Issuu on Google+

www.folkehjelp.no

Norsk Folkehjelps 18. ordinære Landsmøte Dagsorden pkt 6 Prinsipprogrammet (inneholder styrets innstilling og inn komne forslag med innstilling)

26. - 28. august 2011 Thon hotell, Lillestrøm


Landsmøtesak 6. Styrets innstilling til prinsipprogram De innkomne forslag som styret har sluttet seg til er innarbeidet merket i kursiv

NORSK FOLKEHJELP PRINSIPPER OG VERDIGRUNNLAG 2011 - 2015

1


1

FORORD

2 3 4 5 6

Norsk Folkehjelp ble stiftet i 1939 og er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Grunnlaget for vår organisasjon hviler på fagbevegelsens grunnverdier. Stiftelsen av Norsk Folkehjelp fant sted i en tid hvor demokratiet ble utfordret i Europa, og diktaturer var på fremmarsj. Demokratiet er avgjørende for at folk skal ivareta sine legitime rettigheter.

7 8 9 10

Norsk Folkehjelps verdigrunnlag bygger på like rettigheter for alle uavhengig av kjønn, etnisk tilhørighet, religion, seksuell orientering og sosial status. Det er derfor avgjørende at organisasjonen kjennetegnes ved at den arbeider aktivt mot fordommer og for inkludering.

11 12 13

Norsk Folkehjelp skal være en troverdig og uredd organisasjon; en organisasjon som tar standpunkt basert på kunnskap og erfaring fra praktisk arbeid og en organisasjon som utfordrer makt og urettferdighet i samarbeid med undertrykte.

14 15

SOLIDARITET I PRAKSIS kjennetegner vårt arbeid og engasjement. Dette forplikter alle i Norsk Folkehjelp til å vise ansvar som enkeltpersoner innenfor rammen av et fellesskap.

16 17 18 19 20 21

Norsk Folkehjelp prioriterer arbeidet med å rekruttere ungdom og gi dem en plass i hele organisasjonen. Ungdom er ofte en viktig endringsaktør i samfunnet. Norsk Folkehjelp Ungdom står fritt til å ta egne standpunkt så lenge disse ikke bryter med Norsk Folkehjelps verdigrunnlag og vedtekter. Ungdom skal gis mulighet til å delta på egne premisser i hele organisasjonens aktiviteter og arrangementer, og det skal legges til rette for gode møteplasser i et rusfritt miljø.

22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

2


NORSK FOLKEHJELPS PRINSIPPER OG VERDIGRUNNLAG

32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77

I

BLIKK PÅ VERDEN

Globalisering har ført til konsentrasjon av makt og ressurser på få hender. Samtidig har globaliseringen gitt større muligheter for enkeltmennesker og organisasjoner til å ha gjensidig kontakt på tvers av landegrensene. Utfordringen er å utforme regler og demokratiske organisasjoner som kan gi bedre styring lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Den skjeve fordelingen av makt påvirker hvem som blir hørt og hvilke beslutninger som blir tatt. Sterk folkelig deltakelse og organiseringen er avgjørende for å endre dette. Kvinners makt må styrkes for at de skal kunne delta på lik linje med menn. En rettferdig utvikling handler om å fremme samfunn som er gode å leve i for alle. Bærekraftig utvikling forutsetter økt demokratisk kontroll over naturressursene, gode globale avtaler og lokal forvaltning. Det gjelder tilgang på og rammebetingelser for utvinning av ressurser og hvordan inntektene fra virksomhetene fordeles. Det er en økende tendens til at private selskaper kontrollerer disse ressursene på bekostning av fellesskapets interesser. De strategiske naturressursene tilhører fellesskapet og må komme hele folket til gode. Det er en forutsetning at både menn og kvinners interesser blir tatt hensyn til. Derfor må Det internasjonale Pengefondet -IMF, Verdensbanken og andre internasjonale finansinstitusjoner avstå fra å legge betingelser som reduserer fellesskapets tilgang og eierskap til disse ressursene i sine restruktureringsprogrammer. En rettferdig fordeling av makt og ressurser gir en god samfunnsutvikling for å trygge sosial utjevning. Markedet har også overtatt mange av velferdsstatens tidligere oppgaver, og mange av de offentlige tjenestene blir nå konkurranseutsatt og privatisert. Norsk Folkehjelp er imot en utvikling der tilgangen til viktige velferdsfunksjoner er avhengig av økonomisk og sosial status. Vold er en av de største utfordringene som vi står overfor. Den gir seg uttrykk på forskjellige måter. Som oftest knyttes vold til væpnede konflikter over landegrenser, borgerkriger og etniske eller religiøse konflikter. Det utøves også vold når det tillates at store deler av verdens befolkning lever i fattigdom, og når det er konsentrasjon av makt og ressurser på få hender. Kvinner utsettes i større grad for vold på grunn av den skjeve makt og ressursfordelingen mellom kjønnene. Mennesker som er utsatt for vold kan selv være viktige pådrivere i arbeidet for å bekjempe vold og trakassering, men trenger hjelp og støtte til dette. Vold i nære relasjoner i likhet med vold generelt i samfunnet er handlinger som ikke kan aksepteres. Overgangen fra krig til fred er vanskelig. Med fred kommer det nye utfordringer. I etterkant av en konflikt er land og samfunn meget sårbare, og det er helt avgjørende at gjenoppbygging og normalisering skjer så raskt som mulig. Denne skjørheten forsterkes ofte av at store landområder er utrygge og ikke kan tas i produktiv bruk på grunn av landminer og andre eksplosive etterlatenskaper. Disse fortsetter å ta liv lenge etter at fredsavtaler er inngått. Gjenoppbygging og normalisering kan ikke finne sted før disse er fjernet. Derfor må fjerning av disse våpen trappes opp kraftig. Tilgangen til eksplosiver

3


78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125

og håndvåpen er en faktor som bidrar til å destabilisere land i lang tid og forlenge konflikter. Spørsmål om migrasjon, utvikling, globalisering og konflikt henger sammen. Mange tvinges fra sine hjemland pga. krig, sult og fattigdom. De fleste flykter til nabolandene. Flertallet av asylsøkere som kommer til Norge kommer fra land i konflikt. Mange av dem kommer fra land hvor Norsk Folkehjelp har et internasjonalt engasjement knyttet til utviklingssamarbeid og mine- og eksplosivarbeid. Mennesker på flukt er mennesker i krise. De har krav på å bli møtt med solidaritet og respekt. Det er en markant polarisering i innvandringsdebatten i Norge i forhold til hva det var for få år siden. Dette dreier seg ofte om holdninger og menneskesyn som er en av vår tids viktigste verdikamper. Et myndighetsperspektiv preget av kontroll og innstramminger bidrar til negative holdninger i befolkningen. Asylsøkere, flyktninger og etniske minoriteter kommer dårligst ut i levekårsundersøkelser; møter diskriminering på en rekke områder og har i mange sammenhenger ikke de rettigheter de bør ha krav på. Frivillig sektor spiller en betydelig rolle i den norske samfunnsstrukturen. Frivillige organisasjoner bidrar til demokratiutvikling og er en sikkerhet for demokratiet. Organisasjonene med sine medlemmer bidrar aktivt til sosialt fellesskap og er en viktig ressurs i å skape møteplasser. De bidrar til betydelig velferdsproduksjon og bidrar med positiv samfunnskritikk. Den norske redningstjenesten er basert på nabos solidaritet med nabo. De frivillige organisasjonene er en viktig ressurs i den norske redningstjenesten. Redningstjenesten er et eksempel på hvordan frivillig og offentlig sektor i samarbeid gir trygghet og tilgjengelighet når en ulykke eller katastrofe inntreffer. II

NORSK FOLKEHJELPS ROLLE

Norsk Folkehjelps lag og medlemmer er viktige bidragsyter med lokale samfunnstiltak som det offentlige ikke ivaretar. Dette har stor betydning for dem som omfattes av tiltakene. Mobilisering og deltakelse i viktige saker står sentralt i måten Norsk Folkehjelp arbeider på. Norsk Folkehjelps lokale lag og medlemmer er med på å påvirke lokalsamfunnet for å bedre folks hverdag. Det utøves et mangfold av samfunnsoppgaver i lokal regi. Norsk Folkehjelp skal være en brobygger mellom grupper, kulturer og generasjoner i lokalsamfunnet. Det er derfor viktig å legge til rette for gode og helsebringende møteplasser. Norsk Folkehjelp arbeider sammen med utsatte og undertrykte grupper for å bidra til at folk selv får muligheten til å forsvare og å fremme sine interesser. Det er en forutsetning at det er gjensidig respekt og likeverd mellom Norsk Folkehjelp og de partnerorganisasjoner vår organisasjon samarbeider med nasjonalt og internasjonalt. Norsk Folkehjelp skal gjennom det praktiske solidaritetsarbeidet fremstå som en troverdig og uredd organisasjon som viser solidaritet med organisasjoner og grupper som står opp for sine legitime rettigheter. Det er viktig at Norsk Folkehjelp utfordrer

4


126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150 151 152 153 154 155 156 157 158 159 160 161 162 163 164 165 166 167 168 169

makt og urettferdighet til beste for fellesskapet. Det praktiske arbeidet er basert på solidaritet og ikke veldedighet. III

KJERNEOMRÅDER

Norsk Folkehjelps arbeider innenfor to kjerneområder – rettferdig fordeling av makt og ressurser og vern om liv og helse. RETTFERDIG FORDELING AV MAKT OG RESSURSER Demokratiutvikling i partnerskap med folkelige organisasjoner Et organisert sivilt samfunn er avgjørende for å befeste demokratiet i et land. Kollektiv organisering representerer ikke bare medlemmenes interesser, men bidrar også til å bygge og forsvare demokratiet ved å stille beslutningstakere til ansvar og kreve resultater, innsyn og representativitet. Norsk Folkehjelp støtter organisasjoner som representerer dem som kjemper for politiske og sosiale rettigheter verden over. Norsk Folkehjelp engasjerer seg ofte i samfunn hvor demokratiet står svakt. Folkelig organisering for demokrati og organisasjonsbygging er derfor en metode for at undertrykte grupper og folkelige grupper og sammenslutninger kan bli slagkraftige og ha en stemme i sitt nærmiljø, nasjonalt og i enkelte tilfeller internasjonalt for å bli hørt. Norsk Folkehjelp vil:  Samarbeide med folkelige organisasjoner for å fremme demokratisering og derigjennom bidra til en mer rettferdig fordeling av makt og ressurser.  Støtte samarbeidspartneres arbeid for rettigheter til jord og for at strategiske naturressurser skal komme hele folket til gode.  Fremme likestilling og en rettferdig deling av makt og ressurser mellom kvinner og menn.  Arbeide for at den norske utviklingspolitikken skal fokusere mer på makt og ressursfordeling. Internasjonal solidaritet nasjonalt Partnersamarbeidet forplikter Norsk Folkehjelp til å ta opp politiske standpunkter om demokrati og fordeling av goder overfor norske myndigheter og overfor norsk opinion. Partnersamarbeidet forplikter også Norsk Folkehjelp til å tale på vegne av samarbeidspartnere i nasjonale og internasjonale konflikter der Norsk Folkehjelp har tatt standpunkt. Det praktiske solidaritetsarbeidet som gjøres internasjonalt gir mye erfaring og kunnskap som må formidles. Det er derfor viktig at det er et engasjement i organisasjonen som bidrar til utviklingen god kunnskap om internasjonale spørsmål og problemstillinger. Den internasjonale erfaringen må forankres nasjonalt for å skape engasjement blant Norsk Folkehjelps medlemmer. Et bredt engasjement gir legitimitet overfor norske myndigheter og bidrar til å utvikle kunnskap om internasjonale spørsmål i befolkningen.

5


170 171 172 173 174 175 176 177 178 179 180 181 182 183 184 185 186 187 188 189 190 191 192 193 194 195 196 197 198 199 200 201 202 203 204 205 206 207 208 209 210 211 212 213 214 215 216 217 218

Norsk Folkehjelp vil:  Bidra til økt engasjement og forståelse i befolkning om utviklingsspørsmål.  Mobilisere lokallag og medlemmer og samarbeidspartnere samt skape en opinion i viktige internasjonale spørsmål.  Opptre på vegne av våre partnere overfor norske myndigheter.  Styrke engasjementet i lokale lag og blant medlemmene rundt det internasjonale arbeidet her i Norge.  Gi ungdom og voksne mulighet til å vise solidaritet i praksis. Inkludering og flyktningarbeid Norsk Folkehjelp er engasjert i arbeidet for flyktninger og asylsøkeres levevilkår og rettigheter i Norge. Det er vesentlig at asylsøkere får de rettigheter de bør ha krav på. Gjennom drift av flyktningmottak har Norsk Folkehjelp opparbeidet mye erfaring og kunnskap som gir organisasjonen en unik rolle innenfor det politiske påvirkningsarbeidet. Kombinasjonen av praktisk erfaring og rettighetsfokus utgjør et solid grunnlag for politisk innflytelse, både for å sikre at asylinstituttets intensjoner og regelverk blir ivaretatt overfor mennesker på flukt og for en verdig behandling av dem som ikke oppfyller kravene. Basert på erfaringer og kunnskap skal Norsk Folkehjelp bekjempe diskriminering. For å sikre et inkluderende samfunn drives det et langsiktig arbeid for å hindre rasisme og bidra til integrering. Norsk Folkehjelp vil:  Arbeide for rammevilkår som gjør at Norsk Folkehjelp kan opprettholde og styrke sin unike posisjon som operatør av flyktningmottak i Norge.  Styrke det frivillige og politiske arbeidet for å bekjempe rasisme og diskriminering.  Gjennom lokallagene og medlemmene bidra aktivt til at flyktninger blir integrert i det norske samfunnet  Gjennom lokallag og medlemmene aktivisere asylsøkere i lokale flyktningmottak  Være pådriver og forkjemper for rettigheter og gode levekår for asylsøkere  Påvirke positivt hvordan det snakkes om asylsøkere og asylpolitikk i det offentlige ordskiftet; spesielt ved å motvirke usannheter og fordommer.  Sørge for at enslige mindreårige asylsøkere får et landsomfattende, uavhengig og kompetent vergetilbud.  Bidra til at asylsøkere selv kan fremme sine behov og rettigheter.  Arbeide for at det blir en tilfredsstillende boligstandard i flyktningmottak VERN OM LIV OG HELSE Mine- og eksplosivarbeidet Millioner av mennesker er utsatt for konsekvensene av væpnede konflikter. Landminer, klasebomber og andre eksplosiver fører til død og ødelagte liv. Det er klare brudd på menneskerettighetene og undergraver mulighetene for fredelig utvikling og demokratisk deltakelse. Miner og blindgjengere dreper og lemlester vilkårlig, og mennesker med begrensede økonomiske muligheter er mer utsatt for slike farer enn andre.. Norsk Folkehjelp arbeider aktivt for at stater oppfyller minekonvensjonens humanitære og politiske mål om en minefri verden. Konvensjonen om forbud mot klasebombevåpen er blitt humanitær lov. Norsk Folkehjelp deltar aktivt for at flere land 6


219 220 221 222 223 224 225 226 227 228 229 230 231 232 233 234 235 236 237 238 239 240 241 242 243 244 245 246 247 248 249 250 251 252 253 254 255 256 257 258 259 260 261 262 263 264 265 266

skal ratifisere klasebombekonvensjonen og for at også denne nye konvensjonens mål og forpliktelser skal nås. Den kunnskap og de erfaringer Norsk Folkehjelp har innen mineog eksplosivrydding er et godt grunnlag for å utvide engasjementet innen eksplosivarbeidet både politisk og praktisk. Det utvidede engasjementet skjer innenfor rammen av den norske offentlige strategien ”Norsk humanitær politikk”. Norsk Folkehjelp vil:  Fortsette å være en av de viktigste globale aktørene innen humanitær eksplosivrydding.  Styrke det praktiske og politiske arbeidet for å sikre at de politiske og humanitære målsetningene som ligger i Landminekonvensjonen av 1999 kan nås.  Arbeide for at Klasebombekonvensjonen av 2010 blir et like omfattende og virkningsfullt rammeverk som Landminekonvensjonen har vært.  Arbeide for å få på plass mekanismer som sikrer at lagrede klasevåpen blir destruert og at Norsk Folkehjelps kompetanse og erfaringer bringes inn i implementeringen av konvensjonen.  Arbeide for å opprettholde og utvikle dialogen og arbeide for å sikre at Norge følger opp sine ambisjoner og forpliktelser i de to konvensjonene.  Sikre at Norsk Folkehjelp er med å prege utviklingen for å regulere andre våpentyper som strider mot humanitærrettens prinsipper. Redningstjeneste og ulykkesforbyggende arbeid Norsk Folkehjelp er en av landets største frivillige redningsorganisasjoner og er en sentral aktør i den norske redningstjenesten. Alle egnede ressurser ��� offentlige, private og frivillige brukes i en offentlig koordinert innsats. Norsk Folkehjelp Sanitet stiller sine ressurser til rådighet ved katastrofer, redningsaksjoner og deltar aktivt i forebyggende arbeid. En frivillig og lokalt forankret redningstjeneste gir lokal trygghet og har betydning for bosettingen i distriktene. Den første hjelpen avgjør ofte utfallet av akutt sykdom og skade. Norsk Folkehjelp sørger derfor for god førstehjelpsopplæring overfor medlemmer, skolebarn og publikum for øvrig. Norsk Folkehjelp ivaretar førstehjelpsberedskap av høy kvalitet ved ulike arrangementer i offentlig og privat regi. Det er et viktig mål for organisasjonen å forhindre at ulykker skjer. Derfor drives det systematisk ulykkesforebyggende arbeid lokalt og nasjonalt spesielt med hensyn til drukning og snøskred. I tillegg drives annen forebyggende virksomhet basert på lokale utfordringer. Norsk Folkehjelp vil:  Være en synlig politisk aktør innen redningstjeneste og ulykkesforbygging nasjonalt og lokalt.  Utvikle seg til å bli en større aktør innen den norske redningstjenesten.  Arbeide for at de som er engasjert i den frivillige redningstjenesten unngår lønnstap, har forsvarlige forsikringsordninger og forsvarlige økonomiske rammer.  Arbeide for fritak av moms og avgifter på utstyr i den frivillige redningstjenesten.  Arbeide for at den norske befolkningen kan førstehjelp.  Være en aktiv bidragsyter av førstehjelpstjenester og av førstehjelpsopplæring av høy kvalitet.  Ha høy faglig standard i sin innsats innen redningstjeneste og førstehjelp.  Drive et aktivt arbeid for å forebygge drukningsulykker og ulykker i fjellet.

7


Landsmøtesak 6. STYRETS INNSTILLING TIL INNKOMNE FORSLAG TIL Norsk Folkehjelps prinsipper og verdigrunnlag 2011 – 2015 FORORD 1: Forslag fra Region Øst og NF Hadeland Side 1, linje 9: “… tilhørighet, religion, seksuell legning og sosial status” Endres til: “tilhørighet, religion, seksuell orientering og sosial status”. Begrunnelse: Tidsriktig betegnelse er seksuell orientering 2: Forslag fra Region Øst og NF Hadeland Side 1, linje 24 ny setning inn: Norsk Folkehjelp Ungdom skal bidra til å skape trygge og gode møteplasser for ungdom, i et rusfritt miljø. Begrunnelse: Norsk Folkehjelp og Norsk Folkehjelp ungdom har bestrebet seg på å ha et rusfritt miljø til ungdom, noe de bør fortsette med. 3: Forslag fra Norsk Folkehjelp Bergen Norsk Folkehjelp er en allsidig og spennende organisasjon, men vi må også stille oss spørsmålet om vi er for allsidige. Det er flott at en organisasjon sammen kan jobbe for vern om liv og helse og for utvikling av sivilsamfunnet, både hjemme og ute. Samtidig er det viktig for vår politiske slagkraft og synlighet at Norsk Folkehjelp er en tydelig organisasjon. Som medlemsorganisasjon og som politisk aktør er Norsk Folkehjelp avhengig av å være en tydelig organisasjon, både for å sørge for vekst i medlemsmassen og for å sikre at våre uttalelser har slagkraft. Denne tydeligheten svekkes av at det er for mye variasjon i aktivitetene som blir drevet. Det er viktig at vi tar grep som gjør det attraktivt for mennesker som ikke har et nettverk i organisasjonen å bli aktivt medlem. Vi må være tilgjengelige og et nytt medlem bør kunne vite hva de går til. For å oppnå dette mener Norsk Folkehjelp Bergen det er nyttig å spisse våre aktiviteter, og særlig hvilke aktiviteter som er støttet fra sentralt hold. Hovedkontoret sine ressurser må fokuseres på konkrete arbeidsområder og det bør settes tydelige grenser for hvilke prosjekter som kan få støtte. Prosjekt innenfor Norsk Folkehjelp sin plattform bør falle inn under våre viktigste prinsipper, særlig prinsippet om solidaritet og ikke veldedighet. Det bør være tydelig i prinsipprogram og annen informasjon om organisasjonen hvilke typer arbeid som bør drives under Norsk Folkehjelps navn. Selv om ikke alle lag kan drive med samme aktivitet, bør det være slik at det


Landsmøtesak 6. Styrets innstilling til innkomne forslag prinsipprogram

folk utenfor organisasjonen forbinder med logoen til Norsk Folkehjelp er aktiviteter som er forenelige med våre arbeidsområder. Det bør ikke være sik at en person som flytter fra et sted til et annet blir sjokkert over å få vite at Norsk Folkehjelp støtter Palestina fordi deres hoved assosiasjon var at man kjører handlerute for eldre. Vi ber landsmøtet om å støtte en innstrammingsprosess for å sikre en mer tydelig profil utad, og for å gjøre det enklere for nye medlemmer å velge hvordan de ønsker å engasjere seg. Styrets vurdering: Styret er enig i at ny ordlyd i henhold til forslag 1 er en mer tidsriktig betegnelse. Styret har vært opptatt av å legge til rette for at ungdom skal kunne møtes under gode forutsetninger, og tiltrer forslag 2. Forslag 3 er opptatt av tydelighet og konsentrasjon om viktige oppgaver for Norsk Folkehjelp. Styret har vært opptatt av denne problemstillingen i prosessen med utarbeidelse av prinsipprogrammet, og tiltrer intensjonene i forslaget. Styrets innstilling: Forslag 1 og 2 tiltres Intensjonen i forslag 3 tiltres og anses dekket i forslag til nytt prinsipprogram.

II

BLIKK PÅ VERDEN

4: Forslag fra Region Øst og NF Hadeland Side 2, linje 11: Kvinners makt må styrkes for at de skal kunne delta på lik linje med menn. Endres til: Kvinner og menn skal ha lik maktfordeling og deltakelse i samfunnet. Begrunnelse: Det bør være likhet mellom kjønnene; det skrives i forordet til prinsipprogrammet. Når vi snakker om at et kjønns rettigheter skal styrkes, kan det gå på bekostning av det andre kjønns rettigheter. Så lenge man her ikke snakker om at det ene kjønnet har uforholdsmessige rettigheter i forhold til andre, bør det arbeides for likevekt. Dette er, etter vår oppfatning, en langt fredeligere tilnærming i tekstform. 5: Forslag fra Region Øst og NF Hadeland Side 2, linje 15: Det gjelder tilgang på energi, jord, vann og rammebetingelser for utvinning av mineraler og hvordan inntektene fra virksomheten fordeles. Endres til: Det gjelder tilgang på energi, jord, vann, fordeling og bruk at havets ressurser, rammebetingelser for utvinning av mineraler og hvordan inntektene fra virksomhetene fordeles. Begrunnelse: Fordeling og bruk av havets ressurser får stadig større betydning i vårt samfunn.

2


Landsmøtesak 6. Styrets innstilling til innkomne forslag prinsipprogram

6: Forslag fra Region Øst og NF Hadeland Side 2, linje 35 Kvinner utsettes i større grad for vold på grunn av den skjeve makt og ressursfordelingen mellom kjønn. Det foreslås: Setningen strykes. Begrunnelse: Skal bare kjønnets interesse telle? I et samfunn som er inkluderende er det individets interesser som teller ikke det enkelte kjønn. 7: Forslag fra Region Øst og NF Hadeland Side 2, linje 17: Det er en forutsetning at både kvinner og menns interesser blir tatt hensyn til. Endres til: Det er en forutsetning at alles interesser blir tatt hensyn til. Begrunnelse: Skal bare kjønnenes interesser telle? I et samfunn som er inkluderende er det individets interesser som teller – ikke det enkelte kjønn. 8: Forslag fra Region Øst og NF Hadeland Side 3, linje 20: Frivillig sektor plasserer seg mellom offentlig og privat sektor og spiller en betydelig rolle i den norske samfunnsstrukturen. Endres til: Frivilling sektor spiller en betydelig rolle i den norske samfunnsstrukturen. Begrunnelse: Norsk Folkehjelp er ikke et bindeledd mellom offentlig og privat sektor, men et supplement. Styrets vurdering: Norsk Folkehjelp har et betydelig fokus på likestilling og særlig kvinners rettigheter. Det er viktig at prinsipprogrammet gjenspeiler dette. Styret er enig i intensjonen i forslag 4, men mener at eksisterende ordlyd best ivaretar disse intensjonene. Det er et faktum at om man skal få likestilling, så betinger det i de aller fleste tilfeller at kvinners makt styrkes. Styret innstiller derfor på at ordlyden ikke endres. Når det gjelder ressursfordeling, så er styret av den oppfatning at det må være demokratisk kontroll over alle naturressurser. Styret er derfor av den oppfatning at enkeltressurser ikke skal nevnes i prinsipprogrammet, slik at det ikke kan stilles spørsmål om vår holdning til de ressurser som ikke er nevnt. Derfor tiltres intensjonen i forslag 5, men henvisning til enkeltressurser tas ut. Styret er enig i intensjonen i forslag 8 og tiltrer forslaget.

3


Landsmøtesak 6. Styrets innstilling til innkomne forslag prinsipprogram

Styrets innstilling: Intensjonene i forslag 4 tiltres, men styret mener at de er best ivaretatt i den eksisterende teksten i forslag til prinsipprogram. Forslag 6 og 7 tiltres ikke. Intensjonen i forslag 5 tiltres og anses ivaretatt i forslag til nytt prinsipprogram. Forslag 8 tiltres.

III

NORSK FOLKEHJELPS ROLLE

9: Forslag fra Region Øst og NF Hadeland Nytt pilpunkt: Norsk Folkehjelp skal være brobygger mellom grupper, kulturer og generasjoner i lokalsamfunnet. Begrunnelse: Norsk Folkehjelp og dets medlemmer bedriver stor samfunnsaktivitet nasjonalt, noe som også bør speiles i våre prinsipper og verdigrunnlag 10: Forslag fra Region Øst og NF Hadeland Side 3, linje 35: Gjennom lokale lag bidrar Norsk Folkehjelp til å styrke lokalsamfunnet og dets evne til være pådriver i saker som har betydning for folks hverdag. Endres til: Norsk Folkehjelp lokale lag og medlemmer er med på å påvirke lokalsamfunnet for å bedre folks hverdag. Begrunnelse: Vi påvirker ikke lokalsamfunnets evne å være pådrivere, men vi kan være pådrivere. 11: Forslag fra Region Øst og NF Hadeland Side 3 linje 36: Mobilisering og deltakelse i viktige saker står sentralt i måten Norsk Folkehjelp både her i Norge og internasjonalt Endres til: Mobilisering og deltakelse i viktige saker står sentralt i måten Norsk Folkehjelp arbeider på. Begrunnelse: Det preges gjennom hele dokumentet at vi jobber nasjonalt og internasjonalt. 12: Forslag fra Region Vest Flere bein å stå på i det frivillige arbeidet. Prinsipprogrammet til Norsk Folkehjelp har desse formuleringane: 4


Landsmøtesak 6. Styrets innstilling til innkomne forslag prinsipprogram

Norsk Folkehjelp skal bidra til:  Rettferdig fordeling, uten undertrykking og fattigdom  En rasismefri verden, uten diskriminering  Likestilling og mangfold  Et samfunn uten vold og overgrep  Et samfunn for alle, gjennom frivillig arbeid, bolig, utdannelse og medbestemmelse  Å styrke det frivillige engasjementet og omsorgen for hverandre Frivillighet er dugnad, idealisme og uegennyttig arbeid. Staten må ta et ansvar for at alle de frivillige organisasjonene har rammebetingelser som motiverer og fremmer fellesskapsholdninger. Norsk Folkehjelp skal være en aktiv pådriver for å utvikle og organisere det frivillige Norge, blant annet gjennom bruk av frivillighetssentraler, mobilisering i lokale lag og gjennom arbeid for å sikre de økonomiske vilkårene for frivillig humanitært arbeid. Norsk Folkehjelp sitt styre vedtok i 2008 nasjonal strategi for arbeid fram til landsmøtet 2011. I perioden 2008 – 2011 vil Norsk Folkehjelp konsentrere virksomheten rundt tre fagområder: 1. Sanitet (redningstjeneste og ulykkesforebyggende arbeid) 2. Inkludering og flyktningarbeid 3. Internasjonal solidaritet Fleire av laga våre opplever at det arbeidet dei gjer når det gjeld eldre, funksjonshemma og andre grupper i samfunnet treng ei hjelpande hand i kvardagen ikkje ver sett på same vis som tidlegare. Av våre 92 lag er det 30 lag som rapporterer om samfunnsaktivitet. Norsk Folkehjelp Region Vest meiner at arbeid retta mot eldre, uføre med fleire, må få status som viktig arbeid blant våre frivillige. 13: Forslag fra NF Stavanger Forslag: Norsk Folkehjelp Stavanger mener at samfunnsaktivitet fortsatt og gjerne i større grad skal gjenspeiles i Norsk Folkehjelps grunnprinsipper og gis større anerkjennelse Begrunnelse: Organisasjonskomiteens undersøkelser underbygger dette synspunktet der det bl.a. står at lokallag som lykkes har aktivitet som dekker et behov i lokalsamfunnet. Når da 30 lag rapporterer samfunnsaktivitet, og 60 % av 92 lag har god aktivitet er det vel dokumentert. Øvrig samfunnsutvikling bør også gi oss signaler i en tid da flere blir enslige og rotløse. Det er økende rusmisbruk og det blir registrert flere medmennesker med psykiske lidelser. Norsk Folkehjelp bør da heller utvikle vår tilstedeværelse med nære, trygge aktiviteter. 14: Forslag fra Aktivitetskonferanse Samfunn Aktivitetskonferanse samfunn mener at samfunnsaktivitet fortsatt og i større grad skal gjenspeiles i NFs grunnprinsipper. Aktivitetskonferansen mener at samfunnsarbeid tydeligere i skrift og ordlyd skal omtales i programmet. 5


Landsmøtesak 6. Styrets innstilling til innkomne forslag prinsipprogram

Aktivitetskonferansen til samfunn ønsker at når ny nasjonal strategi for landsmøte perioden 2011 – 2015 vedtas må denne i større grad speile og reflektere det hele organisasjonen driver med, ikke kun de områdene som har vært uthevet til nå. Hvis man fortsetter å styre i nåværende retning, så vil en betydelig del av arbeidet mange land og frivillighetssentraler driver med i dag kunne forsvinne. Argumentasjonen om at lokallag selv bestemmer hva man ønsker å jobbe med blir bare en pen måte å avvise å gi støtte/ressurser til de som jobber med samfunnsarbeid. Dette ser man spesielt når man ser hvordan ressursene er fordelt på nasjonal avdeling. Samfunnsutvalget ønsker derfor at samfunnsarbeid blir tydelig i prinsipprogrammet, slik at det i Landsmøteperioden 2011 – 2015 også kan gis støtte til samfunnsarbeid. 15: Forslag fra Norsk Folkehjelp Bergen Norsk Folkehjelp er en organisasjon med stolte tradisjoner for å jobbe solidarisk mot å bedre situasjonen for de som har falt utenfor, eller blitt urettferdig behandlet av, det offentlige systemet. Med bakgrunn i denne tankegangen ble noe av grunnlaget for Norsk Folkehjelp, Arbeidersaniteten, stiftet for å fylle et behov for sanitetspersonell på arbeiderbevegelsens arrangementer (et tilbud som hadde blitt nektet dem før dette). De første helsestasjonene for unge kvinner og barn er også et godt eksempel på dette arbeidet. Samtidig er helsestasjonene et godt eksempel på et annet viktig prinsipp for oss, nemlig det å kjenne vår egen besøkelsestid. Det er viktig at vi som organisasjon ikke «syr puter under armene» på det offentlige ved å holde fast på prosjektene våre. Ideen om at vi alltid skal trekke oss ut igjen, om at prosjektet skal bli selvgående, og at det offentlige skal ta over på sikt er sentral i vårt arbeid ute, og bør være det samme her hjemme. Vi kan identifisere problemer i samfunnet, men ved å fylle det offentliges tomrom, gjennom å gjøre deres oppgaver for dem uten å yte politisk press, vil vi kun bidra til å opprettholde status quo. Norsk Folkehjelp Bergen mener det er viktig for organisasjonen at vi holder fast ved prinsippet om at vi er en solidaritetsorganisasjon, ikke en veldedighetsorganisasjon. Vi mener det er viktig at samfunnsarbeidet vårt fokuseres mot de gruppene som ikke blir dekket av det offentlige. Selv om omsorgen for eldre og uføre har sine mangler, er dette et offentlig ansvar. Vi mener det er vår plikt å kjempe politisk for rettighetene til de gruppene som faller utenfor det offentliges ansvarsområde. Vi mener derfor det er naturlig for vår organisasjon å ha sterkt fokus på integreringsarbeid, antirasisme og sosial eksklusjon fordi dette er viktige områder hvor staten ikke evner å ta ansvar. Vi mener vi har et ansvar for å jobbe aktivt og politisk, både fra administrativt og frivillig hold, for asylsøkere sine rettigheter. Som en politisk solidaritetsorganisasjon må vi være tydelige og si at dagens retorikk ikke er akseptabel, at dagens behandling av papirløse ikke holder mål, og ta standpunkt mot rasisme! Driften av asylmottak er en viktig del av dette arbeidet, da det er viktig å inneha den kompetansen organisasjonen tilegner seg som den enseste humanitære organisasjonen som drifter asylmottak. Denne driften handler om å tilegne seg kunnskap og å tilby en form for drift som er fokusert på mer enn økonomisk vinning, og bør derfor opprettholdes.

6


Landsmøtesak 6. Styrets innstilling til innkomne forslag prinsipprogram

Ved oppstarten av Norsk Folkehjelp var det arbeiderbevegelsen som var undertrykt, og vi har vært aktive i kampen for likestilling mellom klassene, samt i kampen for et utvidet helsetilbud. Nå har situasjonen endret seg, og den norske velferdsstaten tar seg nå av mange oppgaver vi ha kjempet for. Vi bør ta det med oss og tenke at det nytter å kjempe for rettighetene til de som er lavest på rangstigen, men vi kan ikke gi oss der. Vi må tørre å fornye oss selv. Vi må tørre å vurdere hvorvidt det nåværende fokuset for vårt samfunnsarbeid er modent for forandring. I dagens samfunn er det andre grupper som trenger en alliert, og det er nettopp det vi mener Norsk Folkehjelp bør være. Norsk Folkehjelp bør være allierte og samarbeidspartnere med de gruppene som er undertrykte i dagens samfunn. Vår politikk her hjemme bør bli ført på samme måte som i utlandet. Vi bør derfor sakte trekke oss ut av det som bør være det offentliges ansvar og gå videre til nye prosjekter, med et særlig fokus på asyl- og integreringspolitikk.

16: Forslag fra Norsk Folkehjelp Grenland Konferansen ønsker å uttrykke sin bekymring i at det ikke lenger vises til all samfunnsaktivitet som Norsk Folkehjelp bedriver og har stått for over lang tid. Konferansen er klar over at det ikke skal legges hindringer i veien for at lokale lag selv skal kunne bestemme hvilke aktiviteter de skal kunne utføre. Bekymringen går på at det ikke lenger skal kunne ytes bistand til aktivitet som er godt forankret i organisasjonen, samt at aktiviteten ikke lenger skal være forankret i retningsgivende dokumenter, ref. f. eks. Norsk Folkehjelps prinsipp og – verdiprogram. Konferansen kan ikke se at frivilligsentralene får en plass i den nye organisasjonsmodellen. Norsk Folkehjelps lokale lag som har frivillighetssentraler også har arbeidsgiveransvar er det viktig med faglig oppfølging. Dette ivaretas nå blant annet ve en årlig konferanse for styret for sentralene og daglig ledere. Det er også viktig at de ansatte føler en tilhørighet og et kollegialt fellesskap. Det er også påkrevd med koordinerende funksjon for å ivareta ansattes rettigheter, at retningslinjer for sentralene blir fulgt og skale en felles plattform for Norsk Folkehjelps frivilligsentraler. Frivilligsentralene markedsfører også Norsk Folkehjelp på en meget god måte da det ukentlig er mange hundre frivillige som utfører aktivitet i Norsk Folkehjelps navn. Konklusjon Konferansen ber om at bredden i aktiviteten i Norsk Folkehjelp gjeninnsettes i Norsk Folkehjelps prinsipp og – verdiprogram. Styrets vurdering: Styret har tatt signalene om at samfunnsaktivitet ikke er godt nok representert i prinsipprogrammet alvorlig. Det er viktig å få fram at det drives et mangfold av aktiviteter i Norsk Folkehjelp. Derfor innstiller styret på å legge inn et nytt avsnitt under kapitlet ”Norsk Folkehjelps rolle” med følgende ordlyd: ”Det utøves et mangfold av samfunnsoppgaver i lokal regi. Norsk Folkehjelp skal være brobygger mellom grupper, kulturer og generasjoner i lokalsamfunnet. Det er derfor viktig å legge til rette for gode og helsebringende møteplasser.” 7


Landsmøtesak 6. Styrets innstilling til innkomne forslag prinsipprogram

Styret mener det er viktig, særlig i dagens økonomiske situasjon, at styre og administrasjon til enhver tid må avgjøre hvordan de administrative og personellmessige ressurser skal utnyttes best mulig, innenfor kjernestrategien, men innsatsen til mange lag som driver samfunnsaktivitet skal også anerkjennes. Derfor innstiller styret på å tiltre alle konkrete forslag som har kommet inn og mener disse er ivaretatt i det nye avsnittet. Styrets innstilling: Forslagene 9, 10 og 11 tiltres. Intensjonene i forslag 12, 13, 14, 15 og 16 tiltres og anses ivaretatt i forslaget til nytt prinsipprogram.

III

KJERNEOMRÅDENE

18: Forslag fra Region Øst og NF Hadeland Side 4, linje 13: Norsk Folkehjelp støtter organisasjoner som representerer dem som kjemper for politiske og sosiale rettigheter verden over. Endres til: …de som kjemper for sosiale og demokratiske rettigheter verden over. Begrunnelse: I vedtektenes § 1.2 heter det at vi er politisk uavhengig (noe vi i praksis ikke er). En politisk rettighet trenger ikke være sosialt eller solidarisk betinget. Den kan like gjerne være betinget av udemokratiske rettigheter. Kjemper en for en politisk rettighet, må vi også ta stilling til hvilken politisk regning denne rettigheten skal ha. Med dette er vi på kant med vedtektenes § 1.2. 19: Forslag fra NF Region Øst og NF Hadeland Side 4, linje 13: I de land Norsk Folkehjelp er engasjert, er ofte det sivile samfunn svakt. Endres til: Norsk Folkehjelp engasjerer seg ofte i samfunn hvor demokratiet står svakt. Begrunnelse: Korrektur og betydning i innhold i setning. 20: Forslag fra NF Region Øst og NF Hadeland Side 4, linje 26 – 27: Arbeide for at den norske utviklingspolitikken skal fokusere mer på makt og ressursfordelingen. Endres til: Arbeide for at den norske utviklingspolitikken skal fokusere mer på makt og ressursfordeling. Begrunnelse: Korrektur og betydningen av innhold i setning. 21:

Forslag fra Region Øst og NF Hadeland 8


Landsmøtesak 6. Styrets innstilling til innkomne forslag prinsipprogram

Nytt pilpunkt side 5, linje 9: Forbedre sin posisjon som mottaksoperatør i Norge. 22 Forslag fra Region Øst og NF Hadeland Nytt pilpunkt: Norsk Folkehjelp skal arbeide for merverdiavgift og avgiftsfritak på redningsutstyr 23: Forslag fra Aktivitetskonferanse Sanitet. Aktivitetskonferanse Sanitet slutter seg til programkomiteens innstilling, men har følgende innspill til komiteen som bes om å få inn i prinsipprogrammet: Det må skrives en tekst som dekker at Norsk Folkehjelp skal jobbe for at gruppene får moms og avgiftsfritak på redningsutstyr. 24: Forslag fra Region Øst og NF Hadeland Side 6, linje 44: Legge til rette for at ungdom skal lære førstehjelp i trygge omgivelser Forslag: Strekpunktet strykes. Begrunnelse: Norsk Folkehjelp mener at alle skal lære førstehjelp, også herunder ungdom. 25: Forslag fra Region Øst og NF Hadeland Side 6, linje 48: Drive aktivt arbeid for å forebygge drukningsulykker og ulykker i fjellet. Endres til: Drive aktivt arbeid for å forebygge drukningsulykker gjennom å være en pådriver for svømmeopplæring. Forbygging av ulykker i fjellet er også et spesielt fokusområde. Begrunnelse: Norsk Folkehjelp er kjent i Norge for sitt engasjement innen drukningsforebyggende arbeid ved sjøvettkampanjen. 26: Forslag fra Norsk Folkehjelp region nord De frivillige i redningstjenesten får ofte ros for den verdifulle innsatsen i det de gjør ved forskjellige typer oppdrag. Det være seg stevnetjenesten for det lokale idrettslaget eller det kan være seg deltakelse i aksjoner hvor rask bistand er nødvendig for å redde liv. Region Nord har 8 sanitetsgrupper som står i beredskap når det er behov for våre tjenester. Sist år ble det gjennomført 29 oppdrag i Norsk Folkehjelp Tromsø, pr mars 2011er gjennomført et betydelig antall oppdrag. Hvem har ikke hørt om Lyngen og Tromsø, i disse områdene har man hatt en betydelig økning i antall oppdrag Våre mannskaper er frivillig personell som har sitt daglige virke hos forskjellige arbeidsgivere og skal være et supplement til den offentlige redningstjenesten Norsk Folkehjelp er glad for det arbeidet den rød grønne regjeringen har i gangsatt for å refundere avgifter innenfor momskompensasjon. Vi ber regjeringen arbeide for at alle formerer for avgifter vedrørende redningsmateriell blir refundert. 9


Landsmøtesak 6. Styrets innstilling til innkomne forslag prinsipprogram

Når innvesteringen er gjort kommer kostnader til vedlikehold, forsikring, opplæring av mannskaper samt drift. Friville organisasjoner bruker mye tid til inntekts skapende arbeid for å ha råd til å være disponibel for å redde liv. Mye av denne tiden burde vært brukt til opplæring for å heve kompetanse, samt på å motvirke utbrenthet. Ved at for hver time vi leter bruker vi 6-8 timer til å skaffe økonomi. Norsk Folkehjelp Region Nord foreslår med bakgrunn i dette følgende 1. Lovfestet rett til deltakelse i redningsaksjoner, samt ordninger som sikrer de mot økonomiske tap. 2. Regjeringen må finne en løsning slik at det er full refusjon av avgifter til redningsmateriell innen 2014 3. De rød grønne partiene må ta arbeidet med avgiftsfritak med i sitt programarbeid frem mot stortingsvalget i 2013 med en plan for fritak.

Styrets vurdering: Politiske rettigheter har ingen ting med politisk uavhengighet å gjøre. Politiske rettigheter er det utvidete begrepet for demokratiske rettigheter og brukes av FN. Styret opprettholder derfor dagens ordlyd. Styret støtter intensjonen om å styrke Norsk Folkehjelps posisjon som operatør av flyktningmottak. For at vår posisjon skal kunne styrkes er vi imidlertid avhengig av gode rammevilkår. Derfor innstiller styret på følgende ordlyd i pilpunktet: ”Arbeide for rammevilkår som gjør at Norsk Folkehjelp kan opprettholde og styrke sin unike posisjon som operatør av flyktningmottak i Norge.” Forslaget om å være pådriver for svømmeopplæring anser styret å være en presisering av det generelle prinsippet om å forebygge drukningsulykker og det hører derfor hjemme i årlige handlingsplaner og ikke i prinsipprogrammet. Det er viktig for saniteten at Norsk Folkehjelp arbeider for momsfritak og avgiftsfritak på redningsutstyr. Derfor innstiller styret på at dette kommer inn som nytt pilpunkt i prinsipprogrammet. Forslag til nytt pilpunkt: ”Arbeide for fritak for moms og avgifter på utstyr i den frivillige redningstjenesten.”

Styrets innstilling: Forslag 18 tiltres ikke. Forslagene 19, 20, 22, 23 og 24 tiltres. Intensjonen i forslag 21 tiltres og anses dekket i forslag til prinsipprogram. Intensjonen i forslag 25 tiltres, men styret mener at eksisterende formulering er mer dekkende. Intensjonene i forslag 26 tiltres og anses dekket i forslag til nytt prinsipprogram og i egen uttalelse fra landsmøtet.

10


Landsmøtesak 6. Styrets innstilling til innkomne forslag prinsipprogram

11


/Landsmtesak6Styretsinnstillingtilprinsipprogram