Page 1

vart felleskjøp

kundemagasin for FKRA oktober 2009

MARINPET STARTER PRODUKSJON AV FISH4DOGS Dette kan vi tilby melkebonden!

FKRA ØNSKER kvalitetsbetaling for korn

Strekker hals for FKRA-FÔRET


Med mat i tan a Felleskjøpet Rogaland Agder introduserte dette slagordet for seks år siden gikk det et lys opp for mange. ”Byaser” (Rogalandsuttrykk for de som bor i byen, oftest brukt om Stavangerfolk) forstod til og med hva som var oppi tankbilene som stadig var å se på veiene. Internt ga det en ny giv og en god forklaring på hvorfor det var så viktig å arbeide med stadige produktutviklinger og kvalitetsforbedringer. Og – det ble svært godt mottatt av våre kunder! Den siste tiden har vi fått nye bevis på at slagord og satsing var rett. TINE Engfrisk er lansert med stor suksess. FKRA var en viktig bidragsyter i FoU-prosjektet forut for produktlanseringen. På emballasjen står det: ”Osten blir hva kua spiser”!

Tove Rasmussen

Redaktør Tove Rasmussen Redaksjon Tove Rasmussen, Per Harald Vabø, Grethe Sevdal, Trond Nyman Aarre, Line Grønhaug, Cecilie R. Kallesten, Øystein Bjørheim, Peder Helge Kvammen Design & Layout Melvær&Lien Idé-entreprenør Trykking Bryne Stavanger Offset AS Utgave Magasin 3, November 2009 ISSN 1891-4284

Det nasjonale senteret Måltidets Hus er åpnet på Ullandhaug, nær Universitetet i Stavanger. FKRA er en viktig regional aktør og er selvsagt med i satsingen - via Fagforum for

mat og drikke og det nasjonale prosjektet NCE Culinology. Måltidets Hus er flaggskipet for mat- og måltidsnæringen som våre kunder er leverandør til. Alt henger sammen med alt.

Med denne bevisstheten er det med bekymring vi erfarer at kvaliteten på norsk korn ikke alltid er så god som ønskelig. Og at noen tror at det er greit å bruke dårlig korn til dyrefôr. Vi ønsker kvalitetsbetaling av korn og ber myndigheter og faglag erkjenne at noen ganger er det alright at kornpartier brukes til energiformål. Kornbondens økonomi skal ikke sikres på bekostning av husdyrbondens krav til fôrkvalitet. I dette magasinet får du i tillegg gode tips for høstsesongen – både når deg gjelder fôring til sau, produkter fra FK butikken, og selvsagt en deilig oppskrift på lam. God fornøyelse!


Innhold 4 vi fyller 110 5 FKRA ØNSKER KVALITETS BETALING FOR KORN 8 strekker hals for fkra-fôret 10 smart å bygge sammen 12 spesialfôr fra fkra gir sunnere ost 13 engfrisk-fôret ble til på “professorkontoret” 15 avant vant 15 mine tankar 16 vil utkonkurrere utenlandske småpoteter

nkene! Side 8

sTrekker hals for fkra-fôret

Side 13

Spesialfôr fra FKRA gir sunnere ost

Side 16

Vil utkonkurrere utenlandske småpoteter 19 agatunet - spekket med bondehistorie og idyll 20 alt dette kan fkra tilby melkebonden! 22 skal levere fish4dogs i hele verden 23 en hund etter fisk 26 imponerende resultat på kylling 26 formel til sau om hausten og vinteren 27 matoppskrift 28 traktor-jenny klar for drømmeturen 30 viktigere enn noen gang med forskning og utvikling 33 energibombe til purkene 34 kyllinghybriden ross 708 har størst potensial ved høg slaktealder 35 velstelte dyr er mer produktive 35 sikrere og bedre trekking med dromone kulekobling 36 medlemsmøter 2009 36 hva har måltidets hus med fkra å gjøre 37 du kan påvirke fkras vedtekter 38 høst i fk butikken


Vi fyller 110!

FRA TRAKTORVERKSTEDET på Kvalaberg.

I år feirer Felleskjøpet Rogaland Agder 110-årsjubileum. I tre århundrer har vi vært der – utviklet nye produkter og jobbet for å være en god støttespiller for bonden. Det vil vi fortsette med i mange år til! Her er noen av milepælene fra nyere historie. 1958: Traktorverkstedet på Kvalaberg er enestående for sin tid. 1964: Storanlegget på Lagmannsholmen i Kristiansand kommer i drift. 1968: Nytt administra-sjonsbygg i Stavanger sentrum blir tatt i bruk på selveste julaften. 1970: Rogaland og Agder Felleskjøp dannes. 1974: Starter fiskefôrfabrikk i Stavanger. 1975: Maskinbutikk på Varhaug. 1977: Nytt navn blir Felleskjøpet Rogaland Agder. Forhandler for John Deere.

TRE GENERASJONER DIREKTØRER: Jone Vadla 1969-90, Erik Eik 1990-95 og Ola Bekken fra 1995.

4 VÅRT FELLESKJØP

1983: Nytt administrasjonsbygg i Hillevåg åpnes – ”rødbygget”

1998: Selger FKTM AS (Felleskjøpet trykkluft og miljø) med god gevinst.

1985: I tretiden natt til fredag 22. november smeller det på Kvalaberg. En stor eksplosjon og overbygningen på hovedsiloen fyker av. 29.000 tonn må ut av siloen. Det kommer til å ta et helt år å reparere skaden, og den vil koste 25 millioner kroner.

2003: Første kusignalkurs.

1989: Skretting sier at de vil være best i verden. Markedsdirektør Kleng Våga svarer at Felleskjøpet er fornøyd hvis de er best i Hillevåg. 1990: Felleskjøpet kjøper Skretting sin landbruksdivisjon for 67 millioner. Fusjon med Skåre Kjøpelag. Erik Eik overtar som direktør. 1995: Ola Bekken blir ny direktør.

2004: Maskinavdeling på Klepp. Hundefóret Labb vinner konkurransen om beste hundefór i TV 2 hjelper deg. 2006: Åpner gjødselanlegg i Sirevåg. 2007: Nytt slagord for Fellekjøpet Rogaland Agder: Vårt Felleskjøp. Det er solgt 80 melkeroboter. Datterselskapet AgriMarin Nutrition AS åpner ny fabrikk på Kvalaberg. 2009: FKRA 110 år. Datterselskap MarinPet åpner ny fabrikk i den gamle fiskefôrfabrikken, den eldste bygningen på Kvalaberg, for å produsere Fish4Dogs.

FISKEFÔRFABRIKKEN STARTET I 1974. Markedssjef Per Harald Vabø besøker kunden Thomas Thomsen på Fister.


DIREKTØR LANDBRUK, FKRA Per Harald Vabø.

FKRA ønsker kvalitetsbetaling for korn Norske fôrprodusenter har en stor utfordring. I sesonger med mye feltmuggsopp i norsk korn, blir det vanskelig å produsere fôr med lave nok verdier av mykotoksiner. For å løse problemet ønsker FKRA at kornet blir analysert på et tidligere tidspunkt, og at det prisdifferensieres mer slik at det lønner seg å levere korn av god kvalitet. Det dårligste kornet bør forkastes som fôr til dyr, mener selskapet.

les meR

TEKST: Line Grønhaug FOTO: Anne Lise Norheim

VÅRT FELLESKJØP 5


landbruk, Per Harald Vabø. Han er ansvarlig for FKRAs produkter som kommer ut på markedet.

Feltmuggsopp og mykotoksiner • Feltmuggsopp dannes i hovedsak i åkeren. Den krever mye vann, noe som gir gode vekstforhold i perioder med mye nedbør, for eksempel om høsten • Mye tyder på at jordbehandling som pløying og harving, reduserer forekomsten av muggsopp • Muggsoppen produserer mykotoksiner (soppgifter), og en av de vanligste toksinene som skapes under norske forhold er DON (deoksynivaneol) • Forskjellige dyrearter tåler ulike mengder mykotoksiner, og det finnes anbefalte grenser for hvor stort innhold av dem det bør være i de forskjellige fôrtypene

6 VÅRT FELLESKJØP

ornbøndene bekymrer seg over mye regn, og de er ikke alene. Regnet fører til mer feltmuggsopp, noe som er dårlig nytt for fôrprodusentene – og i ytterste konsekvens – for husdyrbøndene. For regelverket tvinger fôrprodusentene til å ta imot dårlig korn, noe som fører til lavere kvalitet på kraftfôret og dermed dårligere økonomiske resultater for husdyrbonden. – Vi har et lovverk som passer godt når vi har gode avlinger. Når vi har kornår som det vi er i ferd med å legge bak oss, med store innslag av feltmuggsopp, har vi for lite godt korn å tynne dette ut med, sier direktør for

Skjevt regelverk Det norske lovverket er laget for å sikre at det dyrkes nok norsk korn og at dette kornet brukes opp. Dette sikres gjennom høye tollsatser på utenlandsk korn. Dermed har fôrprodusentene ikke annet reelt valg enn å bruke det norske kornet først, nærmest uansett kvalitet. Felleskjøpet Rogaland Agder og de andre fôrprodusentene må ifølge reglene ta imot alt korn som inneholder under 8000 mikrogram DON (deoksynivaneol), som er en av de vanligste mykotoksinene fra feltmuggsopp ved norske forhold. Grensene for hvor mye DON det kan være i fôret til forskjellige dyrearter er imidlertid betraktelig lavere. For drøvtyggere er grensen 5000 mikrogram, fjærkre 2000 og for svin er grensen så lav som 500 mikrogram DON. For å oppnå et godkjent fôr må derfor korn med høye verdier blandes ut med korn med lave verdier. – Vi har jo fått partier som har ligget på flere tusen, og det kan brukes til drøvtyggere, men ikke til gris. Hvordan skal vi kunne lage et godt svinefôr, når mye av kornet vi får i utgangspunktet har mer enn 500 mikrogram DON? spør Vabø. Blir kvaliteten på fôret dårligere av denne situasjonen? – Ved ekstreme verdier vil dette kunne føre til redusert fôropptak og tilvekst, og dermed produksjonstap for svinebonden. Ved innhold rundt anbefalte nivåer blir fôret gjerne mistenkeliggjort når det oppstår problemer. Kornet er ikke sporbart En av årsakene til at det er vanskelig å lage fôr med lave nok verdier av mykotoksiner, er at det i dag ikke eksisterer sporbarhet på korn. I kornmottakene blir ikke korn fra ulike bønder analysert for mykotoksiner og alt kornet lagres i samme silo. – Når vi får båter med 4000 tonn


– Det aller dårligste kornet burde blitt forkastet som fôr til dyr. PER HARALD VABØ, Direktør landbruk, FKRA

korn, kan det i prinsippet komme fra mange hundre bønder fra forskjellige områder. I en så stor kornlast kan det være stor variasjon i innholdet av mykotoksiner, forklarer Vabø. FKRAs mottak går foran med analyser Både logistikksystemer og manglende sporbarhet er en del av utfordringen. For å bedre kontrollen med og bruken av kornet har Felleskjøpet Rogaland Agder tatt i bruk en egen hurtiganalyse, som gjør det mulig å måle DON på eget laboratorium ved hovedkontoret på Kvalaberg i Stavanger. Nå har FKRA begynt å analysere kornet som kommer til egne mottak på et langt tidligere tidspunkt. På denne måten blir det enklere å holde partier med høye verdier av DON adskilt fra partier med lave verdier, og man får bedre kontroll med verdiene i fôret. FKRA vil nå be andre mottak om å gjøre det samme. Målet er å bedre forutsetningene for å lage kvalitetsfôr til svin. – Kornmottakene bør ha en kvalitetskontroll av kornet før det kommer inn, altså ute på jordet, og en kontroll når det kommer inn, sier Vabø. Ønsker kvalitetsbetaling Selv om FKRA er innforstått med at feltmuggsopp forårsakes av fuktig, varmt vær, mener selskapet at kornbøndene også kan påvirke forekomsten. – Mange bønder har sluttet å pløye og harve jorda, noe som ser ut til å få feltmuggsoppen til å trives bedre, sier Vabø. Siden regelverket godtar så høye verdier av DON i kornet, mener direktøren at det ikke legges opp til at kornbøndene skal fokusere spesielt på kvaliteten, men mest på mengden korn. FKRA ønsker en endring i regelverket, slik at det betales mest for det beste kornet. – Vi mener at det må lønne seg

å levere korn av høy kvalitet, mens det å levere korn av lav kvalitet, med mye mykotoksiner, må betales dårligere, sier han, og sammenlikner med vanlig praksis i andre markeder: – De som selger andre landbruksprodukter får betalt etter kvalitet. Organisasjonene deres forhandler med de store kjedene om hva slags pris og prisdifferensiering de forskjellige varene skal ha. Slik det fungerer i dag, blir prisen for korn fastsatt uten hensyn til kvaliteten – altså langt fra slik det fungerer i det vanlige markedet, sier Vabø. – Forkast det dårligste kornet En annen problemstilling ved dagens regelverk, er ifølge FKRA at det stilles altfor lave krav til råvarene som skal i fôret til dyr. – Det er klare retningslinjer for hva slags kornkvalitet som kan aksepteres som mat til mennesker. Alt som er dårligere enn dette, går til dyrefôr. Men det finnes egentlig ikke noen nedre grense. Det aller dårligste kornet burde blitt forkastet som fôr til dyr også, mener Vabø. Det ville føre til store tap for kornbonden i år med mye regn? – Ikke nødvendigvis. Det dårligste kornet kunne blitt brukt til forbrenning i bioenergianlegg, og kunne blitt betalt deretter, sier Vabø. – Det er klart det sitter langt inne å brenne mat, men kornet det er snakk om er faktisk ikke godt nok til å bli klassifisert som mat eller fôr, slår han fast. FKRA tar saken videre Hva gjør Felleskjøpet Rogaland Agder selv med problemet? – Vi bruker mye energi på å analysere korn, vi legger om logistikken på fabrikken og holder korn med ulik kvalitet adskilt på forskjellige celler. Men dette blir bare å begrense symptomene, ikke å fjerne sykdommen, sier Vabø.

Derfor arbeider FKRA overfor myndighetene for å få en endring i systemet, og har tatt problemstillingen opp med Statens Landbruksforvaltning og Mattilsynet. Vabø er overbevist om at kvalitetsdifferensiert betaling for korn vil være positivt for alle parter. – Det er stort potensial for å lage bedre kraftfôr, noe som betyr bedre økonomi for husdyrbonden. For de som produserer korn vil det bli mulig å forbedre inntjeningen ved å øke kvaliteten på produktet.

FKRAs forslag til løsning • Et system som økonomisk favoriserer korn av god kvalitet, altså med lite mykotoksiner • Korn bør analyseres på et tidlig tidspunkt og sorteres etter kvalitet ved mottakene • Det dårligste kornet forkastes som fôr til dyr, og brukes i stedet til bioenergi

VÅRT FELLESKJØP 7


Strekker hals for FKRA-fôret Kristiansand dyrepark: Sjiraffen strener mot fôringspunktet. Den har skjønt at noe er på gang. TEKST: Øystein Bjørheim FOTO: petter emil wikøren

et er mating på gang, og det med fôr fra FKRA. Flere av dyrene ute på marka har registrert hva som skjer borte ved gjerdet, og er på vei mot oss. FKRA har mange forskjellige kunder, men få vet at Dyreparken i Kristiansand er blant dem. – Sjiraff, antilope, sebra, blissbukk, afrikansk struts og mange andre av dyra i parken får fôr fra FKRA – og vi forsyner oss av omtrent hele sortimentet som FKRA tilbyr, sier Michael Jansen, teamleder for Afrika/Asia jungel i dyreparken. Artig med dyreparken som kunde – Det er klart at det er artig å være leverandør til dyreparken, og kundeforholdet strekker seg flere år tilbake, sier kundekonsulent Harald Støyl ved FKRA Aust-Agder og Vest-Agder. Selv om han er spesialisert på landbruksdyr, klarer han også å bidra med råd om kraftfull næring til både sjiraffer, sebrahester så vel som til elg og hjort. Ifølge Michael Jansen får dyrene et lett fordøyelig fôr fra FKRA, som dyreparken selv blander med proteiner og annet tilskudd. – Det som er viktig, er at dette skal være et vedlikeholdsfôr og ikke produksjonsfôr, sier han. Kraftfôrblanding FKRA har cirka 85 ulike kraftfôrblandinger i produktspekteret sitt, tilpasset forskjellige dyreslag, alder og produksjon. Dette betyr at det er stor spennvidde i innhold av proteiner, mineraler og vitaminer. – Siden vi alltid prøver å utvikle det optimale fôret for hver dyreart, er det avgjørende å vite eksakt hva det

8 VÅRT FELLESKJØP

enkelte dyr trenger og velge etter det. Til de fleste dyrene i dyreparken brukes derfor kraftfôr sammen med annet fôr som høy, kvist og gulrøtter, sier Harald Støyl og legger til: – Ofte vil det være nok å gi grovfôr, men når det er behov for mer næringsstoff i rasjonen, kan det dekkes med en høvelig kraftfôrblanding. Sjiraffen porsjonerer På samme måte som det er forskjell på fordøyelsessystemene til hest og ku, er også sjiraff, sebrahest og de andre dyrene i dyreparken bygget opp på ulikt vis, forteller Stein Lima, som er fagleder for kraftfôr i FKRA. – Sjiraffen spiser først maten for så å gulpe den opp i små porsjoner, som den tygger en gang til før den svelger. Dette for å få en bedre utnytting av trevlerikt fôr. Kua har akkurat samme funksjon. Litt artig er det at en munnfull som sjiraffen svelger kommer tilbake i flere porsjoner. Sebra-fordøyelse Ikke overraskende har sebraen samme type fordøyelse som hest. Disse har ikke vom, men en kjempestor blindtarm, som sitter etter magen. Storfe har vom og totalt fire mager. Vomma fungerer som en ”fabrikk” der i utgangspunktet ufordøyelig mat blir omdannet til næringsstoff av mikrobene som bor der. – Til slike dyr må man passe på at fôret ikke svekker de nyttige mikrobene, opplyser Lima. Ikke for mye stivelse Ku kan spise store mengder grovfôr på en gang, mens hesten er tilpasset mange og små måltid. – I fôr til planteetere er det viktig at det ikke er for mye stivelse og at kvaliteten på stivelsen er korrekt. Det er også viktig at slike dyr får nok


LOKAL MAT: Sjiraffen fra Afrika liker godt den tradisjonelle, norske maten fra Rogaland og Agder.

og riktig type av trevler. For å få til et godt fôringsopplegg er det viktig at fagfolkene i dyreparken gir opplysninger om dyrenes behov, og at konsulent Harald Støyl kan finne kraftfôrblandinger som passer til de ulike behovene, slår Lima fast. Hjort og elg Ifølge Lima har konsulent Harald Støyl vært en foregangsmann for å utvikle et spesielt kraftfôr til hjort og elg. – På Sørlandet er det mye aluminium i jorda, noe som hemmer opptaket av kobber. Det er derfor utviklet et spesialfôr der innholdet av kobber er høyt. Dette har ført til at dyrene vokser bedre og får langt bedre helsestatus, sier Harald Støyl. Struts på ”hestefôr” Hvilket fôr er det så strutsen går på? Ifølge Lima skal strutsen ha et fôr som likner på hestefôr, med høyt trevleinnhold og lav energi. – Vi har eget strutsefôr. Den gangen det var mye struts i Norge hadde vi fire, fem ulike fôrtyper tilpasset ulike aldrer og produksjoner, sier han.

VÅRT FELLESKJØP 9


Hardanger:

Smart å bygge sammen

En ny forskrift som krever at verpehøns skal ha såkalt miljøinnredning fra 2012, tvinger bønder landet over til å bygge nye hønsehus. Tre bønder i frodige Ullensvang gikk sammen om byggeprosessen – noe som viste seg å være både praktisk og økonomisk fornuftig. TEKST: Line Grønhaug FOTO: Elisabeth Tønnesen

I BRATT TERRENG. 3-4000 kubikk måtte sprenges ut fra fjellsiden for å gi plass til Jon Aga og Erling Agas nye hønsehus. De to naboene er godt fornøyde med å bygge sammen, noe som blant annet har gitt dem en stor felles gjødselkjeller og romslig uteplass.

Made in…Jæren! Omtrent alt i hønsehusene til Erling, Bjarne og Jon Aga er levert fra Jæren. Hus, høns, elektrikerarbeid – og Felleskjøpet Rogaland Agder har levert og montert alt teknisk utstyr. Det eneste som ikke kommer fra Jæren er burene, som er levert av svenske Victorsson.

10 VÅRT FELLESKJØP

ønsehusene til naboene Erling Aga og Jon Aga ligger i en bratt fjellside. I Hardanger er det bare slik – man må ta i bruk det arealet man har tilgjengelig. 3-4000 kubikk med stein er sprengt ut for å få plass til å satse videre på eggproduksjon. – Enten måtte vi bygge, eller så hadde jeg sluttet helt, slår Jon Aga fast. Erlings bror, Bjarne, har også bygd et identisk hønsehus, litt lenger inne i fjorden. De tre bygde samtidig og delte på ansvar og arbeid i planog byggefasen. – Fordelen ved å bestille varer til tre bygg i stedet for ett, er at du får rabatter ved store bestillinger. Det var også veldig greit å fordele arbeidet etter hva vi har mest peiling på, forklarer Jon Aga. Selv er han forskalingssnekker, mens Erling tok ansvaret for grunnarbeidene og Bjarne tok papirarbeidet. Alt betongarbeidet opp til grunnmuren har de gjort selv. – Det ble en mye enklere måte å bygge på når du fikk spre ansvaret litt. Vanligvis har du hele ansvaret selv når du bygger en driftsbygnings, sier Erling Aga. Ved å bygge like ved siden av hverandre fikk også Jon og Erling flere fordeler; felles gjødselkjeller og en mye større og rommeligere uteplass.

– Nå er det enkelt å få opp biler med henger, og da kan vi ta unna litt kraftfôr, sier Erling Aga. To store fôrtanker utenfor hver bygning bekrefter det utsagnet, hver tank kan ta 15-18 tonn. Ikke et tegn på stormannsgale bønder, men en dyd av nødvendighet når det går med 800 kilo kraftfôr daglig i hvert av hønsehusene. Støtte fra Innovasjon Norge Den nye forskriften som trer i kraft i 2012 tvinger eggprodusenter landet over til å velge om de vil investere i nye anlegg eller legge ned driften. Tradisjonelle bur må erstattes av miljøinnredning med vagle, rede og sandbad. For å hindre at for mange legger ned, gir Innovasjon Norge tilskudd til bønder som satser videre. Alle de tre Aga-bøndene benyttet seg av dette. – Jeg søkte og fikk 600 000 i tilskudd, rentestøtte og finansiering fra Innovasjon Norge, sier Erling Aga. Så vidt han vet, skal de aller fleste eggprodusentene i Ullensvang fortsette etter 2012. Fungerer bra En stund etter at de nye bygningene er tatt i bruk, er bøndene fornøyde med resultatet. Litt startfusk og justeringer må man regne med, men


det har vært lite problemer. – Huset fungerer fint, og det er god luftgjennomstrømming. Nå har det vært en varmeperiode, men det er faktisk ikke varmere inne enn det er ute. Og vi kan jo ikke forlange mer enn det, sier Erling Aga. Han er spesielt fornøyd med fôrvektene de valgte å installere, noe som gir produksjonen en ekstra sikkerhet. – Vi kan følge med på hva hver høne eter og drikker. Hvis det er litt mindre forbruk en dag, kan du gå inn og se hva som er årsaken. Det skjedde med meg da noe kraftfôr hang fast i sjakten. Hvis jeg ikke hadde hatt vekta, kunne det gått noen dager før jeg oppdaget det, sier han. Rolige høner i nye bur Også den nye miljøinnredningen virker god, selv om den betyr mer arbeid for bonden. Mer krinkelkroker som skal gjøres rent, og flere skitne egg som må vaskes. – Det fungerer veldig fint. Hønene er veldig rolige, de har litt mer å finne på enn i de gamle burene, sier Jon Aga. – Men det er ikke så greit hvis et bur åpner seg, for da har du ni løse høner, i stedet for tre i de gamle burene.

Men for hønene tror jeg det er bra. Så du skjønner poenget med miljøinnredning? – Jo da, men produksjonsmessig så er ingenting bedre enn de gamle burene, sier han. Satser på økt konsesjon 7500 høns har de tre bøndene hver, men i de nye hønsehusene er det plass til flere – i tilfelle konsesjonen blir utvidet. Da kan en ekstra etasje og en ekstra rekke settes inn, og antallet høns økes til 12 500. – Det har jo vist seg gjennom alle år at konsesjonen blir hevet. Dessuten vet vi ikke hvor mange som slutter i 2012. Da kan det blir behov for å øke konsesjonene, sier Jon Aga. – Og folk eter jo faktisk mer egg. Salget kan øke enda mer, tror jeg, for egg er en naturlig form for stivelse som kan brukes til mye i matproduksjon. Så hvis salget går opp og det blir for lite egg, så kan vi jo bare sette inn en rekke til. Når du først bygger, så hvorfor ikke tenke langsiktig? Dere er optimistiske eggprodusenter? – Ja, vi er nødt til å være det! ler Jon Aga.

FORNØYDE: Hønene til Jon og Erling trives godt i den nye miljøinnredningen.

Derfor må eggprodusentene bytte bur Når en ny forskrift om hønsehold trer i kraft i 2012, blir tradisjonelle bur forbudt å bruke. Alle verpehøns skal fra da av ha såkalt miljøinnredning. Hovedforskjellen er større areal per høne og krav om rede, sittepinner og sandbad.

Innovasjon Norge gir økonomisk støtte Det koster dyrt for eggprodusenter å leve opp til de nye forskriftene. For å unngå at for mange legger ned, gir Innovasjon Norge økonomisk støtte til bønder som satser videre og må bygge om. Dette går det an å søke om: • Tilskudd – 750 000 kroner er det meste som kan oppnås for hvert bruk • Rentestøtte til lån – årlig tilskudd til betaling av renter • Lån – betingelser på vanlig banknivå, men Innovasjon Norge tar litt mer risiko enn vanlige banker

VÅRT FELLESKJØP 11


Spesialfôr fra FKRA gir sunnere ost

Nyskapende. Dette er en av kjerneverdiene til Felleskjøpet Rogaland Agder. Et av bevisene på at selskapet lever opp til denne verdien er TINEs nyeste produkt, Engfrisk. Den sunne osten har nådd brødskiva takket være et spesialutviklet fôr fra FKRA. TEKST: Line Grønhaug FOTO: fredrik ringe

SUNNERE : Osten blir hva kua spiser.

rosjektet har vært hemmelig i fire år, og gått under kodenavnet ”rai-rai” blant de få innvidde. Resultatet har nå nådd butikker over hele landet. I TINE Engfrisk er det mindre mettet fett og mer umettet fett enn i vanlig ost. Osten har altså mindre av det usunne fettet som kan føre til økt kolesterol. Fettsyresammensetningen i melken er endret på naturlig vis – ved å justere det kua spiser. – Vi har sett at fettsyresammensetningen endres naturlig når kua går mye ute på beite, og her i Rogaland spiser kyrne mye raigress, sier forskningssjef i TINE, Johanne Brendehaug. Dermed har vi forklaringen på kodenavnet på prosjektet. Betyr det at Engfrisk kommer fra

12 VÅRT FELLESKJØP

kyr som har gått ekstra mye ute? – Nei, her på Jæren har kuene lang utesesong på grunn av det milde klimaet. Men det er her FKRA kommer inn. De har skreddersydd en egen kraftfôrblanding som gjør at vi klarer å holde den effekten som vi naturlig får i melka om sommeren, gjennom hele året. Hvorfor valgte dere å jobbe med FKRA? – Fordi de er en stor aktør på fôrsiden, og har god kompetanse og folk som er flinke på fôroptimering. Det som skiller TINE Engfrisk fra lettere oster, er både smaken og konsistensen, i følge TINE. Lettere oster har en tendens til å bli tørre. – Den smaker litt mer enn Norvegia, men er ikke like skarp som Jarlsberg, og så er den myk og smidig i konsistensen, sier Brendehaug.

Engfrisk er et produkt i TINEs satsing på gode og sunnere matopplevelser, og er myntet på forbrukere som er opptatt av å spise mindre fett eller mettet fett, og som ikke synes lettere oster smaker bra nok. Men også for dem som liker ost, og synes det er spennende med en ny smak. Forskningssjef Johanne Brendehaug sier at det var spennende å kunne bidra med noe nytt i ostehylla, og understreker at det ikke hadde gått uten Felleskjøpet Rogaland Agder. – Det FKRA har gjort på kraftfôret var helt nødvendig for å få dette til. Vi er avhengige av å kunne produsere denne melka hele året, ikke bare når kyrne går ute, og de har gjort en del smarte grep med kraftfôret for å få det til, sier hun.


HJERNENE BAK Per Krogedal og Stein Lima har hatt ansvaret for Engfrisk-prosjektet hos FKRA.

Engfrisk-fôret ble til på ”professorkontoret” Tidskrifter, bøker og forskningsrapporter fra tak til gulv. Det er her det skjer når nye fôr utvikles hos FKRA. Her drøvtygges ideer, melkes kunnskap – helt til nye fôrblandinger er klare og til slutt gir oss bedre og sunnere kjøtt, egg og meieriprodukter. TEKST: Line Grønhaug FOTO: fredrik ringe

les meR

VÅRT FELLESKJØP 13


et hemmelige Engfriskprosjektet er det fagsjef for kraftfôr, Stein Lima, og fagkonsulent Per Krogedal som har hatt ansvaret for hos Felleskjøpet Rogaland Agder. Limas kontor kalles internt for ”professorkontoret” på grunn av mengden papir, permer og bøker det rommer – og fordi Lima regnes for en Petter Smart når det kommer til utvikling av fôr. Denne gangen var oppgaven å endre fettsyreprofilen på melken, slik at man kunne lage en sunnere ost. – Selve måten å gjøre forandringen på, har vært mer eller mindre kjent tidligere. Men når du lager et fôr med

HÅNDFAST PRODUKT Krogedal og Lima gleder seg over at den fire år lange prosessen har resultert i en ny ost i butikkhyllene.

denne egenskapen, så har det ført til problemer med fordøyelsen til kua. Derfor har vi brukt vår kunnskap om råvarene og om hvordan man setter sammen resten av kraftfôrrasjonen, slik at du får samme ytelse, ingen nedgang i proteinprosenten og god helse for dyret, forklarer Lima. Finjusterte parametre – Det går på å ikke lage for høy belastning på vomma med lettfordøyelig stivelse og sukker, men heller bruke noe ”sein” stivelse og fordøyelig fiber som er gunstigere for fermenteringen, supplerer Per Krogedal. Han forklarer at FKRA er medlem av Schothorst Feed Research, og at de derfor har kunnet implementere normer på fôring av ku fra Nederland. Fordelen med dette er at nederlenderne har tilleggs-

14 VÅRT FELLESKJØP

parametre som går på å stabilisere vomma til høytytende kuer som skal omsette veldig mye grovfôr og kraftfôr. Disse parameterne er mer finjusterte enn de veiledende nasjonale matrisene her hjemme. – TINE har jo utviklet et eget rasjonsplanleggingssystem, NorFor, og vi har testet fôret i både Schothorstsystemet og NorFor, og har kommet frem til at de er veldig sammenfallende, sier Krogedal. Millioninvestering Forskningsprosjektet har selvsagt hatt økonomisk støtte fra myndighetene, men det kreves også at partnerne yter en viss andel. FKRA har bidratt med et par millioner kroner.

Hvorfor ønsker FKRA å bidra økonomisk på noe sånt? – Fordi vi ser på dette som en mulighet, sier Lima. – For det første knytter det kundene til oss. Vi er den eneste fôrprodusenten som har konseptet oppe og kan levere dette spesialfôret som trengs for å produsere melk til Engfrisk. Og på lang sikt er det positivt at vi har fått et godt forhold til TINE og FoU-miljøet deres. Vi har samarbeidet veldig godt med dem, slår han fast. Dessuten passer satsingen godt med FKRAs slagord ”Med mat i tankene” og selskapets strategi om å delta i hele verdikjeden. Hemmelig innhold Hva inneholder det nye fôret? – Vi har ikke lyst til å si for mye om det. Men det har et relativt høyt innhold av en gunstig fettype, og fiberråvarer som

er godt fordøyelige. Ellers er det basert på vanlig råvarer, som norske kornslag, sier Lima. – Vi ser et potensial for å videreutvikle dette kraftfôret med mer spissede råvarer som er satt sammen på nye måter, slik at vi får enda flere av de sunne fettsyrene forbi vomma og bak i tarmen, der opptaket foregår, forklarer Krogedal. Selv om osten heter Engfrisk, så har det vist seg at det ikke er gresset som sørger for en stabil produksjon av osten. – Totalt i rasjonen bidrar grovfôret med veldig lite fett i forhold til kraftfôret. Så det er det vi gjør med kraftfôret som tilfører melken de spesielle egenskapene, sier Krogedal. Sultne på mer De to optimererne er svært fornøyde med samarbeidet med TINE og gjennomføringen av prosjektet – og gleder seg over at fire års jobbing har resultert i et håndfast produkt i butikkhyllene. Nå er de sultne på mer, og FKRA har signalisert til TINE at de ønsker å delta i flere nyskapende samarbeid. Ingen tvil om at hemmelige oppdrag er med på å sprite opp hverdagen på professorkontoret. – Jeg er litt nysgjerrig av meg, og synes det er kjekt med nye ting og jobbe litt utenom den slagne landevei, sier Stein Lima beskjedent.

– Det er det vi gjør med kraftffôret som tilfører melken de spesielle egenskapene. PER KROGEDAL, fagkonsulent


mine tankar En rekke dyktige og serviceinnstilte sjåfører er blant de viktigste bindeleddene mellom Felleskjøpet Rogaland Agder og kundene – der de kjører rundt ”med mat i tankene”. I denne spalten kan du bli bedre kjent med noen av dem. TEKST OG FOTO: Tove Rasmussen

AVANT VANT Avant kom best ut etter at maskinfører Christopher Yngvesson hadde testet fem av markedets kompaktlastere for bladet Bedre Gardsdrift.

Hvor kjører du? Finnøy kommune – det er jo selve Finnøy og en del øyer rundt, Sjernarøy, Fogn og flere. Hva slags forhold har du til bilen? Jeg har hatt tre nye biler, dagens bil er 6 år gammel. Hvilket bilmerke kjører du? Mercedes, – alltid Mercedes!

TEKST: Oddvar Dubland

Hva hører du på mens du kjører? Radio, vanligvis P1. Lokalen er bra!

– Avant er veldig bra, og du får mye maskin for pengene. Den er smidig å kjøre, komfortabel og har bra utstyrsnivå, konkluderer testfører Yngvesson. Følgende punkter var avgjørende for at Avanten vant:

Når starter og slutter du arbeidsdagen? Jeg drar hjemmefra klokka halv seks. Kona står opp og lager mat til meg. Så er jeg hjemme igjen mellom klokka ett og fire.

• Stabile kjøreegenskaper, selv med tung last i løftearmen på full høyde • God sikt, på grunn av sideforskjøvet løftearm på høyre side • Førerkomfort er meget god fordi betjeningsorganene sitter naturlig og setet er utstyrt med armlener • Bra utstyrt med: teleskopisk løftearm, el- uttak, mulighet for å låse hydraulikkspaken samt merking av hydraulikkuttak Ta kontakt med Maskinavdelingen for mer informasjon om Avant.

Hva liker du best med jobben? At jeg kommer meg rundt, og opplever noe nytt hver eneste dag. Dessuten er jeg min egen sjef og kan være meg sjøl. Hva er det verste? Nææ, det går jo helst greit! Hvorfor valgte du å bli sjåfør i landbruket? Jeg er oppvokst med lastebil, far drev med med busser. Det var han som startet Rørheim Transport. Men jeg har kjørt for andre også. Jeg begynte å kjøre kraftfôr i 1973, da var jeg 23 år gammel. Til slutt, hva tror du om Finnfast? Tunnellen til Finnøy åpner 30. oktober. Jeg har ikke prøvekjørt den enda. Jeg ser fram til tunnellen selv om ferje er koselig. Sitter og ”skrøyder” litt der og kan få litt mat.

VÅRT FELLESKJØP 15


Vil utkonkurrere utenlandske småpoteter kjøpes nytt utstyr til å vaske potetene med, og for å forsvare en slik investering ble det nødvendig å levere småpoteter til flere enn Charles & De. Resultatet ble at Nærland og sønnen hans, naboen Pål Anda, som Nærland driver mye av potetdyrkingen sin sammen med, og Charles Tjessem bestemte seg for å satse sammen, og startet firmaet Jæren Småpotet. Nå leverer de fra 200 til 800 kilo med småpoteter hver uke, til kunder som Kronen Gaard Hotell, Hall Toll, City Bistro og Wilberg. – Potetene har blitt godt mottatt blant kjøkkensjefene. For det er jo litt meningsløst at vi skal importere fra Frankrike når vi har et like godt produkt liggende i jorda her, sier Nærland.

VASKE, SORTERE, PAKKE: Satsingen på småpoteter krevde investering i en potetvasker og fører til mer arbeid. Men inntjeningen er også bedre enn når potetene går til potetmel.

16 VÅRT FELLESKJØP

il tross for at det dyrkes mye poteter i Norge, er det stort sett utenlandske småpoteter kjøkkensjefene serverer på restaurantene. Ikke fordi det ikke finnes småpoteter i Norge, men fordi ingen har klart å gjøre business av dem. De små potetene har hatt liten verdi, og har stort sett blitt brukt til neste års settepotet, eller blitt solgt billig for å males til potetmel. Men det var før mesterkokken Charles Tjessem fant ut at han ville servere jærske småpoteter i restauranten sin.

– Det startet i det små for tre år siden, da Charles Tjessem kom med en henvendelse, forteller potetbonde Jon Garmann Nærland. Startet med Charles & De – Siden da har naboen min, Pål Anda, og jeg levert litt til ham nå og da, men i fjor begynte det å balle mer på seg. Da bestemte nemlig Tjessem at jærske småpoteter var det eneste han ville servere, og kuttet ut alt som heter pommes frites hos Charles & De, forklarer Nærland. For å kunne levere mer, måtte det

Det enkle er ofte det beste Han forteller at det har vært gjort forsøk på å få frem norske småpoteter før, av Gastronomisk Institutt og Jæren forsøksring, uten hell. Hva er det dere har gjort som er annerledes? – Vi begynte bare å vaske og selge, og har ikke brukt fem øre av offentlige midler eller gjort noe forarbeid. Vi bare gjorde det, sier Nærland. – Det er Pål Anda og jeg som står for den daglige driften. Alt vi gjør er å sortere, vaske og pakke potetene i pappesker. – Så enkelt? – Så enkelt. Hvorfor har ingen andre tenkt på dette før? – Ja, det kan du si…jeg vet ikke. Bama interessert Småpotetene holder god kvalitet frem til våren, men sommeren kan være litt vanskelig. – Vi klarte likevel å holde Charles & De med poteter hele denne sommeren. Hvis vi ikke har nok selv,


Få vet at de lekre småpotetene som blir servert på restaurantene ikke er norske. Nå har et nytt firma, med navnet Jæren Småpotet, startet arbeidet med å skyve franske småpoteter ut av tallerkenen. TEKST: Line Grønhaug FOTO: Elisabeth Tønnesen

Jæren Småpotet AS Firmaet ble startet i november 2008 og eies av Jon Garmann Nærland, Søren Nærland, Pål Anda og Charles Tjessem.

kjøper vi fra andre bønder. Etter hvert som etterspørselen øker, vil det bli nødvendig å knytte til seg enda flere leverandører. Akkurat det kan skje veldig raskt. Jæren Småpotet er for øyeblikket i gang med prøveleveranser til Bama. Frukt- og grønt-giganten importerer store mengder poteter til sine kunder innenfor storhusholdning, men tester nå jærske småpoteter hos disse.

en søknad hos Innovasjon Norge, for å få støtte til profilering, reklamemateriell og utvikling av emballasje. Det er mye som må være på plass for at selskapet skal bli en suksess. Er det penger å tjene på dette? – Det er i alle fall bedre økonomi enn å male det til potetmel, parerer Nærland. – Men så er det også mye mer arbeid med det, legger han til.

Satser stort Jæren Småpotet er alene om å levere de små delikatessene på Jæren. I første omgang er det kun storhusholdning, altså restaurantmarkedet, de fokuserer på. Selskapet har satset flere hundre tusen kroner i utstyr, og har nå inne

Starten på en suksesshistorie? Alt ser ut til å ligge til rette for det ferske selskapet. Småpoteter er i vinden – de gjør seg godt på tallerkenen, og er stort sett det du får servert når du bestiller et bedre måltid på restaurant. Et stadig større fokus på

lokale råvarer og en kjent mesterkokk med på laget, skader nok heller ikke. – Jeg tror ikke Charles Tjessem, med det navnet og ryktet han har, ville servert de jærske småpotetene hvis han ikke kunne gått god for kvaliteten og smaken, sier Nærland. Han mener jordsmonnet på Jæren egner seg godt til å dyrke smakfulle poteter, og sammenligner med vinranker: det finnes gode og dårlige steder å dyrke på. – Småpotetene er det spesielt spennende å holde på med, det er en annerledes utfordring enn resten av driften. Og så er det kjekt at vi er alene om det, og vite at vi har startet noe helt nytt.

SUKSESS I LUFTA: Jon Garmann Nærland tror jærske småpoteter kan bli en ettertraktet vare.

VÅRT FELLESKJØP 17


Å besøke Agatunet i Hardanger er som å gå inn i fortiden. En liten landsby med smale smau, vegger bygd av enorme tømmer, fantastiske skifertak – og fjord og fjell som kulisser. Tunet er et eksempel på gammel vestlandsk byggeskikk, og ikke minst et spennende stykke landbrukshistorie. TEKST: Line Grønhaug FOTO: Elisabeth Tønnesen

18 VÅRT FELLESKJØP


Agatunet

– spekket med bondehistorie og idyll

BILLEDTEKSTER HER: Fra høyden avsløres en mosaikk av eldgamle, enorme skiferplater.

Ullensvang i Hardanger ligger Agatunet, et av de få bevarte klyngetunene vi har igjen i Norge. Tunet er et enestående eksempel på den vestnorske bondekulturen og byggeskikken fra middelalderen og fram til i dag. Klyngetunene besto som regel av mange bruk med forskjellige eiere, hvor husene var plassert tett sammen. Derfor regnes de som den norske versjonen av den europeiske landsbyen. Landsby med betydning På Agatunet har det trolig bodd folk i over 3700 år. I dag står 30 fredede hus igjen. Det eldste av dem er Lagmannsstova, som ble bygd rundt 1250 av ridderen, riksråden og gulatingslagmannen Sigurd Brynjulvson. Lagmannsstova ble bygd som et “byhus”, og skulle brukes som representasjonsbolig. I dag er Lagmannsstova det eneste huset i sitt slag i Norge. Sigurd Brynjulvson druknet i 1303,

og gården ble da delt mellom døtrene hans. Senere har den vært delt flere ganger. På det meste var det ni bruk, 16 husmannsplasser og rundt 200 innbyggere i og utenfor tunet. Gården var sentral når det gjaldt fruktdyrking, handel over Hardangervidda og jaktefart til Bergen og Nord-Norge. I dag er tunet åpent for besøkende fra mai til medio august, med omvisninger, kafé, brukskunstutsalg og kulturarrangementer. Klyngetunet på vei tilbake? …visste du forresten at Hordaland kommune i 2007 lanserte en egen satsing for å få etablert moderne klyngetun? Kommunen mener klyngetun kan styrke bosettinger i bygder fordi de skaper trivsel og lokale felleskap. Kilder: www.agatunet.no, www.wikipedia.com, “Strategi for nye gardstilknytta Klyngetun i Hordaland”, Fylkesmannen i Hordaland, 2007. BYGG ET TUN Agatunet har kafé og galleri – samt mulighet for barn til å bygge sitt eget klyngetun.

VÅRT FELLESKJØP 19


Traktor/redskap John Deere-traktorer Produksjon av grovfôr: Plog Steinhenter Harv Såmaskin Trommel Gjødselspreder Sprøyte

Gjødsel, såvarer og ensilering Engfrø Gjødsel Ensileringsmidler Kalkingsmidler Generell rådgivning

Verksted

Butikk

Service på traktor og redskap Serviceavtale Montering Brannvarsling Montering og service på foringssystemer Kontroll av silotalje Kontroll av traktorsprøyte Reservedeler

Plantevernmiddel Arbeidstøy Olje Maling Verktøy Vaskemiddel Vaskeutstyr Høytrykkspyler Tilhenger Deler og utstyr til melkemaskiner

Innhøsting grovfôr: Fôrhøster Slåmaskin Ballepresser Lessevogn Avlesservogn Henger Gjødsling: Gjødselpumpe Gjødselmikser Gjødselvogn Gjødselnedfeller

Alt dette k tilby melke Innendørsmekanisering Fôring og innredning generelt: Kunnskap og rådgivning Planlegging Tegning Fullfôrsystem Kraftfôrsystem fra bil til mule Grovfôr fra silo/ballelager til mule Ventilasjon Vann og lys Innredning for båsfjøs og løsdrift

20 VÅRT FELLESKJØP

Kukomfort: Gummimatter for liggebåser og gangareal Klauvbad Roterende kubørste Utstyr for kalven: Hytte Fôringsautomat Kalvebinge

Melkeutstyr: VMS (melkerobot) Melkestall Rørmelkeanlegg Gjødselutstyr: Måkeanlegg Spalter/spaltegulv Måkerobot Pumpe


Vi er den eneste totalleverandøren til melkebonden. Her er noe av det vi kan tilby.

kan FKRA ebonden!

Fôr FORMEL Energi FORMEL Elite FORMEL Favør i mange varianter Suppleringsfôr Tilskuddsfôr Fôrplaner Strategifôrplan Fullfôrplan Rådgivning Kusignalkurs

Analyser og kvalitetssikring FKRA er sertifisert iht NS EN-ISO 9000 Jordanalyser Grovfôranalyser Prosess- og produktkontroll Kvalitetssikring av råvarer

Kunde-/medlemsfordeler Vi satser mye på forskning og utvikling for å skape stadig bedre produkter og tjenester for kundene våre. Vi har MAT I TANKENE Alle kunder: Lassrabatt Handle tonnvarer på nett Hvis du er medlem får du også: Etableringsrabatt Tankstøtte Årskvantumsrabatt Bonus (hvis årsmøtet vedtar) AgriCard Eierinnflytelse Innmeldingsskjema - se www.fkra.no

VÅRT FELLESKJØP 21


SATSER PÅ KJÆLEDYRFÔR Jarle Fjetland, daglig leder i MarinPet.

Skal levere Fish4Dogs i hele verden finnes det i Fish4Dogs-sortimentet valpefôr med 70 prosent fisk og belønningsfôr – såkalte ”treats” med opptil 100 prosent fisk. Viser på pelsen Vet dere om fisk er sunt for hund og katt? – Ja, det er gjort undersøkelser i ulike miljøer i England, som konkluderer med det. Det er jo mye Omega 3 i det. Fisk er sunt for folk og fisk er sunt kjæledyr, slår Fjetland fast. Hvordan merkes det? – Det er mest synlig på at dyrene kan få glattere og finere pels. Fôret har også god effekt på hunder med dårlig bevegelighet, siden det har en veldig god effekt på leddene. Og så kan det virke bra på blodsystemet.

Nå skal hund og katt få blankere pels og god helse – av norsk fisk i fôret. I oktober starter FKRAs datterselskap MarinPet ny fabrikkproduksjon på Kvalaberg, og leverer snart tørrfôret Fish4Dogs og Fish4Cats til hele verden. TEKST: line grønhaug FOTO: Elisabeth Tønnessen

en gamle fiskefôrfabrikken på Kvalaberg er i ferd med å våkne til live igjen. Igjen er det fisk som står på agendaen, men denne gangen er det ikke fôr til fisk som skal produseres. De aller vanligste kjæledyrene våre, hund og katt, skal nå få tilgang på fôr med mye fisk i. – Det har vært laget fôr til kjæledyr med fisk i før, men det er ideen om å bruke så stor andel fisk i produktene som er spesiell, sier Jarle Fjetland, daglig leder i MarinPet. – Det vi skal produsere er tørrfôr med 55 prosent innhold av fisk. I tillegg

22 VÅRT FELLESKJØP

Bare i FK butikken Fish4Dogs kom på det norske markedet i juni, og kan bare kjøpes i FKRAs 18 butikker. Salget går allerede bra, spesielt med tanke at produktet kun har blitt markedsført i begrenset grad. Det var et engelsk ektepar som startet selskapet Fish4Dogs for fire-fem år siden, og allerede selges fôret i 38 land. De er de første i verden som produserer kjæledyrfôr med så mye fisk. MarinPet har eierandeler i selskapet, og når fabrikken er oppe og står, skal den produsere alt tørrfôret som Fish4Dogs selger ute i verden. – Vi har investert 50 millioner i nytt utstyr og bruker i tillegg en del av det gamle utstyret, så nå er fabrikken operativ igjen, forteller Fjetland. Bare norsk fisk Fra råvarene fylles i produksjonsmaskinene tar det mellom to og tre timer til fôret er ferdig pakket. Fabrikken har kapasitet til å produsere seks til åtte tonn fôr i timen. – Neste år har vi målsetting om å produsere 6-8000 tonn. Deretter skal vi øke videre år for år, forutsatt

at salget øker. Er det norsk fisk som brukes i fôret? - Ja, det er biprodukter fra fiskeindustrien, så vi skal ikke tømme havet for fisk kun til denne bruken. Og det er bare norsk fisk, dette er jo et kvalitetsstempel ute i verden også, sier Fjetland. Bare starten Hva betyr denne satsingen for FKRA? – FKRA har bestemt seg for å satse ganske betydelig på kjæreldyrfôr, og da er denne fabrikken helt sentral. Dette er en utvidelse av den tradisjonelle virksomheten til selskapet, og Fish4Dogs er bare starten. Det betyr likevel ikke at FKRA selv skal utvikle fôr til kjæledyr med det første. – Nå har vi bestemt at det er Fish4Dogs som er varemerket vi skal bygge opp og satse på i første omgang. Det er ekstremt ressurskrevende og man må ut i verden for å få det til. Fish4Dogs har klart det, og de har hatt en utrolig suksess på kort tid, sier Fjetland. Verdensmarkedet viktigst I Norge finnes det rundt 350 000 hunder. Til sammenlikning finnes det i Frankrike rundt 8 millioner og i England 6-7 millioner hunder. Dermed er Europa det viktigste markedet, et marked som stadig utvikler seg. – Hvis du går to-tre generasjoner tilbake, så var det ingen i Norge som kjøpte fôr til hundene eller kattene sine, de spiste rester av eiernes mat. Etter hvert som land utvikler seg og får en høyere grad av velferd, så kjøpes det mer fôr til dyrene, forklarer han. Det nye fôret er et høykvalitetsprodukt som koster litt mer enn vanlig fôr, på grunn av dyrere råvarer. Jarle Fjetland er likevel sikker på at også norske forbrukere vil bruke litt ekstra penger på kjæledyrene sine. – Når de prøver det, ser de at det har en veldig bra effekt.


En hund etter fisk SE VÅR PRODUKTTEST

VÅRT FELLESKJØP 23


Vi tok med FKRAs nye produkt, Fish4Dogs, til Stavanger Brukshundklubb, for å teste det på forskjellige hunderaser. Testen var enkel: Server fôret, og se om hunden spiser det.

t hunder har forskjellig smak, akkurat som oss mennesker, er det vel ingen tvil om. Nettopp derfor tør vi påstå at Fish4Dogs besto forbrukertesten vår med glans. De aller fleste hundene spiste nemlig fôret med stor iver og logrende haler. Noen var litt skeptiske først, andre slukte maten med stor

TEKST: Line Grønhaug FOTO: Elisabeth Tønnesen

Navn: Quela, 13 år Rase: Blandingshund Eier: Aina Fatland Røine

Navn: Koda, 5 år. Rase: Buhund Eier: Liss Mortveit

Hvordan synes du Quela reagerer på fôret? – Hun er faktisk ganske vill etter det. Hun liker veldig godt tørrfisk, så hun liker jo fisk fra før. Så jeg ser at det falt i smak.

Koda var ikke interessert i Fish4Dogs? – Nei, ikke akkurat nå i alle fall.

Hva er viktig for deg når det gjelder fôr? – At det har alt det hunden trenger i hverdagen sin, og har nok vitaminer.

(FKRAs representant serverer laksemousse, som inneholder 99 prosent laks, i stedet for tørrfôr – og det spiser Koda).

Synes du det høres positivt ut med så mye fisk i fôret? – Ja, Omega 3 er jo sunt for oss også.

Det likte han bedre. Litt fin i matveien, eller? – Dette likte han, jeg ble litt overrasket. Jeg hadde ikke trodd han skulle spise noe siden han er så kresen.

Er hun kresen? – Hun kan faktisk være det, men dette likte hun veldig godt. Hun spiser opp alt.

Er han kresen? – Han er veldig kresen, ja. Nå var det så mange kjekke lukter her.

Tror du fisk i fôret er en bra ting? – Ja, de fleste hunder liker fisk. Det er en smak litt utenom det vanlige. Kommer du til å kjøpe laksemousse til Koda etter dette? – Ja, det tror jeg!

24 VÅRT FELLESKJØP

appetitt, tilsynelatende helt uten betenkninger. Det var bare et par hunder som ikke ville spise. Men at flere av hundene nektet å se i kamera under fotograferingen – fordi de sendte lange blikk mot matskålen – det våger vi å tolke som et signal på at dette faktisk var snadder!


Dette er produktene • Complete – tørrfôret til hund og katt som FKRA skal produsere, og som det selges størst volum av • Treats – tørket fiskeskinn og andre fiskeprodukter, som er et tilskuddsfôr, appetittvekker og belønning • Våtfor – porsjonspakker basert på laks med 99 % fisk

Navn: Jølle, snart 8 år Rase: Border Collie-blanding Eier: Siri Hauso

Navn: Wiper, 6 år Rase: ROTTWEILER på 60 kilo! Eier: Line Fatland Frøystad

Navn: Happy, 6 år Rase: Border Collie Eier: Natasja Askelund

Hvordan synes du han reagerer på fôret? – Jo, det ser ut som han liker det. Han ser kanskje litt forsiktig og nølende ut, men det er slik han spiser. Så det ser ut til at det er godkjent, ellers hadde han bare gått vekk fra det.

Hvordan synes du Wiper reagerer på fôret? – Å herlighet, dette likte han. Se, han tygger det ikke engang, bare sluker det! Han er veldig glad i mat, altså, men jeg ser jo at han likte det godt. Nå er det tomt allerede.

Hvordan synes du hun reagerer på dette nye fôret? – Det ser ut som om hun likte det. Hun ble litt usikker nå, for vanligvis får hun ikke lov til å spise her på treningsbanen. Og så er hun litt kresen.

Hva tenker du om Fish4Dogs? – Jeg har sett reklame for det hos Felleskjøpet Rogaland Agder, så jeg hadde faktisk tenkt å prøve det. Vi bruker jo fôr fra FKRA allerede og er kjempefornøyde med det.

(Wiper slikker skåla ivrig). Så dette var en delikatesse for Wiper? – Ja, dette var helt klart snadder!

Hva tror du om fisk i tørrfôret? Tror du det er en bra ting? – Jeg tror i alle fall at det gir fôret god smak.

Hvordan synes du det høres ut med fisk i fôret? – Kjempebra! Mange tilsetter jo fiskeolje til fôret, men her får du jo både i pose og sekk.

Er dette noe du tror du vil prøve? – Ja, det tror jeg kanskje jeg vil. Hun likte det veldig godt, det ser ikke ut som hun har lyst til å dele med de andre hundene som kommer bort.

Hvordan synes du det høres ut med så mye fisk i fôret? – Det høres veldig sunt ut! Jeg ser for meg at de kanskje blir blanke i pelsen av fiskeoljen. Vi får prøve og se.

VÅRT FELLESKJØP 25


Imponerende resultater på kylling

Hver eneste måned leveres det 50–70 flokker kyllinger fôret med FKRAs kyllingfôr til Nortura Hå. Den beste fjerdedelen har et fôrforbruk på utrolige 1,97*. *kg/kg slaktevekt, juli og august 2009. Godt dyremateriale, gode driftsbygninger og fôringssystemer. Godt fôr og gode produsenter - det gir resultater! FKRA har arbeidet målrettet med Forskning og utvikling og forbedret egne produksjonsprosesser over mange år. Det gjør oss til den mest erfarne leverandøren og samarbeidspartneren. Vi kan hjelpe deg å redusere fôrforbruket, noe som gir store utslag på økonomien. Dersom fôrforbruket går ned 0,1 kilo, gir det rundt 50 øre i økt dekningsbidrag per kylling! Vi gir deg gjerne råd! Ta kontakt med:

Keilih Nyback Fagleder fjørfe Mobil 909 65 211 E-post: keilih.nyback@fkra.no

Øyvind Hebnes Salgskonsulent fjørfe Mobil 908 28 531 E-post: oyvind.hebnes@fkra.no

FORMEL til sau om hausten og vinteren Etter vaksine og snylterbehandling er gradvis tilvending til appetittfôring av FORMEL Lam Haust det som gir den raskaste tilveksten. Værlamma må slaktast før 15. november for ikkje å verta klassifiserte som vær.

Tida er inne for å sluttfôra 2009-lamma som ikkje er slaktemodne. Når oktober er her vil beitene vera usikre, det beste er difor å setja lamma inn på fri fôring av FORMEL Lam Haust. TEKST: Ådne Undheim, fagkonsulent hest/småfe

26 VÅRT FELLESKJØP

FORMEL Sau til livlamma Livlamma som skal bedekkast må også setjast tidleg inn, vaksinerast og snyltebehandlast. 0,5-0,6 kg FORMEL Sau dekker næringsbehovet for desse lamma som også skal veksa og koma tidleg i brunst. FORMEL Sau har ekstra E-vitamin og er godt egna. Gimre som lamma i 2009 som åringer er også ei gruppe som treng ekstra forpleining. Er dei tynne treng dei og 0,5 kg FORMEL Sau kvar dag. Riktig fôring gir fleire lam Tidspunkt for innsett av vaksne sauer

er avhengig av mengde og kvalitet på haustbeitet på den enkelte gard. Også desse bør delast i grupper etter hald og alder. Dei eldste krev ekstra tilsyn gjennom vinteren. Dei fleste sauebønder på våre kantar veit at høgt lammetal gir best økonomi. God fôring med 0,3 kg FORMEL Sau dei siste tre-fire vekene før paring og tre veker etter paring, sikrer at mange egg fester seg i børveggen. Dersom ein har grovfôr med høgt innhold av lettløyseleg protein (høg PBV) kan ein gi FORMEL Sau Fiber frå innsett og heile vinteren gjennom til seks veker før paring. Til grovfôr som er av normal kvalitet vil vi tilrå FORMEL Sau frå innsett og til tre veker etter paring til alle vaksne sauer. Frå tre veker etter paring og til seks veker før lamming anbefaler vi 0,3 kg FORMEL Sau Fiber.


www.fkra.no

Nam! Høstlam! Braisert lam med milde krydder og jærske klimper

Høsten er over oss, med mørke, regn og kulde. Et av lyspunktene er lam i alle varianter på middagsbordet. La deg inspirere av denne oppskriften fra kjøkkensjef D. Christian Jøers. Ingredienser til 4 porsjoner: • 600 g lammekjøtt fra bog/lår • Kjøttet kokes og skjæres i terninger på 2 cm x 2 cm • 5 ss olivenolje • 1 ss milde krydder – like deler: muskat, karri, anis, ingefær, nellik og kanel • 2 dl hvitvin • 5 dl kraft av lam – eller kaldt vann • 1 finhakket løk • 2 skrelte gulrøtter skåret i terninger

Framgangsmåte: • Kok lammekjøttet mørt i vann og hvitvin i – ca. 4 timer • Avkjøl kjøttet og skjær det i terninger • Varm en gryte og ha i olivenolje • Bland inn de milde krydderiene og la dem surre godt sammen med løk og gulrot • Tilsett lammebitene og så hvitvinen og la dette koke i 5 minutter • Tilsett lammekraften og la så dette koke i 15 minutter • Jevn med 3-4 ss utrørt

maisennamel med 1 dl kaldt vann • Konsistensen skal være litt tynnere enn en gryterett • La koke i ca. 10 – 12 minutter • Smak til med salt og pepper Jærske klimper: • 5 egg • 9 ss hvetemel • 1 ts ingefærsirup • 2 ss finhakket løk • 1/2 ts kvernet pepper • 1/2 ts salt • 1 ss revet ingefær

Framgangsmåte: • Kakk eggene og ha dem i en bolle • Visp eggene godt sammen med de andre ingrediensene • Kok opp 1,5 l lammekraft – eventuelt 50/50 med vann • Ta en spiseskje oppi bollen og klikk klimpen ned i det kokende vannet • Fortsett til kjelen er nesten full • La trekke i 3-4 minutter før klimpene tas opp av vannet • Tilsett litt smør • Smak til med salt og hakkede urter

VÅRT FELLESKJØP 27


Traktor-Jenny klar for drømmeturen

JOHN DEERESHOPPING: Traktor-Jenny – eller Jenny Kleppe som hun egentlig heter – gleder seg til å utvide samlingen av JD-effekter når hun besøker på fabrikken i Tyskland.

Konfirmasjonen med John Deere-tema vakte stor oppsikt i vår. Nå er Jenny klar for tur til Tyskland og besøk på John Deere-fabrikken, en gave fra Felleskjøpet Rogaland Agder. Jærens kanskje største Deere-fan gleder seg til å ta traktorlappen – og planlegger en yrkeskarriere som innebærer traktorkjøring. TEKST: Line Grønhaug FOTO: Elisabeth Tønnesen

– Heilt konge! Like før dette magasinet gikk i trykken, kom Jenny hjem fra turen til Tyskland, og var mildt sagt fornøyd med opplevelsen. – Jeg fikk se mye av hvordan de lager traktorene, og så fikk jeg kjøpt meg klær, caps, glass og bamse. Det var heilt konge, sier hun.

28 VÅRT FELLESKJØP

unstgress og John Deeretraktorer ble stilig konfirmasjonsdekor, og var så uvanlig at både aviser og TV dekket begivenheten. Alle kjenner henne nå som Traktor-Jenny, og hun har også blitt kalt Jenny Deere. Felleskjøpet Rogaland Agder hørte om jenta som hadde en spesiell kjærlighet for ”riktig” merke traktor, og sørget for at hun fikk kjøre Norges største John Deere fra kirken til konfirmasjonsselskapet. I tillegg fikk hun en tur til John Deerefabrikken i Mannheim i Tyskland nå i høst. – Da jeg kom på skolen på mandagen løp jeg rundt for å fortelle det til alle jeg kjente, men alle visste det jo, de hadde sett det på TV, ler Jenny Kleppe. – Den turen og alt som skjedde rundt konfirmasjonen – det er noe jeg aldri kommer til å glemme. Hva sier folk om interessen din? – Noen sier: ”Hva er det med henne?” Men det meste jeg hører er positivt. Folk synes det er gildt at det er noen som har andre interesser enn å gå på kjøpesenter å handle klær, forteller Jenny, og understreker: – Jeg gjorde jo ikke dette for å vise

meg fram. Jeg ville ha konfirmasjonen sånn for å stå for det jeg mener og liker. Ekte kjærlighet kan ikke forklares Hvordan hun ble en så stor John Deere-fan er det likevel vanskelig å sette ord på. – Onkelen min har hatt John Deere så lenge jeg kan huske. Jeg liker den grønnfargen, og synes traktoren er herlig å kjøre. Og hvis jeg tenker på Massey… Ja, det er ikke noe gildt med dem. Men hva er det som er så spesielt med John Deere? – Jeg vet ikke hva det er… Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det. Det er bare sånn! Jenny har ingen hast med å bli atten – det forbinder hun med billappen, regninger og ansvar. For Jenny er det 16-årsdagen som teller. – Jeg tror jeg har samme forhold til 16-årsdagen som andre har til 18-årsdagen. Da kan jeg ta traktorlappen og kjøre på veien. Jeg gleder meg sånn, og har sagt til vennene

mine at jeg skal hente dem og kjøre dem rundt hver dag! Hvem sin traktor skal du låne da? – Onkelen min sin. Ikke noe problem det! Skal shoppe JD-effekter Men før traktorlappen, venter drømmeturen til John Deere-fabrikken for 15-åringen, og den har hun store forventninger til. – Jeg håper jeg får lære mye om traktorene deres og hvordan de produserer dem. Og så håper jeg selvsagt at det er butikk der, slik at jeg kan shoppe mye John Deere-klær. Fra før av har hun blant annet glass og karaffel med JD-logo, klokke, skjerf, pute, gensere og capser. Hva skal du bli når du blir stor? – Jeg skal bli bonde. Jeg satser på en utdannelse som agronom. Jeg har lyst til å drive med storfe og kunne i tillegg tenke meg en stall med hester. Og så gris i tillegg. Jeg har lyst til å drive stort, slår Jenny Kleppe fast. Men det viktigste med driften er at det er behov for en JD-traktor? – Ja det er det! ler Jenny.


www.stormcorp.no

Det er mye triveligere i fjøset med godt grovfôr!

Svovel tidlig i vekstesesongen sikrer avlingen og et godt grovfôropptak. Når du gjødsler enga med husdyrgjødsel, vil supplering med mineralgjødsel som inneholder både nitrogen og svovel være avgjørende for grovfôrets proteinkvalitet og innhold av sukker; høyere fôropptak, sparte kraftfôrkostnader, bedre melkeproduksjon og økt tilvekst Et sikkert valg av svovelholdig mineralgjødsel som supplement til blautgjødsel: • YaraMila™ Fullgjødsel® 25-2-6 • YaraMila™ Fullgjødsel® 22-2-12 • YaraBela™ OPTI-NS™ 27-0-0 (4S) Kontakt din nærmeste forhandler for mer informasjon og bestilling av gjødsel! www.yara.no VÅRT FELLESKJØP 29


KRAFTFôRMØTET 2009

- Viktigere enn noen gang med forskning og utvikling

30 VÅRT FELLESKJØP


Mangeårig leder FKF, Torbjørn Auran, besøkte i år Kraftfôrmøtet for siste gang. Nå er det Knut Røflo som har overtatt stafettpinnen, og skal lede Felleskjøpet videre. Røflo sier at FoU er viktigere enn noen gang i landbruket, og gir merkbar effekt på bondens økonomi. TEKST Line Grønhaug FOTO: Elisabeth Tønnesen

hele 17 år har Torbjørn Auran vært leder for Felleskjøpet Fôrutvikling, og få kjenner fremdriften i forskning på fôr bedre enn ham. Den avtroppende lederen kan se tilbake på Fellseskjøpet Fôrutviklings mange nyvinninger i løpet av sin fartstid, og har mye å være stolt over. – Det viktigste vi har gjort, er nok oppbyggingen av kompetansen i FKF og dermed også i felleskjøpene, sier han. – Når det gjelder faktiske produkter, så har ekspanderbehandlingen for å øke proteinverdiene i kornet hatt stor betydning. Vi har også utviklet svinefôr med syretilsetning, som førte til at dekningsbidraget til svineprodusentene økte med 30-35 kroner per slaktegris, så det var veldig vellykket. På 90-tallet utviklet vi et nytt geitefôr hvor vi tilsatte fett, for å forbedre geitemelken. Dette har gjort det mulig å produsere Snøfrisk NY LEDER I FÔRUTVIKLING: Torbjørn Auran har gitt stafettpinnen til Knut Røflo.

og andre geitmelkprodukter med stabil kvalitet, forteller Auran. FoU har verdi for bonden Det var Auran som i 1992 fikk oppgaven med å starte og bygge opp Felleskjøpet Fôrutvikling, og da var fokuset på forskningen annerledes enn i dag. – I de første årene var vi veldig opptatt av forutnyttelse og tilvekst, altså selve produksjonsparameterne. Men gradvis så vi at vi måtte jobbe for hele varekjeden, for det vi gjør på kraftfôr har også betydning for sluttproduktets kvalitet. Så på det området er det gjort mye, og FKF har nå to doktorgrader på gang som går på produktkvalitetet knyttet opp mot fôr. Hvilken verdi har forskningen til FKF for bonden? – Det spørsmålet har vi fått mange ganger, så det regnet vi på da vi fylte 10 år. Vi fant ut at for hver krone som var investert i FKF, så var bondens

Prestisjepris til FKF Organisasjonen Europe Business Assembly (EBA) har tildelt Felleskjøpet Fôrutvikling prisen ”Best Enterprises of the year”, sammen med noen få andre utvalgte virksomheter i Europa. Prisen deles ut på ”International Agriculture Forum” i Oxford 27. oktober. I følge nominasjonskomiteen tildeles prisen for: • Godt lederskap og aktivt innovasjonsarbeid • God utvikling over flere år • Kvalitetsarbeid

resultat bedret med ti kroner. Dette er selvsagt et estimat, men hvis bare halvparten av denne summen er riktig, så betyr det en stor forskjell for bonden, sier Auran. – Fortsatt bruk for FKF Den nye lederen for Felleskjøpet Fôrutvikling heter Knut Røflo. Han har tatt fatt på arbeidet med stor iver, og er overbevist om at det fortsatt er bruk for FKF. – Jeg tror ikke arbeidet vårt blir mindre viktig, rett og slett fordi konkurransesituasjonen spisser seg til. Folk har andre vaner og forventninger i forhold til mat, og det betyr at norsk mat må være blant det beste du kan få tak i. Og da må du starte med det du putter inn i dyret. Så jeg tror at behovet for systematisk produktutvikling rundt fôr og foringskonsepter sannsynligvis er viktigere i dag enn før. Torbjørn Auran legger til: – Norske bønder har investert mer

Dette er Felleskjøpet Fôrutvikling • Etablert i 1992 • Eies av de regionalt baserte selskapene Felleskjøpet Rogaland Agder, Felleskjøpet Agri og Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal • 11 ansatte • I underkant av 20 millioner kroner i omsetning i 2008

FORTSETTES NESTE SIDE

VÅRT FELLESKJØP 31


i forskning gjennom Felleskjøpet Fôrutvikling enn det yrkesbrødrene i mange andre land har gjort. Og det har vært riktig, fordi verdien av et kilo kraftfôr er relativt stor i Norge. Vi har større grunn til å investere i produkt-utvikling enn et land med lavere kraftfôrpris, fordi det er så viktig at råvarene vi bruker blir behandlet slik at man får best mulig utnyttelse, forklarer han. Det hersker ingen tvil om at forskningen har ført til gode resultater. Et eksempel på det var da norsk og dansk svinefôr ble sammenlignet for noen år siden, og det norske fôret kom klart bedre ut – både hos norske og danske griser – når det gjaldt produksjonsresultat og fôrutnyttelse.

KRAFTFôRMØTET 2009

Sunne sluttprodukter Hva blir de viktigste satsings-områdene

Arrangerer forskerkongress Torbjørn Auran er nå pensjonist, men skal blant annet arbeide med å arrangere en forskerkongress i Stavanger i 2011, hvor rundt 1000 husdyrforskere fra hele verden skal samles.

32 VÅRT FELLESKJØP

ENIGE: Den gamle og den nye lederen er enige om at det er stort behov for å satse på forskning og utvikling i landbruket.

fremover, Røflo? – Jeg tror det vil dreie seg om fire pilarer. Det viktigste er fortsatt å bidra til bondens produksjonsøkonomi. Vi skal bidra til at bøndene tjener penger, ganske enkelt. Videre skal vi bidra til sunne, gode produkter for forbrukerne. Svinekjøtt som er sunt, smaker godt og har lang holdbarhet, melk med en enda bedre fettsyresammensetning – dette har vi blant annet sett i Rogaland med TINEs nye ost, ”TINE Engfrisk”, som nå er klar for butikkene, sier han, og fortsetter: – Den tredje er å sikre konkurransekraften til Felleskjøpet. Når vi selger fôr til bønder, enten det er i Alta, Levanger eller på Klepp, så skal kundene ha trygghet for at fôr fra Felleskjøpet er basert på beste tilgjengelige kunnskap og framstår med en tydelig profil i markedet.

Og den fjerde pilaren handler om miljø. Vi skal gjennom fôr og fôringskonsept bidra til både bonden og Felleskjøpet kan minimere utslipp til jord, luft og vann, sier han. Røflo er forsiktig med å røpe noe om morgendagens fôr, men lover at mye er på gang. Kompetansen i Felleskjøpet Fôrutvikling er det uansett ingenting å si noe på. Fire av elleve ansatte har doktorgrad og ytterligere tre er i ferd med å ta en. – Det er ikke mange fagmiljø i Norden som kan måle seg med den kompetansen vi har. Det er helt bevisst; det er til bondens beste og til den norske forbrukers beste, slår Røflo fast.


Energibombe til purkene BILLEDTEKST HER: Hent lum dolor ilit iuscipsum iure dolore minit doluptate digna facipit lor in

DET FUNKER: Fagleder svin, Arild Eriksen, forteller om gode tilbakemeldinger på toppdressingen.

På kraftfôrmøtet 2009 lanserte FKRA et nytt purkefôr. FORMAT Die Toppdressing er desserten som skal sørge for at diepurkene ikke blir matleie, men får i seg alle næringsstoffene de trenger. TEKST: line grønhaug FOTO: Elisabeth Tønnessen

déen er hentet fra Lantmännen i Sverige, men det er Felleskjøpet Fôrutvikling som har tilpasset det nye fôret til norske forhold. Målet er å sørge for at diepurkene får all den næringen de trenger. – Når purkene får unger, blir det stilt store krav til dem. De skal ha høy melkeproduksjon, og det skal bli god avvenningsvekt på ungene. I tillegg skal purkene være holdbare. De skal ha god fruktbarhet og komme fort i brunst igjen, sier fagleder på svin, Arild Eriksen. Når purkene får grisunger, spiser de rundt to kilo kraftfôr per dag. Etter tre uker har mengden økt til 8-12 kilo, og de kan fort komme til et stadium hvor de blir matleie. – For å motvirke dette kan du gi et kilo av Toppdressingen, så får du i dem

mer næring. Dette produktet er veldig næringsrikt, det har mye proteiner og fett, ekstra e-vitaminer og ekstra Omega 3-fettsyrer. Toppdressingen tilsvarer nesten to kilo med vanlig purkefôr, forklarer Eriksen. Et av de viktigste aspektene ved energibomben er imidlertid at den smaker godt, og derfor kan brukes som en liten dessert på toppen av det andre fôret. Foreløpig selges Toppdressingen kun i sekk. – Vi har delt ut en del sekker for å prøve ut fôret i felten, og har fått mange gode tilbakemeldinger fra bønder som føler de får litt ekstra fôr i grisene. Eriksen forteller at Felleskjøpet Rogaland Agder kontinuerlig jobber med nyutviklinger på svinefôr.

VÅRT FELLESKJØP 33


Slaktekyllinghybriden Ross 708 har vore ein aktuell hybrid i Skandinavia. Forsøk utført i samarbeid mellom Felleskjøpet Fôrutvikling og Nortura, viser at Ross 708 gir lågare tilvekst og dårlegare fôrutnytting enn Ross 308 ved dagens låge slaktealder. Swe-Chick AB har i samråd med sine kundar i Skandinavia nylig valt å satse vidare på Ross 308. TEKST: Randi Erdal, utviklingssjef ved Felleskjøpet Fôrutvikling

KRAFTFôRMØTET 2009

FOTO: Elisabeth Tønnessen og anne lise norheim

Kyllinghybriden Ross 708 har størst potensial ved høg slaktealder

F

orsyninga av Ross foreldreflokkar i Noreg, Sverige og Danmark er felles, og kjem frå 5 besteforeldreflokkar i Sverige (Swe-Shick AB). Vi er derfor avhengige av å gjere felles hybridval i Skandinavia. Med innføring av nye hybridar har det vore utfordringar i heile produksjonskjeda, og det er viktig for oss å ha mest mogleg kunnskap om ein hybrid før den kjem på marknaden. Ross 708 har vore sett på som ein aktuell hybrid å ta i bruk i nabolanda våre, og vi såg det dermed som svært viktig å teste den under norske forhold. Samarbeid med Nortura Felleskjøpet Fôrutvikling og Nortura gjennomførte eit forsøk våren 2009 på Ross 308 og Ross 708. I forsøket ynskte vi å undersøke om det var skilnadar i produksjonseigenskapar og slaktesamansetning mellom dei to hybridane. Samstundes ville vi sjå

34 VÅRT FELLESKJØP

korleis slaktealder (30 og 37 dagar) påverka resultata. Forsøket vart utført på forsøksstasjonen Scandinavian Poultry Research (SPR) i Våler i Solør. Forsøket blei finansiert via omsetningsmidlar.

Klare skilnader Forsøket viste at det var klare skilnader mellom Ross 308 og 708. I startperioden (1-10 dagar) var både tilvekst og fôrutnyttelse dårligare hos Ross 708 enn Ross 308. Den same tendensen ser ein i perioden fram til 28 dagar. Ser ein på perioden 1-35 dagar så hadde Ross 708 lågare tilvekst, men same fôrutnyttelse som Ross 308. Det ser dermed ut som at Ross 708 har sitt potensiale ved auka slaktealder. Likevel vil den bruke ein dag eller to ekstra på å nå same vekt som Ross 308. Forsøket viste ingen klare skilnader i tal døde, vassopptak, strøkvalitet eller kassasjon.

Forskjelleg slaktesamansetning Ross 708 har større brystandel enn Ross 308 og skilnadane mellom hybridane blir større ved aukande slaktealder. Forsøk utført i Danmark på Ross 308 og 708 viser liknande resultat, og manualen til hybridselskapet Aviagen rapporterer også om auka andel brystfilet og lågare tilveksthastigheit hos Ross 708 samanlikna med Ross 308. Satsar vidare på Ross 308 Swe-Chick AB har i samråd med sine kundar i Skandinavia nylig valt å satse vidare på Ross 308. Det er bestemt at ei av hanelinjene i firelinjekrysningen Ross 308 skal skiftast ut. Det antas at dei fyrste slaktekyllingane av denne 308-varianten vil bli produsert rundt midtsommaren 2010.


Velstelte dyr er mer produktive En ny studie viser at velstelte kyr er friskere og mer produktive enn andre. Forskningen avslørte at DeLaval Svingende Kubørste – som føres av FKRA – førte til høyere melkeproduksjon og færre kliniske mastitter. Studien ble gjort ved Cornell University, og resultatene ble publisert i august. Forsøket viser en markant økning i den daglige melkeproduksjonen – på rundt en kilo. Samtidig ble det registrert en nedgang i kliniske mastitter på 34 % etter at DeLavals kubørste ble installert. Størst effekt på melk og mastitter ble funnet blant kyr i andre laktasjon. Mange har børster i fjøset som er montert vannrett, men forskjellen ved DeLavals børste, er at den beveger

seg etter kroppen og dermed kan børste både sidene og ryggen til kua. Kyrne blir altså vesentlig renere med DeLAvals børste – og som bildet viser, de rett og slett nyter børstingen! Ta kontakt med nærmeste I-mekselger hvis du vil vite mer om DeLaval Svingende Kubørste. Du kan også lese mer på www.delaval.com eller på www.fkra.no

Sikrere og bedre trekking med Dromone kulekobling

Nå får du endelig tak i Dromones kulekoblingssystem for John Deere-traktorer i Norge. Kulekoblingen gjør vegtransport med traktor og tilhenger tryggere og mer komfortabel. TEKST: oddvar Dubland

Dromone Engineering LTD i Irland er global markedsleder innenfor eksport av hengerfester for traktorer og hurtigkoplinger for anleggsmaskiner. FKRA har i høst startet import og salg av et kulekoblingssystem for John Deeretraktorer i Norge. 6010 eller nyere Kulekoblingen som er tilpasset JD-traktorer fra 6010 serien og nyere, er like enkel å montere som landbruksdraget til traktoren. Det gjøres på denne måten: Skyv ut trekkroken og ta ut bolten. Trekk ut selve kroken og sett inn kulekoblingen. Sett bolten inn igjen.

Hengeren kobles som om det var en normal krok som ble brukt. Det er ikke nødvendig å gå ut fra traktoren for å låse av koblingen, den låses automatisk. Eliminerer slark Ved bruk av tilhengere og gjødselvogner på 10 tonn eller mer, vil vi anbefale bruk av kulekobling i stedet for tradisjonell krok. Dette er en mye sikrere tilkobling mellom traktor og tilhenger, og komforten ved transport vil oppleves som mye bedre. Ved bruk av kulekobling vil all slark bli eliminert. Les mer på www.fkra.no under menypunktet ”Maskin”

VÅRT FELLESKJØP 35


MEDLEMSMØTER 2009 FELLESKJØPET ROGALAND AGDER Krets nr.

REGION SØR ROGALAND

Dag

Kl

21

Hjelmeland, Strand, Forsand

Mandag 2/11

kl 19.30

20 22

23 og 30

Suldal, Ropeidhalvøya og Hylstranda Finnøy

Mandag 2/11

kl 19.45

Møtelokal

Ryfylke Fjordhotell, Sand Vaulali Leirsted, Tau

Torsdag 5/11

kl 19.30

Utsyn, Finnøy

Julebygda Grendahus, Malmheim

Rennesøy, Austre Åmøy, Randaberg, Stavanger, Kvitsøy, Sola

Onsdag 4/11

Sandnes, Gjesdal

Onsdag 4/11

kl 19.30

40

Klepp

Torsdag 12/11

kl 19.30

Orre Samfunnshus, Orre

42 og 43

Nærbø, Varhaug, Vigrestad, Ogna

Tirsdag 3/11

kl 19.30

50 og 51

Bjerkreim, Eigersund, Lund, Sokndal

Tirsdag 3/11

kl 19.30

Nærbø Samfunnshus, Nærbø

60 og 61

Flekkefjord, Kvinesdal, Sirdal Lyngdal, Farsund, Hægebostad

Onsdag 18/11

kl 19.30

31 og 32

41

Krets nr. 62 og 63

Time

Torsdag 12/11

REGION AGDER

kl 19.30

Kl

Quality Airport Hotel, Sola

Undheim Samfunnshus, Undheim

Grendahuset, Helleland

Møtelokal

Rosfjord Strandhotel, Lyngdal

Torsdag 19/11

kl 19.30

Solborg Hotel , Mandal

Tirsdag 17/11

kl 19.30

Åmli, Tvedestrand, Risør, Vegårdshei, Gjerstad, Birkenes, Lillesand, Grimstad, Arendal, Froland

Mandag 16/11

kl 19.30

Revsnes Hotel, Byglandsfjord

Karmøy, Haugesund, Utsira, Sveio, Bokn, Tysvær

Onsdag 25/11

kl 19.30

Ytre Vindafjord, (N.Skjold,Vats, Sandeid), Ølen, Indre Vindafjord (Vikedal, Imsland), Sauda

Onsdag 25/11

kl 19.30

Etne

Tirsdag 24/11

kl 19.30

15

Odda, Eidfjord, Ullensvang A. sida av Sørfjorden

Mandag 23/11

kl 11.30

16

Jondal, Ullensvang V.sida av Sørfjorden, Årvikstrand

Mandag 23/11

kl 19.30

Tirsdag 24/11

kl 19.30

70 71 og 72

Krets nr. 10 og 11 12 og 13 14

17

18

Mandal, Lindesnes, Øyslebø, Laudal, Konsmo, Kristiansand, Søgne, Sogndalen, Vennesla, Bjelland, Audnedal

Dag

kl 19.30

Setesdalen, Evje og Hornnes, Iveland, Åseral

REGION NORD

Kvinnherad unntatt Årvikstrandområdet

Bømlo, Stord, Fitjar

Dag

Kl

Eikely Leirsted for kurs, leir og selskap, Frolands verk

Møtelokal

Stemnestaden leirsted, Aksdal Sandeid Samfunnshus, Sandeid

Kafeen, Etne Kulturhus, Etne

Ullensvang Gjesteheim, Lofthus. Frukt- og medl. møte Rosendal Fjordhotell, Rosendal

Grand Hotell, Stord

HVA HAR MÅLTIDETS HUS MED FKRA Å GJØRE? TEKST: tove rasmussen FOTO: jonas haarr friestad

Du har sikkert hørt om Måltidets Hus som åpnet på Ullandhaug i Stavanger i vår. Men visste du at Felleskjøpet Rogaland Agder er en av aktørene bak satsingen? 36 VÅRT FELLESKJØP


Du kan påvirke FKRAs vedtekter

Arbeidet med å revidere FKRAs vedtekter nærmer seg målet. Nye vedtekter skal vedtas av årsmøtet i 2010. TEKST: tove rasmussen FOTO: fredrik ringe

VEDTEKSKOMITEEN: Skal lufte de nye vedtektene på medlemsmøtene.

Alle samvirkeforetak må revidere sine vedtekter for å sikre overensstemmelse med ”Lov om samvirkeforetak” vedtatt i 2007. Men det er også behov for å sikre at vedtektene ellers er tidsriktige og tilpasset strukturutviklingen i landbruket og FKRA som konsern. Styret har tatt initiativ til arbeidet, men årsmøtet er formell oppdragsgiver. Arbeidet startet i oktober 2008. Nye vedtekter skal vedtas på årsmøtet i mars 2010. Formål og medlem Hva er ønsket framtidig medlemsdefinisjon? Loven sier at person eller selskap kan være medlem i et samvirke, og at alle medlemmer skal ha likt innskudd og en stemme. I dagens FKRA kan kun personer være medlem, ikke en samdrift eller et annet selskap. Hvert medlem har dessuten to stemmer. Dette ble innført i 2005 for å sikre at begge kjønn ble representert. I forslag til nye vedtekter vil komiteen gå inn for at enkeltpersoner med organisasjonsnummer og juridiske personer (selskaper) skal kunne være

Måltidets Hus startet med en prosjektidé fra Fagforum for Mat og Drikke, en interesseorganisasjon for bedrifter og institusjoner innen matsektoren. Fagforum for Mat og Drikke har 119 aksjonærer – en av dem er Felleskjøpet Rogaland Agder, og administrerende direktør Ola Bekken er styremedlem. Det er Nofima Norconserv og Ipark som har stått for realiseringen av bygget, som er et nasjonalt kompetansesenter for mat og rommer 14 matrelaterte bedrifter. Blant dem er Gastronomisk Institutt, TINE FoU, Gladmat og NCE Culinology.

medlemmer. Medlemskap forutsetter at vedkommende støtter formålet med virksomheten – som fortsatt vil være å fremme de økonomiske interessene til landbruket på kort og lang sikt. Hvert medlem skal ha en stemme. På årsmøtet vil hver utsending kun ha en stemme, selv om vedkommende vil kunne være medlem både som enkeltperson og som selskap. Komiteen vil med dette sikre at vedtektene ivaretar nye organisasjonsformer i landbruket. For å ivareta kvinnerepresentasjon foreslås det at hvert medlem kan ha to stemmer på medlemsmøter. Styre og årsmøte Oppfyllelse av lov om samvirkeforetak fører til endringer i styresammensetning og årsmøterepresentasjon. Konsekvensene kan bli enten et større eller et mindre styre enn dagens for å oppfylle krav til ansattrepresentasjon. Forslag til løsning vil bli diskutert på medlemsmøtene. Instruksene for valgkomite og kontroll-komite blir også endret.

Partner i NCE Culinology I tillegg til å være aksjonær i Fagforum for mat og drikke, er Felleskjøpet Rogaland Agder partner i NCE Culinology. Dette er en del av det nasjonale NCE-programmet (Norwegian Centre of Expertise), som administreres av Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA. Hovedmålet med dannelsen av NCE Culinology er å styrke kunnskapsplattformen og innovasjonsevnen innen feltet industriell gastronomi og kulinarisk differensiering, til beste for norsk matproduksjon.

Involvering av tillitsvalgte Involvering av tillitsvalgte medlemmer anses som viktig. Det ble derfor informert på FKRAs medlemsmøter i november 2008 og på årsmøtet i mars 2009. Spørsmål om medlemsdefinisjon ble luftet på disse møtene. Innhold i nye vedtekter vil bli lagt fram på • medlemsmøtene i november 2009 • møter med årsmøterepresentanter i februar 2010 Årsmøtet i mars 2010 skal vedta forslaget til nye vedtekter.

vedtektskomiteen Komiteen som arbeider med dette består av: • Sverre Reiten (ordfører i årsmøtet, leder av komiteen) • Tor Audun Bilstad (styreleder) • Kristian Svaland (nestleder i styret) • AnneMa Nyerrød (leder kontroll-komiteen) • Tove Rasmussen (sekretær for komiteen) • Ole Fjermestad, stats-autorisert revisor, tidligere økonomidirektør i FKRA er innleid konsulent for komiteen.

Hvorfor? Nå lurer du kanskje på hvorfor det er nyttig for FKRA å være med i matsatsingen? Ganske enkelt fordi FKRA har ”Mat i tankene”! Vi vet at det vi produserer ender opp på noens bord. Og fordi vi er sikre på at våre kunder vil ha nytte av denne satsingen.

VÅRT FELLESKJØP 37


Superlite støvler

Allerede en suksess! Superlite Boot ble lansert i FK butikken i sommer, og varmer allerede føttene til mange fornøyde kunder. Støvelen er fantastisk lett og stabil, den former seg rundt foten og gir spesiell støtte til hælen og ankelen. Innerfôret gjør at foten holder seg tørrere enn du er vant til, og sålen har godt grep på glatte underlag. Superlite støvel kr 799,-

Høst i fk butikken Ta knekken på smågnagerne

Ikke alle er velkomne i hus og fjøs. Flytter rotter og mus inn, er løsningen å servere Temus museog rottegift med kornblanding. Giften begynner å virke etter omtrent to dager, og et måltid skal være nok. En pakke på 500 gram koster 75 kroner. Ønsker du å sikre at barn eller husdyr ikke får i seg giften, kan du legge den i en åtestasjon med låsbart lokk. Pris kr 189,-

24 – Nytt fritidstøy i FK butikken

Det nye fritidstøyet i FK butikken har blitt veldig godt mottatt! Navnet 24-twentyfour symboliserer at dette er klær for alle døgnets tider, all slags vær og alle mulige aktiviteter. Tidsriktige, funksjonelle og detaljrike produkter med god passform. Her er skalljakker, allværsjakker, softshelljakker og fleece. De fleste produktene finnes både som unisex - og damemodeller. Avbildet allværsjakke kr 699,-

38 VÅRT FELLESKJØP


Husk småfuglene med mat

Solsikkefrø er det mange fugler som setter stor pris på, spesielt om høsten og vinteren, når det er mindre mat å finne i naturen. Arter som grønnfink, dompap og spettmeis kan sette til livs store mengder frø i løpet av kort tid. En sekk på 7,5 kilo koster 139 kroner. Bruk gjerne fôringsautomat. Her er en modell i pulverlakkert stål som er 28 cm høy, og koster 198 kroner inkludert oppheng.

Nytt hundebur

Herkules hundebur er sveitsiske kvalitetsbur som vi har solgt i FK butikken en stund. Merket ble testvinner i magasinet Jakt og Fiske i september. Burene er laget av aluminium og glassfiber, er meget solide og praktisk talt lydløse. De finnes i mange størrelser og passer i de fleste biler. Herkules kan demonteres og tar svært liten plass ved lagring. Hundebur fra kr 3496,-

Ny John Deere til barna!

Denne kule John Deere-traktoren er barnas versjon av 7930-modellen. Motorrommet kan åpnes og setet kan justeres, og i tillegg har traktoren støyreduserende dekk, ekstra sterk 12 mm bakaksel og metallforsterket framaksel. Kjedet er integrert. Midt i blinken for kresne småbønder! Tråtraktor John Deere 7930 kr 1870,-

Varseltøy – til store og små

Dagene blir stadig kortere og mørkere. Da er det ekstra viktig å være synlig når en arbeider der andre ferdes. Varseltøyet fra GARD tilfredstiller den europeiske standarden for synlighetsbekledning og har i høst blitt utvidet med to nye modeller. En hel kjeledress og en varmedress. Til barna har vi en svært funksjonell varmedress, som holder barna varme og tørre – samtidig som de er godt synlige. Kjeledress varsel voksen kr 598,Varmedress varsel voksen kr 998,Varmedress varsel barn kr 798,-

VÅRT FELLESKJØP 39

Profile for Felleskjøpet Rogaland Agder

FKRA Vårt Felleskjøp høst 2009  

FKRA magasin Vårt Felleskjøp høst 2009

FKRA Vårt Felleskjøp høst 2009  

FKRA magasin Vårt Felleskjøp høst 2009

Profile for fkra