SkoleMagasinet 2 2025

SKOLEMAGASINET

SKOLEMAGASINET

FAGAVIS FOR LÆREMIDLER OG SKOLEUTVIKLING, NR. 2 202 5

Digitale ferdigheter eller ikke

Kunnskapsministeren ønsker å ta bort digitale ferdigheter som en grunnleggende egenskap. Det får en samlet EdTech-bransje og en rekke forskere og organisasjoner til å se rødt.

Professor i pedagogikk og dekan, Ola Erstad, mener det står mellom populisme eller faglig dokumentasjon. Erstad, som har forsket på området siden nittitallet, mener digitale ferdigheter også inneholder digital kompetanse, og handler om å bygge dømme- og motstandskraft og kritisk forståelse av digital endring, inkludert det å kunne reagere. Grunnlaget for det legges tidlig, allerede i de første skoleårene, sa han på NKUL nylig. Altså det motsatte av ministerens ønsker. Erstad får også støtte fra den kjente KI-forskeren Inga Strümke, som på en konferanse i regi av IKT Norge, uttalte at det å ha digitale ferdigheter, er like viktig som å kunne lese og skrive.

På side 6 i denne utgaven av SkoleMagasinet, uttaler kunnskapsministeren at hun har høye ambisjoner for digital kompetanse, men altså ikke for digitale ferdigheter. Konflikten er blitt stor, og man oppholder seg på mange måter i hver sin grøft. Dermed blir innholdet i hva og hvordan man lærer, borte i debatten. Det er synd, da den norske skolen ikke akkurat går på skinner om dagen. Ministeren vurderer å starte opp et nytt fag med navnet teknologifag. Men det faget, som tydeligvis i ministerens hode skal inkludere digitale ferdigheter, skal etter det vi forstår først starte etter småskolen. Det er vanskelig å forstå motivasjonen for å ta bort digitale ferdigheter som en grunnleggende ferdighet. Er det fordi mesteparten av digitale verktøy har en skjerm?

Det må likevel gå an å samle troppene for å oppnå en samkjørt strategi for hvordan man skal etablere digitale ferdigheter, inklusivt digital kompetanse for barna våre. Kunnskapsministeren bør ta en besøksrunde til skoler hvor dette er en målsetting, og ikke bruk av skjerm i seg selv. Ta gjerne med statssekretærene også. Samtidig bør «de lærde» jobbe med å etablere en retorikk som politikerne forstår. For i dag snakker man tydeligvis forbi hverandre.

Per Rune Eknes, redaktør

SKOLEMAGASINET

Postboks 301, 1379 Nesbru, Tlf. 92 23 48 47 SkoleMagasinets epost-adresse skolemag@online.no SkoleMagasinet på internett www.skolemagasinet.no

Redaktør Per Rune Eknes - skolemag@online.no

Utgivelsesdato 19. juni 2025

Medarbeidere i denne utgaven

Kristine Østbye, Eldar Dybvik, Steinar Steinkopf Sund, Harald Torbjørnsen, Vidar Alfarnes, Åge Andre Breivik, Hege Breen og Hilde K. Bendixen.

Annonsesalg Kontakt redaksjonen, mobil 92 23 48 47, epost skolemag@online.no

Produksjonsledelse Foto-, Presse- & PR-Service AS, postboks 153, 2302 Hamar

Redaksjonssekretær Bo Norseng - tlf. 950 68 540 epost bo@skolemagasinet.no

Webansvarlig internett studio AS

Abonnement kr. 300,- pr. skoleår/kalenderår.

Skriftlig henvendelse til abonnement@skolemagasinet.no

Signerte artikler er nødvendigvis ikke SkoleMagasinets offisielle eller redaktørens syn, og står således for artikkelforfatterens egen regning. Redaksjonen forbeholder seg retten til å publisere artiklene på internett. Forsidefoto: Vidar Alfarnes

Hvordan teknologi kan løfte

Å starte på skolen i et nytt land uten å kunne språket, er en krevende inngang til utdanning for mange elever i Norge. I 2018 ble jeg kontaktlærer for en jente som hadde kommet som flyktning fra Syria. Hun lærte meg mye om hva ambisjoner og utholdenhet kan bety i møte med utfordringer.

Kristine Østbye

Etter to år i velkomstklasse begynte hun i 8. klasse på ungdomsskolen der jeg jobbet. Hun mestret verken samtaler på norsk eller fagtekster, og lærerrollen ble en balansekunst. Jeg instruerte først hele klassen, før jeg satt meg ned med henne og forklarte hva hun skulle gjøre ved hjelp av kroppsspråk, tegn, stikkord, Google Translate og en blanding av norsk og engelsk. Hun var ikke så glad i morsmålsundervisningen i arabisk, for da ble hun tatt ut av klassen. Leksene ble også vanskelige, for hun hadde ingen hjemme som kunne hjelpe.

Det var vanskelig for henne å bli ordentlig kjent med de andre i klassen. Selv om klassen var inkluderende, var språkbarrieren et hinder. Hun klarte ikke å bidra i samtalene, og sto ofte litt stille ved siden av og lyttet til ord hun ikke helt forsto. Likevel ga hun seg ikke. Hun lyttet, spurte og jobbet videre, tålmodig og målbevisst. På juleavslutningen i 9. klasse sang hun for klassen. Hun ønsket å vise hvem hun var, på en måte som ikke krevde felles språk. Det ble et sterkt øyeblikk, både for henne og for oss.

Teknologi som døråpner til fellesskapet Historien til kontakteleven min er ikke unik. Mange elever trenger hjelp til å forstå, kommunisere og bidra. Teknologi kan bidra til at disse barrierene ikke blir for store. Learnlab har utviklet læringsverktøy der elever kan velge språk, få tilpassede forklaringer, øve på begreper og produsere innhold selv. De kan interagere med andre elever og få svarene til de andre elevene oversatt til det språket de forstår best. De kan bruke det de har lært av norsk og supplere med eget morsmål for å øve opp evnen til å benytte seg av språket. For de andre elevene vil dette bli oversatt til norsk, slik at de kan være i dialog med hverandre. Læreren kan bruke de innebygde oversettelsesverktøyene til å tilpasse opp-

gaver uten å måtte lage egne sett med forenklede oppgaver eller finne ting på andre språk. Teknologi skal ikke erstatte lærerens rolle, men den kan åpne dører for elever som ellers risikerer å stå utenfor ved å gi flere innganger til læring, på en måte som fremmer deltakelse og selvstendighet. Oppgaver i Learnlab kan enkelt samles slik at man har dokumentasjon på progresjon over tid.

Flerspråklighet som ressurs, ikke utfordring

Når teknologi brukes riktig, kan det bidra til at flerspråklige elever ikke bare får tilgang til å lære, men også at de kan få delta i fellesskapet. Det handler om mer enn å mestre fagstoff. Det handler om å bli sett, hørt og tatt på alvor. Dette må de få oppleve tidlig, for det skjer altfor fort at de føler seg utenfor på grunn av en språkbarriere som er vanskelig å overkomme. Da venner de seg til å ikke forstå og de tør ikke å bidra. For å få flerspråklige elever til å bli motiverte til å lære, så må de få den hjelpen de trenger, når de trenger den. De må få kjenne at det å lære seg norsk er mulig og at morsmålet deres er en styrke, ikke en hindring.

Med digitale verktøy som legger til rette for differensiering og mangfold, kan vi skape en skole der flere får mulighet til å vise hva de kan. Der vi ser språklige forskjeller som ressurser og ikke hinder. Og der vi som lærere får hjelpemidler som gjør det lettere å støtte alle, uansett bakgrunn.

Konklusjon

Teknologi er ikke en magisk løsning. Men den kan være en brobygger. For mange elever kan riktig tilrettelegging bety forskjellen på å være tilskuer og deltaker. I Learnlab tror vi på en skole der alle elever får vise hvem de er og hva de kan. Med teknologi som støtte kan vi gjøre akkurat det –hver dag, i hvert klasserom.

Design Flisa Trykkeri

Learnlab Artikkelforfatteren Kristine Østbye under arbeid med en elev.

Nytt navn. Enda enklere.

Klasserommets krampetrekninger

Forleden satt jeg sammen med tre vennlige, oppegående kamerater på kafe og filosoferte over livets viderverdigheter og verdier. De hadde nylig sett på debatten på NRK, og var opprørt over den forferdelige tilstanden i norske klasserom, som blir omtalt nærmest som en krigssone. Elevene er utrygge. Foreldrene fortviler. Timene er fylt av vold, uro og angrep på lærerne, som omsider har fått et nytt våpen. Lærene kan nå ta tak i elevene, fortalte mine venner, og dra dem UT av klasserommet med fysisk makt. Det var visst på høy tid.

– Hva mente jeg om det? spurte de meg. – Var det noen i debatten som stilte spørsmål ved hvorfor alle barn og unge på død og liv skal bli dratt INN i klasserommet? spurte jeg tilbake. De så vantro på meg. Nei, noe slikt var ingen inne på.

Blant mange og kritiske spørsmål til norsk skole, er forunderlig nok klasserommet alltid svaret. Samme hvor ille situasjonen er, så skal læreren stå i klasserommet, og stå han av der. Læreren skal læreren være sjef i klasserommet, lyder det tverrpolitiske mantraet nå. Punktum!

Akkurat som om det hjelper. Det gjør det dessverre, eller heldigvis ikke. Det er forstemmende og fordummende å oppleve hvordan Arbeiderpartiet i skarp konkurranse med Høyre og FrP går i front for å dra skolen tilbake til inhumane og destruktive ordninger vi for mange tiår forlot.

Et klasserom er designet for bråk og uro At klasserommet medfører bråk og uro er ikke noe nytt. Det er så å si laget for bråk. Jeg vet det. Jeg debuterte som lærer i 1971 og har fulgt utviklingen siden.

Hjerneforskeren John Medina hevder at våre klasserom er designet for å gjøre det motsatte av hva hjernen vår er god til å gjøre. Kaja Nordengen skriver i sin bok Hjernen er stjernen at ingen klarer å gjøre to ting samtidig.

-Alt handler om oppmerksomhet og prioritering, Effektiviser hverdagen din ved å gjøre en ting om gangen, sier Nordengen.

I et klasserom er det umulig å lære noe på grunn av all multitaskingen som finner sted. Fokus flyttes hele tiden. Det skjer alltid noe uventet. Når læreren snakker eller stadig avbryter, når en kjekk gutt eller jente et annet sted i rommet tiltrekker seg oppmerksomhet, når noen sender lapper, når noen må på do, når rektor plutselig kommer med en beskjed.

Dette er læringsfiendtlig. Klasserommene stresser hjernen, senker vår effektivitet og forstyrrer vår mulighet til å tenke både korte og lange tanker. Mennesker er ikke biologisk konstruert for stillesitting. Barn og ungdom aller minst. Skolens rop om disiplin krever at barn og unge skal sitte stille i et klasserom og rekke opp hånden. I timevis. I årevis. Det strider mot selve naturen. Dessuten er det trangt og dårlig med farger, luft og lys.

På observasjon i norske skoler opplevde jeg stadig triste, slitne og oppgitte barn på hvileløs jakt etter et sted å finne ro til å fordype seg. Men det inngår ikke i skolekonseptet.

Din plass er i klasserommet helt til du har blitt

Klasserommet er fremdeles sentralt i skolen, og forfatteren mener det er på tide å tenke nytt. Illustrasjonbildet er fra arkivet der realfagsundervisningen blir holdt utendørs.

«adferdselev» og en lærer korporlig tar tak i deg for å dra deg ut. Tanken er at når lærere tar ut bråkmakeren, vil resten falle til ro og lære. «Fraværet skal ned og disiplinen og læringen opp», som Høyredama Tina Bru sier det. Utsagnet er en virkelighetsfjern utopi. Problemet er strukturelt, og må løses strukturelt.

Klasserommets krampetrekninger

Jeg ser dagens situasjon som et uttrykk for klasserommets siste krampetrekninger.

Hjelpeløse politikere drar oss i full fart tilbake til den «Sorte skole»; med trussel om lugging og lusing, pekestokk og skammekrok, uthenging foran hele klassen, og trussel om å bli sendt til spesialskoler. Under Solbergregjeringen kom straffemetoder som parade, gjensitting, straffelekser og ugrunnede meldinger til barnevernet tilbake på kartet. Slik fortsetter skolen med å tappe nye generasjoner for livsgnist og lærelyst.

Kan vi tenke grunnleggende nytt? Ja. La meg nevne noen åpenbare muligheter.

Vi kan begynne ute på gangen. Hva skjer med de som har blitt dratt ut av klasserommet? De er jo fremdeles i verden. Hadde det vært en ide at Stortinget vedtok en lov som påla skolen å sette seg ned med disse for å samtale med dem? Lytte og spørre. Hvordan er deres indre liv? Hva tenker de selv?

Hva med de utrygge som blir igjen i klasserommet, men plages daglig? Hva med alle de tusener som ikke orker å gå dit? Hva med de som savner ro til å fordype seg? Hva med dem som heller vil gjøre noe helt annet enn å være på skolen?

Fra min rektortid på ungdomstrinnet husker jeg mange slike ungdommer.

En av dem var Peter, som hadde startet på det siste året.

Han fant skolen meningsløs. Men kom likevel.

– Jeg møter opp. Jeg sitter på en stol og gjør ingen ting, sa han.

– Er det noe annet du heller vil gjøre? spurte rådgiveren.

– Ja, svarte Peter. Jeg vil jobbe hos en bonde jeg kjenner.

– Det må vi kunne ordne, sa rådgiveren.

For første gang siden skolestart så vi lys i øynene til gutten.

I løpet av ei uke var en avtale i boks. Peter skulle jobbe hos bonden med ansvar for 50 melkekyr. Fire fulle dager i uka på gården. Den femte kom han på skolen for faglig påfyll. Peter valgte selv hvilke fag som var mest nødvendige.

Skoleåret gikk, og gutten blomstret opp. Han hadde full tillit fra bonden, et stort selvstendig ansvar for fjøsstell og melking, godt humør og stor arbeidskapasitet. Selv skoleresultatene ble bedre.

Moderne datateknologi gjør det enkelt å lage opplegg for tilpasset opplæring. Den tar utgangspunkt i at hvert enkelt barn er et eget univers, med interesser, erfaringer, følelser, kunnskaper, ferdigheter og personligheter som er unike.

Det finnes et utall alternativer til klasserommet som læringsarenaer. Et av dem er biblioteket. På biblioteket er det hjelp å hente til nesten hva det skulle være.

– Så hyggelig å se deg her igjen, sier de på biblioteket.

Eldars tenkehjørne

Eldar Dybvik er pedagog og forfatter. Han har tidligere jobbet hos Fylkesmannen i Vestfold med ansvar for handlingsprogrammet God oppvekst i Vestfold 20082018. Eldar Dybvik har også vært lærer, rektor, skole og barnehagesjef og direktør i Grunnskolerådet.

Han har nå i en årrekke hatt sin egen spalte i SkoleMagasinet, som fokuserer på hva slags læring som fungerer i vår tid, og der aktuelle saker bli tatt kritisk opp.

– Hva trenger du? – Hva har du lyst til å finne ut av? –Hva kan vi hjelpe deg med?

Slik kan også personalet på en skole spørre. Gode lærere gjør det allerede.

Til slutt. Skolen skal ifølge sitt formål fremme fellesverdier som «respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet. Dei (elevene) skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong».

Dette gir seg ikke selv. Allerede i boka Hvis Skolen ikke fantes (1971) viser Nils Christie hvordan det å fylle hele skolen med fag fortrenger tid og fokus på fellesverdier. I tiden etter har skjevheten vokst og blitt verre. Fremdeles leter vi forgjeves etter timer og dager avsatt til fellesverdiene, selv om formålet slår fast at de skal være overordnet.

«Det er ikke noe i veien med konsentrasjonen til barn og unge. De må bare finne noe de synes er interessant å konsentrere seg om», sier filosofen Einar Øverenget.

Omtrent som de fleste av oss andre altså.

Eldar Dybvik, pedagog

Kunnskapsministeren har høye ambisjoner for elevenes digitale kompetanse

Debatten om skjermbruk og kunstig intelligens i skolen har preget offentligheten det siste året. – Vi har høye ambisjoner for elevenes digitale kompetanse. Derfor vil vi vurdere innføring av et eget teknologifag, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.

Per Rune Eknes

Nylig kom boka «loggpå» med 77 artikler om positiv bruk av digitale hjelpemidler. For kort tid siden kom også FUG med en undersøkelse som viser at de aller fleste foreldre er positiv med læringsutbyttet til barna med bruk av digitale enheter. Og i forrige uke la Regjeringen fram en egen stortingsmelding om trygg digital oppvekst. SkoleMagasinet har spurt Kunnskapsminister litt om hensikten bak noen av de valgene som er tatt, og som blir tatt fremover.

1. Er det slik at den nasjonale strategien for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole (2023–2030) fortsatt gjelder, eller skal dette forstås som en ny kurs? Ja, strategi for digital kompetanse og infrastruktur gjelder. I den skriver regjeringen blant annet at alle barn, unge og voksne har inkluderende, trygge og gode digitale miljøer i barnehage og skole. Mange av våre tiltak handler om nettopp dette. Regjeringen vil komme med ulike tiltak for å sikre en mer balansert bruk av digital teknologi, særlig på de yngste trinnene.

Dessverre har vi sett at selv om 94 prosent av elevene i grunnskolen har sin egen digitale enhet på skolen, ligger fremdeles 40 prosent av norske elever på det laveste nivået i digital kompetanse i internasjonal sammenheng. Når vi også ser at læringsresultatene i andre fag har gått ned, må vi ta grep. Det å kunne lese, skrive og regne er helt grunnleggende, også for å manøvrere seg i den digitale verden.

Vi har høye ambisjoner for elevenes digitale kompetanse. Derfor vil vi vurdere innføring av et eget teknologifag.

Kunnskapsministeren, Kari Nessa Nordtun, sammen med NKUL-prosjektleder, Irene Tangstad Andersen på en konferanse i 2023.

2. Vil endringer av fremtidens læreplaner bli gitt som instrukser fra Kunnskapsdepartementet til UDIR? Nei. Endringer i læreplanene skal gjennomføres

Kjøp boken og gi den til din rektor

Elisabeth Palmgren og Torgeir Waterhouse (bildet) lanserte nylig boken «LOGG PÅ» i Oslo. Boken som kommer ut på Bonnier Forlag inneholder 77 artikler fra alt fra private personer, via lærere til organisasjoner til professorer og andre har bidratt.

Felles for dem alle, - nå må regjeringen snu det voldsomme angrepet mot digital kompetanse. – Kjøp et eksemplar av boken og gi dem til din rektor, var initiativtaker Torgeir Waterhouse sitt mantra til salen.

– Vi må jobbe med digital dømmekraft, repliserte den andre initiativtakeren Elisabeth Palmgren.

Forlagets representant, Andreas Hatledal fra Bonnier forlag innledet da også med å si; – Dette er en viktig bok for hele samfunnet. Vi må få et best mulig perspektiv på diskusjonen som pågår om skjerm eller ikke skjerm.

Årsaken til forlagets interesse er nettopp det å skape noe som betyr noe for samfunnet.

i grundige prosesser. Eventuelle forslag om endringer i læreplanene som en følge av oppdraget til Udir, vil måtte sendes på høring på lik linje med andre endringer i forskrifter.

3. Hvem skal avgjøre hvordan undervisningen skal foregå - er det læreren som kjenner sine elever best, eller skal dette styres sentralt?

Det er lærerne som kjenner sine elever og som vet best når det er hensiktsmessig å bruke digitale enheter og når det er best å bruke fysiske lærebøker. Det viktige er at valg av læremidler er godt pedagogisk begrunnet og fungerer for elevene. Og at de oppfyller krav til personvern. Samtidig er det viktig at opplæringen gjøres praktisk og variert, slik at elevene blir motiverte og opplever mestring.

Alt for lenge har man innført digitale verktøy i skolen, uten å være bevisst nok på også de uheldige sidene det kan ha for elevenes læring og trygghet i skolehverdagen. Mange lærere har ikke hatt et reelt valg mellom bruk av digitale læremidler og fysiske lærebøker. Grepene Arbeiderparti-regjeringen har gjort, har nettopp handlet om å legge til rette for at skoleeierne og lærerne skal kunne ha et godt handlingsrom.

4. Hva skjer med skjermutvalgets NoU - blir den liggende i skuffen hos kunnskapsministeren eller skal den brukes for å skape en

bred og kunnskapsbasert debatt som rommer nyanser og balanserte perspektiver?

Det er bare tull at den ligger i en skuff, slik enkelte hevder. Vi bruker kunnskapsgrunnlaget vi har fått fra skjermbrukutvalget, og tar for eksempel tak i utfordringene de skisserer opp med negativ påvirkning på søvn, psykisk helse og læring.

Regjeringen har lagt fram en egen stortingsmelding om trygg digital oppvekst, som viser bredden i regjeringens politikk på dette området.

5. Profesjonsfaglig digital kompetanse er fortsatt for svak i lærerutdanningen og får liten prioritet. Hvordan kan vi styrke denne kompetansen fremover?

For at lærere skal kunne bruke digital teknologi på en pedagogisk og forsvarlig måte, trenger de jevnlig kompetansepåfyll. Dette er det lokal skolemyndighet som har ansvaret for, men regjeringen har svært gode ordninger for etterog videreutdanning som støtter opp under dette ansvaret. I 2025 bruker regjeringen nærmere 2,9 mrd. kroner på etter- og videreutdanning for ansatte i barnehage og skole, som blant annet skal styrke den digitale kompetansen til lærerne.

Per Rune Eknes (tekst og foto)

Skjermbruk skaper læring

Både digitale verktøy og tradisjonelle lese- og skrivemetoder er nødvendige i skolen. Skjermbruk i skolen er slett ikke farlig, men er en didaktisk nødvendighet.

Dette er noe av det som kommer fram i den nyutkomne boken Logg på – Debatten vi skylder våre barn og unge å ta på alvor (se side 6). Førsteamanuensis Lenka Garshol og førstelektor Susan Lynn Erdmann ved Universitetet i Agder, som er medforfattere til boken, har utført en pilotstudie der de observerte bruken av skjerm i engelskundervisning hos to lærere ved en barneskole og tre ved en ungdomsskole. De fant ut at skjermen for en stor del ble brukt til å effektivisere og tilrettelegge oppgaver som før ville blitt gjort på papir.

Ja, takk, begge deler!

Lenka Garshol uttaler i et intervju med SkoleMagasinet at skjermer for det meste blir brukt hensiktsmessig og læringsfremmende i skolen.

– Når vi sier at de brukes for det meste til effektivisering og tilrettelegging så ønsket vi å si at dette er riktig og hensiktsmessig bruk, forklarer hun.

– Vi mener at det å legge vekk skjerm og skrive på papir bare for å kunne få et slags politisk poeng er meningsløst.

Hun understreker at elevene kommer til å trenge å kunne bruke digital teknologi som tekstredigeringsprogrammer, presentasjonsverktøy, lyd- og videoopptak med mer både i den private hverdagen og i yrkeslivet.

– Ja, de skal lære seg å skrive og lese på papir

Lenka Garshol er førsteamanuensis ved Universitetet i Agder og medforfatter til den nyutkomne boken «Logg på». (Foto: UIA).

også. Men om man skal lage glosekort på papir eller digitalt i Quizlet er noe læreren skal bestemme ut ifra den didaktiske situasjonen han eller hun står i og ikke noen selvutnevnte eksperter på internett som roper varsko om de farlige skjermene, poengterer hun.

Hun mener det å bruke skjerm til å skrive en lengre tekst eller få tilpasset en oppgave til en elev med lesevansker er hensiktsmessig bruk av digitale verktøy. – Det er nettopp dette skjermene for det

meste brukes til i veldig mange klasserom, fastslår hun.

Det å lære elevene opp til å bruke digitale verktøy mener hun er helt avgjørende for at de skal klare seg i livet.

– Det aller meste av samfunnstjenester og muligheter til medbestemmelse og deltakelse i forskjellige prosesser i samfunnet vårt foregår nå digitalt, fastslår hun.

UIA-forskeren synes det er svært viktig at elevene får opplæring i digital kommunikasjon, som lesing, forståelse og opprettelse av digitale og multimodale tekster. De må kunne tolke forskjellige visualiseringer, gjenkjenne manipulerende reklame og budskap.

– Det gir ingen mening å jobbe med slike ferdigheter på papir når slike tekster nesten utelukkende finnes digitalt i den virkelige verden, påpeker hun.

– I tillegg gir digital kommunikasjon, spesielt i engelsk og fremmedspråk, muligheten til å samhandle med mennesker fra andre deler av verden, som er verdifullt både språklig, men enda mer berikende for elevenes kultur- og mangfoldforståelse.

Garshol understreker at det aldri må bli en enten-eller-diskusjon. Hun mener det må være «Ja, takk, begge deler» – Vi trenger både bøker og papir samt skjermer og digitale verktøy i skolen, understreker hun.

En felles verktøykasse

På spørsmål om hva som skal til for at man kan tilrettelegge for bedre utnyttelse av digitale verktøy i skolen, svarer hun at lærere i dag må bruke veldig mye tid på å finne egnede verktøy, teste ut, vurdere sikkerhet, samsvar med personvernforordningen, be om innkjøp, og så videre.

– Det er veldig ulikt fra skole til skole og fra kommune til kommune hva som er tilgjengelig og mulig å få inn, sier hun.

Hun understreker at det selvsagt er viktig å passe på at verktøyene som brukes ikke har sikkerhetshull og at de ellers er kvalitetssikret, men dette mener hun ikke burde være lærerens oppgave.

– Jeg kunne gjerne ønske en verktøykasse som ville være tilgjengelig for alle som jobber i skolen, full av trygge og nyttige verktøy sammen med eksempler av hvordan de kan brukes i ulike fag, legger hun til og viser til at utviklingen går veldig raskt og det tar lang tid fra et verktøy dukker opp på markedet før det eventuelt er utredet av de som bestemmer, enten det er kommune, fylkeskommune eller universitet, at de er trygge å bruke.

– En slik verktøykasse måtte være godt vedlikeholdt for å være nyttig, fastslår forskeren og forfatteren som er tilknyttet Institutt for fremmedspråk og oversettelse ved Universitetet i Agder.

Steinar Steinkopf Sund

– Skjermbruk skaper læring, sier forskerne til kunnskapsministeren som er heller negativ til det. Bildet viser Hege Merete Groseth og Mona Isene fra Rennebu barne- og ungdomsskole som får digital hjelp fra eleven Alexander på NKUL 2025.

Ferdigheter for fremtiden

• kreativitet

• planlegging

• problemløsning

• samarbeid

• koding

• teknologiforståelse

NKUL 2025 i en ny og lett ramme

Åpningen av årets NKUL, stod som vanlig Strindens Promenade Orchester for. Denne gangen med en ironisk tilnærming til databruk, som passet godt da Norges eliten blant lærere hadde tatt turen til Midt-Norges hovedstad.

Per Rune Eknes (tekst) Vidar Alfarnes (foto)

Leder av programkomiteen, Mari-Ann er grupper Letnes stod for den faglige åpningen med å fortelle om nyvinningene, spesielle interessegrupper (SIG), og om studieturen til Charlottenlund videregående. SIG er grupper der deltakere med like interessegrupper møtes for å diskutere, og etablere nettverk innen interesseområdene. -En interessegruppe gir deg muligheten til å møte andre som er opptatt av det samme som deg. Kanskje finner du nye samarbeidspartnere, kanskje bare noen å tenke høyt sammen med. Det handler om å dele erfaringer, bli inspirert og utvide nettverket ditt. I løpet av én time møtes deltakere for å utforske felles interesser, stille spørsmål og se hva som skjer når engasjerte folk samles rundt et tema de brenner for, forteller Mari-Ann Letnes.

Årets interessegrupper var Future Classroom Lab, Kunstig intelligens (KI), Logg På! – for en mer nyansert digitaliseringsdebatt, Yrkesfag og teknologi, Gaming i skolen og Ledelse i en digital tid.

Utdanningsdirektoratet (Udir)

Første foreleser ut var diektør Morten Rosenquist i Udir. Han mener det ligger både store muligheter og utfordringer i danning og utdanning, med teknologi som driver. – Vi i Udir er en tilrettelegger, og vi skal arbeide både oppover og nedover, men under en politisk styring, sa han.

Selv uttalte han å være veldig glad og opptatt av bruk av teknologi i skolen, og han som leder av Udir ønsker å legge til rette for en god digitalisering.

– Det er nå utarbeidet en støttetjeneste for digitale læremidler, kunne direktøren fortelle. – Dette er noe mange ønsker seg, men hva ønsker man seg egentlig? Udir tenker stort, men må jobbe smått - for rådene alle veier skal bygges på kunnskap. De har nå også fått på plass et forskningsprogram for å ta fornuftige veivalg Oppdraget er at alle elevene,ungene skal ha en god oppvekst og god læring. Det handler derfor om å være midt i «leden», - gi råd, - få kunnskap, og få til utdanning og danning for 1,2 millioner barn og unge.

Morten Rosenquist, direktør i Udir er veldig glad og opptatt av bruk av teknologi i skolen.

Strindens Promenade Orchester åpnet årets NKUL, her en av dem et et stikk til skjerm debatten, med applaus fra leder i programkomiteen, Mari-Ann Letnes, i bakgrunnen.

Faglig tyngde mot politisk populisme

Det er alltid forventning knyttet til plenumsforedragene på første dag av konferansen

NKUL 2025. Hvor er vi på vei? Hva sier fagfolkene?

Kommentarartikkel av Eldar Dybvik

En populistisk kunnskapsminister

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har på kort tid gjort barn og unge og deres foreldre til sine hovedmotstandere. Samtidig er hun ihuga skjermmotstander og støtter seg til de mest autoritære kreftene i lærerstanden. Ho Kari konkurrerer også ivrig med Sylvi Listhaug om posisjonen som dronning av SoMe og kommentarfeltene.

«Læreren skal være sjef i klasserommet. Punktum. Derfor fortsetter vi vårt arbeid med å endre norsk skole», skriver hun på sin FB-side 8. mai.

Høyres avtroppende nestleder Tina Bru følger opp. «Læreren skal være sjef i klasserommet. Fraværet skal ned og disiplinen og læringen opp!»

Forskernes oppgjør

Først ut var Marte Blikstad Balas, professor med forskning på Literacy, klasserom og digitale medier.

Hun tok opp gapet mellom teknologenes drøm og klasseromsrealiteten. Norge har lenge prøvd å finne en balanse, med læreren som nøkkelfaktor. Tilgang har stått sentralt, og de fleste skoler bruker en læringsplattform, som It`learning og Canvas. Drømmen har vært at med teknologi skal alt skal bli bedre. Det skjer ikke av seg selv. Digital teknologi kan brukes til å støtte kreative prosesser. Men de mest brukte programmene er administrative verktøy med støtte til måling og holde orden på innleveringer og prøver.

Digital klasseledelse er svært krevende. Erfaringen viser at mye teknologibruk bare setter strøm på gammel praksis. Hvor motiverende er det?

Norsk skole er mål og resultatdrevet. Men det er utrolig vanskelig å lage koblinger mellom mer læring og teknologibruk, fordi det kan være så ulik bruk og til så ulike formål. Dessuten er måling svært snevert definert, innenfor få fag. Hvor motiverende er det?

Diskusjonen går nå om Ja eller Nei til nettbrett, sammen med en tilspisset debatt om skjerm og skjermtid. Skiftet har skjedd fort. Katastrofale begreper, og en absurd og meningsløs debatt, slår Blikstad Balas fast.

Det er sterkt behov for å løfte debatten opp til å handle om kompetansegapet mellom hva skolen leverer og hva barn og unge trenger i vår tid. Skal de konsumere passivt? Eller skal de skape noe og ta aktive valg?

Ola Erstad er professor i pedagogikk og dekan for det utdanningsvitenskapelige fakultet ved universitetet i Oslo. Han har forsket på digital kompetanse siden 1990-tallet, med søkelys på konsekvensene av den digitale utvikling på barn og unges oppvekstvilkår og opplæring,

Ola Erstad – Å avvikle digitale ferdigheter i de første skoleårene er et særdeles dårlig forslag.

innenfor og utenfor skolen? Hvordan endrer teknologiutviklingen perspektiv på kunnskap og læring? Hvordan utfordres pedagogikken i møte med digitale plattformer, der vi alle lever våre liv, både i formelle og uformelle sammenhenger?

Sterke krefter mot hverandre

Erstad startet med å vise to sterke krefter som står mot hverandre. Den ene anerkjenner samfunnet i rask endring. Den andre vil reversere og regulere, med fokus på skjerm-motstand og det Jerome Bruner kaller «folk-pedagogy». Ifølge den skal skolen fortsatt være lik foreldrenes skole, der barna lærte det de skulle med læreren som autoritet. Læreplanens innretning med grunnleggende ferdigheter sementerer en slik tenkning.

Erstad argumenterer for ny forståelse av læring og utdanning i en verden som står overfor store utfordringer, uten enkle løsninger. Hvordan skal vi engasjere barn og unge i arbeid med de store temaene? Og hvordan ta vare på velferd og framtidstro?

Erstad hevdet at når utviklingen skjer raskt og er vanskelig å overskue, så har tiden løpt fra læreplanens snevre, tilbakeskuende vekt på grunnleggende ferdigheter.

Digital kompetanse handler om å bygge dømmekraft, motstandskraft og kritisk forståelse av digital endring, inkludert det å kunne

Marte Blikstad Balas – Digital klasseledelse er svært krevende.

handle. Grunnlaget for det legges tidlig, i de første skoleårene.

– Å avvikle digitale ferdigheter i de første skoleårene er et særdeles dårlig forslag, uttalte Erstad med faglig tyngde. Holdningen til

Kunnskapsdepartementet og KS bekymrer. De fratar barn og unge mulighet til å fungere i dagens og morgendagens samfunn.

Skal vi slå oss til ro med det?

vinnar av årets

Gulleplepris

Bente Moen Kristiansen hadde ikkje lese mange setningane av juryen si lange grunngjeving, før mange i salen tenkte at her er det Odin Nøsen ho snakkar om.

Før neste tanke kom: Han må jo ha fått den prisen tidlegare. Det hadde han ikkje. No har han det.

– Tusen takk. Dette er gøy, seier Odin Nøsen, der han står framfor det fullsette auditoriet på Gløshaugen. Klappsalvane har nett lagt seg, og årets Gulleplevinnar er også på sigerens dag seg sjølv lik.

Tilgjengeleg for alle Alle som får den høgthengande utmerkinga frå Norsk Pedagogisk Dataforening (NPeD), må kvittere ut blomane, diplomet og dei ti tusen priskronene med eit vinnarforedrag.

– Mitt heiter «Kva har eg lært av KI i Randaberg-skulen?» Og det skal ikkje handla om KI. Håpar mange har lyst til å ta turen innom, lok-

kar han. Før Nøsen kjem med meir spennande nytt.

– Frå Nordland fekk eg ein førespurnad om å halda fleire webinar for kommunane der oppe. Eg sa sjølvsagt ja, men foreslo at eg i staden kunne lage nokre ferdige videoforedrag, som lærarane kan bruke i klassane sine. Det tykte dei var ein god idé. Då var det naturleg for meg at eg i same slengen høyrde om det var ok om dette vart lisensiert i Creative Common, slik at det også kan nyttast av andre. På ny svara dei ja. Og då vert det slik.

Totalt 15 kurs

Før skuleferien startar skal han ha klar fem kurs, kvar på to skuletimar. Dette er å rekne som ein grunninnføringspakke.

– Når skulefolk over heile landet er attende etter ferien, vil det liggje ti nye kurs å vente på dei som ønskjer det. Desse femnar om spesifikke emne knytt til KI, og er spesialtilpassa grunnskulen, forklarar Nøsen.

Hadde deltakarane på årets NKUL klappa hardt og lenge då prisvinnaren sitt namn vart presentert, vart bodskapen til Nøsen no møtt med endå heftigare klapping og tilrop. Ingen tvil om årets prisvinnar har ei svært høg stjerne i det norsk KI-miljøet. Og ikkje minst ein innarbeidd kultur for deling som truleg saknar sidestykke.

Velkommen til utdeling av Norsk Pedagogisk Dataforening sin Gulleplepris for 2025. Jeg heter Bente Moen Kristiansen og er leder av årets jury, som for øvrig har bestått av Simen Håland, Phillip Kaspersen, Gunhild Espeset og Thomas Braut. Kandidaten utforsker KI-landskapet kontinuerlig og rapporterer på de ulike språkmodellene fra de ulike KI-leverandørene etter hvert som de utvikles og tilgjengeliggjøres. Funnene publiseres i en jevn strøm i blogg og på SoMe-grupper, og deles også villig på flere konferanser hvert år. Blant annet her på NKUL, hvor det nå blir tre innlegg - inkludert Gullepleforedraget.

Årets vinner har selv utviklet et oppsett for pedagogisk vinklede prateroboter på en måte som sikrer teknisk overkommelighet, personvernmessig sikkerhet og enkel tilgjengelighet. Han har inkludert kompetansehevingsressurser for både elever og lærere, og deler med alle som vil ha gjennom Creative-Common lisens.

Dette har resultert i at over 140 kommuner og en rekke skoler og IKT-samarbeid rundt i landet har tatt i bruk nettopp denne løsningen. I tillegg har han satt opp https://cc. tenkemotoren.no/ som gratis ressurs for de som ikke har knyttet seg til sin egen pedagogiske KI-løsning. Alt helt av egen lomme.

Det er med stor glede Norsk Pedagogisk Dataforening tildeler Gullepleprisen for 2025 til Odin Nøsen fra Randaberg kommune!

Allsidig prisvinnar

I år var det fleire nominerte kandidatar, med ulik bakgrunn og frå ulike skuleslag. Alle har på kvar sin måte bidrege til å setje fokus på IKT i læring.

Etter ei heilskapleg vurdering samla juryen seg raskt om Odin Nøsen. Han har gjennom fleire år utmerka seg innan skule, IKT og spel. Juryen vil likevel trekkje fram den heilt unike viljen han har til å dele erfaringar og kunnskap innanfor kunstig intelligens-feltet.

Vidar Alfarnes (tekst og foto)

Odin Nøsen fekk årets Gulleplepris På bilete er den populære vinnaren flankert av juryleiar Bente Moen Kristiansen og Tore Mydland, begge frå NPeD.

Juryen

Spill samler og engasjerer

Mange skoler har startet med e-sport og spill, men har det sin naturlige plass i skolen?

Per Rune Eknes (tekst) Vidar Alfarnes (foto)

Høsten 2024 arrangerte Ytre Enebakk Skole en egen skolecup i e-sport der elevene konkurrerte i Rocket League og Mario Kart i skoletimene med finalen på ettermiddagen. Resultatet? Elever som ofte er tilbaketrukne eller «gangvandrere», fikk plutselig en ny rolle i klassen. De viste sider av seg selv som lærerne kunne bygge videre på - både sosialt og faglig.

Dyslektikeren og e-sport entusiasten Lars Peter Østrem fortalte med stor glede om sitt prosjekt på hans skole. Østrem er lektor i bar-

neskolen i Enebakk, høgskolelektor ved Høgskolen i Østfold, og initiativtaker til et av Norges første breddelag i e-sport. De siste årene har han jobbet aktivt med hvordan spillpedagogikk kan fremme inkludering i klasserommet og legge til rette for god læring. – I Enebakk valgte vi to spill Mario til 1.-3. klasse og Rocket League for. 4.-7.klasse. 7.-klassingene hjalp de yngre.

– Vi fikk lån utstyr fra et lokalt epost-lag, forteller Østrem. Både jenter og gutter stilte for å spille. Elever som ellers sliter med mestring,

fikk vist seg frem på en ny måte. Elevene støttet hverandre, og alle fikk applaus, fortalte han. Terskelen for å starte med e-sport eller spill på skolen er ofte; Trenger man utstyr? tar det mye tid? Og trenger man lærere som er interessert?

Her kommer KRED Norge (Nasjonalt kompetanse- og ressurssenter for datakultur) inn. KRED Norge har erfaringen og de er offentlige. De gir råd, låner ut nødvendig utstyr og tilbyr skolene å få besøk til å arrangere konkurranser og lignende.

– Elevene følger med og mange av de umotiverte elevene synes dette er svært motiverende, fortalte Ole Martin Pedersen Gjestad.

Ole Martin Pedersen Gjestad grunnla KRED

Et av Norges første breddelag i e-sport Lars Peter Østrem (t.v.) er lektor i barneskolen i Enebakk, høgskolelektor ved Høgskolen i Østfold, og initiativtaker. Ole Martin Pedersen Gjestad grunnla KRED Norge i Sarpsborg i 2018, et kompetansesenter for dataspillkultur, som nå har nasjonal rekkevidde.

Norge i Sarpsborg i 2018, et kompetansesenter for dataspillkultur, som nå har nasjonal rekkevidde. De har etablert en alternativ skolearena med spill som pedagogisk verktøy og har produsert flere skoleturneringer i e-sport. Gjennom visjonært lederskap fremmer han spillindustri og spillkultur nasjonalt og internasjonalt. Ved å låne utstyr og hjelp fra KRED får man også en sikker pålogging, mens Østrem lånte man utstyr fra e-sportlaget, og dermed også deres frie lisenser. – Vi anonymiserte all informasjon, forteller han.

– Alle kan starte opp alt enkelt, med bare en «svitsj». De fleste ungene ønsker gjerne også å være med på å organisere, avslutter Østrem.

Lærarskulestudentar med Escape Room-inspirasjon

Studentane visste ikkje kva dei kunne forvente av deltaking, då dei inviterte til ein inspirasjons-halvtime på årets NKUL. På timeplanen stod aktivitetar og tips knytt til Escape Room. Gjett om det var populært.

R3 hadde garantert fleire innom, enn det brannforskriftene tilseier. Og det berre timar etter at den falske alarmen hadde sendt alle på Gløshaugen ut i formiddagssola. – Det var utruleg gledeleg at så mange fann dette interessant. Vi ønskjer å inspirere til ein ny måte å tenkje undervisning på. Ein litt leiken metode som kombinerer det tverrfaglege, digital kompetanse og sosial utvikling, fortel Marte Reime og Martin Madsø. Heim til jobb

Sistnemnde er nett ferdig med masteroppgåva si på grunnskulelærar-utdanninga på Universitetet i Agder (UiA). No skal han byte ut Kristiansand med jobb i heimbyen Haugesund. – Eg skal starte på Lillesund skole frå hausten av. Det ser eg fram til.

Unge Reime kjem frå Bamble, men vert iallfall verande i Kristiansand i to år til. Ho har så langt gjort unna tre av fem år på UiA sitt lektorprogram. Mynta på dei som ønskjer å ha valet mel-

Escape Room-sesjonen Det var trongt om plassen på NKUL. Her flokkar folk seg kring ei oppgåve der bilete av kjende norske politikarar skal parast med logoane til partia dei representerer.

lom ungdomsskule-trinnet og den vidaregåande skulen, når dei om litt skal ut i arbeidslivet.

Kreative løysingar

Både Marte og Martin melde seg tidleg som studentmedarbeidarar på UiA sin eigen undervisningsverkstad. Der jobbar dei svært målretta med kreative løysingar for korleis

klasseromma bør sjå ut i tida som kjem. Kanskje må vi også sjå med litt nye briller på korleis vi ser for oss at skulen skal vere. – Escape Room-aktivitetar kan iallfall nyttast til å gjere læring både engasjerande og meiningsfull. Vi har gjennomført slike kurs mange gonger. Både for lærarar, andre lærarstudentar og for elevar. Mot slutten av øktene viser vi dei

kor dei kan finne inspirasjon, tips og triks for eigne opplegg i klasserommet. Vi snakkar eigentleg om ei litt avansert form for quiz. Der det berre er fantasien som set grensene for kva oppgåver som må løysast for at deltakarane skal få dei viktige «nøklane», som gjer at dei kan ta seg vidare i «spelet», forklarar dei friske lærarstudentane.

Vidar alfarnes (tekst og foto)

Lærarstudentar på UiA – Vi vil gjerne inspirere til ein ny måte å tenkje undervisning på, fortel Marte Reime og Martin Madsø.

Entusiast Lars Peter Østrem er ivrig og opptatt av e-sport generelt, men spesielt til bruk i skolen.

– Elevane bør få skape, ikkje berre lære teknikkar

Det seier fagredaktør Haldor Hove. Neste skuleår er redaksjonen hans klare med industriteknologifaget på NDLA.

Åge Andre Breivik, NDLA

– No er det lærarane som må tilpasse dette til klasserommet. Me prøver å legge så godt til rette at målet og vegen skal bli endå tydelegare for dei lærarane som skal ta fagressursane frå NDLA i bruk, seier han.

Hove er fagredaktør for dei tekniske yrkesfaga i NDLA, der mellom anna industriteknologifaget høyrer til. Saman med Roger Rosmo presenterte han faget på NKUL i mai, i sesjonen «Bygg bro mellom teori og praksis: Utforskingsbaserte læringsoppdrag».

– Me har fokusert på at teorien og det praktiske må henge saman. Elevane kan ikkje berre gjere øvingsoppgåver som hamnar i resirkuleringa, seier Hove.

I staden for slike oppgåver har redaksjonen laga det dei kallar heilskaplege læringsopplegg. Dette er opplegg der elevane får inn teorien, får sjå kva produkt det skal ende opp i, og så får dei lage produkt som dei faktisk kan bruke til noko.

– Dei heilskaplege læringsopplegga er laga slik at ein kan jobbe tverrfagleg, mellom anna ved å knyte inn matematikk, norsk og engelsk. Slik at eleven opplever meistring heile vegen, seier fagredaktøren. Dette krev sjølvsagt eit samarbeid mellom faglærarane i klassen, for å få det til å fungere.

– Mange skular har laga produkta for sal, gjen-

nom ungdomsbedrifter eller marknadar, seier han.

Industriteknologi er eit av faga som blir ferdigstilte i løpet av skuleåret 2025-26. I tillegg vil faget norsk kort botid for studieforberedende VG1 og yrkesfag bli klart, saman med Marknadsføring og Leiing 2, og to programfag frå landbruksfaget. – Me har gjennomført svært mange timar med testar før faget er klart, seier Hove. – Mange opplegg er testa saman med lærarar ute i skulen, nokre kjem frå skular som har tipsa oss, me har samarbeidd med mange bransjar, universitet og styremakter, for å treffe elevane best mogleg, fortel han.

I salen på NKUL hadde NDLA-teamet med seg døme på små gjenstandar ein kan lage gjennom industriteknologifaget.

– Det er spennande for elevane at dei allereie frå dag 1 kan gå inn i produksjonen og lage produkt dei kan nytte i ettertid, seier Hove.

Med læringsopplegga frå NDLA følgjer det også rom for differensiering for elevane i klasserommet. Slik kan læraren tilpasse korleis det passar i si klasse, og si elevgruppe.

Mange av ressursane i faget ligg allereie ute på NDLA, sjølv om ikkje alt blir fullført før neste skuleår.

Haldor Hove er fagredaktør for dei tekniske yrkesfaga i NDLA. På NKUL presenterte han industriteknologifaget som snart er fullført. Foto: Åge André Breivik, NDLA.

– Lærarane vil ha gode videoar og instruksjonar. Her trur me at me treff godt på ønsket og behovet som er ute i skulen, seier Hove.

I NKUL-føredraget viste Hove fram nokre av prosjekta som dei har laga. Mange produkt ligg inne i oppgåvebanken som redaksjonen har

laga, mellom anna vedkløyvaren for opptenningsved på det vedlagte bildet. – Desse opplegga er fine til å tilpasse for elevar med forskjellige styrkar. Nokre er betre teoretisk, nokre praktisk. Me ønsker å motivere fleire, også dei skuletrøytte elevane, seier Hove.

Haldor Hove og Roger Rosmo presenterte industriteknologi på NKUL. Her viser dei fram vedkløyvaren for opptenningsved som ligg opplegg for i faget. Foto: Åge André Breivik, NDLA.

Den gode bruken av teknologiske hjelpemidler

Barnehagelærerne Ståle Skagen og Geir Valøen vekket mange med sin forrykende forelesning torsdag morgen. Med alle sine glimrende eksempler på god bruk av teknologi i pedagogiske sammenhenger, burde de to i enda større grad bli sendt rundt i landet som ambassadører for god pedagogisk bruk av teknologi.

Skagen og Valøen har sammen høstet flere priser for sitt arbeid med IKT og pedagogikk. I forelesningen på årets NKUL fikk vi innsyn i en del av deres arbeid og tro på praktisk tilrettelegging. Fordi de arbeider i Ila barnehage i Trondheim, var det mange tanker og ideer som nok kan brukes i hele skoleløpet.

Hva skjer når vi tar med digitale verktøy ut i naturen? Valøen og Skagen utforsker hvordan digital teknologi kan berike barns lek, læring og undring ute, samtidig som de møter læreplanens krav på en kreativ og moderne måte. De utfordrer oppfatningen om at digitale verktøy passiviserer barn og viser hvordan de kan gi et nytt perspektiv på naturen. Det er imidlertid ikke alltid hjelpemidlene er som tenkt.

– Vi føler ofte det er avstand fra dem som leverer digitale verktøy og til det som kan brukes praktisk, sier de.

Nyttige verktøy

Ila barnehage er bygd i 1840, og under en rist fant de en tiøring fra 1947. Det ble blant annet til en pedagogisk gjennomgang av historie med priser for melk og brød fra den tiden. De to pedagogene bruker naturen til å stille spørsmål, og få svar fra seg selv og barna, men ikke minst fra droner, kamera og skjermer.

– Vi vil skape undring i vår barnehage. Et barn blir født med 100 språk, men blir frarøvet 99, sier de.

Valøen og Skagen har i mange år holdt foredrag og kurs over hele landet. De har støttet kommuner med digital oppstart, utviklet videreutdanninger for høgskoler og fagskoler samt undervist i UH-sektoren og for fagforeninger. Duoen har mottatt tre nasjonale priser for sitt digitale pedagogiske arbeid, deriblant Gullepleprisen 2020. De er også forfattere av boken Kom i gang med digitale verktøy i barnehagen.

Å vere deltakar på landets desidert største samlingsplass for skule og IKT, kan vere både òg. For Marta og Marta har det stort sett berre vore gildt.

Vidar Alfarnes (tekst og foto)

– Eg har lært mykje om KI, og om digitale hjelpemiddel og ditto tenester. Kanskje det mest gledelege er at me har funne ut at Hjelmeland kommune og skulane som me arbeider på, er komne langt når det kjem til bruk av mykje av det som står på timeplanen i Trondheim. Det er som om me kjenner oss litt ekstra stolte, sjølv i dette gigantiske selskapet med nærare tusen andre, smiler kontaktlæraren på Fister skule, Marta Dalane.

– Eg kan ikkje anna enn å seie meg samd. Det var som ein kollega sa det her i stad. Det er på NKUL du finn ut om du går baklengs inn i den digitale framtida. Alle som treng ei skikkeleg realitetsorientering bør ta seg ein tur hit, seier

Den gode bruken Geir Valøen (t.v.) og Ståle Skagen hokd et forrykende foredrag torsdag morgen under NKUL.

Gilde

dagar på NKUL

Utsendingane frå Hjelmeland kommune sakna dei tradisjonsrike verkstad-sesjonane. Her er Marta Tysdal på ein sesjon som har litt verkstad og praktisk arbeid i seg. Saman med Kirsti Hasting, PPT Kristiansand, Petter Andreas Rabben, Buvik skole og Jørn Høydal frå Globalskolen.

Marta Tysdal, glad for at «syretesten» slo heldig ut for dei.

– Men er det noko me saknar under opphaldet her på Gløshaugen, er det verkstad-sesjonar. Me fann heldigvis nokre postar i programmet med element av verkstad og teknologibruk, men kunne som sagt tenkt oss endå meir slikt, seier dei to lærarane.

Begge er IKT-ansvarlege på sine respektive

–

kunnskap, og presentere ei ønskjeliste for utstyr som me manglar. På den lista står laserkuttar heilt på toppen.

Per Rune Eknes (tekst) Vidar Alfarnes (foto)

skular.

No skal me heim og ta i bruk nyvunnen

Kjekt opphald i Trondheim for denne trioen, f.v. Marta Tysdal, Hjelmeland skule, Marta Dalane, Fister skule og Thomas Kopperstad, Sand skule (Suldal kommune).

En naturlig utvikling

Fra BS Undervisning til Lære

I snart 20 år har BS Undervisning vært en sentral aktør i det norske markedet for læremidler. Det som startet som en skolebokavdeling i en bokhandel, har vokst til å bli Norges største tilbyder av trykte- og digitale læremidler. Under årets NKUL lanserte selskapet nytt navn, og alle deres tjenester vil nå samles under merkevaren Lære.

Navneendringen er et naturlig steg i utviklingen, forteller Sofie Rustøy som er kommunikasjonsansvarlig i Lære. Selskapet har over tid utvidet tjenestetilbudet, og det var behov for et navn som kan romme både selskap og øvrige tjenester, forteller hun.

– Vi har lenge ønsket å samle alt vi gjør under én tydelig merkevare, for å tydeliggjøre hvem vi er og hva vi tilbyr supplerer markedssjef i Lære, Linn Almèn.

Brukertesting og tilbakemeldinger har vist at det gamle navnet ikke lenger fanget bredden i tilbudet eller selskapets ambisjoner for fremtiden.

– Med Lære får vi en tydeligere identitet, og skolene får en tydeligere samarbeidspartner, sier Almén.

Fortsatt samme trygge partner

Navneendringen innebærer ingen endringer i eierskapet, men handler om å samle og tydeliggjøre merkevaren.

– Vi er fortsatt heleide av Biblioteksentralen

SA, og det er vi stolte av! Hos Lære møter kundene de samme menneskene, de samme tjenestene og det samme brede utvalget som før, bare under ett mer samlet og gjenkjennelig navn, understreker markedssjefen.

Norges største utvalg av læremidler

Lære tilbyr Norges største utvalg av læremidler, samlet på en brukervennlig plattform. Her får skolene tilgang til både bøker og digitale produkter, og kan enkelt utforske, kjøpe og administrere alle læremidlene i én og samme løsning. Med over 62 000 produkter og millioner av leveranser har selskapet lang erfaring med å sikre at rett produkt når rett elev til rett tid, sier de to. Plattformen, tidligere kjent som Pendel, blir nå en naturlig del av Lære, og skal fortsette å forenkle hverdagen for skolene, med mindre administrasjon og mer tid til undervisning.

For de som skal lære, og de som lærer bort Sammen med navneendringen får selskapet ny visuell profil, som kombinerer både tradisjon og innovasjon. Den nye logoen skal symbolisere læring som en livslang prosess, og gi et mer moderne uttrykk som peker mot fremtidens skolehverdag.

Navnet Lære er valgt fordi det favner både det å tilegne seg og formidle kunnskap, og understreker ambisjonen om å være en tydelig og relevant partner for hele skole-Norge, - enten man er elev, lærer eller skoleleder. Med Lære samler selskapet sin erfaring og sitt samfunnsoppdrag i én tydelig merkevare. – Vi har utviklet oss i takt med skolene og gjort det til vårt oppdrag å gjøre skolehverdagen enklere for alle. Det skal vi fortsette med, avslutter Almén.

Navneendringen innebærer ingen praktiske endringer for eksisterende kunder eller leverandører. Alle avtaler videreføres, og tjenestene utvikles videre under det nye navnet. For mer informasjon og kontaktinformasjon se lære.no.

Per Rune Eknes Lære (foto)

Nye nettsider Nytt navn, nye nettsider. Følg med på Lære.no.

Lansering Lære ble lansert da NKUL åpnet dørene onsdag 21. mai.

Sponsor Lære var med som sponsor på årets Teach Meet.

Å lære, lærer, har lært Lære så langt øyet kan se.

Fest Samfundet i Trondheim ble pyntet til Lære-fest.

Nytt avisprodukt klar til skolestart

2012 kom ukeavisa Aftenposten junior. Et tilbud til de yngste elevene. Nå kommer Aftenposten skole. En nyhetstjeneste for elever på ungdomsskoletrinnet.

Vidar alfarnes (tekst og foto)

For to år siden ble Aftenposten junior tatt inn som en integrert del av Gyldendals digitale læringsmiljø, Skolestudio.

– Vi var litt spente den gangen. Det ble en kjempesuksess, og nå har Mari Midtstigen flere gode nyheter, sier kommunikasjonsansvarlig Kristian Aa, og introduserer Aftenpostens juniorredaktør. For anledningen i hvit t-skjorte, med teksten «Fordi TikTok ikke dekker alt».

Må ha relevans

– Vi har lenge fått spørsmål om vi kan lage nyheter for ungdomsskolen også. Det kan vi. I går ble det klart at Aftenposten skole er klar for oppstart til høsten, smiler en entusiastisk Midstigen.

– Hvorfor vi gjør det? Det er ikke til å komme fra at det er rare tider i verden akkurat nå. Det er mye som skjer, og vi tror at behovet for å forklare nyheter er viktigere enn noen gang. Ungdom trenger også nyheter som er spesialtilpassa. Og da snakker vi ikke bare språklig, men også at de har relevans. Det må handle om tema som har med dem å gjøre.

Redaktør for avis og forlag i Aftenposten, Audun Solberg, følger opp: – Alle norske medier er opptatt av hvordan de kan lage journalistikk for unge mennesker. Rent egoistisk ønsker vi jo at de skal venne seg til å bruke seriøse nyhetsmedier. Mange ungdommer får informasjonen sin fra sosiale mediekanaler som har en uklar agenda. Der det kan være vanskelig å skille skitt fra kanel. For nasjonens beste er det også viktig at

denne generasjonen får servert nyheter som er redaktørstyrte og kvalitetssikra.

Et felles dansegulv

Denne gangen er Gyldendal med fra oppstart av. Det er det vektige grunner til, skal vi tro

Nytt avisprodukt Audun Solberg (t.v.) i Aftenposten og Arne Magnus i Gyldendal forlag er skjønt enige om at redaktørstyrte og kvalitetssikra nyheter er stort gode for både elever på ungdomsskolen og for samfunnet generelt.

forlagets mangeårige direktør og redaktør, Arne Magnus.

– Jeg tenker at skolen er vårt samfunns felles dansegulv. Der man lærer de dansetrinna som må til for å mestre livets dans. Både som enkeltmennesker og samfunn. Det aller viktigste som norsk skole skal representere, er å lære oss å bli gangs mennesker. I mitt hode betyr det at vi alle skal bli aktive deltakere i et velfungerende demokrati. Og for at ungdom skal kunne bli det, må de lære seg å bruke

ytringsfriheten og -retten sin. Dette samarbeidet vi har med Aftenposten, er et lite bidrag til at nye generasjoner får det de trenger av fakta og kunnskapsbasert informasjon. Som gjør dem i stand til å danne seg egne meninger, som de trygt kan stå opp med i samfunnet. Dette er kanskje det viktigste læremiddelet vi har laget, fordi det er et læremiddel til den viktigste oppgaven skolen har.

Ivrig redaktør – Nå kommer Aftenposten skole for elevene på ungdomstrinnet, sier Mari Midtstigen.

Hjernen begynte å gå opp gjengrodde stier

Du har kanskje fått med deg NRK-serien «Avlogga»? Der to menn tester ut hvordan det er å leve et moderne liv uten smarttelefon.

På hver sin kant hadde kompisene Sven B. Sundet og Michael Stilson tenkt ganske grundig over hva teknologien gjør med livene våre, med samfunnet og hvordan det påvirker ungene.

– Da vi møttes for å ta en øl en kveld, skjønte vi fort at vi var rimelig samkjørte, både når det gjaldt å være frustrerte og nysgjerrige på samme tid, forteller Stilson.

Fra privat til tv – Begge hadde en lei følelse av å ha blitt mer og mer rastløse, og en opplevelse av at tida gikk veldig mye raskere enn før. Samt at konsentrasjonen hadde fått noen kraftige skudd for baugen. Vi var helt klart kommet til et

punkt der vi ønsket å distansere oss fra smarttelefonene våre, og se om det ville gjøre en forskjell. At det endte opp som en tv-serie var nok litt tilfeldig. Men siden Sven selv er NRK-journalist, og kom til å nevne det vi hadde snakket om for en produsent-kollega, ble prosjektet vårt løftet noen hakk, smiler en som også har gjort ting med NRK tidligere. Mellom annet i den populære serien «Heimebane». Der spilte den svært så habile fotballspilleren seg selv.

Enorm interesse

Den aktive fotballkarrieren har han lagt på hylla, og erstattet med å skrive ungdomslitteratur. Der fotball også har en svært sentral

rolle. Han er utdannet lærer, er familiefar med unger på seks og ni år, bor i Trondheim og er stadig på farten i Den kulturelle skolesekkens tjeneste.

– Etter at «Avlogga» ble sendt på NRK i vinter, har det ikke blitt mindre reiseaktivitet. Jeg har snart ikke tall på hvor mange foredrag jeg har holdt om erfaringene fra året uten smarttelefon. Tirsdag denne uken snakket jeg til 400 masterstudenter, og litt tidligere på dagen holdt jeg foredrag for pensjonister, i regi av Den kulturelle spaserstokken, røper Stilson, og illustrerer med det at dette er noe som angår alle.

Han er også booket inn som foredragsholder

på skolelederkonferansen, «Skolen i digital utvikling». På Clarion Hotel Oslo Airport, 3. og 4. november.

Er det mulig uten?

Stilson forteller at han slett ikke er noen ihuga motstander av teknologi eller smarttelefoner. – Men jeg ser jo at det er en svært interessant journalistisk problemstilling. Alle snakker om det, men like fullt skjer det svært få og små endringer. Teknologien har rett og slett sneket seg inn uten at vi har reflektert over det.

– Hva ønskte dere å finne ut?

– Det ene var det personlige. Hvordan et menneske i den moderne verden rent prak-

Irene Thangstad Andersen, NTNU – Vi ser fram til å få høre mer om Michael Stilsons erfaringer og lærdom av et moderne liv uten smarttelefon, sier prosjektansvarlig for skolelederkonferansen, «Skolen i digital utvikling».

Vidar Alfarnes (tekst og foto)

tisk løser et liv uten apper. Kan man i det hele tatt være arbeidstaker og foreldre i en hverdag uten smarttelefon? Vi var også nysgjerrige på hva det ville gjøre med oss. Ville det påvirke vår tilstedeværelse med familien og kompisene? I tillegg var det viktig å finne ut hva forskninga sier. Hva vet vi? Hva vet vi ikke?

Gjorde mange tester

Derfor var det også et viktig moment i serien at hovedpersonene måtte utføre ulike tester. Både fysiologiske, kognitive og ikke minst nevrologiske. Det siste for å sjekke evnen til å være kreativ.

– Vi var innom nevrolabben på NTNU tre ganger. Før vi logget av, halvveis og ved reisens slutt. Utviklingen fra første til andre måling var enorm. Det kan det være flere grunner til, men trolig handler det mest om at vi i vårt nye, analoge liv ikke kunne «outsource» alt til smarttelefonen. Vi måtte rett og slett finne ut av ting på «gamlemåten». Om det var å ta seg fram til en adresse, eller andre oppgaver som måtte løses uten bruk av apper, forklarer Stilson.

Oppsiktsvekkende

Resultatet av at man fant løsninger selv, gav

naturlig nok en god mestringsfølelse, med påfølgende endorfin-påfyll.

– Det førte i sin tur til at det ble målt en veldig økning i hjerneaktiviteten vår, et halvt år ut i prosjektet. Det var lett å se at skogsstier i hjernen som lå mørke og ubrukte ved første måling, hadde åpnet seg opp. Professor og hjerneforsker Audrey van der Meer, var selv veldig overrasket da hun fikk se den enorme progresjonen hos to voksne mennesker, forteller Stilson.

– Nå er det en stund siden unntaks-året var over. Hva har skjedd etterpå?

– Jeg har funnet smarttelefonen tilbake. Er nok fremdeles avhengig av den, men jeg har også fått et helt annet syn på hva jeg vil bruke tida mi på. Tanketom konsumering av innhold står definitivt ikke på den lista. Jeg har fått på plass en bedre og mer målrettet bruk av teknologi i livet mitt. Samtidig som jeg innser at innimellom må smarttelefonen legges vekk.

Negativt for unge

Når det kommer til konklusjoner, handler det nok mest om barn og ungdoms bruk av smarttelefon.

– For meg var litt av greia at jeg gjerne ville

finne ut mer om smarttelefonens påvirkning, før ungene ble så gamle at det ble deres tur. Etter å ha fått mer kunnskap og innsikt i hvordan teknologien knytta til den sosiale infrastrukturen til barn fungerer – som langt på vei har blitt en «gameifisert» barndom - er jeg helt overbevist om at det ikke er positivt med smarttelefon i ung alder, seier tobarnspappaen.

En felle for de unge

Sundet og Stilson støtter fullt ut det reguleringsarbeidet som har startet, der både EU og Norge går til kamp mot apper, hvis businessmodell er å hacke oppmerksomheten vår, og stjele fokuset vårt.

– Det er ille nok for voksne, men vi har iallfall en plikt til å beskytte barn og unge mot slikt. Ta for eksempel Snapchat, med sine streaks. Det er rigga for å gjøre oss avhengige. Der graden av lojalitet blir målt i responstid. Det er rett og slett en felle for barn og unge, som er helt avhengige av flokktilhørighet. Å være ungdom er tøft nok i utgangspunktet, om vi ikke skal la store techselskap utnytte sårbarheten deres. Det er på grensen til grotesk. Det betyr likevel ikke at alle tar skade av det, men det angår alle.

Michael Stilson – Hjerneaktiviteten vår fikk seg en skikkelig «boost» da vi ikke lenger kunne be smarttelefonen ordne opp, røper han.

Gjennomfør effektive møter med Agenda, en app for Microsoft Teams

Prøv gratis i 30 dager

Få bedre struktur på møtene

Full kontrol på beslutninger

Bygg agenda/referat med ett klikk

Data lagret trygt i din M365

enable365.ai

Inkluderende naturfag på 12 språk

«Eleven får dypere forståelse av temaet og kan forske videre på temaet selv...» (ungdomskolelærer).

De tospråklige læremidlene IKONER og Syklus gir god forståelse og begrepstrening for alle. Elever med norsk som andrespråk inkluderes i ordinære klasser ved å velge støtte på eget morsmål samtidig som den norske versjonen er aktiv.

Hege Breen, CyberBook

Språkstøtten er integrert i læremidlene

Høsten 2025 lanseres læremidlene IKONER og Syklus 5-7 med språkstøtte på 12 språk. Elever med norsk som andrespråk kan velge sitt morsmål i tillegg til norsk og enkelt veksle mellom de to språkene. Læremidlene legger godt til rette for begrepslæring, både muntlig og skriftlig, og støtter elevenes språkutvikling gjennom korte fagtekster samt visuelt og auditivt innhold tilpasset deres kunnskapsnivå.

Økt muntlig trygghet i faget

Begrepene synliggjøres i bildene. Alle tekster med lydstøtte.

En god kombinasjon

For en komplett undervisningspakke kan IKONER kombineres med Syklus 5-7 og Syklus 8-10. Syklus dekker kompetansemålene i LK20 på en motiverende, variert og visuell måte. Syklus består av korte fagtekster, filmer, animasjoner og varierte interaktive oppgaver med umiddelbar tilbakemelding. De selvrettende oppgavene bidrar til at elevene kan jobbe mer selvstendig, samtidig som læreren frigjør tid til individuell oppfølging. Mange tospråklige elever har foresatte som kan lite eller ingen norsk med tospråklige læremidler er det mulig for flere foreldre å ta del i barnas skolearbeid.

Naturfaglige begreper visualiseres gjennom bilder, lyd og tekst.

IKONER og Syklus gir elever muligheten til å se, lytte, snakke og samhandle med andre om naturfaglige begreper. I Syklus tilbys også en funksjon som lar elevene repetere fagstoffet ved å gjenta tekst og lese teksten høyt, hjemme eller på skolen. Det eleven sier blir tolket og tekstet gjennom nasjonalbibliotekets NB Whisper som automatisk tolker og konverterer norsk tale til tekst. Tilbakemeldingene gir økt trygghet for elever som føler seg usikre på klasseromsdialogen

Vekker nysgjerrighet og utforskertrang

Repetisjon med egen stemme gir økt muntlig deltakelse.

IKONER er et naturfaglig læremiddel som egner seg i ordinære klasser og i klasser med tospråklige elever. Med over 330 kapitler rikt illustrert med visuelle blikkfang, skaper IKONER engasjement og nysgjerrighet fra første stund. Oppslagene aktiverer elevenes forkunnskaper og inspirerer til videre utforskning.

Tospråklige elever kan studere temaene både muntlig og skriftlig vekselvis på eget morsmål og norsk, noe som sikrer god faglig progresjon samtidig som de lærer norsk. Den integrerte språktilpasningen gjør det mulig for elever, uavhengig av norskkunnskaper, å samarbeide og utforske naturfaglige begreper og temaer sammen. IKONER er fleksibelt og kan tilpasses elevenes kunnskapsnivå, fra 5. trinn til videregående skole.

Naturfaglige begreper er en del av den daglige talen foreldre barn.

Et vulkanutbrudd kan gi grunnlag for en samtale mellom foreldre og barn.

Innsikt, vurdering og veien videre Både IKONER og Syklus har oppsummeringsoppgaver som forsterker læringsresultatet. Oppgavene kan besvares både skriftlig og muntlig. Syklus gir både elever og lærere en tydelig oversikt over fullførte oppgaver og elevenes læringsutbytte. Denne oversikten fungerer som et effektivt verktøy for underveisvurdering, samtidig som den peker ut veien videre.

Resultatoversikten på siste side er en slags underveisvurdering.

Faktaboks

• IKONER og Syklus utgis av CyberBook AS

• Læremidlene er tilgjengelige på portalen min.kunnskap.no

• Utviklingen er støttet av Utdanningsdirektoratet

• Interesserte kan ta kontakt på kunnskap@kunnskap.no eller telefon 22 95 80 80

• Oversettelsene er kvalitetssikret på språkene av inntil 20 oversettere

Skolelederkonferansen

Skolen i digital utvikling

Dato: 3.–4. november

Sted: Clarion hotell og congress, oslo airport

Årets viktigste møteplass for skoleledere!

I år møter du møter du blant andre Anna Tebelius Bodin og Michael Stilson

Samfunnet er i stadig endring, og skolen utvikler seg i takt med nye teknologier, elevgrunnlag og samfunnsbehov.

– Hvordan påvirker samfunnsutviklingen skolen som institusjon?

– Hvordan kan du som skoleleder navigere i digitale endringer samtidig som skolens brede danningsoppdrag ivaretas?

– Hvordan leder vi skolens utvikling på en måte som styrker både læring og fellesskap?

Se programmet og meld deg på https://www.ntnu.no/sdu/

Anmeldelse av Bår Stenvik sin bok Hvem styrer feeden min?

Bår Stenvik er journalist og forfatter. Han har tidligere intervjuet forskere, teknologer og de som utvikler appene, lager plattformene og styrer samfunnet, og skrevet bøker om teknologi, kunstig intelligens, sosiale medier og den digitale økonomien.

I boka Hvem styrer feeden min? skriver han om de som er i motsatt ende av næringskjeden, der de fleste av oss befinner seg. Vi som er fanget av en hverdag med algoritmer og innhold nøye utvalgt for oss.

Ei god og lett tilgjengelig bok

La det være sagt med en gang. Jeg syns det er ei god og lett forståelig bok om en av vår tids mest påtrengende samfunnsutfordringer. Fra første side ble jeg revet med av den fortellende og reflekterende tonen i boka. Jeg leste den ut i ett strekk, på linje med en fengende roman. Ikke akkurat hverdagskost. Her er noe både for ung og gammel å kjenne seg igjen i, identifisere seg med og tenke over.

Hva vil appene?

Stenvik er ikke forsker. I stedet beskriver han med journalistens blikk for metaforer og menigmann mekanismene bak appene og algoritmene.

De er ment å skape avhengighet, slik at utviklerne og eierne tjener penger. Bruken skjer nærmest automatisk. Du møter en verden av magi og manipulasjon. Algoritmene

bygges opp med bonussystemer, premier med tilfeldige mellomrom, pling og «snapstreaks», som binder deg til å respondere tilbake til en du har snakket med innen en viss tid. I samme øyeblikk som du åpner et nettsted som YouTube, starter et spesialisert dataprogram på en server et sted i verden. Det er et program som er dedikert til akkurat deg, og kan kalles din digitale tvilling. Tvillingen er satt sammen på bakgrunn av alle dataene selskapet har samlet om din databruk, og fungerer slik at du får opp en mengde andre forslag, som snakker til dine vaner, sterke følelser eller vekker din nysgjerrighet. Plutselig er du bundet opp med instinktive og primitive responser, med tapt tid og tapt kontroll som effekt.

Så lenge du holdes engasjert, får ikke spørsmålene i den langsomme delen av hjernen rom for å koble seg på: Var det egentlig dette jeg skulle? Er det nyttig for meg? Hva villedet meg? Og hvor ble det av tiden?

De forløsende samtalene I kapitlet Eksperimentet forteller Stenvik om ei gruppe 9- klassinger som inviteres til å til-

bringe ei uke uten sosiale medier. Ikke uventet byr det på utfordringer.

Det jeg biter meg merke i, er at samtalene med elevene blir minst like interessant som selve eksperimentet for forfatteren. Her får de unge anledning til å snakke om alle mulige spørsmål de selv sitter med.

Ungdommene har på mange vis samme refleksjoner som de voksne. Hva tenker de selv om hva som foregår bak skjermen? Hva vil appene med oss? Hva savner de unge mest? Er egentlig TikTok sosialt? Er SoMe bare et ungdomsproblem, eller er mennesker på tvers av alder i samme båt?

Kan vi ta tilbake kontroll og styring? Vil reguleringer hjelpe? Eller må det påbud og forbud til

En enkel løsning; Interoperabilitet Regulering kan høres ut som et kjedelig ord, sier Stenvik i et intervju med Dag og Tid 23. mai. Men smak på dette: Interoperabilitet.

i all enkelhet går Interoperabilitet ut på at du uhindret kan ta med deg nettverket og de sosiale gruppene dine fra et sosialt medium til et annet. Teknisk er ikke det vanskelig. Det vanskelige er at de internasjonale teknogigantene øver et så ekstremt press. Men om myndighetene krevde dette, ville det åpne markedet for nye aktører og mer konkurranse.

Slik Stenvik ser det, er det utilstrekkelig med mobilforbud i skolen og aldersgrense i sosiale medier.

Bestill annonse på både nett og i digital utgave på www.skolemagasinet.no

Bestill nyhetsbrev her: skolemag@online.no

– Det er enkle middel, som ein kan slå politisk mynt på, sier han til Dag og Tid, – men dei reguleringane vi treng, må endre heile sektoren, slik at sosiale medium kan verte meir menneskevennlege og nyttige.

Eldar Dybvik

En øyeåpner for leseopplæringen

Barn som strever med lesingen får mest tilbakemeldinger på det tekniske i lesingen og mindre mulighet til å reflektere over teksten og engasjere seg i den.

Steinar Steinkopf Sund (tekst)

Dette er noe av det som kommer fram i en fersk studie fra Universitetet i Stavanger som er en del av et større forskningsprosjekt. Doktorgradskandidat Karianne Megard Grønli har sammen med kolleger fra Nasjonalt lesesenter undersøkt systematisk hvordan tilbakemeldinger fungerer i leseopplæringen og har gjennomgått 52 tidligere studier der man har undersøkt hva lærere sier til elevene under høytlesing og hvordan tilbakemeldingen gis. Studien avdekker en tendens i tidligere forskning som viser at elever som strever med lesingen hovedsakelig får tilbakemeldinger på sine tekniske ferdigheter og dermed også mindre muligheter til å reflektere over teksten. Grønli understreker i et intervju med Skolemagasinet at det slett ikke betyr at man skal droppe tilbakemeldinger som støtter eleven i den tekniske lesingen.

– Nei, lærere skal absolutt ikke droppe tilbakemeldinger som viser og støtter eleven i den tekniske lesingen, sier hun.

Viktig og nødvendig Tekniske tilbakemeldinger mener hun både er både viktig og nødvendig. Det handler ifølge henne både om hvilke bokstaver elevene kan og hvordan elevene leser ord.

– Det å jobbe systematisk med avkoding og leseflyt er grunnleggende og det er det helt nødvendig å ha fokus på, særlig for elever som strever, fastslår hun.

Forskningen hennes viser at lærerne også er gode på dette samtidig som den viser at disse elevene ofte får mest tekniske tilbakemeldinger, og mindre støtte til å forstå eller mene noe om det de leser. Tilbakemeldingene blir dermed ofte ensidige.

– Poenget er ikke å ta bort fokuset på avkoding, men å være bevisst hvordan vi kan utfylle dette, forklarer hun.

– Små grep, som å stille et enkelt spørsmål om hva et ord betyr eller hva eleven tenker om teksten, kan åpne opp for at eleven erfarer at det de leser betyr noe, ikke bare at lesing er noe som skal bli riktig.

Forskeren fra UIS mener man kan øve på å koble bokstaver og lyder, og etterpå - eller i andre økter kan man snakke om meningen med det man leser. Hun mener likevel ikke at man skal gjøre alt dette på en gang. Noen ganger er det fokus på det som handler om avkoding, andre ganger kan vi gi tilbakemeldinger på det som handler om meningen. Selv i små glimt mener hun dette også er en støtte i leseutviklingen der vi lærer å avkode og forstå ord og tekst. Hun viser til at utvikling av leseferdigheter og motivasjon for lesing henger nøye sammen. Interesse fører til innsats. – Tilbakemeldinger som rettes mot mening i ord og tekst, anerkjenner og knytter lesingen til elevens egne tanker og styrker forståelsen, lesemotivasjonen og mestringstroen, mener hun.

– Derfor er det viktig at tilbakemeldinger ikke bare handler om rett og galt, men også om å bygge selvtillit, oppleve mening, og kjenne at «jeg er en som leser».

Refleksjon over teksten

Hun mener alle elevene, uansett hvilket nivå de ligger på i lesingen, har noe å reflektere over i tekst de leser.

– Elever som strever med avkoding har noe å si om teksten, hvis vi gir rom for det, etter at de har lest enkle ord og setninger og trent på avkoding, understreker hun.

– Når et barn leser enkle setninger som: «Gutten spiser en is», «Bo koser en katt», så kan det være nok å spørre: «Hva tror du han følte da?» eller «Liker du is?» «Eller har du en katt?», eksemplifiserer hun.

– Det handler om å gi barnet en opplevelse av at teksten betyr noe, og at lesing kan handle om dem selv. Små spørsmål kan skape en opplevelse som knytter dem til lesingen på en annen måte i tillegg til å arbeide med den tekniske delen av lesingen.

Det betyr også at det blir viktig å tenke over hvilke tekster vi tilbyr elever å lese.

– Vi vet at hvis man får lese noe som interesserer, øker både engasjementet, lysten til å lære og viljen til å øve, forklarer hun.

Barn er ikke annerledes enn voksne på det området. Ingen er spesielt glad i å lese kjedelige tekster.

– Nettopp derfor er det så viktig at også elever som strever får tekster som gir dem noe å snakke om, undre seg over og kjenne

seg igjen i, ikke bare for forståelsens skyld, men fordi det skaper mening, øker motivasjon og innsatsen, påpeker hun.

UIS-forskeren viser også til at elever som strever med lesingen ofte har mange dårlige erfaringer med å lese, derfor er det viktig med tilbakemeldinger som viser hva de fikk til: “Du leste det vanskelige ordet!” “Du prøvde igjen!” “Du skjønte hva det handlet om!

Gode tilbakemeldinger

Forskningsstipendiaten fra Stavanger-universitetet viser til at læreren får et unikt innblikk i leseprosessen når elevene leser, noe som gir en mulighet til å gi tilbakemeldinger som kan hjelpe elevene videre i øyeblikket.

– Dette skjer raskt, og lesing er kompleks. Derfor må vi gjøre bevisste valg i måten vi møter elevene på i disse øyeblikkene, påpeker hun og mener vi må gå litt bort fra rollen som “evaluerende dommer” og heller være nysgjerrige på hvordan eleven leser og tenker.

– Små spørsmål som: «Hva tenkte du da du kom til det ordet?», eller «Hvordan skjønte du hva det betydde?» kan være like viktige som å rette feil eller si at det var flott lest, mener hun.

Grønli mener gode tilbakemeldinger kan rettes både mot avkoding, leseforståelse og lesemotivasjon, og det er nettopp den helheten som gir elevene driv til å lese videre. Hun for-

teller at hun i sin forskning har sett på tilbakemeldinger som gjør eleven aktiv i egen læring. – Det er tilbakemeldinger som gir informasjon om lesingen, og åpner for at eleven selv kan bruke den informasjonen for å utvikle seg videre, forteller hun.

Det kan for eksempel handle om avkoding, som i denne kommentaren: «Bra! Du sakket ned tempoet og delte det lange ordet i stavelser. Kan du gjøre det samme her?»

Det kan også handle om forståelse: «Hva tror du skjer videre?» eller «Hva fikk deg til å tenke det?»

– Felles for tilbakemeldinger som gjør eleven aktiv i egen læring er at de kommuniserer forventning og mulighet. De sier ikke bare «dette var riktig eller galt», men: «Du får det til - og du kan utvikle deg videre.» Det bygger mestringstro, særlig for elever som strever, fastslår hun.

En øyeåpner for lærere

Hun forteller at mange lærere kjenner seg igjen i det som kommer fra i den systematiske oversiktsstudien, særlig mønsteret der noen elever får nesten bare tekniske tilbakemeldinger, mens andre i større grad får mulighet til å reflektere over teksten.

– Forskningen har også blitt opplevd som nyttig fordi den er konkret og praksisnær. Over 200 lærere har deltatt i Les for meg-prosjektet, og prøvd ut en enkel sjekkliste for kartlegging av leseferdighet og tips til gode tilbakemeldinger som kan styrke motivasjon for lesing, forteller hun.

– Erfaringene viser at små endringer kan ha stor betydning for elevens motivasjon og interesse.

Hun forteller at mange lærere mener sjekklisten hjelper dem å huske på alle delene i leseprosessen – også i en travel hverdag der mye skjer raskt, og man ofte handler på rutine. Det å få et enkelt verktøy som støtter bevisste valg, har vært fint for mange.

Mange har også fortalt henne at de har blitt mer bevisste på hvor mye tilbakemeldingene våre former elevens forståelse av hva lesing er. – Flere lærere har sagt at forskningen har hjulpet dem å se hele eleven som leser, ikke bare som noen som leser riktig, men som en person med egne tanker, interesser og utviklingspotensial, legger hun til.

Hun tror dette gjør noe med måten vi møter elevene på. Noen har kommentert overfor henne at de har oppdaget at elevene kan mer enn de trodde, når elevene får muligheten til å snakke om hva de selv tenker om lesing, hva de ønsker å bli bedre på, og hva slags tekster som interesserer dem.

– Dette er ikke ny kunnskap for lærerne, for mye av dette vet de allerede. Men det å se det dokumentert og satt i system, gir et nytt blikk utenfra. Flere har sagt at det gjør det lettere å reflektere over egen praksis, og å sette ord på det de kjenner igjen, fastslår leseforskeren fra UIS.

Karianne Megard Grønli er forskningsstipendiat ved Universitetet i Stavanger og er tilknyttet Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning.(Foto: UIS).

Når elever blir økonomisjefer

– Norges Banks læringstilbud for skolen

Norges Bank utvikler stadig nye læringsmidler for å nå bredere ut. Elever lærer på ulike måter, og en variert undervisning kan øke både forståelse og motivasjon.

Økonomi utenfor klasserommet Å ta elevene ut av klasserommet for å lære økonomi på en praktisk og interaktiv måte har blitt en årlig tradisjon for mange lærere i videregående skole. Hvert år besøker rundt 4 000 elever kunnskapssenteret for å spille økonomispillet Horisont – et interaktivt rollespill som setter søkelys på økonomi og Norges Banks rolle i samfunnet. Spillet er forankret i læreplanen for samfunnsøkonomi, men erfaringene viser at det favner langt bredere. Mange lærere etterlyser økt økonomiforståelse blant elevene, og et besøk i kunnskapssenteret er et godt supplement - også for elever med lavere forkunnskaper.

Et samarbeid med lærerne

Likevel foregår det meste av undervisningen fortsatt i klasserommet. Norges Bank har tett dialog med lærere og mottar jevnlig innspill til utvikling av relevante læringsressurser. Hvert år arrangerer kunnskapssenteret en fagdag for samfunnsøkonomilærere – en nasjonal møteplass for faglig påfyll og diskusjon om behovet for supplerende undervisningsmateriell.

Spillbasert læring med virkelig dilemmaer Siden åpningen av kunnskapssenteret i 2017 har spillet Horisont blitt kontinuerlig oppdatert. Spillet dekker temaer som «Hva er penger?», og elevene får roller som ansatte i banker og i sentralbanken, med søkelys på blant annet pengepolitikk og styringsrente.

Innholdet knyttet til samfunnsøkonomi og sentralbankens rolle står fortsatt sterkt, men i fjor så vi behovet for å forbedre den delen av spillet som omhandler Oljefondet. Den tidligere statiske versjonen er nå blitt en tidsreise gjennom fondets historie, basert på reelle historiske data. Elevene inntar rollen som forvaltere av nasjonalformuen og tar strategiske beslutninger innen aksjer, obligasjoner, eiendom og infrastruktur. Et sentralt læringsmål er å forstå hvordan man investerer ansvarlig og etisk.

Nytt undervisningsmateriell og spillet «Helt sjef»

For å støtte undervisningen ytterligere har vi utviklet en rekke digitale læringsressurser.

På Norges Banks nettsider finnes nå et eget område kalt Undervisning, hvor lærere finner fagartikler, quiz, elevoppgaver og forklaringer under «Kort forklart». Mange lærere bruker også rapporter og artikler fra nettsidene aktivt gjennom skoleåret.

Nylig lanserte vi Helt Sjef – et nytt spill med fokus på gruppearbeid og diskusjon. Den første utgaven tar for seg styringsrenten og det finansielle systemet. Elevene svarer på sentrale spørsmål, ber om ordet i diskusjoner og samler poeng for aktiv deltakelse.

Men historien slutter ikke her. I Norges Bank er vi stadig på jakt etter nye og bedre måter å nå ut til unge på - for å styrke deres økonomikunnskap og inspirere til reflekterte karrierevalg.

Vi vi gjerne høre fra deg! Har du som lærer konkrete ideer – eller bare lyst til å ta en prat? Send oss en e-post på kunnskapssenteret@norges-bank.no.

Hilde K. Bendixen, norges bank kunnskapssenter

Hvert år besøker 4000 elever kunnskapssenteret til Norges Bank.

På Norges Banks nettsider finnes det et eget område kalt undervisning.

Nylig lanserte Norges Bank spillet «helt sjef».

Du kan hvis du vil, og du kan få det til!

KiNS konferansen er ferdig og flere tema relevant for skole ble behandlet. Kort fortalt er budskapet fra KiNS-konferansen at den enkelte skoleeier må ta tak og rydde opp i bruken av digitale løsninger i skolen når det gjelder informasjonssikkerhet og personvern. Samarbeid, kompetansebygging, kompetansestyring og ansvarlighet er stikkord som går igjen.

Harald Torbjørnsen,

Ledelse, roller og ansvar Det er ikke en læreroppgave å avgjøre om en løsning er trygg å bruke, ei heller å drifte IKT-løsninger.

Det handler mye om ledelse, roller og ansvar. Det er ikke en læreroppgave å avgjøre om en løsning er trygg å bruke, ei heller å drifte IKT-løsninger. Samtidig må nasjonale myndigheter enda sterkere på banen og gi sektoren sterkere incentiver til å gjennomføre gode tiltak.

Datatilsynet gjennomførte våren 2025 brevtilsyn ved 50 norske kommuner/fylkeskommuner og deres skoler. Etter å ha lest rapporten og fått den presentert på lanseringen og på KiNS-konferansen, er det grunnlag for å hevde at kommunene/fylkeskommunene må gå i seg selv og stille seg spørsmålene hvordan havnet vi her og hvordan går vi videre?

Funnene fra tilsynet er blant annet:

• Skoleeiere har feil forståelse av hva en personopplysning er.

• Mangelfull internkontroll på informasjonssikkerhet og personvern

• Misforståelse av hva en Feidetjeneste er.

• IKT-drift gjennomføres av «ikke teknisk» personell som lærere og skoleledere.

Dette innebærer en uakseptabel risiko for at personopplysninger kan havne på avveie og brukes av kommersielle eller kriminelle krefter. I realiteten en digitalisering på bekostning av elevene og de ansatte sitt personvern og brudd på kommunens plikt til tilfredsstillende informasjonssikkerhet. I verste fall kan konsekvensen være at elever og ansatte kan bli utsatt for uønskede krefter, som igjen kan ha konsekvenser for liv og helse.

Hvorfor er det slik? Hvorfor gjør ikke skolen nok for å hindre dette? Hvorfor er ikke tilfredsstillende informasjonssikkerhet og godt personvern en naturlig del av kvalitet i skolen? Hvorfor rapporteres det ikke på informasjonssikkerhet og personvern i GSI?

Det går framover, men det går for sent Flere kommuner har laget gode systemer for styring og forvaltning av IKT i skolen, inkludert informasjonssikkerhet og personvern. Utfordringen er at alt for mange ikke gjør det. Prosjektet SkoleSec (KS) bidrar med veiledning, innhold, gode maler og verktøy utarbeidet i samarbeid med sektor og KiNS. SkoleSec har også vist at enkelte oppgaver ikke kan håndteres på et lokalt nivå, men må løftes til nasjonalt nivå. Eksempler på dette er overordnet DPIA av Google for Education. Udir har kommet mer på banen enn på lenge og vi venter i spenning på hvordan Kunnskapsdepartementet velger å etablere støttetjeneste for informasjonssikkerhet, personvern og universell utforming.

Ta tak; ta grep!

Alle kan gjøre noe og alle er i stand til å styre og forvalte egne IKT-løsninger i skolen hvis de vil. Dette handler om lederskap mer enn ressurser og kapasitet.

1. Sett deg inn i hvilke krav som stilles til skoleeier i Opplæringslov, GDPR og andre relevante lovverk for bruk av digitale løsninger i skolen.

2. Sett deg inn i skoleeiers styringssystem for informasjonssikkerhet og personvern og gjør tilpasninger for skolesektoren der det er relevant.

3. Få oversikt over alt dere har av digitale løsninger i skolen og gjør en ærlig vurdering av hvilke løsninger som faktisk er nødvendig å ha.

4. Gjennomfør risikovurderinger og personvernkonsekvensvurderinger og etabler nødvendige tiltak basert på resultatene.

5. Involver toppledelsen og still dem til ansvar for bruken av digitale enheter i skolen.

6. Gjennomfør systematisk kompetanseheving for alle ansatte.

7. Bruk SkoleSec sine ressurser og veiledninger.

Dette handler om lederskap mer enn ressurser og kapasitet.

Gjør skolens årsplaner

dynamiske og mer engasjerende med PlanIt årshjul for Microsoft Teams

Prøv gratis i 30 dager

Visuell plan for fag og aktiviteter

Sikre jevn fordeling av prøver og innleveringer gjennom året

Spor og følg opp med MS Planner

Data lagret i din M365

enable365 ai

daglig leder - Foreningen kommunal informasjonssikkerhet