Page 1

vart felleskjøp

kundemagasin for FKRA Oktober 2010

Fengslende gode såvarer

Slik blir Agrovisjon

– Fremtiden er Frittgående Til gards med McDonald’s

Serviceutrykning på nye hjul


Alt for bon D

Redaktør Kristin Austigard Redaksjon Kristin Austigard , Tove Rasmussen, Per Harald Vabø, Grethe Sevdal, Trond Nyman Aarre, Line Grønhaug, Cecilie R. Kallesten, Hilde Klausen og Peder Helge Kvammen. Design & Layout Melvær&Lien Idé-entreprenør Trykking Kai Hansen Utgave Magasin 5, oktober 2010 ISSN 1891-4284

agene er fylt med frisk høstluft, dyra er inne, grovfôret er vel plassert i siloen og kornhøsten gikk som en drøm. Høsten er en årstid som gir så synlige endringer i naturen, i våre aktiviteter, ja gjennom alt det vi tilbyr bonden. Endringer har det også vært hos oss i FKRA hvor Tove Rasmussen har skiftet beite. Fra å være blant annet redaktør i dette magasinet, står hun nå ved roret i FKRA sitt datterselskap, MarinPet, som produserer kjæledyrfôr.

McDonald’s ansatte reiste til gards for å øke kunnskapen om produktene de selger. Opplevelsen disse ungdommene har med seg videre, og kan formidle i sin hverdag, er viktig for oss og alle andre aktører i verdikjeden.

I høstens magasin vil du bli bedre kjent med FKRA sin nye styreleder, Gabriel Joa, en engasjert person med klare meninger og som liker forandring og nytenkning. Og skifte blir det også for de fjørkledde i fremtiden. Når forbudet mot tradisjonelle bur til verpehøns trer i kraft fra 2012, vil mange fjørkledde få en ny hverdag. Vi gir dere et innblikk i fremtidens eggproduksjon.

Tilbudet om fagmøter, messer og kurs for bonden blomstrer når løvet faller. Høstens definitive høydepunkt må være AgroVisjon i slutten av oktober. FKRA er tilstede og vil vise hva vi kan tilby bonden som satser på fremtiden. Fra traktor og redskap for jord og gras, til moderne innredningsløsninger og kraftfôr tilpasset dyras krav og behov. Ta steget inn i en av våre nye servicebiler, fullspekket med verktøy nettopp for å hjelpe deg. Ja, FKRA sin stand viser rett og slett at vi gir alt for bonden! Delta og la deg inspirere.

FKRA sin rolle i verdikjeden for mat er betydningsfull. Informasjon om hvordan produksjon av kvalitetsmat foregår er viktig for omdømmet til landbruket. Vi var derfor med da

Sommerens jakt på floghavren hos våre kontraktsdyrkere av såkorn er for dem med god kondisjon. En krevende jobb i store åkre, men en viktig oppgave for å sikre kvaliteten og tilgjengelighet av såvarer til våre områder med tidlig vår.

Vi gleder oss til å treffe deg på AgroVisjon 2010!


nden!

Innhold 4 Ny styreleder med engasjement i blodet 8 – fremtiden er frittgående 11 Sauen – populær og ålreit 12 Agrovisjon – en sniktitt på fremtiden 14 Til gards med mcdonald’s 16 Serviceutrykning på nye hjul 18 Alt dette kan fkra tilby svineprodusenten 20 Roser kjapp gjødsellasting 23 Mine tankar

Side 8

Side 14

Side 28

– Fremtiden er frittgående

Til gards med Mcdonald´s

Fengslende gode såvarer

24 Åpner stor FK butikk i grimstad 26 Nyskapende fôrplanlegging for kua 27 400 kr mer per lam på 40 dager! 28 Fengslende gode såvarer 30 Høster for en ny vår 32 Høstgrep for plenen 32 Sjekk sikkerhetsdatablad enkelt på fkra.no 34 Høst i fk butikken


4 VÅRT FELLESKJØP


Ny styreleder med engasjement i blodet Gabriel Joa gjorde sin første handel med Felleskjøpet da han bare var 19 år gammel og skulle ta over familiegården. Lite visste han at han mange år senere, etter et langvarig og trofast forhold, skulle bli styreleder i samme selskap. Gammel kjærlighet ruster som kjent ikke. TEKST: Line Grønhaug FOTO: Elisabeth Tønnessen

abriel Joa var bare 13 år da faren hans døde, og han ble veldig bevisst at han skulle ta over gården når han ble stor. Et stort ansvar for en liten gutt. Da han nærmet seg 20, var det på tide å skaffe det han trengte for å komme i gang – hos Felleskjøpet. – Jeg kjøpte ny traktor, en Volvo 430, JF avlesservogn, Serigstad fôrhøster og en Bøgballe kunstgjødselspreder. Det var en stor handel den gangen, men jeg måtte jo ha redskapene. Det var Asbjørn Dyngeland som var selger den gangen, husker jeg. Det var mange som mente det var Massey jeg burde ha kjøpt, men for meg var det riktig å handle med Felleskjøpet, og det er litt artig å tenke på nå. Har du vært kunde siden det? – Ja, det har jeg. Jeg har alltid hatt tillit til FKRA og synes jeg har fått god service. Ikke redd for forandring Gabriel Joa kjøpte kalver og startet med melkeproduksjon. I 1982 bygde han hønsehus til eggproduksjon, men la om til slaktekyllingproduksjon i 1995. Gjennom styrevervet sitt i Prior så han hvor stor veksten i forbruk av fjørfekjøtt ville bli, og syntes det var spennende å være med på. For to år siden la han ned melkeproduksjonen på garden, og gikk i samdrift med to naboer. Et nytt, moderne samdriftsfjøs huser nå hele 300 storfe. – Den perioden jeg har vært bonde har det vært omstilling hele veien. Så du er ikke redd for nye ting? Nei, det er jeg ikke. Tidene forandrer seg, og man må ta inn over seg både hva som skjer rundt en og den situasjonen en er i selv.

Vant til å bestemme Som ung bonde uten en rådgivende far i nærheten lærte han seg å stole på egne avgjørelser og valg. Handlekraftig måtte han være, enkelt og greit. Egenskapene vokste frem og det samme gjorde engasjementet for landbruket. – Jeg har hatt en frihet og bestemt selv, på godt og vondt. Det er klart at det kunne vært godt å hatt en far å rådspørre seg med. Noen ganger har jeg nok gjort litt dyrekjøpte erfaringer, men på en annen side, så har jeg fått lov til å gjøre som jeg ville. Jeg er ikke sikker på at det er like lett der det er flere generasjoner som trør oppi hverandre. Joa har et samfunnsengasjement som har ført til en lang liste med politiske verv og styreverv på CV’en. Etter tolv år i kommunestyret i Sola, valgte han bort politikken til fordel for organisasjonsarbeid. I dag er han ordfører i Nortura og i hovedkomiteen i AgroVisjon. Liker du å være med å bestemme? – Ja, jeg gjør det, kommer det kjapt. – Det har nok noe med at jeg ble bonde så ung, og måtte ta avgjørelser og ha ansvaret selv. Jeg tror jeg er strukturert og målrettet og har lett for å engasjere meg. Det har jeg nok tatt med meg inn i ulike styrer.

Det var mange som mente det var Massey jeg burde ha kjøpt, men for meg var det riktig å handle med Felleskjøpet, og det er litt artig å tenke på nå. les meR

VÅRT FELLESKJØP 5


Vil ha fokus på kostnader Den nybakte styrelederen serverer en stor skål med jordbær. Selv om egen jordbærproduksjon ble lagt ned for et par år siden, lever appetitten for de røde bærene i beste velgående. Hvordan ser du på oppgaven som styreleder i FKRA? Noe spesielt du brenner for? – Jeg skal ikke snu opp ned på FKRA, jeg mener det er viktig å videreføre arbeidet som er gjort de senere årene. Det er veldig mange dyktige folk i FKRA, både i ledelsen og ellers, så jeg har stor respekt for folkene som jobber der. Men det er klart at det finnes utfordringer. Vi har jo startet opp en del nye selskaper i den senere tid, så en av oppgavene blir å lykkes med dem, sier Joa. Han mener at FKRA må fortsette med å slåss for å opprettholde, og helst øke, markedsandelen på fôr til husdyr og ønsker fokus på kostnadene for husdyrbøndene. – Det høres jo så lite ut med noen tiøringer per kilo kraftfôr, men det blir tusenvis av kroner i kostnader for bonden. Her på gården handler vi kraftfôr for tett oppunder en million kroner hvert år, og da gir det store utslag. Jordvern i praksis Gabriel Joa brenner for landbruket. Han liker forandring, men er samtidig opptatt av tradisjoner. Det er blant annet gjenspeilet i jærhuset fra 1862 som han og kona Maria har restaurert. Så da det tradisjonsrike selskapet FKRA ba ham om å bli

Kjekt med kylling Joa har åtte innsett av 12 500 kylling hvert år. Ikke minst til glede for barnebarnet, forteller han.

6 VÅRT FELLESKJØP

styreleder tok det ham ikke lang tid å takke ja. I tillegg til å ta vare på gårdens gamle bygninger, er han opptatt av å verne om jorda – som de fleste bønder. Men han mener ord og snakk langt fra er det mest effektive for å hindre at jorda forsvinner til annet bruk. – Et aktivt jordbruk er det beste jordvernet. Det at en driver jorda godt, at folk i by og byggefelt ser at det blir produsert mat, og at det går dyr ute. Dét er det beste jordvernet. Et svakt jordbruk der ugresset tar over… da er det ikke så lett å forsvare jorda, slår Joa fast. Hvordan synes du det er å være bonde i Rogaland? – Jeg har trivdes som bonde. Jeg synes det er et veldig interessant yrke. På Jæren har vi et veldig godt miljø med mange interesserte bønder, det ser vi på investeringsviljen. Det er veldig positivt for vår region. Jeg mener det er et høyt kunnskapsnivå blant bøndene som driver her. Den nye styrelederen i FKRA har få hobbyer. Han har ikke vist seg på golfbanen etter at han tok det grønne kortet. En gang eide han en andel i en travhest, og prøvde forgjeves å interessere seg. Men sportsinteressert er han, og forteller at han koser seg både når fotballmesterskap og sykling herjer TV-skjermene. Selv går han ofte på tur sammen med kona, på jærstrendene eller med forskjellige topper som mål. Og så liker han å lese aviser. Mange aviser. – Jeg er veldig samfunnsengasjert, sier han.

– Det høres jo så lite ut med noen tiøringer per kilo kraftfôr, men det blir tusenvis av kroner i kostnader for bonden. Her på gården handler vi kraftfôr for tett oppunder en million kroner hvert år, og da gir det store utslag.

Nytt fjøs Det moderne fjøset Gabriel Joa har sammen med to naboer, er bebodd av til sammen 300 storfe. Her har kyrne plass til å bevege seg rundt, de kan hvile seg i liggebåsene og melkes når de selv vil – i gjennomsnitt 3,5 ganger i døgnet.


Restaurerte jærhus fra 1862 Gabriel Joas tipptippoldefar kjøpte gården på Sola i 1725, og Gabriel Joa er dermed åttende generasjon på gården. I 1862 bygde oldefaren hans jærhuset, som for noen år siden sto og forfalt. Joa bestemte seg for å restaurere huset tilbake til fordums prakt, en prosess som ble fulgt av Stavanger Aftenblad, og som mange derfor har fått med seg. Nå bor den ene sønnen og familien i huset, men Gabriel og Maria Joa skal flytte inn etter hvert.

VÅRT FELLESKJØP 7


8 VÅRT FELLESKJØP


– Fremtiden er Frittgående

Idet vi lister oss inn i det nyoppussede hønsehuset, slår det oss: Kan 8800 høner virkelig lage så lite lyd? Eggprodusent Karl Arne Jakobsen har lagt om fra bur til frittgående – og skal vi dømme etter den rolige kaklinga, så trives hønene. TEKST: Line Grønhaug FOTO: Trond Sørås

les meR

VÅRT FELLESKJØP 9


Slik er det nye hønsehuset Karl Arne Jakobsen har gjort disse valgene til hønsehuset sitt: • Innredning fra Landmeco • Ventilasjon fra Skov • Eggpakker og - stabler fra Staalkat • Eggvasker fra Victorsson • Kraftfôrtank fra Mafa • Produksjonsstyring fra Skov

Oversiktlig Karl Arne Jakobsen valgte innredning fra Landmeco fordi den var den mest oversiktlige. Den tåler i tillegg å klatres på.

8800 høner i ett rom. Det må da bli trøbbel? Høylytt kakling og ilter hakking? Men nei, her virker alt i skjønneste orden. Selv med så mange høns, er det lett å se at de har god plass til å bevege seg rundt. Hønene har fire etasjer å oppholde seg på, pluss reder til å verpe i. Jakobsen har i tillegg bestilt ekstra vagler på toppen av innredningen – og så kan de bevege seg rundt på gulvet. Frittgående? Helt klart! Fremtiden Som alle andre eggprodusenter måtte Karl Arne Jakobsen i Skudeneshavn ta høyde for de nye forskriftene som kommer i 2012, og enten installere nye miljøbur eller legge om til frittgående. Han har inntrykk av at de fleste andre hønseri i Rogaland går for miljøbur, men selv er han ikke i tvil om at han har valgt riktig. – Vi ser hvordan utviklingen går. Når de store kjedene sier at de vil ha egg fra frittgående høns, så er det et varsko. Og det er andre land som har sagt at fra 2025 skal det blir forbudt å ha høns i bur, sier Jakobsen. Så du tenker langsiktig? – Ja, det vil jo ta mange år før forskriftene endres igjen her hjemme, men likevel. Dessuten var jeg i Danmark for noen år siden, og der hadde de begynt å merke kartongene med egg fra burhøns, og da sank salget dramatisk. Det kan jo komme merking her også. Mer betalt – og mer arbeid Med frittgående høns får produsenten mer for eggene, nærmere bestemt

10 VÅRT FELLESKJØP

nitti øre ekstra for kiloen. Det er helt nødvendig, mener Jakobsen, fordi frittgående betyr også mer arbeid. – Andre sørger for å skaffe seg mindre å gjøre, mens jeg skaffer meg mer, ler han. Fra før hadde han hørt at utfordringene med frittgående høns var nettopp mer arbeid, golvegg og hakking. – Nå er det første innsettet nesten 20 uker, og av de 8800 har jeg bare mistet to på grunn av hakking. Og det stemmer at det er litt egg på golvet, men jeg synes ikke det er noe problem. Det går noe ekstra tid om morgenen, men det er jo kjekt da. To avdelinger gir jevn drift Det nye hønsehuset inneholder to avdelinger som skal ha innsett til forskjellig tid. Hensikten er å redusere dødtid, og sikre en jevn leveranse til grossisten Jonas Meling. – På denne måten er det alltid 8800 høner inne. Når den ene avdelingen blir slaktet, begynner det å bli størrelse på eggene på den andre avdelingen, forklarer Jakobsen. Innredningen strekker seg hele 58 meter gjennom rommet, med to rader i hver avdeling. Karl Arne Jakobsen gjorde nøye vurderinger før han valgte innredning fra Landmeco. – Jeg har fått god hjelp fra Keilih Nyback og Gaute Risdal i Felleskjøpet Rogaland Agder. Og ikke minst fra Steinar Skjerahaug ved FKRAs IMEK-verksted, med montering og justeringer i etterkant.

Viktig med riktig innredning Jakobsen er overbevist om at nettopp denne innredningen er den beste. – Dette er den eneste løsningen hvor du lett kan se inn i redene. De andre leverandørene hadde høyere vegger som gjorde akkurat det vanskelig, forklarer han. – Dessuten tåler innredningen at man klatrer opp på den, og det kunne man heller ikke med de andre. Så da får man oversikt overalt, og for meg var det viktig. Jeg er ikke i tvil om at dette er den innredningen som er mest oversiktlig av de som leveres i Norge. 400 000 fra Innovasjon Norge Jakobsen søkte Innovasjon Norge om økonomisk støtte til omleggingen og fikk hele 400 000 kroner. – Jeg synes jeg er veldig heldig, for i hele Rogaland ble det bare delt ut tre millioner til fjørfenæringa. Jeg søkte om 500 000 og fikk 400 000. Jeg trodde ikke vi skulle få noe. Siden vi er over konsesjonsgrensa har vi nemlig aldri før blitt prioritert. Kjekt med frittgående Jakobsen forteller at han synes det har vært spennende å legge om til frittgående, nesten som å begynne med noe helt nytt. Men altså voldsomt kjekt. Og kontakten med hønene, er annerledes enn før. – De springer etter deg. Og når du tar egg fra dem, spesielt hvis de har lagt på golvet, så kommer de etter deg og hakker på deg, ler han. Og akkurat idet han lukker døra bak seg, smetter en nysgjerrig høne ut – og jakten er i gang.


Sauen – populær og ålreit Sauen blir stadig mer populær blant oss. Den holder kulturlandskapet ved like, vi gjeter den, vi klipper den, vi spiser den – og den gir oss den fineste ull. Vi har uttrykk som dum som en sau og snill som et lam, selv om de nå har funnet ut at sauen ikke er så dum som vi tidligere har trodd.

En australsk forsker har nemlig testet intelligensen til sauene, ifølge nettstedet ABCnyheter.no. Han fikk noen sauer til å gå gjennom en labyrint for å finne vennene sine. Det gikk bedre og bedre for hver gang, sauene husket hvor de hadde vært og lærte å finne veien fortere etter hvert. Så døm ikke de tomme ansiktsuttrykkene for tidlig…! Sammenlignet med mange andre land finnes det få saueraser i Norge, men de siste årene har interessen for og bevisstheten rundt saueraser blitt større. I dag domineres det norske saueholdet av følgende raser: Norsk kvitsau, Spælsau, Norsk pelssau, Dalasau, Steigarsau og Rygjasau. Vi vil se på en del saueraser i magasinet framover og starter med Blackface/Svartfjes.

TEKST: Grethe Sevdal FOTO: Catherine MacGregor

Blackface/ Svartfjes Hvor: Storbritannia, opprinnelig fra fjellstrøkene i Skottland, men finnes nå i hele landet og er den mest utbredte rasen i Storbritannia. Den finnes også i Europa, Nord-Amerika og Sør-Amerika. Beskrivelse: Regnes for å være den mest hardføre av sauerasene i Storbritannia. I Skottland blir den kalt ”Blackie”. Rasen har mellomlang/kort hale og er forholdsvis kort i kroppen, men den har god bredde og kjøttfylde. Beina er korte, men føre og sterke. Både værer og søyer har horn. Ulla består hovedsakelig av dekkhår og er lang, grov og margholdig med innslag av pigment. Rasen er på frammarsj i Rogaland.

VÅRT FELLESKJØP 11


AgroVisjon

– en sniktitt på fremtiden

TRAKTORFAKTOR, MEN… Selvfølgelig blir det traktorer på AgroVisjon, lover Jan Maldal, men også mye, mye mer. AgroVisjon handler om alt bonden trenger.

Hvordan er landbruket i vårt område om fem, ti eller tjue år? Hvilke rammebetingelser har vi? Og hvem er det egentlig som stikker av med de store pengene i matkjeden? Interessante spørsmål, ikke sant? Gå ikke glipp av AgroVisjon 22.-24. oktober! TEKST: Line Grønhaug FOTO: Trond Sørås og Torbjørn Tandberg

an Maldal i Felleskjøpet Rogaland Agder sitter i hovedkomiteen til AgroVisjon. Det er denne komiteen som planlegger programmet og fokuset messen skal ha. Alt innholdet er valgt med tanke på å kartlegge fremtiden for landbruket. – Formålet med AgroVisjon er å løfte blikket og se fremover. Vi har utfordret foredragsholderne til å snakke om landbruket om fem, ti, tjue år frem i tid. Det har stor betydning for bonden hva slags driftsforhold og rammebetingelser de har å forholde seg til i fremtiden. Hva mener de som drar opp linjene? Det er det som er viktig for oss, sier Maldal engasjert. Ministeren kommer Med rammebetingelser i fokus var det naturlig å invitere landbruksminister Lars Peder Brekk. – Vi er veldig glade for at ministeren kommer. Med tanke på rammebetingelsene han har lagt opp til

12 VÅRT FELLESKJØP

og de konsekvensene det får for jærbonden, blir dette veldig interessant, sier Maldal. Temaet Brekk skal snakke om er: Hvordan vil bønder som har gjort store investeringer for volumproduksjon av norsk kvalitetsmat, bli fulgt opp fremover. Hvem tjener egentlig på maten? En annen foredragsholder er Einar Steensnæs, som er leder av Matkjedeutvalget. Han skal snakke om hvor mye bonden sitter igjen med og diskutere hvem som egentlig tjener på matproduksjonen. – Det er en voldsomt interessant problematikk, også globalt, sier Maldal. – Er det riktig at noen få maktmennesker lager rammevilkårene? Vi må tørre å ta opp hva de forskjellige leddene koster, sier han. Kanskje påfallende at ingen matvarekjeder ville stille for å diskutere temaet… Et annet interessant tema er hvilke


– Vi er en totalleverandør til bonden, og det ønsker vi å vise. Her vil det bli tydelig hvor mye vi faktisk kan tilby innenfor hvert produksjonsområde. Jan Maldal

AgroVisjon består av • Landbrukspolitisk konferanse • Landbruksutstilling • Bondepub (fredag) • Festmiddag (lørdag)

Ministeren kommer Lars Peder Brekk skal snakke om fremtidens rammebetingelser.

muligheter norske bønder har frem mot 2030, og hvordan vi skal skaffe mat til 1 000 000 flere nordmenn? Det skal veivalgsrådgiver Ole Christian Hallesby gi sine teorier om. Bondepub og fellesbuss Nytt av året er bondepuben, som åpner når messen stenger. Komiteen ønsker å heve den sosiale biten av arrangementet, og legger til rette for at gjestene kan treffes uformelt på kveldstid. – Derfor har vi denne gangen lagt opp til et eget kollektivtilbud som gjør det lettere å delta på de sosiale arrangementene. Når puben stenger, går det gratis busser ned til jernbanestasjonen, slik at folk kan komme seg hjem på en grei måte. Alt på samme sted Som en utvikling fra sist AgroVisjon ble arrangert i Stavanger, er alt denne gangen samlet i Stavanger Forumområdet. Nytt er det også at dersom

du har betalt deg inn på messen, så er det gratis å gå på foredragene. Påmelding er heller ikke påkrevd. Det betyr at du kan velge de foredragene du har mest lyst til å høre, og sjekke utstillingen når det passer deg. Både tema og utstillingen har i år fokus på volumbonden – ganske enkelt for å favne om de store aspektene som angår de fleste bøndene. Totalleverandøren FKRA med stor stand I utstillingsdelen treffer du alle forhandlerne i dette distriktet, i tillegg til de store kjedene. Og alle traktorentusiaster kan slappe av: det blir flotte, store traktorer å studere – men dette er ikke en ren maskinmesse. Her får man også vite det man trenger om fôr, innendørsmekanisering, gjødsel – ja, alt det som bonden trenger for å drive sin produksjon.

AgroVisjon arrangeres 22. - 24. oktober i Stavanger Forum. Les mer på: www.agrovisjon.no

FKRA skal ha en stor stand som er orientert rundt kundens ulike produksjoner: gras, jord, storfe, svin, fjørfe og traktor. På hvert område treffer du folk fra FKRA som har spesialkompetanse på de ulike temaene, på tvers av FKRAs avdelinger. Det betyr at du i storfe-delen får svar på alt fra kraftfôr til melkerobot og spenesalve. – Vi er en totalleverandør til bonden, og det ønsker vi å vise. Her vil det bli tydelig hvor mye vi faktisk kan tilby innenfor hvert produksjonsområde, forklarer Maldal. Flere nye produkter skal vises frem – blant annet et nytt fôringsanlegg for purker, som FKRA ønsker å rekruttere testverter til. I tilfelle noen ennå ikke er overbevist, Maldal: Hvorfor skal folk komme på AgroVisjon? – For å få impulser, for å treffe kjente og delta i sosialt samvær med landbruket i Rogaland.

VÅRT FELLESKJØP 13


Til gards med McDonald’s

Hvor kommer egentlig hamburgeren fra, og hvordan smaker melk rett fra kua? En gjeng nysgjerrige ansatte fra McDonald’s fikk svar på dette og mye mer, da de nylig besøkte Haugland Gard på Kverneland. TEKST: Øystein bjørheim FOTO: Fredrik Ringe

axibussen med McDonald’s-ungdommer ruller inn på gardstunet hos Ester og Leif Gaute Haugland på Kverneland. Besøket er vel regissert, for gjennom en landsomfattende kampanje skal ansatte i McDonald’s få muligheten til å delta på gardsbesøk. Formålet er økt kunnskap om produktene de selger, og forståelse for hele verdikjeden fra såing til ferdig Big Mac innrullet i papir. Noen som vet hva kraftfôr er? Bonde Leif Gaute Haugland oppfordrer McDonald’sgjengen til å komme med spørsmål. Han understreker at her er ingen spørsmål dumme. De besøkende skal få grundig omvisning på gården. De skal ikke bare lære om kraftfôr, de skal også få smake på fôret. De skal få tilbud

14 VÅRT FELLESKJØP

om å melke ei ku, overvære sauesanking, hilse på smågriser og ha presisjonskonkurranse med minigraver. Gir innblikk – Dette synes jeg er veldig lærerikt og gøy, sier Harry Lian, midt i omvisningen. Lian, som jobber ved McDonald’s i Stavanger sentrum, synes dette er en smart kampanje. Han lar ingen sjanser gå fra seg – og både melker og drikker den ferske melka fra kua. – Det er interessant å se hvor råvarene kommer fra. Det er mange myter og oppfatninger om McDonald’s. Når vi nå får innblikk i prosessen, ser vi at det er råvarer av høy kvalitet som blir brukt.


Du smakte på fôret, var det godt? – He he, det var helt greit, men definitivt ikke så godt som en Big Mac. Vellykket 600 ansatte har vært ute på gårder rundt omkring i landet. Det betegner kommunikasjonsdirektør Margaret Brusletto i McDonald’s Norge som svært vellykket. – Vi er veldig godt fornøyde, og dette er svært viktig for oss. McDonald’s er en av de største forbrukerne av norske råvarer. Det synes vi at alle ansatte skal ha kjennskap til, og være i stand til å formidle til våre kunder. Vi har 72 ulike nasjonaliteter ansatt i McDonald’s Norge, og det er mange som aldri har vært på en bondegård før, sier Brusletto. For enkelte er det en opplevelse å se at råvarene kommer fra jorda og ikke fra en eske, sier hun. Entusiastisk gjeng Naveed Sael, som opprinnelig er fra Pakistan, ser ut til å trives som gjest på gård. – Veldig moro og veldig spennende. Min onkel hadde bondegård, så det er ikke helt ukjent for meg. Likevel er det veldig interessant å se det norske jordbruket fra nært hold, sier han. – Disse ungdommene er vågale og tør å prøve. De stikker hånden inn i gapet til kua, de melker, de prøvesmaker fôr og stiller masse spørsmål. En virkelig flott gjeng å ha med seg, sier Marina Staubo. Hun er prosjektleder i Concept Communication, som på oppdrag

fra McDonald’s guider de ansatte inn i gårdslivets mangfoldige rike. Også Bengt Egil Elve fra FKRA lar seg imponere av engasjementet. – Jeg synes dette er et spennende prosjekt, og jeg er veldig positivt overrasket over hvor interesserte de er. For oss er det kjekt å vise fram det vi driver med i hele verdikjeden, sier han. Stas med besøk Gårdeier Ester Haugland er vant til mye besøk på gården fra omkringliggende skoler. Hun synes det er stas at McDonald’s nå har tatt turen. – Vi er stolte over å vise hvordan vi produserer kjøttet, og gjøre deltakerne bevisste på at det foregår lokal produksjon av ypperlige råvarer her i distriktet, sier hun og legger til: – Av dagens unge er det bemerkelsesverdig mange som ikke engang vet hvordan en gård ser ut. Da folk fra min generasjon var barn, var det alltid noen som hadde bekjente som hadde en gård. Slik er det ikke lenger, sier hun. Gården, som hun og mannen kjøpte av onkelen hennes for 23 år siden, er på 200 mål. I tillegg leier de 300 mål dyrket mark. Hvert år produseres 130 000 liter melk og slaktes 120 okser fra Haugland Gard. Gården produserer også grovfôr til kyr og okser.

”Fra jord til bord ” • Er et landsomfattende opplæringsprogram for ansatte i McDonald’s om matvaresikkerhet, kvalitet og norske råvarer • Ansatte tilbys gårdsbesøk for å lære hva bonden må gjøre for å levere kvalitet • Deltakere fra Nortura og FKRA stilte på arrangementet i Stavanger-regionen, som fant sted på Haugland gard på Kverneland i juni

VÅRT FELLESKJØP 15


Serviceutrykning på nye hjul Serviceteknikerne til FKRA gjør et viktig arbeid for bøndene. Noen ganger er det faktisk snakk om å redde dyreliv. Nye servicebiler bidrar til bedre effektivitet – og stil! TEKST: Line Grønhaug FOTO: Trond Sørås

16 VÅRT FELLESKJØP

e har et stort ansvar, serviceteknikerne til FKRA. Ikke bare for å fikse, vedlikeholde og installere. Stanser et fôringsanlegg eller et ventilasjonsanlegg i en bygning med mange dyr i, kan det haste med å løse problemene hvis man skal unngå at dyreliv går tapt. – For innendørsmekanisering har vi vakt helt frem til klokken ni hver dag, inkludert helgene og helligdager, forklarer ettermarkedsleder Jostein Susort. Han har ansvaret for alle serviceteknikerne som kjører rundt på veiene fra Sunnhordland i nord til Agder i sør for å hjelpe bøndene.


Arbeidet de gjør varierer fra vedlikehold og intervallservice på traktor og redskap, hasteoppdrag og installasjon av nye komponenter og utstyr til driftsbygninger. Godt salgsargument Serviceteknikerne er en av de viktige faktorene som blir vektlagt når traktor, utstyr eller innredning selges. God og rask service gir bøndene en ekstra trygghet. – En god servicetekniker er like viktig som en god selger, sier Susort. – Målet er å gi bistand til kunden når han får et problem, enten det gjelder en maskin eller utstyr til dyr. Spesielt når det gjelder sistnevnte er det viktig at vi kan rykke raskt ut til kunden.

FKRAs ansikt utad Serviceteknikerne er viktige ambassadører for selskapet, et ansvar det er greit å forholde seg til, ifølge sjåfør Eivind Stokkeland. – Ja, det er bare å gjøre det du skal så godt du kan, så går det stort sett greit. Vi passer jo på å oppføre oss ute hos kundene. Jeg synes det er gildt, vi treffer så mange kjekke bønder. Spesialfeltet hans er brannvarsling, men han jobber også med andre ting – og løser utfordringer for bønder i både Rogaland og Agder. Ensomt synes han ikke det er, tvert i mot setter han pris på friheten og variasjonen som følger med å være på veien. – Det er aldri en dag som er lik, og det er gruelig greit. Før jobbet jeg som elektriker, og var gjerne

tre måneder på samme sted. Det slipper du her, sier Stokkeland. Bedre service med nye biler FKRA er bevisst hvilken viktig rolle serviceteknikerne har ute hos kundene, og har nå begynt å ruste opp servicebilparken. – Vi har mange nye og mer avanserte biler, som gjør at vi får mer verktøy med oss og kan utnytte tiden bedre. Serviceapparatet trimmes hele tiden, for å gi kundene et best mulig tilbud. forteller ettermarkedsleder Jostein Susort.

Stolte serviceteknikere Fra venstre: Steinar Skjerahaug, Alf Tveit (i førersetet), Kåre Stangeland, Eivind Stokkeland og Livar Ree. De nye servicebilene gjør arbeidsdagen kjekkere og mer effektiv. VÅRT FELLESKJØP 17


Illustrasjon: Mariken Steen

Alt dette kan FKRA tilby svineprodusenten FÔR OG RÅDGIVNING FORMAT kraftfôr til smågris • Kvikk 160 • Kvikk 140 • Kvikk 150 Robust • Prima Start Jerntilskudd Vitamin – og mineraltilskudd Melkeerstatninger Saltbalanse Smågris – og avvenningstorv Strø FORMAT kraftfôr til slaktegris • Vekst 130 • Vekst 125 Soft • Vekst 120 • Vekst 115 Soft • Vekst 110 • Vekst 105 • Prima Vekst • Prima Appetitt • Forum Gris Slaktegrisfôr Vitamin – og mineraltilskudd Strø

18 VÅRT FELLESKJØP

FORMAT kraftfôr til purker • Die • Die Soft • Die Super • Forum Gris Purkefôr • Die Toppdressing • Drektig • Løsdrift Vitamin – og mineraltilskudd Strø FORMAT kraftfôr til besetninger som bruker alternative fôrmidler (purker, smågris og slaktegris) • Komplett I (myse/permeat) • Komplett II (myse/permeat) • Komplett III (myse/permeat) • Bermekomplett (berme) • Sørlandsbris (brød/is) Vitamin – og mineraltilskudd Strø

Vi tilbyr ellers • Rådgivning til alle svine produsenter med fokus på fôrvalg og produksjonsøkonomi • Deltakelse i FKRA Smågriskontroll (effektivitets kontroll 10-30 kg levendevekt). Sammenlikning av egne produksjonsresultater mot resultater i andre smågris- besetninger. Omfatter i dag ca. 20 000 smågris i Rogaland. • Deltakelse i FKRA Slakte griskontroll (effektivitetskontroll 30-130 kg levendevekt). Sammenlikning av egne produksjonsresultater mot resultater i andre slakte grisbesetninger. Omfatter i dag ca. 90 000 slaktegris i Rogaland. • Oppsett av fôrplan i alle typer besetninger v.h.a. FK OptiGris (optimeringsprogram) • Kraftfôr til økologisk svineproduksjon (Natura) • Kraftfôrblandinger utviklet på Felleskjøpets Forsøksgård i Klepp


Traktor/redskap • Avant Minilaster • John Deere traktor

Butikk • Drikkenippler/skåler • Tannsliper • Merkespray/stift og rånespray • Varmelamper/pærer • Utstyr for driving/jaging • Antistressball • Gjødselskraper • Fluemiddel • Støvmasker og friskluftmasker • Kuttespon • Høytrykksvasker/ varmtvannsvasker • Støvsuger • Arbeidstøy

Innredning og utstyr • Innredning fra Egebjerg • Fôringsanlegg fra Egebjerg og Aco Funki • Ventilasjon, klimastyring og varme fra Skov og J L Bruvik • Kraftfôrtanker fra Mafa Vi tilbyr ellers Planlegging og tegning av innredningsløsninger for gris. Verksted og montering Montering av: • Innredning • Fôringsanlegg • Ventilasjonsanlegg • Kraftfôrtanker og fôrskrue Reservedeler Brannvarslingsanlegg (Elotec) Service, reparasjon og vedlikehold

MEDLEMSFORDELER Vi satser mye på forskning og utvikling for å skape stadig bedre produkter og tjenester for kundene våre. Vi har MAT I TANKENE. Alle kunder Lassrabatt Handle tonnvarer på nett Hvis du er medlem får du også • Etableringsrabatt • Tankstøtte • Årskvantumsrabatt • Bonus (hvis årsmøtet vedtar) • Eierinnflytelse Innmeldingsskjema - se www.fkra.no

VÅRT FELLESKJØP 19


20 VÅRT FELLESKJØP


Roser kjapp gjødsellasting Sjåfør Even Salte er fornøyd. Tid er som kjent penger, og FKRAs gjødselmottak i Sirevåg har blitt så effektivt at 30 tonn med last er på plass på bilen på 12-15 minutter. Nordens mest effektive mottak, sies det. TEKST: Line Grønhaug FOTO: Elisabeth Tønnessen les meR

VÅRT FELLESKJØP 21


ven Salte har kjørt for Coop Klepp i mange år. Før anlegget i Sirevåg åpnet sommeren 2006, måtte han til Stavanger for å hente gjødsel. – Det er mye bedre her. Mindre trafikk, og mer rasjonelt opplegg. Selve pålessinga går mye raskere, og så er det mindre kø siden det bare hentes gjødsel her og ikke kraftfôr i tillegg, forklarer han. I den travleste delen av sesongen er Salte på gjødselmottaket i Sirevåg to ganger til dagen. Hvor lang tid tar det å laste på bilen? – Nei, det går ikke lenge… – Vi er nede i 12 minutter på det beste, skyter Martin Sleire inn. Han er daglig leder ved mottaket. Selv om Even Salte har lengre vei til det nye mottaket enn han hadde til det gamle, sparer sjåføren tid. Det er mindre biler på veien ut hit, ingen rushtrafikk og altså kortere lastetid. – En fin tur er det også, legger han til.

Effektive De tre ansatte ved FKRAs gjødselmottak på Sirevåg har mye å henge fingrene i. I april losset de 10 000 tonn gjødsel – og lastet like mye på biler. På bildet: Per Gaute Milwertz, Martin Sleire og Kjell Harald Harbo.

22 VÅRT FELLESKJØP

Hektisk sesong Mars og april er de travleste månedene på gjødselmottaket. De siste årenes usikkerhet rundt gjødselprisene gjør at mange avventer kjøpet helt til de trenger gjødselen, og dermed får man en sesongtopp om våren. I en bransje der varene i tillegg kommer med skip, med ankomst som berøres av vær og vind, er det viktig å kunne trø til når behovet er der. – Når skipene klapper til kai, må vi begynne å losse uansett når på døgnet det er, sier daglig leder Martin Sleire. – I april losset vi 10 000 tonn fra båt og lastet like mye på bil. I tillegg sekket vi opp 3500 tonn. Ganske imponerende med tanke på at det bare er tre ansatte ved mottaket. Martin Sleire sier at han aldri hadde greid seg uten de to karene, Per Gaute Milwertz og Kjell Harald Harbo, som er enormt fleksible og arbeidsvillige. Effektivt med hjullastere Det er enorme volumer med gjødsel

som skal ut av mottaket i løpet av et helt år. Derfor prøver Felleskjøpet Rogaland Agder å få solgt en del gjennom priskampanjer på høsten og vinteren. – Faren er at vi går tomme hvis alle venter til siste liten på våren, forklarer Sleire. – Det er ikke ubegrenset tilgang på frakteskip og lastebiler med kran, så blir sesongen veldig kort, kan vi få problemer med å skaffe og levere store nok volum. Dessuten kan gjødselfabrikkene få problemer med å produsere nok, hvis alle skal ha varene samtidig. Lagerhallene rommer mye, hele 7000 tonn med bulkvarer, samt 15000 tonn emballert vare. Men blir det tomt, kan det gå tid før neste skip med varer kommer inn. FKRA leier lagerplass også andre steder i Rogaland og Agder, for å sikre best mulig tilgang på gjødsel. At det nye mottaket har blitt så effektivt, skyldes blant annet to nye hjullastere som kan løfte fire

Tømmes og fylles Bulklageret er tømt – og klart for ny last.


mine tankar sekker samtidig. Det sparer mye tid i forhold til å laste med truck. Men sjåfør Even Salte understreker at det ikke bare er det fysiske anlegget og utstyret som gjør ham fornøyd. – Det er gode folk her, det er viktig. De vet hva de holder på med. De er ryddige og har kontroll på hva de har inne. Og så bryr de seg om jobben sin, avslutter han.

Selve pålessinga går mye raskere, og så er det mindre kø siden det bare hentes gjødsel her. Even Salte, sjåfør for Coop Klepp

Effektiv lasting Hjullasteren er en av grunnene til at mottaket på Sirevåg er så effektivt. Den løfter fire sekker samtidig, og man har bedre oversikt enn i en truck. Dermed kan en bil lastes så kjapt som på 12 minutter.

Sjåfør: Terje Sørhus

En rekke dyktige og serviceinnstilte sjåfører er blant de viktigste bindeleddene mellom FKRA og kundene – der de kjører rundt “med mat i tankene”. I denne spalten blir du bedre kjent med noen av dem. TEKST OG FOTO: Line Grønhaug

Hvor kjører du? Jeg kjører på Haugalandet. Bokn, Tysvær, Sveio, Haugesund og deler av Vindafjord. Hvilket bilmerke kjører du? Jeg kjører Volvo. Er bilen en kjekk arbeidsplass? Ja, den er det. Jeg trives veldig godt. Jeg begynte jo i april i 1977, og da begynte jeg å kjøre for Felleskjøpet. Du har kjørt for FKRA siden ’77? Det er imponerende! Ja, det sier jo litt om arbeidsgiveren og kollegaene. Det er helt topp! Så du kjenner alle bøndene på Haugalandet? Ja, jeg bør jo det etter hvert. Hva hører du på mens du er på veien? Nå for tiden hører jeg mye på Radio Norge, de har mye fin musikk.

Er det ikke litt ensomt å være sjåfør? Nei, vi treffer jo både bønder og kollegaer hver dag. Jeg er innom fabrikken i Hillevåg for å laste opp hver morgen. Når starter og når slutter arbeidsdagen? Jeg begynner klokka seks om morgenen, da kjører jeg fra Øvre Vats, og så er jeg ferdig i 15-16-tida. Hva liker du best med jobben? Du er fri til å styre dagen selv, så lenge du får gjort jobben. Hva liker du minst? Vinteren! Med glatte veier som gjør det vanskelig å komme seg frem. Hvorfor valgte du å bli sjåfør i landbruket? Jeg ville bli sjåfør, men det var en tilfeldighet at det ble landbruket. Men jeg har aldri angret på at det ble slik, og har trivdes så godt at jeg aldri har vurdert noe annet.

VÅRT FELLESKJØP 23


Åpner stor

FK butikk i Grimstad 3. november åpner FKRAs nysatsing i Grimstad: En stor butikk og servicepunkt i nytt og bedre bygg. Butikken skal ha en egen avdeling som blir bondens egen butikk. TEKST: Line Grønhaug FOTO: Anne Lise Norheim

K butikken hadde for lengst vokst ut av de gamle lokalene i Grimstad, og en etterlengtet flytting blir nå realitet. Det nye bygget ligger ikke langt unna det gamle – på andre siden av E18, på Bergemoen. I bygget holder også tre andre leieboere til: Euronics, Fagmøbler og Byggeriet. – Butikksjef Solveig Bang og medarbeiderne hennes gleder seg veldig til å få nye lokaler, og de har vært aktive i hele prosessen, sier kjedesjef for FK butikken, Geir Rune Berntsen. Butikk i butikken Det er ingenting å utsette på størrelsen på den nye butikken. Mens den gamle var på rundt 400 kvadratmeter,

24 VÅRT FELLESKJØP

blir den nye på hele 1150 kvadratmeter. Det innebærer selvsagt at utvalget blir mye større. – I butikken i Grimstad blir det en egen avdeling på 350 kvadratmeter som er spesielt myntet på bonden. Her er alle produktene bonden trenger utstilt og våre beste folk tilstede, forklarer Berntsen. Servicepunkt I tillegg til den nye butikken, blir det opprettet et såkalt servicepunkt i de nye lokalene. Det betyr et verksted for småmaskiner, som også kan gjøre enkle reparasjoner og service på traktor.


Det er mye triveligere i fjøset med godt grovfôr!

Svovel tidlig i vekstsesongen sikrer avlingen og et godt grovfôropptak. Når du gjødsler enga med husdyrgjødsel, vil supplering med mineralgjødsel som inneholder både nitrogen og svovel være avgjørende for grovfôrets proteinkvalitet og innhold av sukker; høyere fôropptak, sparte kraftfôrkostnader, bedre melkeproduksjon og økt tilvekst. Et sikkert valg av svovelholdig mineralgjødsel som supplement til blautgjødsel: • YaraMila Fullgjødsel 25-2-6 • YaraMila Fullgjødsel 22-2-12 • YaraBela OPTI-NS 27-0-0 (4S) • OPTI-NK 22-0-12 ™

®

®

Kontakt din nærmeste forhandler for mer informasjon og bestilling av gjødsel! Besøk vår stand på Agrovisjon! www.yara.no

VÅRT FELLESKJØP 25


Nyskapende fôrplanlegging for kua Et nytt verktøy for fôrplanlegging gjør det nå lettere å skreddersy fôringen til den enkelte gards forutsetninger og mål. TEKST: Ingrid Ropeid og Marte Johannessen, salgskonsulenter, storfe FOTO: Anne Lise Norheim

et er en stadig økende etterspørsel etter rådgivningstjenester i landbruket i Rogaland og Agder, spesielt rådgivning med tanke på å bedre bondens økonomi. Rasjonsplanlegging spiller her en vesentlig rolle. En av kjerneverdiene til Felleskjøpet Rogaland Agder er at vi som selskap skal være nyskapende. Dermed ble det for et år siden bestemt at FKRA skulle ta i bruk BestMix Ration, et nederlandsk rasjonsplanleggingsverktøy. Så langt er vi den eneste kraftfôrprodusenten i landet som kan tilby dette.

Den beste miksen for kua BestMix Ration er et balanseringsverktøy som kan benyttes både til planlegging av fullfôrrasjoner og til vanlige grovfôr-/kraftfôrrasjoner. Rasjonen balanseres først og fremst for å få en optimal vomfunksjon. En robust rasjon vil som regel gi mest melk i tanken, samt minske utfordringene i fjøset. Med utfordringer tenkes da på fôringsrelaterte sykdommer, dropp i ytelse, dårlig fruktbarhet og brunst. BestMix Ration har i tillegg mulighet til å kunne sammenligne kostnader i rasjoner.

Nederlandsk ekspertise En av grunnene til at vi valgte nettopp dette verktøyet, var at vi allerede bruker samme programleverandør innen kraftfôrproduksjonen vår, samt at vi også har tett samarbeid med det nederlandske laboratoriet som står for grovfôranalyser; Blgg. Å velge et rasjonsverktøy som kunne ta i bruk allerede tilgjengelig informasjon var derfor en stor fordel. Felleskjøpet Rogaland Agder har også et tett samarbeid med Schothorst Feed Research, det nederlandske hovedsetet for fôringsforsøk. Nederland er blant de ledende når det gjelder ernæring til storfe.

Skreddersyr din situasjon Som kunde vil du kunne benytte programvaren via en av Felleskjøpet Rogaland Agders konsulenter på storfe. Dette forutsetter at grovfôranalysene dine er tatt via Blgg. Disse danner grunnlaget for rasjonsplanleggingen. Resten av rasjonen planlegges ut fra gardens forutsetninger og mål. Med forutsetninger menes for eksempel tilgang på grovfôr, antall kraftfôrtanker, fullfôr, genetikk på dyr etc., mens mål er ønsket avdrått, innhold i melk, framfôringtid etc.

26 VÅRT FELLESKJØP

Lovende erfaringer Praktisk erfaring så langt er at denne totalpakken gir oss mulighet for å teste våre kraftfôrblandinger før de sendes ut til kunden. Vi har også mulighet til å tilpasse vårt kraftfôrsortiment ut fra de utfordringene som sesongens grovfôr gir. I fjorårets rasjoner så rådgiverne helt klare tendenser til at det ble for lite by-pass protein. En kjapp vurdering sammen med FKRAs optimerere, og proteinet ble økt. Programmet knytter på denne måten kunden og kraftfôrproduksjonen nærmere hverandre. Vi ser frem til et godt samarbeid, og ønsker alle lykke til med kommende innefôringssesong!

Vil du vite mer om BestMix Ration? Ta kontakt med våre konsulenter på kraftfôr – du finner navn og telefonnummer på www.fkra.no.


10 000 fornøyde lam 400 kr mer per lam på 40 dager!

Årets salg av melkeerstatning til lam har vært en suksess. Hele 10 000 lam har fått PLUSS PONTUS Lam som eneste melkeerstatning i vår.

FKRA er alene om å kunne tilby FORMEL Lam Haust. Dette er et kraftfôr til oppfôring etter beitesesongen, til lam som ikke er slaktemodne om høsten. Blandinga har fiber- og proteininnhold tilpasset lam som er fullt utviklet drøvtyggere. Lamma må først vaksineres og behandles mot snyltere. Tester viser at lam som etter beitesesongen bare veier 30 kg, kan oppnå en daglig tilvekst på 450 gram, med fri tilgang på FORMEL Lam Haust. En innsats på kr 100,- med FORMEL Lam Haust, gir en verdiøkning for slaktet på ca kr 500,- i form av økt vekt, bedre slakteklasse og tilskudd for lam over slakteklasse O.

Dette er en salgsøkning på hele 50% fra fjoråret. PLUSS PONTUS Lam inneholder naturlig melkepulver, har god fordøyelighet og gir høy tilvekst med lite pulver. Tilbakemeldinger fra kundene våre er at lamma er velfødde og bruksegenskapene av produktet er gode. Er du en av dem som ikke har prøvd vår naturlige melkeerstatning? Sjansen byr seg heldigvis på ny når våren kommer!

500 nye John Deere i Norge John Deere topper lista over traktorregistreringer så langt i 2010. Ved utløpet av august, hadde Felleskjøpene solgt totalt 500 stykker! På delt andreplass kommer Massey Ferguson og New Holland med 269 solgte eksemplarer hver i samme periode. Dette løfter markedsandelen til John Deere opp til 26,6 prosent på landsbasis. I Agder blir traktorene fra John Deere stadig mer populære, med en markedsandel på hele 32,1 % per utgangen av august. Hver fjerde traktor som selges i Norge er en John Deere, og ikke uten grunn. Prisene er konkurransedyktige, og det følger med service- og garantiavtale, verksteder over hele landet med dyktige servicefolk, og god distribusjon av reservedeler.

VÅRT FELLESKJØP 27


Fengslende gode såvarer

ÅNA FENGSEL Verksmester Alfred Salte venter spent på “dommen” fra FKRAs såvareavdeling.

FKRAs utsendte går manngard i Åna fengsel. Ikke på jakt etter rømte fengselsfugler, men etter floghavre, soppangrep, skadedyr og ugras. Åna fengsel er et av landets største gårdsbruk og har kontraktfestet såkorndyrking for FKRA. TEKST og FOTO: Tove rasmussen

idt i juli, mens de fleste andre hadde ferie, var deler av FKRAs såvareavdeling på jobb. Åkrene med kontraktsfestet såkorndyrking må inspiseres og godkjennes. Den største enheten er helt klart Åna Fengsel. Dette er et av landets største gårdsbruk (se faktaboks) og har også en egen korntørke. Avdelingsleder Toralf Rugland og verksmester Alfred Salte var spent på ”dommen”. Frikjente åkre på Åna I år dyrkes det 760 dekar bygg av sorten Heder ved Åna Fengsel. Inspeksjonen krever at autorisert personell går systematisk manngard i åkrene, intenst på jakt etter floghavre, soppangrep, ugras og skadedyr. En krevende jobb

28 VÅRT FELLESKJØP

med så store åkre. Heldigvis var alle åkrene på Åna, med unntak av en liten snipp, av svært god kvalitet. Floghavre, det mest fryktede ugraset av alle, ble ikke funnet. Grunnmuren i landbruket FKRAs såvareavdeling ligger litt bortgjemt i hjørnet av det store industrianlegget på Kvalaberg i Stavanger. Men på mange måter er dette grunnmuren i landbruket og strekker seg langt utover de litt beskjedne lokalene. Såmannen trenger noe å så, enten det er til folkemat eller til dyremat. Ifølge norsk landbrukspolitikk skal deler av såvarene produseres i Norge, fordi det sikrer kompetanse i alle produksjonsledd og tilgang på egnede sorter til vårt klima. Av FKRAs såkorn, totalt ca 900 tonn, er 80% kontraktsdyrket. Byggsortene Helium, Heder og Edel,


Plantekultur/ Såvareavdelingen • Såvareavdelingen har fire ansatte • Tar imot, renser, blander og pakker såvarer • Avtale med 12 kontraktsdyrkere såkorn og 30 kontraktsdyrkere grasfrø • Omsetter 1100-1500 tonn såvarer/år via forhandlere, FK butikker og direkte fra lager (ordrekontor)

Floghavre • Ugras som er vurdert som så farlig for korndyrking at det har en egen lov • Gjør skade ved å konkurrere med kulturplantene om næring, lys og vann • Mye floghavre i åkeren fører til redusert avling, og dette forverres for hvert år. For såkorn er det derfor spesielt viktig å unngå floghavre

Åna Fengsel - gårdsbruk

MANNGARD FKRAs folk på jakt etter skadelig ugras, sopp og skadedyr. Fra venstre Tor Osmund Våga, Jens Randby og Bjørn Frafjord.

samt havresortene Belinda og Ringsaker dyrkes lokalt. De resterende 20% er innkjøpt. Det er i år 12 kontraktsdyrkere av såkorn i vårt område. Såfrø, totalt ca 500 tonn, består av lokalt kontraktsdyrket, ¼ reine sorter frø kjøpt fra Felleskjøpet Agri og 2/4 importerte såvarer. Vi selger egenblandede frøblandinger og reine sorter til landbruket og frøblandinger til plen/grøntanlegg. Våre kontraktsdyrkere dyrker timotei (Grindstad), engsvingel og raigras. Det er 30 kontraktsdyrkere av grasfrø. Frø med stamtavle Alt frø og såkorn som omsettes i Norge skal være sertifisert. Dette krever kontroll med flere generasjoner av såvarer – stamtavlesjekk om du vil. Dyrkingsforhold og frø/korn inspiseres underveis av autorisert personell. I FKRA har vi flere ansatte som er autorisert. Det sendes også prøver til Mattilsynet/Universitet for miljø- og biovitenskap for å sjekke om spireevnen er tilfredsstillende. Det er FKRAs ansvar at kvaliteten på salgsvarene er god og i henhold til forskriftene. Kontraktsdyrker på si Nils Johan Torp i Reddal, Aust-Agder har kontraktsdyrking av timoteifrø for andre året. Produksjonen er grei å kombinere med annen jobb – fra før er han navigatør på seismikkfartøy og jobber fem uker på og har fem uker fri.

• Et av landets største gårdsbruk • Totalareal: 3.630 da • Dyrket jord: 1.330 da (korn, gras, poteter, rotvekster og grønnsaker) • Udyrket: 1.720 da (brukes som beite) • Uproduktiv jord: 260 da (anstaltområde og veier) • Beplantet areal: 400 da • Husdyr: Ca 100 melkekyr (løsdrift fra 1994) + 135 kalver/ungdyr, grisehus med 20 purker og 100 slaktegris • Gartneri: Et mindre gartneri med tomater, blomster og busker til eget bruk. Biogassanlegg i samarbeid med Dalane Energi • Ansatte i gardsdriften: 17 ansatte • Innsattes rolle i gårdsdriften: I sommerhalvåret kan inntil 60 innsatte være beskjeftiget innen ulike deler av gårdsdriften

Når turnusen ikke passer, stiller far Knut Torp opp i åkeren. En fordel med såfrødyrking er at produktet allerede er solgt. Det faglige miljøet er bra, og det er gode råd å få fra Bioforsk og fra Norsk Landbruksrådgiving. Første uke i august ble 50 mål timotei tresket hos Nils Johan Torp, fylt i jutesekker og lagt til tørk på selvbygd tørke i garasjen. Hvorfor fortsetter FKRA med såvareaktiviteten? Vi sikrer våre kunder såvarer og sorter vi vet fungerer. Vi har nærhet til produksjonen og vet at kvaliteten er ivaretatt. Vi sikrer tilgjengelighet – i fjor gikk en del andre leverandører tom for en del varer – og vi sikrer tidlige nok leveranser til våre områder med tidlig vår. Vil du dyrke såvarer? Det å produsere såvarer er noe mer krevende enn å produsere til annet bruk. Men så er også handelen avtalt – dersom varene blir godkjent. Kontraktsdyrking følger ofte gården over lang tid. Noen av dagens såvaredyrkere har drevet på med dette i tre generasjoner. Innimellom er det plass til nye kontrakter, og for frø er det behov for flere kontraktsdyrkere. Ta kontakt med Tor Osmund Våga, Såvareavdelingen FKRA, hvis du er interessert. Vi vurderer behovet og informerer om krav og regelverk. For såkorn kreves det egen tresker, ellers må de andre arealene treskeren brukes på også kontrolleres.

VÅRT FELLESKJØP 29


Høster for en ny vår Neste generasjon såkorn er sikret. Innhøstingen på Stamsædgarden ble gjort med værgudene i godlynne – og alt ligger til rette for at frøene som skal sås til våren har god kvalitet. TEKST: Line Grønhaug FOTO: Anne Lise Norheim

tamsædgarden dyrker i år Heder bygg og Ringsaker havre for Felleskjøpet Rogaland Agder – begge er forholdsvis nye sorter. FKRA bruker dette materialet videre til sine kontraktdyrkere av såkorn. Kornet er nå lagt til tørking på garden. I vinter leveres det til såvareavdelingen i FKRA, hvor det blir renset og kvalitetstestet for renhet, spireprosent og sykdom. Deretter er det klart som neste generasjon såkorn – når våren kommer.

30 VÅRT FELLESKJØP


Stamsædgarden • Stamsæd (eller stamfrø) er frø som er avlet frem for landbruk eller hagebruk. •

Stamsædgarden på Klepp var opprinnelig en gammel prestegård, som Felleskjøpet fikk leie av staten i 1962, med en leiekontrakt på 99 år. Garden er på 550 mål, hvor 390 av dem er dyrket jord. Her blir det altså produsert såkorn til korndyrkere i FKRA sitt område.

FKRAs forskning og utvikling skjer hovedsakelig gjennom datterselskapet Felleskjøpet Fôrutvikling, men selskapet utvikler også på egenhånd. Nye fôrslag til melkeku, smågris, slaktegris og kalv prøves ut på Stamsædgarden, og disse ender ofte opp som nasjonale varemerker.

VÅRT FELLESKJØP 31


Høstgrep for plenen Drevne hageentusiaster har god erfaring med å gjøre en ekstra innsats i hagen om høsten. Det øker mulighetene for en grønn plen til våren, uten for mye mose og overvintringsskader. Tipsene får du her! TEKST: Jens Randby, leder for plantekulturavdelingen FOTO: Fredrik Ringe

• Gjødsling om høsten De fleste anbefalinger går på at siste gjødsling om høsten skal skje før 15. sept. Enkelte sportsgras- eksperter anbefaler likevel at grasplantene får litt ”niste” med en nitrogenfattig gjødsel med høgt kaliuminnhold før vinteren, f.eks. ca. 2 kg Fullgjødsel 6-5-20 mikro pr 100 kvm midt i oktober. • Klipping Det er en fordel at plenen ikke blir for høy før vinteren. Som en hovedregel kan 2-4 cm plenhøyde anbefales. Det betyr at plen- klipperen gjerne bør tas fram flere ganger etter at du tror klippe- sesongen er over. • Raking av løv Raking av vissent gras og lauv gjør graset mer motstandsdyktig overfor overvintringssopper. • Rydd eller fjern uønskede trær og busker Skyggefulle områder på plenen gir mosen gode vekstvilkår. Selv vinterstid kan mosen vokse heftig på våre breddegrader – mildværsperioder og god

fuktighet er ønskeforhold for mosen. • Drenering – vurder grøftebehov På områder i hagen der det normalt samler seg mye vann, kan det være lurt å bruke høsten til grøftearbeid. I vannmetta jord vil grasrøttene trives dårlig, og ulike ugrasarter vil ta kommandoen i plenen. • Kalkingsbehov – ta jordprøven nå Surhetsgraden i jorda er viktig for plantenes vekst og trivsel. Denne kan måles enkelt ved å ta en jordprøve for kjemisk analyse. Ønsket pH i jorda bør være mellom 5,5 og 6,5. Ta kontakt med FK butikken eller FKRA sitt analyselaboratorium for nærmere opplysninger om uttak- og analyse av jordprøver. • Tråkkskader Tråkk og slitasje på plenen når veksten er redusert bør unngås. Gjennomfører du noen av disse tiltakene, kan du se fram til våren og glede deg over et grønt og fint grasteppe allerede ved påsketider. Lykke til!

Sjekk sikkerhetsdatablad enkelt på fkra.no I FKRA arbeider vi for å redusere miljøbelastningen for innkjøpte og egenproduserte varer, og det skal være enkelt for kundene våre å være miljøbevisste. Derfor kan du sjekke sikkerhetsdatabladene for det du har kjøpt på hjemmesiden vår.

TEKST: Grete Thu Christiansen, HMS- og kvalitetssjef i FKRA

Sikkerhetsdatablad finner du på fkra.no, ved å klikke på: HMS OG DATABLAD. Ved å skrive inn navnet på produktet får du tilgang til sikkerhetsdatabladet. I sikkerhetsdatabladene finnes det bl.a. opplysninger om produktets sammensetning og anvendelse. Fare-identifikasjon er beskrevet, potensielle helseog miljøvirkninger, førstehjelpstiltak, brannslukningstiltak,

32 VÅRT FELLESKJØP

tiltak ved utslipp. Det er også forklart hvordan produktet skal håndteres og oppbevares, hvilket verneutstyr som trengs og hvordan avfall skal håndteres. FKRA er tilknyttet et eget dataverktøy for å hele tiden ha tilgang til oppdaterte sikkerhetsdatablader på våre handelsprodukter. Det arbeides stadig med å finne erstatninger for produkter som er helse og/eller miljøskadelige.


www.fkra.no

RETT FÔR TIL STORFE Ta kontakt for faglige råd, fôrplan, kusignalkurs og annen veiledning • Bengt Egil Elve, 906 21 201, bengt.elve@fkra.no • Marte Johannessen, 980 76 184, marte.johannessen@fkra.no • Ingrid Ropeid, 916 09 800, ingrid.ropeid@fkra.no • Egil Hervik, Nord-Rogaland og Hordaland, 915 47 591, egil.hervik@fkra.no • Harald Støyl, Aust-Agder og Vest-Agder, 975 60 020, harald.stoyl@fkra.no

VÅRT FELLESKJØP 33


Testvinner for hjemmesnekkeren

Denne brukervennlige kapp- og gjæringssaga fra Ryobi ble testvinner på programmet ”TV 2 hjelper deg”. Ikke uten grunn, se bare på dette: 2000W, 254 mm sagblad, uttrekksfunksjon 300 mm med doble kulelager, lange sidestøtter, innebygget laserlys for nøyaktig saging, tydelig skala for vinkelsaging, 9 forhåndsinnstilte vinkler, justerbar dybde for saging av spor, innebygget sponavsug og feste for arbeidsbenk. Pris kr 2490,-

HØST i fk butikk Ny og revolusjonerende proff-sag fra Stihl

I en fersk test av motorsager i programmet ”TV 2 hjelper deg”, ble modeller fra Stihl testvinnere i fire ulike kategorier. (Se www.tv2underholdning.no/hjelperdeg) Nå er Stihl på banen med en helt ny modell. Nye Stihl MS 261 har lavere drivstofforbruk, mindre vibrering og forbedret sikkerhet. En mer miljøvennlig motor halverer avgassutslippene samtidig som drivstofforbruket er redusert med opptil 20 prosent. Et nytt og effektivt antivibrasjonssystem gjør den godkjent for bruk hele dagen i profesjonelt arbeid. MS 261 er tilgjengelig i tre modeller: MS 261: Basismodellen MS 261 CQ: Med høyrehåndsbrems for ekstra sikkerhet MS 261 VW: Med forgasser- og håndtaksvarme. Pris kr 6490,-

34 VÅRT FELLESKJØP


Gatas kuleste tråbil

John Deere Buddy Tråbil er ny i 2010. Beregnet på barn i alderen 3-8 år. Kraftig ramme. Lufthjul gjør den likevel lett for barn og håndtere og trø rundt med. Setet kan justeres etter behov. Pris kr 2190,-

Griseører. Nam!

I FK butikken har vi stort utvalg av snacks til hunder. Griseører, vomrull, kyllingnakker, svinerull, okseører og okselever. Vi har også griselabber og - haler, snuter, luftrør, muskel, spiserør og knokebein. Tennene løper i vann... Løp og kjøp! Priser fra kr 35,- til 119,-

Blås løvet bort!

ken

Har du hage med litt størrelse og flere løvtrær? Da kan det fort bli en stor jobb å samle opp løvet – men ikke hvis du bruker denne lette og smidige løvblåseren fra Ryobi. Blåsekapasitet 200 km/h, justerbart blåserør og ergonomisk håndtak. Passer perfekt til privat bruk. Pris uten batteri og lader: 449 ,(Ryobi er en serie elektroverktøy som alle bruker samme batteri.)

Kompressor Basic air 250

Motor på 1,5kW og kapasitet 140/120 l/min. Max trykk 8 bar. Tank på 24 liter. Pris kr 1590,-

Skinneeez – årets tøffeste hundeleke

Sterke og morsomme leker. Uten fyll, slik at du slipper stopping som lekker ut over hele huset. Lager lyd i begge ender under lek og tygging. Lekene trigger både jaktinstinktet og morsfølelsen. Velg mellom ekorn, vaskebjørn, rev og kanin. Priser kr 69,-/89,-

VÅRT FELLESKJØP 35


www.fkra.no

Felleskjøpet Rogaland Agder, Hovedkontor Postboks 208 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Sandvikvn. 21, Stavanger Tlf: 51 88 70 00 E-post: firmapost@fkra.no BESTILLING AV FÔR OG GJØDSEL: 800 30 640 (også automatisk telefonsvarar utenom arbeidstid) Sjekk www.fkra.no. Her kan du blant annet bestille tonnvarer på nett, du finner din nærmeste FK butikk og verksted – og mye annen informasjon og nyheter.

Fyll lungene og mist pusten La blikket hvile i fargene Løft ansiktet mot skyene – hvis du tør! Men skynd deg. Naturen har hastverk om høsten. Lillian Bjørnvåg

36 VÅRT FELLESKJØP

Profile for Felleskjøpet Rogaland Agder

FKRA Vårt Felleskjøp høst 2010  

FKRA magasin Vårt Felleskjøp høst 2010

FKRA Vårt Felleskjøp høst 2010  

FKRA magasin Vårt Felleskjøp høst 2010

Profile for fkra