Den tomme stolen

• • • • Forstå dine sår i sjelen •

Love 2.0 Barbara L. Fredrickson tar oss med på en vitenskapelig rundtur gjennom kroppen på jakt etter kjærligheten. Ikke for å dissekere den, men for å lære oss å bli flinkere til å dyrke den. Fredrickson viser hvordan ny forskning har snudd opp ned på mange av våre vante forestillinger om hva kjærlighet egentlig er. Hun tegner et lettfattelig bilde av hvordan kjærlighet påvirker vår helse, energi og velvære på konkrete, vitenskapelige målbare, og bokstavelig talt livsviktige måter. Hun bruker denne nye kunnskapen til å etablere en rekke konkrete verktøy som vil hjelpe deg å skape mer kjærlighet i ditt liv.

www.flux.no

• •

•

Også Lawan, Jo, Håkon og Martin bryter med samfunnets kjønnsnormer med alt det innebærer av konsekvenser.

Og så er det Ask, vakre Ask, som forelsker seg og som andre forelsker seg i – også terapeuten Vikram.

Gjennom disse terapifortellingene ser vi hvordan både lidelse og lindring er mulig. Med økt oppmerksomhet og gjennom dialog kan vi oppleve mer av oss selv, den andre og verden. Vi blir helere. Og nettopp det er en god definisjon på «helse», å bli helere.

Mange vil kunne ha en interesse av denne boken. Som fortellinger om fenomener i dagens norske sinn og samfunn retter den seg mot et allment publikum. I tillegg fungerer den som en introduksjon til gestaltterapi for alle nysgjerrige, så vel som en fagbok for terapistudenter og mer drevne terapeuter.

I S B N 978-82-92773-74-1

ISBN 978-82-92773-74-1

DEN TOMME STOLEN FORTELLINGER FRA GESTALTTERAPI

«Boken gir et varsomt blikk inn i terapirommet.

Denne introduksjonen til gestaltterapi er en glede å lese og anbefales!»

ELI BORCHSENIUS REKTOR VED NORSK GESTALTINSTITUTT

DEN TOMME STOLEN

Franz Ruppert dokumenterer i denne boken sitt arbeid med flergenerasjonelt traumearbeid. Han viser hvordan hans egne teorier om traumer og tilknytning kan gi ny innsikt om årsaker til «sår i sjelen».

Forfatteren beskriver hvordan traumatiske erfaringer og ubearbeidede følelser kan overføres fra generasjon til generasjon.

Gjennom bearbeiding blir det mulig å ta styring over eget liv.

Forretningsmannen Karl har vært utbrent.

Han vil få til alt, også å stresse mindre.

Anna har opplevd utroskap. Kan hun stole på nye menn?

Marianne overveldes av minner fra en vond fortid. Men skjedde virkelig de seksuelle overgrepene?

Jonny har sittet lenge i isolasjon og fengsel.

Nå har han bygget sin egen mur.

Erik har blitt mye mobbet. Men er løsningen å styrke selvbildet? Mer narsissisme?

Nina bærer på en mørk hemmelighet.

Anette, som er døpt Ronny, vil gå i kjole.

VIKRAM KOLMANNSKOG

Gjennom åtte fortellinger blir vi kjent med gestaltterapeuten Vikram i møte med forskjellige klienter:

V I K R A M KO L M A NNS KO G .................................................

FOT O: M A R IT R E IE R S G Å R D

Andre bøker fra Flux:

VIKRAM KOLMANNSKOG er gestalt­

terapeut og skribent. Han har egen terapipraksis i Oslo og underviser og forsker som første­amanuensis ved Norsk Gestaltinstitutt. Han er også jurist med spesialisering i menneske­rettigheter og kultur- og samfunnsviter med doktorgrad i rettssosiologi. Dette er hans første bok. www.VikramKolmannskog.no

9 788292 773741 www.flux.no

DEn tomme stolen.indd 1

15.09.15 11.07

Den tomme stolen Fortellinger fra gestaltterapi

Vikram Kolmannskog

Den tomme stolen Fortellinger fra gestaltterapi

Flux Forlag 2015 1.utgave ISBN 978-82-92-77374-1 Omslag: Mette Gundersen, Substans design Sats: Type-it AS, Trondheim Trykk: Bookwell OY Boken utgis med støtte av Fritt Ord og Stiftelsen Flux Henvendelser om boken kan rettes til Flux Forlag www.flux.no Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverksloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

INNHOLD

FORORD . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7

Hva er gestaltterapi?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

10

Mannen som skulle få til alt, også å stresse mindre . . . . .

34

Bedratt i tre generasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

52

Mariannes minner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

72

Innenfor murene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

110

Ta først på deg din egen maske . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

127

Frys . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

150

Den skjeggete dame . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

171

Den tomme stolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

192

FORORD

s «Jeg vet ikke.»

Dalai Lama Moren min og jeg har lenge vært opptatt av den fjortende Dalai Lama, Tenzin Gyatso, hans liv og lære. I 2011 dro vi til København for å høre ham snakke der. Mye av reisen og opplevelsen handlet om relasjonen med moren min, den delte opplevelsen, og gleden og fellesskapet med de andre som møtte opp. Av det Dalai Lama sa var det én setning som har blitt værende hos meg. På et tidspunkt stilte noen ham et spørsmål. Jeg husker ikke hva. Han ble stille en stund. Så svarte han: «I don’t know.»

Og så var det stille igjen en stund. Hvis Dalai Lama kan si at han ikke vet, kan vel jeg også. Jeg trenger ikke å late som. I setningen jeg tok med meg fra København, ligger en herlig ærlighet og anerkjennelse av ufullkommenhet som er kjærkommen. I tillegg antydes en kultivert usikkerhet, nysgjerrighet og åpenhet i møte med andre og verden. Dette er grunnholdninger også i gestaltterapi.

Jeg er gestaltterapeut. I denne boken har jeg samlet noen fortellinger basert på ulike terapiforløp. Både i form og innhold er de i tråd med gestaltterapi. De bygger på de sanseinntrykk,

7

kroppslige fornemmelser, følelser og tanker jeg blir oppmerksom på i møte med forskjellige klienter. Og de er skrevet som dialoger. En oppmerksom, dialogisk tilnærming er både metoden og målet i gestaltterapi. Gjennom oppmerksomhet og dialog kan vi oppleve mer av oss selv, den andre og verden. Vi blir helere. Og nettopp det er en god definisjon på «helse», å bli helere.

Boken retter seg mot deg som er interessert i terapi og i hvordan vi kan redusere unødvendig lidelse. En rekke utfordringer i vårt samfunn tas opp til behandling gjennom enkelthistoriene, som stress, voldtekt, isolasjon, mobbing og begrensende kjønnsnormer. Som gestaltterapeut anerkjenner jeg viktigheten av endring på personlig, gruppe- og samfunnsnivå.

Selv om dette først og fremst er en samling fortellinger, fungerer samlingen også som fagbok. Introduksjonskapittelet gir en innføring i gestaltterapiens historie og sentrale begreper. Refleksjoner om terapien og valg jeg gjør underveis, finnes i hver fortelling som del av min indre dialog og kommer til uttrykk gjennom mange av mine replikker. Etter hver fortelling følger dessuten noen kommentarer.

Boken er preget av min utdanning ved og tilknytning til Norsk Gestaltinstitutt. At jeg er menneskerettsjurist, kultur- og samfunnsviter og praktiserer buddhistiske meditasjoner kommer også til uttrykk i min terapeutiske tilnærming. I tillegg trekker jeg veksler på andre fag og begreper som er rådende innenfor psykisk helse i dag, herunder traumeforståelse og mindfulness. Dette er derfor gestaltterapi slik jeg forstår og praktiserer terapiformen.

8

I fortellingene forsøker jeg ikke å gjengi alt slik det skjedde og ble sagt. Jeg har anonymisert klientene ved å endre navn og andre detaljer. Jeg har dessuten tatt meg visse skjønnlitterære friheter for at tekstene skal fungere bedre som fortellinger. Klientene har samtykket i at jeg kunne skrive tekster løst basert på terapien. Jeg vil takke alle mine klienter – både de jeg bygger historiene på her, og alle andre – for våre timer sammen.

Jeg vil også takke familie, kolleger, venner, Flux forlag og stiftelsen Fritt Ord som har støttet meg. Særlig takk til Niru Odedra Kolmannskog, Finn Kolmannskog, Gisle Kolmannskog, Fredrik Kjus, Daan van Baalen, Gro Skottun, Eli Borchsenius, Stefan Storm, Marit Fagerheim Wiik, Tomas Østbye, Martin Marstrand Aas, Trude Monssen, Torill Eide og Trine-Line Biong.

Hva er gestaltterapi?

s Lauras liv – og en versjon av gestaltterapiens historie1 Høsten 1926 var psykologistudenten Lore Posner på en forelesning på universitetet i Frankfurt. De anerkjente professorene Kurt Goldstein og Adhemar Gelb snakket om sin forskning innen gestaltpsykologi. Faget handler om hvordan vi sanser og tolker våre inntrykk: Hva oppmerksomheten trekkes mot i en bestemt situasjon og hvilken mening vi tillegger det vi er oppmerksomme på, varierer fra person til person. Dette kan også knyttes til fenomenologi, en forståelse og respekt for at hver enkelt person oppfatter noe – et fenomen – på sin bestemte måte. Fenomenet bestemmes ikke bare av det som finnes i det ytre, men også av kroppslige, følelsesmessige og tankemessige prosesser. Samtidig kan vi med trening oppfatte tydeligere det som er nytt i en situasjon og blendes mindre av forventning, sammenligning og gammelt tankegods vi har med oss.

I tillegg organiserer vi alle våre inntrykk i tråd med noen generelle prinsipper, ifølge gestaltpsykologene. Blant annet trer

1

Alle sitater og mye av informasjonen om Laura Perls er hentet fra Leibig, A. (red.) (1990). Laura

Posner Perls – In Memory. Contact: A Newsletter and Networking Tool for the Gestalt Community. The Gestalt Journal. Tilgjengelig online på gestalt.org/laura.htm.

10

noe frem – som figur – mot en (bak)grunn. Et kjent eksempel på figur–grunndannelse er Rubins vase. Enten ser man en vase, eller så ser man to ansikter. Figur–grunndannelsen kan påvirkes av blant annet tidligere erfaringer og behovene i situasjonen her og nå. Ofte kan man også mer aktivt veksle mellom hva slags figur man legger merke til – vase eller to ansikter i vårt eksempel – men begge kan ikke være figur samtidig. Sammen utgjør delene en meningsfull helhet – en «Gestalt» på tysk.

Goldstein ville utvikle dette videre og bruke gestaltprinsippene på menneskets organisering av seg selv og sine omgivelser.

Men på et tidspunkt i forelesningen i Frankfurt begynte Lore å kjede seg. Hun så seg rundt og la merke til en mann i begynnelsen av trettiårene. «Jeg visste ikke hvem han var. Jeg hadde bare den følelsen: Der er han!» fortalte hun senere. Med gestaltpsykologenes språk kan vi si at den unge mannen ble figur, og Goldstein og Gelb del av grunnen.

En versjon av Rubins vase.

11

Den tolv år eldre Friedrich, bedre kjent som Fritz, hadde vært i skyttergravene under første verdenskrig, utdannet seg til lege og arbeidet som Goldsteins forskningsassistent. «Jeg var veldig ung, naiv og uerfaren. Ja, han var imponerende!» fortalte Lore senere. De to kom til å dele noen gode og mange vanskelige år sammen. Og de ble grunnleggere av en ny terapiform, gestaltterapi, en terapiform preget av deres liv, menneskene rundt dem og ideer i tiden.

I tillegg til gestaltpsykologi hadde både Lore og Fritz tidlig fattet interesse for Sigmund Freud og psykoanalysen. De gikk selv i analyse og ble etter hvert psykoanalytikere. Det var særlig de mindre ortodokse, som Karen Horney og Wilhelm Reich, som falt i smak. Fritz var klient hos begge. Hos Reich holdt det ikke å ligge på benken og snakke. Reich mente at hvem vi er og hva vi strever med kommer til uttrykk kroppslig her og nå gjennom blant annet kroppsholdning og bevegelser. Lore ble dessuten opptatt av kroppsorienterte tilnærminger som Feldenkrais- og Alexander-metodene. Mens Freuds psykoanalyse ble beskrevet som snakkekuren, kom gestaltterapeuter til å vie oppmerksomhet til kroppslige uttrykk og form vel så mye som til innholdet i det klienter snakket om. Og heller enn det ubevisste, fortiden og terapeutens ekspertrolle som analytiker kom gestaltterapeuter til å vektlegge det terapeuten og klienten kunne være oppmerksomme på her og nå og dele gjennom dialog.

Mer enn noen av gestaltpsykologene og psykoanalytikerne var det den eksistensielle filosofen og teologen Martin Buber som påvirket Lore, ifølge henne selv. På et tidspunkt var han hennes foreleser. Hun regnet ham også blant sine venner: «Jeg var impo-

12

nert over måten han respekterte folk på.» Ifølge Buber eksisterer ikke jeg-et i seg selv, men kun som del av relasjonen «jeg–det» eller «jeg–du».2 Jeg kan forholde meg til den andre som et objekt eller et middel, en jeg skal gjøre noe med, et det. Jeg kan også forholde meg til den andre slik den andre er her og nå. Jeg og du kan da møtes i dialog som hele mennesker. Gestaltterapeuters syn på relasjoner generelt og terapeut–klient-relasjonen spesielt ble preget av disse tankene. Lore og Fritz hadde også andre eksistensialister i omgangskretsen, og i gestaltterapien finner vi igjen ideer som handler om at meningen med hver enkelt persons liv ikke er gitt, men skapes av personen selv i samspill med andre, at vi alle opplever og må leve med ufullkommenhet, og at alt og alle er forgjengelige.

Også østlige livssyn og praksiser som zen og tao ble viktige for Lore og Fritz. Mye passet godt med ideer fra gestaltpsykologi og eksistensialisme. Blant annet er man i zen opptatt av oppmerksomhet og det som er her og nå, inkludert det man sanser i det ytre, kroppslige fornemmelser, følelser og tenkning.

Gjennom oppmerksomhetstrening kan zenpraktiserende oppleve en situasjon som ny og være mindre fanget av gamle oppfatninger og vanemessige reaksjoner. På grunn av påvirkningen fra zen er det noen fellestrekk mellom gestaltterapi og mindfulness-baserte terapier som bygger på buddhistisk meditasjon og har blitt populære i vår tid. Samtidig skiller gestaltterapi seg fra disse, blant annet gjennom vektleggingen av dialogisk relasjon og kreativ utforskning.

2

«There is no I taken in itself, but only the I of the primary word I-Thou and the I of the primary

word I-It.» Buber, M. (1937/2010). I and Thou. Martino Fine Books. s. 4.

13

Kunst og litteratur var sentralt for Lore og Fritz. Fra hun var fem år spilte Lore piano. Fra hun var åtte drev hun med moderne dans. Fritz var særlig opptatt av teater og spilte selv i stykker av Max Reinhard. I ettertid har mange fortalt varmt om hvordan de danset med Lore og om rollespill med Fritz – både i og utenfor terapirommet. Helt fra starten av har gestaltterapi oppmuntret til kreativitet i utforskningen av det som er her og nå.

I ettertid fortalte Lore med stor tristhet om hvordan de måtte selge alle bøkene sine – tusenvis – for en slikk og ingenting og flykte. I likhet med andre jøder som Goldstein, Freud, Reich og Buber valgte de å flykte da Hitler og nazistene kom til makten. «Vi mistet alt, biblioteket vårt, alt.» Først dro de til Amsterdam, men der var det allerede mange flyktninger, så de fikk ikke arbeidstillatelse og måtte reise videre. I ettertid viste det seg å ha vært hell i uhell, for mange som ble boende der, døde. «Min søster, hennes familie som bodde i Nederland, alle døde.»

Lore, Fritz og deres unge datter reiste videre til Sør-Afrika.

«Vi var veldig forelsket i hverandre og babyen. Det var veldig gode år.» Men snart ble det vanskeligere. Da Lore ble gravid med sønnen deres, hadde de en stor krangel. Fritz mente det ble for mye med to barn ved siden av terapipraksis og forskning. Etter hvert ble han mindre og mindre opptatt av barna.

Så skjedde bruddet med de ortodokse psykoanalytikerne. På en konferanse holdt Fritz en presentasjon som ble ansett for å gå imot den rette freudianske lære. (Presentasjonen var for øvrig i stor grad basert på Lores erfaringer som mor, men det var bare Fritz som sto som forfatter på presentasjonen og boken som

14

senere ble utgitt.3) Intellektuelt var de nå enda mer utstøtt og alene. Etter hvert forverret også den politiske situasjonen i SørAfrika seg med etableringen av apartheid. «Etter 48-valget ville vi ikke være der lenger», fortalte Lore senere.

De flyttet videre til USA, og Lore ble til Laura. I New York fant de mange likesinnede, blant andre Paul Goodman som var anarkistisk filosof, samfunnskritiker og forfatter. Han var dessuten åpent bifil, en sjeldenhet på den tiden. Hans kritikk av konkurranse- og forbrukersamfunnet og hans arbeid for mer inkluderende, meningsfulle relasjoner og samfunn kom til å prege gestaltterapien. Ifølge Laura må han regnes som den tredje grunnleggeren av terapiformen: «Uten ham ville det ikke vært noen gestaltteori.» Selv om Fritz og en amerikansk psykologiprofessor, Ralph Hefferline, nevnes først som forfattere, antas det at Paul Goodman sto bak mye av teorien i Gestalt Therapy: Excitement and Growth in the Human Personality.4 Boken ble utgitt i 1951 og regnes som grunnleggende for gestaltterapi som egen terapiform.

Like etter utgivelsen etablerte Laura, Fritz og Paul det første gestaltinstituttet. «Det var da ting virkelig begynte å ta form.

Inntil da hadde det vi gjorde ikke noe navn», fortalte Laura senere. Det hadde for øvrig vært mye diskusjon om navnet.5

3

Perls, F. (1942/1992). Ego, Hunger and Aggression: A Revision of Freud’s Theory and Method. The

Gestalt Journal Press.

4

Perls, F., Hefferline, R. & Goodman, P. (1951/1994). Gestalt Therapy: Excitement and Growth in the

Human Personality. The Gestalt Journal Press.

5

Se Barlow, A.R. (1981). Gestalt Therapy and Gestalt Psychology: Gestalt – antecedent influence

or historical accident. The Gestalt Journal, IV (2). Tilgjengelig online på gestalt.org/barlow.htm.

15

Da Fritz foreslo «gestaltterapi», hadde Laura protestert fordi hun mente at terapiformen nå skilte seg for mye fra gestaltpsykologien hun hadde studert. Selv foretrakk hun «eksistensiell terapi». Til slutt fikk Fritz viljen sin.

Også på andre områder økte spenningene mellom de to.

Fritz kom og gikk og var sammen med andre kvinner. Snart tilbrakte han mesteparten av tiden i andre deler av landet. På 1960-tallet fikk han en slags hippiegururolle i California. Laura ble værende i New York. Etter hvert ble også forskjellene i deres terapeutiske tilnærming tydeligere. I ettertid har mange beskrevet Fritz som utfordrende og Laura som mer støttende.

Samtidig hadde de en viss omsorg for hverandre inntil det siste. Da Fritz døde i Chicago i 1970, hadde Laura nettopp ringt for å høre hvordan det gikk med ham, men uten å komme gjennom. Hun satte seg da og hørte på radioen. «Odetta sang noe, og jeg sa at Fritz ville ha likt å høre det. Og det slo meg at jeg hadde sagt det som om han allerede var død. Og i det øyeblikket døde han», fortalte hun. «Jeg er ikke bitter. Jeg har kommet over sorgen, gjennom årene han kom og gikk, kom og gikk, det var alltid en ny adskillelse og en ny periode med sorg, bitterhet og harme. Nå er det endelig. Jeg tror jeg er ferdig med det. Jeg er også mer kreativ.» Et annet sted skriver hun at ekte kreativitet er tett forbundet med oppmerksomhet og det at vi er bevisste på vår dødelighet. «Jo tydeligere denne oppmerksomheten er, desto større er ønsket om å bringe frem noe nytt, å delta i den stadige skapelsen i naturen.»

Laura fortsatte å praktisere og undervise i gestaltterapi.

Lenge var det Fritz’ 60-tallsversjon av terapiformen som preget folks oppfatning, men etter hvert har mange oppdaget Lauras

16

og Paul Goodmans bidrag og i større grad vektlagt disse. Med tiden ble det etablert institutter verden over. I Norge har Norsk Gestaltinstitutt utdannet hundrevis av terapeuter og andre gestaltfagfolk siden 1986 og er nå en anerkjent høyskole. Laura reiste også utenlands og holdt seminarer, blant annet i Tyskland. I 1990 døde hun i nærheten av Frankfurt, på stedet hun 85 år tidligere ble født, i landet hun 57 år tidligere hadde flyktet fra. Sirkelen var på et vis sluttet. Eksil og hjem, liv og død, også dette meningsfulle helheter, også dette gestalter.

«Jeg og du, her og nå» Rubins vase er et godt symbol på gestaltterapi. Man kan se to ansikter som er vendt mot hverandre og forestille seg at de er i dialog. Og man kan bli oppmerksom på mer i en situasjon når man er sammen med en annen: Kanskje en person legger merke til ansiktene på bildet og kan bidra til at den andre ser det, mens den andre bidrar til at den første personen også får øye på vasen. En oppmerksom, dialogisk tilnærming er både gestaltterapiens overordnede metode og mål. Terapiformen har derfor også blitt oppsummert som «jeg og du, her og nå».6 Ideene om relasjon trekker på Bubers dialogiske filosofi. Ideene om oppmerksomhet trekker særlig på gestaltpsykologi, fenomenologi og zen.

I Gestalt Therapy av Perls, Hefferline og Goodman så vel

6

James Simkin skal være opphavet til denne definisjonen på gestaltterapi, ifølge Smith, E.W.L.

(2003). The Person of the Therapist. McFarland and Company.

17

som annen engelskspråklig gestaltlitteratur skrives det mye om «awareness».7 Det vil si en helhetlig og intim opplevelse av det som er her og nå. Det er dermed noe annet og mer enn den kognitive prosessen det norske ordet «oppmerksomhet» lett gir assosiasjoner til. I denne boken har jeg likevel for enkelhets skyld brukt ordet «oppmerksomhet», men da med denne spesielle gestaltfaglige betydningen. I tråd med gestaltpsykologien kaller for øvrig mange gestaltterapeuter det vi er oppmerksomme på, for «figur».

Mens visse terapeutiske retninger fokuserer mest på tanker, andre på følelser og atter andre på kropp, er gestaltterapi en helhetlig tilnærming til mennesket og menneskelig erfaring.

Man kan være oppmerksom gjennom og på kroppslige fornemmelser, følelser, tanker og sanseinntrykk. Oppmerksomhet på det som er her og nå inkluderer også hva man gjør og hvordan man gjør det i samspill med andre, hvordan man påvirker og påvirkes i en situasjon.

Som gestaltterapeut forsøker jeg å støtte og styrke klientens oppmerksomhet. Jeg gjør det ved å være oppmerksom på meg selv, klienten og vår felles situasjon. Jeg lytter til og responderer på innholdet i det klienten forteller. Samtidig er jeg opptatt av formen og prosessen. Jeg kan bli oppmerksom på noe ytre, som klientens bevegelser, blikk og toneleie. Jeg kan bli oppmerksom på mine egne kroppslige fornemmelser som økt puls eller tung pust i møte med klienten. Og jeg kan bli oppmerksom på egne følelser som irritasjon, tristhet eller glede i møte med kli-

7

Perls, F., Hefferline, R. & Goodman, P. (1951/1994). Gestalt Therapy: Excitement and Growth in the

Human Personality. The Gestalt Journal Press.

18

enten. Dette er den mest grunnleggende informasjonen jeg har tilgang til i situasjonen. Ved at jeg deler noe av dette, kan klienten bli mer oppmerksom på seg selv, meg, hvordan vi påvirker og påvirkes av hverandre og situasjonen vi er del av.

Jeg er også oppmerksom på egne tanker. De kan ta form av en indre dialog. De inkluderer faglige refleksjoner om situasjonen med klienten og terapeutiske valg. De inkluderer også mer personlige erfaringer. Ideelt sett veksler jeg mellom oppmerksomhet på dette, oppmerksomhet på egne kroppslige fornemmelser og følelser, og oppmerksomhet på klienten og vår situasjon her og nå. Noen ganger vil jeg forsøke å legge tanker til side for å se klarere hva som trer frem mellom oss her og nå. Hvis jeg vurderer at det kan være nyttig ut fra min totale oppmerksomhet, kan jeg også velge å dele noen av mine tanker med klienten. Jeg kan sjekke om det jeg sier stemmer for klienten eller ikke og respektere klientens svar, deres subjektive virkelighet og sannhet. Ved å spørre eller ved at klienten på eget initiativ deler av seg selv, kan jeg også få vite mer om klientens oppmerksomhet, inkludert kroppslige fornemmelser, følelser, tanker og hva klienten sanser i det ytre.

Uferdige situasjoner Gjennom en god beskrivelse av det som er her og nå blir forsøk på historiske forklaringer og tolkninger mindre viktige. Det betyr ikke at jeg ikke er opptatt av fortiden og fremtiden, men fokuset er på hvordan dette kommer til uttrykk her og nå gjennom vår kontakt, klientens minner, bekymringer, forventnin-

19