/Internasjonalstrateginorsk2008-2011

Norsk Folkehjelp – Internasjonal strategi 2008 – 2011

1.

Handling i en global kontekst

Verden er i økende grad preget av kompleksitet og motsetninger. Selv om fattigdomsbekjempelse er kommet langt i noen land, øker nøden i andre, og de sosiale ulikhetene vokser i de fleste. Samtidig som mange land i de siste tiårene er demokratisert, styrkes autoritære tendenser med formelt demokratiske styreformer som skalkeskjul. Konfliktene fra den kalde krigen er erstattet av nye konfliktmønstre og intern strid i ustabile stater. Den sterke veksten i Kina og India har redusert de nordlige landenes dominans. Nye konflikter oppstår i takt med at land og selskaper kjemper om tilgang til og kontroll over naturressursene. Klimaendringene vil trolig skjerpe denne maktkampen ytterligere. Militante og dogmatiske grupper sprer frykt og øker kulturelle og religiøse skillelinjer. Sosial ulikhet og demokratisk underskudd vil bli viktige utfordringer i framtida. Samtidig som verdenssamfunnet strever med å finne egnede måter å verne folks liv og helse, vil konfliktene rundt velstand og fordeling fortsette. Det må settes mer krefter inn på å finne verktøy, aktører og metoder som kan bidra til at folk får bedre vilkår for innflytelse og jevnere fordeling av godene i framtida.

I en rekke land har organisasjoner i sivilsamfunnet gått i spissen for demokratiske endringer og fungert som garantister for demokratisering og sosial velferd. Økt samarbeid mellom landene i Sør gir også grunn til optimisme. Kampen mot diskriminering er bærebjelke i sosial og økonomisk endring. Rettferdig fordeling av ressursene kan sikre liv og levekår for millioner av mennesker og være det bærende grunnlaget for vekst og velferd. Tilgang til arbeid, ressurser og økt kontroll over eget liv reduserer sårbarheten overfor HIV/aids og øker både enkeltmenneskets og samfunnets sikkerhet. Fjerning av landminer og våpen minsker trusselen mot liv og helse, samtidig som det øker folks bevegelsesfrihet og tilgang til ressurser.

Norsk Folkehjelp ble grunnlagt i 1939 som fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Organisasjonen fastholder solidaritet og samhold, likhet og demokrati som våre styrende prinsipper. Norsk Folkehjelp ble grunnlagt med utgangspunkt i arbeiderbevegelsens solidaritetsarbeid nasjonalt og internasjonalt: Å fremme arbeidernes kår i Norge og støtte republikanerne mot Franco i Spania. I det internasjonale arbeidet bærer vi med oss tradisjoner med mobilisering og kollektiv organisering, slik disse har formet den norske velferdsstaten. Norsk Folkehjelp anser bred deltakelse og organisering som avgjørende verktøy i arbeidet med å fremme kollektive og individuelle rettigheter og for å sikre grunnlaget for et solid demokrati.

Sosiale ulikheter og skjev fordeling av ressursene er fortsatt de viktigste hindringene for fred, velstand og utvikling. Solidaritet fremmes best når den bygger på folks egne kunnskaper, ressurser og organisasjoner, slik at de kan hjelpe seg selv. Solidaritet kan

imidlertid også til tider måtte innebære nødhjelp og bistand i form av varer og tjenester.

Solidaritet er basert på gjensidig respekt og felles interesser. Folk er selv de beste til å vurdere strategier og taktikker for å fremme egne interesser, velferd og sikkerhet.

Bærekraftig utvikling sikres derfor best gjennom å bygge kompetanse, organisasjoner og institusjoner, slik at folk på egen hånd kan fremme og forsvare sine interesser.

2.

Mål for Norsk Folkehjelps internasjonale arbeid

Norsk Folkehjelps overordnede mål er knyttet til arbeid for å styrke og fremme folks demokratiske rettigheter, støtte frivillige organisasjoner som forsvarer slike rettigheter, fremme deres deltakelse og bistå dem i kampen for en rettferdig fordeling av ressursene. Derfor er vi særlig opptatt av de politiske og borgerlige menneskerettighetene som byggesteiner i arbeidet med utvikling og omfordeling.

Demokrati er et allment anerkjent ideal, men undergraves stadig i praksis.

Demokratiske ”underskudd” omfatter utestengning og underrepresentasjon av visse samfunnsgrupper på sosiale, økonomiske og politiske arenaer, undergraving av menneskerettighetene, manglende tilgang til ressurser, og at folk blir utsatt for livstruende farer eller mangler vern om liv og helse. Demokratiske underskudd hindrer en fredelig og demokratisk utvikling, fordi de begrenser befolkningens likeverdige tilgang til beslutningsfora og beslutningsprosesser.

For oss betyr demokrati mer enn bare å stemme ved frie og rettferdige valg.

Demokrati krever at folk kan forsvare sine legitime interesser, og kan søke innflytelse for å få makthavere til å handle ansvarlig. Demokrati krever også at alle har frihet og mulighet til å gi uttrykk for egne synspunkter og til å organisere seg og delta i politiske prosesser. Det krever at alle samfunnsgrupper har lik rett og mulighet til å delta i beslutningsprosesser. Det krever videre at alle har trygghet og beskyttelse i utøvelsen av disse rettighetene. Viktige målgrupper for Norsk Folkehjelp er kvinner, ungdom og urfolk hvor vårt primære mål er å styrke deres evne til å organisere seg for å forsvare egne interesser.

Vi ser på sivilsamfunnet og kollektive organisasjoner som avgjørende for vern av menneskerettigheter og demokratisering. Vi ser også ulikhet og urettferdig fordeling av ressurser som viktige barrierer for fred, velferd og utvikling. Derfor vil vårt fokus i perioden 2008 – 2011 være på å støtte organisasjoner og aktører som kan fungere som endringsagenter i kampen for demokrati og en rettferdig fordeling av ressursene.

Gjennom programmer, kampanjer og nettverksbygging vil Norsk Folkehjelp i 2008 – 2011 bidra til å mobilisere og påvirke nasjonale regjeringers og det internasjonale samfunns politikk i retning av støtte til: •

Demokrati og en rettferdig fordeling av ressursene som avgjørende forutsetninger for utvikling.

•

Bedring av de økonomiske vilkårene i landene i Sør, inkludert spørsmål rundt handel og utenlandsgjeld.

•

Det sivile samfunn og kollektiv organisering som avgjørende for demokratisering og nasjonsbygging.

2

•

Vern om liv og helse og det internasjonale samfunnets ansvar for å sikre folk dette.

Vi vil styrke og befeste vårt arbeid med å øke partnernes kompetanse samt mobilisere våre medlemmer, den norske opinionen og det internasjonale samfunnet om disse målene.

3.

Strategi og taktikk

De generelle målene – støtte til prosesser som fører til demokratisering og en rettferdig fordeling av ressursene – vil være retningsgivende for valg av samarbeidsland. Samtidig vil vi ta i betraktning de strategiske prioriteringene som donorsamfunnet, og den norske regjering og næringsliv spesielt, setter i tillegg til risiko og mulig verdi og effekt av vårt bidrag.

Når våre samarbeidsland er valgt, er vår rolle å identifisere de viktigste demokratiunderskuddene og hindringene som begrenser folks mulighet til å delta i de demokratiske prosessene, og å identifisere aktører som har potensial til å skape endringer.

Stats- og nasjonsbygging er dypest sett et spørsmål om å endre maktbalanser og omfordele ressurser. Et stabilt demokrati er avhengig av en rettferdig fordeling av ressursene og av aktive borgere. Derfor krever arbeidet med demokratisering og nasjonsbygging at en analyserer myndighets- og maktstrukturer og de best egnede metodene til å oppnå en rettferdig omfordeling av makt og ressurser. Muligheten for å nå politiske mål er langt større ved samarbeid med partnere som allerede har vist seg som endringsaktører enn å starte på bar bakke med andre.

Arbeidsmetodene vil variere etter politiske forhold, programinnhold og partnernes kunnskaper og organisasjonsmodeller. For å nå målene våre vil det ideelle være å arbeide med og gjennom partnere. I situasjoner og/eller programmer der partnerne ikke selv har kapasitet til å drive programmer selv kan imidlertid Norsk Folkehjelp etablere og drive programmer fram til partnere selv har kapasitet til å overta. Etter at partnere har overtatt kan Norsk Folkehjelp fortsatt ha en støttende rolle dersom behov.

Under visse omstendigheter, særlig i minerydding, vil det være avgjørende å samarbeide med myndighetene for å kunne oppfylle målene i Ottawa-konvensjonen (Konvensjonen mot produksjon, lagring, bruk og salg av landminer).

Nettverksbygging, bevisstgjøring, lobbyarbeid, organisasjonsutvikling og kompetansebygging må inngå i alle programmer.

Alle programmer og partnerskap vil innarbeide hensyn til kvinner og likestilling, Hiv/Aids og miljø og så langt som mulig søke å styrke kvinners og marginaliserte gruppers stilling.

4.

Strategiske prioriteringer

Norsk Folkehjelp har valgt å konsentrere sin innsats i internasjonalt arbeid om tre prioriterte områder hvor de to første utgjør hovedvekten av våre programmer: a) Bidra til å styrke det sivile samfunn som en hjørnestein i nasjonsbygging, demokrati og utvikling.

3

b) Bidra til trygghet for befolkningen ved å verne dem mot livstruende farer, som landminer. c) Norsk Folkehjelp utfører også nødhjelp ved å kanalisere hjelp i henhold til vedtatte kriterier.

Disse tre områdene har felles langsiktige mål og ideologisk bakgrunn og historie, men har forskjellige arbeidsmåter, metoder og tidsrammer. Vi arbeider i langsiktige partnerskap med organisasjoner fra det sivile samfunn for å styrke deres evne til å kjempe for å oppnå demokratiske mål og utvikle lokalsamfunnenes evne til å forvalte endringer og konsolidere demokratiske mål. Innenfor minerydding og nødhjelp arbeider vi imidlertid også operasjonelt i begrensede perioder. Norsk Folkehjelps arbeid omfatter dessuten holdningsskapende arbeid og lobbyvirksomhet overfor internasjonale institusjoner og nasjonale myndigheter.

a) Støtte til organisasjonene i det sivile samfunn på strategiske områder Et organisert sivilt samfunn er avgjørende for å befeste demokratiet i ethvert land.

Kollektive organisasjoner for studenter, ungdom, urfolk, kvinner, arbeidere, bønder osv representerer ikke bare medlemmenes interesser, men de bidrar også til å bygge og forsvare demokratiet ved å stille beslutningstakerne til ansvar og kreve resultater, innsyn og representativitet. De er grunnlaget for både eksisterende og nye demokratier. Deres støtte til økonomiske og politiske endringsprosesser er avgjørende. Det sivile samfunn er den arena der folk kan fremme sine interesser og legge frem saker som opptar dem, og der de politiske maktstrukturene kan settes på prøve gjennom sosial mobilisering. Et organisert sivilt samfunn fremmer bred deltakelse i samfunnslivet, med rett til å ytre seg og bli hørt, rett til å motta relevant informasjon, til å organisere seg og drive egne aktiviteter og rett til å delta i beslutningsprosessene. Ytringsfriheten er en forutsetning for utøvelsen av demokratiske rettigheter. Frie og uavhengige medier er avgjørende for at folk skal få informasjon om det som skjer i samfunnet og om deres rettigheter og på det grunnlag fatte informerte beslutninger og gi uttrykk for sine meninger offentlig.

Norsk Folkehjelp ser den avgjørende rollen organisasjonene spiller i overgangen til demokrati. Vi erkjenner at demokratiske politiske partier også har en vesentlig og ofte oversett funksjon når et land er i ferd med å innføre demokrati.

Norsk Folkehjelps innsats for å bidra til å utvikle et organisert og dynamisk sivilt samfunn vil være todelt: På den ene siden vil vi støtte partnerorganisasjonene i deres kamp for endring, og på den andre vil vi arbeide på det politiske plan. I Norsk Folkehjelps nye strategi vil vi:  Støtte tiltak for å styrke forsamlings- og organisasjonsretten  Styrke folks egne organisasjoner i retning mer bærekraftighet, demokrati og politisk innflytelse  Styrke unge menneskers deltakelse og innflytelse i samfunnet  Fremme ytringsfriheten, retten til å tale og bli hørt og til å motta relevant informasjon, inkludert frie og uavhengige medier  Styrke organisasjonens kompetanse for å kunne bli et anerkjent ressurssenter for demokratisering og for det sivile samfunn  Aktivt fremme kjønnsperspektivet i partnerorganisasjoner og programmer 4

 Tilrettelegge og støtte kvinners myndiggjøring, særlig for unge kvinner  Styrke organisasjoner og gruppers evne til å arbeide aktivt for å bekjempe undertrykking av kvinner  Opprettholde fokus på organisasjoner som arbeider for å få slutt på vold mot kvinner  Opprettholde støtte til, og partnerskap med, urfolksorganisasjoner som representanter for marginaliserte underrepresenterte grupper Tilgang til og kontroll over naturressurser som for eksempel land, vann, mineraler, olje og gass er begrenset og ujevnt fordelt. Konflikter over naturressurser øker i omfang og intensitet. Mange store selskaper og regjeringer viser en klar uvilje til og /eller manglende evne til å håndtere konflikter om naturressurser i samsvar med lokalsamfunnenes interesser. Bøndenes og enkeltmenneskers mulighet til å forsvare sitt livsgrunnlag og nedarvede rettigheter hemmes av mangel på juridisk vern og av lokalsamfunnets manglende evne til å mobilisere, organisere og forhandle.

Internasjonale institusjoner og givermiljøene har ofte forsøkt å løse slike “ressurskriger” med privatisering og legalisering av hva makthavere gjør hevd på, og med å tone ned nødvendigheten av jordreformer, som er et politisk betent spørsmål.

Den internasjonale utvinningsindustrien profitterer på slett styre i ressursrike land.

Dermed blir det ofte slik at naturrikdommene, som skulle bidra til å drive utviklingen og minske fattigdommen, i stedet nærer en ond sirkel av økende korrupsjon, elitestyre og ustabile forhold Norske Folkehjelp har som mål for kommende fireårsperiode:  Gjøre omfordeling av ressurser til et prioritert punkt på utviklingsagendaen.  Støtte det sivile samfunns virksomhet for å forsvare retten til land og ressurser.  Overvåke den internasjonale olje- og energisektoren og dens respekt for menneskerettighetene og utviklingsbehov.  Drive lobbyvirksomhet for å få vedtatt et internasjonalt bindende regelverk for den private utvinningsindustrien.  Utvikle Norsk Folkehjelps ekspertise på land- og ressursrettigheter.

b) Humanitært minearbeid Hver dag blir millioner av mennesker utsatt for de eksplosive konsekvensene av væpnede konflikter, på grunn av landminer, klasebomber og andre blindgjengere.

Dette fører til død og ødelagte livsgrunnlag, brudd på menneskerettighetene og undergraver mulighetene for fredelig utvikling og demokratisk deltakelse. Miner og blindgjengere dreper og lemlester vilkårlig, og mennesker med begrensede økonomiske muligheter er mer utsatt for slike farer.

Norsk Folkehjelps fokus på humanitær minerydding står sentralt i arbeidet for å nå overordnede mål, ved at vi deltar i kampen for en verden uten landminer, klasebomber og andre blindgjengere. Minerydding bidrar til å øke sikkerheten for folk og lokalsamfunn i områder med landminer eller andre eksplosive konsekvenser av krig og væpnet konflikt.

Norsk Folkehjelp har som mål i perioden å::

5

 Spille en aktiv rolle som pådriver internasjonalt for å styrke sivilbefolkningens rett til vern mot uakseptable farer i konfliktsituasjoner, både ved å følge opp gjennomføringen av Minekonvensjonen og være en ledende aktør i kampanjen for forbud mot klasebomber.  Drive operative mineryddingsprogrammer i land med landminer eller blindgjengere, innhente generelle opplysninger, kartlegging / feltundersøkelser, målrettet minerydding og opplæring av sivilbefolkingen om farene ved landminer.  Styrke nasjonale myndigheters og andre partneres kompetanse, og samordne de interesserte partene både i landene der Norsk Folkehjelp har virksomhet og internasjonalt.  Utvikle nye tekniske og operative innfallsvinkler til humanitært mineryddingsarbeid.

c) Katastrofeberedskap Solidaritet kan også komme til uttrykk gjennom nødhjelp og bistand i form av varer og tjenester. Norsk Folkehjelps erfaringer fra humanitær minerydding, vår kjennskap til lokale forhold og vårt nettverk av partnere vil også under visse omstendigheter gi Norsk Folkehjelp et unikt utgangspunkt for å kunne respondere i krisesitasjoner.

Evnen til rask og relevant reaksjon på økende behov er vesentlig for Norsk Folkehjelps nødhjelpsinnsats. Vi må sikre at vår respons rettes inn mot presist identifiserte behov i de rammede områdene, unngå å overlappe andres arbeid, og sikre at hjelpen ikke undergraver lokal humanitær innsats. Derfor skal Norsk Folkehjelp innrette sin respons på grunnlag av følgende kriterier: • • • •

Vi skal i hovedsak arbeide i områder der organisasjonen har eller tidligere har hatt virksomhet og / eller partnere.

Vi skal nøye vurdere det lokale programkontorets og partnernes kapasitet.

Vi skal bruke organisasjonens retningslinjer og prinsipper for partnerskap på all sider av nødhjelpsinnsatsen og følge prinsippet om “å ikke forvolde skade”.

Vi skal gjennomgå i en grundig risikoanalyse vår egen operative, administrative og økonomiske kapasitet både på hovedkontor og utekontor

Når Norsk Folkehjelp vurderer å respondere på en krise eller katastrofe i områder der vi allerede har virksomhet, skal det gjennomføres en grundig kontekstanalyse på grunnlag av lokalkunnskap om området, mulige partnere og allierte, merverdien og kompetansen Norsk Folkehjelp kan tilføre, og om det er politisk relevant å fortsette nødhjelpen. I slike tilfeller vil Norsk Folkehjelps programmer for kriserespons ha et mer begrenset tidsperspektiv og omfang, selv om de faller inn under de generelle målene og prinsippene som beskrevet ovenfor.

4.

Strategiske valg og forpliktelser

Norsk Folkehjelps engasjement for å gjøre slutt på dypt rotfestede uretter i samfunnet kan skape spenninger, utløse latente konflikter og/eller sette partnerne våre i en farlig situasjon. For å sikre at Norsk Folkehjelp og partnerne kan arbeide effektivt og samtidig være følsomme for mulige konflikter, skal Norsk Folkehjelps arbeid baseres på en grundig analyse av politiske, sosiale og økonomiske forhold i landene og 6

programmene. Kontekstanalyser skal eksempelvis iverksettes når organisasjonen velger partnere, når beslutninger tas om når vi skal gå inn i eller ut av programområder og land, og om og når og vi skal starte nødhjelp utenfor våre hovedområder. Kontekstanalysen vil også legge viktig grunnlag for de nasjonale/regionale strategiene som skal utarbeides.

Den herværende internasjonale strategien setter de overordnede prinsipper, mål, fokus og metoder for Norsk Folkehjelps internasjonale arbeid. Tematiske strategier og nasjonale/regionale strategier vil konkretisere disse nærmere.

Likestilling og styrking av kvinners rettigheter, vern og deltakelse er en forutsetning for å oppnå reelt demokrati og må behandles på flere nivåer. Vold mot kvinner er brudd på menneskerettighetene og hindrer kvinners deltakelse. Kampen for likestilling er også en kamp for å få tilgang til og kontroll over ressurser. Målet om lik deltakelse i beslutningsprosessene handler om muligheten til å delta og påvirke (empowerment), motivering av og kompetanseutvikling blant kvinner, men også om å endre strukturer, kultur, rekruttering og organisering. Likestilling vil bidra til å redusere demokratiske underskudd, gi bedre styresett og styrke den sosioøkonomiske utviklingen.

Med utgangspunkt i de generelle målene påtar Norsk Folkehjelp seg følgende forpliktelser: •

Norsk Folkehjelp skal fortsette å arbeide gjennom partnerskap, først og fremt med folkelige organisasjoner i det sivile samfunn.

•

Norsk Folkehjelp skal imidlertid også samarbeide tett med internasjonale institusjoner og nasjonale myndigheter i land der organisasjonen driver minerydding eller nødhjelpsarbeid.

•

Norsk Folkehjelp har nulltoleranse for diskriminering, vold, korrupsjon samt kjøp og salg av seksuelle tjenester. Dette reflekteres i retningslinjer for både ansatte, medlemmer og tillitsvalgte.

•

Norsk Folkehjelp forplikter seg til å handle ansvarlig overfor medlemmene, partnerorganisasjonene og allmennheten generelt.

•

Norsk Folkehjelp skal øke sin evne til å dokumentere oppnådde resultater.

•

Norsk Folkehjelp skal prioritere og sette av ressurser til å utvikle seg til et ressurssenter for og om sivilsamfunn, inkludert organisasjonsbygging og kontekstanalyser.

•

Norsk Folkehjelp skal styrke innsatsen for å mobilisere medlemsorganisasjonen til internasjonalt arbeid og innsats

•

I mineryddings- og nødhjelpsarbeidet skal Norsk Folkehjelp ytterligere utvikle sin ekspertise på kartlegging, planlegging og frigjøring av landområder, fortsette arbeidet med klasebomber, og videreutvikle Norsk Folkehjelp som et internasjonalt kompetansesenter for arbeid mot eksplosiver etter krig (Explosive Remnants of War).

•

Norsk Folkehjelp skal utarbeide strategier og planer for tilbaketrekking i alle programområdene.

7

Norsk Folkehjelp mener ansvarliggjøring, innsyn og integritet er de viktigste styringsprinsippene i alle demokratiseringsprosesser. Norsk Folkehjelp anvender disse samme prinsippene i eget arbeid med medlemmer og frivillige i Norge og i arbeidet med giverne, partnerne og deres medlemmer i all vür internasjonale virksomhet.

8