UVstrålene gir bedre tilvekst på kyllingen. Det er som sola for oss mennesker.
Asbjørn Mæland, salgskonsulent I-mek
Første i Norge med UV-BELYSNING
Det nye kyllinghuset til Per Sanne på Sola i Rogaland er landets første med UV-belysning. Huset på 2.500 m2 har også vinduer, LPC-vifter og et varmesystem som kombinerer gassvarme og varmepumpegjenvinning. »
TEKST: Bethi Dirdal Jåtun FOTO : Anne Linn Olsen
Ved å vri røret blir skåla overfylt med 0,5 kilo ekstra, noe som gjør at kyllingene veldig fort finner fram til hvor mjølet er. Jeg slipper da også å strø ekstra på golvet.
Per Sanne, kyllingbonde
Da Per Sanne begynte med slaktekylling i 2000, var det med en konsesjon på 80.000. I dag har han 280.000. Første innsett i det nye huset var 24. september i fjor. Da var alt nytt. Nå begynner han å komme inn i de nye systemene som alle gir langt flere muligheter enn han hadde i det som nå er blitt «det gamle kyllinghuset».
LITT ETTER LITT
– Det er en god del ting å sette seg inn i, ja. Bare ventilasjonsanlegget har utallige justeringsmuligheter, sier bonden fra sitt romslige og lyse kontor i kortenden av det nye kyllinghuset som fortsatt lukter nytt. Det er både godt og betryggende å få hjelp og bistand fra salgskonsulent og teknikere i FKRA-systemet i starten. Asbjørn Mæland, som prosjekterer fjørfe-driftsbygninger i FKRA, har samarbeidet tett med bonden både før og etter at det nye kyllinghuset stod ferdig i september i fjor: – Det er vanvittig mye informasjon som skal formidles, og vi må bli flinkere til å porsjonere denne ut. Ett kvarter om gangen er nok, og så må heller bonden selv få sitte og trykke og bli vant med de nye systemene på egenhånd før vi kommer inn med neste informasjonsbolk, mener han.
Erfaringsmessig trenger bonden ifølge Mæland fire-fem innsett før ting begynner å sitte. Noen trenger også opp mot året.
BRA BÅDE FOR RØKTER OG DYR
Asbjørn liker å være tett på prosjektene. Under byggeprosessen var han innom Per et par tre ganger i uka på vei hjem fra jobb. Nå blir det sjeldnere, men han svinger gjerne innom for en prat. Kyllinghuset i Sola har mye nytt utstyr, noe som gjør det ekstra interessant for salgskonsulenten å følge med på.
Bonden trives godt i det nye kyllinghuset der både luft og strø er friskere enn i det gamle. Dessuten har han fått vinduer og UV-lys, noe som gir et bedre miljø for både røkter og dyr.
At UV-lys ble valgt, skyldes signaler fra flere dyrleger om at kjedene ville komme med krav om UV-lys i kyllingproduksjonen.
– Per og veterinæren i Nortura, som han leverer til, var blant de første som nevnte dette for oss. UV-strålene gir bedre tilvekst på kyllingen. Det er som sola for oss mennesker, sier Asbjørn som i fjor prosjekterte tre kyllinghus. I år regner han med at det blir opp mot ti. Åtte er allerede under bygging.
– Er det nødvendig med vinduer så lenge huset har UVbelysning?
– Flere dyrleger mente at det ikke var det, men et nytt møte mellom Animalia, Dyrevernalliansen og dyrlegene i desember 2019 resulterte i at vinduene kom tilbake igjen. Vi gikk derfor både for vinduer og UV-lys i dette huset, smiler Asbjørn og får et bekreftende nikk fra bonden.
Det norske lovverket krever per i dag verken vinduer eller UV-lys. Men så lenge kjedene har klare forventninger, er det vanskelig å overse. Både Rema 1000 og Mc Donald´s krever for eksempel at vindusarealene i et kyllinghus skal være tre prosent av golvarealet.
KOMBINERT VARMELØSNING
Én ting Per Sanne visste at han skulle ha i det nye kyllinghuset på gården i Sola, var en varmegjenvinner. Varmesystemet i huset er en kombinasjon av gassvarme og varmepumpegjenvinning.
– En forholdsvis ny måte å gjøre det på, fastslår Asbjørn som så langt er godt fornøyd med løsningen.
Sammen med FKRA-teknikerne, elektriker og rørlegger, jobber han for å finne de beste løsningene for bonden.
– Vi følger markedet tett og ser også på hva som gjøres i andre land, om det er noe der vi kan plukke med oss, forteller han. Et viktig mål er å optimalisere huset i forhold til spart energi.
– Dette er det første kyllinghuset vi har satt opp med varmepumpe sammen med gasskjele som varmekilde, oppgir Asbjørn og forteller at varmegjenvinneren reduserer cirka 50 prosent av energikostnaden og varmepumpa ytterligere cirka ti.
– Slik vi har bygd dette kyllinghuset kan Per velge mellom gass eller strøm eller en kombinasjon av begge. En bryter er satt opp for formålet, - der kan han velge.
– Akkurat i dag er det kun varmepumpa som går. Den klarer å tilføre det som trengs, og da er det den mest økonomiske løsningen, oppgir bonden.
Kyllinghuset til Per Sanne har også golvvarme, noe de fleste nye hus settes opp med i dag. Det er ikke bare en effektiv løsning for å varme opp gulvet og sikre gode forhold og tørt strø, men også en sikkerhet dersom romvarmen mot formodning skulle ryke.
LPC-VIFTER
I taket og på den ene kortveggen i det nye kyllinghuset har bonden valgt vifter av typen Skov 820 LPC. To klynger på tre er plassert i taket, i tillegg kommer én stor en på kortveggen.
– Disse fungerer etter det som kalles «dynamisk multistep». Så snart den ene vifta i klynga er oppe i 50 prosent, settes nabovifta i gang på 50 prosent, mens den første justeres ned. Så snart alle sju viftene er oppe i 50 prosent, bruker de bare 25 prosent strøm. Dette systemet
gjør at viftene bruker mindre strøm enn de normalt ville ha gjort, forklarer Asbjørn. Kyllinghuset i Sola må kunne beskrives som et «high tech»-hus. Utstyret er valgt med tanke på energieffektivisering og gode løsninger for framtida. Også fôrskålene er valgt med omhu. Kyllingene hos Per Sanne fôres i Landmecos Kick-off 330°, noe som gir en spesielt god fôrtilgang.
– Ved å vri røret blir skåla overfylt med 0,5 kilo ekstra, noe som gjør at kyllingene veldig fort finner fram til hvor mjølet er. Jeg slipper da også å strø ekstra på golvet, påpeker bonden som legger til at disse også er enklere å rengjøre enn de ordinære fôrskålene.
Totalt har bonden investert rundt 10 millioner kroner i det nye kyllinghuset. I tillegg til slaktekyllingproduksjon driver han også med ammeku og poteter.
OGSÅ NATUREN SPILLER INN
Selv om han så langt er godt fornøyd og forteller at han får hjelp når han trenger det, er FKRAs Asbjørn Mæland fortsatt spent på hvordan huset vil utvikle seg videre.
– Her er mye nytt. Dessuten spiller også naturen rundt kyllinghuset inn. I dette huset får vi en skjev ventilasjon på grunn av sola som varmer opp den ene langsiden og ikke den andre. Det gir en skjevhet i systemet som vi må inn og justere. Vinddragene spiller også inn, forklarer han.
Det er nok ikke siste gang Asbjørn Mæland stopper innom Per Sanne for å ta en titt og høre hvordan det går i det nye kyllinghuset som han er opptatt skal funke etter formålet – og helst enda bedre. Hvert nytt kyllinghus innebærer dessuten ny kunnskap og erfaring for framtidens løsninger der FKRA ønsker å ligge i fremste rekke.
Asbjørn Mæland viser frem fôrskålen Landmecos Kick-off 330°.
Bredt sortiment til verpehøns gir økonomisk gevinst
FKRA tilbyr et bredt utvalg av kraftfôrblandinger til verpehøns. Vi ser en stadig
økende bruk av alle blandingene som vil si at flere og flere drar nytte av bredden i løpet av innsettet med stor suksess.
TEKST: Maria Risdal, fagleder fjørfe FOTO : Anne Lise Norheim
Bredden i sortimentet gir mulighet for å treffe bedre på protein behovet til verpehøns til et gitt tidspunkt i produksjonsperioden. Eggvekter, verpeprosent, alder og fôropptak er alle faktorer som er med å påvirke valg av blanding.
VÅRE GJELDENE ANBEFALINGER ER:
Kromat
OPPDRETT 2 Kromat VERP START
n Fra innsett
n Avtal mengde med oppdretter
n Fra 17/18 uker
n Frem til 2 % verping
n Maks 0,75 kg per høne
VÅRE GJELDENE ANBEFALINGER ER:
Kromat VERP OPP Kromat VERP 1 Kromat VERP 2 Kromat VERP 1S
n Fra 2% verping n Fôropptak under 110 g
n Fra 2 % verping
n Fôropptak over 110 g
n Kan brukes ved eggvekter over 64 g
n Fôropptak rundt 115 g
n Fra 40/45 ukers alder
n Ved stabil eggmasseproduksjon
Kromat VERP 2S Kromat VERP 3S Kromat VERP 4S
HØYERE KALISUMINNHOLD
n Ved synkende eggmasseproduksjon
n Kan brukes ved eggvekter over 64 g
n Ved synkende eggmasseproduksjon
n Kan brukes ved eggvekter over 65 g
n Ved synkende eggmasseproduksjon
n Kan brukes ved eggvekter over 66 g
ALDER OG PRODUKSJON PÅVIRKER VALG AV FÔRBLANDING
Kromat Verp-sortimentet har synkende proteininnhold med økende tall. Kromat Verp 3 S har lavere proteininnhold enn Kromat Verp 1. Kromat Verp Opp er satt sammen for at hønene skal få nok næring til å dekke eggvektutvikling, økende antall egg og økende kroppsvekt i oppverpingen.
Kroppsvektutviklingen flater ut rundt 26 ukers alder. Det anbefales å bytte til Kromat Verp 1 rundt 26 ukers alder fordi proteinbehovet er lavere i og med at hønene ikke vokser like mye lengre. Mange opplever tørrere strø når man skifter til Kromat Verp 1.
HØYE EGGVEKTER
Dersom man ved tidligere innsett har opplevd for høye eggvekter mot slutten av innsettet vil en kortere periode med Verp Opp i neste innsett være en strategi å bruke for å kontrollere eggvektutviklingen i tide.
BRUK AV FLERE BLANDINGER LØNNER SEG
Bruk av Kromat Verp 1 S fra 45 ukers alder til 76 ukers alder har en kostnad på rundt 106,8 kr per høne. Det er beregnet ut ifra et fôrforbruk på 115 gram/dag (187 tonn i en konsesjonsbesetning).
Ved å ta i bruk Kromat Verp 2S og Verp 3S i denne perioden reduseres fôrkostnadene. Vi har mange eksempler på at hønene produserer like godt og har stabile eggvekter med bruk av Kromat Verp 2S og Kromat Verp 3S.
Ved å ta i bruk bredden i sortimentet kan besparelsen se slik ut: 187 tonn/3 = 62,3 tonn.
n 4,28 kr/kg Verp 1 S/7500 høner = 35,5 kr/høne
n 4,18 kr/kg Verp 2 S/7500 høner = 34,7 kr/høne
n 4,13 kr/kg Verp 3 S/7500 høner = 34,3 kr/høne = 104,5 kr/høne
Det utgjør en besparelse på 2,2 kroner per høne som på en konsesjon utgjør 16 500 kroner. Det gjøres oppmerksom på at dette er en forenklet beregning. Fôrforbruket kan variere fra flokk til flokk og øker ofte utover i innsettet. Et høyt fôrforbruk kan i seg selv tale for valg av en kraftfôr blanding med lavere protein innhold for å unngå et protein overskudd.
Usedvanlig gul med naturlig kraftfôr
Har du noen gang knekt et solegg og lurt på hvorfor disse eggene har en så deilig gulfarge?
Svaret er enkelt, høna har spist et kraftfôr Felleskjøpet Rogaland Agder har utviklet i samarbeid med Prior, og fargen kommer fra helt naturlige og nøye utvalgte ingredienser.
Det er blitt hevdet at det er kunstige tilsetningsstoffer som skaper fargen, dette stemmer ikke. Vi er en stor organisasjon og vi er konsekvente på at vi ikke tar snarveier. Hvis det koster å produsere noe skikkelig, så produserer vi det skikkelig og lar det koste.
Våre kunder er bønder og vi må skape produkter som forbrukerne har tillit til. Tillit er nøkkelen til alt vi jobber med, vi må ha tillit både hos kundene våre og hos sluttforbrukeren.