Knut Helmer og Bente trives på gården som har vært i familien i seks generasjoner.
V
i sitter i solveggen foran våningshuset fra 1824. Bente er odelsjenta, og hun er sjette generasjon som driver gården. Bente jobber 80 % i Tingretten i Arendal og har en dag på gården. Foreldrene hennes drev med svin, høns og litt okse. Bente og Knut Helmer overtok gården i 2002. I 2003 valgte de å konsentrere seg om slaktegris. I 2008 utvidet de driften med ny, stor og moderne driftsbygning og produserer årlig rundt 2100 slaktegris. Eiendommen er på 1300 mål hvorav 62 mål er dyrket mark. I tillegg har de 78 mål leiejord. – Kommer du også fra gård, Knut Helmer? – Nei, jeg er skjærgårdsgutt og hadde ingen planer om å bli bonde. Jeg er utdannet mekaniker og drev og skrudde på biler og båter. Jeg var svært aktiv innen båtsport i mange år, men det ble det slutt på etter at jeg ble slengt ut av en båt i stor fart. – Vi aner at Bente hadde et ord eller to med i laget. Hvordan trives du som bonde? – Det er et godt liv. Det kan jo bli litt stille, men da er det mer liv på saga. Her treffer man flere kunder, og det
22 VÅRT FELLESKJØP
skjer mer. Her skjærer jeg alt det du ikke kan få kjøpt på byggshoppene rundt om. Kundene er for det meste snekkere eller privatpersoner som vil sage opp egen skog til garasjer eller hus. Det er også bedrifter som trenger spesialskåret trevirke. – Men hvis jeg forstord det riktig, så er ikke saga hovedgeskjeften. Hva er bærebjelken i driften? – Helt klart slaktegris. I dagens landbruk må man ha noe stort å samle driften om. En såle som gir inntekt. Nå kan du si at fortjenesten pr. gris ikke nødvendigvis er så stor, men det kan man ta igjen gjennom volum. – Vi får førsteklasses smågris fra en kamerat, Øyvind Fossdal, som driver med purker og smågrisoppdrett. Han leverer dem med en vekt på cirka 30 kilo. Etter 75 – 80 dager sendes de til slakteriet med en vekt på 105-115 kilo – noe som tilsvarer en slaktevekt på rundt 73 kilo. – Jeg fôrer dem med Format Vekst 105+, og det ser bra ut! I tiden grisene er hos oss, har de en tilvekst på 1 kg til dagen. Grisene trives og er sunne. Faktisk er det slik at norsk svineproduksjon nesten er økologisk for det brukes så lite antibiotika. I Norge bruker vi kun halvparten av det som er vanlig i Danmark!
Det sier ikke så rent lite. – Du er leder Norsvin i Aust-Agder og er svært opptatt av samvirketanken. Hvorfor? – Se på skogbruket. Her fungerer samvirket ikke like godt som i landbruket. Resultatet er blant annet at mange ikke får levert tømmeret sitt. Derfor er det viktig at folk ser hvor avhengige alle er av hverandre i landbruket. Det er avgjørende at alle står sammen. Min påstand er at grisen holder liv i slakteriene og skaper tonnasjen. Det gjelder også for transportsiden. De er avhengige av oss – og vi av dem. – Norsvin er også en interesseorganisasjon som skal legge til rette for salg og markedsføring. En annen viktig oppgave å sørge for tilgangen av god sæd til svineproduksjon. Norsvin har godt genmaterial, og det er avgjørende for sunn svineproduksjon. – Samvirketanken er gammel. Er den gammeldags? – Nei. Vi ser at samvirketanken er på framgang i andre europeiske land. Norge er et land av samvirker i dag, men det er klart at samvirketanken kan glippe. Derfor må vi vise de unge bøndene verdien av være med i samvirkene. For eksempel dreier det