/Brev_Solheim_Giske_Afrikaturne_nov_2011

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim og nærings- og handelsminister Trond Giske Kopi: Ambassaden i Mosambik.

Deres ref:

Vår dato: 18.11.2011

Vår ref:

Anbefalinger til norske myndigheter i forbindelse med statsrådenes besøk i Mosambik og Angola 21.-25. november 2011.

Norsk Folkehjelp er dypt engasjert i Mosambik hvor vi har hatt tiltak for utvikling og demokrati siden 1984. I dag samarbeider vi med folkelige organisasjoner som har sin medlemsbase blant småbønder i alle landets provinser. Et sentralt mål for organisasjonene er å beskytte interessene og inntektsgrunnlaget for lokalsamfunnene og medlemmene sine.

Dette er mål som vi støtter.

I neste uke reiser statsrådene til Afrika og skal blant annet besøke Mosambik og Angola.

Målet for reisen er å åpne dørene for flere norske investeringer. I den forbindelse ønsker Norsk Folkehjelp å sette søkelyset på noen sentrale problemstillinger knyttet til investeringer, land og ressurser, og fremme anbefalinger som vi ber statsrådene ta inn i møtene og samtalene de skal ha i Mosambik. Flere av anbefalingene gjelder for begge land. Under besøket i Angola er vi kjent med at det planlegges møte med representanter for Norsk Folkehjelps landprogram der spesifikke forhold vil bli nærmere belyst.

Privat investering og landrettigheter i Mosambik Mosambik vedtok en ny landlov i 1997, som en reaksjon på utfordringene i etterkrigstiden, inklusive reintegrering av det store antall hjemvendte flyktninger og de internt fordrevne, til sine landsbyer. Sivilsamfunnsorganisasjoner var viktige når det gjaldt å mobilisere landsbyens stemmer og påvirke loven. Som et resultat har landets lover mange progressive elementer. Mens land eies av staten, anerkjenner loven vanlige landrettigheter. Det understrekes at menn og kvinner har like rettigheter og den har fokus på produktiv og bærekraftig arealbruk. I henhold til loven har lokalsamfunn som godsbesittende enheter rett til å forhandle samarbeidsavtaler med private investorer.

Det er imidlertid store utfordringer knyttet til håndhevelse av loven. Majoriteten av befolkningen bor på landsbygda, og praktiserer tradisjonelt jordbruk og ressursforvaltning.

De fleste er fattige og analfabeter, og få er klare over landets lovgivning og sine rettigheter, og de fleste vet ikke at det finnes potensielle trusler mot selve kilden av levebrødet deres. De er ekskludert fra de politiske prosessene som utvikler landbruksplaner og retningslinjer som direkte påvirker dem. Disse manglene er gjenspeilet i manglende

Norsk Folkehjelp PB-8844 Youngstorget N-0028 OSLO Besøksadresse Storgt. 33 A, 9 etasje

Telefon +47 22 03 77 00 Telefaks +47 22 20 08 70

Webside www.folkehjelp.no E-post norsk.folkehjelp@npaid.org

Bankgiro 1503 18 47793 Givertelefon 820 44 750 Org.nr.

871033552MVA

kompetanse og kapasitet hos de lokale myndighetene, hvis mandat er å sikre at lover og forskrifter blir fulgt opp.

Investeringer i privat sektor er økende i Mosambik. Store og små entreprenører, bønder og tobakksprodusenter har migrert fra naboland - i hovedsak Zimbabwe og Malawi, men også fra Sør-Afrika, på jakt etter bedre muligheter. I tillegg til dette har Mosambiks landbrukspotensial, natur- og mineralressurser tiltrukket seg store investeringer fra mange andre and for såkalte ”mega-prosjekter". De fleste av disse mega-prosjektene er innen gruvedrift, kraftutbygging, skogbruk, frukt, biologisk drivstoff og olje/gass. De er normalt arbeidskrevende i etableringsfasen, men etter dette vil de normalt ha begrenset effekt både i form av fulltidssysselsetting og skatteinntekter. De gjør imidlertid bruk av store landområder og forårsaker omdisponering av lokalbefolkning, vekk fra godt åkerland med enkel tilgang til vei- og jernbanesystemer.

Investeringsprosjekter som krever fruktbar jord blir ofte støttet av representanter fra Mosambiks myndigheter som er ivrige etter å fremme kommersielle interesser. Ved å tiltrekke seg investeringer, vil gi gunstige skatteregimer forhandles frem og lite inntekter forblir i landet og lokalsamfunnet. De tradisjonelle lederne, såkalte "regulos", har i stor grad blitt innarbeidet i moderne myndighetsstruktur og er ikke lenger ansett som representanter for befolkningen i landsbyene. Til tross for dette finner selskapene som finansierer prosjektene det praktisk å konsultere med regulos og anser dette som konsultasjon med lokalsamfunnet.

Verdens matvarekrise vil gjøre etterspørselen etter tilgjengelig fruktbar jord stadig større.

Jordbruksminister Jose Pacheco informerte i August 2011 den brasilianske avisen Folha de Sao Paulo om at en avtale har blitt inngått der brasilianske selskaper får tilgang til 6 millioner hektar jordbruksland i provinsene Cabo Delgado, Niassa, Nampula og Zambesia for en symbolsk pris på 37,5 meticais (litt over USD 1,00) per hektar. Planen er å dyrke soya, mais og bomull for det kinesiske markedet. De mosambikiske myndighetene hadde ikke foretatt noen konsultasjon på nasjonalt eller lokalt nivå før denne uttalelsen ble gjort, og eventuell nytte for nasjonen eller lokalsamfunnet er ukjent. Det har ikke blitt foretatt noen miljømessig konsekvensutredning, til tross for at modellen som skal brukes er kjent for å ha hatt alvorlig negativ miljøpåvirkning i Brasil.

Norsk Folkehjelps program i Mosambik Norsk Folkehjelp arbeider gjennom de mosambikiske partnerne UNAC og ORAM, som er organisasjoner for bønder fra landsbygda og distriktet, via provinsen og opp til nasjonalt nivå. Spesiell fokus er gitt til kvinners kontroll over ressurser og deres rett til å eie land.

Mens landkonfliktene i Tete provinsen hovedsakelig er knyttet til gruvedrift, er konfliktene i andre nordlige provinser; Niassa, Cabo Delgado, Zambezia og Nampula knyttet til trær,

frukt og sukkerplantasjer og deres behov for arealer. Vi forventer at det kommer ytterligere utfordringer og konflikter over landrett, ettersom den norskstøttede "Beira Growth Corridor" utvikles. Det er ikke Norsk Folkehjelps formening at disse investeringene er negative i seg selv, men intervensjonene må foretas med hensyn til lokale kulturelle, økonomiske og sosiale sammenhenger, og til folk som blir berørt av investeringen.

Vi tror ikke at internasjonale eller nasjonale investorer kan eller bør erstatte staten ved å tilby grunnleggende velferdstjenester slik som helse og utdanning. Vi mener deres bidrag til utvikling generelt bør komme gjennom økte skatteinntekter og jobbskaping.

Erfaring med arealintensive norske investeringer i Mosambik.

Våre partnere som er aktive i områder med norsk investering i plantasjer, bøndenes organisasjoner i Niassa og Nampula, opplyser at lokalbefolkningen ikke har blitt konsultert og har protestert sterkt mot det de hevder er arroganse fra selskapene. Noen av disse protestene har ført til alvorlige hendelser, og lokalbefolkningen har til tider startet skogbranner. Når det gjelder Chikwete ble konflikten mellom selskapet og lokale myndigheter så sterk at direktøren for prosjektet måtte fjernes. Den nye direktøren har erkjent problemene, slik at dialogen er bedret og man kan håpe at mer seriøse problemer vil bli løst på en måte som er gunstig for alle parter.

I Norsk Folkehjelp bekrefter vi vår forpliktelse til samarbeid med lokale partnere gjennom langsiktig utvikling av partnerskap med respekt for prinsippene om samhold, solidaritet og menneskeverd. Norsk Folkehjelp vil fortsette å støtte våre partnerorganisasjoner som kjemper for og forsvarer interessen til sine medlemmer, og for fattig befolkning som mister land og ressurser som følge av investeringer i landet.

Anbefalinger til den norske regjeringen 





Den norske regjeringen bør oppfordre norske investorer til å handle etisk og ansvarlig når de forhandler med afrikanske regjeringer. Spesiell oppmerksom bør gis til lokale myndigheter og lokalbefolkning som kan påvirket på en positiv eller negativ måte som følge av investeringen.

Videre bør dialog med lokalbefolkning være kontinuerlig, ettersom investeringsprosjekter er operative og bør gjøres av folk med lokalkunnskap og respekt for lokalkultur.

Delegasjonen bør, under sitt besøk i Mosambik, be om informasjon om regjeringens overordnede plan for arealbruk, og prosessene og prosedyrene som







 



skal følges av investorer i landet. Spiller alle investorer etter samme regler? Eller tas det snarveier, slik som eksempelet over fra Brasil viser.

Reetablering og sosiale konsultasjonsprosesser bør gjennomføres og bekymringene som uttrykkes av samfunnets påvirkede medlemmer bør behandles. Disse prosessene er kostbare og tidskrevende, men nødvendige for å nå en avtale om sosialt og miljømessig bærekraftige investeringer.

Regulo (landsbyrepresentant) eller lokal myndighet bør ikke automatisk anses som talsmann for landsbyen. Vi har eksempler der regulo er villedet og bestukket for å få en avtale. Konsultasjonene må være basert på en bredere befolkningsbase.

Informasjon om sosiale og miljømessige konsekvenser bør gjøres tilgjengelig av regjeringen, med støtte fra investorene. Dette er sjeldent tilfelle, til tross for juridiske krav. Før det fattes vedtak bør slike analyser være tilgjengelige, og drøftes med lokalbefolkningen.

Kvinner, som i dag er underrepresentert eller fullt ut ekskludert fra konsultasjonsprosesser, må gis en stemme i konsultasjonene.

Det er ofte skapt for store forventinger i befolkningen basert på løftene som gis av investorer før de starter opp. Arbeid som loves er ofte sesongbetont og ikke heltid.

For skogbruk sammenfaller sesongen for planting av trær med årstiden for planting av matvekster, og sesongarbeidere går derfor glipp av avlingen sin.

På den positive siden bør det nevnes at de norske investorene i noen tilfeller har klart å holde dialogen åpen med lokalbefolkningen og deres representanter i fagforeninger for jordbruk. Som uttalt under Solheims siste besøk i Niassa, ser fagforeningene veldig positivt på dette og understreker behovet for å fortsette dialogen.

Mosambik trenger seriøse investorer som tar hensyn til sosial økonomisk utvikling, lokal kultur og miljø. Mosambik har også et ansvar for å sikre et overordnet rammeverk for å få dette til og samtidig sikre at befolkningens rettigheter, tilgang til ressurser og inntektsgrunnlag blir ivaretatt. Norge kan bidra til dette. Statsrådenes besøk i Mosambik er en unik anledning til å diskutere og uttrykke støtte til tiltak for å få plass en omfordelingspolitikk som sikrer en bredt basert sosial og økonomisk utvikling i landet.

Med vennlig hilsen Norsk Folkehjelp

Liv Tørres Generalsekretær

Orrvar Dalby Leder