Verdiskapning i lan At norske bønder skaper verdier, er det liten tvil om. Men hvor store verdier? Vi har tatt et dykk ned i den rikholdige statistikken fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) for å finne noen svar. Og vi har spesielt sett på ”våre fylker” – Rogaland, Hordaland og Agderfylkene. TEKST: Dag svihus FOTO: May-Linda Schjølberg
Tilbake i 1950 var jordbrukets andel av bruttonasjonalproduktet (BNP) 7 prosent i følge nasjonalregnskapet. I 1970 var det sunket til 3 prosent, og i 2011 var jordbrukets andel av alt det som skapes i landet nede på 0,3 prosent. En tilsvarende utvikling gjelder også for industrien, som i 1950 stod for 24 prosent av BNP, 18 prosent i 1970 og 7,7 prosent i 2011. Selv om jordbruket på nasjonalt nivå økonomisk sett betyr lite, er betydningen større for enkeltfylker og kommuner. Fylkesfordelt nasjonalregnskap for 2009 viser at jordbruk og
skogbruk til sammen utgjorde 4,3 prosent av totalt bruttoprodukt i Hedmark. Andre fylker der landbruket lå betydelig over landsgjennomsnittet, var Nord-Trøndelag med 4,1 prosent og Oppland med 3,5 prosent. Mest fra husdyr Inntektene i jordbruket kommer i stor grad fra husdyrprodukter. I 2011 kom 72 prosent av inntektene fra husdyrprodukter, 25 prosent fra planteprodukter og 3 prosent var andre jordbruksinntekter. Sistnevnte omfatter kjøreinntekter, egen arbeidsinnsats ved investering i varige driftsmidler og
endring i buskapsverdi. Direkte tilskudd er holdt utenfor. Forholdet mellom husdyr- og planteprodukter har vært forholdsvis stabilt de siste 50 årene. For 2011 er samlet godtgjøring til arbeid og egenkapital beregnet til 10,8 milliarder kroner, mot 11,8 milliarder kroner i 2010. Per årsverk utgjorde dette 230 500 kroner i 2010 og 219 400 kroner i 2011. Det er da ikke tatt hensyn til virkningen av jordbruksfradraget ved skatteligningen.
Prosent 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5
Jordbrukets andel av BNP har sunket drastisk siden 1970-tallet.
1,0 0,5 0,0 1970
1975
1980
1985
Kilde: Nasjonalregnskapet, statistisk sentralbyrå
28 VÅRT FELLESKJØP
1990
1995
2000
2005
2010