/Utdanningsplanskogredningkomplett

UTDANNINGSPLAN SØK OG REDNING

Godkjent av Sentralt Sanitetsutvalg 14.03.2011 Side 1

Forord Norsk Folkehjelp Sanitet er en viktig organisasjon i den norske redningstjenesten. Våre ledere og mannskaper er i innsats ved mellom 150 og 200 redningsaksjoner hvert år. Aksjonene er ofte krevende. Utfordringene vi stilles ovenfor forutsetter gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger.

Kurset i søk og redning skal utdanne og kvalitetssikre mannskaper innenfor grunnleggende disipliner i redningstjeneste. Kurset er modul- og erfaringsbasert. Kursets skal enkelt kunne gjennomføres og det har et praktisk og erfaringsbasert fokus.

Utdanningsplanen for søk og redningsfagene ble laget av Sentralt sanitetsutvalg i perioden 2003 – 2007, ved Faggruppe søk, redning og ledelse. Gruppa bestod av Jon Halvorsen (NFS Oslo), Åsmund Møller Johansen (NFS Hamar) og John Otto Johansen (NFS Harstad).

I 2010 iverksatte Sentralt sanitetsutvalg en revisjon av utdanningsplanen innenfor søk og redning. Arbeidsgruppa har bestått av Åsmund Møller Johansen (leder), Eva Vassnes og Runi Putten. Den reviderte versjonen ble vedtatt og fastsatt til bruk i organisasjonen av Sentralt sanitetsutvalg den 14. Mars 2011.

Vi ønsker deg som er instruktør eller veileder lykke til med det viktige arbeidet!

14. mars 2011 Anne Mette Johnsen Leder Norsk Folkehjelp Sanitet

Godkjent av Sentralt Sanitetsutvalg 14.03.2011 Side 2

Vår rolle i redningstjenesten Norsk Folkehjelp Sanitet har ett bredt register av ressurser å tilby redningstjenesten. Her er en kort omtale av disse: a) Mannskaper til søk etter savnet, barmark Norsk Folkehjelp Sanitet har mannskaper som har opplæring i de mest brukte søksformene, og sanitetsgruppene i landet er normalt oppsatt med nødvendig materiell til å håndtere denne typen innsats. b) Mannskaper til søk etter savnet, snødekt mark Norsk Folkehjelp Sanitet har mannskaper og sanitetsgrupper som er dyktige på vintertjeneste og som kan iverksette søk både med skipatruljer og ved hjelp av snøscooter etc. c) Transport av syke og skadede Norsk Folkehjelp Sanitet er en ressurs i forhold til å yte førstehjelp og evakuere pasienter fra uveisomt terreng. Dette kan skje med bruk av snøscooter eller bårelag og stor mannskapsstyrke d) Innsats i snøskred Norsk Folkehjelp Sanitet har beredskap for søk i skred der dette er naturlig. e) Beredskap for søk på og ved vann Norsk Folkehjelp Sanitet har sanitetsgrupper som har spesialisert seg på søk på vann. En rekke grupper i organisasjonen disponerer båt og noen har vaktstasjoner ved sjø/vann. f) Beredskap for større hendelser Norsk Folkehjelp Sanitet er en ressurs i redningstjenesten ved større hendelser. Ved hendelser med store skadested vil vår rolle i de fleste tilfeller være perifer, men innbringertjeneste, evakuering og omsorg for involverte, og evakuering av pasienter med bruk av organisasjonens ambulanseressurser vil være mulige oppgaver.

Godkjent av Sentralt Sanitetsutvalg 14.03.2011 Side 3

Kursets hensikt og mål Kurset skal utdanne og godkjenne mannskaper til bruk i operativ tjeneste i den norske redningstjenesten på barmark.

Kurset omfatter ikke vinterdisipliner.

Opptakskrav Det stilles følgende krav til deltakelse på kurset:    

Medlem i Norsk Folkehjelp Minst 18 år gammel eller fylle 18 år det året kurset gjennomføres Norsk grunnkurs i førstehjelp (NGF) Opptaksprøve - fysisk test og orienteringstest *

* Den fysiske testen kombineres med orienteringstesten og gjennomføres i forkant av kurset.

Kravet er at deltakeren skal forflytte seg til fots i terrenget 10 kilometer med en 6 kg sekk på ryggen. Det legges opp til 5 poster hvorav minst fire av disse skal finnes. Opptaksprøven gjennomføres på maksimum 5 timer.

De som ikke har orienteringskunnskaper får tilbud om dette før prøven.

Testen skal kvalitetssikre at kursdeltakeren har en alminnelig god fysisk form, slik at hun / han er i stand til å mestre de fysiske utfordringer som operativ tjeneste i redningstjenesten kan by på.

Direkte godkjenning Følgende personer kan godkjennes direkte på dette nivået: 

Personell som er medlem i Norsk Folkehjelp og som kan dokumentere tilsvarende opplæring og erfaring fra andre organisasjoner/etater, kan søke om direkte godkjenning for hele eller deler av kurset.

Søknaden med tilhørende dokumentasjon sendes sanitetsseksjonen for behandling.

Personell som direktegodkjennes må bestå opptaksprøven (fysisk test og orienteringstest).

Godkjent av Sentralt Sanitetsutvalg 14.03.2011 Side 4

Kursets innhold Kurset inneholder følgende moduler:        

Redningstjenesten Personlig utstyr Sambandstjeneste Transport av syke og skadde (TASS) Orientering Søk Friluftsliv Sikkerhet

Kursets totale timeantall er på 32 timer. Dette er retningsgivende. Undervisningstiden må tilpasses antall deltakere.

Gjennomføring I forkant av kurset må det kvalitetssikres at deltakerne tilfredsstiller kravene og gjennomføres opptaksprøve med henblikk på kvalitetssikring av fysisk form og orienteringsferdigheter.

Prøven kan med fordel gjennomføres en helgedag, men også en ettermiddag / kveld i arbeidsuka.

Ferdigheter og praktisk trening skal vektlegges i alle moduler og gjennom hele kurset. Kurset bør innledes med modulene Redningstjenesten, Personlig utstyr, Sambandstjeneste og TASS, og i den rekkefølgen. Modulene Orientering, Søk og Friluftsliv kan med fordel gjennomføres i sammenheng over en helg. Temaene i modulen Sikkerhet kan med fordel kjøres gjennomgående i sistnevnte moduler, men også gjennomføres som del av en oppsummering av kurset.

Reautorisasjon Reautorisasjon gjennomføres hvert tredje år og består av en teoretisk prøve med spørsmål fra modulene, og gjennomføring av opptaksprøven til kurset (fysisk test og orienteringstest).

Spesialmodul Spesialmodul friluftsliv er en modul som gjennomføres som påbygging der hvor det er interesse for det, og som et frivillig tillegg for mannskaper som ønsker det.

Godkjent av Sentralt Sanitetsutvalg 14.03.2011 Side 5

Pedagogiske prinsipper Disse prinsippene er i overensstemmelse med organisasjonens sentrale føringer for instruktørvirksomheten. Prinsippene skal ligge til grunn for gjennomføring av kurset. a) Fokus på praktisk trening under veiledning Hovedmetoden for innlæring av ferdighet er øvelse og trening under veiledning.

Dette innebærer at kurset kun kan gjennomføres med en rekke veiledere som bidrar aktivt under kurset. Under veiledningen må man ut fra de ulike målene tilpasse utdanningen til deltakerens ferdighet. Veileder må forvisse seg om at ferdighet er innlært. Veilederen deltar også aktivt i vurderingen av den enkelte deltaker. b) Deltakeren må få gjøre seg erfaringer I løpet av kurset skal deltakeren kunne gjøre seg egne erfaringer som gjør at de momentene kurset formidler knyttes direkte til en følt erfaring. Erfaringer underveis må drøftes og gjøres felles. Det er viktig at instruktører skaper ett miljø hvor den enkelte deltaker aktivt er seg bevisst de erfaringene som gjøres underveis. c) Systematisk teoriundervisning Kurset bygger på noe undervisning i teori. Denne undervisningen skal belyse de momentene som undervises ute. Undervisningen kan gis samlet i klasserom eller underveis i ett kurs med bevisst bruk av ledig tid til å gjennomføre teoriundervisning. d) Utsjekk av praktisk ferdighet Ferdighetsmålene legger grunnlag for øvelse og testing underveis. For å vise ferdighet i orientering må man faktisk vise at man kan orientere. e) Øve delmomenter og helhet om hverandre Vi øver delferdighet, setter dette sammen til helheter og tar igjen tak i deler for å fordype oss i disse. Hele veien ser vi att den enkelte del belyser en helhet og at helheten er nødvendig for å forstå betydingen av hver del. Vi må i utdanningen legge opp logiske og gode prosesser der deltakeren gradvis øker ferdighet, ser helheten og så går inn i delferdigheten og styrker den igjen. Det endelige målet er at deltakeren mestrer de ferdigheter som er nødvendig for å takle den helheten en leteaksjon utgjør. f) Gjøre bruk av deltakernes egne erfaringer Erfaring er den beste læremester. Ved å ta i bruk deltakerens tidligere erfaring og ikke minst de erfaringene man gjør seg underveis, får vi et kurs der deltakerne lærer opp hverandre. I den sammenhengen kan også veiledere og instruktører bidra med erfaringer. Det er viktig at veiledere og instruktører har en bred erfaringsramme som gjør det mulig å generalisere ut fra de erfaringene som bringes frem i lyset.

Godkjent av Sentralt Sanitetsutvalg 14.03.2011 Side 6

Utdanningsplan Modul

Søk og redning Redningstjenesten

UNDERVISNINGSMÅL Kunnskapsmål:  Kjenne til hvordan redningstjenesten er organisert  Kjenne til funksjonsprinsippene for redningstjenesten  Kjenne til samarbeidspartnere i redningstjenesten  Kjenne til Norsk Folkehjelp Sanitet sin rolle i redningstjenesten  Kjenne til fasene i en redningsaksjon  Kjenne til operativ organisering ved ettersøkning og skadested Holdningsmål:  Ha respekt for andre aktører i redningstjenesten  Ha forståelse for betydningen av samarbeid  Forstå betydningen av personlig beredskap  Reflektere over egen rolle i redningstjenesten

RAMMEBETINGELSER Tid:

3 timer

Instruktør:

SR-instruktør

Veiledere:

Lokal beredskapsansvarlig, innsatsleder fra politiet, annen polititjenestemann/-kvinne

Materiell:

Informasjonsmateriell om den norske redningstjenesten, FORF, politiet, brev vedr fri fra arbeidsgiver, informasjonsskriv om forsikringer, lokal beredskapsplan, sanitetsperm 3

Forutsetninger: NGF Vurderinger:

Ingen konkrete vurderinger utover at hver enkelt bidrar aktivt i diskusjonen med egne bidrag.

Godkjent av Sentralt Sanitetsutvalg 14.03.2011 Side 7

INNHOLD TEMA Redningstjenesten i Norge

Norsk Folkehjelp Sanitet i redningstjenesten

Faser i en redningsaksjon

Operativ ledelse - Ettersøkning - Skadested Å være mannskap i den frivillige redningstjenesten

Gjennomføring

Evaluering

MOMENTER o Justisdepartementet o Hovedredningssentralene (HRS) o Lokal Redningssentral (LRS) o Samarbeidspartnere i redningstjenesten o Funksjonsprinsippene o Ledelse o Operativ organisering o Beredskapsplanverk o Beredskapstyper o Typiske redningsinnsatser o Forsikringer o Rutiner ved fri fra arbeid o Varsling (alarmtyper, varslingsmetoder) o Mobilisering (effektivitet, oppmøtested, forberedelser) o Fremmøte (opptreden, registrering, fordeling og tildeling av oppdrag) o Innsats (søk og redning, stabilisering, evakuering, tap/skade) o Demobilisering (registrering, taktisk debrief, sikker hjemreise) o Etterarbeid (refusjon, aksjonsrapport, stressoppfølging/emosjonell debrief) o Prinsippskisse – ettersøkning o Funksjoner i IL-KO ved ettersøkning o Prinsippskisse – skadested o Fagledere/funksjoner i IL-KO ved skadested o Bevisstgjøring o Holdninger o Personlig beredskap o Krav til egnethet – normal fysisk og psykisk helse o Gjennomgang av en case o Egenrefleksjon

HENVISNING DVD om den norske redningstjenesten Brosjyrer om redningstjenesten i Norge og FORF Lokal beredskapsplan Sanitetsperm 3 www.forf.no Brev fra Justisminister vedrørende fri fra arbeid

Lokal beredskapsplan Sanitetsperm 3

Håndbok i ettersøkning

Egne erfaringer og holdninger instruktør/veileder innehar.

o Under denne modulen er det viktig at man tar utgangspunkt i lokale forhold, gruppas beredskap og typiske aksjoner i området. Det er naturlig at Sanitetsleder eller lokal BA presenterer den lokale sanitetsgruppens beredskap for nye mannskaper slik at de vet hvilken tjeneste de utdannes til. o Denne modulen kan med fordel benyttes for eksisterende mannskaper i organisasjonen, spesielt ved endringer i organisering. o Modulen danner naturlig utgangspunkt for diskusjon og kan derfor brukes som temakvelder med refleksjon og drøfting av erfaringer fra nylig gjennomførte aksjoner.

Hvordan har kurset vært – positivt og negativt – tilbakemelding fra instruktører og deltakere (sett bl.a. ut fra forventninger)

Godkjent av Sentralt Sanitetsutvalg 14.03.2011 Side 8

Utdanningsplan Modul

Søk og redning Personlig utstyr

UNDERVISNINGSMÅL Kunnskapsmål:   

Skal kjenne til prinsipper for varmetap og varmekonservering Skal kjenne til prinsippene for bekledning med ulike lag Skal kjenne til de mulighetene og begrensningene som ligger i ulike tekstiler/materiell

Ferdighetsmål:  

Kunne finne frem til hensiktsmessig utstyr ut fra terreng og klima Være i stand til å ta vare på sitt personlige utstyr

Holdningsmål:    

Forstå nødvendigheten av å ha hensiktsmessig utstyr og mat klart til innsats ved aksjoner Forstå betydningen av godt vedlikehold og riktig bruk av klær og utstyr Forstå at riktig personlig utrustning er en forutsetning for at man skal være effektive i innsats Ta hensyn til sikkerhetsmessige begrensninger

RAMMEBETINGELSER Tid:

2 timer

Instruktør:

SR-instruktør

Veiledere:

Skal ha oppdatert kunnskap om ulike typer materiell og variert friluftserfaring

Materiell:

Instruktøren stiller med komplett beredskapssekk og aksjonsantrekk. Gjerne flere alternativer.

Dersom undervisningen forgår ute bør deltakerne ha med eget utstyr/aksjonsantrekk som kan danne grunnlag for erfaring og drøfting.

Forutsetninger: NGF Vurderinger:

Hver enkelt bidrar aktivt i diskusjonen med egne bidrag og synliggjør at de har forstått at riktig personlig utrustning er en forutsetning for at man skal være effektive i innsats.

Godkjent av Sentralt Sanitetsutvalg 14.03.2011 Side 9

INNHOLD TEMA

MOMENTER

HENVISNING

o Stråling o Strømning o Ledning o Fordampning o Generelle krav o Krav i ulike miljø (terreng, værforhold og oppdrag) o Valg av rett utstyr o Pris og kvalitet o Erfaringer

Boka førstehjelp

Sekker

o Dagstursekk o Større sekker o Er sekken vanntett o Pakking av sekk med vekt på hvordan man plasserer tyngdepunktet, vanntett pakking, og tilgengelighet for utstyr man bruker ofte

Utstyrskataloger .

Norsk Folkehjelps leverandør-/ rammeavtaler.

Instruktørens egne erfaringer. ”Villmarksboka – Utstyr, feltkunnskap og overlevelsesteknikk”, Lars Monsen 2004

Beredskapssekken

o Hva er personlig utstyr? o Hva er lagsutstyr? o Mat og drikke o Pris o Miljøkrav o Kvalitet o Innersåler og betydingen av å skifte såle ofte, gjerne ha med tørre såler i sekken o Tørking og impregnering av fottøy

Innholdsliste i hht anbefaling fra SSU, samt fagartikkel i fagbladet.

o Undertøy o Mellomplagg (flere lag) o Skallbekledning/ytterplagg o Vedlikehold (rengjøring og impregnering) o Sammenheng mellom bekledning og marsjdisiplin, teknisk pauser, pauser (NB lagfører sitt ansvar) o Hvordan kle seg rett for ett gitt oppdrag o Rengjøring/klargjøring av ulike tekstiler

Utstyrskataloger, deltakernes og instruktørens erfaringer.

Hvordan taper vi varme/varmeregulering Krav til tøy i redningsinnsats Å skaffe seg utstyr

Fottøy

Bekledning

Relevant litteratur, artikler og direktiv om uniformering Utstyrskataloger.

Norsk Folkehjelps leverandør/rammeavtaler. ”Villmarksboka – Utstyr, feltkunnskap og overlevelsesteknikk”, Lars Monsen 2004

Utstyrskataloger .

Norsk Folkehjelps leverandør-/ rammeavtaler.

Deltakernes og instruktørens erfaringer. ”Villmarksboka – Utstyr, feltkunnskap og overlevelsesteknikk”, Lars Monsen 2004

”Villmarksboka – Utstyr, feltkunnskap og overlevelsesteknikk”, Lars Monsen 2004

Godkjent av Sentralt Sanitetsutvalg 14.03.2011 Side 10

Gjennomføring

Skal synliggjøre at ulike løsninger kan være funksjonelle. Avslutningsvis pakkes sekken med vekt på tyngdepunkt, vanntettpakking og tilgjenglighet for utstyr som brukes ofte.

Deltakerne får i oppgave å pakke sin egen beredskapssekk til øvelse/friluftsmodulen. o Det bør legges vekt på de aller viktigste prinsippene for å kle seg rett, herunder bekledning med flere lag og bruk av ullundertøy. o Instruktør skal vokte seg for å skape ett kjøpepress. Vekt skal legges på at ulike løsninger kan være funksjonelle og at den enkelte bør bruke tid og skaffe seg erfaring med ulike materialer før man går til innkjøp av dyrt tøy/utstyr. o Denne modulen kan med fordel gjennomføres i samband med en lengre tur (friluftsmodulen) og kombineres med erfaringene til deltakerne. o Undervisningen må tilpasses nivået til deltakerne, dersom man har erfarne friluftsfolk på kurs er det viktig å sette av tid til å diskutere innhold i en beredskapssekk og tid til å diskutere egne erfaringer. o Det er grunn til å understreke at en beredskapssekk skal være så liten og lett som mulig uten at dette går på bekostning av sikkerhet og krav til innhold. Det er naturlig at man tilpasser innholdet i sekken til aksjonsområde, årstid, vær, føreforhold og det konkrete oppdraget man skal ut på.

Evaluering

Hvordan har kurset vært – positivt og negativt – tilbakemelding fra instruktører og deltakere (sett bl.a. ut fra forventninger)

Godkjent av Sentralt Sanitetsutvalg 14.03.2011 Side 11

Utdanningsplan Modul

Søk og redning Sambandstjeneste

UNDERVISNINGSMÅL Kunnskapsmål:       

Kjenne til kanalbestykning på NFS/egen gruppes radio Kjenne til regelverk.

Kjenne forskjell på en og to frekvent samband Kjenne til bruken av redningskanalene Kjenne til enkel radioteori, herunder hvordan oppnå best kontakt ut fra forhold i terrenget Kjenne til ulike typer radioer, antennemateriell og stasjonært radioutstyr, som laget disponerer Kjenne til innfasing av nytt nødnett (orienterende)

Ferdighetsmål:    

Skal kunne sende/motta meldinger på et håndapparat Kunne operere samband med tonestyrt gjennomsnakk Kunne alle vanlige ekspedisjonsuttrykk og det fonetiske alfabet Kunne forholde seg til sambandsdisiplin ved kommunisering via radio

Holdningsmål:   

Taushetsplikt og hva melder vi Bruken av egne og andres kanaler Sikkerhet

RAMMEBETINGELSER Tid:

3 timer

Instruktør:

SR-instruktør

Veiledere:

Sambandsleder eller annen med relevant kompetanse

Materiell:

Håndapparat pr deltaker – ulike typer radioer som laget disponerer, repeater og antennemateriell

Forutsetninger: NGF Vurderinger:

Ferdighet i bruk av samband

Godkjent av Sentralt Sanitetsutvalg 14.03.2011 Side 12

INNHOLD TEMA Apparatkjennskap

Ekspedisjon

Ulike kanaler

En-frekvent samband To-frekvent samband

Sikkerhet Radioteori

Etikk

Mobile telefonløsninger

Taktisk bruk av samband

Tonestyring Maritim mobil VHF

MOMENTER o Radioens ulike funksjoner o Batteri (ladning og kuldebegrensning) o Ulike antenner o Behandling av radio o Tenk, trykk og tal o Ekspedisjonsuttrykk o Fonetiske alfabet o Radioprosedyrer o Sambandsdisiplin o Vår kanalbestykning o Redningskanalene o Andre organisasjoners kanaler o Hva er dette? o Rekkevidde o Fordeler og ulemper o Hva er repeater og hvordan virker denne o Betydningen av å kjenne repeaters posisjon for å kunne gjenfinne dekning o Lokale rutiner ved sambandssvikt o Alternativ til samband (mobiltelefon) o Radioskygge o Dekningsgrad o Plasseringer i terrenget o Hva meldes på samband o Unngå at publikum lytter til sambandet o Rutiner for sensitive meldinger o Taushetsplikt o Satellitt telefon (husk sikkerhet hvis dette erstatter samband) o GSM mobiltelefon (erstatter ikke samband) o Formidling av sensitive opplysninger o Bildemeldinger o Avtale melderutiner (pr tid eller pr posisjon) o Opptreden dersom ikke dekning o Forberedte kontrolltiltak o Identifisere når man kan komme i radioskygge og rapporterer til KO o Radio-ID o Tonestyrt samband o Dersom mye samhandling lokalt med båtressurser gis det en orientering om Maritim mobil VHF.  Kystradiostasjonene  Arbeidsstasjoner  Nød og kallesignal

HENVISNING Bruksanvisningen til radioen

Lesehefte samband

Lesehefte samband Skjema med kanaloppsett og ulike frekvenser.

Lesehefte samband Lesehefte samband

Beredskapsplan/egne rutiner Lesehefte samband

Lesehefte samband

Lesehefte samband

Lesehefte samband

Lesehefte samband Lesehefte samband

Godkjent av Sentralt Sanitetsutvalg 14.03.2011 Side 13

Digitalt nødnett

 Krav til sertifikat og lisens  VHF kurs  Håndapparater og fastmontert samband  Rutiner for bruk o Avhengig av utviklingen i saken om etableringen av nytt nødnett gis det opplæring i dette. Opplæringen må tilpasses den enkelte gruppas bruk av slik teknologi.  Infrastrukturen  Samtalegrupper  NFS struktur  FORF struktur  Rutiner for bruk

www.nodnett.no intern informasjon om saken

Gjennomføring

Innføring i bruk av samband kan gjerne tas utenfor øvelse, men når dette er gjennomgått er det en fordel at samband benyttes under hele kurset der dette er naturlig.

Evaluering

Hvordan har kurset vært – positivt og negativt – tilbakemelding fra instruktører og deltakere (sett bl.a. ut fra forventninger)

Godkjent av Sentralt Sanitetsutvalg 14.03.2011 Side 14

Utdanningsplan Modul

Søk og redning Transport av syke og skadde (TASS)

UNDERVISNINGSMÅL Kunnskapsmål:    

Kjenne til ansvar og rutiner ved behov for pasienttransport utenfor vei Kjenne til oppgavene til ett unnsetningslag under en leteaksjon Kjenne til prehospitale ressurser samt AMK Kjenne til hvordan man samhandler med helikopterressurs, landingsplass og operative rutiner

Ferdighetsmål:        

Kunne gjøre bruk av gruppas båremateriell Kunne improvisere ulike båreløsninger Kunne gjennomføre en sikker og effektiv evakuering av en pasient, herunder bære båre, velge rett vei og sikre pasient forsvarlig til båre Kunne velge korrekt leie ut fra pasientens tilstand Kunne overvåke pasienten og foreta kontrolltiltak slik at tilstanden ikke unødvendig forverres.

Kunne rapportere inn situasjonen til KO og samhandle med andre ressurser Kunne korrekte løfteteknikker Kunne iverksette korrekt og effektiv varmekonservering

Holdningsmål:  

Ivareta sikkerhet til pasienten Viser forståelse for betydning av tidlig og effektiv varmekonservering

RAMMEBETINGELSER Tid:

3 timer, samt at dette legges inn som momenter i øvelsen under kurset

Instruktør:

Instruktør i NFS

Veiledere: Materiell:

Beredskapssekk, samband, båremateriell som gruppa disponerer og markører

Forutsetninger: NGF Vurderinger:

Gjennomføring av sikker og effektiv transport. Herunder veivalg og sikring av pasient på båre.

Godkjent av Sentralt Sanitetsutvalg 14.03.2011 Side 15

INNHOLD TEMA Båremateriell Sikring av pasient på båre Improviserte løsninger Sikkerhet

Transportovervåkning

Løfteteknikk

Immobilisering/ stabilisering Ulike skader og sykdom, transporthensyn

Varmekonservering

Helikopter

MOMENTER o Ulike typer materiell, som gruppa har disponibelt og bruken av dette o Båresurring o Andre løsninger o Tepper o Bruk av ting i naturen o Kombinerte løsninger o Hode nærmest bakken o Veivalg o Sikkerhet når glatt, bratt eller mørkt o Rutiner ved bæring av båre o Bæreteknikk o Kommunikasjonssituasjonen o Kontinuitet o Fokus på endring av tilstand o Fokus på strukturert undersøkelse og loggføring o Ulike løfteteknikker o Klesløft o To/tre mannsløft o Immobilisering på backboard (ryggbåre) o Metoder ut fra lokal utrustning o Improviserte løsninger o Bevisstløs o Pustevansker o Hjertesyk o Hodeskade o Sirkulasjonssvikt o Alvorlig nedkjølt o Smerte, skade o Hastegrad o Teori/bevisstgjøring o Bobleplast o Pasientpose o Fjellduk/jervenduk o Improviserte teknikker o Når være spesielt forsiktig o Landingsplass for lite og stort helikopter o Sikkerhetssoner o Landing i god sikt o Landing i redusert sikt/snø o Samband på redningskanal o Inn/utlasting – forholde seg til anvisning o Faresoner rundt helikopteret

HENVISNING Lesehefte TASS Lesehefte TASS Lesehefte TASS

Lesehefte TASS

Lesehefte TASS Boka førstehjelp

Lesehefte TASS

Lesehefte TASS

Lesehefte TASS Boka førstehjelp

Lesehefte TASS Boka førstehjelp

Godkjent av Sentralt Sanitetsutvalg 14.03.2011 Side 16

Gjennomføring

Instruktøren gjennomgår gruppas ulike båremateriell, samt fordeler og ulemper ved de ulike typene. Videre øves det på ulike løfteteknikker og sikring av pasient til båre. Det fokuseres på varmekonservering, transporthensyn, sikkerhet til både pasient og mannskap, transportovervåkning og pasientleie.

TASS legges inn som tema i de ulike øvelsene under hele kurset

Evaluering

Hvordan har kurset vært – positivt og negativt – tilbakemelding fra instruktører og deltakere (sett bl.a. ut fra forventninger)

Godkjent av Sentralt Sanitetsutvalg 14.03.2011 Side 17

Utdanningsplan

Søk og redning

Modul

Orientering

UNDERVISNINGSMÅL Kunnskapsmål:   

Kjenne til oppbygningen til hovedkartserien for Norge Kjenne til ulike karttyper (o-kart, m711, sjøkart, bykart, økonomisk kartverk) Kjenne til GPS systemet

Ferdighetsmål:      

Skal kunne lese et kart og ta ut en kompasskurs Skal kunne beregne avstand og vurdere terreng ut fra kartet Skal kunne ta ut en kartreferanse, med UTM koordinater Dersom sjøberedskap: kartreferanse også med grad/min/sek Kunne ta ut en kartreferanse ved hjelp av GPS Kunne stille inn riktige enheter, kartdatum m. v på en GPS

Holdningsmål:   

Kunne stole på egne ferdigheter Ha forståelse for betydningen av å orientere kontinuerlig og nøyaktig Å ta et selvstendig ansvar for orienteringen til gruppa, være kritisk og kontrollerende Ta hensyn til sikkerhetsmessige begrensninger

RAMMEBETINGELSER Tid:

8 timer

Instruktør:

SR-instruktør

Veiledere:

Aktiv orienteringsløper og/eller erfaring fra friluftsliv. Vedkommende skal ha god kjennskap til SR utdanningen og metodene vi benytter.

Materiell:

Kart, kartmappe, kompass og GPS

Forutsetninger: NGF Vurderinger:

Ingen konkrete vurderinger utover at hver enkelt bidrar aktivt i diskusjonen med egne bidrag.

Godkjent av Sentralt Sanitetsutvalg 14.03.2011 Side 18

INNHOLD TEMA Kartkjennskap

MOMENTER o

o o o o o o

o Å lese kart

o o o

o

Kompass (magnetisk)

o o o o

o Posisjonsbestemmelse

o o o

o En mal for planlegging av ferd (veivalg)

o

o o

GPS

o o o o o o

o

Karttyper  Hovedkartserien  Orienteringskart  Andre karttyper (orientering om) Dersom sjøberedskap  Sjøkart Karttegn Målestokk Ekvidistanse Kartdatum og projeksjon Rutenett Digitale kart Å gå turen i kartet Nøyaktighet i lesing av kart Hva ser vi/hva ser vi ikke Blyantspissmetoden (peke seg gjennom ruta med en skarp gjenstand for å se detaljer i landskapet, stup etc. og skape seg ett minnebilde av terrenget) Kompassets oppbygning Orientering av kart Misvisning Ta ut en kurs Feilkilder (deviasjon) Finne posisjon på kart Finne posisjon i terreng/oppfang Posisjon ut fra terrengformer (NB presisjon, felles forståelse) Krysspeiling DARTO  Destinasjon  Avstand  Retning  Tid Oppfang (=terrengformasjoner som begrenser/kanaliserer ferd ) De tre turplanene  Turplanen (hensiktsmessige veivalg)  Alternativ plan  Kriseplan Hva er GPS Innstilling av GPS GPS som posisjoneringsverktøy Hvordan stille inn enheter/datum GPS som hjelpe/støtte verktøy Veipunkter, sporlogg Batteribackup

HENVISNING Temahefte orientering ”Med kart og kompass i villmarka”, Lars Monsen 2001

Temahefte orientering ”Med kart og kompass i villmarka”, Lars Monsen 2001

Temahefte orientering ”Med kart og kompass i villmarka”, Lars Monsen 2001 Temahefte orientering ”Med kart og kompass i villmarka”, Lars Monsen 2001 Temahefte orientering

Temahefte orientering PowerPoint for GPS-opplæring (NFS) ”Med kart og kompass i villmarka”, Lars Monsen 2001

Godkjent av Sentralt Sanitetsutvalg 14.03.2011 Side 19

Å orientere

o o o

o Laget i orienteringssituasjonen

Lokalkjennskap Orientering vinter

Hvis man har rotet seg bort

o o o

o o o o o o o o o o o o o o

Hvordan oppretthold kompetanse

o o o o o

Digitale løsninger

Gjennomføring

o o o

”Å leve i kartet” Bruke kompasset aktivt Planlegge ferden i detalj FØR man begynner Finne punkter underveis som bekrefter at man er på rett vei

Temahefte orientering

Ivareta kritiske vurderinger Ledelse, beslutningsevne Hvilke faktorer gir risiko for feilorientering:  Lav kompetanse  Uklarhet om utgangsposisjon  Uklart ansvar – gruppa tar avgjørelse  Utmattelse  Sterkt press/stress  Mangel på kritisk tenkning  Lysforhold  Få terrengformasjoner som er synlige i kartet Unngå pulverisering av ansvar Effektivisering i orienteringsprosessen Tvil i orieteringssituasjonen Lokalt terreng Lokalt aksjonsområde Endringer i lende Endringer i orienteringsstil Krav til framrykning Erkjenne at man ikke vet hvor man er – ikke gjøre feilen større Ulike strategier Finne sist kjente punkt eller posisjonsbestemme punktet man er på.

NB! Unngå risikoområder Avvent til bedre forhold for orientering Lage ny plan som bringer en inn til sikkert oppfang Orientere aktivt - også i kjent terreng Oppsøke utfordringer Bevisstgjøring på at dette er en ferdighet som krever kontinuerlig trening Eget aktivt friluftsliv Bør ha orientering som temakveld et par kvelder i året APRS – muligheter og begrensninger Digitale kart og GPS i samhandling Generelt god kunnskap om digitale kart

Temahefte orientering

”Med kart og kompass i villmarka”, Lars Monsen 2001

Lokal beredskapsplan/kjennskap til eget terreng

”Med kart og kompass i villmarka”, Lars Monsen 2001 Temahefte orientering

”Med kart og kompass i villmarka”, Lars Monsen 2001

Egen innsats

Gjennomføres som en ren orienteringsøvelse og etterhver som øvelse i orientering i søk etter savnet. Det bør øves patruljesøk med ulike typer kart og kompass. Øvelse 1 skal være orientering på begrenset område med mange posisjoner på stil og med kompasskurs (gjerne o-kart). Øvelse 2 kan være linjeorientering.

Orienteringsmodulen bør komme tidlig i kurset slik at deltakeren kan orientere aktivt gjennom hele kurset.

Deltakerne skal læres opp til at man alltid skal bruke kart og kompass i all orientering. GPS og andre metoder kommer i tillegg, slik at man bygger flere systemer oppå hverandre for å

Godkjent av Sentralt Sanitetsutvalg 14.03.2011 Side 20

gjøre orienteringen mindre sårbar.

Det er en fordel at det er mange nok veiledere (forhold 1:3).

Det er også en fordel at deltakerne får forsøke seg på orientering i mørket. Øvelsene legges opp i varierende terreng.

Dersom gruppa har primær sjøberedskap bør man vurdere undervisning i sjøkart, merkesystem og posisjonsbestemmelse med lengde og breddegrad. Orientering på sjø avviker noe fra orientering på land og et fornuftig nivå å ligge på innledningsvis kan være at deltakeren skal:  Kunne gjøre bruk av sjøkart, merkesystem og fyrlykter i orienteringssituasjonen.  Kjenne til relevante støtteverktøy for orientering på sjø.

Evaluering

Hvordan har kurset vært – positivt og negativt – tilbakemelding fra instruktører og deltakere (sett bl.a. ut fra forventninger)

Godkjent av Sentralt Sanitetsutvalg 14.03.2011 Side 21

Utdanningsplan Modul

Søk og redning Søk

UNDERVISNINGSMÅL Kunnskapsmål:    

 

Kjenne til grunnleggende søksteori Kjenne til hva som ligger til grunn for valg av søksområde Kjenne til hva som ligger til grunn for valg av søksform Kjenne til rutiner for mottak av søksoppdrag og gjennomføre søk i angitt område Kjenne til rutiner for å dokumentere innsats i søksområde og avgi rapport til KO Kjenne til sider ved vurdering av adferd hos savnede personer

Ferdighetsmål:    



Kunne fungere selvstendig og i et lag som mannskap i søk også under marginale vær og føreforhold Kunne vurdere ulike spor og dokumentere sporfunn, vise sporsensitivitet Kunne jobbe med egen motivasjon underveis i et søk slik at man sikrer optimal innsatstid og utholdenhet Skal kunne utføre søk sammen med andre organisasjoner Kunne opptre korrekt ved funn av savnede

Holdningsmål:  



Den enkelte må gjøre den jobben man er satt til, det er viktig med konsentrasjon og nøyaktighet Ha forståelse for at ting kan ta tid Ta ett kollektivt ansvar i innsats

RAMMEBETINGELSER Tid:

En hel dag, ca 8 timer, med øvelse og teorimomenter, bakes inn i samband med øvelseshelg, orientering og friluftsliv. Bør gjennomsyre hele nivået dersom man kjører et samlet kurs

Instruktør:

SR-instruktør

Veiledere:

Betydelig aksjonserfaring og kompetanse tilsvarende innholdet i modulen. Fagkurs ledelse eller høyere lederutdanning. Polititjenestemann i forhold til noen av momentene.

Materiell:

Lagsutrusning(felles), pr. deltaker: beredskapssekk/egen turutrustning

Forutsetninger: NGF Vurderinger:

Vise i praksis at man kan fungere som mannskap i de søksformene som er gjennomgått.

Godkjent av Sentralt Sanitetsutvalg 14.03.2011 Side 22

INNHOLD TEMA Patruljesøk

Søketeig

Søkekjede

MOMENTER

HENVISNING

o Med flanke o Uten flanke o Stisøk o Ulike objekter(hytter, hus,o-poster, fiskeplass) o Områder med spesiell risiko!(islagt vann/stup) o Hva er en søketeig o Hvordan er en teig avgrenset (naturlig avgrensning og fornuftig størrelse) o Hvordan overføre en teig fra operasjonskart til eget kart(lysark, pr samband, avskrift, kopi – fordeler og ulemper) o Planlegging av innsats i teig ut fra terreng og naturlige akser (hvordan skal man angripe teigen)

Håndbok i ettersøkning

o Fremdrift o Terrengformer o Ordregiving

Håndbok i ettersøkning

Håndbok i ettersøkning

o Merking

o Sporlogg/bruk av GPS Kompasspatrulje

o Hvordan og når brukes denne metoden o Orientering i samband med kompasspatrulje o Kompasspatrulje sammen med hund/NRH o Bør øves i samband med orientering

Håndbok i ettersøkning

Søk i tettbygde strøk

o I bygninger o Institusjoner o I boligområde/tettbebyggelse o Valg av kart (kan avvike fra krav om M 711)

Håndbok i ettersøkning

Samvirke med andre

o Hund i søk o Helikopter i søk/transport o Helikopter i inn/utlastning/kommunikasjon med o Andreorganisasjoner med mannskapsressurser(RK,FIG,HV) o Uorganisert personell

Håndbok i ettersøkning

Lyttepost

o Med uten hund o Ligge i ro på utvalgte posisjoner o Lytte etter aktivitet i terrenget

Håndbok i ettersøkning

Områdebegrenset tiltak

o Kontrollposter o Utplassering o Oppfang

Håndbok i ettersøkning

Observasjonspost/signalpost

o En eller flere mannskaper

Håndbok i ettersøkning

Godkjent av Sentralt Sanitetsutvalg 14.03.2011 Side 23

o Observer aktivitet o Gi seg til kjenne (lyd/lys) Stjernesøk

o Finne logiske veier ut fra punkt-sist-sett (PSS)

Forhold til publikum

o Vitneobservasjoner o Dialog med publikum

Håndbok i ettersøkning Håndbok i ettersøkning

Sporsensitivitet/ sporsøk

o Trene ferdigheter o Bevisstgjøring

Håndbok i ettersøkning

Vurdering av ulike funn/sporsøk

o Innrapportering til KO o Hva er aktuelle spor o Vurdering av objekter man finner o Fotavtrykk o Posisjonsbestemmelse, fotografering o Når ta med funn/la ligge – hvem avgjør

Håndbok i ettersøkning

Dokumentasjon

o Sporlogg o Notater i kart o Notater, egne o Rapporter (tilbakemelding til KO/OPP)

Håndbok i ettersøkning

Opptreden ved funn av person

o Generell opptreden ved funn o Hensyn til pasient o Respekt for avdød o Etikk og holdninger

Håndbok i ettersøkning

Søksteori

o Søketeig o Etterretning o Savnet beskrivelse o Inn/ut registrering o Valg av søksform(Hvilke faktorer spiller inn) o Søksområde (nærområde, områder med spesiell betydning, ut fra informasjon)

Håndbok i ettersøkning

Søkstaktikk

o Sannsynlig adferd hos ulike savnede o Suicidale o Kjent medisinsk kasus o Barn o Senil/dement o Rømt hjemmefra o Kriminell handling o Psykisk utviklingshemmet o Psykisk syk o Ut fra fysisk forutsetninger

”Lost person behavior”

Godkjent av Sentralt Sanitetsutvalg 14.03.2011 Side 24

Søk i mørket

o Taktiske vurderinger o Kvalitet på søket o Begrensninger o Når søker vi om natten ?

Håndbok i ettersøkning

Generell opptreden

o Forhold til pårørende o Folkeskikk o Under søk: ikke miste fokus, unngå unødvendig samtale, bruk av mobiltelefon og annet forstyrrer innsats)

Håndbok i ettersøkning

Gjennomføring

Evaluering

o Under gjennomføring av denne modulen er det viktig at instruktøren legger opp til at man øver relativt mye. Metodene som gjennomgås i modulen skal læres i detalj og det bør øves i ulike terrengformer. Fokus må ligge på konsentrasjon og presisjon over tid.

Undervisning kan kun gjennomføres med hjelp av erfarne instruktører og mannskaper. o I løpet av ett kurs bør metoder repeteres og man bør øve med veksling mellom ulike metoder. o Instruktør skal vektlegge at det kan være riktig å bruke ulike metoder i samme søketeig ut fra terreng og ønsket resultat. o Modulen forutsetter rikelig tid til øving og erfaring. Instruktører og veiledere bør ha bred erfaring innenfor søk etter savnet.

Hvordan har kurset vært – positivt og negativt – tilbakemelding fra instruktører og deltakere (sett bl.a. ut fra forventninger)

Godkjent av Sentralt Sanitetsutvalg 14.03.2011 Side 25

Utdanningsplan Modul

Søk og redning Friluftsliv

UNDERVISNINGSMÅL Kunnskapsmål:  Kjenne til kroppens behov for mat og drikke under tur og innsats  Kjenne til marsjrutiner  Kjenne til prinsipper for etablering av bivuakk  Kjenne til prinsipper for personlig hygiene under tur og innsats Ferdighetsmål:  Kunne ivareta egne forpleiningsbehov under tur og innsats  Kunne gjennomføre teknisk hvil og rytme for marsj og hvile  Kunne etablere bivuakk på barmark  Kunne fyre opp bål  Kunne ivareta personlig hygiene under tur og innsats  Kunne oppholde seg i skog, mark og fjell med enkle hjelpemidler under tur og innsats Holdningsmål:  Ta nødvendig ansvar for egen innsatsevne

RAMMEBETINGELSER Tid:

3 timer

Instruktør:

SR-instruktør

Veiledere:

Person med allsidig erfaring fra friluftsliv

Materiell:

Felles:

Komplett lagsutstyr

Pr. deltaker:

Komplett turutrustning

Forutsetninger: NGF, Materiellkunnskap, Orientering 1 Vurderinger:

Egenvurdering Deltakerne må nå målene for modulen

Godkjent av Sentralt Sanitetsutvalg 14.03.2011 Side 26

INNHOLD TEMA

MOMENTER

HENVISNING

Mat og drikke

Under innsats På tur Væske og væskebalanse Mat – proteiner, karbohydrater og raske karbohydrater Varm drikke vs kald drikke Hva er uegnetKroppens energibehov Marsj og hvile Teknisk hvil Hvor hviler man Om det å svette/fryse – konsekvenser Energiforbruk i ulike former for ferd Fart Avpasse bekledning og tempo Kontinuerlig væskeinntak og ernæring Fremdrift/effektivitet – riktig tempo Om å søke ly Valg av sted Vindsekk Bålfyring Miljøhensyn Vask/stell av kropp Forebygging av skade/sykdom Beskyttelse mot skade Kameratsjekk

”Villmarksboka – utstyr, feltkunnskap og overlevelsesteknikk”, Lars Monsen, 2004

Marsjrutiner

Bivuakk

Hygienetiltak

Gjennomføring

”Villmarksboka – utstyr, feltkunnskap og overlevelsesteknikk”, Lars Monsen, 2004

”Villmarksboka – utstyr, feltkunnskap og overlevelsesteknikk”, Lars Monsen, 2004 ”Villmarksboka – utstyr, feltkunnskap og overlevelsesteknikk”, Lars Monsen, 2004

ALTERNATIV 1 Kombineres med Orientering. Gjennomføres som en dagstur, gjerne i aktuelt beredskapsområde. Instruktør og veiledere skal sørge for en positiv opplevelse.

Turen skal gi rom for erfaring i fht eget utstyr og egne fysiske forutsetninger.

ALTERNATIV 2 Kan gjennomføres som tur fra lunsj til lunsj overnatting/opphold i nødbivuakk.

Krever at gruppa har ligger på et greit friluftsfaglig nivå.

Evaluering

Hvordan har kurset vært – positivt og negativt – tilbakemelding fra instruktører og deltakere (sett bl.a. ut fra forventninger)

Godkjent av Sentralt Sanitetsutvalg 14.03.2011 Side 27

Utdanningsplan Modul

Søk og redning Sikkerhet

UNDERVISNINGSMÅL Kunnskapsmål:    

  

Kjenne til innholdet i direktiv for sikkerhet i NFS Kjenne til lokal beredskapsplan Kjenne til momentene i en enkel risikovurdering Kjenne til rutiner for melding av avvik, nestenulykker med mer Kjenne til organisasjon forebyggende arbeid Kjenne til fjellvettreglene Skal kjenne til normale stressreaksjoner

Ferdighetsmål:     



Skal kunne dele erfaringer med andre fra hendelser Skal kunne gjøre enkel vurdering av risiko og planlegge forebyggende tiltak Kunne gjøre rede for typiske kilder til menneskelige svikt/feilvurdering Kunne treffe tiltak for å forebygge menneskelig svikt Skal kunne vurdere risiko i en her/nå situasjon og treffe nødvendige tiltak Skal kunne håndtere en situasjon der sikkerhet er truet.

Holdningsmål:  



Ta sitt ansvar i arbeid med sikkerhet Ta sikkerhetsarbeidet på alvor, herunder ikke å akseptere unødig eller for høy risiko verken for seg selv eller andre Se betydningen av forebygging og planlegging for å forebygge menneskelig svikt

RAMMEBETINGELSER Tid:

2 timer eller drøfting underveis i et kurs eller under en kveldsøkt.

Instruktør:

SR-instruktør

Veiledere:

Betydelig aksjonserfaring og kompetanse tilsvarende innholdet i modulen.

Materiell:

Ingen

Forutsetninger:

NGF

Vurderinger:

Vise i praksis at man kan fungere som mannskap i de søksformene som er gjennomgått.

Godkjent av Sentralt Sanitetsutvalg 14.03.2011 Side 28

INNHOLD TEMA Hvordan tenker vi sikkerhet

Subjektive farer

Objektive farer

Uforutsette hendelser Gruppedynamikk

Rutiner ved svikt

Rapportering av ulykker og nestenulykker Beredskapsplanlegging

Hva er en god beslutning

MOMENTER

HENVISNING

o Føre var tenkning o Konsekvenstenkning o Fokus o Bevisste valg o Tilnærming til valg, hva er akseptable marginer o Marginpress o Tid og sikkerhet o Forebyggende strategi o Erfaring o Egne begrensninger(psykiske/fysiske) o Mannskapers begrensninger o Om å ta konsekvenser av begrensninger o Åpenhet omkring fysikk/psyke/sykdom o Terreng o Værforhold o Skred o Lynnedslag

Håndbok i ettersøkning

o o o o o o

Stress reaksjoner Beslutninger under press Ansvarliggjøring av gruppa Forhold leder-gruppe-enkeltpersoner Kommunikasjon Beslutningstaking o Forberedte kontrolltiltak o Svikt samband o Svikt scooter o Om å møtes/avtaler o Avtalt spill mellom enkeltperson-gruppe-annen ledelse(for eksempel sambandssvikt) o Åpenhet ved svikt i orientering el.l o Til enhver tid gjeldende rutiner

“Mennesker, traumer og kriser” av Lars Weiseth

o Hvordan er sikkerhetstenkning tatt inn i planverket o Planprosessen o Identifisering av risiko o Tid og kvalitet

Lokal beredskapsplan

”Villmarksboka – Utstyr, feltkunnskap og overlevelsesteknikk”, Lars Monsen 2004

“Mennesker, traumer og kriser” av Lars Weiseth

Håndbok i ettersøkning ”Villmarksboka – Utstyr, feltkunnskap og overlevelsesteknikk”, Lars Monsen 2004

Sanitetsperm 3 NFS direktiver

Lokal beredskapsplan

Håndtering av alvorlige hendelser

Egne erfaringer.

Godkjent av Sentralt Sanitetsutvalg 14.03.2011 Side 29

Gjennomføring

Evaluering

o Organisasjonen har interne rutiner som man må kjenne til og ta i bruk. o Det er viktig at instruktører kjenner til beredskapsplanlegging, direktiv for alvorlig hendelser og andre rutiner. o Sikkerhet er et produkt av ulike faktorer, nettopp vektlegging av sikkerhetsarbeid er et helhetlig arbeid, der systematisk beredskapsplanlegging, utdanning, øvelse spiller sammen holdningene hos den enkelte til risikoadferd.

Hvordan har kurset vært – positivt og negativt – tilbakemelding fra instruktører og deltakere (sett bl.a. ut fra forventninger)

Godkjent av Sentralt Sanitetsutvalg 14.03.2011 Side 30