Nytt fôringsanlegg gir bedre økonomi Intelligent fôring gir grisene i foredlingsbesetningen til Terje Håheim alt etter hvor i livsløpet de befinner seg. Det gir resultater

FV. Gert Vognstoft, salgskonsulent kraftfôr, Terje Håheim og Ola Haugland, salgskonsulent I-mek.

Nytt fôringsanlegg gir

BEDRE ØKONOMI I GRISHUSET I ETNE

Med intelligent fôring får grisene i foredlingsbesetningen til grisebonde Terje Håheim i Etne tilpassede fôrmengder og blandinger alt etter hvor i livsløpet de befinner seg. Det gir resultater.

TEKST: Bethi Dirdal Jåtun FOTO: Anne Linn Olsen og Terje Håheim

F.v.: Avløser Sebastian og Terje. Merking og uttak av genomisk prøve blir gjort av alle grisungene i løpet av de første levedagene.

– Nå vet jeg at grisene får akkurat det de trenger. Fôrmengdene er forhåndsinnstilt og tilmålt alt etter hvor i vekstkurven dyra befinner seg, sier bonden i Etne som overtok gården med foredlingsbesetning på landsvin etter foreldrene i 2003. Fram til nå har han benyttet våtfôrsanlegget som var en del av grisehuset da han overtok. – Det har lenge vært en utfordring at anlegget genererte så mye restvatn at det var vanskelig å bruke det opp, spesielt siden fôrrommet i huset er plassert et stykke fra smågrisavdelingen, sier han.

VELDIG FORNØYD I forbindelse med sanering til SPF-besetning i fjor, bestemte Etne-bonden seg for å investere i nytt fôringsanlegg og valgte FKRAs Agrisys Airfeed. Anlegget ble kjørt i gang i begynnelsen av august i fjor. Da var også de nye dyra på plass. – Jeg har ikke angret et sekund. Dette fôringsanlegget har alle muligheter, sier Terje Håheim til Vårt Felleskjøp. Han er én av totalt 28 bønder som har foredlingsbesetning på landsvin i Norge og har kombinert besetning med 18 fødebinger og sju ukers puljedrift.

Hovedoppgaven er å forsyne Norsvin SA og Topigs Norsvin, som er verdens nest største på avl, med de beste rånene. Det samme er salget av livpurker til formeringsbesetninger slik at smågrisene som videreselges har den beste genetikken og gir den beste økonomien for slaktegrisprodusentene, påpeker grisebonden. Han forteller om en enorm utvikling siden han overtok produksjonen i 2003.

GENOMISK SELEKSJON – Tidligere avlet vi ut fra grisens fenotypiske egenskaper, altså ut fra det vi ser, men det vi siden har lært er at det ikke nødvendigvis er en sammenheng mellom eksteriør og de beste arveegenskapene, forklarer han.

I dag får de nyfødte grisungene en chip i øret og testes genomisk, noe som betyr at de velges ut fra genombaserte avlsverdier, det vil si avlsverdier som inkluderer informasjon om dyrets DNA. Unge dyr selekteres med andre ord inn i avlsarbeidet allerede fra fødselen av. – Før bestemte vi i stor grad avlsdyra ut fra stamtavla til far og mor. Men så enkel er ikke naturen. Det kan være enorm spredning innad i genmaterialet i ett og samme kull, forteller Terje Håheim som synes foredlingsarbeidet er utrolig interessant, særlig etter at de begynte med genomisk testing for noen år siden.

I dag finavler grisebøndene på mange forskjellige egenskaper samtidig, mens de tidligere i stor grad konsentrerte seg om fôrforbruk og tilvekst. – Tidligere snakket vi heller ikke noe særlig om mora, men fokuserte på rånen. I dag er mors egenskaper og helse like viktig, sier grisebonden som mener at grisene har blitt stadig sunnere, triveligere og bedre gjennom de årene han har drevet.

FÔRER INDIVIDUELT Det nye fôringsanlegget matcher i større grad det moderne avlsarbeidet som gjøres i foredlingsbesetningen hos Terje Håheim i Etne. – Nå kan jeg fôre individuelt der jeg tidligere måtte fôre avdelingsvis. Hver enkelt binge får det fôrslaget de skal ha. Jeg kan også lage fôrblandinger og for eksempel mikse en perfekt blanding til de drektige purkene som er inseminert. Før måtte jeg kjøpe en storsekk og fôre dem manuelt.

Erfaringen så langt er at Agrisys Airfeed er et perfekt fôringsanlegg for en kombinert besetning der både purker, smågriser, slaktegriser og livdyr trenger sin spesielle fôring.

Håheim er godt fornøyd med at han også kan bruke fôringsanlegget til strø. Med egen strøtank og ekstra ventiler strør han i alle bingene samtidig.

DET BESTE PÅ MARKEDET – Dette anlegget er det mest kompetente på markedet i dag, opgir FKRAs Ola Haugland og Gert Vognstoft, som begge jobber som salgskonsulenter i FKRA, Haugland i i-mek-avdelingen og Vognstoft på gris. Begge har vært tett på både montering og igangkjøring av det nye Agrisys Airfeed-anlegget hos Håheim.

Haugland forteller at de har benyttet egne folk i både monterings- og innkjøringsarbeidet, noe som har vært en bevisst satsing. – Det er viktig at våre folk kan anlegget slik at vi ikke gjør oss avhengige av leverandøren i Danmark, understreker han.

Før bestemte vi i stor grad avlsdyra ut fra stamtavla til far og mor. Men så enkel er ikke naturen.

Terje Håheim, grisebonde

FKRA har så langt levert sju anlegg av Agrisys Airfeed og har nå ytterligere fire på gang. – Anlegget er så bra at det fôrer på enkeltdyrs nivå og så presist at det går på grammet, smiler Vognstoft og legger til at det også fôrer med tørt. Vannprosenten kan også velges, noe som er en fordel ikke minst i forbindelse med fôring av smågrisene.

DEN BESTE LØSNINGEN FOR BONDEN – Alle aldersklasser trenger spesialfôr, så dette er helt suverent. Noen vil nok hevde at det kan bli innviklet med alle valgmulighetene, men alt nytt skal jo læres. Jeg tenker som med andre ting; når du først har lært det, er det enkelt, smiler bonden. – Vår oppgave er å finne den løsningen som passer best for kunden og som kunden blir mest fornøyd med. Hos Terje, som har foredlingsbesetning med spesifikke dyr i ulike alderskategorier, er det ekstremt viktig å få riktig fôr i riktige mengder, noe Agrisys Airfeed svarer hundre prosent på, mener Gert Vognstoft. – Bonden kan dessuten blande fôrtyper i anlegget, noe som gjør at han kan ha færre fôrblandinger, legger Ola Haugland til.

Terje Håheim benytter også fasefôring. For smågrisene betyr det at de får en viss prosentandel slaktegrisfôr når de begynner å bli store, en andel som så oppjusteres gradvis.

ALT HENGER SAMMEN – Anlegget er intelligent. Sensorene finner ut når og hvor mye grisene spiser til dagen og tilpasser videre fôring i forhold til dette, påpeker Gert Vognstoft. Både han og Ola Haugland bemerker at grisebonden i Etne utelukkende har Mafa kraftfôrsiloer. – I disse siloene kommer det eldste fôret alltid ut først, «først-inn-først-ut»-prinsippet, noe som gir bedre fôrhygiene og minst mulig separasjon av fôret. Dette styrker økonomien ytterligere, påpeker Haugland. – Produksjonsresultatene kommer ikke av seg selv. Dyr som yter mye trenger også et fôr som yter. Alt henger sammen, fastslår de to.

Bonden forventer bedre resultater framover og ser allerede at indekstallene er bedret. – Den potensielle besparelsen med SPF-besetning er betydelig. Disse grisene trenger mindre fôr. Når jeg i tillegg har fått et topp moderne fôringsanlegg med god fôrutnyttelse, riktig tildeling og sammensetning, tenker jeg at det er god økonomi i dette. Arbeidsbesparelsen skal vi heller ikke glemme. At jeg nå slipper å fôre og strø manuelt, gir et bedre regnestykke. Tid er penger, oppsummerer grisebonde Terje Håheim fornøyd.