Årsmelding 2022

Page 1

Årsmelding og regnskap 2022

Innhold

Framside:

Vilde Bilstad

Foto: Anne Linn Olsen

Tekst:

Beth Iren Dirdal Jåtun

Ansatte i Felleskjøpet Rogaland Agder

Foto: Anne Linn Olsen

May-Linda Schjølberg

Hold fast, det blåser fra alle kanter

Overskriften i fjorårets hilsen til årsrapporten var «usikre tider». Det ble det. Men at året skulle bli så annerledes og mer krevende enn tidligere år kunne ingen se for seg. Krig som forsterket ubalanser både i råvaremarkedene og energimarkedet har preget og preger bildet inn i det nye året. For bonden er situasjonen at en har hatt en kostnadsutvikling vi aldri tidligere har vært i nærheten av.

Sveinung Svebestad

Styreleder Felleskjøpet Rogaland Agder

VIRKSOMHETEN 6 ÅRSBERETNING 24 REGNSKAP 25 ORGANISASJON OG MILJØ 40 TILLITSVALGTE 46 ÅRSMØTEREPRESENTANTER 48 NØKKELTALL
50

Landbruket er ei langsiktig næring og avhengig av stabile rammebetingelser for å utvikle seg. Samtidig har landbrukets evne til å tilpasse seg endringer vært avgjørende for at vi har kunnet «følge med i tiden». Slike ekstraordinære situasjoner som vi ser, er vanskelig for ei langsiktig næring å takle. Agri Analyse (landbrukets eget analyseselskap) ga i høst ut en rapport som viste at Bondens prisindeks (BPI) siden fjerde kvartal 2020 til og med andre kvartal 2022 har gitt en kostnadsvekst på de ulike innsatsfaktorer for bonden beregnet til rundt 35 %, mens den generelle inflasjonen (KPI SSB) i samme periode har vært på om lag 8 %. Den tar en ikke på strak arm.

Enda godt en fikk et godt jordbruksoppgjør våren 22. Det skulle være med å øke inntekta til bonden. Det er nok i stor grad spist opp, og til dels mer enn det, av videre kostnadsauke. Men jeg tror det er lurt å holde hodet kaldt, det viktigste dette året har vært å få kompensert så godt som mulig for kostnadsveksten. Situasjonen er ekstraordinær, men som alltid før, det vil igjen normalisere seg. Men det vil ta tid denne gangen, hvor lang er det nok ingen som våger å spå.

Det er vi i Felleskjøpet som leverer de fleste av de innsatsfaktorene som har steget så mye i pris, kraftfôr, gjødsel, ensileringsmidler, maskiner mm. Vår formålsparagraf sier at vi skal arbeide for å skaffe medlemmene så gode priser som mulig. Dere skal vite at selv om prisene har steget så mye som de har, arbeider vi kontinuerlig for å holde prisene så lave som mulig. Økte råvarepriser og et energimarked ute av kontroll har vi ikke kunnet skjerme oss mot. Men vi har gjort tiltak. Et eksempel, ved å skifte fra naturgass til propan som energikilde til dampkjelen på fabrikken har vi spart mange millioner i året vi har bak oss.

Begynner vi kanskje å se noen lyspunkt? Gjødselprisene ble satt ned nå i januar, det er vanskelig å spå, men mer stabile gasspriser bør være en indikasjon på utviklingen framover.

Det meste av det jeg har omtalt har vi begrenset mulighet til å påvirke. Det må ikke stå i veien for at vi arbeider med det som vi kan gjøre noe med selv. Det er ikke til å stikke under en stol at de første åra etter bygging av den nye kraftfôrfabrikken var vanskelig med kvalitetsproblemer knyttet til kraftfôret. Dette har vært høyt på agendaen

for administrasjonen og styret. Derfor er det svært tilfredsstillende at vi nå kan si at vi leverer et kraftfôr av meget høy kvalitet. Det er mange år siden vi har hatt så få reklamasjoner. Vi er og godt fornøyd med den nye myslilinja som vi startet opp for snart 2 år siden. Det viser seg at vi med den stadig kan lansere nye varianter som får god mottakelse ute blant dere bønder. Vi har nå spennende blandinger for både fjørfe, gris og storfe som er med og bedrer resultatene i de forskjellige produksjonene.

Det siste er viktig for oss. Det er det vi ønsker at våre konsulenter skal bidra med. Rådgivning hvor en sammen med kunden velger det rette fôret, gjør de rette tiltakene, med mål om å bedre produksjonsresultatene. Slik samhandling er viktigere enn noen gang når marginene blir små. Et svært godt eksempel på hvordan vi kan arbeide for å leve opp til vår visjon.

Maskindivisjonen har hatt et nytt godt år. Spesielt må vi framheve butikkene våre, de har klart å opprettholde omsetningen etter den ekstra given de fikk under pandemien. Butikkene betyr mye for resultatet i FKRA. Det er viktig når andre marginer presses. Jeg benytter her anledningen til å takke butikkmedarbeiderne, men også alle andre ansatte for en fremragende innsats i 2022.

Styrearbeidet gjennom året har vært bra. Ny strategiplan har tatt mye tid, den er nå vedtatt og er ikke noen revolusjon i forhold til tidligere planer. Vi gjør justeringer og endringer som er tilpasset utfordringene vi står overfor. Viktig framover blir å rapportere på utviklingen i forhold til måla satt i planen.

Jeg avslutter med det jeg har sagt tidligere, det gjelder å holde hodet kaldt. Det er tøft, og det blåser fra alle kanter. Men det vil før eller siden normalisere seg igjen og bli mer forutsigbart. Jeg er trygg på at våre medlemmer vil se muligheter framover. Det har kjennetegnet oss før og det skal gjøre det i framtiden.

Vi i Felleskjøpet Rogaland Agder lover å gjøre vårt for å leve opp til vår visjon:

«Landbrukets mest attraktive og lønnsomme partner»

«Dyrtid»

Året startet med restriksjoner på grunn av covid­19 og i februar startet Russland den brutale angrepskrigen mot Ukraina. Dette førte til at internasjonale råvarepriser som allerede lå på et høyt nivå økte ytterligere. Energiprisene gikk opp, sterkt drevet av den europeiske gassavhengigheten fra Russland som raskt smittet over til økte drivstoffpriser og prisene på elektrisk kraft. Vi har aldri tidligere i moderne tid hatt en slik situasjon med høye råvare­ og energipriser. Dette har ført til store prisstigninger og sentralbanker verden over har måttet heve rentene for å dempe etterspørsel og prisutvikling. 2022 blir av flere karakterisert som året med «den perfekte storm» med pandemi, klimakrise, energikrise og økonomisk krise på grunn av høy inflasjon.

Alle disse faktorene har påvirket landbruket og Felleskjøpet Rogaland Agder. Høye råvarepriser på protein, fett og karbohydrater har ført til at kraftfôrprisen har gått opp med en krone siste år. De høye energiprisene har gitt svært høye priser på gjødsel. Naturgass har periodevis ligget 20 ganger høyere enn hva som var normalt tidligere. Dette har ført til at gjødselprisene har gått fra å ligge på 3­4 000 kr pr. tonn til opp mot 12 000 kr pr. tonn. Ved årsskiftet gikk disse ned med ca. 2 000 kr pr. tonn. Dette er positivt, men fremdeles ligger prisene på et svært høyt nivå. På tross av et godt jordbruksoppgjør i 2022 påvirker disse prisstigningene landbruket i negativ retning. Verst rammer det brukere med stor gjeld som får økte rentekostnader.

Det er en del ting som tyder på at prisen på viktige råvarer har nådd sitt høyeste nivå, og at vi kanskje kan forvente en svak nedgang? Med volatile energipriser og krig i Europa er det for tidlig å annonsere råvarepriser tilbake til nivåer som ligger vesentlig lavere enn i dag.

Vi opplevde et lavere salg på kraftfôr i 2022 enn for 2021, samtidig var kraftfôrmarkedet i tilbakegang. Dette skyldes

Året 2022 var et krevende år på mange måter!

i stor grad lavere etterspørsel etter melk, kjøtt og egg. Etter to år med pandemi er folk begynt å reise mer og svenskehandelen har igjen åpnet opp. Salget av gjødsel endte på et høyere nivå enn hva vi hadde budsjettert, men lavere enn for et normalår. For alle tonnvarene fikk vi en stor økning i omsetning som skyldes økte priser på grunn av høyere råvarekostnader.

Maskinsiden i Felleskjøpet Rogaland Agder hadde et bra år også i 2022. Butikkene våre «BondeKompaniet» hadde godt besøk og omsetningsøkning. Vi ser positive effekter av omprofileringen av butikkene og den markedsføring som er gjort i forbindelse med dette på omsetning og resultat. Traktor og redskap hadde en fin salgsøkning dette året.

Innendørsmekanisering hadde økning i salg. I flere byggeprosjekter slet vi med sein leveranse av enkeltkomponenter som var kritisk for ferdigstillelse. I sum kom vi godt ut av dette med god dialog med kunder og leverandører.

Verksted og reservedelsalget kunne også vise til salgsfremgang i 2022.

Resultat før skatt i Felleskjøpet Rogaland Agder ender på 54,1 mill. kr som er 20,9 mill. kr lavere enn 2021.

Økte råvarepriser og økte priser på handelsvarer, samt lengre ledetid på en del varer, førte til at varelageret vårt ble betydelig økt i 2022. Økte energikostnader bidrar til å ta ned resultatet i FKRA for 2022. Dette hadde sett betydelig verre ut dersom vi ikke hadde byttet propan med naturgass januar 2022, samt hatt prissikringer mot systempris. Utfordringen har vært at vår områdepris NO2 har ligget vesentlig høyere enn systempris og dermed har vi hatt liten effekt av disse prissikringene. Vi valgte derfor på slutten av året å inngå fastprisavtale å selge prissikringene mot systempris.

Konsernet fikk et resultat før skatt på 31 mill. kr som er 25,8 mill. kr svakere enn året før. Det er AM Nutrition som bidrar mest til å ta ned konsernresultatet.

AM Nutrition får et veldig svakt resultat som ender på ­29,9 mill. kr. Manglende bruttofortjeneste og økte energikostnader er årsaken til resultatsvikten. Vi klarte ikke å ta inn økte materialkostnader og energikostnader i form av økte priser på de ferdige produktene, protein og stivelse. Produksjonen ble stoppet i månedene november og desember og en solgte varer fra lager i denne perioden. Ved inngangen av nytt år har selskapet tegnet kontrakter som skal kunne gi positivt resultat, selv med en høy råvarepris.

MarinPet som produserer kjæledyrfôr for Fish4Pets og LABB til egne butikker fikk også i 2022 et negativt resultat. For 2023 er kostnadene tatt ned og driften i selskapet er i tett samarbeid med AM Nutrition. Det jobbes med å få til en avtale om å produsere kjæledyrfôr også for andre selskap som er avgjørende for å skape lønnsomhet i bedriften.

Norsk Naturgjødsel hadde et krevende år. Innsatsfaktorene som går inn i produksjonen økte mye i pris samt at en mistet en stor kontrakt på småsekk.

Det arbeides nå med et prosjekt for å etablere et større biogassanlegg for husdyrgjødsel på Grødaland i Hå kommune. Selskapet som er etablert heter Bio Jæren AS og selskapene bak etableringen er: Air Liquide Skagerak, Lyse, Ivar, Tine, Nortura og Felleskjøpet Rogaland Agder.

Jeg vil takke alle ansatte for stor innsats i året som har gått. Samtidig som jeg også vil takke alle kundene som har handlet med oss.

Virksomheten

Fokus på økonomisk drift

Daniel Vignes trekker fram lanseringen av FK Premium Mysli til storfe, et tettere samarbeid mellom kraftfôrkonsulent og bonde og et kontinuerlig arbeid for å skape best mulig økonomi for bonden, når han oppsummerer 2022.

Den nye strukturlinja til Felleskjøpet Rogaland Agder, som stod ferdig i fjor, er i godt gjenge. Det begynte med produk sjon av mysliblandinger til rugeeggproduksjon, fortsatte med Expandat til svin og nå i 2022, lansering av FK Premium Mysli til melkeproduksjon.

Styrker bondens økonomi

– De nye fôrtypene styrker økonomien til bonden, noe som er ekstra viktig i et år der prisene på så å si alle innsatsfaktorer i landbruket har steget, sier Daniel Vignes, salgssjef kraftfôr, som i arbeidet med å få en mest mulig effektiv logistikk og lavere priser ikke ser bort fra at de framover kommer til å ta ut noen kraftfôrsorter fra sortimentet.

– Vi har allerede gjort en del endringer når det gjelder kraftfôr til kylling. I tillegg fokuserer vi på fasefôring av purker, noe som viser seg å gi bedre økonomi.

Erfaringen så langt er at stadig flere svineprodusenter går for Expandat. Fra melkebøndene som har valgt FK Premium Mysli, meldes det om gode kumager og høyere fettprosent. Noen forteller også om høyere ytelse.

Svært få feil 2022 har vært et år med lite feilproduksjon i kraftfôranlegget på Kvalaberg. Ifølge Vignes er det et tegn på at produksjonen i den nye fabrikken, som stod ferdig i 2018, er blitt finjustert til fulle og nå fungerer etter boka.

Til tross for et krevende år med høyere priser og usikker råvaretilgang, har produksjonsresultatene på kraftfôr vært gode for samtlige dyreslag. Hvordan prisene vil bli framover, ønsker ikke salgssjefen å spå, men han regner med at prisbildet kommer til å stabilisere seg.

De nye fôrtypene styrker økonomien til bonden, noe som er ekstra viktig i et år der prisene på så å si alle innsatsfaktorer i landbruket har steget.

Bøndene mer på

Å få en best mulig økonomi i produksjonen, opptar stadig flere bønder. Et økende antall rådfører seg med Vignes og hans kolleger i kraftfôravdelingen.

– Bøndene er mer opptatt av å maksimere inntektene og gjør i større grad nytte av oss som rådgivere, noe vi er veldig glade for, poengterer salgssjefen for kraftfôr.

Etter år med pandemi og få personlige møter, har det blitt langt flere gårdsbesøk i 2022.

– Vi har ikke fått vært hos alle, men ser hvor viktig det er å møtes. Det er godt å treffe folk igjen, og det er også et klart behov for det. Vi kommer til å legge enda større vekt på kundebesøkene framover, avslutter Daniel Vignes.

- 7 -
Daniel Vignes Melkebøndene Ole Kristian og Solbjørg Rundevold (i FK kjeledresser) i samtale med Vilde Bilstad og Marte R. Johannessen, salgskonsulenter storfe.

Det minst forutsigbare året vi noen gang har hatt

Aldri noen gang tidligere har energiprisene vært høyere og råvarene dyrere. Krigen i Ukraina skapte ubalanse og bølger av uro ikke bare i de europeiske markedene, men over hele verden, noe som preget FKRA i 2022.

– Oppsummert kan vi si at alt har gått opp, opp og opp. Vi har heller ikke fått hjelp av valuta eller fraktpriser, oppsummerer innkjøpsdirektør, Keilih Nyback Hagen og gir noen eksempler:

– For soyamel har snittprisen i år vært 30 prosent høyere enn i fjor. Sammenlikner vi prisene med 2019, er økningen 65 prosent. For soyaolje har vi i år betalt 21 prosent mer enn i fjor, men går vi tilbake til 2019, ser vi at prisen har steget med 100 prosent.

Leveringsdyktige

Til tross for ubalanse og uro i råvaremarkedene, har FKRA jevnt over hatt tilgang til de fleste råvarer.

– De gangene vi har opplevd begrensninger, har vi likevel klart å justere oss og levert i tråd med gjeldende kvalitetskrav, sier innkjøpsdirektøren som understreker at FKRA også i år har vært leveringsdyktige til tross for omstendighetene. Hun berømmer medarbeiderne som har stått slik på og nok også kjent på flere bekymringer underveis.

Energiprisene fòr i taket, spesielt etter sommerferien. Ved hjelp av Nord Pools døgnprofil. Som vi har på skjerm i kontrollrommet, forsøkte vi å unngå å kjøre alle linjene samtidig.

Propantank inn

I fabrikken på Kvalaberg har strøm og naturgass vært energibærerne i produksjonen, der naturgass lenge var den rimeligste av de to. Men ved årsskiftet 2021/2022 begynte også naturgassprisene å stige, og produksjonsdirektør Arne Norland så konturene av det som ville komme:

- 8–
Arne Norland, produksjonsdirektør Arne Norland

– Vi fikk tidlig på plass en propantank for å få en tredje energibærer. Propanen steg ikke i pris i samme grad som naturgassen, forteller Norland som anslår at investeringen av propantanken trolig ga en økonomisk oppside på rundt 10 millioner kroner.

Fastprisavtale med Lyse

– Energiprisene fòr i taket, spesielt etter sommerferien. Ved hjelp av Nord Pools døgnprofil, som vi har på skjerm i kontrollrommet, forsøkte vi å unngå å kjøre alle linjene samtidig når strømprisen var på sitt høyeste, sier han.

Utfordringer som disse har den erfarne produksjonsdirektøren i FKRA aldri tidligere vært i nærheten av. Nå er grep for neste år tatt:

– Vi har inngått fastprisavtale med Lyse. Den vil ikke dempe alle svingninger, men skape en bedre forutsigbarhet, fastslår Norland som er forberedt på høye energipriser også i 2023.

Tett samarbeid

Innkjøpsdirektør Keilih Nyback Hagen forventer på sin side mer stabilitet i råvareprisene framover.

– Vi fikk en veldig prisøkning like etter at krigen i Ukraina brøt ut. Nå har ting roet seg litt, men fortsatt ligger prisene på et langt høyere nivå enn før pandemien. Vi kommer nok aldri tilbake dit igjen, men jeg tror neste år blir bedre, sier Nyback Hagen som opplever at de har

Oppsummert kan vi si at alt har gått opp, opp og opp.

Keilih Nyback Hagen, innkjøpsdirektør

klart å holde fin flyt mellom innkjøp, optimering og produksjon til tross for krevende rammebetingelser og forstyrrelser i verdikjeden.

– Å være tett på, er spesielt viktig når det gjelder resepter og hvordan de fungerer i fabrikken med hensyn til struktur og heng. Dette står på agendaen hver eneste morgen, der eventuelle avvik tas med det samme, skyter produksjonsdirektør Norland inn.

Prosessoptimalisering er bare blitt enda viktigere. Å knipe marginer der det er mulig, gir resultater. For målet klart: En bedre økonomi for bonden.

- 9 -
Keilih Nyback Hagen Oppsekking av storsekk ved Ronja Marie Egeskog.

Innsett nummer 100

i Formatfjøset

Langvarige og detaljerte forsøk i Felleskjøpets Formatfjøs, sørger for at Felleskjøpet kan produsere markedets beste svinefôr. 31. mai startet innsett nummer 100 i Formatfjøset i Klepp kommune på Jæren.

Fôret

Ifølge Anne Stine Ekker i Felleskjøpet Fôrutvikling, er forsøkene i Formatfjøset på Jæren helt sentrale i produktutviklingen av svinefôr.

– Gjennom forsøkene har vi testet ut både råvarer og næringskrav, tilsettingsstoffer og prosessvariabler. Dyrematerialet er også i kontinuerlig utvikling, og Norsvin gjør et godt avlsarbeid, påpeker Ekker.

Redusert proteinbruk?

Hun forteller at den norske svineproduksjonen skiller seg fra den i mange andre deler av verden både når det gjelder helse, produksjonsresultater og velferd. Den norske grisen har bedre helse, vokser fortere og gir bedre økonomiske resultater enn griser i andre land.

I forsøk nummer 100, som startet i Formatfjøset i slutten av mai, er Felleskjøpet Fôrutvikling spesielt ute etter hvordan de kan senke proteininnholdet i kraftfôret.

– Dette er viktig både med tanke på reduserte utslipp av fosfat og nitrat og på mindre bruk av dyre proteinråvarer, understreker Ekker.

Kontinuerlig utviklingsarbeid

Forsøkene i Formatfjøset har pågått siden 90 ­tallet og gitt et historisk godt datagrunnlag for Felleskjøpet. I 2021 ble fjøset bygget om og gitt plass til flere griser. Inneklima og ventilasjon har blitt bedre enn tidligere, liggearealet likeså, og strøingen gjøres automatisk.

– Det er det kontinuerlige utviklingsarbeidet som gir oss resultater. Gjennom forsøkene lærer vi hele tida noe nytt og det dukker opp nye spørsmål som må undersøkes videre. Fôret endres i takt med funnene, kravene til råvarer, miljøhensyn og grisenes velferd – hele tiden med fokus på bondens økonomi, understreker Anne Stine Ekker i Felleskjøpet Fôrutvikling.

– Det er det møysommelige, kontinuerlige arbeidet over tid som gir resultater, fastslår hun.

– Det skal vi fortsette med!

- 10 -
endres i takt med funnene, kravene til råvarer, miljøhensyn og grisenes velferd – hele tiden med fokus på bondens økonomi.
Anne Stine Ekker, Felleskjøpet Fôrutvikling
Anne Stine Ekker

Et turbulent gjødselår – rekordhøge priser og store svingninger

Prisveksten på gjødsel som vi opplevde i 2021, bare fortsatte inn i 2022. Fra et prisnivå på mellom 7-8 000 kr pr tonn i begynnelsen av året, nådde prisnivået sitt høgeste i april/mai på historisk høge, 10-12 000 kr/tonn.

Det unormalt høge prisnivået må i all hovedsak tilskrives høge energipriser og spesielt det høge prisnivået på naturgass. Naturgass inngår som råvare i framstilling av nitrogen.

I september/oktober var prisen på naturgass såpass høy, at store deler av produksjonskapasiteten ble lagt ned. Høye høsttemperaturer i Europa bidro til at naturgassprisene etter hvert falt, slik at gjødselproduksjonen kunne gjenopptas.

Varierende salgspriser

Salgsprisene nådde sitt høyeste nivå i mai/juni. En prisnedgang på 3­4000 kr pr tonn, ble imidlertid avløst av nye prisøkninger utover høsten.

Som et resultat av de låge naturgassprisene seinhøstes, ble innkjøpsprisene på både nitrogengjødsel og NPK­gjødsel redusert med 15­20 % i FKRA fra januar 2023.

Salgsvolum i FKRA

Totalsalget i FKRA endte opp i underkant av 40 000 tonn, mot et «normalnivå» på 45­50 000 tonn. Volumnedgangen i 2022 kan for en stor del tilskrives et økt salg høsten 2021 og et totalsalg i 2021 på nesten 60 000 tonn.

Innkjøp og varetilgang i FKRA

Liten forutsigbarhet og usikkerhet om prisutviklingen, har vært en stor utfordring i innkjøpsplanleggingen i 2022.

Tapsnedskriving på lager når innkjøpsprisen går ned, må veies mot leveringsdyktighet og varetilgang. Stort sett har FKRA vært leveringsdyktige.

I en periode i september/oktober gikk vi midlertidig tomme for den mest solgte gjødseltypen i FKRA, OPTI­NS 27­0­0 (4S). I denne perioden hadde vi tilgang på en alternativ vare fra Yara, NPK 27­2­4.

Ny leverandør av ensileringsmidler - fra Kofasil til Xtrasil Høsten 2022 valgte FKRA å skifte leverandør av saltbaserte ensileringsmidler. Kofasilproduktene: Kofasil Ultra og Kofasil LP erstattes med tilsvarende: Xtrasil Ultra og Xtrasil LP.

Både bruksområde, dosering og innhold er tilnærmet like i Xtrasil­ og Kofasilproduktene.

De nye produktene er allerede godt innarbeidet i det norske markedet. Xtrasilproduktene har i flere år inngått i FK Agri sitt sortiment på de saltbaserte produktene.

Hovedbegrunnelsen for endringen er bedre innkjøpsbetingelser.

- 11 -
Jens Randby

Gode resultater med ny organisering

– Vi er blitt langt mer robuste og effektive. Kompetansen har økt, noe også trivselen har gjort, ivrer Arild Saurdal, som er leder for den nyopprettede avdelingen, system og drift, i maskindivisjonen til Felleskjøpet Rogaland Agder.

I februar ble faktura­, logistikk­ og artikkeldatafunksjonene i de fire avdelingene i maskindivisjonen samlet i den nyopprettede system og driftsavdelingen, med Arild Saurdal som leder.

Bedre ressursutnyttelse

– Utgangspunktet var et ønske om å utnytte ressursene våre bedre. Mens vi tidligere jobbet hver for oss i hver vår avdeling, jobber vi nå med vareflyt, registrering og vedlikehold av artikler og fakturaarbeid på tvers av avdelingene, sier Saurdal.

Organisasjonsendringer kan skape usikkerhet, og det var nok flere som kjente på dette da omorganiseringen var et faktum. Gevinstene lot imidlertid ikke vente på seg.

– Kvaliteten i tjenestene har økt, det samme har kompetansen og effektiviteten. Der vi før var sårbare, er vi nå blitt robuste, påpeker Saurdal som trives utrolig godt med endringsarbeidet der forankringen er tydelig.

Tydelig forankring

– Alt vi gjør, vurderes i forhold til hva som er best for kunden og for FKRA som organisasjon, sier han.

Ingen visste helt hva de gikk til, hvordan det ville bli å jobbe sammen med andre og utføre oppgaver ikke bare for én avdeling, men for samtlige. Ifølge Saurdal har samarbeidet gitt en ekstra bonus i økt trivsel på jobb.

Kvaliteten i tjenestene har økt, det samme har kompetansen og effektiviteten. Der vi før var sårbare, er vi nå blitt robuste.

Ar ild Saurdal, leder for system og drift

– Vi har mye å lære av hverandre og kommer fram til gode løsninger sammen. Dessuten ser vi tydelige resultater av å jobbe mer helhetlig. Ta for eksempel logistikk: Tidligere hadde hver avdeling sine egne folk på inn­ og utlevering av varer. De hadde også tilmålte arealer for lagring og utstilling, noe som innimellom kunne være utfordrende. Nå jobber vi sammen om dette og ser på vareflyten totalt. Det har ikke bare gitt oss en langt smidigere logistikk, men også tatt bort frustrasjonen som lett kan oppstå når varer står i veien eller når noen får mer utstillingsplass enn andre.

Et helt nytt nivå Ifølge Saurdal har dagens ressursutnyttelse løftet seg til et helt nytt nivå.

– Vi trenger ikke lengre vente på «rett mann», men er flere som kan løse de ulike oppgavene som kreves, påpeker Saurdal som forteller at de også har jobbet seg utover maskindivisjonen og samarbeider med MarinPet, et av FKRAs selskaper, om driften av sentrallageret, der de tidligere hadde hver sine tilmålte arealer.

– Nå jobber vi sammen for å få en mest mulig effektiv drift og organisering av lageret. At det er mye å hente på liknende endringsarbeid i flere deler av FKRA­organisasjonen, er helt på det rene, fastslår Arild Saurdal som oppsummerer:

– Det aller viktigste er at vi deler på den kompetansen vi sitter på, noe som ikke bare reduserer sårbarhet, men som også gjør oss mer fleksible.

Målsettinger for maskindivisjonens system og driftsavdeling

• Ivareta kunden og kundens behov

• Unngå suboptimalisering, tenke på hva som er best for FKRA totalt sett

• Samhandle på tvers av avdelinger

• Utnytte systemer og ensarta praksis

• Redusere sårbarhet og øke fleksibiliteten

• Dele kompetanse og utnytte ressursene våre best mulig

• Skape et godt arbeidsmiljø

- 12 -
Arild Saurdal

Tidenes år i maskindivisjonen

En utfordrende logistikk, uforutsette leveringstider og mangel på deler og produkter til tross, 2022 går inn i historiebøkene til Felleskjøpet Rogaland Agder som tidenes år i maskindivisjonen.

– Mye dette året har handlet om improvisasjon og nødvendigheten av å følge opp kunden i flere omganger på grunn av forsinkede leveranser eller rett og slett mangel på deler. Da er vi heldige som har så flinke folk ut mot kundene våre. Det har faktisk vært helt avgjørende dette året, sier maskindirektør Einar Bent Jensen.

Prisøkninger og energikrise

På butikksiden registrerer han nok et rekordår, og selv om traktor og redskap kan vise til gode salgstall også tidligere, er årets resultat likevel bemerkelsesverdig. De gode tallene forklarer maskindirektøren slik:

– Vi har i lengre tid satset mye på å følge kundene på kundereisen enten den foregår på nett, i oppsøkende salg eller i butikk. Mange ganger er kjøpet en kombinasjon av disse tre, og da må organisasjonen som helhet være rigget.

Jensen trekker fram prisøkningen i omtrent alle produktkategorier som en åpenbar grunn til de gode salgstallene.

I tillegg viser han til en skyhøy etterspørsel etter produkter til vedproduksjon som følge av energikrise og rekordhøye strømpriser.

– Vi har aldri noen gang tidligere solgt så mange vedkløyvere, motorsager, vedsekker og andre vedrelaterte produkter som i 2022, sier han.

Usikre og uforutsigbare tider

2022 har vært et krevende år med hensyn til leveringstider. Det har også tidvis vært vanskelig å oppdrive produkter og deler, noe som har gjort at Felleskjøpet Rogaland Agder har valgt å fylle opp lagrene for å sikre at kundene i størst mulig grad skal få det de trenger når de trenger det.

– Det er ingen ønskesituasjon, men slik markedet er i dag, med så vidt mange uforutsigbare og uforutsette hendelser, må vi gjøre det vi kan for å sikre leveranser til kundene våre, sier direktøren.

Bondekompaniet.no både til forbruker og proffkunde, er teknisk sett i godt gjenge. Utfordringen nå er å videreutvikle gode logistikkløsninger.

Einar Bent Jensen, direktør i maskindivisjonen

Jobber for gode fraktløsninger

– Å overføre kunnskap fra våre dedikerte kundebehandlere i butikk til nettbutikken, er utfordrende. Vi er på god vei, men ser at vi har et lengre stykke å gå når det gjelder utviklingen av et tilfredsstillende nettilbud med gode fraktløsninger til proffkundene våre, sier direktøren som samtidig understreker at dette er noe de har et kontinuerlig fokus på.

Av andre utfordringer framover nevner maskindirektøren behovet for flere dyktige mekanikere til I­mek og traktor og redskap. Arbeidsmarkedet er krevende og mange kjemper om den samme kompetansen.

Til slutt takker han bøndene for at de har vist stor forståelse gjennom et år der spesielt logistikken har vært uforutsigbar og vanskelig.

– Jeg føler virkelig at vi er på lag, fastslår han.

- 13 -
Vi har aldri noen gang tidligere solgt så mange vedkløyvere, motorsager, vedsekker og andre vedrelaterte produkter som i 2022.
Einar Bent Jensen

Godt traktorsalg:

Fantastisk mottakelse av den nye 6R­serien

– At vi i Norge har solgt over 400 traktorer i den nye 6R-serien i år, er for meg først og fremst et uttrykk for den tilliten John Deere og Felleskjøpet har i markedet, sier Jon Magne Torsteinsbø, avtroppende salgssjef for traktor og redskap i FKRA.

Han har jobbet i organisasjonen siden 1981, de siste tjue årene som salgssjef for traktor og redskap, og har et solid sammenlikningsgrunnlag når han karakteriserer 2022 som et meget godt år.

Store traktorer selger godt

– Det som er spesielt nå er at vi har solgt så mange store traktorer, noe som ikke minst er viktig for ettermarked, da kjøperne er kunder som tar i bruk mye av den teknologien som ligger i maskinene, påpeker han.

Den nye 6R­modellen, som er tredje generasjon i 6Rserien, ble først lansert på Agroteknikk i fjor høst. At Maskinsenteret i Klepp var ett av stoppestedene under John Deeres lanseringsturné i Skandinavia i vår, skapte nok ytterligere blest rundt de nye modellene, som under Agrovisjon i november, ble solgt i et antall på 26.

Agrovisjon et eventyr

– Agrovisjon var et eventyr! Men det ligger mye arbeid bak, ikke minst en systematisk tilnærming og en jevn dialog med kundene, påpeker Torsteinsbø som skryter både av egne folk og av kundene.

– Selgerne våre har gjort en kjempejobb, og jeg vil også berømme kundene, som har forstått at de må agere anner­

Selgerne våre har gjort en kjempejobb, og jeg vil også berømme kundene, som har forstått at de må agere annerledes.

Jon Magne Torsteinbø, salgssjef for traktor og redskap

ledes. Lange leveringstider krever langsiktig planlegging, og jeg er imponert over hvor raskt kundene har omstilt seg, sier han.

Jon Magne Torsteinsbø tror også at de siste årenes forsvinnende få reklamasjoner er en medvirkende årsak til årets gode traktorsalg.

JDLink som standard

At den nye 6R­serien leveres med JDLink som standardutstyr, er noe kundene verdsetter:

– JDLink er John Deeres eget system for å knytte traktoren direkte opp mot nettet, noe som gjør at data går fram og tilbake mellom traktoren og webportalen MyJohnDeere. com og John Deeres OperationCenter. Dokumentasjon og arbeidsplanleggingsverktøy ligger også på nettsiden, forklarer han.

Med JDLink kan kunden også aktivere ExpertAlarm, som analyserer traktoren for å sikre optimal drift og redusert nedetid.

– Med ExpertAlarm får verkstedet beskjed dersom det er behov for justeringer eller reparasjoner. Feil og uforutsette stopp kan avverges i forkant. På den måten bidrar vi til at det som ellers kunne ha endt opp med en stopp på tre­fire dager nå bare tar et par­tre timer, fortsetter salgssjefen.

- 14 -
Jon Magne Torsteinbø

Også nye kjøpere Selv om mange av de som har handlet traktor i den nye 6Rserien dette året er gode kunder av Felleskjøpet, arbeides det hele tiden med nye navn.

– Vi ser for oss at vi skal bite godt fra oss også i året som kommer. Da får vi jo også inn den nye traktoren slik at folk kan se og prøve den, sier han.

– Tilliten i markedet, hva mener du kreves for å opprettholde denne?

– Gode prosedyrer ved overlevering, opplæring i teknologien som den enkelte kunde har spesielt behov for og til slutt, oppfølging og service, et arbeid som er minst like viktig. Det er verkstedet som selger den neste traktoren, fastslår salgssjefen som nå går av med pensjon og overleverer stafettpinnen til den nye salgssjefen for traktor og redskap, Glenn Haugland.

- 15 -
Foto: John Deere

Tettere på produsentene

– At vi i år ble eneforhandler for TKS, betyr at vi kommer enda tettere på produsentleddet og kan bidra til at veien mellom bonde og produsent blir kortest mulig, sier Jan Maldal i I-Mek.

Vår oppgave er å sørge for at bondens behov gjenspeiles i det som produseres.

Jan Maldal, markedssjef I ­mek

Han opplever det også i markedet generelt, at samarbeidet mellom forhandler og produsent stadig blir tettere.

– Vår oppgave er å sørge for at bondens behov gjenspeiles i det som produseres, sier han og viser blant annet til den nye Tks­produserte fôringsroboten som ble avduket på Felleskjøpets stand under Agrovisjon i november.

Med i produktutviklingen

– Sammen med bønder, fôringsfolk, teknologer og innovatører var vi aktivt med i utviklingen av denne nye fôringsroboten, noe jeg tenker bare er en forsmak på det videre samarbeidet med Tks, fortsetter Maldal som samtidig understreker at det er Tks som eier produktene og som står for produktutviklingen.

– Men vi kommer nok til å ta en enda mer aktiv rolle når det gjelder produktinnspill. Mer kompetansekrevende produkter krever i større grad signaler fra de som skal ta dem i bruk, poengterer han.

Ettermarkedsarbeidet viktig

Teknisk kompliserte og automatiserte landbruksprodukter krever også en annen form for vedlikehold og oppfølging, noe Maldal kjenner på.

– Vi trenger flere kompetente folk som kan håndtere moderne utstyr og maskiner ute hos kunden. Salgsbiten er én ting, jobben etterpå er minst like viktig. Det er den som i stor grad skaper mersalg, sier han og påpeker at det jobbes aktivt med dette.

Maldal er fornøyd med salgsvolumet til I­mek i 2022, men sier at det har vært utfordrende å få tak i enkelte varer, spesielt elektroniske komponenter.

– Dette har blant annet gjort at vi har måttet kjøpe inn en del produkter til lager, oppgir han.

Samarbeid på tvers av avdelinger

Lederen for I­Mek er ellers godt fornøyd med det voksende samarbeidet mellom I­mek og landbruksdivisjonen, noe han erfarer gir kundene langt mer komplette løsninger.

– Samhandling på tvers av avdelinger, er en styrke. Vi har mye å tjene på å utnytte hverandres kompetanse. I Felleskjøpet har vi utrolig mange folk med spisskompetanse. Det er viktig at denne deles på flere.

Sosiale møteplasser nødvendig

Når vi nevner årets Agrovisjon i Stavanger i november, blir Jan Maldal, som hadde hovedansvaret for standen til Felleskjøpet Rogaland Agder, stille et øyeblikk, før han nærmest bryter ut:

– Det var fantastisk! Salgstallene var enorme, men det aller viktigste var den sosiale delen, som vi jo mistet under pandemien. Vi trenger sosiale arenaer i landbruket, noe vi også merker når vi nå kan invitere til «Åpent fjøs» igjen. Det er viktig å samles.

- 16 -
F.V. Jan Maldal, markedssjef I-mek, Atle Kverneland, daglig leder TKS og Ola Stene, fagleder storfe.

Felleskjøpet sertifisert for EU­kontroll på traktor

Når det nye påbudet om EU-kontroll for traktor med hastighet over 40 km i timen, registrert 1. juli 2005 eller senere, kommer i 2023, er Felleskjøpet forberedt.

To mekanikere per verksted er sertifisert og klare til å utføre EU­kontroll enten hjemme hos bonden selv eller på verkstedet.

EU­kontroll for traktor har vært varslet i flere år. Innføringsdato var opprinnelig 1. januar 2022, men krav om omfattende teoretisk og praktisk opplæring av mekanikere til å utføre kontrollen, gjorde at datoen ble skjøvet ett år fram i tid.

Ikke alle traktorer

For bønder som utelukkende benytter traktoren i egen virksomhet, på egen grunn, kreves ikke EU­kontroll. Men dersom traktoren benyttes i for eksempel brøytevirksomhet, leiekjøring eller liknende, er EU­kontroll påkrevd annet hvert år.

Felleskjøpet Rogaland Agder, med Asbjørn Fauskanger og Harald Brådli i spissen, har allerede kjørt to opplæringskurs for mekanikere sammen med Bilkurs Rogaland AS, som så langt er alene om å kurse kontrollører for traktor. De to FKRA­ansatte har også bidratt i utarbeidelse av undervisningsopplegg og ­materiell.

60 timers opplæring – Det har vært en spennende prosess. Å få bidra i utformingen både av den praktiske og teoretiske delen av kurset, har vært lærerikt og interessant, sier de to.

For å bli sertifisert som EU­kontrollør for traktor, kreves 60 timers opplæring, der den teoretiske delen utgjør hovedtyngden.

To på hvert verksted – Vi bestemte oss tidlig for å ta en aktiv rolle i dette, sier sjef for ettermarked, Jostein Susort, som er godt fornøyd med at FKRA allerede har sikret seg høy kompetanse på feltet. Fra og med 1. januar 2023 vil to av mekanikerne ved hvert av verkstedene til FKRA være sertifisert til å gjennomføre EU­kontroll på traktor, enten på verkstedet eller hjemme hos traktoreier.

Jens Storhaug i Bilkurs Rogaland AS, som så langt er eneste godkjente tilbyder av kurs for sertifisering av kontrollører for EU­kontroll på traktor, er godt fornøyd med de første «traktor­kursene» som ble arrangerte i samarbeid med Felleskjøpet Rogaland Agder ved senteret i Klepp med Asbjørn Fauskanger og Harald Brådli som instruktører.

Nytt terreng

– Jostein Susort hadde skaffet til veie flere ulike traktorer av forskjellig årgang, noe som var ypperlig for treningen, sier Storhaug som er veldig glad for samarbeidet med FKRA.

– Kontroll av traktor er helt nytt for oss og ikke likt verken personbil eller lastebil. Vi må gå opp nytt terreng. Det har derfor vært verdifullt for oss å kunne lene oss på ekspertisen i Felleskjøpet, sier Storhaug.

Krevende arbeidsmarked

Vi fikk virkelig merke at arbeidsmarkedet begynte å bli meget krevende for oss i 2022. Å rekruttere landbruksmekanikere/teknisk personell ble veldig vanskelig dette året. Årsaken er at det ikke utdannes nok teknisk personell innen vår bransje, som igjen fører til et økt press på lønn og betingelser. Under Agrovisjon hadde vi en kampanje for å markedsføre oss mot lærlinger. Vårt mål er å øke antall læringer med 40 % innen teknisk personell.

Positive tilbakemeldinger

Vi har gjennom flere år vært opptatt av tilbakemeldinger i fra våre kunder, og vi måler dette hver måned. Vi har et stort fokus på å kunne gi våre kunder god service, noe som viser på våre tilbakemeldinger med en total score på 5,2 av totalt 6,0 som er maks. oppnåelse. Tross i at vi har slitt med lange leveringstider, som har gjort at vi har måttet øke vårt lager på en rekke varer, har vi klart å holde en svært høy leveringsgrad til våre kunder.

- 17 -
Jostein Susort Foto: John Deere

Årets butikk:

Bondekompaniet i Etne

En rekordomsetning på 75 millioner kroner, opp 10 millioner fra fjoråret, som også var et meget bra år, var ikke i seg selv nok til å gi Bondekompaniet i Etne utmerkelsen «Årets butikk».

–Vi måles mot fire kvalitetsmål; kundetilfredshet, kundevekst, resultat og lønnskostnadens andel av totalomsetningen, forteller butikksjef i Etne­butikken, Jon Oddvin Moe som kjenner seg stolt over utmerkelsen.

– I 2022 klaffet det meste, smiler han.

Utmerkelsen har gitt dem en ekstra «boost».

Godt arbeidsmiljø

– Vi tar det som en bekreftelse på at vi gjør en god del riktig. Men i mål er vi ikke. Vi kan alltid bli bedre, sier han.

Jon Oddvin Moe trekker fram det gode arbeidsmiljøet i butikken:

– Kulturen sitter i veggene her. Folk trives og det er mye godt humør i arbeidsfellesskapet, noe kundene merker når de kommer inn i butikken. Å jobbe med et smil om munnen, smitter over på kundene.

Jevnt over viser 2022­tallene en fin økning i de fleste varegruppene i butikken i Etne, noe som også gjelder for de øvrige Bondekompaniet­butikkene i Rogaland og Agder.

Store løft

– Butikkene har levert det beste årsresultatet noensinne. Vi har opplevd et voldsomt løft de siste årene, omprofilert samtlige butikker, bygd opp merkenavnet Bondekompaniet og utviklet vår egen nettbutikk, påpeker Erling Undheim, som er drifts­ og regionsjef i Bondekompaniet.

Han forteller om en god økning i «klikk og hent» og registrerer at den viktigste kundegruppen, bøndene, har handlet mer i år enn i fjor. Mens kundeveksten har stagnert noe i forhold til under pandemien, har hver enkelt kunde handlet mer.

– Dessuten har salget av motorsager, verneutstyr, bensin, olje og ikke minst vedsekker, gått til himmels, noe jeg tror vi vil oppleve videre inn i 2023, legger han til.

En fagbutikk

I Etne står bøndene for rundt 70 prosent av omsetningen. Bondekompaniet her dekker et stort landbruksdistrikt, og biler går i faste ruter med vareleveranser til gårdsbrukene rundt omkring i området.

– Vi har mange gode, stabile kunder, fastslår butikksjef Moe som også trekker fram et relativt stort salg av ATVer, plantevern­ og ensileringsmidler i 2022.

– Selv om vi tilbyr flere varegrupper som ikke er landbruksrettede, er vi fremdeles bondens spesialbutikk, påpeker Erling Undheim som er opptatt av at Bondekompaniet skal være konkurransedyktige og «serviceminded».

– Vi er og skal fortsatt være en fagbutikk med verksted og kompetente medarbeidere. Det ligger i DNAet vårt, sier han.

Fra venstre foran: Åse Rødne, Tore Silde og Jon Oddvin Moe

Fra venstre bak: Rolf Håland, John Børge Garvik og Egil Økland

- 18 -
Å jobbe med et smil om munnen, smitter over på kundene.
butikksjef

Direkte eide selskap Felleskjøpet AS (100 %)

Vekstmiljø AS (50,2 %)

Bondevennen AS (33,3 %)

Selskapet er 100 % eid av FKRA. Hovedfokuset til AMN er fraksjonering av erter og salg av ingredienser til næringsmidler, kjæledyrfôr, dyrefôr og tekniske applikasjoner. De vegetabilske trendene i markedet har ytterligere forsterket seg gjennom 2022 og AMN er godt posisjonert for videre vekst.

2022 har vært sterkt preget av høye priser på innsatsfaktorer til produksjon. Spesielt prisene på råvarer og energi har vært krevende i relasjon til priser oppnådd i markedene for bedriftens produkter.

AMN er blitt en anerkjent leverandør og samarbeidspartner for selskapets globale kunder. Samtidig erfares det at bærekraftige verdikjeder i enda større grad blir etterspurt.

Ved å fraksjonere erter får man ingrediensene: protein, stivelse og fiber. Produksjonen har foregått jevnt over året og har et sterkt fokus på kontinuerlig forbedring for å sikre varig drift og konkurransekraft for fremtiden.

Kjæledyrfôr/ertefraksjonering

AM Nutrition AS (100 %)

Marinpet AS (100 %)

Fish4Pets Ltd (75,1 %)

Eiendom

Hillevåg Næringspark AS (100 %)

Flintegaten Eiendom AS (100 %)

FKRA Eiendom AS (100 %)

Seimsfoss Eiendom AS (100 %)

GBT AS (100 %)

Andre selskap

Norsk Naturgjødsel AS (99,9 %)

Bio Jæren AS (7 %)

Jæren Biopark AS (33,3 %)

Fjordkjøkken AS (20 %)

Nordic Garden AS (10,5 %)

- 19 -
Felleskjøpet Fôrutvikling AS (34 %)
AM Nutrition

Året 2022 har vært et utfordrende år på flere måter. Utbruddene av fugleinfluensa og «Newcastle disease» høsten 2022 medførte restriksjoner i to omganger som direkte berørte vår logistikk og tilgang på fjørfegjødsel.

Vi har en energikrevende tørke­ og produksjonsprosess, og de høye energiprisene har derfor satt vår margin under press.

I tillegg har priseksplosjonen på råvarer også medført redusert lønnsomhet i 2022, da merkostnaden har vært krevende å videreføre på sluttprodukt, spesielt i landbruksmarkedet.

Som en direkte følge av høye priser på kunstgjødsel, har etterspørselen etter rå fjørfegjødsel i landbruket vært større enn normalt, noe som medførte utfordringer for Norsk Naturgjødsel for å få tilført nok fjørfegjødsel til egen produksjon. For å opprettholde jevn produksjon ble det hentet inn ferdig tørket vare fra Reve Kompost AS.

Nelson Garden AS mistet sin leveranse av gjødselprodukter til Plantasjen for 2023, noe som utgjør ca. 1.500 tonn tapt budsjettert produksjon av småsekk for Norsk Naturgjødsel AS.

Vedlikeholdskostnadene for anlegget har vært en utfordring i en årrekke, noe som skyldes gammelt produksjonsutstyr. Bruken av ekstern arbeidskraft er redusert til et minimum ved å bruke en av våre ansatte på vedlikehold.

FKRA eier 50,2 % av aksjene i selskapet Vekstmiljø AS. Selskapet har et solid rotfeste i Rogaland og Vest­Agder. Som lokal leverandør av driftsmidler til gartneri og hagebruk, søker selskapet å vokse i takt med kundene. For oss er det viktig å tilpasse produktspekter og tjenester i tråd med markedsbehov. Gjennom fokus på effektivitet og skreddersydde løsninger på kundens premisser, har vi skapt et unikt vekst­ og kompetansehus.

Vekstmiljø AS har 7 ansatte ­ vår filosofi er å sikre kvalitet i alle ledd.

Selskapet hadde i 2022 en omsetning på kr 66 mill. og et årsresultat etter skatt på kr 2,3 mill.

Året 2022 var gartner og veksthusnæringen preget av uforutsigbare og høye energikostnader frem til støtteordninger fra staten kom på plass. Dette sammen med økte priser på innsatsfaktorer gjorde dette markedet krevende i 2022.

- 20 -
5871 5100 5844 4600 7270 6385 5500
2019 2020 2021 2022 Mottak av lort Produsert ferdigvare Mottak av Hønselort i M3 / Produsert ferdigvare

Hovedelementene i MarinPet består av:

• Fabrikk på Kvalaberg i Stavanger som produserer ekstrudert tørrfôr til hund, bl.a. Labb for FKRA, Fish4Dogs for det internasjonale markedet samt leveranser til andre kunder sine egne merkevarer (EMV).

• Produksjon av lakseolje på Hjelmeland under eget varemerket Salmopet, samt til EMV kunder.

• Forretningsutvikling innenfor området kjæledyrfôr i og utenfor FKRA.

Selskapet har i 2022 utelukkende produsert konsernets egne varemerker.

Den overordnede oppgaven for MarinPet i 2023 blir å inngå avtaler om produksjon for andre merkevareeiere (EMV) og samtidig videreutvikle fabrikken hva angår effektiv og sikker produksjon. Organisasjonen er tilpasset for å ivareta dette.

Fabrikken er godkjent for eksport til USA, og det jobbes videre med godkjenning for nye markeder.

Salmopet fortsetter den positive utviklingen i 2022, og det er et betydelig potensial knyttet til salg av lakseolje, og andre marine oljer, til kosttilskudd til kjæledyr basert på norske råvarer. Salmopet leverer til et krevende marked med kravstore kunder, og det er laget en plan for videre utvikling av marine oljebaserte produkter. Det er investert i en ny tappelinje ved fabrikken på Kvalaberg som gir andre muligheter med hensyn til kapasitet og type emballasje samt økte synergier med produksjonen av tørrfôr til hund samme sted.

Fish4Pets behandles fra og med 2022 som en finansiell eiendel og inngår ikke i konsernregnskapet for FKRA. Selskapet eies fra og med 15.02.22 med 75 % av FKRA og 25 % av DSD.

F4P omsatte i 2022 for £ 18,5 mill. som er en økning på 12,4 % i forhold til året før. Økningen gjelder både hjemmemarkedet i England og på eksportmarkedene. Bedriften har hatt en vekst i salget på hjemmemarkedet i England på 5,1 %. Salget på hjemmemarkedet utgjorde i 2022 £ 6,1 mill. som utgjør 33,2 % av bedriftens totale omsetning. Bedriften satser betydelig på salg via internett for sine produkter og har også i 2022 videreutviklet internettsalget som et ledd i en overordnet strategi for nettsalg. F4P er landsdekkende i Norge gjennom detaljhandel i butikk. F4P er under oppbygging i markedet i USA.

Fullfôret som selges av F4P med unntak av det kinesiske markedet produseres av MarinPet AS i ekstruderfabrikken på FKRA sitt anlegg på Kvalaberg i Stavanger. F4P har sammen med sin kinesiske partner Pet Holding bygget fabrikk for produksjon av fôr til kjæledyr i Kina, primært for for syning av det kinesiske markedet. Fabrikken hadde produksjonsstart forsommeren 2022. Flere av produktene til F4P i det høyeste markedssegmentet (super premium) vil fortsatt bli produsert i Europa.

- 21 -

Eiendom

Arbeidet med eiendommene utenfor kjernevirksomheten er videreført i tråd med selskapets strategier.

Hillevåg Næringspark AS – Stavanger Sør Hillevåg Næringspark AS står for utviklingen av en næringspark ved konsernets hovedkontor i Sandvikveien. Næringsparken har en godkjent reguleringsplan fra 2012, som muliggjør inntil 11 nye næringsbygg med et samlet bruttoareal på 96.000 kvadratmeter. Næringsparken ligger strategisk godt plassert langs bussveien og nær Stavanger sentrum, og kan tilby både kontor­ og kombinasjonsbygg.

I 2022 har selskapet fokusert drift og utleie av eksisterende bygningsmasse. Samtidig er det igangsatt et arbeid for å tilpasse utviklingsplanene til den markedsmessige etterspørselen, med blant annet større vekt på gjenbruk av bygg.

Flintegata Eiendom AS

Selskapet eier 7 dekar eiendom med bygningsmasse tilstøtende Hillevåg Næringspark AS sine eiendommer. Fokus i selskapet er på utleie og drift av eksisterende bygninger og inngår i konsernets strategi for å sikre kontroll av området rundt produksjonsanlegget på Kvalaberg.

FKRA Eiendom

Selskapet eier eiendommen på Sele hvor Norsk Naturgjødsel leier og driver sin produksjon. Videre eier og forvalter selskapet eiendommer på Seimsfoss i Kvinnherad (kjøpt og overtatt i april 2021), i Etne og på Vikeså i Bjerkreim. Disse eiendommene benyttes av FKRA til butikkvirksomhet.

GBT AS

Selskapet eier en tomt på Håland i Time kommune som er ervervet i 2015 med henblikk på videreutvikling av kjernevirksomheten i Jærområdet.

- 22 -
FKRA sitt fagsenter på Klepp.

Styret

MEDLEMSVALGTE REPRESENTANTER

Styreleder Sveinung Svebestad

Slaktegris Sandnes

Nestleder Roar Lima Grødeland

Gris, korn, gras Orre

Jannike Nystøl Simonsen

Melk, storfekjøttprod.

Lindesnes

Tarald Magne Oma

Melk, storfekjøttprod., korn

Bryne

ANSATTES REPRESENTANTER

Ingrid Ropeid

Fagleder storfe

Line Njåstad

Storfeproduksjon

Etne

Geir Inge Gausland

Servicetekniker

Marit Øverland Ilstad

Melk Vikedal

Sten Ivar Skretting

Salgskonsulent

Audun Meland

Melk, storfekjøttprod., sau

Eiken

Per Harald Vabø

- 23 -
ÅRSMØTET ADM. DIR.
ORDFØRAR

Årsberetning

Felleskjøpet Rogaland Agder er en samvirkebedrift som har til formål å styrke medlemmene sin økonomi på kort og lang sikt ved omsetning av driftsmidler til landbruket i Rogaland, Agder og Vestland fylke sør for Hardangerfjorden. Vi skal være landbrukets mest attraktive og lønnsomme partner.

Bedriften leverer fôr til snaut 20 % av husdyrproduksjonen i landet. Dette gjør vi samtidig som vi bidrar til en bærekraftig matproduksjon i et globalt perspektiv.

Konsernets samlede omsetning endte på kr 3,65 milliard, hvilket er en økning på 10 % fra 2021. Salget av kraftfôr falt med 17 792 tonn fra 2021 og endte på 352 174 tonn.

Aksjene i Fish4Pets Ltd er vurdert å være et midlertidig eie som ikke skal konsolideres, noe som er videre omtalt i note 9 i konsernregnskapet.

Bedriften er engasjert i forsknings­ og utviklingsarbeid på flere områder. Vi er deleier i Felleskjøpet Fôrutvikling AS, og vi har flere utviklingsprosjekt internt i konsernet. Vi viser ellers til en nærmere redegjørelse i årsmeldingen.

Konsernets EBITDA utgjør kr 137,9 mill i 2022. Dette er kr 24,3 mill svakere enn i 2021. Økte råvare­ og energipriser medfører at konsernet får et svakere resultat før skatt enn det vi hadde i 2021. Det er datterselskapene innenfor fraksjonering av erter og petfood som er hovedårsaken til et svakere konsernresultat.

Styret i bedriften består av 9 personer. Av de 6 medlemsvalgte er 3 kvinner og 3 menn. Fra de ansatte er det en kvinne og to menn. I bedriftens ledergruppe er det 1 kvinne og 6 menn. Bedriften har en kvinneandel på 25 % i konsernet. Selskapet har like vilkår for kvinner og menn. Det er tegnet styreansvarsforsikring for styret og daglig leder.

Konsernet arbeider systematisk, aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestillings­ og diskrimineringslovens formål. Aktivitetene omfatter blant annet rekruttering, lønns­ og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering. Konsernet arbeider også målrettet for å være en arbeidsplass hvor det ikke forekommer diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne.

Pr. 31.12.2022 er det 446 ansatte i konsernet, hvorav 407 er ansatt i morselskapet. Kjønnsfordeling for alle ansatte i morselskapet er 27 % kvinner og 73 % menn. Av de 407 er 26 årsverk deltidsstillinger. Årsverkene på deltidsstillinger er jevnt fordelt mellom kjønnene. Flertallet av kvinnene i FKRA arbeider primært i salg og administrasjon. Andel kvinnelige ledere er på 16 %. Kvinners lønn utgjør i gjennomsnitt 79 % av menns lønn i morselskapet (ikke korrigert for stillingsnivå). Videre analyse knyttet til stillingsnivå vil bli foretatt. Ansatte får i forbindelse med avvikling av svangerskapspermisjon full feriepengeopptjening og full pensjonsopptjening.

Ansatte med mer enn 15 års ansiennitet får 1 uke ekstra ferie pr. år. Ansatte har mulighet til redusert arbeidstid og permisjon i forbindelse med omsorg for familie og nedtrapping mot pensjonsalder. Mulighet for faglig utvikling innenfor bedriftens behov for kompetanse gis til alle ansatte.

Sykefraværet i morselskapet endte på 4,9 % i 2022. Det er et tett og godt samarbeid mellom ansattes organisasjoner og bedriftsledelsen. Det vises i den forbindelse til egen miljørapport i årsmeldingen. Det er i 2022 registeret 17 person skader inkludert 5 fraværsskader. Det er utarbeidet en egen HMS plan for bedriften. Det arbeides aktivt med å ta ned overtid for ansatte i de delene av organisasjonen med stor arbeidsbelastning gjennom strukturering og standardisering av arbeidet.

Åpenhetsloven trådte i kraft 01. juli 2022. Selskapet er omfattet av kravene i åpenhetsloven, og vil foreta en akt­

somhetsvurdering som skal offentliggjøres innen 30. juni 2023 på selskapets nettsider.

Vi har også i 2022 gjennomført undersøkelser omkring kundetilfredshet. Disse undersøkelsene er viktige grunnlag for arbeidet med å forbedre bedriften.

I morselskapet økte salgsinntekter og andre driftsinntekter med kr 330 mill fra 2021. Salgsinntektene endte på kr 3 384 mill mot kr 3 055 mill i 2021. For konsernet økte inntektene med kr 331 mill til kr 3 648 mill.

Driftsresultatet for konsernet ble på kr 45,9 mill mot kr 72,7 mill i 2021. Konsernets årsresultat etter skatt ble kr 28,2 mill mot kr 49,3 mill i 2021. For morselskapet ble driftsresultatet kr 71,5 mill mot kr 67,8 mill i 2021. Årsresultatet etter skatt i morselskapet ble kr 44,3 mill mot kr 63,8 mill i 2021.

I henhold til regnskapsloven bekrefter styret at grunnlaget for fortsatt drift er til stede, og at årsregnskapet for 2022 er utarbeidet i samsvar med dette. Styret har forventninger om god lønnsomhet også i de nærmeste årene. Bedriften har fortsatt muligheter til effektivisering, samtidig som satsingen på nye markeder og forretningsområder skal gi positive bidrag.

Det er styret sin oppfatning at den finansielle stillingen for FKRA er god. Egenkapitalandelen i morselskapet er på 33 %, mens den for konsernet er 31 %.

Selskapet er i liten grad utsatt for finansiell risiko utover utviklingen i det norske rentenivået og valutakurs. Renter og valuta sikres i henhold til fastlagte strategier.

Selskapet hadde ved årsskiftet ingen aktive rentebytteavtaler.

Konsernet har hittil ikke hatt vesentlige tap på fordringer. Styret vurderer risikoen for tap på fordringer for lav.

Resultatet etter skatt for FKRA på kr 44,3 mill foreslår styret disponert slik:

• Kjøpsutbytte til medlemmene kr 20,8 mill

• Avsatt til annen egenkapital kr 23,5 mill

Bedriften er sertifisert etter NS­EN ISO 9001:2015. Målet med å arbeide etter et slikt system er å kunne dokumentere den systematiske kvalitetsstyringen av alle ledd og prosesser i bedriften. Særlig viktig er gjennomføring og dokumentasjon av forbedringer.

FKRA arbeider kontinuerlig med løsninger for å hindre forurensninger av miljøet. Styret viser i denne sammenheng til egen miljørapport i årsmeldingen.

I løpet av året har vi arrangert 3 møter med årsmøteutsendingene og 18 medlemsmøter. Det er holdt 10 ordinære styremøter.

Styret vil takke alle for en meget god innsats i 2022.

Stavanger, 22. februar 2023

Sveinung Svebestad, Styrets leder Roar Lima Grødeland, Nestleder Line Njåstad

Marit Øverland Ilstad

Tarald Magne Oma

Jannike Nystøl Simonsen

Sten Ivar Skretting

John Jensen

Geir Inge Gausland

Per Harald Vabø, Adm. direktør

- 24 -

Regnskap 2022

Resultatregnskap

- 26 -
Morselskap Konsern 2021 2022 Note DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER 2022 2021 3 054,4 3 383,7 2,12 Salgsinntekt 3 645,3 3 314,2 0,4 0,7 Annen driftsinntekt 2,3 2,6 3 054,8 3 384,4 Sum driftsinntekter 3 647,6 3 316,9 2 280,3 2 520,5 12 Varekostnad 2 708,1 2 453,5 342,5 359,5 3,10 Lønnskostnad 398,0 381,4 78,7 77,3 4 Avskrivning på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 92,0 89,5 285,5 355,5 3,4,12 Annen driftskostnad 403,6 319,7 2 987,0 3 312,8 Sum driftskostnader 3 601,8 3 244,1 67,8 71,5 Driftsresultat 45,9 72,7 FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER 1,8 0,0 5 Inntekt på investering i datterselskap 0,0 0,0 0,2 0,2 5 Inntekt på investering i tilknyttet selskap ­2,9 7,0 6,8 7,8 Annen renteinntekt 7,6 4,1 11,2 0,3 15 Annen finansinntekt 19,2 13,2 0,0 1,4 Nedskrivning av finansielle eiendeler 0,5 22,3 10,6 21,0 Annen rentekostnad 35,0 13,7 2,4 3,3 15 Annen finanskostnad 3,3 4,2 7,2 -17,4 Netto finansresultat -14,8 -16,0 75,0 54,1 Årsresultat før skattekostnad 31,0 56,8 11,2 9,9 13 Skattekostnad 2,8 7,4 63,8 44,3 9 ÅRSRESULTAT 28,2 49,3 Minoritetenes andel av årsresultatet 1,1 0,5 Majoritetens andel av årsresultatet 27,1 48,8 OVERFØRINGER 35,7 23,5 Avsatt til annen egenkapital 28,1 20,8 Kjøpsutbytte til medlemmer 63,8 44,3 Sum overføringer
- 27 -
Morselskap Konsern 2021 2022 Note EIENDELER 2022 2021 Anleggsmidler Immaterielle eiendeler 0,0 2,3 13 Utsatt skattefordel 0,5 0,0 0,0 2,3 Sum immaterielle eiendeler 0,5 0,0 Varige driftsmidler 320,3 310,3 4,14 Tomter, bygninger og annen fast eiendom 549,2 562,4 282,6 259,1 4,14 Maskiner og anlegg 291,8 315,8 33,7 24,8 4,14 Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner og lignende 30,7 36,1 636,5 594,2 4,14 Sum varige driftsmidler 871,7 914,3 Finansielle anleggsmidler 193,3 225,6 5 Investering i datterselskap 67,7 0,6 0,3 2,9 5 Investering i tilknyttet selskap 44,0 45,1 4,1 0,0 Lån til tilknyttet selskap 0,9 5,5 0,3 0,3 6 Investeringer i aksjer og andeler 2,2 17,5 16,2 19,1 8,12 Utlån og langsiktige fordringer 19,1 66,5 214,2 247,9 Sum finansielle anleggsmidler 133,9 135,2 850,7 844,4 Sum anleggsmidler 1 006,1 1 049,5 Omløpsmidler 560,3 775,6 7,14 Varer 935,0 661,5 Fordringer 372,7 456,4 12,14 Kundefordringer 503,4 420,2 286,2 364,6 12 Fordringer på selskap i samme konsern 0,0 0,0 2,3 48,0 12 Andre fordringer 58,2 4,3 661,2 869,0 Sum fordringer 561,7 424,6 12,2 14,1 16 Bankinnskudd, kontanter og lignende 19,9 16,6 1 233,8 1 658,7 Sum omløpsmidler 1 516,6 1 102,7 2 084,5 2 503,0 SUM EIENDELER 2 522,7 2 152,1
Balanse
Sveinung Svebestad Styrets leder Roar Lima Grødeland Nestleder Tarald Magne Oma styremedlem Marit Øverland Ilstad styremedlem Jannike Nystøl Simonsen styremedlem Line Njåstad styremedlem John Jensen styremedlem Sten Ivar Skretting styremedlem Geir Inge Gausland styremedlem
- 28Morselskap Konsern 2021 2022 Note EGENKAPITAL OG GJELD 2022 2021 Egenkapital Innskutt egenkapital 3,2 3,3 9 Andelskapital medlemmer 3,3 3,2 3,2 3,3 Sum innskutt egenkapital 3,3 3,2 Opptjent egenkapital 0,0 0,0 9 Minoritetsinteresser 6,1 4,7 799,6 823,1 9 Annen egenkapital 778,5 776,4 799,6 823,1 Sum opptjent egenkapital 784,6 781,0 802,8 826,4 9 Sum egenkapital 787,9 784,2 Gjeld Avsetning for forpliktelser 4,3 0,0 13 Utsatt skatt 0,0 5,4 4,3 0,0 Sum avsetninger for forpliktelser 0,0 5,4 Annen langsiktig gjeld 183,5 267,1 11,14 Gjeld til kredittinstitusjoner 329,6 251,0 8,0 8,0 11 Øvrig langsiktig gjeld 8,0 8,0 191,5 275,1 Sum annen langsiktig gjeld 337,6 259,0 Kortsiktig gjeld 376,9 482,5 14 Gjeld til kredittinstitusjoner 485,1 379,1 230,5 315,4 12 Leverandørgjeld 329,2 251,4 4,9 7,0 13 Betalbar skatt 7,8 6,7 73,9 76,4 Skyldige offentlige avgifter 82,7 80,0 28,1 20,6 Kjøpsutbytte til medlemmer 20,6 29,8 371,8 499,6 16 Annen kortsiktig gjeld 471,8 356,6 1 086,0 1 401,5 Sum kortsiktig gjeld 1 397,2 1 103,6 1 281,8 1 676,6 Sum gjeld 1 734,8 1 367,9 2 084,5 2 503,0 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 2 522,7 2 152,1
Stavanger
22. februar 2023 Per Harald Vabø Thomas Kvalevåg Adm. dir. Øk. dir.

NOTER TIL REGNSKAPET

1. regnskapsprinsipper

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk i Norge.

Konsolideringsprinsipper

Konsernregnskapet omfatter Felleskjøpet Rogaland Agder SA med datterselskaper hvor Felleskjøpet Rogaland Agder SA har bestemmende innflytelse som følge av juridisk eller faktisk kontroll. Konsernregnskapet er utarbeidet etter ensartede regnskapsprinsipper for like transaksjoner i alle selskaper som inngår i konsernregnskapet. Alle vesentlige transaksjoner og mellomværende mellom selskaper i konsernet er eliminert. Investeringer i selskaper hvor konsernet har betydelig innflytelse (tilknyttede selskaper), behandles etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Betydelig innflytelse foreligger normalt når konsernet eier fra 20 til 50 prosent av den stemmeberettigede kapitalen.

Aksjer i datterselskaper er eliminert i konsernregnskapet etter oppkjøpsmetoden. Dette innebærer at det oppkjøpte selskapets eiendeler og gjeld vurderes til virkelig verdi på kjøpstidspunktet, og eventuell merpris ut over dette klassifiseres som goodwill. For deleide datterselskaper er kun majoritetens andel av goodwill inkludert i balansen.

Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld

Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen et år er klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn. Omløpsmidler er vurdert til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til gjenvinnbart beløp dersom dette er lavere enn bokført verdi, og verdifallet forventes ikke å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Annen langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld er vurdert til pålydende beløp.

Eiendeler og gjeld i utenlandsk valuta

Pengeposter i utenlandsk valuta er i balansen omregnet til balansedagens kurs. Valutaterminkontrakter er balanseført til virkelig verdi på balansedagen.

Aktiverte renter

Byggelånsrenter som knytter seg til anlegg under oppføring, er balanseført som en del av kostprisen.

Aksjer og andeler i tilknyttet selskap og datterselskap

Investeringer i datterselskaper vurderes etter kostmetoden. Investeringene blir nedskrevet til virkelig verdi dersom verdifallet ikke er forbigående og det må anses nødvendig etter god regnskapsskikk. Mottatt utbytte og konsernbidrag fra datterselskapene er inntektsført som annen finansinntekt. Tilsvarende gjelder Investeringer i tilknyttede selskaper vurderes etter kostmetoden i selskapsregnskapet og egenkapitalmetoden i konsernregnskapet.

Andre aksjer og andeler klassifisert som anleggsmidler

Aksjer og investeringer i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper hvor selskapet ikke har betydelig innflytelse, er vurdert etter kostmetoden. Investeringene nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som forventes ikke å være forbigående. Mottatt utbytte fra selskapene inntektsføres som annen finansinntekt.

Varer

Varer er vurdert til laveste av anskaffelseskost etter FIFOmetoden og netto salgsverdi. For råvarer og varer i arbeid beregnes netto salgsverdi til salgsverdien av ferdig tilvirkede varer redusert for gjenværende tilvirkningskostnader og salgskostnader. Egenproduserte varer er verdsatt til laveste av full tilvirkningskost og virkelig verdi.

Inntekter

Ved varesalg:

Inntekt regnskapsføres når den er opptjent, altså når både risiko og kontroll i hovedsak er overført til kunden. Dette vil normalt være tilfellet når varen er levert til kunden. Inntektene regnskapsføres med verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet

Ved tjenestesalg:

Inntekt regnskapsføres når den er opptjent, altså når krav på vederlag oppstår. Dette skjer når tjenesten ytes, i takt med at arbeidet utføres. Inntektene regnskapsføres med verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet.

Fordringer

Kundefordringer og andre fordringer er oppført til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene.

Bankinnskudd, kontanter og lignende

Bankinnskudd, kontanter ol. inkluderer kontanter, bankinnskudd og andre betalingsmidler med forfallsdato som er kortere enn tre måneder fra anskaffelse.

Garantier og servicearbeid

Ved salg er hele salgsprisen, inklusive den delen som gjelder fremtidige garanti­ og serviceytelser, tatt til inntekt på salgstidspunktet. Det er gjort en avsetning for fremtidige garanti­ og serviceytelser.

Pensjoner

Innskuddsplaner periodiseres etter sammenstillingsprinsippet. Årets innskudd til pensjonsordningen kostnadsføres.

Kostnader

Kostnader regnskapsføres som hovedregel i samme periode som tilhørende inntekt. I de tilfeller det ikke er en klar sammenheng mellom utgifter og inntekter fastsettes fordelingen etter skjønnsmessige kriterier. Øvrige unntak fra sammenstillingsprinsippet er angitt der det er aktuelt.

Skatter

Skattekostnaden sammenstilles med regnskapsmessig resultat før skatt. Skatt knyttet til egenkapitaltransaksjoner er ført mot egenkapitalen. Skattekostnaden består av betalbar skatt (skatt på årets direkte skattepliktige inntekt) og endring i netto utsatt skatt. Utsatt skatt og utsatt skattefordel er presentert netto i balansen.

Offentlige tilskudd

Investeringstilskudd er ført brutto i balansen og periodiseres over investeringens økonomiske levetid som driftsinntekt. Driftstilskudd periodiseres samtidig med den inntekten det skal øke eller den kostnaden det skal redusere.

- 29 -

Note 2. salgsinntekt

Note 3. Lønnskostnad, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte mm.

Administrerende direktør har fått lønnsgodtgjørelse på kr 1 925 663. I tillegg har han fri bil, fri telefon og internett. Administrerende direktør har rett til å gå over til avtalefestet pensjon etter fylte 64 år. Ytelsen vil være 70% av pensjonsgrunnlaget. Administrerende direktør har rett til 12 måneders lønn dersom han blir oppsagt av styret. Premie til OTP for adm, direktør utgjør kr 145 692.

Note 4. Varige driftsmidler

- 30 -
Morselskap Konsern 2021 2022 Per virksomhetsområde: 2022 2021 1 508,0 1 641,9 Kraftfôr 1 642,6 1 508,0 15,0 18,3 Råvarer 213,1 191,0 227,9 316,3 Gjødsel 321,5 236,2 34,5 31,9 Såvarer 31,9 34,5 1 062,2 1 145,2 Maskinvarer 1 145,2 1 062,2 76,7 87,2 Diverse varer 152,9 157,7 130,2 143,0 Øvrige driftsinntekter 138,1 125,9 3 054,4 3 383,7 Sum 3 645,3 3 314,4 Morselskap Konsern 2021 2022 Geografisk fordeling 2022 2021 3 054,4 3 383,7 Europa 3 605,8 3 281,7 ­ ­ Andre markeder 39,5 32,7 3 054,4 3 383,7 Sum 3 645,3 3 314,4
Morselskap Konsern 2021 2022 2022 2021 274,4 283,2 Lønn 311,1 309,2 40,6 42,4 Folketrygdavgift 46,3 41,2 17,2 19,0 Pensjonskostnader 21,1 16,9 1,7 2,0 Andre ytelser 2,1 1,8 8,6 12,9 Andre personalkostnader 17,5 12,4 342,5 359,5 Sum 398,0 381,4 395 406 Antall årsverk sysselsatt i regnskapsåret 448 440 Ytelser til ledende personer Lønn Annen godtgjørelse Daglig leder 1 925 663 151 337 Styret 931 250
Morselskap Konsern 2021 2022 Godtgjørelse til revisor fordeler seg slik: 2022 2021 426 358 677 775 Lovpålagt revisjon 1 050 290 759 834 81 775 6 500 Andre attestasjonstjenester 84 500 109 175 ­ 202 900 Skatterådgivning 291 74590 819 101 275 Teknisk utarbeidelse regnskap og ligningspapirer 320 500 165 286 33 325 137 425 Annen rådgivning 236 200 41 725
Morselskap Tomter, bygninger og annen fast eiendom Maskiner og anlegg Driftsløs. inventar, verktøy ol. Sum Anskaffelseskost 01.01.22 588,3 956,7 234,7 1 779,7 Tilgang kjøpte driftsmidler 4,9 24,2 5,4 34,5 Tilgang egentilv. driftsmidler ­ ­ ­Avgang ­ ­ ­Anskaffelseskost 31.12.22 593,2 981,0 240,1 1 814,2 Herav balanseførte lånekostnader Akk. avskrivninger 01.01.22 268,0 674,2 201,0 1 143,3 Akk. avskr., nedskr. og rev. nedskrivninger 31.12.22 282,9 721,8 215,3 1 220,1 Bokført verdi pr. 31.12.22 310,3 259,1 24,8 594,2 Årets avskrivninger 14,9 47,7 14,3 77,3 Årets nedskrivninger ­ ­ ­Årets reverserte nedskrivninger ­ ­ ­Økonomisk levetid 33 år 5­10 år 3­5 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Årlig leie av ikke balanseførte driftsmidler 10,4 0,7 11,1 Leieperiode 5­7 år 3­5 år

Note 5. Datterselskap, tilknyttet selskap m.v. Felleskjøpet Rogaland Agder SA er morselskap i konsernet. Konsernet eier et underkonsern; Felleskjøpet AS. Det er ikke utarbeidet et eget konsernregnskap for Felleskjøpet AS. Felleskjøpet AS er 100% eiet av Felleskjøpet Rogaland Agder SA, slik at alle indirekte eierandeler i underkonsernet tilsvarer underkonsernets mor, Felleskjøpet AS sine eierandeler.

*) Fish4Pets Ltd er ikke konsolidert inn. Aksjene er vurdert å være et midlertidig eie som ikke skal konsolideres etter regnskapsloven § 3­8. Fish4Pets var konsolidert inn i fjorårets konsernregnskap. I årets konsernregnskap er Fish4Pets tatt ut av konsolideringen, og sammenligningstallene er endret i tråd med regnskapsloven.

**) Det er gitt konsernbidrag fra Felleskjøpet Rogaland og Agder til datterselskapet Felleskjøpet AS. Konsernbidraget er ført som tilgang på bokført

- 31 -
Firma Anskaffelsetidspunkt Konsolidert (ja/nei) Foretningskontor Stemmeandel Eierandel Datterselskap, direkte eid Felleskjøpet AS 20.02.2006 ja Stavanger 100 % 100 % Vekstmiljø AS 03.07.2003 ja Sandnes 50,2 % 50,2 % Datterselskap, indirekte eid Norsk Naturgjødsel AS 26.10.2007 ja Klepp 99,8 % 99,8 % Flintegaten Eiendom AS 15.11.2016 ja Stavanger 100 % 100 % Marinpet AS 09.12.1999 ja Stavanger 100 % 100 % AM Nutrition AS 15.12.2004 ja Stavanger 100 % 100 % Hillevåg Næringspark AS 14.06.2010 ja Stavanger 100 % 100 % FKRA Eiendom AS 22.03.2010 ja Stavanger 100 % 100 % Fish4Pets Ltd 20.05.2015 nei *) Birmingham 75 % 75 % GBT AS 09.12.2015 ja Stavanger 100 % 100 % Seimsfoss Eiendom AS 01.03.2021 ja Stavanger 100 % 100 % Tilknyttede selskap, direkte eid Bondevennen AS 27.08.1993 nei Stavanger 33 % 33 % Felleskjøpet Fôrutvikling AS 08.03.2012 nei Trondheim 34 % 34 % Tilknyttede selskap, indirekte eid Jæren Biopark AS 07.05.2020 nei Hå 33 % 33 % Fjordkjøkken AS 14.12.2015 nei Hå 20 % 20 % Firma Eierandel Årsresultat i følge siste årsregnskap Egenkapital i følge siste årsregnskap Andel egenkapital 2022 Bokført verdi 2022 Bokført verdi 2021 Datterselskap Felleskjøpet AS **) 100 % ­16,5 187,5 187,5 222,7 190,4 Vekstmiljø AS 50 % 4,9 9,9 5,0 2,9 2,9 Sum 193,3 175,1 Datterselskap eiet indirekte Norsk Naturgjødsel AS 100 % ­ 0,9 24,7 24,7 21,3 20,9 Flintegaten Eiendom AS 100 % ­ 0,1 2,4 2,4 23,0 23,0 Marinpet AS 100 % ­5,5 28,2 28,2 28,2 26,8 AM Nutrition AS 100 % ­23,2 30,1 30,1 30,1 29,6 Hillevåg Næringspark AS 100 % 3,0 49,4 49,4 43,0 42,6 FKRA Eiendom AS 100 % 0,5 19,7 19,7 23,6 23,6 Fish4Pets Ltd 75 % ­41,0 89,0 66,9 67,7 0,6 GBT AS 100 % ­ 0,2 0,1 0,1 3,2 3,0 Seimsfoss Eiendom AS 100 % 0,4 0,4 0,4 4,7 4,7
verdi aksjer. Konsern Tomter, bygninger og annen fast eiendom Maskiner og anlegg Driftsløs. inventar, verktøy ol. Sum Anskaffelseskost 01.01.22 890,0 1 207,9 248,8 2 346,8 Tilgang kjøpte driftsmidler 7,2 32,3 9,5 48,9 Tilgang egentilv. driftsmidler ­ ­ ­Avgang ­8,6 ­ ­ ­8,6 Anskaffelseskost 31.12.22 888,6 1 240,2 258,3 2 387,1 Herav balanseførte lånekostnader Akk. avskrivninger 01.01.22 319,0 892,1 212,1 1 423,2 Akk. avskr., nedskr. og rev. nedskrivninger 31.12.22 339,4 948,4 227,4 1 515,2 Bokført verdi pr. 31.12.22 549,2 291,8 30,7 871,7 Årets avskrivninger 20,4 56,2 15,4 92,0 Årets nedskrivninger ­ ­ ­Årets reverserte nedskrivninger ­ ­ ­Økonomisk levetid 33 år 5­10 år 3­5 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Årlig leie av ikke balanseførte driftsmidler 11,5 0,7 12,2 Leieperiode 5­7 år 3­5 år

Note

Note 9. Egenkapital

- 32Selskaper regnskapsført etter egenkapitalmetoden Bondevennen SA Felleskjøpet Fôrutvikling AS Jæren Biopark AS Fjordkjøkken AS SUM Anskaffelsestidspunkt 27.08.1993 08.03.2012 07.05.2020 14.12.2015 Eierandel 33 % 34 % 33 % 20 % Forretningskontor Stavanger Trondheim Hå Hå Opprinnelig anskaffelseskost 0,2 0,0 0,1 18,2 18,6 Balanseført egenkapital på kjøpstidspunktet 0,2 ­ 0,1 20,4 20,8 Inngående balanse 01.01.22 2,1 2,6 0,1 40,9 45,8 ­ herav uavskrevet merverdi ­ ­ ­ ­­ herav uavskrevet goodwill ­ ­ ­ ­Andel årets resultat ­ 0,0 ­6,3 ­ 3,2 -3,1 Avskrivning merverdier ­ ­ ­ ­Avskrivning goodwill ­ ­ ­ ­Overføringer til/fra selskapet (utbytte, konsernbidrag) ­ 4,1 0,6 ­ 4,7 Andre endringer i løpet av året **) 0,0 2,3 0,0 ­5,7 -3,4 Utgående balanse 31.12.22 2,1 2,7 0,7 38,4 44,0 **) Korreksjoner for resultat og utbytte ikke tatt hensyn til tidligere år. Datterselskap og tilknyttede selskap er bokført til kostmetoden i selskapsregnskapet. Note 6. Investeringer i aksjer og andeler Morselskap Eierandel Pålydende verdi Balanseført verdi Andre aksjer og andeler 0,3 0,3 Sum 0,3 0,3 Konsern Eierandel Pålydende verdi Balanseført verdi Nordic Garden AS 10,5 % 1,5 1,5 Pollinering AS 17,0 % 0,4Bio Jæren AS 7,0 % 0,2 0,2 Andre aksjer og andeler 0,5 0,5 Sum 2,6 2,2
7. varer Morselskap Konsern 2021 2022 2022 2021 164,8 287,6 Råvarer 382,6 197,4 25,0 25,6 Ferdigvarer 90,0 79,3 370,6 462,4 Handelsvarer 462,4 384,8 560,3 775,6 Sum 935,0 661,5
Note
Fordringer med forfall senere
Morselskap Konsern 2021 2022 2022 2021 15,5 18,5 Traktorlån til kunder 18,5 15,5 0,5 0,5 Andre lån 0,5 0,5 0,1 0,1 Lån til landbrukssenteret 0,1 0 ­ ­ Lån til Fish4Pets Ltd ­ 50,3 16,2 19,1 Fordringer med forfall senere enn ett år 19,1 66,5
8.
enn ett år
Morselskap Andelskapital medlemmer Annen egenkapital Sum Egenkapital 01.01.22 3,2 799,6 802,8 Årets endring i egenkapital: Kjøpsutbytte til medlemmer ­ ­20,8 -20,8 Endring andelskapital 0,2 0,2 Årets resultat ­ 44,3 44,3 Egenkapital 31.12.22 3,3 823,1 826,4

Note 10. Pensjonskostnader, -midler og -forpliktelser

Foretaket er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon, og har pensjonsordning som tilfredsstiller kravene i denne loven.

Ved innskuddsplan

Foretakets innskuddsordning er organisert i henhold til lov om innskuddspensjon. Ordningen omfatter 561 ansatte.

Note 11. Annen langsiktig gjeld

Selskapet har en gjeld til tidligere ansatte på 8 mNOK. Ingenting av den langsiktige gjelden til kredittinstitusjoner i morselskapet forfaller om mer enn fem år. I konsernet er det 37,5 MNOK som forfaller om mer enn fem år. Selskapet har covenants knyttet til langsiktig gjeld fra kredittinstitusjoner. Per 31.12.22 er selskapet ikke i brudd med covenant krav.

Note 12. Transaksjoner og mellomværende med nærstående parter

Resultatmessige transaksjoner med nærstående parter:

med nærstående parter:

datterselskap

- 33 -
Transaksjon/ transaksjonsgruppe Motpart Forhold til motparten 2022 2021 Leieinntekter Marinpet, AM Nutrition Datterselskap 4,5 8,7 Salg av varer Norsk Naturgjødsel, AM Nutrition, Marinpet Datterselskap 12,9 10,9 Salg av tjenester Norsk Naturgjødsel, AM Nutrition, Marinpet Datterselskap 11,8 6,3 Leiekostnad FKRA Eiendom, Seimsfoss Eiendom, Hillevåg Næringspark Datterselskap 14,4 13,5 Varekostnad Norsk Naturgjødsel, AM Nutrition, Marinpet Datterselskap 66,0 47,5 Annen driftskostnad Hillevåg Næringspark Datterselskap 0,5 0,3 Sum 110,1 87,2 Mellomværende
Kundefordringer Andre fordringer Motpart Forhold til motparten 2022 2021 2022 2021 AM Nutrition AS Datterselskap*) 0,4 2,6 ­Bondevennen AS Datterselskap*) 0,0 0,4 ­Marinpet AS Datterselskap*) 0,5 0,9 ­Norsk Naturgjødsel AS Datterselskap*) 0,5 1,2 ­Seimsfoss Eiendom AS Datterselskap*) ­ 1,4 0,1GBT AS Datterselskap*) ­ ­ 0,4Konsernkonto 364,1 286,2 Sum 1,4 6,6 364,6 286,2 *) Indirekte heleiet
Konsern Konsern Majoritet Minoritet Sum egenkapital 31.12.21 i konsernregnskap 2021 810,9 806,2 4,7 Dekonsolidering Fish4Pets Ltd ­26,7 ­25,3 ­1,3 Sum egenkapital 01.01.22 784,2 780,9 3,3 Årets endring i egenkapital: Endring andelskapital 0,2 0,2 Kjøpsutbytte medlemmer ­20,8 ­20,8 Årets resultat 28,2 27,1 1,1 Korreksjon av tidligere års feil ­3,4 ­3,4 Reklassifieringer innad i egenkapital ­1,6 1,6 Omregningsdifferanser ­ 0,6 ­ 0,6 Sum egenkapital 31.12.22 787,9 781,8 6,1
Morselskap Konsern 2021 2022 Langsiktig gjeld 2022 2021 183,5 267,1 Gjeld til kredittinstitusjoner 329,6 251,0 8,0 8,0 Øvrig langsiktig gjeld 8,0 8,0 191,5 275,1 Sum annen langsiktig gjeld 337,6 259,0

Note

- 34Leverandørgjeld Annen kortsiktig gjeld Motpart Forhold til motparten 2022 2021 2022 2021 Bondevennen AS Datterselskap*) 0,1 0,0 ­AM Nutrition AS Datterselskap*) 4,8 0,6 ­Marinpet AS Datterselskap*) 0,6Norsk Naturgjødsel AS Datterselskap*) 0,5 0,0 ­Hillevåg Næringspark AS Datterselskap*) 0,0 0,0 ­FKRA Eiendom AS Datterselskap*) 0,2Felleskjøpet AS Datterselskap ­ ­ 41,4 23,4 Sum 6,4 0,6 41,4 23,4 *) Indirekte heleiet datterselskap
Skattekostnad Morselskap Konsern 2021 2022 Årets skattekostnad fremkommer slik: 2022 2021 3,8 5,1 Betalbar skatt 6,8 5,6 5,1 9,1 Effekt av avgitt konsernbidrag ­1,2 ­6,3 Endring i utsatt skatt ­5,9 0,7 1,1 1,9 Formuesskatt 1,9 1,1 11,2 9,9 Skattekostnad 2,8 7,4 Morselskap Konsern 2021 2022 Betalbar skatt i balansen 2022 2021 8,9 14,2 Årets betalbare skattekostnad 5,9 5,4 ­5,1 ­9,1 Skatt på avgitt konsernbidrag ­1,1 1,9 Betalbar formuesskatt 1,9 1,1 4,9 7,0 Betalbar skatt i balansen 7,8 6,7 Morselskap Konsern 2021 2022 Avstemming fra nominell til faktisk skattesats 2022 2021 75,0 54,1 Årsresultat før skatt 31,0 41,6 16,5 11,9 Forventet inntektsskatt etter nominell skattesats 6,8 9,2 Skatteeffekten av følgende poster: ­6,2 ­4,5 Avsattt kjøpsutbytte / tilknyttede selskap ­3,8 ­5,8 0,3 Nedskriving av aksjer ­ 0,00,2 0,4 Andre ikke fradragsberettigede kostnader 0,4 5,2 ­ 0,4 ­ 0,1 Aksjeutbytte ­ 0,5 ­ 0,8 1,1 1,9 Formuesskatt 1,9 1,1 ­ ­ Resultat fra aksjer innenfor fritaksmetoden ­1,8 ­1,5 ­ ­ Andre poster ­ 0,111,2 9,9 Skattekostnad 2,8 7,4 Morselskap 2021 2022 Avstemming skattepliktig inntekt 75,0 54,1 Årsresultat før skatt ­28,1 ­20,7 Avsattt kjøpsutbytte ­ 1,4 Nedskriving av aksjer 1,1 1,6 Andre ikke fradragsberettigede kostnader ­1,9 ­ 0,2 Aksjeutbytte ­23,4 ­41,3 Avgitt konsernbidrag ­5,6 28,4 Endring midlertidige forskjeller 16,9 23,4 Skattepliktig inntekt og grunnlag betalbar skatt 3,8 5,2 Beregnet Betalbar skatt 1,1 1,9 Formues skatt 4,9 7,0 Betalbar skatt i balansen
13.

Spesifikasjon av skatteeffekten av midlertidige forskjeller og underskudd til framføring:

Utsatt skattefordel er oppført med utgangspunkt i fremtidig inntekt.

Spesifikasjon av skatteeffekten av midlertidige forskjeller og underskudd til framføring:

Note 14. Pantstillelser og garantier m.v.

Felleskjøpet Rogaland Agder SA konsern er tildelt en fellesbevilgning med ramme pr. 31.12.2022 på 630 MNOK.

Selskapets datterselskap inngår i konsernkontoordningen hvor Felleskjøpet Rogaland Agder SA er hovedkontoinnehaver.

Disponert/innestående beløp på konsernkonto inngår som mellomværende med konsernselskap.

Renter blir fordelt etter faktisk bruk.

Pr. 31.12.2022 har selskapet trukket 118,4 MNOK, og samlet trekk på konsernkontoordningen utgjør 482,5 MNOK. Hovedkontoinnehaver og deltakerne er solidarisk ansvarlige for de samlede forpliktelsene under konsernkontoordningen.

Følgende eiendeler er stilt som sikkerhet for konsernets gjeld til kredittinstitusjoner:

I tillegg har banken prioritert panterett i pengekrav, ethvert krav, uavhengig av valuta, deltakerselskapene har eller måtte få mot Felleskjøpet Rogaland Agder SA, aller annen deltaker under eller i tilknytning til konsernkontosystemet.

Felleskjøpet Rogaland og Agder SA er medlem av driftskredittgarantiordningen for jordbruket. Det har ikke vært tap i denne sammenheng. Selskapet har også bankgaranti på kr 0,7 mNOK for Rogaland Fylkeskommune.

Note 15. Valuta

Valuta effekter er presentert netto i annen finansinntekt. For morselskapet utgjør netto valuta effekter 0,3 mNOK i 2022 (gevinst) og 0 mNOK i 2021. For konsernet utgjør netto valuta effekt 5,8 mNOK i 2022 (gevinst) og 2,6 mNOK i 2021 (tap).

Note 16. Bankinnskudd og innlån

Bankinnskudd, kontanter o.l. omfatter bundne skattetrekksmidler med 14,4 mNOK i konsernet og 13,2 mNOK i selskapsregnskapet.

I posten annen kortsiktig gjeld inngår innlån fra medlemmer. Dette utgjør 271,3 mNOK og har en rente på 2,7% til 3,5%.

- 35 -
2022 2021 Morselskap Fordel Forpliktelse Fordel Forpliktelse Driftsmidler ­ 19,9 ­ 21,6 Immaterielle eiendeler ­ 3,1 ­ 3,9 Varer 11,9 ­ 10,1Fordringer 7,2 ­ 6,1Investeringer (omløpsmidler) ­ 1,8Kortsiktig gjeld 6,2 ­ 3,4Sum 25,3 23,1 21,3 25,5 Ikke balanseført utsatt skattefordel ­Netto utsatt fordel/forpl. i balansen 2,3 4,3
2022 2021 Konsern Fordel Forpliktelse Fordel Forpliktelse Driftsmidler ­ 23,6 ­ 24,4 Immaterielle eiendeler ­ 3,1 ­ 4,0 Varer 12,9 10,9 Fordringer 8,1 ­ 6,6Investeringer ­ ­ 1,8Kortsiktig gjeld 6,2 ­ 3,4Underskudd til fremføring ­Sum 27,2 26,7 22,6 28,5 Ikke balanseført utsatt skattefordel ­Netto utsatt fordel/forpl. i balansen 0,5 5,4
Morselskap Konsern 2021 2022 Bokført gjeld som er sikret ved pant o.l.: 2022 2021 376,9 482,5 Gjeld til kredittinstitusjoner (kortsiktig gjeld) 485,1 379,1 183,5 267,1 Gjeld til kredittinstitusjoner (langsiktig gjeld) 329,6 251,0 560,4 749,6 Sum 814,7 630,0
Morselskap Konsern 2021 2022 2022 2021 560,3 775,6 Varelager 882,2 608,2 372,7 456,4 Kundefordringer 474,9 390,0 636,5 594,2 Driftsmidler 871,1 913,7 1 569,6 1 826,1 Sum 2 228,2 1 911,9

Kontantstrømoppstilling

*) Fish4Pets Ltd er ikke konsolidert inn i konsernregnskapet til Felleskjøpet Rogaland Agder SA i 2022. Inngående bankbeholdning for 2022 er justert i henhold til dette. Tall for 2021 i kontantstrømmen er fra fjorårets avlagte årsregnskap.

- 36Morselskap Konsern 2021 2022 2022 2021 Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter: 75,0 54,1 Årsresultat før skattekostnad 31,0 41,6 ­14,2 ­4,9 Periodens betalte skatt ­6,7 ­20,1 78,7 77,3 Ordinære avskrivninger 92,0 92,8 0,0 0,0 Reversert nedskrivninger finansielle eiendeler 0,0 0,0 0,0 1,4 Nedskrivninger finansielle eiendeler 0,0 0,0 0,0 0,0 Nedskrivninger varige driftsmidler 0,0 21,8 0,0 0,0 Tap/gevinst ved salg av anleggsmidler ­11,4 0,0 0,0 0,0 Inntektsføring fra datterselskap 0,0 1,8 0,0 ­ 0,2 Inntektsføring fra tilknyttet selskap ­2,9 ­8,0 ­40,4 ­215,2 Endring i varer ­273,5 ­99,7 ­57,5 ­83,6 Endring i kundefordringer ­83,2 ­105,1 9,1 84,9 Endring i leverandørgjeld 77,8 71,9 ­1,7 0,0 Endringer i konsernmellomværender 0,0 0,0 75,3 ­34,4 Endring i andre omløpsmidler og andre gjeldsposter 65,8 30,7 124,3 -120,7 Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter -111,0 27,6 Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter: 0,4 Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler 0,0 0,0 ­80,6 ­34,5 Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler ­48,9 ­108,3 ­ ­ Innbetalinger ved salg av finansielle anleggsmidler 27,2 0,0 ­ ­ Utbetalinger ved kjøp av finansielle anleggsmidler 0,0 ­4,9 ­ ­ Innbetalinger fra investeringer i finansielle anleggsmidler 2,0 0,0 ­ ­4,1 Utbetalinger til investeringer i finansielle anleggsmidler ­20,8 0,0 -80,2 -38,6 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -40,5 -113,2 Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter: ­16,4 83,6 Endring langsiktig gjeld 78,6 ­21,4 ­ 105,6 Netto endring i kassekreditt 106,1 122,2 ­22,2 ­28,1 Utbetalinger av kjøpsutbytte (avsatt forrige år) ­29,8 ­23,7 -38,6 161,1 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 154,8 77,1 5,5 1,8 Netto endring i bankinnskudd, kontanter og lignende 3,3 ­8,5 6,7 12,2 Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr 01.01. *) 16,6 36,2 12,2 14,0 Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr 31.12. 19,9 27,7 12,2 14,1 Bankinnskudd, kontanter og lignende 19,9 27,7
- 37 -
- 38 -

Årsmelding for Kontrollkomiteen FKRA 2022

Kontrollkomiteen har avholdt fem møter siden sist årsmøte. Vi har vært på besøk ved to av selskapets avdelinger. I tillegg har leder for ett av datterselskapene presentert driften for oss. Videre har vi hatt andre i selskapets ledelse og hovedverneombud på møte.

Komiteen har i år vært opptatt av leveringsdyktighet som følge av en urolig markedssituasjon, driften av datterselskapene og ulike sider av daglig drift. Vi har gjennomgått styrepapirer og referater.

Vi har hatt dialog med revisor om årets revisjonsarbeid Kontrollkomiteen har gått gjennom årsmeldinga, årsregnskapet og revisors beretning og anbefaler årsmøtet å godkjenne disse.

Siri R. Lea Torleif Stople Trygve A.T. Gundersen Leder

Organisasjon og miljø

Kenneth Stedjan, servicetekniker FKRA.

Konsernledelse

- 41 -
Per Harald Vabø Adm. dir. Stabsfunksjoner Frank Solheim Stabsfunksjoner Thomas Kvalevåg (fra 01.01.23) Landbruk Torgeir Erfjord Produksjon Arne Norland Maskin Einar Bent Jensen Øvrig virksomhet Roar Feedt Innkjøp/Optimering Keilih Nyback

En attraktiv arbeidsgiver

I usikre tider framstår Felleskjøpet Rogaland Agder i enda sterkere grad som en trygg og solid arbeidsgiver, noe personal, HMS- og kvalitetssjef, Kim Malmin, og landbruksdirektør, Torgeir Erfjord, mener er en vesentlig årsak til den gode søkermassen til stillinger i FKRA.

Sistnevnte har med årets to nytilsatte på kraftfôr fått et salgsteam med en kvinneandel nær femti prosent, noe

Kim Malmin applauderer.

– Vi trenger flere kvinner i Felleskjøpet, sier hun enkelt.

– Når det gjelder produksjon og transport, har vi et stykke igjen å gå, men generelt sett opplever vi at kvinneandelen i organisasjonen øker, noe som er gledelig.

Jakter på landbruksmekanikere

I alt 27 personer fått seg ny jobb i Felleskjøpet Rogaland Agder i løpet av 2022, og da holdes vikariatene utenfor.

– FKRA representerer noe annet enn de lønnsdrivende næringene i området, skjermet fra vekslende konjunkturer, opp­ og nedturer. Lav turnover er et uttrykk for at folk trives og har det greit på jobb, noe som er et mål i seg selv, påpeker Torgeir Erfjord. I forbindelse med årets Agrovisjon medvirket han i produksjonen av en rekrutteringsfilm for å få flere lærlinger til FKRA.

Det er gode muligheter

Kim Malmin, personal, HMS­ og kvalitetssjef

– Vi er spesielt på jakt etter landbruksmekanikere, der vi har et udekket behov, sier han.

– Det handler mye om at landbruksmekanikerne er attraktive for oljenæringen, supplerer Malmin som legger til at FKRA ønsker å knytte til seg lærlinger i flere fag, noe de jobber aktivt med.

Intern rekruttering ønskelig

Like viktig som å få inn nye folk i organisasjonen er det å stimulere til intern rekruttering. Alle vikariater og faste stillinger lyses ut internt.

– Det er gode muligheter for å prøve seg i ulike områder i selskapet, understreker Malmin.

– Vi har et stort spenn av disipliner og trenger alt fra industriell og teknisk kompetanse til salg, håndverkstjenester

- 42 -
for å prøve seg i ulike områder i selskapet.
Kim Malmin Torgeir Erfjord FV. Bente Meling, kundebehandler og Gro Anita Bruvik, sjef kundesenter koste seg på standen til FKRA på Gladmat.

og administrative fag, fortsetter Erfjord. Sikter man seg inn mot en lederstilling, er det en klar fordel å ha vært innom ulike deler av organisasjonen, mener han.

At FKRA har et så vidt stort spenn av fag og yrker i én og samme organisasjon, styrker konkurranseevnen. Det kommer også tydelig fram, både i jobbsøknader og intervjuer, at mange anser FKRA som en sterk merkevare ­ en annerledes bedrift med et eierskap og fundament som skiller seg ut.

Ønsker teknologisk kompetanse

– Vi rekrutterer alle typer mennesker, uavhengig av alder, kjønn og etnisitet, men høy formalkompetanse er et «must», understreker personal, HMS­ og kvalitetssjef, Kim Malmin som ønsker seg flere unge kandidater.

– Det betyr ikke at vi utelukkende er på jakt etter folk i 20 ­årsalderen, men vi trenger folk som er opptatt av å ta i bruk ny teknologi og ser mulighetene i det, utdyper hun.

– Unge, nytenkende og fremadstormende folk i kombinasjon med folk som har vært i bransjen lenge, som har bred kompetanse og som kjenner bedrift og marked godt, er en god miks til beste både for arbeidsmiljø og resultater, avslutter Torgeir Erfjord.

Lav turnover er et uttrykk for at folk trives og har det greit på jobb, noe som er et mål i seg selv.

FAKTA

Ansatte og arbeidsmiljø

• Antall årsverk: 407

• Lærlinger: 7

• Kvinneandel: 24,5 %

• Sykefravær: 4,88 %

- 43 -
Torgeir Erfjord, landbruksdirektør FV. Stian Østrem Tøge, lærling industrimekaniker, Kristin Ravndal, personalkonsulent og Espen Refvik automatikkmekaniker.

Klimaregnskap

Landbruket har inngått et klimaløfte med regjeringen, og det setter føringer for alle aktører i verdikjeden. Felleskjøpet Rogaland Agder har mål om å redusere utslipp av klimagasser fra vår egen drift. Grunnlaget for målrettede tiltak krever en analyse av hvor store utslipp vi har fra ulike deler av drifta. FKRA har registrert egne klimautslipp siden 2018 etter en modell utviklet av DNV­GL. Denne modellen tar utgangspunkt i energiforbruk innenfor tre kategorier: 1) direkte utslipp fra kilder eid eller kontrollert av FKRA, 2) innkjøpt elektrisitet eller varme og 3) eksterne utslipp, der FKRA tar med uttransport av kraftfôr utført av andre, og flyreiser. Forretningsreiser i egen bil er derimot ikke inkludert.

Lokasjonsbasert utslipp baserer seg på at elektrisk kraft i Norge er fornybar og dermed har et svært lågt CO2­utslipp. Lokasjonsbasert utslipp forutsetter at forbrukeren ber kraftleverandøren skaffe «grønne sertifikater» på krafta som blir levert. Markedsbasert utslipp tar utgangspunkt i at myndighetene bruker en formel der elkrafta er sammensatt av den gjennomsnittlige opprinnelsen i Europa. FKRA har ikke tatt stilling til om opprinnelsesgaranti er et prioritert tiltak for å få ned klimagassutslippet. Følgelig skal FKRA måles mot markedsbasert utslipp.

NVE oppgir årlig hvilken utslippsfaktor som skal brukes for elektrisk kraft. Faktoren for 2022 var ikke publisert på tidspunktet for fristen for årsmeldinga, FKRA har derfor brukt samme faktor for 2022 som for 2021. Denne gikk vesentlig ned fra 2018 og forklarer en stor del av den markerte nedgangen i utslipp over den siste fireårsperioden. En vesentlig del av energiforbruket i FKRA er knyttet til drift av kraftfôrfabrikken. Ekstremt høye energipriser på elkraft og gass i 2022 har dreid forbruket mot gass. Det ble også investert i en propantank for å redusere energikostnader. Utslippsfaktoren for markedsbasert el­kraft er betydelig høyere enn gass, noe som bidro til at det samlede offisielle CO2­utslippet for FKRA ble redusert fra 19,7 til 17,3 tusen tonn i 2022.

Lokasjonsbasert utslipp gir imidlertid et mer reelt bilde av energiforbruket til drift i FKRA. Denne har gått opp 20 % fra 2021 til 2022 og ned 10 % fra 2018 til 2022.

Montering av nytt luftrenseanlegg på fabrikken på Kvalaberg november 2022.

Utslipp av klimagasser fra FKRA sine driftsaktiviteter, tonn CO2

Landbruksdivisjonen

Produksjon

Flyreiser Lokasjonsbasert utslipp FKRA

Offisielt utslipp FKRA (markedsbasert kraft) 2 per. glid. gj.snitt.

- 44 -
7 701 6 809 5 487 5 761 6 946 17 17 3575 000 10 000 15 000 20 000 25 0002 000 4 000 6 000 8 000 10 000 12 000 14 000 16 000 18 000
Lokasjonsbasert utslipp Markedsbasert utslipp Lokasjonsbasert utslipp Markedsbasert utslipp Lokasjonsbasert utslipp Markedsbasert utslipp Lokasjonsbasert utslipp
2018 2019 2020 2021 2022
Markedsbasert utslipp Lokasjonsbasert utslipp Markedsbasert utslipp
Maskindivisjonen
Kontorbygg
951 18 851 23 797 19 842
(Offisielt utslipp FKRA (markedsbasert kraft))

Grønn strategi og virksomhet

FKRA har i inneværende strategiplan 2019 – 2022 definert grønn virksomhet som hovedsatsing når kjerne­ og sidevirksomheten skal videreutvikles.

Med grønn virksomhet menes prosesser som er basert på alle former for prosessering av biomasse. FKRA har tatt utgangspunkt i regjeringens bioøkonomistrategi.

«Kjente ressurser uante muligheter» hvis hovedmål er:

• Fremme økt verdiskaping og sysselsetting

• Reduserte klimagassutslipp

• Mer effektiv og bærekraftig utnyttelse av de fornybare biologiske ressursene.

For FKRA har det vært naturlig å ta utgangspunkt i de muligheter og utfordringer som ligger i husdyrgjødsel til produk­

Samfunnsansvar

FKRA sin strategi for 2019­2022 stadfester tydelig gjennom sitt Hovedmål 1 at «FKRA skal bidra til en bærekraftig og klimavennlig matproduksjon i et globalt perspektiv». Dette arbeidet er en del av den daglige driften i store deler av FKRA apparatet og gjøres ved små og store forbedringer, prosjekter og insentiv.

I 2022 er det lagt ned arbeid for ny strategiperiode. Vi stadfester igjen i nytt strategidokument at «FKRA skal bidra til en bærekraftig matproduksjon». Vi stiller oss bak verdier som harmonerer med internasjonale standarder for sosialt og etisk ansvar, samt miljømessig bærekraft. Vi støtter opp om jordbrukets klimaavtale om å redusere jordbrukets samlede klimagassutslipp med 5 millioner tonn CO2­ekvivalenter i perioden 2021­2030. Dette skal vi jobbe mot i ny strategiperiode ved å bidra til en bærekraftig drift på den enkelte gård i vårt nedslagsfelt. Vi skal redusere vårt eget klimagassutslipp med 55 prosent fra 1990 ­nivå innen 2030. Vi skal jobbe aktivt med å utvikle og tilby fôrprodukter som bidrar til en klimavennlig og bærekraftig fôring og god dyrevelferd, samt vi skal bidra til mer miljøvennlige valg på hage­ og hobbymarkedet. For ny strategiperiode skal det utarbeides en egen handlingsplan knyttet til bærekraftetikk og klima i tråd med FNs 17 bærekraftsmål og har et spesielt søkelys på følgende: 2. Utrydde sult, 12. Ansvarlig forbruk og produksjon, 13. Stoppe klimaendringene

sjon av biogass og dens sidestrømmer. Dersom en kan kombinere disse prosessene i en større sammenheng, kan en få en virksomhet som svarer på alle tre hovedmålene i regjeringens strategi samtidig som dette gir nytte til egne medlemmer.

FKRA vurderer strategiske partnerskap innen dette området og har i 2022 fortsatt utredningen av et biogassanlegg i regionen sammen med regionale, nasjonale og internasjonale partnere. Partnerne har i 2022 etablert selskapet Bio Jæren AS for videre utredning og planlegging av biogassanlegget.

2023 vil bli brukt til ytterligere å sette rammer og retning for grønn virksomhet samtidig som prosjekter utvikles mot verdiskapende virksomhet.

Landbruksdivisjonen og Forretningsutvikling har ansvaret for utvikling og iverksettelse av grønn strategi, og koordineringsansvar mot andre divisjoner og konsernselskaper.

Med representanter fra alle divisjonene i FKRA er det dannet en egen bærekraftsgruppe. Bærekraftsgruppen skal sørge for at rapportering og koordinering lettere distribueres internt og eksternt.

Pandemien begrenset mulighetene for fysiske revisjoner av leverandører i 2020 og 2021, men forbedret seg i 2022 og fysiske revisjoner ble gjenopptatt. Arbeid med aktsomhetsvurderinger via spørreskjemaer til utvalgte leverandører er gjennomført. Disse inngår som en del av forpliktelsene våre mot Etisk Handel Norge (EHN) i tillegg til rapportering av klimatiltak og andre områder knyttet til bærekraft og etikk.

- 45 -
UTRYDDE FATTIGDOM REN ENERGI TIL ALLE STOPPE KLIMAENDRINGENE LIVET I HAVET LIVET PÅ LAND FRED, RETTFERDIGHET OG VELFUNGERENDE INSTITUSJONER SAMARBEID FOR Å NÅ MÅLENE ANSTENDIG ARBEID OG ØKONOMISK VEKST MINDRE ULIKHET BÆREKRAFTIGE BYER OG LOKALSAMFUNN ANSVARLIG FORBRUK OG PRODUKSJON UTRYDDE SULT GOD HELSE OG LIVSKVALITET GOD UTDANNING LIKESTILLING MELLOM KJØNNENE RENT VANN OG GODE SANITÆRFORHOLD INDUSTRI, INNOVASJON OG INFRASTRUKTUR
FNs bærekraftsmål - Kilde: www.fn.no

Tillitsvalgte

STYRET

VALGKOMITE

KONTROLLKOMITEEN

Leder Trygve Gundersen, Grefstadveien 50, 4885 Grimstad

Nestleder Torleif Stople, Nedre Austreimsvegen 80, 5574 Skjold

Siri Rasmussen Lea, Skrettinglandsvegen 50, 4360 Varhaug 21

Årstall bak navnet angir året en første gang ble valgt til tillitsvervet.* på valg 2023.

Vervet som leder og nestleder på valg hvert år.

- 47 -
18*
Orre 17*
18*
Silje
Jærvegen
Nærbø 19* Region Agder 3. Ingrid Haugen, Haukakvamsvegen 154, 5585 Sandeid 20* Jannike Nystøl Simonsen, Rødbergsveien 100, 4520 Lindesnes (første gang 1 år) 21 Region Sør-Rogaland Tarald Magne Oma, Garborgvn. 326, 4346 Bryne 18 Region Nord Marit Øverland Ilstad, Ølmedalsvegen 282, 5583 Vikedal 21* Line Njåstad, Hagaleitet 19, 5590 Etne 20 Ansattes representanter (Ingrid Ropeid) John Jensen 22 Sten Ivar Skretting 14 John Jensen 1. vara 22 Geir Inge Gausland 22 Eldbjørg Vårli 22 Faste medlemmer uten stemmerett Per Harald Vabø Audun Meland, Rudlendeveien 159, 4596 Eiken 19*
Vararepresentanter Leder Sveinung Svebestad, Øygardsvn. 58, 4327 Sandnes
Nestleder Roar Lima Grødeland, Grødelandsv. 292, 4343
1. Odd Sande, Tungenesveien 114, 4070 Randaberg
2.
Kristin Bekkeheien,
68, 4365
Region Agder Ivar Eikeland, Marnarveien 4362, 4536 Bjelland 21 Ivar Kvinlaug, Mygland 33, 4480 Kvinesdal 21 Johan Ribe, Arendalsveien 90, 4878 Grimstad 22 Jenny Tønnestøl Vestby, Grefstadvn. 85, 4885 Grimstad 21 Region Sør-Rogaland Nestleder Odd Sele, Selevegen 430, 4354 Voll 21* Håkon Varhaug, Sør­Varhaug 63, 4360 Varhaug 21* Trond Joa, Austerheimsveien 16, 4050 Sola 20* Stein Ove Byberg, Hommersåkvn. 414, 4311 Hommersåk 21* Torger Birkeland, Birkelandsvn. 52, 4376 Helleland 20* Sigmund Slettebø, Krossmovn. 264, 4374 Egersund 22* Leder May Ann Levik, Nedre Rossavik 44, 4110 Forsand 22* Silje Sværen, Skiftun 2, 4146 Skifthun 22* Region Nord Gjertrud Svartveit Osmundsen, Skiftestadvegen 7B, 5550 Sveio 22 Erik Øvrebø, Vågaveien 324, 5561 Bokn 17 Eivind Lien, Hiksdalsveien 38, 5580 Ølen 20* Kjell Einar Eide, Haukelivegen 605, 5582 Ølensvåg 21*
ÅRSMØTET
19* Anna Stangeland, Hårrvegen 166, 4362 Vigrestad 22*
ORDFØRER FOR
Audun Meland, Rudlendeveien 159, 4596 Eiken
20* Leif Johann Rugsland,
Tveit 22*
Birkelandsveien 2081, 4658
20*

Årsmøterepresentanter

Tall i første kolonne viser nummer for årsmøterepresentantene som møter i årsmøtet. Vararepresentanter er i nummerorden pr. krets og har en funksjonstid på 1 år. Tal etter navnet = valgt første gang.

* = På valg 2023

REGION NORD

Årsmøterepresentanter

1. Torbjørn Svinelid, Hundsnesvn. 1443, 5567 Skjoldastraumen ­19*

2. Håvard Skarveland, Flatnesveien 256, 5550 Sveio ­18

3. Ruedi Huber, Vormedalsvn. 65, 5542 Karmsund ­21*

4. Inger M. Eidesen, Haglandsveien 139, 5514 Haugesund ­19*

5. Bernt Henry Apeland, Tysværvegen 664, 5570 Aksdal ­20

6. Magnar S. Fjeldheim, Fjellheimsvegen 84, 5574 Skjold ­17*

7. Stephani Birkeland, Mosbakka 29, 4208 Saudasjøen ­18

8. Randi B. Dagsland, Vestrevegen 44, 5574 Skjold ­21*

9. Geir Olav Larsen, Helgelandsvegen 340, 5585 Sandeid ­22

10. Kenneth Kaldheim, Kaldheimsvegen 137, 5590 Etne ­22

11. Andreas Hus, Husevegen 113, 5780 Kinsarvik ­19*

12. Sverre Leo Handegard, Framtunvegen 3, 5627 Jondal ­09*

13. Tore Eikeland, Åsalio 2, 5464 Dimmelsvik ­22

14. Tor Gunnar Andersen, Hellandsvegen 248, 5419 Fitjar ­22

REGION SØR-ROGALAND

15. Jarle Haugsland, Fjellvegen 1008, 4233 Erfjord ­20

16. Kristine Lekander, Fossmorkvn. 883, 4110 Forsand ­17*

17. Odd Sørestad, Randa 66, 4130 Hjelmeland ­20

18. Jon Arne Vadla, Tjularvegen 58, 4170 Sjernarøy ­20

Vararepresentanter

1. Torstein Alvestad, Lodavegen 323, 5561 Bokn ­19

2. Jone Lønning, Heskjadalen 809, 5570 Aksdal ­19

3. Svein Ståle Kolstø, Melandsv. 36, 4265 Håvik ­15

4. Solvor Kringeland Sundfør, Våg 40, 5570 Aksdal ­16

1. Roald Haraldseid, Håvikvegen 118, 5574 Skjold ­20

2. Lars A. Lien, Bjoavegen 1154, 5584 Bjoa ­12

3. Paul Terje Espevoll, Ekelandveien 5, 5583 Vikedal ­18

4. Kjell Thomas Kirketeig, Sandeidvegen 321, 5580 Ølen ­17

1. Roald Frette Litlehamar, Ve 30, 5590 Etne ­22

1. Jan Harald Alpen, Børvevegen 7, 5773 Hovland ­12

2. Ragnar Byrkjenes, Årekolvegen 35, 5777 Grimo ­21

3. Oddbjørn Sæbø, Sæbøtunet 2, 5784 Øvre Eidfjord ­20

1. Eivind Nesse, Nordre Mæland 34, 5430 Bremnes ­21

1. Kjetil Fjetland, Hebnesvegen 668, 4235 Hebnes ­14

1. Katrine Moen, Tjøstheimvn. 148, 4121 Tau ­20

2. Ivan Fossan, Espedalsveien 228, 4110 Forsand ­18

Ivar Opsal, Fogn, 4164 Fogn ­17

Ragna Kristin L. Bleie, Lauvsnesvn. 455, 4160 Finnøy ­20 20. Dag Galta, Galtavn. 119, 4150 Rennesøy

19. Odd Bergøy, Hauskjevegen 9, 4160 Finnøy ­17*

Glenn Finnestad, Randabergvn. 293 B, 4027 Stavanger ­22 21. Torleiv Jansen Bru, Lomberveien 8, 4158 Bru

2. Karl Olav Hodnefjell, Hodnefjellvn. 54, 4156 Mosterøy ­22 22. Torstein Malde, Alvasteinvn. 59, 4043 Hafrsfjord

Anna Rimestad Orre, Hålandsvegen 53, 4053 Ræge ­18

3. Tomas Sande, Bøvegen 206, 4070 Randaberg ­21 23. Odd Sande, Tungenesvn. 114, 4070 Randaberg

Bent Ove Byberg, Bybergvn. 45, 4354 Voll ­18 5. Torgeir Kinn, Refsnesvn. 20, 4020 Stavanger ­20 25. Magnus Folkvord, Jutlandsvegen 64, 4312 Sandnes ­13*

26. Stein Ove Byberg, Hommersåkvn. 414, 4311 Hommersåk ­13*

27. Hilde Hommeland, Søredalen 1555, 4308 Sandnes ­18

28. Stian Hognestad, Haugamorkvn. 50, 4334 Ålgård ­20

29. Bernt Palle Nærland, Prestegårdsvei 6, 4325 Sandnes ­06

30. Trond Bårseth, Nevlandsheia 286, 4334 Ålgård ­22

31. Ola Andreas Byrkjedal, Byrkjedal 33, 4335 Dirdal ­19*

32. Leif Harbo, Fjogstadvn. 105, 4352 Kleppe ­13*

33. Morten Bilstad, Nordsjøvn. 1261, 4343 Orre ­17*

34. Jan Arild Anda, Hattelandsv. 71, 4351 Kleppe ­20

35. Lars Lindtveit, Borevn. 235, 4352 Kleppe ­20

36. Lars Braut, Brautvn. 11, 4341 Bryne ­20

Stein Ove Molaug, Hålandsvegen 38. 4335 Dirdal ­22

Espen Egeland, Fløysvik, 4308 Sandnes ­17

3. Geir Ingvald Svihus, Søredalen 676, 4308 Sandnes ­18

4. Kine Efteland Vølstad, Brekko 51, 4335 Ålgård ­20

5. Stine Mari Eidland, Sikvalandsvn. 1358, 4334 Ålgård ­20

6. Bjørn Kjetil Frafjord, Frafjordgarden 108, 4335 Dirdal ­20

1. Karina Madland, Ergavn. 190, 4343 Orre ­20

2. Solveig Høyland, Salteskogen 30, 4343 Orre ­10

3. Øyvind Refsnes, Nordsjøveien 1300, 4343 Orre ­18

4. Asle Jakobsen, Engelsvollvn. 152, 4353 Klepp St. ­17

5. Anne Skasheim, Skasvegen 183, 4354 Voll ­14

- 48 -
1.
2.
1.
20
12* 4.
11*
14
24.
1.
2.

37.Gunnhild Vårvik Prestegård, Timevegen 282, 4346 Bryne ­19*

38. Rune Haugland, Rimestadvegen 289, 4346 Bryne ­17*

Torbjørn Garborg, Garborgvn. 649, 4346 Bryne ­18

Kristian Vinningland, Timevegen 73, 4346 Bryne ­18

39. Jone Lende, Timevegen 503, 4347 Lye ­18 3. Rune Bauge, Undheimsvegen 484, 4342 Undheim ­20

40. Gaute Haugland, Fjermestadvn. 358, 4355 Kvernaland ­20

41. Sem Garborg, Garborgveien 585, 4346 Bryne ­18

42. Norodd Reime, Bernervegen 271, 4365 Nærbø ­15*

43. Tormod Gudmestad, Njølstad 10, 4365 Nærbø

44. Leif Gausland, Vålandsvn. 76, 4365 Nærbø

45. Olaf Varhaug, Nord Varhaugvn. 60, 4360 Varhaug ­15*

Åsbjørn Høyland, Bernervegen 277, 4365 Nærbø ­20

Alf Magne Haarr, Stavnheimsv. 80, 4362 Vigrestad ­19

Jan Erik Reime Ueland, Auda Motland 121, 4365 Nærbø ­09

Odd Ivar Matningsdal, Sømmehagen 1, 4050 Sola ­22

46. Svein Kåre Lode, Stokkelandsbråtet 12, 4362 Vigrestad ­21* 5. Oddmund Håland, Sør­Tjemsland 40, 4360 Varhaug ­18

47. Jan Trygve Reve, Tovlandsvegen 850, 4363 Brusand ­21*

48. Anne Kari Oltedal, Åsane 189, 4363 Brusand ­22

49. Eirik Braut Serigstad, Elgane 112, 4360 Varhaug ­20

50. Svein Erik Ørsland, Sokndalsveien 530, 4372 Egersund ­19*

51. Jan Tore Melhus, Eiavn. 1459, 4380 Hauge i Dalane ­21*

52. Alf Magne Seglem, Seglemsvn. 59, 4374 Egersund ­20

53. Bjarne Byberg, Kleppvn. 808, 4354 Voll ­22

54. Oddbjørn Ognedal, Ognedalsveien 46, 4387 Bjerkreim ­19*

55. Stein Pettersen, Holmen 194, 4387 Bjerkreim ­20

REGION AGDER

56. Odd Åsbjørn Ousdal, Bjørneborgveg 6, 4440 Tonstad ­15*

57. Pål Gunnar Foss, Kvåsveien 487, 4580 Lyngdal ­22

58. Sigbjørn Vik, Lygnavn. 1847, 4596 Eiken ­15*

6. Svein Arne Nærland, Nærland 145, 4365 Nærbø ­15

1. Ivar Tore H. Storhaug, Eiaveien 260, 4376 Helleland ­16

2. Kari Melhus, Slettebøveien 26, 4376 Helleland ­19

3. Per Bjarne Kjørberg, Moen, 4460 Moi ­19

4. Karl Øygard, Øygard 125, 4389 Vikeså ­18

5. Brynjar Ollestad, Ollestadvn. 99, 4463 Ualand ­20

6. Solbjørg Rundevold, Grøssfjellveien 61, 4376 Helleland ­22

1. Ivar Kvinlaug, Mygland 33, 4480 Kvinesdal ­20

2. Thorvald Handeland, Rudlendevn. 79, 4596 Eiken ­21

3. Arne Spilde, Møskelandsvn. 120, 4580 Lyngdal ­15

59. Birger Reve, Kviljovegen 103, 4550 Farsund ­16 4. Ruben Gyland. Gylandsvegen 316, 4436 Gyland ­22

60. Trond Hennestad, Lølandsvn. 234, 4520 Lindesnes ­14 1. Nils Einar Kleveland, Kleveland 22, 4646 Finsland ­21

61. Jan Øyvind Åvik, Sagavegen 8, 4517 Mandal ­09*

Nils Moland, Eldalsvn. 941, 4536 Bjelland ­19

62. Odd Arild Eikeland, Strislandsvn. 26, 4525 Konsmo ­19* 3. Anstein Imeland, Bjeddansvegen 191, 4534 Marnardal ­21

63. Ivar Eikeland, Marnarvn. 4362, 4536 Bjelland ­20

4. Thomas Hadland, Gåselandsvn. 45, 4520 Lindesnes ­21

64. Sven Reiersen, Tveitvegen 2, 4734 Hornnes ­21* 1. Knut Erik Paulsen, Dalevegen 84, 4747 Valle ­18

65. Geir Delin, Bringsværveien 69, 4885 Grimstad ­18 1. Jenny Marie T. Vestby, Grefstadvn. 85, 4885 Grimstad ­19

66. Leif Johan Rugsland, Birkelandsv. 2081, 4658 Tveit ­21*

67. Halvor Øiestad, Rykenevn. 864, 4821 Rykene ­15*

2. Johan Isak Tveit, Steindalsveien 90, 4790 Lillesand ­21

- 49 -
Årsmøterepresentanter Vararepresentanter
1.
2.
1.
15* 2.
20 3.
4.
2.

Nøkkeltall FKRA

Nøkkeltall FKRA-konsern

Nøkkeltall FKRA morselskap

Omsetning og resultat

Morselskapets driftsinntekter økte med 10,8% fra kr 3 055 mill i 2021 til kr 3 384 mill i 2022. Konsernets driftsinntekter

økte med 10% til kr 3 648 mill.

Ordinært resultat før skattekostnad i morselskapet utgjør i 2022 kr 54,1 mill. Tilsvarende har konsern et resultat før skatt på kr 31 mill.

Egenkapitalen i morselskapet utgjør kr 826,4 mill, hvilket gir en egenkapital på 33%. Konsernet har en egenkapital på kr 787,9 mill, hvilket utgjør 31,2%.

2022 2021 2020 Driftsinntekter 3 647,6 mill Kr 3 316,9 mill Kr 3 336,4 mill Årsresultat før skatt Kr 31,0 mill Kr 56,8 mill Kr 61,7 mill Egenkapital i kroner Kr 787,9 mill Kr 784,2 mill Kr 755,4 mill Egenkapital i % 31,2% 36,4% 38,0%
2022 2021 2020 Driftsinntekter Kr 3 384,4 mill Kr 3 054,8 mill Kr 2 901,4 mill Årsresultat før skatt Kr 54,1 mill Kr 75,0 mill Kr 59,3 mill Egenkapital i kroner Kr 826,4 mill Kr 802,8 mill Kr 767,0 mill Egenkapital i % 33,0% 38,5% 45,8% Kraftfôr 352 174 tonn 369 966 tonn 372 248 tonn Gjødsel og kalk 39 422 tonn 57 257 tonn 47 058 tonn Såvarer 1 308 tonn 1 593 tonn 1 160 tonn Medlemmer 6 578 6 309 7 211 Ansatte 407 395 390
500,0 600,0 800,0 700,0 2019 2021 2022 2020 900,0 400,0 Egenkapital i morselskap i mill. kroner. Egenkapital konsern i mill. kroner. 500,0 600,0 800,0 700,0 900,0 400,0 2019 2021 2022 2020 20,0 40,0 60,0 80,0 100,0 2019 2021 2020 2022Resultat før skatt morselskap i mill. kroner. Resultat før skatt konsern i mill. kroner. 2020 2022 202120,0 40,0 60,0 80,0 100,0 2019

For å leve opp til formålet om økt lønnsomhet for bonden er vår visjon:

LANDBRUKETS MEST

LØNNSOMME OG

ATTRAKTIVE PARTNER

- 52 -
Grafisk: Bondevennen AS
Trykk: Kai
Hansen AS
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.