitert til internasjonal Grundtvig-workshop. Vi som er knyttet til folkehøgskolen mener jo at vi kjenner både alternativ og innovative lærings­ metoder, og at vi kjenner Grundtvig. Et program som bærer Grundtvigs navn må jo være noe nettopp for oss.

I denne sammenhengen refereres det til voksenopplæring.

Selv har jeg ikke reflektert over at elevene våre er i denne kate­ gorien. I vår hverdag er det nok mer vanlig å tenke om elevene at de er ungdom eller unge voksne. At voksenlivet og voksen­

ansvaret starter når man har nådd myndighetsalder gjelder ikke alle våre elever. Foreldrene er aktivt på banen til langt inn i vok­ senlivet for mange unge – og det er villet og ønsket fra begge parter. Folkehøgskolen er jo ikke en del av det lineære skole­ løpet, men definerer vi oss selv som aktører i videreutdannings­ sektoren eller voksenopplæringen? Jeg har ikke definert meg som en «voksenopplærer» til nå. Kanskje dette vil endre seg i løpet av denne workshopen? Og vil det ha noen effekt på hva og hvordan jeg velger å undervise elevene? Dette er spørsmål som dukket opp i forkant.

Nettverk på tvers av landegrenser.

Læring og nye nettverk

Det er jammen en liten verden. Her sitter jeg i et rom med 25 andre fra hele Europa, nærmere bestem Ungarn, Portugal, ­Tyrkia, Danmark, Norge, England, Romania, Spania og Øster­ rike. Og av alle disse havner jeg ved siden av den ene som job­ ber for YMCA! Da har vi allerede mange felles referansepunk­ ter. Chrissy og jeg utveksler erfaringer med ungdom som sliter.

I Nord-England der hun jobber er de sosiokulturelle forskjel­ lene enda tydeligere enn i Norge. Nedarvede mønstre rundt ten­ åringsgraviditet og foreldreskap; arbeidsledighet og hjemløshet er sjeldent blant mine elever. Men psykiske problemer, man­ glende utdanning og press fra alle kanter kan jeg kjenne igjen.

Det er ikke lett å være ung, og mange av ungdommene trenger livsmestringskunnskaper. Dette er jo noe av det vi i folkehøg­ skolen syns vi er best på, med vår læringspraksis og internat- og sosialpedagogikk. Det er virkelig klargjørende å se egen praksis i lys av det å skulle forklare til «uinnvidde». Vi håper vi kanskje kan få til et utvekslingsprosjekt på sikt.

Nettverksbygging – det er fantastisk så lite som skal til når begge parter vil! Internasjonale relasjoner er spennende. Ofte kan man mer både språk og non-verbal kommunikasjon enn man tror. Det er jo dette jeg håper (og tror) elevene våre opp­ lever også, når vi tar dem med studietur og de møter mennesker.

Vi har i mange år fokusert på samarbeidspartnere i Afrika/Asia/ Sør-Amerika. Kanskje er det på tide å fokusere mer på Europa.

Det er mye spennendefelles kultur og historie som har blitt ste­ moderlig behandlet. Tenk om vi får til utveksling og samarbeid med England? Kanskje blir vi som norsk folkehøgskole medutvikler av nye interaktive læringsmetoder? Invitasjonen ligger og venter. Og kunnskapen om de økonomiske mulighetene som er innen EU-systemet frister til utforsking. Uken i Ungarn har gitt meg mye; inspirasjon, nye bekjentskaper, ny kunnskap og for­ nyet interesse for alt det spennende som kan utforskes uten å dra til et annet kontinent.

Nye interaktive læringsmetoder De fleste deltakerne her jobber med voksne I en læringsprosess, mange med voksne med psykisk utviklingshemming og andre med voksne i arbeidslivet uten fullført utdanning. Metodik­ ken handler om teknologi og digitale læringsplattformer. Det er interessant, men jeg kan ikke la vær å tenke: Er det dette som er framtiden for oss som folkehøgskole? De fleste av oss under­ viser vel for det meste, og helst, gjennom dialogen og møtene med elevene. Er det ikke dialogen og elevmøtene som skiller oss fra annen skole og undervisningspraksis? Jeg har i alle fall en for­ mening om at elevene våre ikke ønsker seg mer av den skolen de allerede har gjennomført. Spennende leker og læringsmetoder i folkehøgskoletradisjon presenteres ikke.

Motivasjon Det er alltid kjærkomment å bli inspirert. Når tema fra fore­ dragsholder er motivasjon så går det rett hjem hos en folkehøg­ skolelærer. Foreleser har en fin metafor om skolelæring kon­ tra det å lære å sykle. Alle som har forsøkt å lære å sykle har falt. Når vi skal sykle og svinge vil refleksene våre automatisk styre rattet i motsatt retning av den svingen vi skal gjøre med resultat – vi faller. Å falle er nederlag, å falle er å mislykkes, å falle er vondt. Her er det mange som gir opp – dette klarer jeg ikke å lære… Refleksene våre jobber dobbelt så fort som tanken. Læringen er å stole på at det rådet vi får om å svinge, trosse refleksene, vil holde oss på sykkelen. «Having a fall is not a fiasco, but the method of learning to cycle!» Det er dette vi jobber mot – å motivere elevene til å lære seg nye ferdigheter på størrelse med det å lære å sykle.

fakta: EUs livslang læring (Lifelong learning Program) har til formål å gjøre det mulig for mennesker i alle faser i livet å delta i stimuler­ ende læringsprosesser, samt utvikle læringsmetoder og styrke opplæringssektoren i Europa.

EUs livslang læring består av programmene: • Comenius – grunnskole- og videregåendeskolenivå.

• Erasmus – høyskole- og universitetsnivå.

• Leonardo da Vinci – fag- og yrkesopplæring • Grundtvig – voksenopplæring: – Grundtvig-programmets mål er å gi voksne flere metoder til å forbedre sine kunnskaper og ferdigheter, bidra til personlig utvikling og bedre sysselsettingsmulighetene.

– Grundtvig-programmet startet allerede i år 2000, og avsluttes i 2013, da det erstattes av et nytt program kalt Erasmus+.

– Grundtvig-programmet er åpent for alle over 25 år (eller mellom 16–24 som ikke lenger er en del av den formelle grunnutdanningen). Både enkeltpersoner og organisasjoner (f.eks studenter, elever og andre enkeltpersoner I en læringssituasjon. Og lærere, frivillige og andre som er involvert i ulike utdannings- og opplæringsprogrammer.)

– Programmet omfatter alle typer læring enten det er i innen formelle eller uformelle opplæringspraksiser. Og støtter ulike tiltak i et bredt spekter av aktiviteter. Det kan være alt fra basisferdigheter i lesing, skriving og regning til kunst og kultur, fremmedspråk eller foreldreopplæring.

– For 2013 har programmet hatt fokus på leseferdighet.

1011 pedagog iske i nspi r asjo n s k ilde r i f o lk e h ø g s ko le n

I vår artikkelserie om pedagogikk i folkehøgskolen ser vi på hvilke inspirasjonskilder vi kan skimte i folkehøgskolens pedagogikk utover Grundtvig. Først ute var Arild Mikkelsen med en artikkel hvor den jødiske filosofen Martin Buber trer fram. Lena Sendstad har skrevet om Kaospilotene. Olav Klonteig fulgte opp med en artikkel om den amerikanske psykologen Jerome Seymour Bruner. Rune Sødal har belyst Møtet hos Friedrich Bollnow, mens Tore Haltli tok for seg Paolo Freire og bankmetoden. Øyvind Brandt har skrevet en artikkel om montessori­­­pedagogikken. Sigurd Ohrem presenterte filosofen Arne Næss og hans lekne livsfilosofi. Øyvind Krabberød tok for seg prosjekt­­­arbeid som pedagogisk virke­m iddel. Lena Sendstad skrev om lek og læring, med Lego som eksempel. Odd Haddal besøkte Alverno College i Wisconsin. Benedicte Hambro skrev om kunsten å bruke fortellinger til oppdragelse og dannelse. Sigurd Ohrem så på dialog i lys av Ricoeur og Gadamer. Einar Opsvik presenterte ideen om at læring skjer mellom mennesker – sosialkonstruktivistisk læringsteori. Lev Vygotskij ble belyst av Sindre Findal Vinje. Nå gir Øyvind Brandt oss et innblikk i John Deweys tankeverden.

Min pedagogiske ledestjerne: John Dewey

�u har garantert hørt uttrykket «Learning by doing». Uttrykket kommer fra den amerikanske filosofen, psykologen og pedagog­iske tenkeren John Dewey.

Han skal også være opphavsmann til uttrykket «I am ok, you are ok», som for eksempel også er brukt som tittel på boken om trans­aksjons­analyse av Thomas A. Harris (norsk utgave: Jeg er OK, du er OK). av ø y v i n d b r a n d t

John Dewey regnes som en av grunnleggerne av pragmatismen og får stor betyd­ ning innenfor pedagogikken i USA og Europa i første halvdel av 1900-tallet.

J

ohn Dewey blir født i 1859, altså før Grundtvig går bort, og dør først i 1952, seks år før jeg blir født. Når jeg i første halv­ del av 80-tallet tar lærerutdannelsen i Volda, for å bli lærer i folkehøgskolen, møter også jeg noe av John Deweys tenkning og blir inspirert.

John Deweys virker i en tid i nordamerikansk historie preget av store omveltninger, sosial, kulturell og geografisk turbulens.

Deweys tenkning forener sosialt og politisk engasjement med radikale spørsmål om hva et mennesket er, hvilket forhold det står i, til naturen og hvordan individet er forankret i sin sosiale sammenheng. Dessuten har knapt en annen filosof arbeidet så mye med pedagogiske spørsmål og oppgaver.

Inspirerer John Dewey formulerer sitt utgangspunkt i sin kjente bok Democracy and education fra 1916: «Now in many cases – too many cases – the activity of the immature human being is simply played upon to secure habits which are useful. He is trained like an animal rather than educated like a human being».

Om John Dewey kjente til Grundtvig kan andre kanskje svare på. Grundtvig og Dewey deler hvert fall mange av de samme visjonene for en mer opplyst og produktiv undervis­ ning. Både Grundtvig og Dewey framholder betydningen av erfaringsbasert undervisning, at undervisningen må sikte inn på hverdagslivet og at undervisningen kan føre til sosial forand­ ring gjennom dannelse til aktivt og informert medborgerskap.

Dewey føyer seg dermed inn i en pedagogisk tenkning som ligger nær folkehøgskolen. I år 1900 gav Ellen Key ut boka ­Barnets århundre. Boka ble forløperen for den barnesentrerte pedagogikken. 1900-tallet skulle bli barnets århundre, mente Key. Skolen skulle forberede barnet på livet i de voksnes ver­ den – ikke ved å belære barnet om verden, men ved å ta utgangs­ punkt i barns verden.

Boka ble en viktig inspirasjon for reformpedagogikken som senere ble videreutviklet av blant annet John Dewey og for eksempel Maria Montessori i Italia. Selv om de utviklet ulike varianter av reformpedagogikken, hadde de det til felles at de tok et empatisk utgangspunkt i barnet – i barns alder og utvi­ klingstrinn. De trodde på læring og utvikling gjennom erfaring og aktivitet mer enn disiplinering og pugg av pensum.

I Deweys kanskje mest skjellsettende pedagogisk-filosos­ fiske verk Democracy and Education fra 1916, forsøker Dewey å sammen­stille, kritisere og utvide de demokratiske og førdemo­ kratiske utdanningsfilosofiene til Rousseau og Platon. (På norsk kan du f.eks. lese Sveinung Vaages (red.) Utdanning til demokrati – barnet, skolen og den nye pedagogikk – John Dewey i utvalg på Abstrakt forlag fra 2000.)

For Dewey representerte Rousseaus filosofi et overdrevent individfokus og Platons filosofi et overdrevent samfunnsfokus.

Dewey var mer på linje med Lev Vygotskij som så hukommel­ sen og dets dannelse som en samarbeidende prosess. Individet er dermed bare meningsfullt som del av et samfunn, og samfunn har bare mening når det erkjenner at det består av individer.

Learning by doing Helt grunnleggende for Dewey er at undervisning ikke skulle være belæring av døde fakta. Ferdighetene og kunnskapen skal integreres i elevene/studentens liv som personer, medborgere og mennesker. Han vektlegger learning by doing og oppøvning av evnen til kritisk tenkning, som springer ut fra hans tilhørighet til den pragmatiske filosofiske skolen.

Pragmatismen er en retning innen filosofien som var domi­ nerende i USA i første del av 1900-tallet. Pragmatismen base­ rer seg på prinsippet om at brukbarheten og praktiserbarhe­ ten av ideer, politikk og forslag er kriteriene de skal måles med.

Pragmatismen understreker at handling skal prioriteres over doktrine og at erfaring skal prioriteres over faste prinsipper.

Pragmatismen mener at ideer låner sin mening fra sine konse­ kvenser og sin sannhet fra hvordan de kan verifiseres. Pragma­ tismen mener altså at ideer grunnleggende er instrumenter og planer for handling.

Erfaring er grunnleggende for vekst og spiller derfor en sen­ tral rolle i Deweys pedagogiske tenkning. I et utviklet samfunn er det et dilemma, et spenningsforhold mellom barnet som uer­ farent biologisk/psykologisk individ og det siviliserte samfun­ net omkring barnet. Kun undervisning kan redusere dette gapet, mener Dewey, samtidig som det er et innebygget paradoks at oppvoksende generasjoner skal (re)forme dette samfunnet videre.

Demokratisk og estetisk dannelse Dewey knytter erfaring, skole og demokrati tett sammen.

Demokrati er ikke bare et utvendig mål for undervisningen, men er selve grunnen til undervisning i et sivilisert samfunn.

Selv om Dewey relativt sent i sitt arbeid tar opp spørs­målet om den estetiske kvaliteten ved erfaring og om den estetisk erfaringen som sådan, gir han tankevekkende impulser til den estetiske dannelsen. Også den estetiske kvaliteten ved erfarin­ gen blir gyldighetskriterium for undervisningen. Den estetiske kvaliteten er rett og slett en nødvendig betingelse for at en hen­ delse kan kalles erfaring.

Det er livets natur at vi streber etter kontinuitet i det å være til. Og fordi denne kontinuitet kun kan sikres gjennom konstant fornyelse, er livet en evig selvfornyende prosess, hevder Dewey.

Det er gjennom undervisningen som erfaringsbasert kommuni­ kasjon vi blir kritiske og kreativt deltakende mennesker i sam­ funnet. Skolens, som enhver annen institusjons verdi, er dens uttrykkelige og faktisk humane bidrag.

John Dewey kan være vanskelig å lese. Derfor er han også ofte mistolket, også av hans kolleger i akademia. Inspirasjonen jeg henter fra Dewey kan derfor ofte være etterrasjonaliserte, produktive mistolkninger, kanskje på linje med inspirasjon fra Grundtvig?

Noen kilder:

– Democracy and education – an introduction to the philosophy of education, John Dewey – Wikipedia – Førsteamanuensis Sylvi Penne: Om kulturen, barnelitteraturen, estetikken og didaktikken ved årtusenskiftet.

– International Education Journal Vol 4, No 2, 2003: Lessons from the Norwegian Folk High School Tradition

«Individet er dermed bare meningsfullt som del av et samfunn, og samfunn har bare mening når det erkjenner at det består av individer»

1213 kunst

Minnesteder over 22. juli

Kan kunst lege et nasjonalt sår? �il sommeren er det tre år siden terroren rammet landet og Norge mistet sin siste uskyld.

Hendelsen kjennes fremdeles relativt nær i tid, og først nå begynner det lange arbeidet med å helbrede et nasjonalt traume. t e k s t : t o n e m i n e rva g r e n n e s s

f o t o : ko r o

�

tter angrepene den 22. juli har regjeringen besluttet at det skal etableres minnesteder i regjerings­ kvartalet i Oslo, og på landsiden mot Utøya i Hole kommune. I påvente av ombygginger i regjeringskvartalet skal det etableres et midlertidig minnested mellom Deichmanske bibliotek og Y-blokka.

Minne­stedene skal hedre drepte, over­ levende, hjelpemannskaper og frivillige.

Minnestedet på Hole og det midlertidige minnestedet i Oslo skal realiseres innen 22. juli 2015. (KORO, kunst i offentlige rom, statens fagorgan for kunst i offent­ lige rom, kunstfaglig og operativt ansvar­ lig for minnestedene) Fordi regjeringen bestemte at minne­ stedene skal stå klare allerede på fireårsdagen for angrepene, fikk KORO hast­ verk med utlysning av konkurransen om minnestedene. På tross av at det ennå ikke er besluttet hva som skal skje med regjeringskvartalet, ble resultatet at de fleste av bidragene til konkurransen tok utgangspunkt i at Høyblokka får stå. Åtte bidrag fikk være med å konkur­ rere om minnestedene. I løpet av en drøy uke kunne publikum selv få vur­ dere alle forslagene i Rådhusgalleriet i Oslo. Den dagen jeg besøkte Rådhuset var det godt med folk og livelige disku­ sjoner. I boken der de besøkende kunne skrive sine vurderinger, var det spesielt ett bidrag som utpekte seg.

Og vinneren er…

Torsdag 27. februar kunngjorde juryen at Jonas Dahlberg skal lage de tre minne­ stedene. Knapt noen var overrasket over at den svenske kunstneren, som har spe­ sialisert seg på arbeider med tid, arkitek­ tur og rom, ble den lukkede konkurran­ sens vinner.

Dahlbergs forslag for minnestedet ved Sørbråten skiller seg ut fra de andre bidragene på en dramatisk og spektaku­ lær måte. Kunstneren har laget et åpent sår, et kutt i fjellmassen i neset, på land­ siden like ved Utvika camping. Her­ fra kan man se over til Utøya. Navnene på de omkomne skal trykkes på den ene kuttflaten. Den fjernede massen – 1000 kubikkmeter stein – skal så frak­

«�an kunst virkelig helbrede nasjonens dypeste sår?» tes til Oslo og danne utgangspunktet for minne­stedene der.

Nettopp denne delen av vinnerut­ kastet, et evig åpent sår i landskapet og i vannspeilet, er dristig og tungt ladet med symbolikk. Kunstneren selv sier at han ville skape et uhelbredelig sår.

At han under besøkene på Sørbråten og Utøya så hvordan naturen allerede har vokst seg til og grodd ut av den grufulle sommerdagen i 2011. Ved å lage et per­ manent sår i naturen vil vi aldri kunne glemme. For noen er dette kanskje bru­ talt, mens andre har framhevet at tyde­ ligere kan ikke traumet og det ubotelige såret etter Utøya-terroren uttales.

Navnene og stedet i seg selv vil indi­ kere en evig tilstedeværelse, samtidig illustrerer den fysiske utgravingen fra­ vær og utilgjengelighet.

Kritikk av regjeringskvartalet I regjeringskvartalet er hensikten at vi skal få den trøsten vi ikke får ved Utøya.

Her er navnene tilgjengelige og kan berøres. Steinene som tas ut av Sørbrå­ ten, som et sårmateriale, skal brukes til å bygge en minnevei på det permanente

minnestedet. Også trær fra Sørbråten skal plantes i bymiljøet, og slik sikres relasjonen mellom minnestedene.

Likevel er ikke minnestedene i Regje­ ringskvartalet blitt mottatt med like stor begeistring som det ved Utøya. Hoved­ innvendingene har vært at den amfilik­ nende nedsenkningen i regjeringskvarta­ let bryter radikalt med plassens estetikk og den eksisterende bygningsmassen.

At Dahlberg har lagt, nærmest som pre­ miss at både Høyblokka og Y-blokka blir bevart, er også politisk betent så lenge dette ikke er avgjort.

Noe for elevene? Å se på forslagene til minnesteder for 22.juli tragedien kan være et godt utgangspunkt for interessante samtaler omkring kunst, rom, landskap og arki­ tektur – og folks behov for møtesteder.

Andre minnesteder, som i Madrid, London og New York, kan godt tenkes være med i refleksjoner omkring emnet.

For kan kunst virkelig helbrede nasjo­ nens dypeste sår? www.minnesteder.no

1415 bøker

Men livet lever

�ette var en bok jeg tok fatt på med forventning og glede. Dette både fordi jeg har hatt stort utbytte av Inge Eidsvågs tidligere bøker, og fordi jeg selv er kommet i «senioralderen» (62 år) og derfor stadig oftere reflekterer over livets mangfold og egne livserfaringer.

Helt foran i boka, før innholdsfortegnelsen, står følgende sitat som gjorde meg nysgjerrig: «Ai hvor det er vanskelig å klare den skjebnesvangre overgang til alderdommen på en vakker og stille måte» (Knut Hamsun: Under høststjernen). av a rv i d ko p p e r da l

Men live t lever Om aldringens forunderlighe ter, vemod og gleder Inge Eidsvåg Bokmål Innbunde t 256 sider kr 389,– Det er likevel viktig å få sagt med en gang at boka bør være svært aktuell for alle som er opptatt av livet og «menne­ sker rett at blive». Den kan leses med stort utbytte uavhengig av leserens alder.

Den inneholder livsvisdom og utfordrin­ ger for oss alle!

Inge Eidsvåg er først og fremst en glimrende forteller. Han ­kombinerer egne livserfaringer, fortalt gjennom uttrykks­fulle egenopplevelser, med livs­ visdom uttrykt av store kulturpersonlig­ heter. Han er en mester i å beskrive og analysere opplevelser og erfaringer. Egne erfaringer knyttes til livsvisdom uttrykt gjennom utallige sitater fra kjente og (for meg) mindre kjente personer gjennom

hele vår historie, – alt fra Forkynneren i Det Gamle Testamentet til moderne for­ fattere. Et eksempel er et spennende avsnitt der han refererer til boka Hvor mye er nok? Om pengebegjær og det gode liv (Robert og Edward Skidelsky, 2012).

Eidsvåg henviser i den sammenheng blant annet til et utfordrende utsagn: «Når stadig økende inntekter og forbruk ikke ser ut til å gjøre oss lykkeligere – og dessuten ødelegger miljøet og klimaet – hvorfor sier vi da ikke at nok er nok».

Min begeistring for boka knytter seg først og fremst til hans beskrivelser av, og kunnskap om, det vi kan kalle «livs­ bredde» og «livsdybde», – som en utford­ ring til eget liv og egne livsverdier. Hva er et godt liv for meg? Har jeg «tatt inn» alle livets muligheter og falsetter? Hvilke prioriteringer vil jeg gjøre i mitt liv?

«�in begeistring for boka knytter seg først og fremst til hans beskriv­el­ ser av, og kunn­ skap om, det vi kan kalle ‘ livs­ bredde’ og ‘ livs­ dybde’»

Evner jeg å være takknemlig? Makter jeg å glede meg over de hverdagslige ting?

Inge Eidsvåg har kunnskap om mye, og han er opptatt av å knytte våre moderne liv an til tidligere tiders erfarin­ ger og livsvisdom.

Selv om jeg også ser betydningen av å understreke at vi alle er en del av histo­ rien og at våre liv henger sammen med de som har levd før oss, synes jeg de to kapitlene «Glimt fra de gamles histo­ rie» og «De gamle i Norge» ble vel omfat­ tende og «tunge». Denne delen av boka engasjerte meg noe mindre enn resten.

Etter på ha lest boka Men livet lever, har jeg en fornemmelse av at Inge Eids­ våg har skrevet denne boka ut fra en grunnleggende følelse av en slags «hel­ lig uro». Han er urolig for at dagens moderne samfunn, og at den livsstilen som preger oss i dag, gradvis skygger for menneskelivets dypere kvaliteter og utfordringer. Samtidig som han er kritisk til mange av dagens utviklingstrekk, peker han på mulighe­ ten for at voksne og eldre kan bidra til en motkultur: Vi må ta oss tid til å være sammen med barn og unge og samtale med dem og dele våre livserfaringer med dem. Han sier vi må samtale med de unge, ikke som «en som med store fakter og hevet stemme sier: «Hør her!», men en som lytter og stiller gode spørsmål» (s. 196). Dette er et viktig utgangspunkt for samtaler både på folkehøgskoler og i andre sammenhenger.

r e fl e ksj o n

LYKKELIG TILFREDS – Her trengs det en strategi!

– Hva? – Du må ha en strategi, vet du, en plan. Det nytter ikke å bare surre rundt på måfå!

– Jeg surrer da vel ikke bare rundt?

– Det du trenger er å stake ut kur­ sen mot et lykkelig liv. Alle vil være lyk­ kelige, vet du, men sånt kommer ikke rekende på ei fjøl! Det krever fokus og beinhard jobbing!

Hva gjør vi egentlig når vi har nådd toppen av behovspyramiden? Når vi får tilfredsstilt alle våre behov? Vi stopper selvfølgelig ikke opp og sier oss fornøyde med det. For det er jo ikke bra nok å ha det bra, vi vil ha det bedre; vi vil være lykkelige! Intet mindre… Og i et sam­ funn hvor alle muligheter ligger åpne, hvor vi kan ta valg og styre livene våre dit vi vil, ja da har vi det fulle og hele ansva­ ret for vår egen lykke. Er du ikke lykke­ lig, er det fordi du har tatt noen valg som ikke var bra for deg.

I følge den tyske psykiateren ­Vik­­tor Frankl kan ikke lykken forfølges, den må være en følge av noe annet. Man må

ha en grunn til å være lykkelig. Det gir ingen mening å søke lykken i seg selv, men det som gjør oss lykkelige. «Faktisk er det, ironisk nok, den ensidige søken etter lykken som står i veien for selve lykken». Frankl skiller også mellom følel­ sen av lykke og følelsen av mening. Han hevder at det ikke er de som er lykke­ ligst som opplever mest mening i livet sitt, men de som syns de har et menings­ fylt liv er også mest tilfreds. Lykkelig eller tilfreds.

Vi maksimerer følelsene våre, som vi gjør med det meste annet. Ikke god, men best. Ikke ille, men helt krise! Ikke glad, men lykkelig. Jeg mener at det ensi­ dige og ofte overfladiske fokuset på lykke i verste fall er med på å uthule liv­ ene våre. Det er uten mening å skulle jakte på lykken når selve jakten står i veien for følelsen vi vil ha mer av. Og programmer som «Oppdrag lykke», som gikk på NRK i høst, gir helt urealistiske mål til oss som er opptatt av å leve et så godt liv som mulig. Det er ikke noe galt med hjelp – til – selvhjelpkonsepter, men et oppdrag er noe du lykkes eller ikke

lykkes med. Et oppdrag er en gitt utfor­ dring med et klart mål, men hva skjer i dette tilfellet når målet er nådd? Evigva­ rende lykkerus? Eller hva om jeg mislyk­ kes i oppdrag lykke?

– Ja, så hva blir strategien??

– Lykkelig tilfreds. s i r i s k j e rv e , l æ r e r r i n g e b u fol k ehøgsk u l e

«�et er uten mening å skulle jakte på lykken når selve jakten står i veien for følelsen vi vil ha mer av»

1617 debatt

Kan bistand rettferdiggjøres?

Jeg blir provosert av den nye trenden med å være frivillig. av a n i ta s k a r på s

(18

år)

«�r det riktig å reise som volon­ ­­ tører og stjele lokal­­­befolkningens arbeidsplasser, som lærere og snekkere?» s p ø r a n i ta s k a r på s

N

yhetsstrømmen på Facebook har fylt seg opp med studenter fra folke­ høyskoler som reiser på studieturer fordi de går på solidaritetslinjer. Men kan alt rettferdiggjøres?

Engasjement når det kommer til bistand og solidaritet er ekstremt ­viktig.

Likevel mener jeg at vi ikke er kritiske nok til hvor lett bistand er, og vi må spørre oss selv hvorfor vi ønsker å reise som volontører. Hvis det kun er for vår egen del, må vi revurdere om disse turene egentlig kan rettferdiggjøres. Jeg leste et innlegg fra en tidligere volontør som hadde reist for å bygge et bibliotek som en del av en skoletur. Uheldigvis var ingen av dem snekkere, så arbeidet ble derfor ikke gjennomført skikkelig. Arbeidet ble derfor revet ned og gjort om på natten.

Det sier seg selv at det hadde vært mye mer effektiv for dette barnehjemmet å bruke pengene på for eksempel å ansette lokalbefolkningen til å gjøre jobben.

Dette er et eksempel på hvordan volon­ tører ikke nødvendigvis bidrar positivt.

(18)

Dobbeltmoralsk

Kritisk tankegang er nøkkelen

At «hvite mennesker» skal reise for å redde «stakkars afrikanske barn» er et konsept fra kolonitiden vi er nødt til å kvitte oss med. Et generaliserende bilde av Afrika blir også dessverre presentert som reklame fra folkehøyskolene, dette får meg til å stille spørsmål ved legiti­mi­ teten til disse programmene.

Kan vi godta å reise på en tre ukers lang studietur; der feltarbeidet er en uke på et barnehjem hvor språkbarrièren sannsynligvis hindrer oss i å kommuni­ sere, vi dukker opp i dyre klær og Iphone 5 for deretter å dele bilder på sosiale medier? Etter feltarbeidet reiser man kanskje på en eksotisk safari og bor på et fint hotell. Man lærer definitivt noe av disse opplevelsene, men er det riktig?

Selv har jeg ikke utelukket mulighetene for å jobbe som frivillig, men jeg er meg bevisst at vi ikke kan reise og ta arbeids­ muligheter fra lokalbefolkningen ved å være lærere, eller ukritisk donere hauge­ vis med klær. Man kan heller ikke jobbe effektiv som volontør i kun ett par korte uker, fordi enhver jobb krever tid til å til­ passe seg for å kunne bidra positivt.

Det er mye vi kan gjøre, men vi kan ikke gjøre alt. Jeg har selv ikke gått på folkehøgskole eller vært del av lignende prosjekter, og kan selvfølgelig ta feil.

Likevel ønsker jeg å oppfordre alle som vurdere å delta på slike programmer til å stille seg kritiske til hvor effektiv hjelpen egentlig er – og av hvilken grunner man faktisk deltar.

Kritisk tankegang er nøkkelen for å bidra positivt til en verden, som uheldig­ vis er så urettferdig. m e d t i l l at e l s e : a f t e n p o s t e n morgen

04 .03 .2014

side

20

Rektor takker Valdres for fantastisk støtte

Søkereksplosjon med ny dataspillinje

Vi har hatt mange sterke opplevelser siden ulykken inntraff. Noe av det som har gledet mest er den støtten vi har opplevd lokalt her i Valdres, sier Rindal.

Han tenker på ordføreren som tok kon­ takt med en gang og tilbød støtteapparat og spurte hva kommunen ellers kunne bistå med. Han tenker på det vellet av blomster som har kommet til skolen. Og han tenker på JVB som har stilt opp så fantastisk for å ordne transport av elev­ ene i forbindelse med de to begravelsene som nå står foran dem. – Det er lange transporter, og krevende opplegg. Alt lar seg ordne, folk er på hugget og strekker seg, sier han.

– Jeg opplever et utrolig engasjement.

Jeg tenker at vi skal være stolte av å bo i Valdres. Her er det kvaliteter du ikke fin­ ner på større steder. Ta en mann som Ole Tveiten. Legen har blitt som en fadder for elevene våre. Han gir av seg selv så en blir rørt. Nå skal han bli med elevene på en tur til Himalaya. Det gir trygghet å ha en slik kapasitet på laget, sier Rindal.

Lundheim folkehøgskole starter, som den første i Norge opp egen dataspilllinje til høsten. Interessen for den nye linja har vært formidabel.

Mens resten av folkehøgskolene i Rogaland har kraftig fall i antall søkere, står jubelen i taket på Lundheim. Ny linje for dataspill har fått søkertallet til Lundheim folkehøgskole til eksplodere.

– Vi holder på å starte opp en ny E-sport linje. En datalinje hvor folk spil­ ler dataspill, og bruker dataspill til å utvikle seg som mennesker, sier Kris­ tian Digre.

va l d r e s ,

04 .03 .2014 .

– Dataspill kan være genialt Digre er datalærer ved Lundheim folke­ høgskole. I fem år har han jobbet med ideen om en egen dataspill-linje på sko­ len. Etter lanseringen av den nye linja har skolen blitt fylt opp i rekordfart.

– Det gjelder å tenke nytt, sier Digre.

Men hvordan kan man forsvare bruk av dataspill i undervisningen?

– Dataspill er i bunn og grunn bare en konkurranseform. Bruker man data­ spill riktig kan man på samme måte som andre konkurranseformer, fremme all slags positive effekter. Dataspill kan være genialt, sier Digre.

Det har i hvertfall truffet målgrup­ pen; gutter i 18-årsalderen som vil ha et friår etter endt videregående skole, for­ teller Digre. Fra før har skolen 13 linjer.

For at året ikke skal bli fullstendig stille­ sittende må elevene kombinere det med ei annen linje. n r k .no,

13 .03 .2014

fra pressen Internasjonale diskusjoner på Sund Sund Folkehøgskole arrangerte lørdag 8. mars debatten «Norges etiske valg» i samarbeid med stiftelsen Fritt Ord. Årets tema var «Exit Afghanistan – hva nå?». Etter 12 år i krig har Norge beslut­ tet å trekke seg ut av Afghanistan i løpet av 2014.

Norge gikk inn i landet med et mål om å hjelpe undertrykte kvinner, derfor blir dette et relevant tema som passer fint inn på kvinnedagen, forteller funge­ rende rektor Astrid Moen.

Debatten tok for seg spørsmål som engasjerer elevene: Hva har vi lært?

Hvilke ansvar har Norge for å følge opp folket i Afghanistan?

For å se temaet fra flere perspektiv var det invitert inn debattanter fra for­ skjellige hold. Blant andre Elin Agde­ stein, som er Stortingsrepresentant for Høyre og Ole Asbjørn Fauske, tidligere sjef for de norske styrkene i Afghanistan.

Skolen arrangerer årlig debatten med internasjonale temaer. Elevene forbere­ des med egne seminar på emnene, slik at de kan bidra til forsamlingen. t r ø n d e r av i s a ,

13 .03 .2014

Hold deg oppdatert…og si din mening på www.frilyntfolkehøgskole.no

1819 handli ngsalter nati v

Glupe handlingsalternativ i folkehøgskulen �i undersøking Internasjonalt Utvalg for folkehøgskolen (IU) gjennomførte skuleåret 2012/13 viste at svært mange folkehøgskular i Noreg engasjerer seg i internasjonale spørsmål, på eitt eller anna vis. Det er bra og viktig at skulane tykkjer globalt engasjement er sentral i allmenndanning av elevane. IU ønskjer å bidra i dette arbeidet og presenterer i denne teksten ei rekkje glupe handlingsalternativ for ei meir rettferdig og berekraftig utvikling, både lokalt og globalt. t e k s t : b r i ta p h u t h i , at o ow us u -a d d o , k a r i n e r i s n e s , o l a m o o g a n d e r s h a l s

( i u)

Underskriftskampanje på Stavern folkehøgskole for mer etikk i Oljefondet: F.v. Torstein Røsøk, Arild Høyland, Camilla Ertresvåg, Inger Johanne Mørland Svendsen og Marthe Remman. Foto: Kristin Opsahl Alvarez.

S

om eit resultat av fagfelleprosessen IU hadde skuleåret 2012/13 vart IU sin visjon og mål fornya og tydeleggjort.

Målet til IU er at folkehøgskulane skal bidra til danning av medvitne og aktive globale medborgarar. For å nå dette målet skal IU «gjennom informasjons- og opplysningsarbeid om glo­ bale utviklingsspørsmål bidra til at folkehøgskolens elever, ansatte og eiere blir bevisst utfordringer ved den globale utvik­ lingen og engasjerer seg for en bærekraftig og mer rettferdig verden gjennom positive og glupe handlingsalternativer». Kva er så positive og glupe handlingsalternativ? Målet er at hand­ linga fremmer gode haldningar og kunnskap om korleis ein kan bidra til god utviklingspolitikk. I denne teksten viser me døme på slike positive og glupe handlingar.

Grønt Flagg og palmeoljereduksjon Om alle i verda hadde same forbruk som me har i Noreg måtte me hatt vel tre gongar så mange jordklodar. Det har me ikkje, og ikkje vil me få det. Svaret er difor enkelt; me må redusere forbruket og klimagassutsleppa kraftig. Folkehøgskulane reiser i dag svært mykje med fly og andre klima-fiendtlege transport­ middel. I tillegg kastar nordmenn 1/4 av maten me kjøper, me et for mykje kraftfôrbasert kjøt og energiforbruket er langt over gjennomsnittet i verda. Ein måte å tydeleggjere skulen sitt mil­ jøengasjement på er å bli Grønt Flagg-skule. Som Grønt Flaggskule vel ein eitt nytt miljøtema kvart år og jobbar pedagogisk med å få til haldningsendringar, betre vanar og gode ordningar.

Det er organisasjonen Foundation for Environmental Educa­ tion (FEE) som godkjenn Grønt Flagg-skular og FEE er repre­ sentert i over 60 land i verda. Her ligg det store moglegheiter for samarbeid. Kanskje kan ein bruke noko av studiereisa til å lære om kva utfordringar og moglegheiter andre land har når det gjeld klima og miljø?

Palmeoljekampanjen til Regnskogfondet og Grønn Hverdag har også tatt tak i klimautfordringar ved hogst av regnskog ved planting av palmeoljetre. Gjennom kampanjen har forbruket av palmeolje gått ned med heile 2/3 i Noreg, og på Regnskog­fondet sine nettsider finn ein palmeoljeguiden som hjelp forbrukarar å unngå produkt som inneheld palmeolje. Regnskoglinja på Sund folkehøgskule har til dømes blitt oppmoda av internatleiaren om å gå gjennom skulen sine matvarer med mål om å få ned talet på produkt som inneheld palmeolje.

(www.therules.org). IU håper at folkehøgskular vil ta tak i denne type problematikk og knytte kontakt med organisa­sjonar i Noreg og utlandet som jobbar med grunnleggjande årsaker til fattigdom, heller enn å setje plaster på såret. Det er fleire titals organisasjonar i Noreg som er oppteke av desse spørsmåla (sjå medlemsorganisasjonar på www.rorg.no), og som samarbeider med organisasjonar i land i sør. Kva med å besøke ein ungdoms­ organisasjon som jobbar med desse politiske spørsmåla i eit land som t.d. Kenya, heller enn å besøke ein barneheim. Då vil norske ungdommar både få ny kunnskap og forståing, og ikkje minst sjå at biletet av land i sør som handlingslamma ikkje stem­ mer med røynda.

IU sitt elevfokuserte seminar på Holtekilen folkehøgs­ kule (31. mars–1. april), «Reager på urett – aksjon på 1–2–3!» vil også sette fokus på grunnleggjande årsaker til fattigdom gjen­ nom Changemaker sin kampanje «På helsa laus» om Oljefondet sine uetiske investeringar. Deltakarane får kjennskap til korleis ein kan lage ein aksjon og gjennomføre aksjonen på Egertorget 1. april. IU håper slike tilbod til folkehøgskulane kan vere med på å styrke det globale engasjementet.

Gode kulturmøte Ein viktig del av mange studiereiser til utlandet er kultur­møter mellom menneske, både for å lære om ein annan kultur, men også for å lære om seg sjølv i ukjent terreng. Nokre folkehøg­ skular har korte møter undervegs, medan andre bur hjå verts­ familiar over lengre periodar. Erfaringar viser at gode kultur­ møter, kor ein får tid til uformelle samtalar, er svært givande for begge partar. For å få til slike møter treng ein tid for å etablere tillit mellom personane. Folkehøgskulane er så heldige at det er mogleg å skape rom for slike møter, t.d. ved at norske og keny­ anske ungdommar samarbeider om eit prosjekt og bur i lag over fleire dagar, noko Viken folkehøgskule har god erfaring med.

Gjennom kulturmøter over lengre tid vil ein også oppleve meir likeverd mellom dei som deltek i kulturmøta. Ein får vise fleire sider av seg sjølv og sjå at ein kanskje har fleire kulturlikskapar heller enn ulikskapar.

Fleire tebesøk

Antirasistisk senter har formelt avslutta kampanjen «Tea Time», men oppmodar om å fortsetje å gå på tebesøk til kvarandre.

Det gjer også IU, og håper å sjå meir av møter mellom folke­ Mindre tradisjonell bistand og meir fokus på politikk i nord høgskular og innbyggjarar i lokalsamfunnet med minoritetsbak­ Mange folkehøgskular har fokus på bistand når det er snakk om grunn. Som samfunnsaktør er det sentralt å formidle gode ver­ internasjonalt engasjement, og det finns mange døme på gode diar, som å fremme integrering og forståing mellom menneske prosjekt. Men det finns også mange døme på prosjekt som har i samfunnet. Det kan gjerast så enkelt som å invitere på te, og skapt avhengigheit og lite utvikling. Samtidig veit me at medan eit slikt besøk kan også gjere det mogleg å vise fram kva verdiar utviklingsland mottar rundt 130 milliardar dollar i bistand folkehøg­skulen står for. Folkehøgskular kan også inngå sam­ kvart år, så betaler utviklingsland om lag 600 milliardar dol­ arbeid med asylmottak eller kommunar som busett flyktningar. lar som avdrag på lån til industriland. Det vil seie at over fire Kanskje kan ein flyktning få bruke eitt av dei to åra av introduk­ gongar så mykje pengar går frå utviklingsland til industriland­­ sjonsprogrammet som elev på folkehøgskulen?

2021 handli ngsalter nativ

fleire organisasjonar i Noreg som gjerne kjem på besøk til skular for å informere om ulike globale tema (www.rorg.no). Ressurs­ banken til IU er også ein stad ein kan finne undervisningsopp­ legg og idear (www.folkehogskole.no/iu).

Felles mål for folkehøgskulane?

Gode kulturmøter: Nikolai Haugstad Medgard og Elizabeth Mbeso Kilonzo fikk god kontakt da Viken folkehøgskole var på besøk i Nairobi, Kenya i 2012.

Foto: Gorm Guttormsen.

På rektormøtet i januar utfordra IU rektorane på om det er mogleg å finne eit felles mål med globalt fokus som folkehøg­ skulane forpliktar seg til å nå innan ei viss tid. Me er inne i jubi­ leumsåret til folkehøgskulane kor me også feirar demokratiet.

Folkehøgskulane kan vere stolte av å ha vore ein viktig sam­ funnsaktør på dette feltet , men kva er vår store oppgåve i dag?

På rektormøtet var det stemning for at ein kan tydeleggjere folke­høgskulane sitt mandat gjennom å vise at me bidrar til dan­ ning av medvitne og aktive globale medborgarar. IU vil arbeide for å finne eit felles mål med globalt fokus for alle folkehøg­ skulane, som kan nåast på ulike måtar.

IU vil bidra Rettferdig handel Sidan IU sette fokus på Fairtrade i desember 2011 har ti skular blitt Fairtrade-folkehøgskule. Dette er me veldig glade for, og håper at talet på folkehøgskular som brukar Fairtrade-merka kaffi, te og minst eitt produkt til, vil fortsette å vekse. Fairtrade Noreg kan også kontaktast for å få kontaktinformasjon til Fair­ trade kooperativ og plantasjar i ei rekke land i sør, som ein kan spørje om å få kome på studiebesøk til. Fairtrade Noreg har ikkje moglegheit til å hjelpe med planlegging av besøk, men her har folkehøgskulane god kompetanse sjølv. Ved å besøke Fair­ trade kooperativ/plantasjar kan ein knytte teori med praksis og slik auke kunnskap og forståing om handel og arbeidstilhøve (sjå IU spalta lenger bak i bladet for meir informasjon).

Seriøst internasjonalt engasjement gjennom heile året Mange folkehøgskular arrangerer internasjonal dag eller veke i løpet av folkehøgskuleåret. Det er veldig positivt at skular vel å setje av tid til globale tema, men IU håper at vår visjon om at folkehøgskulen skal bidra til danning av medvitne og aktive glo­ bale medborgarar kan vere ein raud tråd gjennom heile skule­ året, og ikkje berre ei veke eller ein dag. Det er mange måtar å synleggjere dette engasjementet , t.d. gjennom valfag, fellesfag, aksjonar, lesarinnlegg, globale og lokale underskriftskampanjar, og lokale arrangement. Her vil det vere fornuftig at skulen vel eitt eller to globale tema ein er særleg interessert i, t.d. klima/ miljø, fredsarbeid, handel, kulturforståing, gjeld etc., og enga­ sjerer seg sjølv og elevane i temaet gjennom heile året. Det finns

I over 30 år har IU vore ein pådrivar for eit godt internasjonalt engasjement i folkehøgskulen. Dette vil me fortsetje med og trur at me særleg kan bidra med ein god og oppdatert ressurs­ bank, skulebesøk med elevseminar, møteplassar for tilsette og elevar, rådgjeving og kritisk refleksjon, handlingsalternativ, og forhåpentlegvis klare å inspirere folkehøgskular til å prioritere internasjonalt engasjement i skulen sin visjon, årsplan og fag­ plan.

Glupe handlingsalternativ: Fairtrade, Grønt Flagg og Tea Time.

fakta Grønt Flagg: www.fee.no Palmeoljeguide: www.regnskog.no/no/bevisst-forbruker/ palmeoljeguide Oversikt over RORG-samarbeidet sine medlemsorganisasjonar: www.rorg.no Tebesøk: www.antirasistisk-senter.no Introduksjonsprogram: www.imdi.no/no/Introduksjonsordningen/ introduksjonsprogram Fairtrade: www.fairtrade.no IU si nettside (ressursbank og nyheiter): www.folkehogskole.no/iu

n ot e rt

Evighetsperspektiv

Bli som oss nå!

Gasset i hjel

– Vi vaks opp i eit slags alltid nærvær­ ande evighetsperspektiv – frå skap­ ninga og til dommedag. Den eine store forventninga mor og far hadde, var at vi skulle leve som gode kristne og dermed sikre oss frelsa. Eg kunne ikkje leve opp til den forventninga etter barneåra. På noko vis er eg mis­ unneleg på dei som klarar å tru fullt og fast på noko, anten det er ein reli­ gion eller ein politisk ideologi. Eg sjølv har aldri klart det. Eg er for tvi­ synt og stiller for mange spørsmål.

Det skal være lov i Norge å mislike vår seksualmoral, vår abortlov, vår familiekultur, vår gudløshet uten å bli møtt med kravet: Bli som oss nå!

Det bør uroe oss at Politiets sikker­ hetstjeneste, politisk bestyrt av Frem­ skittspartiet skal definere trussel­ bildet i Norge.

Kyllingenes seier over høna er nes­ ten total. Selv retter som høsefrikasse og coq au vin – den klassiske burgun­ diske retten med gammel hane (eller høne) kokt i vin – blir ofte servert med perfekt rosastekt landkylling.

Det er en kostbar måte å gjøre god mat litt mindre god.

Hvert år kaster vi fire millioner høner som søppel. Etter å ha avtjent et drøyt år som eggprodusenter, blir hønene «tatt ut av produksjon», som det heter. Men i stedet for å bli spist, snarere enn å ende opp som en var­ mende gryte eller den deiligste kraft, som hadde vært den anstendige måten å verdsette hønenes innsats på, blir de gasset i hjel. De blir destruert, brent. I beste fall ender de opp som fjernvarme.

h a r a l d s ta n g h e l l e i s y n o g

p e r f u g e l l i i dag b l a d e t

Skolen – bekvemt oppbevaringssted

segn

Nettavhengigheit Ukritisk, einøygd klokketru på tekno­logi som den endelege løys­ inga på PISA-problemet er ikkje berre å gamble med skulen – og sein­ are arbeidslivet, men og med unge hjernar. Som vitskapsjournalist Bjørn Vassnes skreiv i januar: bruk av digi­ tale medier øydelegg barns konsen­ trasjon. Nettavhenigheit er i dag det raskast voksande avhengigheits­ problemet. Digitale fristelsar øyde­ legg skulegangen til mange. Så kvifor utset me då norske elevar for dette?

Lars Vavik, professor i IKT og læring, skreiv her i avisa i desember at dei skulane i landet som har satsa på intensiv bruk av IKT i 2013 har dår­ legare resultat enn både lands- og fyl­ kesgjennomsnittet. Ein stor prosent­ del av elevane i Noreg oppgir at digi­tale gjer det vanskeleg å ha skule­ arbeidet i fokus. ag n e s r avat n i dag b l a d e t

– Jeg vet ikke hva skal jeg gjøre. Jeg har elever som jeg knapt har sett, men som har stått på klasselisten i tre år. I én klasse har jeg fire–fem stykker som stikker innom noen ganger i året. Alle har de rett på tilrettelagt undervis­ ning. Skal jeg stoppe all annen under­ visning mens jeg ivaretar dem? Spør Karl-Erik Kval. Han mener ­skolen er blitt et bekvemt oppbevarings­ sted for ungdommer man ikke vet hva man ellers skal gjøre med. – Det er en tragedie, både for dem og skolen. … – De er fryktløse, for de har ingen­ ting å frykte. De har en gratis skole­ plass de ikke kan miste uten at de gjøre en alvorlig kriminell hand­ ling. De trenger ikke komme til sam­ taler, de trenger ikke levere inn opp­ gaver. Og hvis elevene på slutten av året dukker opp i enkelte vurderings­ situasjoner, er det nok til at læreren må sette karakter. … Ansvar for egen læring gjør barn fra middelklassehjem med bokhyl­ ler til de store vinnerne. Og taperne er som før: Arbeiderklasse- og inn­ vandrerguttene. Det er disse den nor­ ske skole svikter, mener Kval.

a n d r e a s v i e s ta d i dag b l a d e t m ag a s i n e t

l e k t o r k a r l - e i r i k k va l i ­a - m ag a s i n e t

Hold deg oppdatert…og si din mening på www.frilyntfolkehøgskole.no

2223 notert fr a folkehø g s ko le la n ds kap et

Til Møre folkehøgskule

Legenden om Kaptein Dante

May Kristin Bolli (43) blir den første kvinnelige rektoren i Møre folkehøg­ skules 115 år lange historie. Hun starter 1. mai og tar over etter Odd Stenvåg, som har hatt rektorjobben i 18 år.

Nordmøre folkehøgskole er 100 år. I den anledning urframførte elevene musi­ kal «Legenden om Kaptein Dante». Den imponerende store produksjonen ble i tillegg kun framført én gang! «Legenden om Kaptein Dante» er basert på shan­ tier og forteller historien om en mann som ble drevet ut av landet sitt på grunn av en bybrann han aldri startet. Mannen drar til sjøs i hat mot menneskeheten, og blir etter hvert kjent som den fryktelige piratkapteinen Dante.

18 år etter katastrofebrannen får den unge gutten Johnny seg jobb på skipet SS Bonnie. Skuta skal på oppdrag til Aden­ bukta for å få i gang en nedlagt oljerigg, i regi av Staten. Skuta ledes av den stolte kapteinen Nelson, under sterkt oppsyn av politikerne Jens og Siv. Med på skuta er også Nelsons vakre datter. På deres eventyrlige reise støter skuta og dens mannskap på store utfordringer, over­ raskelser og dilemmaer, hvor det selv­ følgelig handler om kjærlighet, liv og død – ikke uten et skråblikk på samfun­ net vårt.

Musikalen er helt og holdent skre­ vet, komponert og regissert av fjorårs­ elevene, nå stipendiatene Trond J. Stavås og Thomas Gunnari Røtting.

Ny rektor på Hallingdal Gisle Skoglund er tilsett som ny rektor ved Hallingdal Folkehøgskule på Skaga.

Han tek over etter Terje Leren, som gir seg når skuleåret er slutt. Skoglund er ny i folkehøgskulen, men har pedago­ gisk erfaring som faglærar i økonomi og administrasjon. Førtitreåringen kjem frå stillinga som lensmann i Hasvik i VestFinnmark. Til sommaren tek han med seg kone, to barn og katt og hund og flyt­ tar frå Hasvik til Gol. I 2012 tok han mastergrad på Høg­ skulen i Hedmark. I avhandlinga analy­ serte han årsakene til at politifolk sluttar i jobben og går over i andre yrke. Ein av konklusjonane var at politifolk går over i andre yrke på grunn av «manglende ut­viklingsmuligheter, verdikonflikt med styringsdiskursen og manglende leder­ støtte».

– Kjenner du deg att i din eigen kon­ klusjon? – Ikkje heilt. For meg ligg nok årsaka utanfor politietaten.

– Har du ei programerklæring som ny rektor? – Det ville vere feil å sleppe ei programerklæring no. Eg synest det er rett at eg får gjere meg kjent med ­skulen og skuleslaget fyrst. Programerklæringa får me kome attende til etter kvart, seier han. k lippe t f r a h a llingdølen

Bolli kommr fra Nordmøre og har erfaring både fra grunnskole, videre­ gående, høgskole og voksenopplæring.

Hun har cand.mag. grad med pedago­ gikk, musikk, kristendom og norsk i fag­ kretsen. I tillegg har hun en mastergrad i ledelse og samfunnsplanlegging.

Det var syv søkere til rektorjobben – fire var inne til intervju.

øb

Ny internasjonal sekretær Kristine Edith Morton skal vikariere som internasjonal sekretær i fra 1. august 2014 til 1. april 2015.

Kristine er 33 år, utdannet med en master i internasjonale relasjoner fra Høyskolen i Oslo. De siste tre årene har hun vært ansatt ved Soltun folkehøg­ skole på linjene Backpack Surprise og Ondskap. Før det har hun også jobbet som rådgiver for Røde Kors Ungdom.

Rektor Kristian Lund Silseth og Nordmøre folke­høgskole har feiret skolens 100-års jubileum

2319 r e fl e ksj o n e r

Viviann Alexandra Knutsen Ronnie MAG Larsen er Folkehøgskolens nye spaltist. Han er folke­h øg­s kole­ lærer, forfatter og musiker. Her gir han oss sitt skråblikk på verden.

Ungdumspartiet Høyre Mindfulness­festival på Hadeland folkehøgskole Viviann Alexandra Knutsen, som er linje­lærer på Helse og helhet linjen (Hadeland folkehøgskole) er opptatt av det gode møtet med eleven, og å kunne møte og veilede ut i fra der eleven er, og gi noen verktøy for stressmestring, selvbevisstgjøring og økt livsglede og tilstedeværelse. Hun underviser i Mindfulness på linja si, og er nå med på å arrangere Norges første Mindfulnessfestival.

Michael de Vibe og Anne Sælebakke, to av Norges store navn innen Mindfulness, holder hvert sitt hovedforedrag.

I tillegg vil mellom 25 og 30 instruktører holde parallelle workshops, der du kan melde deg på og velge faglig påfyll ut i fra interesse og erfaring. Viviann Alexandra oppfordrer: Kom bli med, og få noen gode verktøy til folkehøgskolehverdagen, og noen øvelser og verktøy du kan ta med deg videre til elevene dine!

Fakta: Mindfulnessfestivalen, 12. og 13. juni 2014, på Hadeland folkehøgskole.

Tema: Mindfulness, veien til oppmerksomt nærvær i møte med barn og unge.

Formål: Møteplass for faglig og personlig inspirasjon, utvikling og nettverksbygging.

Målgruppe: Alle som arbeider med barn og unge, enten det er innenfor barnehage, grunnskole, videregående opplæring, folkehøgskole, PPT-tjeneste, eller for andre, som på annen måte har en relasjon til barn og unge.

Påmelding, spørsmål og mer informasjon: www.mindfulnessforbarnogunge.blogspot.no Epost: mindfulnessfestivalen@gmail.com Telefon: 95173854 / 41542669

D

et at Unge Høyre nå vil kutte studielånstøtten samt ta bort konkurransepoengene fra folkehøgskolene basert på at skattepenger ikke skal kastes bort på et år der man bare lærer å hekle er jeg selvsagt fullstendig enig i.

Men det som må ha gått Unge Høyre hus forbi er at vi folke­høgskolelærere også bruker en god del skattepenger på batikk og når vi er i skikkelig godlune så lar vi elevene bryne seg på toving. Der ser i alle fall vi på Holtekilen ofte an prisen på grønnsåpe, og om det har miljømerket Svanen.

Utover det så gjør vi selvsagt ingenting.

Det vil si, i ukedagene, om kveldene og i helgene så lar vi de som sliter psykisk og sosialt finne sin lille plass i et trygt miljø.

Enkelte år lar vi både de med og uten ambisjoner, få utvikle seg og bli sett. Det hender også at vi lar skoletrøtte få tid og rom til å få igjen gnisten, samtidig som de normale får tuske med sitt.

Hovedproblemet til lærerne er selvsagt at man bare jobber i underkant av 53 timer, hver, i uken. Da sier det seg selv at det er vanskelig å følge opp alle 100 %, men når tiden ikke strekker til så setter vi frem en vaffelrøre som de mest skoleflinke har lært å lage etter et halvt år med valgfaget Kakebaking og Kozzz.

Det er selvsagt en uting at man får venner, som henger ved hele livet. De gjør at man som student ikke får tid til å fordype seg grundig nok i hekling, men ingen er perfekte, ei eller Unge Høyre.

Om man for fullt alvor ikke ser noen annen verdi ved folkehøgskolen enn at vi lærer elevene å hekle så er jo det bekymringsfullt. Både for de som tror at det er virkeligheten, men man bør også som skoleslag se nærmere på hvordan folk i regjeringens ungdomsparti kan oppfatte folkehøgskolen slik.

Unge Høyre kritiserer kunstneren og bildet, etter å bare ha sett rammen. Det er ikke bra nok, har aldri vært det.

Jeg vil selvfølgelig oppfordre Unge Høyre til å bruke like gode argument for fremtiden slik at folkehøgskolen kan leve trygt i hundrevis av år. r o n n i e m ag l a r s e n

2425 NYTT om 2014- pr osj e kt e n e

1

4

2

1 Luis from Venezuela says «Democracy is the right to freedom of speech.» @ USA political involvement in Venezuela protest at the White House calling for more support from Washington. by perristrom 2 «Democracy is liberal dictatorship.»

– patrick Lung'afa by bertheelinee 3 Disse to mener at demokrati er når alle får den utdanningen de fortjener i Spania! by siljekippernes 4 «Democracy for me is a system of the people, for the people and by the people.» – Brian from Nairobi by dkvell­ estad 5 «That people decide.» by jenssen92

3

5

Husk å minne elevene om «#demo­cracywall»

DemokratiBudstikka planlegges nå Prosjektet «DemokratiBudstikka», der fem budstikker skal gå mellom folkehøg­ skolene i september og oktober, planleg­ ges nå. Skolene skal ha mottatt informa­ sjon om utfordringene, oversikt over når skolen har budstikka og tips til hva og hvordan løse utfordringene.

Hver folkehøgskole utfordres blant annet til å gjennomføre ett åpent arrange­ment om demokrati/grunnloven.

Budstikkene skal så ankomme Hamar til 150-årsmarkeringen for folkehøgskole i Norge til 1. november.

Selve budstikkene er under utforming av tidligere elev ved Skjeberg folkehøg­ skole Sarah Sonja Porter fra USA.

Følg med Oppdatert informasjon om 2014-prosjek­tene finner du på http://folkehogskolene.net/ wips/1240218719/ av ø y v i n d b r a n d t

b e n e d i cte s m eto de r

Grundtvig uten datostempel

�koleåret nærmer seg slutten, og alle kull fortjener noen kloke ord med på veien når skal ut i verden. Kanskje denne historien kan egne seg?

Den sier det meste om livet og om folkehøgskoleåret.

Det var den første historien jeg hørte som ny i folkehøgskolen. Arild Mikkel­ sen som nå skriver bok om den norske folkehøgskolens historie, fortalte den på et kurs for nye lærere. Historien står i Nicolai Fredrik Severin Grundtvigs store verk om det norrøne, og viser at Grundt­ vig ikke går ut på dato.

Nornene I riktig gamle dager visste man at alt liv kom fra Yggdrasil, selve livets tre. Ved en av røttene til Yggdrasil satt skjebne­ gudinnene eller nornene Urd, Skuld og Verdande. De vevet på livsveven. En vev­ nad for hvert menneske som ble født.

Det tente også livslyset for det nye menne­sket. I begynnelsen av livet måtte

de voksne hjelpe barnet med å passe på livslyset. Så en dag vil det unge menne­ sket selv ta ansvaret for for lyset. Da får det med seg tre gaver fra nornene: troen på det gode liv, håp og visjoner for fremtiden.

Men det må mer til for å leve et liv. Når det unge mennesket skjønner det, får det tre nye gaver: nederlag, motgang og skuffelser.

Lyset brenner ned uansett hvordan men­ nesket lever livet sitt.

Når lyset er nesten nedbrent og men­ nesket er gammelt, får det de tre siste gavene fra skjebnegudinnene: visdom, erkjennelse og evnen til å fortelle historier.

Forslag til opplegg: Tenn et lys for hver elev, fortell historien og si noe om skole­ året og livet som venter. Avslutt med å si at elevene må ta vare på sitt livslys og holde det høyt slik at omgivelsene kan se dem tydelig, og at de kan se veien de vel­ ger å gå selv om deres symbolske lys på skolen nå blåses ut. ben edict e h a m bro

2627 nybygg r i nger i ke

Scenen innvies: Skole­koret under ledelse av Marie Gåsvik under­holder på det som skal bli ­scenen for første gang.

Teaterbygget r­ eiser seg: Teater­salen er bygget vinkelrett på ­skolens hovedbygg og strekker seg ut i eple­hagen mot byen.

Etterlengtet bygg Etter 20 års planlegging reiser teater­ bygget seg på Ringerike folkehøgskole.

– Endelig skal våre talentfulle elever få undervisningslokaler de fortjener, smiler rektor Morten Eikenes. I tillegg til scenerommet og amfiet med plass til 200 blir det dansesal, bandrom, kulis­ severksted, systue, øvingsrom, gardero­ ber og foaje. Dette bygget sørger for at vi får tidsriktige fasiliteter og at vi får den økningen av undervisningsarealene vi trenger. Det er lenge siden skolen økte sitt elevtall fra ca 100 til 115 elever årlig.

Selvfinansiert – Skolen finansierer selv hele bygget, men Buskerud fylkeskommune stiller som garantist for lånet. Arbeidet så langt har gått knirkefritt, og planene er at vi skal ha prøveforerstilling til den store vårfesten i mai. Jeg er veldig glad for at årets elevkull får muligheten til å bli de første som tester akustikken. En stor byggeprosess er alltid en belastning for de som er tett på. Dette blir et flott plas­ ter på såret. Den offisielle åpningen blir 24.–25.oktober, forteller morten videre.

Styrke skolens profil – Teaterbygget vil styrke skolens pro­ fil med utøvende linjer og satsing på

s­ ceneshow både linjevis og på tvers av linjene, men samtidig gleder vi oss til å bli enda mer synlig i kulturlivet i nær­ området. Skolen har som målsetting å fremme samfunnsengasjement og spille en aktiv rolle i og for lokal­miljøet.

Det nye teaterbygget gir mulighet for å styrke dette – styrke samfunnsenga­ sjementet og styrke skolens rolle som omdømmebygger for lokalregionen og som en synlig og tydelig kulturinstitu­ sjon. Scenen blir et fint supplement til scenene på kultursenteret i Hønefoss, avslutter rektor Morten Eikenes. ben edict e h a m bro

Kalender 2014 2.–5. juni 2014 Samling for praktisk personale 2014, Namdals folkehøgskole 2.–5. juni 2014 Junimøtet 2014, Namdals folkehøgskole 2.–6. juni 2014 Seniortreff 2014, Toneheim folkehøgskole 13.–14. juni 2014 Kurs for styremedlemmer, styreleder og rektorer i folkehøgskolen, Folkehøgskolekontoret, Oslo 4.–7. august 2014 Ny i folkehøgskolen, Nansenskolen 8. august 2014 Ny som leder i folkehøgskolen, 1. samling, Oslo 15.–17. september 2014 Informasjonsseminaret 2014, Oslo 22. september 2014 Ny som tillitsvalgt, Sanner Hotell, Gran 23.–25. september 2014 Tillitsvalgtkonferansen 2014, Sanner Hotell, Gran 3.–4. oktober 2014 Drøftingsdager D3, Møre folkehøgskole 6.–7. oktober 2014 Drøftingsdager D7, Solbakken folkehøgskole 8.–10. oktober 2014 Drøftingsdager D6, Seljord folkehøgskole 13.–14. oktober 2014 Konferanse om prosjektet «Veivalg», Bergen 1. november 2014 «Stemmer», Folkehøgskolen 150 år, Hamar For endringer, detaljer og påmelding, følg med på «Kalender» på www.folkehøgskoleforbundet.no

Hold deg orientert og delta i debatten på www.frilynt­folkehøg­skole.no.

Kan lastes ned på din smart­phone med en scanner, for eksempel appen RedLaser.

2829 i nter nasjonalt ar b e id

Velkommen til junimøtet – en viktig møteplass! �amdals folkehøgskole og Folkehøgskoleforbundet har gleden av å invitere deg til årets Junimøte. Et innholdsrikt program skal hjelpe oss å løfte blikket og se framover for frilynt folkehøgskole. Dette kommer til å bli en god start på sommeren!

Junimøtet arrangeres 2. til 5. juni.

hetlig bilde av hva som egentlig fore­ går med klimaet. Fra Danmark kommer Mette Øyås Madsen fra Brandbjerg høj­ skole. Hun vil holde en workshop om nar­ rativ veiledning – en metode hun presen­ terte på Nordisk Vårkonferanse i fjor. Vi skal rette blikket mot frilynt folkehøg­ skoles kjerne og framtid, og vi tar et blikk på vår egen historie ved Arild Mikkel­ sen – i anledning 150 års jubileet for fri­ lynt folkehøgskole i Norge. Nye tider Folkehøgskolen er deg og meg – alle vi utfordrer også arbeidstidsordninger, og som har vårt daglige arbeid i folkehøg­ vi har satt av tid til å reflektere sammen skolen, sammen med elevene. Dermed er det oss, sammen, som kan utvikle den omkring dette temaet. I tillegg blir det kulturelle innslag; bokbad med forfat­ videre. Vi er avhengige av å møtes – for påfyll, refleksjon, inspirasjon – og for å ha ter ­Solveig Vidarsdotter, og foredrag det kjekt i lag med andre folkehøgskole­ fra skuespiller Magne Olav Brevik om ­Undset, ­Falkberget og Duun. venner.

På Junimøtet er det plass til alle de kjekke tingene – og hovedmålet er å Et innholdsrikt, spennende og inspirere hverandre til å fortsette å holde ­viktig program Klimaendringene utfordrer, enten vi liker folkehøgskolefanen høyt. Vi håper der­ det eller ikke. Hans Olav Hygen er klima­ for at vi blir mange som samles i vakre omgivelser på Namdals folkehøgskole, forsker og vil gi oss et oppdatert og hel­

nord i spennende Nord-Trøndelag. Juni­ møtet går også i år parallelt med samling for praktisk personale i folkehøgskolen.

Det gir oss mange muligheter og fordeler: Med samlede ressurser får vi til mer, blir flere og kan ha flere valgmuligheter i de to programmene. Og det blir mer sosialt!

Påmelding så snart som råd og senest 1. mai til kontor@namdals.fhs.no Vi regner med godt frammøte. Av praktiske grunner må vi gå etter prinsip­ pet først til mølla.

Vi gleder oss til noen inspirerende og gode sommerdager sammen med deg og andre folkehøgskolekolleger og venner, i Grong 2. til 5. juni!

For program og påmelding, se også: www.folkehøgskoleforbundet.no eller program sendt til skolen. Direktelink: http://folkehogskolene.net/?id=113008979 5&eventId=1219214861 m ed be st e hil sen n a m da l s f o l k e h ø g s ko l e f o l k e h ø g s ko l e f o r b u n d e t

Kunstgavekonkurranse �olkehøgskoleforbundet og Informasjonskontoret for folkehøgskolen gir hvert år en del foredragsholdere og skoler/institusjoner gaver i forbindelse med innlegg, jubileer eller andre tilsvarende anledninger.

mottaker kan få. Dessuten er det forskjell på størrelsen av gaver som gis etter sam­ menhengen de gis i.

Blant ansatte på skolene og andre med tilknytning til folkehøgskolen er det mange som er aktive kunstnere. Folke­ høgskoleforbundet og Informasjonskon­ toret for folkehøgskolen har derfor utlyst Folkehøgskoleforbundet og informa­ sjonskontoret har derfor konstant behov en konkurranse om å lage en eller flere gaver, som kan deles ut av oss ulike anled­ for gaver. Kontorene ønsker å gi folke­ høgskolerelevante gaver. Hvert år gis det ninger. Vinneren vil få oppdraget med å produsere forslaget/forslagene til avtalt derfor ut en del sangbøker. Men det er grenser for hvor mange sangbøker samme stykkpris.

Rammene for kunsten vi trenger kan du lese mer om på www.folkehøgskolefor­ bundet.no (høyre kolonne) Frist for innsending er satt til 1. juni 2014.

For mer informasjon, kontakt Øyvind Brandt, tlf 900 77 694 – ob@folkehog­ skole.no

Kurs for styre­ medlemmer ved frilynte folkehøgskoler

Rektor Bjørn Olav Nicolaisen ønsker velkommen til Namdals folkehøgskole. Foto: Øyvind Krabberød

Velkommen til årets samling for praktisk personale I år har Namdals folkehøgskole gleden av å arrangere både Junimøte og Samling for praktisk personale i folkehøgskolen. Vi ser fram til et skikkelig folkehøgskolestevne, der vi som arbeider i dette fantastiske skoleslaget får anledning til å møtes, utveksle erfaringer, inspirere hverandre og knytte og styrke vennskap.

Samlinga går av stabelen fra mandag 2. juni til torsdag 5. juni, og vi har sammen med Folkehøgskoleforbundet laget et program med stor variasjon. Her er både faglige og mer generelle tema, og tid til erfaringsutveksling – og vi tenker at deltakerne på begge samlingene kan bruke tid sammen, og ha valgmuligheter i programmet.

Prisen for samlinga er kr. 3.200,– pr. deltaker og betales av deltakerskolene. Å investere i kurs for ansatte er å inves­ tere i framtida, og er med på å bygge trivselen på den enkelte skolen. Vi håper derfor mange skoler vil prioritere årets samling for praktisk personale.

Ta kontakt med oss dersom noe skulle være uklart.

Påmelding: send vedlagte ­påmeld­ings­skjema på epost til kontor@namdals.fhs.no innen 1. mai. (kan evt. sendes i posten til Namdals ­folkehøgskole, 7870 Grong) Vi har bestilt godvær – hjertelig ­velkommen til Grong!

For program og påmelding, se også: www.folkehøgskoleforbundet.no eller program sendt til skolen.

Direktelink: http://folkehog­ skolene.net/?id=1130089795&even tId=1641497658 med hilsen

bjø r n o l av n i c o l a i s e n , r e k t o r

n a m da l s f o l k e h ø g s ko l e

�olkehøgskole er en idébasert virksomhet. Å sitte i et skolestyre for en folkehøgskole er ikke helt det sammen som å sitte i ­s tyret for en vanlig helkommersiell bedrift. ­Styret skal forvalte et skole- og verdisyn, økonomi, personal, ­b ygningsmasse og samtidig forholde seg til lov om folkehøgskoler og andre lover og forskrifter. ­K ravene til det å sitte i et styre er også generelt skjerpet de seneste årene.

På oppfordring fra folkehøgskolene i Midt-Norge arrangerte Folkehøgskole­ forbundet styrekurs i juni 2013. Kurset ble veldig godt mottatt. På bakgrunn av erfaringene fra juni i fjor og behov for kurs i styrearbeid inviterer Folkehøg­ skoleforbundet i samarbeid med hoved­ organisasjonen Virke til et to-dagers kurs for styreledere, styremedlemmer og rektorer ved de frilynte folkehøgskolene fredag 13. og lørdag 14. juni i Oslo.

Kurset vil blant annet ta for seg skole­ styrets og de enkelte styremedlemmenes ansvar og plikter, hva som holder folke­ høgskolen i form av lover og forskrif­ ter, inkludert tilskuddsmodell/økonomi, samt folkehøgskolens idé- og historie og de organisasjonene som arbeider i, med og for folkehøgskolen i det norske sam­ funnet.

For den enkelte vil kurset gi et bedre fundament og bidra til økt trygghet i det å utøve det viktige og ansvarsfulle vervet som styreleder, styremedlem eller som rektor/daglig leder ved skolen.

For mer informasjon, se rundskriv 6-2014 fra Folkehøgskoleforbundet sendt skolen 5. mars eller www.folkehøg­ skoleforbundet.no.

3031 portr ettet

Utvalg i Folkehøgskole­forbundet

Kurs for nye i folkehøgskolen �gså i år inviteres det andre uke i august til kurs for nye i folkehøgskolen på Nansenskolen i Lille­ hammer. Kurset er for alle som starter i sin jobb til høsten eller har startet i folkehøgskolen i løpet av de seneste par-tre årene.

Skoleutviklingsutvalget

Sindre Vinje, Folkehøgskoleforbundet Elin Evenrud, Holtekilen fhs Einar Opsvik, Møre fhs Per Egil Andersen, Elverum fhs Gry Husum, Elverum fhs

Utvalg for praktisk ­personale

Bernard Tweve, Elverum folkehøgskole Rita Eriksen, Sund folkehøgskole Osmine Austbø , Voss folkehøgskole Marit Elisabeth Gresseth , Hadeland folkehøgskole

Lærerutvalget

Anette Petersen, Trondarnes folkehøgskole Oddny Røsset, Skiringssal folkehøgskole Hallstein Lie, Sogndal folkehøgskole Rune Berg, Peder Morset folkehøgskole

Rektorutvalget

Odd Steinvåg (leder), Møre folkehøgskole Mona Økland, Sunnhordaland folkehøg­ skole Lasse Sandberg, Voss folkehøgskole Terje Leren, Hallingdal folkehøgskole

Kurset følger de seneste årenes suksess­ oppskrift, starter mandag 4. august og varer til torsdag 7. august.

Helt –, eller relativt nyansatte folke­ høgskolekolleger får lære mer om skole­ slagets opprinnelse, og kan dele forvent­ ninger og bekymringer om sin nye jobb i fellesskap, og får møte organisasjonene i folkehøgskolen. Vi skal besøke den gamle folkehøgskolen Vonheim og det vil bli foredrag, workshops, samtaler og sosialt samvær.

Deltakelse på kurs for nye i folke­ høgskolen bør, som flere rektorer anbe­ faler, nærmest være et krav som følge av ansettelsen. Kurset planlegges og gjennomføres i et samarbeid mellom ­Nansenskolen og Folkehøgskoleforbun­ det. Skolene mottar invitasjon til kur­ set fra både Nansenskolen og Folkehøg­ skoleforbundet. Påmelding skjer til pedagogisk rådgiver Sindre Vinje på sindre@folke­hogskole.no. Evt. les mer på www.folkehøgskoleforbundet.no

Kurs flyttes

foto: øy v in d k r a bberød

Kurset «faglig og pedagogisk påfyll» som var planlagt til 2. uke i august er flyttet til januar/februar 2015. Kurset vil fortsatt legges til Nansenskolen og ha noe fel­ les program med kurs for nye i folkehøg­ skolen, men nå andre samling.

­

Vellykket kurs for kjøkkenpersonale �ed blant annet bakgrunn i EPSI-­undersøkelsenes funn om hvor viktig mat er for elevenes totalopp­lev­ else av folkehøgskoleåret var 12 kjøkkenansatte ved flere frilynte folkehøgskoler samlet på Hadeland folke­ høgskole i slutten av februar for kurs i vegetarmat.

Et av flere utgangspunkt for kurset er den såkalt EPSI-under­ søkelsen som informasjonskontorene har gjennomført blant tidligere folkehøgskoleelever de siste to årene. Disse viser med all tydelighet hvor viktig mat er for elevenes totalopplevelse av folkehøgskoleåret. Samtidig viser undersøkelsene at det er på dette området folkehøgskolene i snitt skårer dårligst og har mest å hente ved forbedring.

Den danske kokken Uffe S. Rudebeck, var kursets fag­lærer som ut fra et helhetlig syn på mennesket og helse la opp til et praktisk anlagt kurs. På kurset innledet pedagogisk rådgiver Sindre Vinje til refleksjoner om det å være et godt vertskap, ikke bare overfor gjester, men også i forhold til elever og kolle­ ger, samt til annen erfaringsutveksling i jobben.

hvorfor jobber du i folkehøg­skolen?

Einar Lindhjem , Ringerike folkehøgskole

Kjempegode tilbakemeldinger Kurset er evaluert av deltakerne som gir det 9,5 i snitt av 10 mulig, samt mye ros for at Folkehøgskoleforbundet vier mer oppmerksomhet til praktisk personale og den viktige rollen de har i helheten som en folkehøgskole er. Det er viktig å møtes, både for å lære nytt og for å utveksle erfaringer tips og ideer.

Det fører til økt inspirasjon og motivasjon for å utvikle det viktige kjøkkenet videre.

Kurset er et samarbeid mellom Hadeland folkehøgskole og Folkehøgskoleforbundet, som har etablert utvalg for praktisk personale blant annet for å spille inn behov for kurs for prak­ tisk personale. Det vil i framtiden arrangeres flere kurs for praktisk personale. Første anledning er den årlige samling for praktisk personale på Namdals folkehøgskole 2. til 5. juni (se annet oppslag her i bladet).

Einar Lindhjem har jobbet 14 år på Ringerike folkehøg­ skole. Han begynte i 1999 etter to år i TV2 sporten (utdannet journa­list).

– Min far var lærer på Seljord folkehøgskole, så vi bodde der. Det var et hyggelig sted å vokse opp. Husker tiden fylt med spennende, hyggelig og morsom ungdom. Teater, idrett og musikk. Jeg gikk selv på Sogndal folkehøgskule – frilufts­ linja. Det var et fantastisk skoleår hvor jeg fikk masse nye venner og lærte mye om friluftsliv. Da tenkte jeg at dette måtte være et fantastisk sted å jobbe.

– Etter folkehøgskolen studerte jeg idrett ved Høgskolen i Volda. Drama og teater tok jeg på NTNU, mens det ble jour­ nalisthøgskolen i Oslo. Jeg så meg om etter en jobb uten for mye rutiner, noe som var fleksibelt og aktivitetspreget. Det ble først vikar i TV2-sporten, men det var lite interessant rent sportsfaglig hvor overfladisk fokus på penger, fiasko og seier.

Jeg hadde lyst til å prøve noe nytt og da ble det folkehøgsko­ len. Her jobber man med mennesker og da er det aldri rutine.

Hva er god folkehøgskolepedagogikk, Einar?

– God folkehøgskolepedagogikk er å bidra til en positiv utvikling hos eleven. Det kan gjøres på mange ulike måter.

Det er elevens personlige utvikling som er viktig. For meg er det viktig å møte eleven der han eller hun er – det gjelder å balansere det faglige og sosiale.

– Her får de også utfordringer som gjør dem litt bedre i stand til å håndtere familielivet. De bor tett sammen, skal samarbeide om vask og rydding etc. De får en god øvelse i det å være sammen.

øy v in d br a n d t

sin dr e v inje

3233 inter nasjonalt ar b e id

Trakassering – mobbing Jeg møter i min virksomhet ofte arbeidstakere og andre som gir uttrykk for å være mobbet eller trakassert. Dette fremstår som et betydelig problem i norsk arbeidsliv. Samtidig må vi spørre oss; hva ligger egentlig i disse begrepene, trakassering og mobbing. Hvor går grensene for at en adferd fra en leder, fra kollegaer eller andre på arbeidsplassen blir å anse som trakassering eller mobbing?

Høyesteretts definisjon av «trakassering» og «mobbing»

Arbeidsmiljøloven Vi har i arbeidsmiljølovens § 4-3 regler med krav til det psykososiale arbeids­ miljø på arbeidsplassen. I 3. avsnitt frem­ går det at en arbeidstaker ikke skal utset­ tes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden. Av dette kan vi i det minste utlede at trakassering er en type utilbørlig opptreden. Videre fremgår i paragrafens 1. ledd at arbeidet skal legges til rette slik at arbeidstakers integritet og verdighet i varetas. Loven gir imidlertid ingen defi nisjon på hva begrepene mobbing eller trakassering betyr eller hva som menes med utilbørlig adferd.

Høyesterett har flere ganger søkt å defi­ nere begrepene trakassering og mobbing.

I en dom fra1993 definerte Høyesterett begrepet mobbing som eksempelvis tra­ kassering, plaging, utfrysing eller sårende erting og fleiping som forekommer gjen­ tatte ganger over en viss periode. Sam­ menhengen mellom trakassering og mob­ bing er at trakasseringen gjentas flere ganger over et tidsrom.

Likeledes ga Høyesterett i en dom fra 1997 uttrykk for at trakassering kunne skje på det verbale plan, samt at det kunne skje gjennom skremmende og plagsom opptreden. I denne saken var den kvinnelige arbeidstakeren blitt skremt blant annet ved at det var hengt opp en stor, levende edderkopp på inn­ siden av hennes kontordør. Videre var det også hengt en kondom på bilen hen­ nes. Ytterligere nevner Høyesterett også at en av kollegaene hennes hadde skremt henne mens hun transporterte et lik.

Hva sier dommene?

Disse dommene viser at begrepet trakas­ sering omfatter en rekke forskjellige for­ mer for skremmende og plagsom opp­ treden, samt at også krenkende verbal adferd kan bli ansett som trakassering.

Vi kan heller ikke se bort fra at også ikke aktive handlinger kan bli å anse som trakas­sering, eksempelvis systematisk utfrysing eller neglisjering.

Seksuell trakassering Justisdepartementet har også gitt uttrykk for en viss definisjon av hva som er seksu­ ell trakassering; dette vil være forskjellige former for seksuelt betont plaging som er uønsket fra offerets side. I denne kate­ gorien kommer også verbal adferd som f.eks. uvelkomne kommentarer om en persons kropp i seksuell sammenheng.

Vi ser altså at begrepet trakassering omfatter forskjelligartet utilbørlig adferd som både omfatter verbale og fysiske handlinger, samt unnlatelser. a dvo k at bjø r n b r åt h e n

Bedre tall enn i fjor Tallene for antall søknader og elever som har takket ja pr 1. mars ser bedre ut enn i fjor.

For folkehøgskolene samlet er det en oppgang på 3 prosent når det ­gjelder antall elever som har takket ja til en plass. Oppgangen er størst i Nord-Norge som har en framgang på 10 prosent. Øst­ landet har ingen framgang, men står stille.

Felles markeds­ føring

Framgang for IF-skolene IF-skolene har en framgang på 5 prosent, hvilket vi syns er svært gledelig. Det er fortsatt kun mars, men vi får jo være optimister og tro awt dette er et positivt tegn og håpe at det holder helt til skole­ start.

Dette tallet dekker over en enorm variasjon fra skole til skole. Enkelte ­skoler går veldig fram og enkelte skoler går veldig tilbake.

Hjelp fra IF Som alltid bidrar IF gjerne med hjelp til skoler som trenger innspill på markeds­ føring, informasjon, skoleprofil og andre ting som kan hjelpe på elevtallene på kort og lang sikt.

Hjelp fra skole til skole Vi oppfordrer som alltid skoler som er/ blir fulle til å hjelpe andre skoler med å få flere elever. Lenk til våre nettsider fra deres nettsider og gi informasjon om andre skoler med tilsvarende linjetyper, andre skoler i samme område og andre skoler som ellers kan være av interesse for dem som ikke får plass hos dere.

Folke­høgskolen som helhet tjener på at alle fylles opp og at så mange som mulig får plass hos oss.

I midten av mars ga IF, sammen med IKF, ut et bilag i Aftenposten, Adresse­ avisen og Bergens Tidende. Disse tre avisene har til sammen rundt 800.000 lesere.

Bilaget kommer ut en måned senere enn det har gjort de siste par årene.

Grunnen til at vi valgte denne senere utgivelsen var at en del skoler fortalte at søknadene stoppet helt opp etter mars i fjor. I tillegg ønsket vi å være til stede når målgruppen vår tar valg om høyere utdanning. De bør ikke glemme at det finnes folkehøgskoler når de lurer på hva de skal gjøre til høsten.

Les bilaget på www.frilyntfolkehog­ skole.no

Google Adwords Det er ikke kun bilaget som skal ­markedsføre folkehøgskolene i den nær­ meste tiden. Vi har siden desember annonsert en del via Google AdWords og dette har vi økt fram mot 15. april. Vi skruer da noe ned for annonseringen, men øker igjen fra 15. juni og fram mot skolestart.

Google AdWords har den fordelen at vi kan rette inn svært spesifikt mot ulike

fagkategorier og linjetyper. Via G ­ oogle Analytics kan vi måle, ikke bare hvor mange klikk disse annonsene gir oss, men også hvor mange som bestiller kata­ loger og hvor mange søknader vi får på bakgrunn av annonsene. Annonsene blir hele tiden justert til å gi oss flest mulig klikk, brosjyrebestillinger og søknader.

Våre erfaringer med denne mer effek­ tive bruken av Google AdWords har vært svært god. Vi ser at vi betaler min­ dre for hvert klikk når våre annonser blir mer spesifikke og ikke så generiske som å bare bruke ordet «folkehøgskole» og i tillegg treffer vi folks interesser bedre.

Google AdWords plaserer annonsene på passende steder i annonsesystemet deres (som består av blogger, nettsteder, You­ Tube etc) og våre annonser for ulike fag treffer akkurat dem som interesserer seg for disse fagene.

IF har også inngått en avtale om Google AdWords-annonsering via byrået Utsøkt som skolene kan dra nytte av. ­Prisen er noe lavere enn hvis skolene selv skulle forhandlet fram avtalen og i til­ legg har vi gode erfaringer med Utsøkt.

Annen markedsføring Til sommer kommer vi også til å sette i gang med de redaksjonelle annonsene som vi ser har gitt oss mange treff på nettsidene våre, i tillegg til Facebook­ annonser rettet inn mot linjer som vi ser ikke har blitt fylt opp.

Vi kommer også til å kjøre mer tradi­ sjonelle annonser i papirmedier.

Bli med i diskusjonene på Facebook Jobber du med markedsføring, PR, nett­ sider eller annen informasjon på din skole? Bli med i de faglige diskusjonene i Facebookgruppen «Markedsføring, PR, informasjon etc i frilynt folkehøgskole». dorte birch

3435

Ringerike folkehøg­skole­elever på Fairtrade-plantasje­besøk i Kenya t ek s t og fo t o: m a r en br edesen r i n g e r i k e f o l k e h ø g s ko l e ₎

₍ gl oba l

s o l i da r i t e t ,

tilbrakt ett år hos Wild Tracks i Tanza­ nia og Ombeni Thomas fra Wild Tracks, som kom til Norge i januar. Johanna og Ombeni vil dele sin kunnskap om rett­ ferdig handel og erfaringer fra arbeid med dette. Lengde og innhold på fore­ drag kan tilpasses hver enkelt skoles ønsker og behov. Ta kontakt med GunHelen Johansen i Friends Fair Trade for mer informasjon: gunhelen@friendsfair­ trade.no, Mobil: 988 09 559.

Sund godkjent som Fairtradefolkehøgskole

Astrid Moen, assisterende rektor ved Sund ­folkehøgskole, viser stolt frem noen av skolens Fairtrade-varer. Foto: Sund folkehøgskole

Arbeiderer på Red Lands Roses i Kenya. Foto: Maren Bredesen.

I november 2013 dro linja Global Soli­ daritet ved Ringerike folkehøgskole til Kenya. Ringerike er en Fairtrade-folke­ høgskole og besøkte i den anledning en roseplantasje like utenfor Nairobi. Rose­ plantasjen heter Red Lands Roses og dri­ ves av det franske ekteparet S ­ pindler.

Plantasjen dyrker mange ulike typer roser som selges i Norge, i tillegg til en rekke andre land. Red Lands Roses foku­ serer på gode arbeidsforhold og levedyk­ tige lønninger. Samtidig utarbeider de ulike prosjekter som kommer arbeiderne til gode. Blant annet drives det en barne­ hage i regi av plantasjen. Denne barne­ hagen er i hovedsak til for arbeidernes barn, men de fattigste barna i lokalsam­ funnet har også mulighet til å få plass her. I barnehagen er det et vannrense­ anlegg som ikke bare gagner barna, men også de som bor i området rundt.

Red Lands Roses har også et fokus på miljø. Blant annet resirkuleres og renses vannet som brukes til vanning i såkalte

«wetlands!». Et annet tiltak plantasjen har gjort er å kjøpe inn sykler til arbeid­ erne. 70 prosent av kostnadene dek­ kes av Red Lands Roses, mens 30 pro­ sent dekkes av arbeiderne selv i form av lån. På denne måten slipper hundrevis av arbeidere å kjøre eller ta bussen til jobb, slik at utslippene reduseres.

Ringerike folkehøgskole dro fra Kenya med et nytt og positivt syn på Fairtrade.

Skoletilbud: Foredrag med Fredskorps­ deltakere om rettferdig handel Friends Fair Trade, en norsk importør av Fair Trade varer, har gjennom Freds­ korpset (FK) et utvekslingsprosjekt med kaffeprodusenten Wild Tracks i Tanza­ nia. Friends Fair Trade jobber for å spre kunnskap om rettferdig handel, og gir derfor folkehøgskolene mulighet til å få besøk av to FK-deltakere: Johanna Häger fra Friends Fair Trade, som har

I desember i fjor (2013) ble Sund folke­ høgskole godkjent som Fairtrade-folke­ høgskole, som den 9. ende i rekken av folkehøgskoler i Norge som synliggjør sitt globale engasjement ved å servere ansatte og elever på skolen et utvalg Fair­ trade-merkede produkter.

Sund folkehøgskole er en samfunns­ engasjert skole. To tema skolen brenner for og vil dele med elevene sine er enga­ sjementet for internasjonal solidaritet og arbeidet for en bærekraftig utvikling.

Dette er nå blant annet synliggjort gjen­ nom at skolen serverer flere Fairtrademerkede produkter til elever og ansatte.

På middagsbordene i matsalen står Fair­ trade salt, pepper og karri. I tillegg har kjøkkenet Fairtrade kanel og karde­ momme, sukkerbiter og melis. Fairtrade te står også fremme til elevene hele døgnet.

IU gratulerer!

Siden desember har også Fredly blitt Fairtrade-folkehøgskole og det er nå 10 folkehøgskoler i Norge som har denne statusen (pr. 15. mars 2014).

Støtteannonser til Folkehøgskolen AGDER FOLKEHØGSKOLE 4640 Søgne Tlf.: 38 16 82 00 Rektor: Reidar Nilsen www.agder.fhs.no ARBEIDERBEVEGELSENS FOLKE­ HØGSKOLE, RINGSAKER 2390 Moelv Tlf.: 62 35 73 70 Rektor: Ola Bergum www.afr.fhs.no BUSKERUD FOLKEHØGSKOLE 3322 Darbu Tlf.: 31 90 96 90 Konstituert rektor: Grete Strømsøyen www.buskerud.fhs.no BØMLO FOLKEHØGSKULE 5437 Finnås Tlf.: 53 42 56 50 Rektor: Magne Grøneng Flokenes www.bomlo.fhs.no ELVERUM FOLKEHØGSKULE 2408 Elverum Tlf.: 62 43 52 00 Rektor: Åsmund Mjelva www.elverumfhs.no FANA FOLKEHØGSKULE 5259 Hjellestad-Bergen Tlf.: 55 52 63 60 Fungerende rektor: Kari H. Birkeland www.fana.fhs.no FJORDANE FOLKEHØGSKULE Boks 130, 6771 Nordfjordeid Tlf.: 57 88 98 80 Rektor: Arne Hagen www.fjordane.fhs.no FOLLO FOLKEHØGSKOLE 1540 Vestby Tlf.: 64 98 30 50 Rektor: Magnar Osland www.follo.fhs.no FOSEN FOLKEHØGSKOLE 7100 Rissa Tlf.: 73 85 85 85 Rektor: Wiggo Sten Larsen www.fosen.fhs.no

IDRETTSSKOLEN – Numedal Folkehøgskole 3626 Rollag Tlf.: 31 02 38 00 Rektor: Sølvi Pettersen www.idrettsskolen.com JÆREN FOLKEHØGSKULE 4352 Kleppe Tlf.: 51 78 51 00 Rektor: Dag Folkvord www.jarenfhs.no KARMØY FOLKEHØGSKULE 4291 Kopervik Tlf.: 52 84 61 60 Rektor: Kjell Arne Medhaug www.karmoy.fhs.no LOFOTEN FOLKEHØGSKOLE 8310 Kabelvåg Tlf.: 76 06 98 80 Rektor: Brynjar Tollefsen www.lofoten.fhs.no MANGER FOLKEHØGSKULE 5936 Manger Tlf.: 56 34 80 70 Rektor: Geir Rydland www.manger.fhs.no MØRE FOLKEHØGSKULE 6151 Ørsta Tlf.: 70 04 19 99 Rektor: Odd Arve Steinvåg www.more.fhs.no NAMDALS FOLKEHØGSKOLE 7870 Grong Tlf.: 74 33 20 00 Rektor: Bjørn Olav Nicolaisen www.namdals.fhs.no NANSENSKOLEN 2609 Lillehammer Tlf.: 61 26 54 00 Rektor: Unn Irene Aasdalen www.nansenskolen.no Nestor seniorutvikling 3159 Melsomvik Tlf.: 33 33 55 00 Rektor: Tom Erling Dahl-Hansen www.nestorutvikling.no

HADELAND FOLKEHØGSKULE 2760 Brandbu Tlf.: 61 33 96 00 Rektor: Tor Kristen Grindaker www.hafos.no

NORDISKA FOLKHØGSKOLAN Box 683-SE-442 31 Kungälv, Sverige Tlf.: 00 46 303 20 62 00 vx Rektor: Hans-Åke Höber www.nordiska.fhsk.se

HALLINGDAL FOLKEHØGSKULE 3550 Gol Tlf.: 32 07 96 70 Rektor: Terje Leren www.hallingdal.fhs.no

NORDMØRE FOLKEHØGSKULE 6650 Surnadal Tlf.: 71 65 89 00 Rektor: Kristian Lund Silseth www.nordmore.fhs.no

HARDANGER FOLKEHØGSKULE 5781 Lofthus Tlf.: 53 67 14 00 Rektor: Trond Instebø www.hardanger.fhs.no

NORD-NORSK PENSJONISTSKOLE 8920 Sømna Tlf.: 75 02 92 80 Rektor: Einar Jakobsen www.nordnorsk-pensjonistskole.no

PASVIK FOLKEHØGSKOLE 9925 Svanvik Tlf.: 78 99 50 92 Rektor: Ketil Foss www.pasvik.fhs.no

SOLTUN FOLKEHØGSKOLE 9440 Evenskjer Tlf.: 77 08 99 30 Rektor: Marit E. Hetmann www.soltun.fhs.no

PEDER MORSET FOLKEHØGSKOLE 7584 Selbustrand Tlf.: 73 81 20 00 Rektor: Einar Hermansen www.pedermorset.no

SUND FOLKEHØGSKOLE 7670 Inderøy Tlf.: 74 12 49 00 Rektorvikar: Astrid Moen www.sund.fhs.no

RINGEBU FOLKEHØGSKULE 2630 Ringebu Tlf.: 61 28 43 60 Rektor: Rolf Joar Stokke www.ringebu.fhs.no

SUNNHORDLAND FOLKEHØGS­ KULE 5455 Halsnøy Kloster Tlf.: 53 47 01 10 Rektor: Mona Økland www.sunnfolk.no

RINGERIKE FOLKEHØGSKOLE 3510 Hønefoss Tlf.: 32 17 99 00 Rektor: Morten Eikenes www.ringerike.fhs.no ROMERIKE FOLKEHØGSKOLE 2050 Jessheim Tlf.: 63 97 09 10 Rektor: Gry Husum www.romerike.fhs.no SELJORD FOLKEHØGSKULE 3840 Seljord Tlf.: 35 05 80 40 Rektor: Arve Husby www.seljord.fhs.no Setesdal Folkehøgskule 4747 Valle Tlf: 924 23 106 Rektor: Lene Dyrkorn www.setesdal.fhs.no SKIRINGSSAL FOLKEHØYSKOLE 3232 Sandefjord Tlf. 33 42 17 90 Rektor: Knut Søyland www.skiringssal.fhs.no SKJEBERG FOLKEHØYSKOLE 1747 Skjeberg Tlf.: 69 16 81 04 Konstituert rektor: Marie Lindén www.skjeberg.fhs.no SKOGN FOLKEHØGSKOLE 7620 Skogn Tlf.: 74 08 57 20 Rektor: Jan Kjetil Haugen www.skogn.fhs.no SOGNDAL FOLKEHØGSKULE Pb 174, 6851 Sogndal Tlf.: 57 62 75 75 Rektor: Mai-Evy Bakken www.sogndal.fhs.no SOLBAKKEN FOLKEHØGSKOLE 2100 Skarnes Tlf.: 62 96 70 70 Rektor: Rune Sødal www.solbakken.fhs.no

TONEHEIM FOLKEHØGSKOLE 2322 Ridabu Tlf.: 62 54 05 00 Rektor: Jon Krognes www.toneheim.no TOTEN FOLKEHØGSKOLE 2850 Lena Tlf.: 61 14 27 00 Rektor: Live Hokstad www.toten.fhs.no TRONDARNES FRILYNTE FOLKE­ HØGSKOLE 9404 Harstad Tlf.: 77 04 00 77 Konstituert rektor: Tove Hallan www.trondarnes.fhs.no TRØNDERTUN FOLKEHØGSKULE 7227 Gimse Tlf.: 72 85 39 50 Rektor: Ronald Nygård www.trondertun.no VEFSN FOLKEHØGSKOLE 8665 Mosjøen Tlf.: 75 17 24 11 Rektor: Cathrine Markussen www.vefsnfolkehogskole.no VOSS FOLKEHØGSKULE 5700 Voss Tlf.: 56 52 90 40 Rektor: Lasse Sandberg www.voss.fhs.no ÅL FOLKEHØYSKOLE OG KURS­ SENTER FOR DØVE 3570 Ål Tlf.: 32 08 26 00 – TekstTlf.: 32 08 26 01 Rektor: Berglind Stefansdottir www.al.fhs.no ÅSANE FOLKEHØGSKOLE 5109 Hylkje Tlf.: 55 39 51 90 Rektor: Bjørn Berentsen www.aasane.fhs.no

B-BLAD Returadresse: Folkehøgskoleforbundet PB 420 Sentrum 0103 Oslo

Tekst- og diktstafetten:

Mai-Evy Bakken, rektor ved Sogndal folkehøgskole ble utfordret av Øyvind Brandt.

Jeg kan faktisk tenke meg et dikt som jeg vart oppmerksom på i forbindelse med ­teater­forestillinga om Hans Børli «Støtt kom nye vårer». Det heiter «Følg ikke floden!» og er fra diktsamlinga «Men støtt kom nye vårer» utgitt i 1945.

Følg ikke floden Følg ikke floden i håpløse dagsmarsjer mot havet!

Hva gavner det et menneske å stå ved havet og skrike mot kimingens stumhet?

Nei, slå opp ditt telt på bredda av tidens Nilflod.

Og døp der din drøm i nuets dråpe

ti flodens brus og havets ånd lever i dråpen.

Jeg utfordrer Erlaug Benjaminsen, Lofoten folkehøgskole.

ISSN 0333-0206