Årsmelding 2023

Page 1

Årsmelding og regnskap

2023

Framside:

Tonje Fjetland og Kjell Arne Asheim

Foto: Anne Linn Olsen

Tekst:

Sjur Håland, Bondevennen

Ansatte i Felleskjøpet Rogaland Agder

Foto:

Anne Linn Olsen

May-Linda Schjølberg

Hvordan manøvrere i usikre tider

Jeg er helt sikkert ikke alene om å føle på at landbruket er inne i ei tid hvor det unormale snart er blitt det normale. Forutsigbarhet er langt på vei et fjernt begrep fra fortida. Som bønder har vi alltid måtte leve med usikkerhet knyttet til vær, avlinger og årlige variasjoner, men rammebetingelsene utover det har vært mer forutsigbare. I dag er det usikkerhet rundt det meste. Det er en stor utfordring for oss som er avhengig av langsiktighet både som enkeltaktører, som næring og for oss som selskap. Hvordan manøvrere i slike tider.

Sveinung Svebestad Styreleder Felleskjøpet Rogaland Agder

Innhold VIRKSOMHETEN 6 ÅRSBERETNING 24 REGNSKAP 25 ORGANISASJON OG MILJØ 40 TILLITSVALGTE 50 ÅRSMØTEREPRESENTANTER 52 NØKKELTALL 54

For FKRA har den svake norske krona vært en stor utfordring og gitt høye innkjøpspriser. Energiprisene har gått noe ned, men de varierer fortsatt mye. Som kjent får energiog spesielt gasspriser direkte overføringseffekt på gjødselpriser. Da blir det krevende å sette riktige priser. Vi har måttet ta både noe valutatap og nedskrivinger på varelager. Det påvirker resultatet negativt og er sammen med økte finanskostnader medvirkende til at det reelle driftsresultatet i morselskapet er noe svakere enn foregående år. Framover blir arbeid med å redusere volumet på varelager viktig, men det må veies opp mot at vi til enhver tid skal være leveringsdyktige.

Grunnet en del engangsinntekter blir resultatet i mor likevel ganske bra for 2023. Når styret bestemmer utbytte, må vi først og fremst ta hensyn til resultatet av driften og se det i sammenheng med selskapets egenkapital. Økte verdier av varelager og fordringer blåser opp balansen. Det krever økt egenkapital, og det må vi sikre gjennom disponeringen av resultatet. Det er å manøvrere i usikre tider. Vi har lagt bak oss to jordbruksoppgjør hvor økningen i overføringer og prisuttak i sum er på et nivå vi aldri har sett maken til. Utfordringen er at kostnadene samtidig har økt så ekstremt, at mange fortsatt har liten inntjening. Det skal vi ha respekt for, og derfor må økt inntjening være hovedprioritet også ved kommende oppgjør. Dette er faglagene sitt ansvar. De siste oppgjørene har som sagt blitt spist opp av kostnadsøkninger. Noen produksjoner har blitt hardere rammet enn andre og det er viktig at en analyserer dette og prioriterer i forhold til hvor det har rammet hardest.

Jordbruksoppgjøret er viktig, det gir rammer for virksomheten på egen gård. Enda viktigere er de valgene vi selv tar innenfor disse rammene. Som selvstendig næringsdrivende er det vårt ansvar hvordan vi ut fra egne forutsetninger velger å tilpasse oss. Jeg våger påstanden; Ingen er bedre enn bøndene i vårt område til å se egne muligheter. Slik har det vært, slik er det og slik er jeg trygg på at det vil være og framover. Vi ser løsninger og handler. Det er å manøvrere i usikre tider.

Når dette blir lest er etter alle solemerker den nye gjødselbruksforskriften kommet ut på høring. Den vil sannsynligvis føre til at det må gjøres en del endringer. Tilpasningen kan

bli krevende. Men jeg er sikker på at arbeidet vi har gjort i forkant av forskriften ble sendt på høring, har bidratt til at det vil være overkommelig for næringa og for de aller fleste. FKRA har vært en aktiv part i utarbeidelsen av rapporten «Oppdatert faggrunnlag for redusert fosforutslipp fra husdyrproduksjonene i Rogaland». Den vet vi har blitt grundig studert i departementene. I vårt område har vi allerede gjort mye riktig og ligger langt foran andre regioner når det gjelder lagring og tidspunkt for utkjøring. Uansett så har dette vært et usikkerhetsmoment lenge nå, og det er bra at vi nå får en avklaring og kan begynne å tilpasse oss i stedet for å leve i usikkerhet.

Vi i FKRA har som visjon at vi skal være landbrukets foretrukne partner. Det tar vi på alvor og det gjelder uavhengig av hva slags landbruk den enkelte driver. Vi har en del planteproduksjon, korn, potet og grønnsaker i vårt område, men ser vi stort på det er det husdyrproduksjonene som dominerer. Derfor er både FKRA og de fleste av våre eiere avhengig av at husdyrproduksjonene har gode rammebetingelser.

Det viktigste vi kan bidra med er driftsmidler og et kraftfôr som gir best mulig produksjonsøkonomi. En kombinasjon av innkjøp, optimering, ernæringsmessig og teknisk kvalitet gir resultat. Våre produsenter topper de fleste resultatstatistikker. Vi arbeider hver dag for å holde kvaliteten oppe og lete etter forbedringer.

Utover å levere kraftfôr og andre driftsmidler arbeider vi for å påvirke rammebetingelsene til husdyrproduksjonene. De blir i dag utfordret av klimaregnskap, kostholdsråd og debatt rundt dyrevelferd. Vi ønsker å bidra til en kunnskapsbasert og faglig forankret debatt rundt disse spørsmålene. Dessverre i det offentlige ordskiftet er det særinteresser og ensidighet som dominerer. Vi har vært en av hovedbidragsyterne for å få finansiert ei bok som setter husdyrproduksjonen og spesielt kjøttproduksjonen inn i et helhetsperspektiv, arbeidstittel «Rasjonale bak husdyrholdet». Ansvarlig for utgivelsen er Agri Analyse med bidragsytere fra forskjellige forskningsmiljø. Med hjelp av medforfattere av boka vil vi presentere innholdet på et seminar i forbindelse med vårt årsmøte i mars. Vi håper med det å få mer fakta inn i debatten, et viktig bidrag for å manøvrere i usikre tider!

Omsetningsøkning i et urolig marked

De siste årene har vært krevende med tanke på handel, produksjon og forutsigbarhet. Vi har opplevd pandemi, klimakrise, krig og høye råvare- og energipriser. Den frie verdenshandelen er satt på prøve med lengre ledetider på varer og høyere priser.

Adm. dir.

Felleskjøpet Rogaland Agder

Året 2023 er ikke noe unntak. Høye råvarepriser og energipriser har ført til høy prisstigning på varer og tjenester for landbruket og for samfunnet ellers. En svak norsk krone har ytterligere forsterket dette. Myndighetene og sentralbankene rundt om i verden har hatt som politikk å sette styringsrenten opp for å dempe etterspørselen. Dette har igjen ført til at kostnaden på penger har gått betydelig opp i 2023. Dette merker landbruket og landbruket sine bedrifter med at kapitalkostnadene har gått opp, noe som påvirker de økonomiske resultatene negativt. Dette gjelder spesielt for de bøndene som har investert tungt og har store lån.

Vær og vind er faktorer som landbruket i generasjoner har lært seg å leve med. Hele Sør-Norge opplevde forsommertørke, men dette jevnet seg ut og bøndene i vårt område opplevde langt på vei normale avlinger. Øst-Norge fikk forsommertørken avløst av mye regn som til slutt førte til at alle sluser åpnet seg. Uværet «Hans» ga store skader på avlinger og store økonomiske tap for mange bønder på Østlandet. Kornavlingene 2023 viste en reduksjon på 43 % i forhold til 2022 som var et rekordår.

Omsetningen i FKRA gikk opp med 5 % i 2023 i forhold til 2022. Mesteparten av dette skyldes prisstigning på råvarer og varer.

Volumet av kraftfôr i tonn viste en økning på 2,5 %. Dette er en vekst som er bedre enn det norske totalmarkedet for kraftfôr. Salget av gjødsel endte på 36 900 tonn. Dette er ned 6,4 % i forhold til 2022 som også var et svakt år. I årene før stor prisoppgang på gjødsel var salget på 45 000 tonn. Volum på gjødsel er ned 18 % i forhold til et tidligere «normalår». Svikt i salget av gjødsel skyldes høye priser og priser som har svingt mye og gjort markedet lite forutsigbart. Dette har ført til at vi har måttet ta tap på gjødsel gjennom året og marginen på gjødsel har vært svak.

På maskinsiden har vi i sum en fin omsetningsvekst. Salget av nye traktorer økte med 40 mill. kr, opp 28 % i forhold til 2022. John Deere ble det mest solgte merket i 2023. Det økonomiske resultatet av traktorsalget er svakt. Dette skyldes at traktor solgt i 2022 med lang leveringstid og fakturert i 2023 med betydelig svakere kronekurs gir valutatap. Salget av redskap viser en oppgang på 7 %. Innendørsmekanisering er ned 1 % i forhold til 2022. Dette er bedre enn forventet da mange har valgt å utsette nybygg på grunn av høye finanskostnader.

Salget i våre butikker, BondeKompaniet, viser en fremgang på 5 % i forhold til 2022. Fjoråret var det beste året noensinne og vi er fornøyd med salget i en tid hvor store deler av varehandelen melder om nedgang. Vi har også hatt en fin fremgang på nettsalg og dette salget gjør sitt til at netthandelen er den 7 største av våre 21 butikker. Netthandelsplattformen er blitt en viktig markedsføringskanal for alle butikkene våre.

Resultat før skatt i Felleskjøpet Rogaland Agder ender på 55,7 mill kr. Dette er 1,6 mill. kr bedre enn i 2022. En stor del av resultatet skyldes engangseffekter, gevinst ved salg av eiendom. Korrigert for dette ville resultatet vært betydelig svakere enn 2022. Verdt å merke seg er økningen i finanskostnader på 19 mill. kr. Dette skyldes høyere rentekostnader og valutatap. Vi jobber med å redusere varelager for å ta ned finanskostnadene.

Konsernet fikk et resultat på 52,5 mill. kr som er 21,4 mill. kr bedre enn i 2022.

AM Nutrition prosesserer erter til proteinstivelse og fiber. AMN hadde et veldig svakt resultat i 2022. Resultatet i AMN og AMN DK for 2023 ble 17,9 mill. kr. Resultatforbedringen skyldes bedre bruttomargin og lavere energikostnad enn året før.

Marinpet produserer kjæledyrfôr til Fish4Pets og Labb til egne butikker. Selskapet fikk et resultat på -4,8 mill. kr i 2023. Dette er en forbedring i forhold til 2022. Det planlegges med positive resultater for 2024.

Norsk Naturgjødsel fikk et svært krevende år i 2023. Resultatet ble -7,9 mill. kr. Det svake resultatet forklares med lav bruttomargin og manglende salg. Selskapet kjøpte inn kalium og nitrogen for å anrike produktene når prisene var på topp, prisen på gjødsel falt og da blir det vanskelig å tjene penger. Utsiktene ser bedre ut for 2024 selv om gjødselmarkedet ikke på noen måte er friskmeldt.

Vekstmiljø selger produkter til gartneri og veksthusnæringen. Resultatet ble på 2,7 mill. kr. Dette er svakere enn forrige år og skyldes langt på vei lavere margin på gjødsel.

Vi jobber sammen med Air Liquide Skagerak, Lyse, IVAR, Tine og Nortura for å etablere et større biogassanlegg på Grødaland i Hå Kommune. Forutsetningen for realisering av prosjektet er lønnsomhet i alle ledd fra bonde til salg av gass. Nye krav til spredeareal som kommer på høring i 2024 er en viktig brikke i det videre arbeidet.

Jeg vil takke alle ansatte for stor innsats gjennom turbulente tider i året som gikk. Samtidig vil jeg takke alle kundene som har handlet med oss.

Eit godt salsår

For Felleskjøpet Rogaland Agder var 2023 eit år med godt sal, men den låge kronekursen var krevjande.

Det er den korte versjonen når leiarane for landbruksdivisjonen og maskindivisjonen, Torgeir Erfjord og Einar-Bent Jensen, summerer fjoråret. Og for dei som lurer: marknadsdelen for John Deere i FKRA sitt område enda på 24,2 prosent i 2023.

– Det gjer oss til marknadsleiar og tett på målet om 25 prosent, smilar Einar-Bent Jensen.

Og medan me er inne på marknadsdelar og tal; Felleskjøpet Rogaland Agder har godt over 65 prosent av marknaden på mjølkerobotar, noko Jensen er godt nøgd med.

Positivt for kraftfôr

For landbruksdivisjonen var 2023 eit år som utvikla seg positivt.

– Særleg på kraftfôr. Me har auka marknadsdelen og styrkt konkurransekrafta. 2023 har vore året då me for alvor hausta den positive effekten frå fabrikkombygginga på Kvalaberg som var ferdigstilt i 2020, seier Torgeir Erfjord.

Landbruket har lagt eit krevjande år bak seg, med mellom anna høgare rentenivå og kostnadsauke. Dei urolege tidene globalt har mellom anna bidrege til ein uroleg og uføreseieleg gjødselmarknad.

– FKRA har selt mindre gjødsel i 2023, noko som skuldast betydeleg svakare sal utover hausten. Bøndene har vore avventande. Det gjer at me ventar eit høgare sal enn vanleg til våren, seier Erfjord.

Bøndene i deler av landet har hatt ein særs krevjande vekstsesong. Tørke og flaum har råka særleg bøndene på Innlandet og i Sør-Aust Norge.

– Konsekvensen er at tilgangen på norsk korn er betydeleg lågare enn normalt. Det betyr at FKRA i inneverande kornår må importera meir kraftfôrråvarer frå utlandet, forklarer Erfjord.

Økte markedsandeler

Vi har i 2023 hatt en økning i salget av Format og Kromat i forhold til året før. Det har vært noe reduksjon på Formel som følge av mindre melkeproduksjon. Mot siste halvdel av 2023 har vi hatt en jevn økning i volum på alle dyreslag. En del av salget skyldes økt bruk av grovfôrerstattere og at flere har hatt behov for å øke kraftfôrmengde etter økning av forholdstall. Året 2023 har vært godt med tanke på kraftfôrkvalitet innenfor alle dyreslag, noe som viser seg i stabile og gode produksjonsresultater. Dette har igjen ført til en god tilstrømming av nye kunder og økte markedsandeler. Størst økning har det vært innenfor slaktekylling.

Me har auka marknadsdelen og styrkt konkurransekrafta.

Prisauke på maskinar

I tillegg til kraftfôr, gjødsel og såvarer, er maskinbiten ein viktig del av Felleskjøpet Rogaland Agder si verksemd.

– FKRA har aldri selt for så mykje i kroner og øre av traktor og reiskap som i 2023, seier Jensen.

Resultatet handlar om godt sal i talet på einingar, men også om at maskinane har blitt dyrare. Andelen store traktorar går opp og reiskapen blir meir avansert. 2023 var også eit år med stor prisauke, først og fremst på grunn av at den norske krona har blitt betydeleg svekka. Det synar att også i FKRA sin maskin-årsrekneskap.

– Vi handlar mykje i euro og med ei svekka norsk krone vart våre innkjøpsprisar vesentleg høgare enn det som låg til grunn då vi skreiv kontrakt med kundane hausten 2022 og starten på 2023. Når prisen til kunden ligg fast går det kraftig ut over resultatet i 2023, forklarer Jensen.

Leveringstida på denne tida var opp mot 15 månadar. Mot slutten av året byrja leveringstida derimot å normalisera seg.

Middels for I-mek

På innandørsmekanisering har det vore god aktivitet på ettermarkedet, mens det på formarkedet har vore meir avventande.

– Eg vil definera 2023 som eit middels år for I-mek, i stor grad i tråd med det me hadde rekna med. Men mot slutten av året og inn i 2024 ser me at salet aukar att, noko som sjølvsagt er svært gledeleg.

BondeKompaniet imponerer

Jensen seier han er imponert over butikkane, som kan notera auka omsetning også i 2023.

Vi har gjennom 2023 hatt høye kraftfôrpriser som følge av råvarekostnader. I overgangen til 2024 har vi sett at prisveksten har dempet seg og ser mot første halvår 2024 med positive øyne og muligheter for prisreduksjon.

Sortimentet har fått noen justeringer for å ha mest mulig lønnsomt kraftfôr ut i markedet, dette får stor effekt når råvarekostnadene har vært så høye som de siste årene. Vi ser fortsatt at expandat og mysli har positiv utvikling i salget og gir klare positive effekter i de ulike produksjonene der det benyttes.

- 6 -

FKRA har aldri selt for så mykje i kroner og øre av traktor og reiskap som i 2023.

– Talet på betalande kundar har lege tett opp mot nivået under pandemien, det er svært bra levert. Veksten i omsetning har vore både i landbruks- og forbrukarmarknaden. Vi ser også at netthandelen aukar kraftig og at nettbutikken no er butikk nummer sju i storleik, seier han.

Skal vera frampå

Verda er i endring. Felleskjøpet Rogaland Agder skal vera i førekant.

– Då handlar det for eksempel om å stadig utvikla organisasjonen med ny teknologi og nye digitaliseringsløysingar. Me skal levera kraftfôr og traktorar, men også dei andre løysingane og tenestane som kundane etterspør, seier Erfjord.

Landbruksdirektøren peikar på at FKRA er ein unik totalleverandør i landbruket.

– Det leverte me på i 2023, og det skal me halda fram med å levera framover, seier han.

– Optimistar?

– Definitivt, svarar begge.

– Me står midt i ein region med sterke tradisjonar der me opplever betre fart i både landbruket og forbrukarmarknaden enn resten av landet.

- 7 -
Einar Bent Jensen Einar Bent Jensen

Leverer kvalitet frå robust fabrikk

Kraftfôr av alle slag og kvalitetar frå ein av Nord-Europas største kraftfôrfabrikkar skal leverast til husdyrprodusentane når dei treng det. Då må siloane, fabrikken med alt av teknisk utstyr og laboratoriet fungera til ei kvar tid.

Det gjorde det i 2023 då det vart produsert 374.539 tonn kraftfôr mot 363.852 tonn året før.

– Gjennom året greidde me halda god og stabil kvalitet på kraftfôret. Det er ein klar indikasjon på at driftssikkerheita også var god, summerer produksjonsdirektør Arne Norland.

Han omtalar kraftfôrfabrikken som robust, med lite vaktinnkallingar og lite av det som på internspråket blir kalla maskinhavari. Men utfordringar finns likevel. Løn, energi og vedlikehald utgjer store utgiftspostar som må dekkast for at den kompliserte fabrikken skal sviva. Til vedlikehald av maskinane, går det med mykje stål. Dermed har dei svært høge stålprisane gjennom 2023 vist att på utgiftssida i rekneskapen.

Krevjande korn

Det norske kornet, som vart treska hausten 2023, har gitt utfordringar for pelletskvaliteten. Årsakene er ukjende, men dei endra eigenskapane kan vera ein kombinasjon av dei høge gjødselprisane og ein utfordrande vekstsesong vêrmessig.

– Kornet er meir daudt og har minimal klisterevne, noko som gjer fabrikkhandteringa utfordrande. Likevel har me hatt lite avvik på struktur og få negative tilbakemeldingar frå kundane, noko som sjølvsagt er gledeleg, seier Norland.

Trimmar fabrikken

Kraftfôrfabrikken, som var ferdig bygd om i 2018, har god kapasitet, noko som gjorde produksjonen effektiv også i 2023. FKRA reknar effektiviteten etter tal kilo produsert fordelt på talet tilsette.

– Her hjå oss er det snakk om ei kontinuerlig trimming av fabrikken. Me jagar heile tida etter å stresstesta anlegget og utbetra flaskehalsane som dukkar opp.

Ein stadig meir robust fabrikk betyr mykje for bøndene

Me jagar heile tida etter å

stresstesta anlegget og utbetra flaskehalsane som dukkar opp.

som kjøper kraftfôr. Leveringsgraden er høg. Gode rutinar på kritisk utstyr og ein tryggleik på at fabrikken sviv som han skal, er viktig for FKRA sine folk.

– Og, ikkje minst er det viktig for kundane våre at me kan kutta på overtid og halda produksjonskostnadane låge, understrekar Norland.

Høge energiprisar

Men særleg energitilgang og –prisar har vore og er krevjande. Då gjeld det å gjera dei rette grepa.

– Fastprisavtalen på elektrisitet som vart inngått for 2023 sparte FKRA for ei ekstrautgift på straum på 16 millionar kroner, seier Norland.

Biokjel i kjømda

For å redusera CO2-avtrykket vedtok styret i 2023 å investera 126 millionar kroner i biokjel. Kort og enkelt forklart er dette eit anlegg for energiforbrenning av havreskal, der den verdifulle havrekjernen blir skilt frå til bruk i fôrblandingane.

– To økonomiske oppsider i tillegg til klimaeffekten, seier Norland om investeringa.

Avskalingsdelen skal vera klar til bruk sommaren 2024, medan sjølve kjelen skal takast i bruk i august 2025. Med den nye biokjelen i bruk vil CO2-utsleppa i kraftfôrfabrikken vera redusert med heile 85 prosent av kva det var i 1990, som er rekna til år null i FKRA sin berekningsmodell.

prosessoptimaliserer, Arne Norland produksjonsdirektør og Arild Hestvik, fabrikksjef.

- 8 -
F.v. Per Krogedal, Sjåfør Tor Jan Bærland sjekker kraftfôret før det kjøres ut til kunde.

Råvarer og pris

Året 2023 ble preget av en god norsk kornavling for sesongen 22/23 og en lav norsk kornavling for 23/24 sesongen.

Dette ga utslag i stor andel karbohydrater i kraftfôr, ca. 75 prosent med lav importandel ut 3. kvartal og høy importandel i 4. kvartal.

Våre egne kornmottak lokalt viste en nedgang på 14 prosent i 2023 mot 2022. Den våte høsten satte også preg på vanninnholdet som hadde en snittverdi på 21 prosent i 2023 mot 17,5 prosent i 2022.

Den største karbohydratkilden i kraftfôret var bygg, med et forbruk på ca. 110 000 tonn som tilsvarte 30 prosent av kraftfôret og 40 prosent av karbohydratandelen.

Proteinandelen i kraftfôret er i stor grad representert av to råvarer; raps og soya. Størst proteinkilde i tonn var rapsprodukter som sto for et totalforbruk på ca. 31 000 tonn, som tilsvarte 8 prosent av kraftfôret og 47 prosent av proteinandelen. Soya sto for 7 prosent av kraftfôret og 38 prosent av proteinandelen.

De høye råvareprisene fra 2022 fortsatte inn i 2023 og preget store deler av året. Til tross for fall i noen råvarepriser internasjonalt satte en svak norsk krone og høye kapitalkostnader en demper på prisfallet.

De siste tre årene har vært preget av forstyrrelser i verdi–og forsyningskjeder og økte råvare– og energipriser. Dette har satt sitt preg på hvordan innkjøp- og optimeringsdivisjonen har arbeidet med tilgang og sammensetning. Til tross for urolige markeder har vi klart å være forsyningsdyktige, og fra 2. kvartal har vi sett en stabilisering både på priser og tilgang.

FELLESKJØPET FORSØKSGARD Klepp

2 652 tonn

VANSE Lista 842 tonn

MJÅVANN Kristiansand

2 001 tonn

HAVRE

2 286 tonn

KVALABERG Stavanger

6 999 tonn

Totalt pr. kornmottak

HVETE 771 tonn

Totalt pr. korntype

Tonnasje er urenset rått korn.

BYGG

9 424 tonn

- 10 -

Høge priser i et usikkert marked

Et prisfall på gjødsel sommeren 2023, ble etterfulgt av en moderat prisvekst utover høsten. Selv med en prisnedgang i størrelsesorden 2000 kr/tonn i juni 23, er prisnivået fortsatt høgt, når vi sammenligner med prisnivået i 20/2021.

Fra et historisk årlig salgsvolum på mellom 45-50 000 tonn, har gjødselsalget de siste to årene falt til under 40 000 tonn.

Energi – og naturgasspriser

Det høge prisnivået må i all hovedsak tilskrives høge energipriser og spesielt det høge prisnivået på naturgass. Naturgass inngår som råvare i framstilling av ammoniakk - utgangsmateriale for alle nitrogenholdige gjødseltyper. Hele høsten 2023 var prisen på naturgass rimelig stabil, noe som også var situasjonen ved inngangen til 2024.

Et betydelig prisfall sommeren 2023

Prisfallet sommeren 2023 beløp seg til ca. 2000 kr/tonn på FKRA sine viktigste varetyper. Prisfallet ble avløst av en moderat prisstigning utover høsten. Det knytter seg stor usikkerhet til prisutviklingen vi kan forvente i vinter og vårmånedene i 2024.

Salgsvolum i FKRA

I likhet med foregående år endte totalsalget i FKRA opp med i underkant av 40 000 tonn. Med et fortsatt høgt prisnivå, har vi på kort sikt ikke forventninger om at salget vil øke i nevneverdig grad. Usikkerhet om pris betyr også at flere kunder utsetter gjødselkjøpet nærmest mulig til brukstidspunktet.

Innkjøp– og varetilgang i FKRA

Liten forutsigbarhet om prisutvikling skaper ekstra utfordringer i FKRA sin innkjøpsplanlegging. Risiko for lagernedskriving av gjødsellager (når innkjøpsprisene faller), må hele tiden veies opp mot leveringsdyktighet og varetilgang. I meldingsåret har FKRA hatt stor leveringsgrad gjennom hele sesongen, men har måttet tåle tap ved prisnedskriving.

Kofasil tilbake hos FKRA

Etter et års opphold er Kofasilproduktene tilbake i FKRA sitt sortiment. Det betyr at Addcon Nordic er tilbake som hovedleverandør av alle ensileringsmidler, de saltbaserte-, syrebaserte- og bakterieproduktene. Årsak til skifte av leverandør er bedre innkjøpsbetingelser.

Også salgsvolumet på ensileringsmidler er negativt påvirket av et høgt prisnivå. Med sterk kostnadsvekst på mange driftsmidler har enkelte grovfôrdyrkere valgt å ta sjansen på å sløyfe ensileringsmidlene.

- 11 -
0 2000 4000 6000 8000 10000 12000 14000 j u l . 2 0 s e p . 2 0 n o v . 2 0 j a n . 2 1 m a r . 2 1 m a i . 2 1 j u l . 2 1 s e p . 2 1 n o v . 2 1 j a n . 2 2 m a r . 2 2 m a i . 2 2 j u l . 2 2 s e p . 2 2 n o v . 2 2 j a n . 2 3 m a r . 2 3 m a i . 2 3 j u l . 2 3 s e p . 2 3 n o v . 2 3 Fullgjødsel® 25-2-6 OPTI-NS 27-0-0 (4S)/CAN NS27
Prisutvikling på gjødsel F.v. Torstein Lye, Addcon Nordic, leverandør av ensileringsmidler og Ole Tjemsland, salgskonsulent plantekultur FKRA.

BondeKompaniet leverer

I et fallende varehandelsmarked leverte BondeKompaniet med økt omsetning i 2023. Netthandel hadde den største veksten.

BondeKompaniet hadde en fin salgsutvikling i 2023, og omsatte for 810 MNOK mot 785 MNOK i 2022. I et fallende marked i varehandelen er vi godt fornøyd med dette resultatet. Vi hadde en mindre nedgang i volumet, økningen skyldes i stor grad prisveksten i 2023.

Kundefordeling

Kundegruppene fordeler seg slik i BondeKompaniet:

Forbruker 44 prosent, medlemmer 35 prosent, firmakunder 13 prosent og andre 8 prosent. Andel landbruksvarer utgjorde 31 prosent av totalomsetningen i 2023.

Styrking av netthandelen

Netthandel ble den store vinneren for oss i 2023 med en omsetning på 41 MNOK som er over en dobling fra 2022. Vi fortsetter å styrke oss på netthandel og jobber videre for at kundene skal få en sømløs kundereise når de beveger seg mellom nett og våre fysiske butikker.

Salget til medlemmer hadde en liten tilbakegang som kan tilskrives prisnedgangen på gjødsel. Flere butikker hadde også god vekst på handlende medlemmer, Randaberg 27 prosent, Sørlandsparken 24 prosent og Stavanger 18 prosent, som de tre butikkene med høyest vekst.

Reduserer varebeholdningen

Økte kostnader i 2023 har vært krevende og stiller enda strengere krav til kostnadskontroll og effektivisering. Finanskostnadene økte betydelig i 2023 mot 2022. Vi fikk startet arbeidet med reduksjon av lagerbeholdningen og vil fortsette dette arbeidet inn i 2024 med et mål om en betydelig reduksjon for å stå imot de økte finanskostnadene.

Småmaskiner

Varegruppen småmaskiner hadde en vekst på hele 40 prosent, som vi er veldig fornøyd med. Robotklippere vokste aller mest.

Netto inntekt pr. butikk:

Hundefôr

Varegruppe hund og hundefôr med våre egne varelinjer hadde en god utvikling i 2023, der totalvolumet økte, noe som var veldig positivt. Vi forventer økning i volumet også i 2024. Vi er konkurransedyktig på pris, og vi leverer god kvalitet.

Landbruksvarer

Landbruksvarer hadde totalt sett en nedgang i volum i 2023 mot 2022. Butikk hadde en nedgang i volumet på gjødsel i 2023 mot 2022 med en nedgang på 24 prosent. I 2022 var prisene på gjødsel ekstraordinært høye, som vi så resultatet av i 2023.

Ombygging og flytting

Vi flyttet butikken i Sørlandsparken inn i nye lokaler og hadde storslått åpning 12. oktober. I 2024 skal vi bygge om mellom 5-7 butikker, noe vi vil fortsette med de kommende årene til vi har bygget om alle BondeKompaniet butikkene. Butikk utrykket, vareplassering, kategorier og det grafiske skal gjøre butikkene enda mer attraktive for kundene våre og bidra til økt salg i tiden som kommer. Vi jobber også med Bryne og Varhaug som skal flyttes i henholdsvis 2025 og 2026. Dette er to butikker der landbruk virkelig blir i fokus når det kommer til butikkutrykket, og det blir spennende og se hva vi får til med disse to.

Møte bondens forventninger

BondeKompaniet har opprettet en egen Landbruksansvarlig stilling i hver butikk, som skal gjøre oss enda sterkere mot landbruket. Et godt samarbeid på tvers med landbruksdivisjonen vil gjøre butikk enda bedre for å møte de forventningene bonden har til oss.

Vi er godt i gang med 2024, og det blir et spennende år for BondeKompaniet i en tøff markedssituasjon. Vi er offensive og satser på videre vekst og utvikling.

- 12 -
0 10 20 30 40 50 60 70 80 M i l . k r 2022 2023
Ansatte i BondeKompaniet Egersund.

Traktor og redskap

Salget har vært godt, men prisstiginger og lang ledetid kombinert med økende valutakurser påvirket resultatet for 2023.

Felleskjøpet Rogaland Agder har gjennom året hatt flere prisstigninger fra våre leverandører, særlig John Deere og dette har påvirket prisbildet på våre varer.

Vi har også hatt lange ledetider. Ledetider på 10 til 14 måneder har vært normalen i 2023. I første kvartal av 2024 skal vi fortsatt levere flere traktorer til kunder som ble solgt under Agrovisjon i november 2022.

Galopperende valuta

Valuta har også vært stikkord i 2023. Vi avsluttet 2022 med en eurokurs på om lag 10,5. Denne økte raskt inn i 2023 og allerede i starten av februar vippet vi 11 kroner. Dette har bidratt kraftig til prisøkninger i 2023.

Vi hadde et historisk godt salg under Agrovisjon. Men med en betydelig svekkelse av kronen og dermed høyere kostpris for oss på leveringstidspunktet har vi svake resultater på TRR i 2023.

Salgsvolum

Til tross for høye prisstigninger, mer pessimisme i andre bransjer som selger kapitalvarer og økende rente, har vi opprettholdt et godt salg gjennom hele året. Ordreinngangen er langt over budsjett og vi drar med oss en stor ordrereserve inn i 2024. Vi i vår region har heller ikke opplevd samme utfordringer som østlandsbonden, som har hatt to store flommer i 2023 og som har fått ødelagt store deler av avlingen, spesielt korn.

Nyheter

Vi har ikke hatt de store nyhetene i 2023. Avant har lansert nye elektriske minilastere, men på grunn av uviss leveringstid har vi ikke kommet i gang med salget av disse. Nye skjermer er lansert i John Deere traktorene, såkalte 5G skjermer. Disse er raskere, større og i et annet format enn det vi kjenner fra tidligere.

Grasdemoen på Forsøksgarden på Klepp er populær blant mange.

- 14 -
John Deere 6120M fra grasdemoen i Lyngdal.

Bøndene prioriterer dyrevelferd

– Salet av automatiske strøanlegg illustrerer at dyrevelferd har høg prioritet hjå kundane, seier marknadssjef I-mek i FKRA, Jan Maldal.

Felleskjøpet Rogaland Agder si I-mek avdeling har hatt godt med arbeid gjennom heile 2023. Å ha nok folk med rett kompetanse blir stadig viktigare etter kvart som teknisk utstyr og maskinar ute på gardane blir meir avanserte, erfarer marknadssjefen.

– Det er ein krevjande marknad å konkurrera om arbeidskrafta i, men i løpet av 2023 fekk me på plass dei folka me trong, og har dermed auka bemanninga på ettermarknadsbiten frå tolv til fjorten personar, seier han.

Den viktige ettermarknaden

Avdelinga Maldal har ansvar for leverer innandørsmekaniseringsløysingar til alle husdyrslag.

– I tillegg er ettermarknad med service, vedlikehald og reparasjonar ein svært viktig del av verksemda her hjå oss, seier Maldal.

Trenden er at fleire kundar blir større og dermed ønskjer å kjøpa fleire ettermarknadstenester, forklarer han.

– Eg er særleg glad for at me gjennom 2023 har tilpassa oss det auka behovet og har blitt i stand til å levera fullt ut også på ettermarknad.

Til liks med traktor og reiskap, har prisstiging og valutaendringane vore krevjande å handtera hjå I-mek.

– Ja, det har vore krevjande for både oss og for kundane. I tillegg til prisauke på I-mek har byggekostnadane auka også i løpet av 2023, og vore utfordrande for bøndene, seier Maldal.

Byrja på etterslepet

I 2023 byrja det å losna med etterslepet på rehabilitering i svinebesetningane etter fleire år med stillstand. Maldal seier trenden held fram også inn i det nye året.

– Økonomien i svineproduksjonen har ikkje vore særleg god dei siste åra, men me registrerer at bøndene har byrja

å ta att noko av etterslepet. Særleg har me registrert effekten gjennom sal av utstyr til ventilasjon og fôring.

Strøanlegga kjem

– Såg de nokre nye trendar i 2023?

– Automatiske anlegg for strøing, svarar Maldal kontant, før spørsmålet er stilt ferdig.

Strøanlegg til gris, som kan brukast for både halm og tradisjonelt strø av sagflis og høvelspon, alt etter tilgang og pris, er i ferd med å ta litt av, i følgje marknadssjefen.

– Strø har blitt dyrare. Å kunna strø oftare og meir etter dyras behov utan å sløsa, blir meir lønsamt. I tillegg sparer anlegga røktaren for arbeid og eksponering for støv.

Dyrevelferd

Aller viktigast er at den nye trenden handlar om auka merksemd på dyrevelferd, meiner Maldal. Han trur trenden frå 2023 vil halda fram.

– Strøanlegga er ein del av utviklinga me ser. Det går stadig meir av produkt som roterande børster til storfe og utstyr retta mot dyrevelferd til alle dyreslaga for tida.

Eg er særleg glad for at me gjennom 2023 har tilpassa oss det auka behovet og har blitt i stand til å levera fullt ut også på ettermarknad.
- 15 -
Jan Maldal, markedssjef I-mek viser Aco Funki sitt strøanlegg.

Ettermarked

God ordretilgang og tilbud om EU-kontroll av traktor på alle verkstedene har preget 2023. Verkstedene får gode tilbakemeldinger fra kundene, men det er krevende å rekruttere nye landbruksmekanikere.

Et nytt år er lagt bak oss, og vi kan se tilbake på et år med mange små og store serviceoppdrag. 2023 ble et krevende år på mange måter, da vi har hatt et nytt år med rekordhøy prisoppgang på varer og tjenester. Det har gitt oss utfordringer med å opprettholde kalkulert dekningsbidrag. Totalsalget for ETM havnet på 109 millioner kroner, noe som er 8,8 millioner over salgsbudsjettet.

EU-kontroll

2023 har vært et godt år med god ordretilgang ved alle våre verksteder. Vi startet året med å tilby våre kunder EUkontroll på traktor, da vi hadde brukt store deler av 2022 til å forberede oss på dette, med kursing av personell og innkjøp av utstyr. Vi fikk en stor pågang av bestillinger fra januar 2023, noe som har vedvart hele året.

Flere serviceavtaler

Ettermarked har hatt et høyt fokus på å jobbe med å øke antall serviceavtaler til våre kunder, noe som er viktig for at vi skal kunne planlegge bedre ved våre verksteder, samt at våre kunder har en maskinpark som er klar for oppdrag til sesongen. Dette er et arbeid som vi skal videreføre inn i de neste årene som kommer.

Våre verksteder har måttet gjennomføre flere obligatoriske ombygginger fra våre leverandører, noe som har generert arbeidstimer, men gitt lite igjen på bunnlinja. Men på tross av dette har 2023 gitt Ettermarked et godt år for totalsalget av arbeid og delesalg.

Krevende arbeidsmarked

Vi fikk virkelig merke at arbeidsmarkedet begynte å bli meget krevende for oss i 2023. Rekruttering av landbruksmekanikere/teknisk personell ble veldig vanskelig dette året. Årsaken er at vi har en gruppe med teknisk personell som arbeidsmarkedet svært gjerne ønsker, og det er stort sett lønnsbetingelser som er årsaken til at vi mister gode landbruksmekanikere.

Vi har jobbet grundig inn mot skoler, for å kunne markedsføre oss som en opplæringsbedrift. Flere skolebesøk ved våre lokasjoner, er noe vi kommer til å sette enda mer fokus på i tiden som kommer. Vi har og vært med på flere yrkesmesser i våre områder, der vi har markedsført hele FKRA i sin helhet der HR avdeling har vært aktive med i hele prosessen.

God kundescore

Vi har gjennom flere år vært opptatt av tilbakemeldinger fra våre kunder, og vi måler dette hver måned. Vi har et stort fokus på å kunne gi våre kunder en god service, noe som viser på våre tilbakemeldinger. I 2023 fikk vi en total score på 5,23 av totalt 6,0 som er max oppnåelse. Vi er veldig godt fornøyde med dette resultatet som er en liten forbedring fra 2022.

Det gjøres en veldig god jobb hver dag ved våre avdelinger, og vi har et høyt fokus på å ha et godt arbeidsmiljø. Vi hadde ingen alvorlige ulykker eller skader dette året, noe som er vår klare målsetting.

- 16 -
John Magne Eie, servicetekniker, avd. Klepp.

Lossing av meiseboller på sentrallager butikk. Her er et godt eksempel på samhandling mellom ulike avdelinger. Her har kategori i maskindivisjon forhandlet frem et varesortiment. Innkjøpsdivisjon har bistått med å finne leverandør, ordne import og fortolling. Sentrallager sørger for fordeling av varer ut til butikkene.

Erfaringene etter ett års drift

FKRA finner gode løsninger gjennom samhandling mellom avdelingene.

Vi gjør oss erfaringer på mange områder, og det er ingen tvil om at samhandling på tvers av avdelinger er lærerikt. Gjennom samarbeid finner vi gode løsninger. Fokuset er da ikke bare på den enkelte avdeling, men gjerne hva som er best for kunden eller FKRA totalt sett. Ofte ser vi nå at arbeid i en avdeling må utføres på en måte som også gir besparelser i andre avdelinger. Dette var ikke alltid så lett å se tidligere.

Vi har fått mer forståelse for driften og hvordan prosesser påvirker andre plasser i organisasjonen.

Gjennom å utnytte systemene våre best mulig, hever vi kompetansen samtidig som vi tar ned sårbarheten. Det er en naturlig konsekvens av å jobbe mer enhetlig. I praksis ser vi at vi blir mer fleksible med fokus på oppgaven som

skal løses, og ikke nødvendigvis hvilken avdeling vi jobber for.

En annen erfaring er at beslutninger kan være enklere å ta, vi får en økt forståelse for prosessene og det er derfor enklere å gjøre endringer. Det er motiverende for den enkelte som blir involvert å bidra i utviklingen av egen arbeidsplass.

Ved å registrere LEAN forbedringer synligjør vi effekten av samhandling på tvers.

- 17 -

Direkte eide selskap

Vekstmiljø AS (50,2 %)

Bondevennen AS (100 %)

Felleskjøpet Fôrutvikling AS (34 %)

Felleskjøpet AS (100 %)

Kjæledyrfôr/ertefraksjonering

- AM Nutrition AS (100 %)

- Marinpet AS (100 %)

- Fish4Pets Ltd (75,1 %)

Eiendom

- Hillevåg Næringspark AS (100 %)

- Flintegaten Eiendom AS (100 %)

- FKRA Eiendom AS (100 %)

- GBT AS (100 %)

- Møllevegen 2 og 4 AS (100 %)

Andre selskap

- Norsk Naturgjødsel AS (99,9 %)

- Bio Jæren AS (7 %)

- Jæren Biopark AS (33,3 %)

- Fjordkjøkken AS (20 %)

- Nelson Garden Holding AS (10,33 %)

- Sirevåg Rugeri AS (24 %)

AM Nutrition

AM Nutrition AS (AMN) er 100 % eid av FKRA. Hovedfokuset til AMN er fraksjonering av erter og andre belgvekster som selges som ingredienser til næringsmidler, kjæledyrfôr, dyrefôr og tekniske applikasjoner. De vegetabilske trendene i markedet har ytterligere forsterket seg gjennom 2023 og AMN er godt posisjonert for videre vekst.

Selskapet har også i 2023 vært preget av høye priser på innsatsfaktorer til produksjon. Prisene på råvarer og energi ligger fortsatt høyt sammenlignet med tidligere år. Selskapet har i 2023 ytterligere utvidet salgsorganisasjonen og opp-

nådd større kundemasse som et fundament for videre vekst.

AMN er blitt en anerkjent leverandør og samarbeidspartner for selskapets globale kunder. Samtidig erfares det at bærekraftige verdikjeder i enda større grad blir etterspurt i de fleste markedssegmenter.

Ved å fraksjonere erter og belgvekster generelt får man ingrediensene: protein, stivelse og fiber. Produksjonen har foregått jevnt over året og har et sterkt fokus på kontinuerlig forbedring for å sikre varig drift og konkurransekraft for fremtiden.

- 18 -

FKRA eier 50,2 % av aksjene i selskapet Vekstmiljø AS. Selskapet har solid rotfeste i Rogaland og Agder. Som lokal leverandør av driftsmidler til gartneri og hagebruk, søker selskapet å vokse i takt med kundene. For oss er det viktig å tilpasse produktspekter og tjenester i tråd med markedsbehov. Gjennom fokus på effektivitet og skreddersydde løsninger på kundens premisser, har vi skapt et unikt vekstog kompetansehus. Vekstmiljø har 7 ansatte- vår filosofi er å sikre kvalitet i alle ledd.

Rammebetingelsene for næringa har i 2023 vært mer forutsigbare enn året før, men er fortsatt preget av høye kostnader. Vekstmiljø importerer en stor andel av varesortimentet fra utlandet. Svingningene i valuta og svak krone har derfor vært utfordrende. Ustabile priser på gjødsel og andre innsatsfaktorer har og satt sitt preg på året som har vært.

Selskapet hadde i 2023 en omsetning på kr 63 mill. og et årsresultat på kr 2,7 mill.

Foto: Relevant

MarinPet er FKRAs heleide produsent av ekstrudert tørrfôr og kosttilskudd for hund og katt.

Fabrikken er lokalisert i næringsparken på Kvalaberg, og produserer blant annet merkevarer for FKRA som Labb, samt Fish4Pets til det internasjonale markedet.

I løpet av 2023 har MarinPet målrettet jobbet med effektivisering og videreutvikling av både fabrikken og organisasjonen. Vi har også introdusert og solgt nye produkter i et voksende marked.

Flere avtaler om produksjon for andre merkevareeiere (EMV) er inngått, med blant annet Unil (NorgesGruppen), Morene og Furry Family. Dette sikrer vår fabrikk nye produksjonsvolum, både for ekstrudering av tørrfôr og den nylig samlokaliserte produksjonen av laks og hvitfiskolje. MarinPet lanserte i 2023 et nytt eget varemerke, Nordic Fjords, en eksklusiv portefølje bestående av tørrfôr og oljer til hund og katt basert på våre beste råvarer.

Vi er for tiden involvert i flere prosesser for å styrke vår tilstedeværelse i det internasjonale markedet, med spesiell vekt på Kina, der klare signaler indikerer muligheter for betydelig økning i salgsvolum de kommende årene.

I løpet av 2024 vil MarinPet videre utvide den internasjonale tilstedeværelsen. Vi forventer å tiltrekke oss mer oppmerksomhet og øke salget av vårt eget varemerke, Nordic Fjords. Dette vil ytterligere styrke vår posisjon som foretrukken produksjonspartner for andre merkevareeiere.

- 19 -

Fish4Pets (F4P) er fra og med 2022 behandlet som en finansiell eiendel og inngår ikke i konsernregnskapet for FKRA. Selskapet er fra og med 15.02.22 eid med 75 % av FKRA og 25% av DSD.

Bedriften har i 2023 hatt en vekst i salget på hjemmemarkedet i England. Bedriften satser betydelig på salg via internett for sine produkter og har også i 2023 videreutviklet internettsalget som et ledd i en overordnet strategi for nettsalg. F4P er landsdekkende i Norge gjennom detaljhandel i butikk.

Fullfôret som selges av F4P med unntak av det kinesiske markedet, produseres av MarinPet AS i ekstruderfabrikken på FKRA sitt industrianlegg på Kvalaberg i Stavanger. F4P har sammen med sin kinesiske partner Pet Holding bygget fabrikk i Kina for produksjon av fôr til kjæledyr, primært for forsyning av det kinesiske markedet. Deler av F4P sitt produktsortiment i Kina er produsert på denne fabrikken siden forsommeren 2023.

Året 2023 har vært krevende for alle gjødselprodusenter, så også for Norsk Naturgjødsel AS. Høye priser på innkjøpte råvarer foregående sesong har gjort at gjødselaktører har måttet skrive ned varelagerverdier vesentlig. For Norsk Naturgjødsel sin del har råvareinnkjøp gjort høsten 2022 ført til store tap.

I et marked der gjødselprisene har vært historisk høye forrige sesong og vinter, ble også tilgangen på fjørfegjødsel redusert da alternativverdien på denne steg i takt med markedet ellers. Dermed ble produksjonen ujevn og lavere enn budsjettert.

Også prisen på naturgass steg da energileverandøren sa opp den gunstige avtalen vi har hatt over tid.

Ovenstående i kombinasjon med et salg av småsekk som har blitt redusert betydelig etter bortfall av leveringsavtale med Nelson Garden, har ført til at vi har fått et svært utfordrende år økonomisk.

Vedlikeholdskostnadene er alltid en utfordring med det tørkeanlegget vi har, men i tråd med et noe lavere produksjonsvolum enn prognosert, har vi et tilfredsstillende kostnadsbilde totalt sett. Ellers er produksjonslinjer, pakkelinjer samt premixanlegg modernisert og nytt, dette sparer vi ett årsverk på.

- 20 -
Foto: Istock

Eiendom

Arbeidet med eiendommene utenfor kjernevirksomheten er videreført i tråd med selskapets strategier.

Hillevåg Næringspark AS

Hillevåg Næringspark AS står for utviklingen av en næringspark ved konsernets hovedkontor i Sandvikveien 21. Næringsparken har en godkjent reguleringsplan fra 2012, som muliggjør inntil 11 nye næringsbygg med et samlet bruttoareal på 96.000 kvadratmeter. Næringsparken ligger strategisk godt plassert langs bussveien og nær Stavanger sentrum, og kan tilby både kontor- og kombinasjonsbygg.

I 2023 har selskapet fokusert på drift og utleie av eksisterende bygningsmasse. Samtidig er det igangsatt et arbeid for å tilpasse utviklingsplanene til den markedsmessige etterspørselen, med blant annet større vekt på gjenbruk av bygg. Selskapet søker å realisere en totalrehabilitering av Sandvikveien 21 i den kommende tid.

Møllevegen 2 og 4 AS

FKRA har kjøpt ny tomt på Varhaug. Eiendommen der vi ligger i dag skal derfor selges og i den sammenheng skilles den ut som ett eget selskap.

Flintegata Eiendom AS

Selskapet eier 7 dekar eiendom med bygningsmasse tilstøtende Hillevåg Næringspark AS sine eiendommer. Fokus i selskapet er på utleie og drift av eksisterende bygninger, og inngår i konsernets strategi for å sikre kontroll av området rundt produksjonsanlegget på Kvalaberg.

FKRA Eiendom

Selskapet eier eiendommen på Sele hvor Norsk Naturgjødsel leier og driver sin produksjon. Videre eier og forvalter selskapet eiendommer på Seimsfoss i Kvinnherad (kjøpt og overtatt i april 2021), i Etne og på Vikeså i Bjerkreim. Disse eiendommene benyttes av FKRA til butikkvirksomhet.

GBT AS

Selskapet eier en tomt på Håland i Time kommune som er ervervet i 2015 med henblikk på videreutvikling av kjernevirksomheten i Jærområdet.

- 21 -
Hovedkontoret til Felleskjøpet Rogaland Agder, Sandvikveien 21, Hillevåg, Stavanger. Her har også BondeKompaniet, Stavanger, sin butikk. Sander Nyberg Høgåsen

Styret

MEDLEMSVALGTE REPRESENTANTER

Styreleder Sveinung Svebestad

Slaktegris Sandnes

Nestleder Roar Lima Grødeland

Gris, korn, gras Orre

Jannike Nystøl Simonsen

Melk, storfekjøttprod. Lindesnes

Tarald Magne Oma

Melk, storfekjøttprod., korn

Bryne

ANSATTES REPRESENTANTER

Ingrid Ropeid

Fagleder storfe

Audun Meland

Melk, storfekjøttprod., sau

Eiken

Line Njåstad Storfekjøttprod.

Etne

Geir Inge Gausland Servicetekniker

Kirsten V. Eike

Melk, egg, sau

Sjernarøy

Sten Ivar Skretting

Salgskonsulent

- 23 -
Per Harald Vabø
ORDFØRAR ÅRSMØTET ADM. DIR.

Årsberetning

Felleskjøpet Rogaland Agder er en samvirkebedrift som har til formål å styrke medlemmene sin økonomi på kort og lang sikt ved omsetning av driftsmidler til landbruket i Rogaland, Agder og Vestland fylke sør for Hardangerfjorden. Vi skal være landbrukets mest attraktive og lønnsomme partner.

Bedriften leverer fôr til snaut 20 % av husdyrproduksjonen i landet. Dette gjør vi samtidig som vi bidrar til en bærekraftig matproduksjon i et globalt perspektiv.

Konsernets samlede omsetning endte på kr 3,91 milliard, hvilket er en økning på 7,3 % fra 2022. Salget av kraftfôr økte med 2 500 tonn fra 2022 og endte på 352 200 tonn.

Bedriften er engasjert i forsknings- og utviklingsarbeid på flere områder. Vi er deleier i Felleskjøpet Fôrutvikling AS, og vi har flere utviklingsprosjekt internt i konsernet. Vi viser ellers til en nærmere redegjørelse i årsmeldingen.

Konsernets EBITDA utgjør kr 188,4 mill. i 2023. Dette er kr 50,5 mill. bedre enn i 2022. Mer stabile råvare- og energipriser samt engangseffekter knyttet til salg av eiendom gjør at konsernet får et bedre resultat før skatt enn det vi hadde i 2022.

Styret i bedriften består av 9 personer. Av de 6 medlemsvalgte er 3 kvinner og 3 menn. Fra de ansatte er det en kvinne og to menn. I bedriftens ledergruppe er det 1 kvinne og 6 menn. Bedriften har en kvinneandel på 26 % i konsernet. Det er tegnet styreansvarsforsikring for styret og daglig leder.

Konsernet arbeider systematisk, aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestillings- og diskrimineringslovens formål. Aktivitetene omfatter blant annet rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering. Konsernet arbeider også målrettet for å være en arbeidsplass hvor det ikke forekommer diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Nærmere informasjon om relevante nøkkeltall samt beskrivelse av arbeidet knyttet til likestilling og mangfold finnes i eget kapittel i Årsmeldingen for 2023.

Sykefraværet i morselskapet endte på 4,4 % i 2023. Det er et tett og godt samarbeid mellom ansattes organisasjoner og bedriftsledelsen. Det er i 2023 registeret 14 personskader. Det er utarbeidet en egen HMS plan for bedriften.

Det arbeides aktivt med å ta ned overtid for ansatte i de delene av organisasjonen med stor arbeidsbelastning gjennom strukturering og standardisering av arbeidet.

Selskapet er omfattet av kravene i åpenhetsloven. Redegjørelse knyttet til åpenhetsloven er tilgjengelig på selskapets nettsider.

Vi har også i 2023 gjennomført undersøkelser omkring kundetilfredshet. Disse undersøkelsene er viktige grunnlag for arbeidet med å forbedre bedriften.

I morselskapet økte salgsinntekter og andre driftsinntekter med kr 195 mill. fra 2022. Salgsinntektene endte på kr 3 537 mill. mot kr 3 384 mill. i 2022. For konsernet økte inntektene med kr 289 mill. til kr 3 937 mill.

Driftsresultatet for konsernet ble på kr 97,4 mill. mot kr 45,9 mill. i 2022. Konsernets årsresultat etter skatt ble kr 41,7 mill. mot kr 28,2 mill. i 2022. For morselskapet ble driftsresultatet kr 92 mill. mot kr 71,6 mill. i 2022. Årsresultatet etter skatt i morselskapet ble kr 46,8 mill. mot kr 44,3 mill. i 2022.

Konsernet har hittil ikke hatt vesentlige tap på fordringer. Styret vurderer risikoen for tap på fordringer som lav.

Det er styret sin oppfatning at den finansielle stillingen for FKRA er god. Egenkapitalandelen i morselskapet er på 33 %, mens den for konsernet er 30,8 %.

Selskapet er i liten grad utsatt for finansiell risiko utover utviklingen i det norske rentenivået og valutakurs. Renter og valuta sikres i henhold til fastlagte strategier.

Selskapet hadde ved årsskiftet ingen aktive rentebytteavtaler.

I forhold til fremtidsutsikter så befinner vi oss i en verden med økt usikkerhet. Variasjon i valutakurser og råvarepriser påvirker innkjøpspriser, variasjon i rentenivå påvirker kapitalkostnader og variasjon og inflasjon i andre innsatsfaktorer påvirker kostnadsnivået til selskapet. Videre kan lavere kjøpekraft hos forbrukere påvirke selskapet sin forbrukerrettede handelsvirksomhet. Selskapet arbeider aktivt med og best mulig manøvrere i disse usikre tidene for også fremover kunne være en lønnsom og attraktiv partner for våre medlemmer.

I henhold til regnskapsloven bekrefter styret at grunnlaget for fortsatt drift er til stede, og at årsregnskapet for 2023 er utarbeidet i samsvar med dette. Styret har forventninger om god lønnsomhet også i de nærmeste årene. Bedriften har fortsatt muligheter til effektivisering, samtidig som satsingen på nye markeder og forretningsområder skal gi positive bidrag.

Resultatet etter skatt for FKRA på kr 46,8 mill. foreslår styret disponert slik:

• Kjøpsutbytte til medlemmene kr 10,7 mill

• Avsatt til annen egenkapital kr 36,1 mill

Bedriften er sertifisert etter NS-EN ISO 9001:2015. Målet med å arbeide etter et slikt system er å kunne dokumentere den systematiske kvalitetsstyringen av alle ledd og prosesser i bedriften. Særlig viktig er gjennomføring og dokumentasjon av forbedringer.

FKRA arbeider kontinuerlig med løsninger for å hindre forurensninger av miljøet. Styret viser i denne sammenheng til egen miljørapport i årsmeldingen.

I løpet av året har vi arrangert 3 møter med årsmøteutsendingene og 15 medlemsmøter. Det er avholdt 11 styremøter.

Styret vil takke alle for en meget god innsats i 2023.

Stavanger, 21. februar 2024.

Sveinung Svebestad, styrets leder Roar Lima Grødeland, nestleder Line Njåstad

Kirsten V. Eike

Tarald Magne Oma

Jannike Nystøl Simonsen

Sten Ivar Skretting

Ingrid Ropeid

Geir Inge Gausland

Per Harald Vabø, adm. direktør

- 24 -

Regnskap 2023

Resultatregnskap

- 26 -
Morselskap Konsern 2022 2023 Note DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER 2023 2022 3 383,7 3 537,0 2,12 Salgsinntekt 3 910,0 3 645,3 0,7 42,2 Annen driftsinntekt 26,7 2,3 3 384,4 3 579,2 Sum driftsinntekter 3 936,7 3 647,6 2 520,5 2 689,5 12 Varekostnad 2 953,8 2 708,1 359,5 374,0 3,10 Lønnskostnad 415,5 398,0 77,3 75,3 4 Avskrivning på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 91,0 92,0 355,5 348,4 3,4,12 Annen driftskostnad 379,0 403,6 3 312,8 3 487,2 Sum driftskostnader 3 839,3 3 601,8 71,5 92,1 Driftsresultat 97,3 45,9 FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER 0,2 0,3 Inntekt på investering i datterselskap 0,0 0,0 0,0 0,0 5 Inntekt på investering i tilknyttet selskap 4,0 -2,9 7,8 10,3 Annen renteinntekt 15,8 7,6 0,3 0,0 15 Annen finansinntekt 5,9 19,2 1,4 0,0 Nedskrivning av finansielle eiendeler 0,0 0,5 21,0 39,2 Annen rentekostnad 65,3 35,0 3,3 7,7 15 Annen finanskostnad 5,2 3,3 -17,4 -36,4 Netto finansresultat -44,9 -14,8 54,1 55,7 Årsresultat før skattekostnad 52,5 31,1 9,9 8,8 13 Skattekostnad 10,9 2,8 44,3 46,8 9 ÅRSRESULTAT 41,6 28,2 Minoritetenes andel av årsresultatet 1,0 1,1 Majoritetens andel av årsresultatet 40,5 27,1 OVERFØRINGER 23,5 36,1 Avsatt til annen egenkapital 20,8 10,7 Kjøpsutbytte til medlemmer 44,3 46,8 Sum overføringer

Balanse

- 27 -
Morselskap Konsern 2022 2023 Note EIENDELER 2023 2022 Anleggsmidler Immaterielle eiendeler 2,3 1,4 13 Utsatt skattefordel 0,0 0,5 2,3 1,4 Sum immaterielle eiendeler 0,0 0,5 Varige driftsmidler 310,3 290,1 4,14 Tomter, bygninger og annen fast eiendom 521,6 549,2 259,1 297,1 4,14 Maskiner og anlegg 333,2 291,8 24,8 22,8 4,14 Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner og lignende 30,4 30,7 594,2 610,1 Sum varige driftsmidler 885,3 871,7 Finansielle anleggsmidler 225,6 229,2 5 Investering i datterselskap 67,7 67,7 2,9 2,7 5 Investering i tilknyttet selskap 48,3 44,0 0,0 0,0 Lån til tilknyttet selskap 1,7 0,9 0,3 0,3 6 Investeringer i aksjer og andeler 15,7 2,2 19,1 21,4 8,12 Utlån og langsiktige fordringer 21,4 19,1 247,9 253,6 Sum finansielle anleggsmidler 154,8 133,9 844,4 865,0 Sum anleggsmidler 1 040,0 1 006,1 Omløpsmidler 775,6 787,3 7,14 Varer 873,0 935,0 Fordringer 456,4 542,3 12,14 Kundefordringer 597,1 503,4 364,6 318,9 12 Fordringer på selskap i samme konsern 0,0 0,0 48,0 86,1 12 Andre fordringer 117,6 58,2 869,0 947,3 Sum fordringer 714,8 561,7 14,1 15,6 16 Bankinnskudd, kontanter og lignende 28,5 19,9 1 658,7 1 750,2 Sum omløpsmidler 1 616,2 1 516,6 2 503,0 2 615,2 SUM EIENDELER 2 656,3 2 522,7
Sveinung Svebestad Styrets leder Roar Lima Grødeland Nestleder Tarald Magne Oma styremedlem Kirsten V. Eike styremedlem Jannike Nystøl Simonsen styremedlem Line Njåstad styremedlem Ingrid Ropeid styremedlem Sten Ivar Skretting styremedlem Geir Inge Gausland styremedlem
- 28Morselskap Konsern 2022 2023 Note EGENKAPITAL OG GJELD 2023 2022 Egenkapital Innskutt egenkapital 3,3 3,4 9 Andelskapital medlemmer 3,4 3,3 3,3 3,4 Sum innskutt egenkapital 3,4 3,3 Opptjent egenkapital 0,0 0,0 9 Minoritetsinteresser 6,1 6,1 823,1 859,3 9 Annen egenkapital 808,1 778,5 823,1 859,3 Sum opptjent egenkapital 814,3 784,6 826,4 862,7 Sum egenkapital 817,7 787,9 Gjeld Avsetning for forpliktelser 0,0 0,0 13 Utsatt skatt 1,5 0,0 0,0 0,0 Sum avsetninger for forpliktelser 1,5 0,0 Annen langsiktig gjeld 267,1 478,6 11,14 Gjeld til kredittinstitusjoner 537,7 329,6 8,0 8,0 10 Pensjonsforpliktelser 8,0 8,0 275,1 486,6 Sum annen langsiktig gjeld 545,7 337,6 Kortsiktig gjeld 482,5 237,2 14 Gjeld til kredittinstitusjoner 241,1 485,1 315,4 393,8 12 Leverandørgjeld 386,3 329,2 7,0 7,1 13 Betalbar skatt 8,8 7,8 76,4 99,8 Skyldige offentlige avgifter 108,7 82,7 20,6 10,7 Kjøpsutbytte til medlemmer 10,7 20,6 499,6 517,4 16 Annen kortsiktig gjeld 535,8 471,8 1 401,5 1 265,9 Sum kortsiktig gjeld 1 291,4 1 397,2 1 676,6 1 752,5 Sum gjeld 1 838,6 1 734,8 2 503,0 2 615,2 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 2 656,3 2 522,7
21. februar 2024
Stavanger
Per Harald Vabø Thomas Kvalevåg Adm. dir. Øk. dir.

Kontantstrømoppstilling

- 29Morselskap Konsern 2022 2023 2023 2022 Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter: 54,1 55,7 Årsresultat før skattekostnad 52,5 31,0 -4,9 -7,0 Periodens betalte skatt -7,8 -6,7 77,3 75,3 Ordinære avskrivninger 91,0 92,0 1,4 0,0 Nedskrivninger finansielle eiendeler 0,0 0,0 0,0 0,0 Nedskrivninger varige driftsmidler 0,8 0,0 0,0 -42,2 Tap/gevinst ved salg av anleggsmidler -32,2 -11,4 0,0 0,0 Inntektsføring fra tilknyttet selskap -4,0 -2,9 -215,2 -11,7 Endring i varer 61,9 -273,5 -83,6 -85,9 Endring i kundefordringer -93,7 -83,2 84,9 78,4 Endring i leverandørgjeld 57,2 77,8 -34,5 43,0 Endring i andre omløpsmidler og andre gjeldsposter 26,8 65,8 -120,6 105,5 Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter 152,5 -111,0 Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter: 0,0 50,0 Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler 34,9 0,0 -34,5 -99,2 Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler -111,9 -48,9 0,0 0,0 Innbetalinger ved salg av finansielle anleggsmidler 7,0 27,2 0,0 -0,5 Utbetalinger ved kjøp av finansielle anleggsmidler -17,4 0,0 0,0 0,0 Innbetalinger fra investeringer i finansielle anleggsmidler 0,0 2,0 -4,1 - Utbetalinger til investeringer i finansielle anleggsmidler 0,0 -20,8 -38,6 -49,6 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -87,4 -40,5 Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter: 83,6 211,4 Endring langsiktig gjeld 208,1 78,6 105,6 -245,2 Netto endring i kassekreditt -244,0 106,1 -28,1 -20,6 Utbetalinger av kjøpsutbytte (avsatt forrige år) -20,6 -29,8 161,1 -54,4 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter -56,6 154,8 1,9 1,5 Netto endring i bankinnskudd, kontanter og lignende 8,5 3,3 12,2 14,1 Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr 01.01. 19,9 16,6 14,1 15,6 Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr 31.12. 28,5 19,9 14,1 15,6 Bankinnskudd, kontanter og lignende 28,5 19,9

NOTER TIL REGNSKAPET

1. regnskapsprinsipper

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk i Norge.

Konsolideringsprinsipper

Konsernregnskapet omfatter Felleskjøpet Rogaland Agder SA med datterselskaper hvor Felleskjøpet Rogaland Agder SA har bestemmende innflytelse som følge av juridisk eller faktisk kontroll. Konsernregnskapet er utarbeidet etter ensartede regnskapsprinsipper for like transaksjoner i alle selskaper som inngår i konsernregnskapet. Alle vesentlige transaksjoner og mellomværende mellom selskaper i konsernet er eliminert. Investeringer i selskaper hvor konsernet har betydelig innflytelse (tilknyttede selskaper), behandles etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Betydelig innflytelse foreligger normalt når konsernet eier fra 20 til 50 prosent av den stemmeberettigede kapitalen.

Aksjer i datterselskaper er eliminert i konsernregnskapet etter oppkjøpsmetoden. Dette innebærer at det oppkjøpte selskapets eiendeler og gjeld vurderes til virkelig verdi på kjøpstidspunktet, og eventuell merpris ut over dette klassifiseres som goodwill. For deleide datterselskaper er kun majoritetens andel av goodwill inkludert i balansen.

Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld

Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen et år er klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn. Omløpsmidler er vurdert til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til gjenvinnbart beløp dersom dette er lavere enn bokført verdi, og verdifallet forventes ikke å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Annen langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld er vurdert til pålydende beløp.

Eiendeler og gjeld i utenlandsk valuta

Pengeposter i utenlandsk valuta er i balansen omregnet til balansedagens kurs. Valutaterminkontrakter er balanseført til virkelig verdi på balansedagen.

Aksjer og andeler i tilknyttet selskap og datterselskap

Investeringer i datterselskaper vurderes etter kostmetoden. Investeringene blir nedskrevet til virkelig verdi dersom verdifallet ikke er forbigående og det må anses nødvendig etter god regnskapsskikk. Mottatt utbytte og konsernbidrag fra datterselskapene er inntektsført som annen finansinntekt. Tilsvarende gjelder Investeringer i tilknyttede selskaper vurderes etter kostmetoden i selskapsregnskapet og egenkapitalmetoden i konsernregnskapet.

Andre aksjer og andeler klassifisert som anleggsmidler

Aksjer og investeringer i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper hvor selskapet ikke har betydelig innflytelse, er vurdert etter kostmetoden. Investeringene nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som forventes ikke å være forbigående. Mottatt utbytte fra selskapene inntektsføres som annen finansinntekt.

Varer

Varer er vurdert til laveste av anskaffelseskost etter FIFO-metoden og netto salgsverdi. For råvarer og varer i arbeid beregnes netto salgsverdi til salgsverdien av ferdig tilvirkede varer redusert for gjenværende tilvirkningskostnader og salgskostnader. Egenproduserte varer er verdsatt til laveste av full tilvirkningskost og virkelig verdi.

Inntekter

Ved varesalg:

Inntekt regnskapsføres når den er opptjent, altså når både risiko og kontroll i hovedsak er overført til kunden. Dette vil normalt være tilfellet når varen er levert til kunden. Inntektene regnskapsføres med verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet.

Ved tjenestesalg:

Inntekt regnskapsføres når den er opptjent, altså når krav på vederlag oppstår. Dette skjer når tjenesten ytes, i takt med at arbeidet utføres. Inntektene regnskapsføres med verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet.

Fordringer

Kundefordringer og andre fordringer er oppført til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene.

Bankinnskudd, kontanter og lignende

Bankinnskudd, kontanter ol. inkluderer kontanter, bankinnskudd og andre betalingsmidler med forfallsdato som er kortere enn tre måneder fra anskaffelse.

Garantier og servicearbeid

Ved salg er hele salgsprisen, inklusive den delen som gjelder fremtidige garanti- og serviceytelser, tatt til inntekt på salgstidspunktet. Det er gjort en avsetning for fremtidige garanti- og serviceytelser.

Pensjoner

Innskuddsplaner periodiseres etter sammenstillingsprinsippet. Årets innskudd til pensjonsordningen kostnadsføres.

Kostnader

Kostnader regnskapsføres som hovedregel i samme periode som tilhørende inntekt. I de tilfeller det ikke er en klar sammenheng mellom utgifter og inntekter fastsettes fordelingen etter skjønnsmessige kriterier. Øvrige unntak fra sammenstillingsprinsippet er angitt der det er aktuelt.

Skatter

Skattekostnaden sammenstilles med regnskapsmessig resultat før skatt. Skatt knyttet til egenkapitaltransaksjoner er ført mot egenkapitalen. Skattekostnaden består av betalbar skatt (skatt på årets direkte skattepliktige inntekt) og endring i netto utsatt skatt. Utsatt skatt og utsatt skattefordel er presentert netto i balansen.

- 30 -

på kr 2 196 872. I tillegg har han fri bil, fri telefon og internett. Administrerende direktør har rett til å gå over til avtalefestet pensjon etter fylte 64 år. Ytelsen vil være 70% av pensjonsgrunnlaget. Administrerende direktør har rett til 12 måneders lønn dersom han blir oppsagt av styret.

- 31 -
Morselskap Konsern 2022 2023 Per virksomhetsområde: 2023 2022 1 641,9 1 763,1 Kraftfôr 1 763,1 1 642,6 18,3 15,6 Råvarer 308,6 213,1 316,3 239,1 Gjødsel 246,0 321,5 31,9 34,9 Såvarer 34,9 31,9 1 145,2 1 260,9 Maskinvarer 1 260,9 1 145,2 87,2 85,0 Diverse varer 174,5 152,9 143,0 138,3 Øvrige driftsinntekter 122,0 138,1 3 383,7 3 537,0 Sum 3 910,0 3 645,3 Morselskap Konsern 2022 2023 Geografisk fordeling 2023 2022 3 383,7 3 537,0 Europa 3 884,1 3 605,8 - - Andre markeder 25,9 39,5 3 383,7 3 537,0 Sum 3 910,0 3 645,3
Note 2. salgsinntekt
Morselskap Konsern 2022 2023 2023 2022 283,2 288,5 Lønn 314,3 311,1 42,4 46,9 Folketrygdavgift 51,0 46,3 19,0 22,8 Pensjonskostnader 25,1 21,1 2,0 2,0 Andre ytelser 1,9 2,1 12,9 13,8 Andre personalkostnader 23,1 17,5 359,5 374,0 Sum 415,5 398,0 407 414 Antall årsverk sysselsatt i regnskapsåret 453 446 Ytelser til ledende personer Lønn Annen godtgjørelse Daglig leder 2 033 100 163 771 Styret 1 331 100 Administrerende direktør
lønnsgodtgjørelse
kr
Morselskap Konsern 2022 2023 Godtgjørelse til revisor og samarbeidende selskaper fordeler seg slik: 2023 2022 677 775 579 064 Lovpålagt revisjon 1 179 261 1 050 290 6 500 19 160 Andre attestasjonstjenester 59 883 84 500 202 900 - Skatterådgivning - 291 745 101 275 73 341 Teknisk utarbeidelse regnskap og ligningspapirer 217 328 320 500 137 425 2 322 Annen rådgivning 150 404 236 200
Note 3. Lønnskostnad, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte mm.
har fått
Premie til OTP for adm, direktør utgjør
157 428.
Morselskap Tomter, bygninger og annen fast eiendom Maskiner og anlegg Driftsløs. inventar, verktøy ol. Sum Anskaffelseskost 01.01.23 593,2 981,0 240,1 1 814,2 Tilgang kjøpte driftsmidler 2,6 86,3 10,3 99,2 Tilgang egentilv. driftsmidler - - -Avgang 19,0 1,9 - 20,9 Anskaffelseskost 31.12.23 576,8 1 065,4 250,4 1 892,5 Herav balanseførte lånekostnader Akk. avskrivninger 01.01.23 282,9 721,8 215,3 1 220,1 Akk. avskr., nedskr. og rev. 12,8 Nedskrivninger 31.12.23 286,7 768,3 227,6 1 282,6 Bokført verdi pr. 31.12.23 290,1 297,1 22,8 610,1 Årets avskrivninger 16,6 46,4 12,3 75,3 Årets nedskrivninger - - -Årets reverserte nedskrivninger - - -Økonomisk levetid 33 år 5-10 år 3-5 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Årlig leie av ikke balanseførte driftsmidler 12,8 0,3 13,1 Leieperiode 5-7 år 3-5 år
Note 4. Varige driftsmidler

Note 5. Datterselskap, tilknyttet selskap m.v. Felleskjøpet Rogaland Agder SA er morselskap i konsernet. Konsernet eier et underkonsern; Felleskjøpet AS. Det er ikke utarbeidet et eget konsernregnskap for Felleskjøpet AS. Felleskjøpet AS er 100% eiet av Felleskjøpet Rogaland Agder SA, slik at alle indirekte eierandeler i underkonsernet tilsvarer underkonsernets mor, Felleskjøpet AS sine eierandeler.

- 32 -
Firma Anskaffelsetidspunkt Konsolidert (ja/nei) Foretningskontor Stemmeandel Eierandel Datterselskap, direkte eid Felleskjøpet AS 20.02.2006 ja Stavanger 100,0 % 100,0 % Bondevennen AS 27.08.1993 ja Stavanger 100,0 % 100,0 % Vekstmiljø AS 03.07.2003 ja Sandnes 50,2 % 50,2 % Datterselskap, indirekte eid Norsk Naturgjødsel AS 26.10.2007 ja Klepp 99,8 % 99,8 % Flintegaten Eiendom AS 15.11.2016 ja Stavanger 100,0 % 100,0 % Marinpet AS 09.12.1999 ja Stavanger 100,0 % 100,0 % AM Nutrition AS 15.12.2004 ja Stavanger 100,0 % 100,0 % Hillevåg Næringspark AS 14.06.2010 ja Stavanger 100,0 % 100,0 % FKRA Eiendom AS 22.03.2010 ja Stavanger 100,0 % 100,0 % Fish4Pets Ltd 20.05.2015 nei *) Birmingham 75,1 % 75,1 % GBT AS 09.12.2015 ja Stavanger 100,0 % 100,0 % Møllevegen 2 og 4 AS 28.06.2023 ja Stavanger 100,0 % 100,0 % Tilknyttede selskap, direkte eid Felleskjøpet Fôrutvikling AS 08.03.2012 nei Trondheim 34,0 % 34,0 % Tilknyttede selskap, indirekte eid Jæren Biopark AS 07.05.2020 nei Hå 33,0 % 33,0 % Fjordkjøkken AS 14.12.2015 nei Hå 20,0 % 20,0 % Sirevåg Rugeri AS 20.10.2023 nei Hå 24,0 % 24,0 % Firma Eierandel Årsresultat i følge siste årsregnskap Egenkapital i følge siste årsregnskap Andel egenkapital 2023 Bokført verdi 2023 Bokført verdi 2022 Datterselskap Felleskjøpet AS **) 100 % 18,2 208,4 208,4 225,4 222,7 Bondevennen AS **) 100 % - 6,4 6,4 0,9Vekstmiljø AS 50 % 2,1 11,8 5,9 2,9 2,9 Sum 229,2 225,6 Datterselskap eiet indirekte Norsk Naturgjødsel AS 100 % -6,2 25,0 25,0 27,8 21,3 Flintegaten Eiendom AS 100 % -0,4 2,3 2,3 23,0 23,0 Marinpet AS 100 % -3,5 29,6 29,6 33,1 28,2 AM Nutrition AS ***) 100 % 8,1 23,1 23,1 30,1 30,1 Hillevåg Næringspark AS 100 % 0,1 53,1 53,1 46,6 43,0 FKRA Eiendom AS 100 % 0,5 19,9 19,9 28,3 23,6 Fish4Pets Ltd ****) 75 % -38,7 42,3 31,8 67,7 67,7 GBT AS 100 % -0,2 0,1 0,1 3,4 3,2 Møllevegen 2 og 4 AS 100 % -0,0 0,0 0,0 0,1Konsern Tomter, bygninger og annen fast eiendom Maskiner og anlegg Driftsløs. inventar, verktøy ol. Sum Anskaffelseskost 01.01.23 888,6 1 240,2 258,3 2 387,1 Tilgang kjøpte driftsmidler 1,6 97,2 13,1 111,9 Tilgang egentilv. driftsmidler - - -Avgang 19,5 - - 19,5 Anskaffelseskost 31.12.23 870,7 1 337,4 271,4 2 479,5 Herav balanseførte lånekostnader Akk. avskrivninger 01.01.23 339,4 948,4 227,4 1 515,2 Akk. avskr., nedskr. og rev. 12,8 nedskrivninger 31.12.23 349,1 1 004,2 240,9 1 594,2 Bokført verdi pr. 31.12.23 521,6 333,2 30,4 885,3 Årets avskrivninger 21,6 55,8 13,5 91,0 Årets nedskrivninger 0,8 - - 0,8 Årets reverserte nedskrivninger - - -Økonomisk levetid 33 år 5-10 år 3-5 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Årlig leie av ikke balanseførte driftsmidler 13,3 0,4 13,7 Leieperiode 5-7 år 3-5 år
Se merknader neste side

*) Fish4Pets Ltd er ikke konsolidert inn. Aksjene er vurdert å være et midlertidig eie som ikke skal konsolideres etter regnskapsloven § 3-8.

**) Det er gitt konsernbidrag fra Felleskjøpet Rogaland og Agder til datterselskapene Felleskjøpet AS og Bondevennen AS. Konsernbidraget er ført som tilgang på bokført verdi aksjer.

***) AM Nutrition DK, ApS, et heleid datterselskap av AM Nutrition AS har et krav mot tollmyndighetene i Danmark og Nederland på ca. 14 MNOK. På grunn av usikkerhet knyttet til endelig beslutning fra tollmyndighetene og usikkerhet rundt kravets størrelse er ikke dette bokført pr 31.12.23.

****) Felleskjøpet AS har i tillegg til aksjene bokført en kortsiktig fordring mot Fish4Pets Ltd på 25,9 MNOK.

Tilknyttede selskap bokført etter egenkapitalmetoden i konsern

regnskapsført etter egenkapitalmetoden

Rogaland

og

selskap er bokført til kostmetoden i selskapsregnskapet.

Note 7. varer

- 33Selskaper
Felleskjøpet Fôrutvikling AS Jæren Biopark AS Fjordkjøkken AS Sirevåg Rugeri AS Bondevennen AS SUM Anskaffelsestidspunkt 08.03.2012 07.05.2020 14.12.2015 20.10.2023 27.08.1993 Eierandel 34 % 33 % 20 % 24 % 100 % Forretningskontor Trondheim Hå Hå Hå Stavanger Opprinnelig anskaffelseskost 0,1 18,2 2,4 - 20,7 Balanseført egenkapital på kjøpstidspunktet 0,1 20,4 10 - 30,5 Inngående balanse 01.01.23 0,7 38,4 - 2,2 44,1 Andel årets resultat -0,7 4,6 - 4,0 Andre endringer i løpet av året **) 0,0 2,4 -2,2 0,2 Utgående balanse 31.12.23 3,0 0,0 43,0 2,4 - 48,3
Felleskjøpet AS
24%
**)
har kjøpt
av Sirevåg Rugeri i 2023.
Datterselskap
**) Felleskjøpet
Agder SA har kjøpt opp resterende eierandel i Bondevennen AS.
tilknyttede
Morselskap Eierandel Pålydende verdi Balanseført verdi Andre aksjer og andeler 0,3 0,3 Sum 0,3 0,3 Konsern Eierandel Pålydende verdi Balanseført verdi Nelson Garden Holding AS 10,3 % 15,0 15,0 Pollinering AS 17,0 % 0,4Bio Jæren AS 7,0 % 0,2 0,2 Andre aksjer og andeler 0,5 0,5 Sum 16,1 15,7
Note 6. Investeringer i aksjer og andeler
Morselskap Konsern 2022 2023 2023 2022 287,6 278,2 Råvarer 309,4 382,6 25,6 26,7 Ferdigvarer 68,0 90,0 462,4 482,4 Handelsvarer 495,7 462,4 775,6 787,3 Sum 873,0 935,0
Morselskap Konsern 2022 2023 2023 2022 18,5 20,7 Traktorlån til kunder 20,7 18,5 0,5 0,6 Andre lån 0,6 0,5 0,1 0,1 Lån til landbrukssenteret 0,1 0,1 19,1 21,4 Fordringer med forfall senere enn ett år 21,4 19,1
Note 8. Fordringer med forfall senere enn ett år
Morselskap Andelskapital medlemmer Annen egenkapital Sum Egenkapital 01.01.23 3,3 823,1 826,4
endring i egenkapital: Kjøpsutbytte til medlemmer - -10,7 -10,7 Endring andelskapital 0,1 0,1 Årets resultat - 46,8 46,8 Egenkapital 31.12.23 3,4 859,3 862,7
Note 9. Egenkapital
Årets

Note 10. Pensjonskostnader, -midler og -forpliktelser

Foretaket er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon, og har pensjonsordning som tilfredsstiller kravene i denne loven.

Ved innskuddsplan

Foretakets innskuddsordning er organisert i henhold til lov om innskuddspensjon. Ordningen omfatter 531 ansatte.

Pensjonsforpliktelser

Selskapet har en pensjonsforpliktelse overfor tre tidligere ansatte. I tillegg er det tre ansatte som har en tilsvarende pensjonsordning hvor de kan gå av ved fylte 62 år. Den totale forpliktelsen er beregnet til å utgjøre 8 MNOK pr 31.12.23.

Note 11. Gjeld til kredittinstitusjoner

Ingenting av den langsiktige gjelden til kredittinstitusjoner forfaller om mer enn fem år.

Selskapet har covenants knyttet til langsiktig gjeld fra kredittinstitusjoner. Per 31.12.23 er selskapet ikke i brudd med covenant krav.

Note 12. Transaksjoner og mellomværende med nærstående parter

Resultatmessige transaksjoner med nærstående parter:

Mellomværende med nærstående parter:

- 34 -
Transaksjon/ transaksjonsgruppe Motpart Forhold til motparten 2023 2022 Leieinntekter Marinpet, AM Nutrition Datterselskap 4,5 4,5 Salg av varer Norsk Naturgjødsel, AM Nutrition, Marinpet Datterselskap 6,3 12,9 Salg av tjenester Norsk Naturgjødsel, AM Nutrition, Marinpet, Hillevåg Næringspark Datterselskap 10,7 11,8 Leiekostnad FKRA Eiendom, Møllevegen 2 og 4 AS, Hillevåg Næringspark Datterselskap -16,8 -14,4 Varekostnad Norsk Naturgjødsel, AM Nutrition, Marinpet Datterselskap -84,6 -66,0 Annen driftskostnad Marinpet Datterselskap -1,4 -0,5 Sum -81,3 -51,7
Kundefordringer Andre fordringer Motpart Forhold til motparten 2023 2022 2023 2022 AM Nutrition AS Datterselskap*) 15,2 0,4 -Bondevennen AS Datterselskap 0,1 0,0 10,1Marinpet AS Datterselskap*) 1,2 0,5 -Norsk Naturgjødsel AS Datterselskap*) 0,2 0,5 -GBT AS Datterselskap*) - 0,4 0,4 Hillevåg Næringspark AS Datterselskap*) 0,2 - -Møllevegen 2 og 4 AS Datterselskap*) 0,3 - -Konsernkonto - - 318,1 364,1 Sum 17,2 1,4 328,6 364,5 Leverandørgjeld Annen kortsiktig gjeld Motpart Forhold til motparten 2023 2022 2023 2022 Bondevennen AS Datterselskap - 0,1 0,3AM Nutrition AS Datterselskap*) 0,3 4,8 -Marinpet AS Datterselskap*) 0,1 0,6 Norsk Naturgjødsel AS Datterselskap*) 0,0 0,5 -Hillevåg Næringspark AS Datterselskap*) 0,0 0,0 -FKRA Eiendom AS Datterselskap*) - 0,2 -Felleskjøpet AS Datterselskap - - 3,5 41,4 Sum 0,5 6,4 3,8 41,4 *) Indirekte heleiet datterselskap Konsern Konsern Majoritet Minoritet Sum egenkapital 01.01.23 787,9 781,8 6,1 Årets endring i egenkapital: Endring andelskapital 0,1 0,1 Kjøpsutbytte medlemmer -10,7 -10,7 Utbytte -1,0 -1,0 Årets resultat 41,6 40,5 1,0 Omregningsdifferanser -0,2 -0,2 SUM Egenkapital 31.12.23 817,7 811,6 6,1
Morselskap Konsern 2022 2023 Langsiktig gjeld 2023 2022 267,1 478,6 Gjeld til kredittinstitusjoner 537,7 329,6

2022 2023

Avstemming skattepliktig inntekt

54,1 55,7 Årsresultat før skatt

-20,7 -10,7 Avsattt kjøpsutbytte

1,4 - Nedskriving av aksjer

1,6 0,6 Andre ikke fradragsberettigede kostnader

- -16,0 Andre ikke skattepliktige inntekter

-0,2 -0,3

-41,3 -3,8

28,4 -4,3

Avgitt konsernbidrag

midlertidige forskjeller

23,4 21,3 Skattepliktig inntekt og grunnlag betalbar skatt

- 35 -
13. Skattekostnad Morselskap Konsern 2022 2023 Årets skattekostnad fremkommer slik: 2023 2022 7,0 7,1 Betalbar skatt 8,8 8,7 9,1 0,8 Effekt av avgitt konsernbidrag --6,3 0,9 Endring i utsatt skatt 2,1 -5,9 9,9 8,8 Skattekostnad 10,9 2,8 Morselskap Konsern 2022 2023 Betalbar skatt i balansen 2023 2022 14,2 5,5 Årets betalbare skattekostnad 6,4 5,9 -9,1 -0,8 Skatt på avgitt konsernbidrag -1,9 2,4 Betalbar formuesskatt 2,4 1,9 7,0 7,1 Betalbar skatt i balansen 8,8 7,8 Morselskap Konsern 2022 2023 Avstemming fra nominell til faktisk skattesats 2022 2021 54,1 55,7 Årsresultat før skatt 31,0 41,6 11,9 12,2 Forventet inntektsskatt etter nominell skattesats 11,5 6,8 Skatteeffekten av følgende poster: -4,5 -2,4 Avsattt kjøpsutbytte / tilknyttede selskap -2,4 -3,8 0,3 Nedskriving av aksjer - -0,0 0,4 0,1 Andre ikke fradragsberettigede kostnader 0,1 0,4 - -3,5 Andre ikke skattepliktige inntekter --0,1 Aksjeutbytte -0,1 -0,5 1,9 2,4 Formuesskatt 2,4 1,9 - - Resultat fra aksjer innenfor fritaksmetoden -1,2 -1,8 - - Andre poster 0,5 9,9 8,8 Skattekostnad 10,9 2,8
Note
Morselskap
Aksjeutbytte
Endring
1,9 2,4 Formues skatt 7,0 7,1 Betalbar skatt i balansen
5,2 4,8 Beregnet Betalbar skatt

Spesifikasjon av skatteeffekten av midlertidige forskjeller og underskudd til framføring:

Utsatt skattefordel er oppført med utgangspunkt i fremtidig inntekt.

Spesifikasjon av skatteeffekten av midlertidige forskjeller og underskudd til framføring:

Note 14. Pantstillelser og garantier m.v.

Felleskjøpet Rogaland Agder SA konsern er tildelt en fellesbevilgning med ramme pr. 31.12.2023 på 400 MNOK.

Selskapets datterselskap inngår i konsernkontoordningen hvor Felleskjøpet Rogaland Agder SA er hovedkontoinnehaver.

Disponert/innestående beløp på konsernkonto inngår som mellomværende med konsernselskap.

Renter blir fordelt etter faktisk bruk.

Pr. 31.12.2023 har morselskapet innestående 80,8 MNOK, og samlet trekk på konsernkontoordningen utgjør 237,2 MNOK.

Hovedkontoinnehaver og deltakerne er solidarisk ansvarlige for de samlede forpliktelsene under konsernkontoordningen.

Følgende eiendeler er stilt som sikkerhet for konsernets gjeld til kredittinstitusjoner:

I tillegg har banken prioritert panterett i pengekrav, ethvert krav, uavhengig av valuta, deltakerselskapene har eller måtte få mot Felleskjøpet Rogaland Agder SA, aller annen deltaker under eller i tilknytning til konsernkontosystemet.

Felleskjøpet Rogaland og Agder SA er medlem av driftskredittgarantiordningen for jordbruket. Det har ikke vært tap i denne sammenheng. Selskapet har også bankgaranti på kr 0,7 mNOK for Rogaland Fylkeskommune.

Note 15. Valuta

Valuta effekter er presentert netto i annen finanskostnad. For morselskapet utgjør netto valuta effekter 4,4 mNOK i 2023 (tap) og 0,3 mNOK i 2022 (gevinst). For konsernet utgjør netto valuta effekt 2,4 mNOK i 2023 (tap) og 5,8 mNOK i 2022 (gevinst).

Note 16. Bankinnskudd og innlån Bankinnskudd, kontanter o.l. omfatter bundne skattetrekksmidler med 14,2 mNOK i konsernet og 12,4 mNOK i selskapsregnskapet. I posten annen kortsiktig gjeld inngår innlån fra medlemmer. Dette utgjør 312,3 mNOK og har en rente på 4,2% til 5,0%.

- 36 -
2022 Morselskap Fordel Forpliktelse Fordel Forpliktelse Driftsmidler - 19,1 - 19,9 Gevinst og tapskonto - 6,1 - 3,1 Varer 12,6 - 11,9Fordringer 8,0 - 7,2Investeringer (omløpsmidler) -Kortsiktig gjeld 6,0 - 6,2Sum 26,6 25,3 25,3 23,1 Ikke balanseført utsatt skattefordel -Netto utsatt fordel/forpl. i balansen 1,4 2,3
2023
2023 2022 Konsern Fordel Forpliktelse Fordel Forpliktelse Driftsmidler - 22,4 - 23,6 Gevinst og tapskonto - 6,2 - 3,1 Varer 13,3 12,9 Fordringer 9,0 - 8,1Investeringer - - -Kortsiktig gjeld 7,0 - 6,2Underskudd til fremføring -Sum 29,3 28,6 27,2 26,7 Ikke balanseført utsatt skattefordel 2,2Netto utsatt fordel/forpl. i balansen 1,5 0,5
Morselskap Konsern 2022 2023 Bokført gjeld som
pant o.l.: 2023 2022 482,5 237,2 Gjeld til kredittinstitusjoner (kortsiktig gjeld) 241,1 485,1 267,1 478,6 Gjeld til kredittinstitusjoner (langsiktig gjeld) 537,7 329,6 749,6 715,8 Sum 778,7 814,7
er sikret ved
Morselskap Konsern 2022 2023 2023 2022 775,6 787,3 Varelager 873,0 935,0 456,4 542,3 Kundefordringer 597,1 503,4 594,2 610,1 Driftsmidler 885,3 871,7 1 826,1 1 939,6 Sum 2 355,4 2 310,0

Årsmelding for Kontrollkomiteen FKRA 2023

Kontrollkomiteen har avholdt fire møter siden sist årsmøte. I tillegg har vi deltatt på halvårsmøte og samling for kontrollkomiteer og ordførere i samvirkebedrifter i regi av Norsk Landbrukssamvirke. Det har vært gjennomført Teamsmøte med administrasjonen og revisor med gjennomgang av årsregnskap.

Vi har vært på besøk ved Forsøksgården og to av selskapets butikkavdelinger. Videre har vi hatt andre i selskapets ledelse og hovedverneombud på møte.

Komiteen har i år vært spesielt opptatt av rutiner for innkjøp og den urolige situasjonen med krig i Ukraina, svak valutakurs og høye energipriser Vi har gjennomgått styrepapirer og referater.

Kontrollkomiteen har gått gjennom årsmeldinga, årsregnskapet og revisors beretning og anbefaler årsmøtet å godkjenne disse.

Siri R. Lea

Torleif Stople

Trygve A.T. Gundersen

Leder

Organisasjon og miljø

Kjerstin Frøyland Grødem, vikar driftsleder husdyr, Forsøksgarden på Klepp.

Konsernledelse

- 41 -
Per Harald Vabø Adm. dir. Stabsfunksjoner Thomas Kvalevåg Landbruk Torgeir Erfjord Produksjon Arne Norland Maskin Einar Bent Jensen Øvrig virksomhet Roar Feedt Innkjøp/Optimering Keilih Nyback

Folk skal trivast

FKRA er ein stor og mangfaldig organisasjon med kring 400 tilsette der alt skal fungera som smurt til ei kvar tid. Internt handlar det om at dei tilsette skal trivast, vera trygge og få løn for arbeidet.

– Det handlar om folk her hjå oss, understrekar Kim Malmin. Ho er personal-, HMS- og kvalitetssjef i Felleskjøpet Rogaland Agder. Det betyr at Malmin er den i staben med ansvar for alt som har med dei tilsette å gjera. Arbeidet i den viktige avdelinga med fire tilsette er mellom anna retta mot rekruttering, opplæring, løn, HMS og kvalitetsstyring.

Rekruttering

– Me skal sjå til at rammeverket til organisasjonen blir følgt. Så skal me også syta for vidareutvikling av personalet på fleire felt innan dei ulike fagområda, seier ho.

Arbeidet med rekruttering av nye tilsette har vore prioritert, også i 2023. Årleg er det fire til fem prosent av dei tilsette som sluttar av ulike årsaker, og like mange nye som kjem til.

– Dei fleste rekrutteringane er til BondeKompaniet, der det også jobbar flest. I 2023 var det totalt 68 personar som fekk seg nytt arbeid her hjå oss. FKRA greier å rekruttera flinke folk i ein konkurranseutsett marknad, noko me er svært glade for.

Sjukefråværet i 2023 enda på akseptable 4,3 prosent, med lite langtidsfråvær.

Seniorkurs

Dei som byrjar å bli godt vaksne i FKRA, får eit ekstratilbod frå gjengen i personalavdelinga.

Alle som har FKRA som arbeidsplass skal koma like friske og raske heim frå jobb som dei var då dei stempla inn, det er det viktigaste av alt som er viktig.

– I desember var årets seniorkurs retta mot 1963-modellane våre. På kurset blir det gitt grundig informasjon om mellom anna stillingstilpassing, sparing og pensjonsrettar, seier Malmin.

Faste postar

Datasystem blir fornya. I 2023 vart det teke i bruk og innarbeidd ei ny plattform for løning av dei tilsette i FKRA. Vidare er ISO-revisjonen gjennomført, og personalavdelinga har starta eit arbeid knytt til eit nytt avvikssystem i organisasjonen.

– Internrevisjon for å sikra prosedyrar og kvalitet er gjennomført også i 2023. Det same gjeld den årlege samlinga for verneombod, der årets tema var arbeidsmiljø og verneombodet si rolle.

F.v. Annelin Bakke, leder marked maskin, Thomas Nilsson, regionsjef butikk, Erling Undheim, regionsjef butikk, Einar Bent Jensen, direktør maskin, Sigbjørn Lerbrekk, innkjøpssjef butikk, Nina Holmebakken, kategorisjef, Jørgen Nilsen Moberg, kategorisjef.

- 42 -

Målet er også å utvikla Felleskjøpet Roaland Agder vidare i tråd med endringar som dukkar opp. Personalutvikling og kompetanseheving høyrer saman, i følgje Malmin. Ho syner særleg til den nye opplæringsportalen for alle tilsette, som vart teken i bruk i januar 2024.

– Den spelbaserte opplæringsportalen har me brukt mykje tid på i 2023 for best mogleg innhald og oppsett for den tilsette. Den inneheld opplæringstema som blant anna HMS, arbeid med farlege maskinar og datasikkerheit. Resultatet er me svært godt nøgde med, seier ho.

Styrke HMS

Opplæringsportalen er resultatet av ei målsetjing om å styrke HMS-arbeidet enda meir.

– Alle som har FKRA som arbeidsplass skal koma like friske og raske heim frå jobb som dei var då dei stempla inn, det er det viktigaste av alt som er viktig, seier Malmin.

Ho held fram at dei har hatt fokus på å melde frå om uønskte hendingar og skadar.

– Dette er særs viktig då målet er å setje i verk korrigerande tiltak slik at me unngår at tilsette skader seg på jobb og kjem heim friske.

HMS handlar også om å auke tilgjengelegheita til opplæring og den grunnleggjande kompetansen. Opplæringsportalen har ein obligatorisk del og er tilpassa alle. Anten den tilsette arbeider med rekneskap, i ein av butikkane, kraftfôrfabrikken eller ute i dotterselskapa.

Annankvar onsdag

Digitaliseringa har gitt mange nye moglegheiter for ein organisasjon med einingar spreidde mellom Tvedestrand i sør og Rosendal i nord. Også i 2023 vart dei interne digitale Teams-møta «Alltid annenhver onsdag» gjennomført i regi av personalavdelinga.

– Ansvar for innhaldet rullerer mellom dei ulike avdelingane. Opptak blir tilgjengelege på intranettet slik at dei tilsette kan få det med seg når det passar. Desse presentasjonane gir auka innsikt i andre sine arbeidsfelt og er med på å knyta FKRA sine folk saman, seier Malmin.

FKRA greier å rekruttera flinke folk i ein konkurranseutsett marknad, noko me er svært glade for.
- 43 -
Kim Malmin Kim Malmin Stian Tøge, lærling som industrimekaniker på kraftfôrfabrikken i Hillevåg.

Likestilling og mangfold

Arbeidstakerne i Felleskjøpet Rogaland Agder er vår største ressurs. Det er arbeidstakerne som besitter kompetansen og får arbeidet utført på en god måte. Det er derfor viktig for oss at alle har en god arbeidshverdag.

Å ha fokus på likestilling og forhindre diskriminering er derfor en essensiell del for at alle våre medarbeidere skal trives på jobb.

Likestillingsloven har som mål å oppnå full likestilling slik at det er like muligheter for menn og kvinner. Handlinger som stiller menn og kvinner ulikt er ulovlige.

FKRA – likestilling og mangfold 2023

Felleskjøpet Rogaland Agder SA er representert ved 73% menn og 27% kvinner. Enkelte yrkesgrupper, spesielt innen industri- og mekaniske fag, har en høy andel menn, mens vi ser en jevnere fordeling blant yrkesgrupper innen butikk og kontorfag.

Felleskjøpet Rogaland Agder arbeider aktivt for å fremme likestilling. Våre fokusområder er kjønnsbalansen i selskapet hvor en gjennom rekruttering ønsker å øke kvinneandelen. FKRA oppfordrer kvinner til å søke stillinger. Kjønnsbalansen i søkermassene varierer ut ifra type stilling, hvor det på enkelte fagområder nesten utelukkende er mannlige søkere.

I forhold til utvikling av ansatte, er det like muligheter for kvinner og menn. Dette gjelder både når en snakker om utvikling av formell kompetanse, men også i forhold til avansement i organisasjonen. Det er nedfelt i våre håndbøker at alle ansatte skal ha like muligheter, uavhengig av kjønn, bakgrunn, religion, politisk syn, alder og lignende. (Lederhåndbok, punkt om likestilling og mangfold). I forbindelse med permisjon får de ansatte full feriepenge- og pensjonsopptjening. Ansatte med mer enn 15 års ansiennitet får en ekstra uke ferie.

Arbeidet med likestilling og forankring

Arbeidet med likestilling og mot diskriminering gjøres av personal sammen med tillitsvalgte. Arbeidet skal praktiseres ute i organisasjonen. Det er derfor viktig at det er synlig for alle og at en kjenner til de tiltakene og målene som er og blir satt.

Tilkallingsvikarer er ikke med i oversikten, men følger en lønnstabell. Oversikten tar heller ikke høyde for dem som har sluttet i organisasjonen ila. 2023.

Forklaringer til hvorfor det er en del lønnsforskjell mellom kvinner og menn: Felleskjøpet Rogaland Agder er en landbruksbedrift. Historisk har denne bransjen vært preget av et stort antall menn. Dette henger fortsatt igjen ser vi på kjønnsbalansen. Det som er positivt, er at vi har fått inn kvinner i operatørstillinger som vanligvis utelukkende er menn. Gjennomsnittsalderen hos menn er høyere enn hos kvinner som i noen tilfeller bidrar til høyere lønn hos menn. Noen stillingsgrupper har også mer uregelmessige tillegg som er knyttet til stillingen. Dette er ofte stillingsgrupper hvor det kun er menn ansatt. FKRA har en del deltidsansatte. Størsteparten av disse er studenter som har mindre stillinger i butikk og som kun arbeider på kveldstid etter skolen. Mål for videre arbeid med ARP vil være å strukturere arbeidet enda bedre. At arbeidet blir mer synlig for organisasjonen og at en fokuserer på tiltakene.

Tall for 2023

I tabellene under vises kvinners prosentandel dersom menn har 100%

Tiltak og videre arbeid

Rekruttering

FKRA har et stort fokus på å få inn flere kvinner i organisasjonen, samt flere kvinnelige ledere. I 2023 var søkermassene til våre utlyste stillinger 37 % kvinner, samt at kvinneandelen i nyansettelser var på 37 %. Bruk av kjønnsnøytrale bilder og ord i annonser er viktig for å kunne fange interessen til begge kjønn. Vi arbeider med å oppmuntre kvinnelige ansatte til å søke lederstillinger og bevisstgjøre ledere til å bidra i denne prosessen.

Varsling

Vi har i dag gode varslingsrutiner, men arbeider videre med å sikre at ansatte vet hvor de finner dette. Varsler om kritikkverdige forhold skal kunne rapporteres anonymt for å sikre varsleren. Det er viktig for FKRA at den ansatte som eventuelt varsler skal føle seg trygg og bli ivaretatt. Det er derfor vesentlig at de ansatte er klar over hvor disse rutinene er nedfelt. Det er i 2023 arbeidet med en egen spillbasert HMS opplæring. I denne opplæringen er det en egen modul som tar opp dette temaet.

- 44 -
KVINNER MENN Antall ansatte 143 393 Lønn 73,1% 100% Deltidsansatte 51 68 Ufrivillig deltid 0 0 Midlertidig ansatte 15 31 KVINNER MENN Ledere 10 56 Fagleder/konsulent 30 74 Medarbeider 72 98 Operatør 6 121 Unge arbeidstakere 25 44 ALLE KONTANTE YTELSER KVINNER Ledere 98,2% Fagleder/ konsulent 84,8% Medarbeider 90% Operatør 72,7% Unge arbeidstakere 64,3% FASTLØNN KVINNER Ledere 101,20 % Fagleder/ konsulent 97,70 % Medarbeider 90,60 % Operatør 75,70 % Unge arbeidstakere 67,10 %

Kompetanseutvikling

For oss som arbeidsgiver er det viktig at ansatte får likt tilbud i forhold til utvikling. Dette står nedfelt i våre retningslinjer. FKRA satser på å bevisstgjøre ledere i forhold til talenter og motivere kvinner til å delta i utviklingsløp.

Arbeidstakere gjennom Nav

Vi har i 2023 4 personer som er på tiltak via Nav. Synliggjøre for ledere hvilke ordninger Nav kan tilby. Sørge for at de vi tar inn får utbytte av å arbeide i FKRA og ser arbeidet sitt som meningsfylt.

FKRA har også gjennom året flere inne på arbeidstrening.

Lærlinger

Det er 13 lærlinger per 2023 som er en økning på 3 lærlinger siden 2022. FKRA har som mål å satse på lærlinger i tiden framover. Det har i 2023 vært et arbeid i forhold til å etablere en god relasjon til forskjellige opplæringskontor. Det arbeides også videre i 2024 med å være mer synlige for lærlingekandidater gjennom skolebesøk og utdanningsmesser.

I 2024 er målet å få på plass en egen ordning for lærlingene. Som innebærer hvordan de blir onboardet og ivaretatt i læreperioden.

Lønnssystem

FKRA arbeider pågående med eget lønnssystem. Det skal være en struktur som skal være med å bidra inn i lønnsfastsettelse av ansatte. Dette for å sikre likelønn. Lønnssystemet er en større prosess som en kommer til å arbeide med videre framover.

Ufrivillig deltidsansatte

FKRA arbeider kontinuerlig mot å sikre at vi unngår ufrivillig deltidsansettelser. Ved utlysninger vil alltid interne deltidsansatte søkere ha fortrinnsrett i forhold til å øke stillingsprosent i avdelingen. Vi lyser ut stillinger helt ned til 20 %. Samtidig med en jobbåpning vil den aktuelle avdelingen gå gjennom sine arbeidsoppgaver og se på hele avdelingen under ett.

Livsfasepolitikk

I lengre tid har ansatte hatt mulighet til å søke om redusert stilling. FKRA ønsker i tiden framover å synliggjøre denne muligheten. Enten det gjelder de som nærmer seg pensjonsalder og ønsker å trappe ned eller det er yngre i småbarnsfasen som trenger mer tid til barn.

Struktur

Arbeidet med redegjørelsen skal i tiden fremover struktureres på en bedre måte sammen med tillitsvalgte. Samtidig sørge for at arbeidet blir mer synlig. Vi kommer til å sette ned egne jevnlige møter for å overholde denne strukturen.

Videre i 2024 er målet å gjennomgå en kartlegging av alle divisjoner og avdekke risikoområder for diskriminering.

- 45 -
Vilde Bilstad, salgsavdeling kraftfôr, FKRA.

Klimaregnskap

Landbruket har inngått et klimaløfte med regjeringen, noe som setter føringer for alle aktørene i verdikjeden. Felleskjøpet Rogaland Agder har mål om å redusere utslipp av klimagasser fra vår egen drift, scope 1 og scope 2. Vi har rapportert for våre klimagassutslipp siden 2018 etter en modell utviklet av DNV-GL, denne blir i løpet av 2024 revidert og vil i større grad følge GHG Protokollen sine prinsipper og metodikk for klimarapportering. I tillegg skal vi utvide vårt scope 3 til også å inkludere utslipp fra innkjøpte råvarer og transport relatert til dette.

Felleskjøpet Rogaland Agder sitt totale klimagassutslipp i 2023 var på 7101 tCO2e. Dette er på samme nivå som i 2022, i samme periode har produksjonen derimot økt med nesten 13 000 tonn. På grunn av energisparende tiltak og effektivisering har man unngått en økning i CO2e som resultat.

For å redusere utslippene ytterlige i årene som kommer har FKRA investert i etablering av en biokjel, denne vil stå ferdig i 2025. I tillegg erstattes dieseltrucker med elektriske for å redusere utslipp relatert til driften. FKRA har og et fokus på en effektiv drift, med lite svinn og minst mulig forbruk av energi.

Faktorer for å beregne våre scope 2 utslipp er basert på NVE (Noregs vassdrags- og energidirektorat) sine data. Faktoren for 2023 var ikke publisert på tidspunktet ved publisering av årsmeldingen, FKRA har derfor brukt samme faktor for 2023 som for 2022. En vesentlig del av energiforbruket i FKRA er knyttet til drift av kraftfôrfabrikken. Forbruk av elektrisk strøm er utregnet ved bruk av lokasjonsbasert utslippsfaktor for Norsk miks. Hadde

De ulike utslippskategoriene

FKRA lagt til grunn for markedsbasert metode hadde utslipp fra forbruk elektrisk strøm vært 12 829 CO2-ekvivalente i 2023.

Totalutslipp de siste fem årene

Scope 1 Direkte utslipp knyttet til bedriftens aktiviteter og eiendeler. For FKRA gjelder dette aktiviteter og eiendeler hvor man har operasjonell kontroll. Dette innebærer f.eks. bruk av fossilt brensel til produksjon, transport (kjøretøy eid av FKRA) og andre direkte prosessutslipp.

Scope 2 Indirekte utslipp knyttet til bedriftens innkjøpte energi som elektrisitet eller fjernvarme/kjøling. Inkluderer også bygg som er leid.

Scope 3 Andre indirekte utslipp fra bedriftens innkjøpte varer og/eller tjenester. Disse utslippene kan indirekte knyttes til FKRA sine aktiviteter.

- 46 -
Kategori Enhet 2019 2020 2021 2022 2023 Scope 1 Stasjonær forbrenning tCO2e 2935 1615 1871 3388 3398 Transport tCO2e 1581 1633 1702 1124 1094 Drift butikk tCO2e 48 43 45 38 36 Scope 1 total tCO2e 4564 3291 3618 4550 4528 Scope 2 Elektrisitet tCO2e 469 554 579 508 485 Fjernvarme tCO2e 49 105 81 71 22 Scope 2 total tCO2e 518 659 660 580 507 Scope 3 Forretningsreiser tCO2e 181 39 31 116 157 Transport underleverandør tCO2e 1595 1603 1533 1849 1908 Scope 3 total tCO2e 1775 1643 1564 2006 2065 Total Scope 1, 2 og 3 tCO2e 6809 5592 5842 7136 7101
0 1 000 2 000 3 000 4 000 5 000 6 000 7 000 8 000 2019 2020 2021 2022 2023 Scope 1 Scope 2 Scope 3
Foto: Sjur Håland, Bondevennen

Bærekraft og samfunnsansvar

Bærekraft handler i stor grad om å drive på en måte som man kan fortsette med langt inn i fremtida, uten å ødelegge for neste generasjon sin mulighet til å dra nytte av ressursene som finnes. Det handler om å skape en robust bedrift.

I FKRA handler det om å drive på en bærekraftig måte, samtidig som vi skal være en partner for bonden slik at gården kan etterlates i en bedre stand til neste generasjon.

Vi begynner å se effektene av at vi står i ei klimakrise, med stadig mer ekstremvær. Enten det har vært ekstremt tørt eller vått. Forhold som dette er noe som påvirker landbruket, både bonden som opplever dårligere avlinger, men også for FKRA der man ser effekten i andre ledd. Hvor man kan kjøpe og til hvilken pris, vil være sterkt påvirket av ytre forhold som f.eks. ekstremvær, endringer i klima og krig.

Bærekraft innen landbruket handler om å navigere etter slike endringer. Vi ser effektene av EUs grønne giv her i Norge, med et stadig økende fokus på alt fra klimatilpasning, ansvarlige leverandørledd og ikke minst åpenhet. For at bærekraft over tid skal lønne seg, må man utnytte mulighetene som kommer ved at samfunnet omstiller seg. Man vil se endringer i kundenes preferanser, hva og hvor vi kjøper varene våre fra. Det kommer stadig nye regelverk som stiller høye krav til bedrifter om å rapportere for hvordan man jobber med bærekraft.

I 2023 ble det lagt ned arbeid for å utarbeide handlingsplaner knyttet til hovedmål 4: «FKRA skal bidra til en bærekraftig matproduksjon». Vi har kommet godt i gang med dette for noen av divisjonene, og resultatene viser allerede der vi har besluttet å styrke vårt arbeid innen ansvarlig innkjøp ved inngåelse av kontrakt med Sedex. Dette i tråd med de FNs bærekraftsmål som ble valgt for perioden. Mer om vårt arbeid med bærekraftig innkjøp kan leses i vår årlige rapport til Etisk Handel Norge, denne blir publisert før sommeren. I 2023 har vi i tillegg jobbet med å forberede oss til nye krav for bærekraftsrapportering, et arbeid som også vil fortsette i 2024.

Leverandører

• Dialog om relevante bærekraftstema.

• Etiske krav i kontrakter.

• Revisjoner.

Interessentdialog

Vi har gjort en interessentkartlegging som vil danne grunnlag for videre dialog og gjennomføring av en dobbel vesentlighetsanalyse i året som kommer. FKRA er et samvirke som er eid av norske bønder, disse er også vår viktigste kunde og interessent. I tillegg har vi en økende kundemasse innen handel i våre BondeKompaniet butikker. Vi har mange interessenter, og ser gjennom jevnlig dialog med disse at bærekraft er et tema som blir stadig viktigere. FKRA sine viktigste interessenter er ansatte, eiere, kunder og forbrukere, myndigheter, leverandører og organisasjoner. Ved vurdering av hvilke interessenter som er spesielt viktige har vi lagt vekt på hvilken påvirkning vi kan ha og interessentenes betydning for vår evne til å lykkes. Mer snakk om bærekraft I årets eiermøter har jordhelse vært et viktig tema, der man diskuterte hvordan god jordhelse kan bidra positivt til bondens økonomi. God jord har en rekke positive bidrag som f.eks. mer robusthet og bedre avlinger, evne til å binde karbon og virke forebyggende for flom ved store nedbørsmengder. Dette gjør at jorda evner å produsere fôr og mat – både på kort og lang sikt. FKRA har også deltatt på en rekke dialogmøter og samarbeidsplattformer innen tematikken bærekraftig matsystem og bærekraftig fôr sammen med andre aktører i verdikjeden. Et samarbeid med organisasjonen Rethink Food ble inngått før sommeren, hvor vi ser et behov for å styrke stemmen til norsk landbruk i debatter rundt bærekraft og behov for tiltak og insentiver for å ta i bruk bærekraftige metoder og teknologi. Tabell 1 viser de viktigste formene for dialog.

Eiere

• Årsmøter, samlinger, eiermøter og medlemsinfo.

Myndigheter

• Innspill og deltakelse i relevante høringsprosesser.

• Bransjepartnerskap.

Våre viktigste interessenter

Organisasjoner

• Samarbeidsprosjekter, lokale og globale initiativer, interesseorganisasjoner, deltakelse på ulike samhandlingsplattformer.

Kunder og forbrukere

• Kundetilfredsundersøkelser, foredrag, konferanser, brosjyrer, videoer, kundemøter og salgsmøter.

- 48 -

Grønn strategi og virksomhet

FKRA har i inneværende strategiplan 2023 – 2026 definert grønn virksomhet som hovedsatsing når kjerneog sidevirksomheten skal videreutvikles. Med grønn virksomhet menes prosesser som er basert på alle former for- og prosessering av biomasse.

FKRA har tatt utgangspunkt i regjeringens bioøkonomistrategi:

«Kjente ressurser uante muligheter» hvis hovedmål er:

• Fremme økt verdiskaping og sysselsetting

• Reduserte klimagassutslipp

• Mer effektiv og bærekraftig utnyttelse av de fornybare biologiske ressursene.

For FKRA har det vært naturlig å ta utgangspunkt i de muligheter og utfordringer som ligger i husdyrgjødsel til produksjon av biogass og dens sidestrømmer. Dersom

en kan kombinere disse prosessene i en større sammenheng, kan en få en virksomhet som svarer på alle tre hovedmålene i regjeringens strategi samtidig som dette gir nytte til egne medlemmer.

FKRA vurderer strategiske partnerskap innen dette området og har i 2023 fortsatt utredningen av et biogassanlegg i regionen sammen med regionale, nasjonale og internasjonale partnere. Partnerne etablerte i 2022 selskapet Bio Jæren AS for videre utredning og planlegging av biogassanlegget, noe som er videreført i 2023.

2024 vil bli brukt til ytterligere å sette rammer- og retning for grønn virksomhet samtidig som prosjekter utvikles mot verdiskapende virksomhet.

Landbruksdivisjonen og Forretningsutvikling har ansvaret for utvikling- og iverksettelse av grønn strategi, og koordineringsansvar mot andre divisjoner og konsernselskaper.

- 49 -

Tillitsvalgte

STYRET

Leder Sveinung Svebestad, Øygardsvn. 58, 4327 Sandnes

Nestleder Roar Lima Grødeland, Grødelandsv. 292, 4343 Orre

Region Agder

Jannike Nystøl Simonsen, Rødbergsveien 100, 4520 Lindesnes (første gang 1 år)

Region Sør-Rogaland

Tarald Magne Oma, Garborgvn. 326, 4346 Bryne

Region Nord

Kirsten V. Eike, Nesheimsvegen 88, 4170 Sjernarøy

Line Njåstad, Hagaleitet 19, 5590 Etne

Ansattes representanter

Faste medlemmer uten stemmerett

Per Harald Vabø

Audun Meland, Rudlendeveien 159, 4596 Eiken

VALGKOMITE

Region Agder

Region Sør-Rogaland

Nestleder

ORDFØRER FOR ÅRSMØTET

Audun

KONTROLLKOMITEEN

Leder

Nestleder

Siri

Vararepresentanter

1. Odd Sande, Tungenesveien 114, 4070 Randaberg

2. Ingrid Haugen, Haukakvamsvegen 154, 5585 Sandeid

Åge Andre Brømnes, Brømnesvegen 41, 4849 Arendal

Nedre

80, 5574 Skjold

50, 4360 Varhaug

Årstall bak navnet angir året en første gang ble valgt til tillitsvervet. * på valg 2024. Vervet som leder og nestleder på valg hvert år.

- 51 -
18*
17*
18*
23*
23*
3.
21*
18*
23
20*
Ingrid Ropeid 22 John Jensen 22 Sten Ivar Skretting 14 Geir Inge Gausland 22 Eldbjørg Vårli 22
19*
21* Ivar Kvinlaug, Mygland 33,
21* Johan Ribe, Arendalsveien 90,
Grimstad 22 Jenny Tønnestøl
Grefstadvn. 85, 4885 Grimstad 21
Ivar Eikeland, Marnarveien 4362, 4536 Bjelland
4480 Kvinesdal
4878
Vestby,
Sele, Selevegen 81,
21* Håkon Varhaug, Sør-Varhaug 63, 4360 Varhaug 21* Ivar Opsal, Fognavegen 344, 4164 Fogn 23 Stein Ove Byberg, Hommersåkvn. 414, 4311 Hommersåk 21 Sigmund Slettebø, Krossmovn. 264, 4164 Fogn 23 Roy Moi, Tekseveien 273, 4463 Ualand 22 Leder May Ann Levik, Nedre Rossavik 44, 4110 Forsand 22* Silje Sværen, Skiftun 2, 4146 Skiftun 22
Nord
Odd
4354 Voll
Region
Gjertrud Svartveit Osmundsen, Skiftestadvegen 7B,
Sveio 22* Erik Øvrebø, Vågaveien 324, 5561 Bokn 17 Marianne Nordhus, Fjelbergvn. 58, 5459 Fjelberg 23 Inga Steinsland, Steinslandsvegen 138, 5584 Bjoa 23
5550
Meland, Rudlendeveien 159,
Eiken 19* Inger Margrethe Eidesen, Haglandsvn. 139, 5514 Haugesund 23
4596
Trygve Gundersen, Grefstadveien
Grimstad 20* Leif Johann Rugsland, Birkelandsveien 2081,
Tveit 22*
50, 4885
4658
Torleif Stople,
20*
Austreimsvegen
Lea,
21*
Rasmussen
Skrettinglandsvegen

Årsmøterepresentanter

Tall i første kolonne viser nummer for årsmøterepresentantene som møter i årsmøtet. Vararepresentanter er i nummerorden pr. krets og har en funksjonstid på 1 år. Tall etter navnet = valgt første gang.

* = På valg 2024

REGION NORD

Årsmøterepresentanter

1. Torbjørn Svinelid, Hundsnesvn. 1443, 5567 Skjoldastraumen -19

2. Håvard Skarveland, Flatnesveien 256, 5550 Sveio -18*

3. Ruedi Huber, Vormedalsvn. 65, 5542 Karmsund -21

4. Arnt Haugsgjerd, Haugsgjerdvegen 9, 5554 Valevåg -23

5. Bernt Henry Apeland, Tysværvegen 664, 5570 Aksdal -20*

6. Magnar S. Fjeldheim, Fjellheimsvegen 84, 5574 Skjold -17

7. Stephani Birkeland, Mosbakka 29, 4208 Saudasjøen -18*

8. Randi B. Dagsland, Vestrevegen 44, 5574 Skjold -21

9. Geir Olav Larsen, Helgelandsvegen 340, 5585 Sandeid -22*

10. Kenneth Kaldheim, Kaldheimvegen 137, 5590 Etne -22*

11. Andreas Hus, Husevegen 113, 5780 Kinsarvik -19

12. Brynjar Joakimsen, Øvre Krossdalen 169, 5627 Jondal -23

13. Tore Eikeland, Åsalio 2, 5464 Dimmelsvik -22*

14. Tor Gunnar Andersen, Hellandsvegen 248, 5419 Fitjar -22*

REGION SØR-ROGALAND

15. Jarle Haugsland, Fjellvegen 1008, 4233 Erfjord -20*

16. Kristine Lekander, Fossmorkvn. 883, 4110 Forsand -17

17. Odd Sørestad, Randa 66, 4130 Hjelmeland -20*

18. Jon Arne Vadla, Tjularvegen 58, 4170 Sjernarøy -20*

19. Odd Bergøy, Hauskjevegen 9, 4160 Finnøy -17

20. Dag Galta, Galtavn. 119, 4150 Rennesøy -11

21. Torleiv Jansen Bru, Lomberveien 8, 4158 Bru -14*

22. Torstein Malde, Alvasteinvn. 59, 4043 Hafrsfjord -20*

23. Odd Sande, Tungenesvn. 114, 4070 Randaberg -12

24. Bent Ove Byberg, Bybergvn. 45, 4354 Voll -18*

25. Magnus Folkvord, Jutlandsvegen 64, 4312 Sandnes -13

26. Stein Ove Molaug, Hålandsvn. 38, 4335 Dirdal -23

27. Hilde Hommeland, Søredalen 1555, 4308 Sandnes -18*

28. Stian Hognestad, Haugamorkvn. 50, 4334 Ålgård -20*

29. Bernt Palle Nærland, Prestegårdsvei 6, 4325 Sandnes -06*

30. Trond Bårseth, Nevlandsheia 286, 4334 Ålgård -22*

31. Ola Andreas Byrkjedal, Byrkjedal 33, 4335 Dirdal -19

32. Karina Madland, Ergavn. 190, 4343 Orre

33. Morten Bilstad, Nordsjøvn. 1261, 4343 Orre

34. Jan Arild Anda, Hattelandsv. 71, 4351 Kleppe -20*

35. Lars Lindtveit, Borevn. 235, 4352 Kleppe -20*

36. Lars Braut, Brautvn. 11, 4341 Bryne

Vararepresentanter

1. Torstein Alvestad, Lodavegen 323, 5561 Bokn -19

2. Jone Lønning, Heskjadalen 809, 5570 Aksdal -19

3. Harry Bakken, Lønningsvegen 47, 5570 Aksdal -23

4. Solvor Kringeland Sundfør, Våg 40, 5570 Aksdal -16

1. Roald Haraldseid, Håvikvegen 118, 5574 Skjold -20

2. Lars A. Lien, Bjoavegen 1154, 5584 Bjoa -12

3. Paul Terje Espevoll, Ekelandveien 5, 5583 Vikedal -18

4. Kjell Thomas Kirketeig, Sandeidvegen 321, 5580 Ølen -17

1. Roald Frette Litlehamar, Ve 30, 5590 Etne -22

1. Torbjørn Børve, Børvevegen 27, 5773 Hovland -23

2. Ragnar Byrkjenes, Årekolvegen 35, 5777 Grimo -21

3. Erlend Brattebø, Øvre Krossdalen 174, 5627 Jondal -23

1. Eivind Nesse, Nordre Mæland 34, 5430 Bremnes -21

1. Kjetil Fjetland, Hebnesvegen 668, 4235 Hebnes -14

1. Katrine Moen, Tjøstheimvn. 148, 4121 Tau -20

2. Gunnar Bø, Sedbergvegen 76, 4137 Årdal i Ryfylke -23

1. Sondre Sandanger Sørheim, Sæbø, 4164 Fogn 23

2. Ivar Opsal, Vestre Fognavn. 57, 4164 Fogn -20

1. Glenn Finnestad, Randabergvn. 293 B, 4027 Stavanger -22

2. Karl Olav Hodnefjell, Hodnefjellvn. 54, 4156 Mosterøy -22

3. Tomas Sande, Bøvegen 206, 4070 Randaberg -21

4. Anna Rimestad Orre, Hålandsvegen 53, 4053 Ræge -18

5. Torgeir Kinn, Refsnesvn. 20, 4020 Stavanger -20

1. Thore Håland, Hunnedalsvegen 681, 4344 Ålgård -23

2. Espen Egeland, Fløysvik, 4308 Sandnes -17

3. Geir Ingvald Svihus, Søredalen 676, 4308 Sandnes -18

4. Kine Efteland Vølstad, Brekko 51, 4335 Ålgård -20

5. Stine Mari Eidland, Sikvalandsvn. 1358, 4334 Ålgård -20

6. Bjørn Kjetil Frafjord, Frafjordgarden 108, 4335 Dirdal -20

Obrestad, Skasvegen 93, 4354 Voll -23

Salteskogen 30, 4343 Orre -10

3. Øyvind Refsnes, Nordsjøveien 1300, 4343 Orre -18

4. Asle Jakobsen, Engelsvollvn. 152, 4353 Klepp St. -17

Skasvegen 183, 4354 Voll -14

- 52 -
-23 1. Joar -17 2. Solveig Høyland, -20* 5. Anne Skasheim,

Årsmøterepresentanter

37.Gunnhild Vårvik Prestegård, Timevegen 282, 4346 Bryne -19

38. Joakim Tjensvoll Fosse, Garborgsvn. 401, 4340 Bryne -23

39. Jone Lende, Timevegen 503, 4347 Lye -18*

40. Gaute Haugland, Fjermestadvn. 358, 4355 Kvernaland -20*

41. Sem Garborg, Garborgveien 585, 4346 Bryne -18*

42. Norodd Reime, Bernervegen 271, 4365 Nærbø -15

43. Åsbjørn Høyland, Bernervegen 277, 4365 Nærbø -23

44. Leif Gausland, Vålandsvn. 76, 4365 Nærbø -20*

45. Miriam Sør-Reime, Ånestadvegen 264, 4360 Varhaug -23

46. Harald Øglænd, Aniksdalvegen 435, 4362 Vigrestad -23

47. Jan Trygve Reve, Tovlandsvegen 850, 4363 Brusand -21

48. Anne Kari Oltedal, Åsane 189, 4363 Brusand -22*

49. Eirik Braut Serigstad, Elgane 112, 4360 Varhaug -20*

50. Svein Erik Ørsland, Sokndalsveien 530, 4372 Egersund -19

51. Nils Henry Svalestad, Sørlandsveien 674, 4376 Helleland -23

52. Alf Magne Seglem, Seglemsvn. 59, 4374 Egersund -20*

53. Bjarne Byberg, Kleppvn. 808, 4354 Voll -22*

54. Kenneth Bjerkreim, Apeland 30, 4387 Bjerkreim -23

55. Stein Pettersen, Holmen 194, 4387 Bjerkreim -20*

REGION AGDER

56. Inghild Håvarstad, Bjørneborgveg 6, 4440 Tonstad -23

57. Pål Gunnar Foss, Kvåsveien 487, 4580 Lyngdal -22*

58. Sigbjørn Vik, Lygnavn. 1847, 4596 Eiken -15

59. Birger Reve, Kviljovegen 103, 4550 Farsund -16*

60. Trond Hennestad, Lølandsvn. 234, 4520 Lindesnes -14*

61. Magne Torvald Bakken, Krooddvn. 1, 4627 Kristiansand -23

62. Nils Einar Kleveland, Kleveland 22, 4646 Finsland -23

63. Ivar Eikeland, Marnarvn. 4362, 4536 Bjelland -20*

64. Sven Reiersen, Tveitvegen 2, 4734 Hornnes -21

65. Geir Delin, Bringsværveien 69, 4885 Grimstad -18*

66. Leif Johan Rugsland, Birkelandsv. 2081, 4658 Tveit -21

67. Halvor Øiestad, Rykenevn. 864, 4821 Rykene -15

Vararepresentanter

1. Torbjørn Garborg, Garborgvn. 649, 4346 Bryne -18

2. Kristian Vinningland, Timevegen 73, 4346 Bryne -18

3. Rune Bauge, Undheimsvegen 484, 4342 Undheim -20

1. Svein Arne Nærland, Nærland 145, 4365 Nærbø -15

2. Alf Magne Haarr, Stavnheimsv. 80, 4362 Vigrestad -19

3. Maria H. Gudmestad, Nordsjøvegen 1940, 4365 Nærbø -23

4. Odd Ivar Matningsdal, Sømmehagen 1, 4050 Sola -22

5. Oddmund Håland, Sør-Tjemsland 40, 4360 Varhaug -18

6. Tonje Nærland Kloster, Torlandsvegen 243, 4365 Nærbø -23

1. Magne Mydland, Grøsfjellveien 68, 4376 Helleland -23

2. Kari Melhus, Slettebøveien 26, 4376 Helleland -19

3. Per Bjarne Kjørberg, Moen, 4460 Moi -19

4. John Arvid Eik, Hoveveien 52, 4462 Hovsherad -23

5. Brynjar Ollestad, Ollestadvn. 99, 4463 Ualand -20

6. Solbjørg Rundevold, Grøssfjellveien 61, 4376 Helleland -22

1. Ivar Kvinlaug, Mygland 33, 4480 Kvinesdal -20

2. Thorvald Handeland, Rudlendevn. 79, 4596 Eiken -21

3. Arne Spilde, Møskelandsvn. 120, 4580 Lyngdal -15

4. Ruben Gyland. Gylandsvegen 316, 4436 Gyland -22

1. Hans C. Jakobsen, Einarsmoen 3, 4520 Lindesnes -23

2. Nils Moland, Eldalsvn. 941, 4536 Bjelland -19

3. Anstein Imeland, Bjeddansvegen 191, 4534 Marnardal -21

4. Thomas Hadland, Gåselandsvn. 45, 4520 Lindesnes -21

1. Knut Erik Paulsen, Dalevegen 84, 4747 Valle -18

1. Jenny Marie Tønnesøl Vestby, Grefstadvn. 85, 4885 Grimstad -19

2. Johan Isak Tveit, Steindalsveien 90, 4790 Lillesand -21

- 53 -

Nøkkeltall FKRA

Nøkkeltall FKRA-konsern

Nøkkeltall FKRA morselskap

Omsetning og resultat

Morselskapets driftsinntekter økte med 5,8% fra kr 3 384 mill. i 2022 til kr 3 579 mill. i 2023. Konsernets driftsinntekter økte med 7,9% til kr 3 937 mill.

Ordinært resultat før skattekostnad i morselskapet utgjør i 2023 kr 55,7 mill. Tilsvarende har konsern et resultat før skatt på kr 52,5 mill.

Egenkapitalen i morselskapet utgjør kr 862,7 mill., hvilket gir en egenkapital på 33%. Konsernet har en egenkapital på kr 817,7 mill., hvilket utgjør 30,8%.

2023 2022 2021 Driftsinntekter 3 647,6 mill 3 647,6 mill Kr 3 316,9 mill Årsresultat før skatt Kr 52,5 mill Kr 31,1 mill Kr 56,8 mill Egenkapital i kroner Kr 817,7 mill Kr 787,9 mill Kr 784,2 mill Egenkapital i % 30,8% 31,2% 36,4%
2023 2022 2021 Driftsinntekter Kr 3 579,2 mill Kr 3 384,4 mill Kr 3 054,8 mill Årsresultat før skatt Kr 55,7 mill Kr 54,1 mill Kr 75,0 mill Egenkapital i kroner Kr 862,7 mill Kr 826,4 mill Kr 802,8 mill Egenkapital i % 33,0% 33,0% 38,5% Kraftfôr 354 694 tonn 352 174 tonn 369 966 tonn Gjødsel og kalk 36 897 tonn 39 422 tonn 57 257 tonn Såvarer 1 259 tonn 1 308 tonn 1 593 tonn Medlemmer 6 832 6 578 6 309 Ansatte 414 407 395
500,0 600,0 800,0 700,0 2021 2022 2023 2020 900,0 400,0 767,0 802,8 826,4 862,7
Egenkapital i morselskap i mill. kroner.
500,0 600,0 800,0 700,0 900,0 400,0 2021 2022 2023 2020 755,4 784,2 787,9 817,7 20,0 40,0 60,0 80,0 100,0 2021 2020 2023 2022 59,3 75,0 54,1 55,7 -
Egenkapital konsern i mill. kroner. Resultat før skatt morselskap i mill. kroner.
2020 2022 2023 202120,0 40,0 60,0 80,0 100,0 61,7 56,8 31,1 52,5
Resultat før skatt konsern i mill. kroner.
En lønnsom partner siden 1899!
- 56Grafisk: Bondevennen ASTrykk: Kai Hansen AS
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.