Norske redningshunder Utfører viktig samfunnsarbeid

Redningshundene gjør et viktig

samfunnsarbeid

Norske Redningshunder (NRH) er representert over hele landet. I Rogaland har organisasjonen elleve ekvipasjer som jevnlig deltar i redningsaksjoner i Sørvest politidistrikt. I fjor var de med på til sammen 42 aksjoner.

TEKST: Bethi Dirdal Jåtun FOTO: Anne Linn Olsen og Norske Redningshunder

–Det er både en hobby og en livsstil, smiler Cecilie Sperre Jørgensen i NRH Rogaland som inntil nylig var hundefører selv, men som nå har pensjonert sin hvite gjeterhund. Han er blitt for gammel til det som kreves av en redningshund, sier hun.

Målet er en ny hund om ikke så altfor lenge.

TO FASTE TRENINGER I UKA –Hundene må være fysisk egnet. I tillegg må de ha motivasjonen. Min hund begynner å kjenne det i leddene. Flere timers søk i tidvis særdeles ulendt terreng, er krevende. Det er også derfor vi trener såpass mye.

I Rogaland kjører Norske Redningshunder to faste organiserte treninger i uka, en kveld i ukedagene og en hel dag i helgen. I tillegg kommer egentrening. De er i dag rundt 45 som samles til de ukentlige treningene i regi av Norske Redningshunder i Rogaland. For å bli godkjent ekvipasje går det fort to-tre år med ulike kurs og treninger. – I dag er vi elleve ekvipasjer, men flere er på vei. Vi har aktive medlemmer i hele Rogaland og deler av Agder, fra Bømlo til Sirdal, som er aktive i både barmark og lavine, påpeker Sperre Jørgensen.

ALT ER FRIVILLIG Arbeidet i Norske Redningshunder drives på frivillig basis. Drivkraften er ønsket om å bidra og bruke hunden på en samfunnsnyttig måte.

Hendelser som det tragiske jordskredet i Gjerdrum like før nyttår viser betydningen av de frivillige hjelpekorpsenes innsats. Og selv om redningshundene som her ble benyttet var profesjonelle grunnet det høye risikonivået, viser det likevel redningshundenes betydning i søk- og redningsarbeid. – Norske Redningshunder var til stede i Gjerdrum og bidro i KO, som står for «kommandoplass», stedet hvor lederne på et skadested samles og utøver sin ledelse fra, forklarer Cecilie som selv har vært med å finne folk i live og også gjort funn av klær som så har ledet fram til omkomne. – En viktig motivasjon er å kunne bidra og hjelpe til slik at familier får svar, sier hun.

VIKTIG SAMARBEID Av de 42 aksjonene ekvipasjene i Rogaland deltok på i fjor ble det gjort funn på fire. – I forfjor hadde vi 35 aksjoner med sju funn. Det er litt varierende hvem som gjør funnene, men det viktigste er at funn blir gjort, understreker hun og forteller at de jobber tett sammen med Norsk Folkehjelp, Røde Kors og Roverspeiderne.

Redningshundene er trent til å oppsøke all menneskelukt og er raske til å finne spor. – Vi legger opp søkene etter vinden. Den er viktig i forhold til hvor vi går og hvor vi sender hundene våre, sier hun. En redningshund trenes opp til barmarkssøk, lavine og/eller katastrofesøk. Typiske hunderaser som går igjen er schäfer, border collie og retriever.

FÔRET VESENTLIG – Hvor viktig er fôret for ytelsen til redningshundene? – Det er veldig viktig at de får i seg riktige næringsstoffer, at det er noe de fungerer på og kan jobbe på over lang tid. Når vi er på aksjoner har vi også alltid med oss ekstra mat til hundene i sekken.

NRH Rogaland arrangerer i år som i fjor «Gjørmelabben», et løp for hund og eier i Foss Eikeland-området i Sandnes. I fjor var de 200 påmeldte. Målet er minst like mange i år. – Dette arrangementet er med på å sette søkelyset på det arbeidet vi gjør og bidrar også til at vi får inn midler til videre arbeid, noe vi er helt avhengige av, fastslår Cecilie Sperre Jørgensen i Norske Redningshunder Rogaland.

Norske Redningshunder var til stede i Gjerdrum og bidro i kommandoplass.

Cecilie Sperre Jørgensen, NRH Rogaland

Cecilie Sperre Jørgensen med sin hvite gjeterhund.

FKRA var til stede med stand under «Gjørmelabben 2020» og stilte også med tre deltakere i selve løpet.

Stadig flere proffer

VELGER ELEKTRISK

I fjor gikk totalsalget av STIHL-produkter hos BondeKompaniet opp med hele 37 %. Innkjøpssjef i BondeKompaniet, Sigbjørn Lerbrekk, tilskriver den elleville omsetningsøkningen «et år utenom det vanlige», men ikke bare det:

TEKST: Bethi Dirdal Jåtun FOTO: Anne Linn Olsen og STIHL

–Vi har fått et mye bredere STIHL-sortiment, det er det ene. Merkenavnet har en god posisjon i markedet og en egen produktserie for proffbrukeren. I tillegg til bøndene selger vi også en god del til entreprenører, park- og hageselskaper. Når det er sagt, er det klart at fjorårets koronasituasjon, der folk hadde god tid til hus og hage, absolutt gjorde sitt til at vi fikk en såpass stor økning, sier han.

LANG EL-ERFARING Proffserien med batterimaskiner har fått navnet «AP-system» og omfatter et bredt utvalg svært solide batteridrevne maskiner med vekt på kraft og utholdenhet. – Disse egner seg spesielt godt til profesjonell bruk innen tre-, landskapspleie og hagestell. Vi selger også en god del til kommunalt arbeid. Maskinene støyer lite, noe som er en stor fordel, sier Bjørn Sønsteby, daglig leder i STIHL Norge.

Den tyske maskin- og verktøyprodusenten er nok aller mest kjent for sine motorsagmodeller som de produserer i en rekke ulike størrelser og modeller. I tillegg får du STIHL i alt fra feiemaskiner til gress- og robotklippere, hekksakser, høytrykksspylere, kappemaskiner, plenlufter, skogstilbehør med mer.

Den tyske verktøyprodusenten var tidlig ute med elvarianter av produktene sine og har i dag batteridrevne utgaver i alle kategorier.

SELGER FIFTY-FIFTY –Vi selger cirka fifty-fifty av bensin- og elmaskiner i dag. Selv om mange av kundene våre var skeptiske i starten, har vi opplevd en enorm utvikling i etterspørselen etter elproduktene våre, spesielt i kommunal sektor, park og anlegg, forteller Sønsteby.

I FKRA utgjør elmodellene av motorsagsalget rundt 23 %, et tall Lerbrekk regner med kommer til å stige ytterligere framover. – Det er ikke lenge siden vi lå på tolv prosent. Utviklingen går fort, sier Lerbrekk som opplever at mange av dagens kunder kjøper el-utgavene framfor de konvensjonelle bensinmodellene. MANGE MASKINER PÅ SAMME BATTERI Hos STIHL kan ett og samme batteri anvendes i flere forskjellige STIHL -produkter, noe som er en udelt fordel for proffbrukeren. At batteriene stadig utvikles, er også et vesentlig poeng. – Dagens batterier gir en helt annen hastighet og kraft til verktøyene. Vi kommer til å se en enorm utvikling på batterikvalitetene framover. Her er det mange som satser, påpeker Sønsteby som legger til at hagerelaterte virksomheter i større grad etterspør elektriske varianter fremfor bensinmodellene. – Motorsag-kundene henger litt igjen, noe som er forståelig. For skogsarbeideren er det fortsatt mer praktisk å ta med seg ei kanne bensin ut i skogen fremfor mange batterier. Men målet framover er at den konvensjonelle motorsaga i de aller fleste tilfeller skal kunne erstattes med batteridrevne typer.

RYGGBATTERI ET PLUSS STIHL tilbyr også flere ryggbatteri-varianter, noe som gjør at man kan utføre en god dags arbeid, ja, også mer enn det, uten å måtte lade. – FKRA har hatt en fremoverlent el-satsing og var tidlig ute med el-produkter, noe de vinner på, mener Sønsteby.

Sigbjørn Lerbrekk i FKRA er spent på årets salg i forhold til fjorårets. Foreløpig har de kommet godt i gang. – Vi vil gjerne få vist proffkundene våre hva vi har å tilby, sier han og ønsker velkommen til BondeKompaniet, tidligere FK-butikken.