Årsmelding 2025

Foto framside:

Trine Thorsen

Tekst:

Maren Grøtte, organisasjonskonsulent, FKRA

Ansatte i FKRA

Optimisme i ei usikker tid

I det store bildet lever vi i ei tid med usikkerhet som bare de aller eldste blant oss har opplevd tidligere. Det er så en kan bli ganske ør, bare av å følge med på nyhetene. Men selv i den usikre tiden vi lever i, er det en ting som alltid vil være sikkert; Vi trenger mat. Derfor har matproduksjon og beredskap fått en større plass på den politiske dagsorden. Det viser også igjen i konkrete tiltak.

Sveinung Svebestad Styreleder Felleskjøpet Rogaland Agder

De siste års jordbruksoppgjør har vært svært bra. Løftet som vi fikk i forrige stortingsperiode savner sidestykke. Selv opptrappingsvedtaket på 70-tallet kommer i skyggen av de siste års opptrapping. Og bøndene svarer på det, ikke minst ved at investeringslysten er tilbake. Gjennomsnittsbonden blir faktisk yngre, og i vårt område er nedgangen i bruk nesten stoppet opp.

Vi har sagt det før, det er noe eget med bøndene i vårt område. De ser mulighetene i stedet for å vektlegge alt som kunne vært bedre. Det skaper et godt produsentmiljø, som igjen er selvforsterkende. Vi har gode naturgitte forutsetninger i vårt område, men det har de også veldig mange andre steder rundt om i det ganske land. Det er ikke det som skiller. Men rett og slett mentaliteten, miljøet og pågangsmotet.

Dette viser også igjen for oss i Felleskjøpet Rogaland Agder. Vi har aldri solgt mer kraftfôr enn året vi har lagt bak oss. Det har vært høyt salg av gjødsel og såvarer. Butikkene øker omsetningen og leverer bra. På maskinsiden ser vi en utvikling der vi selger færre, men større enheter. Det gjelder både traktorer og redskap. Som en konsekvens av investeringslysten er det god aktivitet på I-mek. Vi må nok regne med noe lavere kraftfôrsalg i 2026, grunnet reduksjon i melkekvoter. Det har vi planlagt for, men starten på det nye året ser likevel bra ut.

Vi er i full gang med den varsla implementering av nytt ERP-system i bedriften. Det belaster regnskapet med ekstraordinære kostnader på 63 millioner kroner. Dette er kostnader vi er nødt til å ta, og det kommer til å belaste regnskapet for 2026 i enda større grad. Tidligere ville en slik investering blitt aktivert, men det har vi ikke lenger anledning til. Målsettingen er at det skal være fullt implementert i 2027 og fra da av skal vi ha mer «normale» IT-kostnader.

Resultatet vi legger fram for året er akseptabelt. Tar vi hensyn til de ekstraordinære kostnadene knytta til ERP så er det et resultat vi aldri tidligere har oppnådd. Det vil si at den underliggende drifta i FKRA går bra.

Det kommer ikke av seg selv. Vi har hatt god hjelp av stor omsetning, men viktigere enn det er arbeidet våre ansatte gjør, hver eneste dag. Samtidig som vi alltid leter etter forbedringer. LEAN arbeidet har over lang tid vært en del av hverdagen i FKRA, og det bidrar til kontinuerlige forbedringer. Vi har også gjort investeringer som bidrar til bedre resultat.

I juni startet vi opp den nye biokjelen i kraftfôrfabrikken. Den er på mange måter ett kinderegg. Med å fyre med havreskall får vi billigere energi. Når vi i stedet for å bruke hel havre, bare bruker kjernene i blandingene får vi både et bedre og rimeligere kraftfôr. Sist, men ikke minst. Vi reduserer våre klimautslipp med 70 prosent. En skal lete lenge etter enkelt tiltak med en så stor klimaeffekt. Det er bra for selskapets klimaregnskap, og som en fin bonus førte det til at vi på slutten av året ble tildelt Stavanger kommunes klima- og miljøpris for 2025.

Jeg har vært så heldig å få lede styret i FKRA i 8 år. Det har vært en glede. Ikke for det, vi har hatt mange krevende saker i perioden. Spesielt må jeg peke på de utfordringene vi har hatt med flere av datterselskapene. Det har vært vanskelig. Vi er i ferd med å rydde opp, men det tar tid. Likevel har jeg trivdes i rollen, og det skyldes det gode samholdet vi har hatt i styret. Godt samarbeid med ledelsen, og en opplevelse av ansatte som brenner for bedriften og for landbruket i vårt område.

De siste årene har vist hvor stor verdi det har for oss bønder at vi har et eget regionalt selskap som er villig til, og som engasjerer seg i saker som betyr mye for oss eiere. Gjødselbruksforskriften som det klareste eksempelet, men det gjelder i store og små saker. Regional tilknytning og engasjement. Det er en stor ressurs for landbruket og bøndene i Rogaland, Agder og Sunnhordland. Det må vi ta vare på.

Jeg har valgt å gi meg nå. Derfor nytter jeg muligheten til å takke dere alle for samarbeidet vi har hatt. Styret, tillitsvalgte, ledelse, alle ansatte og sist, men ikke minst alle dere eiere. Takk for godt samarbeid, og lykke til videre. Det kommer til å gå bra.

Krevende tider og godt salg

2025 ble et bra salgsår for Felleskjøpet Rogaland Agder.

Per Harald

Vabø

Adm. dir. Felleskjøpet Rogaland Agder

Det store bakteppet er at vi har fått en mer uforutsigbar verden hvor stormaktsrivalisering og amerikansk utenrikspolitikk er mer uberegnelig enn tidligere, ikke minst med hensyn til toll og sikkerhetspolitikk.

Den norske krona er fremdeles svak, men mye tyder på at krona er i ferd med å styrke seg noe. Svak kronekurs øker konkurransekraften for eksport, mens det har motsatt effekt for de varene som må importeres. Felleskjøpet Rogaland Agder importerer en rekke innsatsfaktorer og ferdigvarer. Lav kronekurs har dermed medført prisstigning de siste årene. Denne prisstigningen må bøndene ta ut i markedet, med det resultat at matvareprisene har steget. Dette er ikke spesielt for Norge, men er en global trend.

I Norge legger vi bak oss to gode år med hensyn til avlingsmengde i kornproduksjonen. Felles for begge årene er at det er satt rekorder for avling av bygg, samtidig som kraftfôrbransjen etterspør mer fôrkveite. Det må overlagres bygg, og kraftfôrindustrien må svelge unna mer bygg enn hva som er ønskelig for å kunne lage gode kraftfôrresepter. Dette er en situasjon som ikke er tilfredsstillende. Kornbransjen må i større grad produsere det som markedet etterspør.

Vi har gjennomgående hatt et bra salg i 2025. Driftsinntektene for morselskapet økte med 171 millioner kroner.

For kraftfôr oppnår vi salgsrekord. Aldri tidligere har vi hatt et salg på 392 798 tonn med kraftfôr. I 2024 satt vi også rekord for kraftfôrsalget, og oppgangen i 2025 er på 4 666 tonn. Mye av økningen skyldes høye melkekvoter som vil bli lavere i 2026. Det positive er at reguleringslagre for kjøtt og egg er lave ved inngangen til nytt år.

Salget av gjødsel viser også en fin fremgang hvor salget endte på 49 246 tonn. Dette er en oppgang på 6 767 tonn fra forrige år. Vi opplever at salget av gjødsel er tilbake på samme nivå som før den store prisoppgangen i 2022 i forbindelse med krig og energikrise. Dette til tross for at prisene nå ligger vesentlig over nivået den gang.

Butikkene våre, BondeKompaniet, har en økning i salg av butikkvarer på 6,3 prosent. Dette er positivt, samtidig som vi noterer oss økt antall kunder i våre butikker. Nettsalget har en fin økning og nettbutikken er nå den femte største butikken av våre 22 butikker.

Traktor og redskap hadde et svakere år i omsetning og antall solgte traktorer i forhold til forrige år. Vi er ikke fornøyde med en markedsandel på 21 prosent og det er satt i verk tiltak med håp om å øke denne.

Innendørsmekanisering oppnådde et salg som var ut over det som var forventningen da året startet. 2024 var rekord

og salget i 2025 endte i overkant av dette. Investeringslysten som vi ser ute blant våre eiere er positiv og gir fremtidstro. Verkstedene våre noterte seg også en fin fremgang i 2025.

Resultat før skatt i morselskapet endte på 39,9 millioner kroner. Dette er svakere enn hva vi oppnådde i 2024. Største parten av dette avviket skyldes kostnader til nytt ERP-system som utgiftsføres direkte. Korrigert for dette ville resultatet vært bedre enn rekordåret 2024.

Resultat før skatt i konsernet endte på 29,4 millioner kroner. Avviket fra 2024 skyldes ERP-kostnader som nevnt for morselskapet, og et langt svakere resultat i AMN. AMN har slitt med lav bruttomargin i året som har gått, samt høye priser på belgvekster og økt konkurranse ut i markedene. Dette ser bedre ut for 2026.

Jeg vil rette en stor takk til alle ansatte for solid innsats i et år preget av godt salg og høy aktivitet, særlig knyttet til anskaffelse og implementering av nytt ERP-system for hele konsernet. Implementeringsarbeidet vil fortsette inn i 2027. Jeg vil også takke våre kunder for tilliten og samarbeidet, og ser frem til 2026 og de mulighetene som ligger foran oss.

Året landbruket virkelig satset

Einar Bent Jensen, direktør for maskindivisjonen, og Torgeir Erfjord, direktør for landbruksdivisjonen, er samstemte: - 2025 var året der landbruket virkelig satset. Et år preget av høy aktivitet, investeringsvilje, framtidstro og samhold.

FKRA satte ny salgsrekord på kraftfôr i 2025, og rekorden fra året før ble slått med noen tusen tonn.

– Dette er veldig gledelig. Det har vært stor satsing i regionen, spesielt innen melkeproduksjon. Det har nærmest vært «klondike»-stemning. Ikke i den grad at lønnsomheten har vært voldsom, men det har vært gode rammevilkår og et sterkt sug i markedet etter melk, sier Torgeir Erfjord. Muligheten til å utvide produksjons- og melkekvoter har gjort at mange melkebønder har kunnet satse større. Samtidig har naturen spilt på lag.

– Vi har hatt et historisk godt grasavlingsår, som kanskje er den viktigste enkeltfaktoren i melkeproduksjon.

Det har vært generell satsingsvilje, men spesielt på melkeproduksjon har det vært et svært godt år.

Strømlinjeformet aktivitet

Erfjord peker på en tydelig endring i kundemassen for kraftfôr: Det blir stadig færre bønder, men de som er igjen er større og mer profesjonelle.

– Det er mer fokus på direkteleveranser til gård, mer fokus på effektivitet og på kroner og øre per kilo. Vi ser en tydelig deling i land-

Det er viktig for oss å strømlinjeforme hele aktiviteten vår.

Torgeir Erfjord, direktør landbruksdivisjonen

bruket, der det ekstensive- og hobbylandbruket i større grad bruker butikkene og forhandlerne, mens det intensive og profesjonelle landbruket fokuserer på direkte leveranser og pris.

Dette stiller krav til FKRA.

– Det er viktig for oss å strømlinjeforme hele aktiviteten vår. Vi må ha minst mulig håndtering av varen før den når kunden, slik at vi kan være så kostnadseffektive og rasjonelle som mulig. Stadig flere ønsker varene levert rett hjem, færre handler gjennom forhandler. Går det gjennom mange ledd, blir det også dyrere, utdyper Erfjord.

Denne utviklingen treffer direkte på en av FKRAs tre verdier: Effektivitet.

– Her har vi gode forutsetninger. Vi har en stor fabrikk, nærhet til markedet og en rigg som gjør oss i stand til å levere. Vi er relativt små, men har likevel det som skal til, sier Erfjord.

Torgeir Erfjord

Bærekraft, fornyelse og utvikling

FKRA jobber kontinuerlig med fornyelse, både av sortiment, kraftfôrtyper og fôringsråd.

– Det skjer stadig utvikling i avlsarbeidet og i husdyrpopulasjonen. Det gjelder både ku, gris og fjørfe, og dette setter nye krav til at vi ligger i forkant, og har et sortiment som er i utvikling.

Innen slaktekylling ser man nå en mer lokal omlegging mot saktevoksende raser, noe som igjen stiller nye krav både til sortiment og fôringsråd.

Fokus på bærekraft i landbruket treffer oss stadig mer, spesielt for våre kunders kunder.

– Bærekraftsrapportering går bakover i verdikjeden, og vi må kunne levere produkter og løsninger som passer inn, og som kan deklareres på en trygg og troverdig måte. Det vi putter i fôret får også konsekvenser for det som havner på bordet, tilføyer Erfjord.

Innføringen av strengere gjødselregelverk i 2025, spesielt knyttet til fosfor, er et annet viktig tema.

– Her vil vi være en sentral aktør for bonden. Jo mindre fosfor i fôret, jo mindre fosfor i gjødsla. Vi jobber med spesialblandinger som kan gi bonden større handlingsrom innenfor regelverket.

Det vi putter i fôret får også konsekvenser for det som havner på bordet

Torgeir Erfjord, direktør landbruksdivisjonen

Selvkritikk og lærdom

Når det gjelder såkorn, erkjenner Erfjord og Jensen at FKRA ikke var godt nok forberedt våren 2025.

– At salget av gressfrø skulle bli så høyt som det ble, så tidlig på året, var vi ikke beredt på. Og vi klarte aldri helt å hente det inn igjen. Vi erkjenner at dette var langt under det man kan forvente og forlange av oss. Vi har tatt lærdom av dette og er langt bedre forberedt til kommende sesong.

Stor aktivitet, økende vekst

I maskindivisjonen har aktiviteten vært høy.

– Vi hadde rekordår i 2024 og regnet ikke med å slå dette i 2025. Men det gjorde vi altså. Særlig har aktiviteten på I-MEK vært stor innen alle dyreslag, sier Einar Bent. Han peker på økende profesjonalitet hos kundene.

– Det er enormt mye teknologi, og dette krever ny kompetanse hos våre ansatte. Derfor bruker vi mye tid på å være oppdaterte og sikre at vi har riktige produkter.

Konkurransen er tøff, noe som er positivt for bonden, men som også gir utfordringer.

– Kapasitet på montering og oppfølging er en utfordring. Man må passe på å ikke selge mer enn man klarer å følge opp.

Traktormarkedet har vært fallende, noe Jensen mener henger sammen med utviklingen i landbruket. Økt profesjonalitet, færre og større bruk.

– Vi gikk litt tilbake på markedsandel, og det er vi ikke fornøyde med. Samtidig fikk vi en fantastisk avslutning på året med Agrovisjon, som ble ny rekord for traktor og redskap.

Einar Bent Jensen

Jan Maldal, markedssjef I-MEK.

Verkstedene har hatt svært god aktivitet, og målrettet rekruttering har i større grad gitt den kapasiteten vi ønsker.

– Når det gjelder butikk ser vi vekst i alle kundegrupper. For første gang ser vi tydelig effekt av å ha landbruksansvarlige i butikkene. Der har vi økt fokuset. Og så er det jo som Torgeir nevner, dette med å få til effektive verdikjeder. Vi må hele tiden jakte på kostnader for å ha konkurransedyktige priser. Det å bytte navn på butikkene og netthandelen til BondeKompaniet har vært med på å gi oss et løft, både i butikk og på nett. Netthandelen vokser kraftig i alle segmenter, og bekrefter at satsingen er riktig, utdyper Jensen.

ERP, samarbeid og totalleverandørrollen

– Vi har tatt ut mange flinke folk til ERP-prosjektet, dette merkes jo. Men det gjør også at det dukker opp noen nye stjerner, sier Jensen.

– ERP-prosjektet utfordrer måten vi tenker på, samt det organisatoriske og måten vi jobber på. Det skaper et behov for å arbeide likt, og et større behov for samarbeid, på tvers av organisasjonen.

Erfjord nikker gjenkjennende.

– Det handler om fornøyde kunder, gode kundeopplevelser, og å følge kunden opp på en god måte. Jo bedre vi samarbeider på tvers av avdelingene, desto bedre opplevelse for kunden. Det er dette det handler om, og det er her vi kan utnytte styrken vår, som vi har snakket om i mange år; Nemlig at vi skal klare å være en totalleverandør for bonden.

Agrovisjon som utstillingsvindu Og når man først snakker om samarbeid; dette var noe FKRA virkelig fikk prøvd ut på Agrovisjon. Messe-standen ble en «snakkis», og en arena hvor FKRA på alle vis fikk vist seg frem som en samlet enhet.

Standen, stemningen og ikke minst salget gikk over all forventning. Dette var en messe der både kundetrafikk, lagånd og gjennomføring virkelig satt. Tilbakemeldingene fra kunder og leverandører var utelukkende positive, og flere trakk frem hvordan FKRA på en imponerende måte fikk vist bredde som totalleverandør til bonden.

ERP-prosjektet utfordrer måten vi tenker på, samt det organisatoriske og måten vi jobber på.

Einar Bent Jensen, direktør maskindivisjonen

– Dette gir oss en bekreftelse på at måten vi tenker på er riktig, erkjenner Jensen.

– Og det gjenspeiler også hvordan vi ser for oss FKRA i fremtiden. Vi skal jo utvikle BondeKompaniet også. BondeKompaniet er jo vår egen butikk, enten man er på nett eller i fysisk butikk. I reisen fremover vil BondeKompaniet være en viktig brikke for oss.

– Ja, det blir kjempeviktig, istemmer Erfjord. – Jeg er positiv til at vi skal lykkes. Det har blitt godt mottatt, og vi er i gang med noe spennende vi kan bygge videre på. Jensen peker på viktigheten av forbrukermarkedet.

– Vi er jo faktisk bondens egen butikk. Samtidig har vi lagt lista; Hvis vi ikke lykkes mot bonden, lykkes vi heller ikke mot forbruker, sier Jensen.

Tro på 2026

Begge direktørene har stor tro på at 2026 blir et veldig bra år, der mye ligger til rette for landbruket.

– Det er en urolig verden, og alltid noe å bekymre seg for. Det er innstramminger både i forhold til melkeproduksjonen og gjødselregelverk, men vi lever jo heldigvis i den delen av landet hvor bonden er mest tilpasningsdyktig. Tilpasningsevnen, framtidstroen og satsingsviljen til bøndene i denne regionen er stor. Selv om det er litt mørke skyer i horisonten, er det ikke første gang landbruket møter litt motvind, avslutter Erfjord.

God stemning og godt salg på FKRA sin stand på Agrovisjon 2025.

Tilpasning til et svakere traktormarked

Nedgang i traktormarkedet til tross, 2025 var likevel kjennetegnet av gode salgsresultater og et tydelig fokus på langsiktig verdiskapning.

Totalmarkedet for traktorer i Norge endte på 2 109 nyregistrerte i 2025, mot 2 293 i 2024. I perioden 2020-2023 var markedet relativt stabilt, med rundt 2 600 nye traktorer årlig. Selv om utviklingen representerer en nedgang, vurderes situasjonen likevel som mindre dramatisk enn tilsvarende endringer i resten av Europa.

FKRA har som mål at hver fjerde traktor i FKRA-land skal være gul og grønn. I lys av nedgangen i totalmarkedet bør vi imidlertid tilstrebe en enda høyere markedsandel for å sikre tilstrekkelig aktivitet på verkstedene fremover. Dette er avgjørende for å kunne opprettholde et sterkt ettermarked med høy kompetanse og motiverte serviceteknikere. Det arbeides derfor med en strategi for ytterligere å løfte traktorsalget i regionen.

I 2025 oppnådde vi en markedsandel i FKRA på 21,3 prosent. På landsbasis endte John Deere dessverre på 2. plass, med en markedsandel på 19,9 prosent.

Ny leverandør

Det er inngått avtale med den danske produsenten Lindana om salg av deres flishuggere. Lindana holder til på Jylland og er kjent for produkter med høy kvalitet. Leveransene omfatter flishuggere i det nedre segmentet, med kapasiteter fra 100 mm til 400 mm.

Det arbeides med en strategi for ytterligere å løfte traktorsalget i regionen.

Glenn Haugland, salgssjef traktor redskap

Etter at vår italienske leverandør sluttet å produsere maskiner i dette størrelsessegmentet, har vi hatt et hull i porteføljen. Dette dekkes nå gjennom samarbeidet med Lindana. Sortimentet inkluderer mobile flishuggere med bensin-, diesel- eller elektrisk drift, i tillegg til et bredt utvalg PTO-drevne maskiner.

Salgsvolum

Til tross for nedgangen i traktormarkedet har 2025 vært et godt salgsår, blant annet som følge av et eventyrlig salg under Agrovisjon i høst. Dette har gitt en solid ordrereserve inn i 2026, ettersom ledetider og tilgjengelige produksjonsplasser ved fabrikkene medfører at hoveddelen av maskinene leveres i 2026.

Det har samtidig vært et tydelig fokus på reduksjon av lagerbeholdning og økt salg av brukte varer. Dette er et viktig tiltak for å sikre en sunn lagerstruktur og samtidig bidra til reduserte finanskostnader.

Glenn Haugland

Året hvor vi virkelig tok grep om bære

2025 vil bli stående som et viktig år i FKRA sin historie. Et år der bærekraft gikk fra å være ambisjon til å bli konkrete tiltak, samtidig som driftssikkerhet og forbedringsarbeid sto høyt på agendaen.

– 2025 var på mange måter et helt greit driftsår, men også et år hvor vi har tatt viktige steg i riktig retning, sier produk sjonsdirektør Arne Norland.

På driftssiden har hovedfokuset vært å gjøre fabrikken mer robust og driftssikker enn tidligere år. Dette arbeidet har gitt resultater, selv om ikke alle mål knyttet til kapasitet ble nådd.

– Vi måler oss kontinuerlig på kapasitet og effektivitet, og her har vi hatt utfordringer. Spesielt blir det krevende når vi får korn med dårlig bakeevne/klisterevne. Da mangler vi naturlig bindestoff, og for å oppnå riktig pelletkvalitet må vi tilføre mer energi og øke temperaturen i prosessen, forklarer Norland.

Et år hvor vi har tatt viktige steg i riktig retning.

Arne Norland, produksjondirektør

med Lyse. FKRA har overkapasitet på ovnen, og planen er å knytte anlegget opp mot Lyses system i løpet av mars/ april 2026.

– Avtalen innebærer at Lyse kan varsle oss når de har behov for ekstra energi, for eksempel ved tekniske utfordringer eller på svært kalde dager. Da kan vi bidra som en form for energisikkerhet, forutsatt at vi ikke selv trenger energien. Det er viktig for oss å ikke binde oss til faste leveringsvolum som kan begrense vår egen utvikling over tid.

Kritisk infrastruktur krever riktig kompetanse

Med syv produksjonslinjer har FKRA lenge jobbet systematisk med risiko og kritiske punkter i produksjonen. Likevel er det én erkjennelse som har blitt tydeligere i 2025:

– Ingenting er så økonomisk kritisk som biokjelen, fastslår Norland.

Derfor planlegges det nå å ansette en dedikert ressurs med ansvar for optimalisering av anlegget, både når det gjelder oppetid, virkningsgrad og kritiske støttefunksjoner som avskallingsanlegget.

FKRA har i dag en hel energipark bestående av biokjele, to gasskjeler og én høyspentkjel.

– Vi trenger en person som ser helheten og kan utnytte samspillet mellom energikildene, samtidig som vi ser på mulighetene i balansemarkedet. Der kan vi få betalt for å holde kapasiteten varm i beredskap og bidra til å balansere produksjon og forbruk i nettet.

Biokjelanlegget skiller havrens kjerne fra skallet, noe som gir en smartere utnyttelse av råvaren.

Arne Norland

Konkrete energitiltak i hverdagen

Bærekraft handler ikke bare om store investeringer, men også om smarte forbedringer i hverdagen. Et godt eksempel er siloanlegget, der to lossetårn tidligere sto for et betydelig energiforbruk.

– Vi har nå erstattet det ene lossetårnet med et trau, en løsning med grabb, og det har redusert energibehovet betydelig, forteller Norland.

I tillegg er landstrøm et tiltak som er etterspurt og vurderes som en del av det videre bærekraftsarbeidet.

LEAN – forbedringskultur som konkurransefortrinn

På pulten til Arne Norland ligger boken «Resepten mot sløseri i arbeidslivet». Den er ingen tilfeldighet.

Boken bygger på LEAN-prinsippene, en filosofi med røtter i japansk bilindustri, der kontinuerlig forbedring og involvering av ansatte står sentralt. For FKRA er LEAN først og fremst et verktøy for å skape en kultur der alle bidrar til å avdekke og eliminere sløsing.

– Litt kynisk sett handler det om å jage alt som skaper verdi, og stille spørsmål ved aktiviteter som ikke gjør det. Kort fortalt.

LEAN-arbeidet i FKRA tar utgangspunkt i erfaringen og kompetansen som finnes blant de ansatte.

– Enten det handler om kvalitetsavvik, reklamasjoner eller manglende kapasitet, så ligger løsningene hos folkene som jobber i prosessene hver dag. Reklamasjoner er faktisk noe av det viktigste vi får fordi de forteller oss hva kundene forventer, og hvor vi må bli bedre.

For at forbedringsarbeid skal fungere, må det være målbart.

– Man kan ikke bare si at man skal «bli bedre». Nei, vi skal herfra til dit. Da får man et gap som skal fylles, og man kan sette en verdi på dette gapet. Når vi setter konkrete mål, blir det tydelig for alle hvilket seilas vi skal ut på. Skal man vinne, må man vite hvor man taper.

Hver avdeling blir derfor årlig utfordret på konkrete forbedringsmål, og egne forbedringsgrupper rapporterer månedlig på både utfordringer og resultater.

Veien videre – mål for 2026

For Norland er det tre essensielle og grunnleggende faktorer som må være på plass for å lykkes, om man har investert i et produksjonsanlegg.

- Det første er driftssikkerhet, med 100 prosent oppetid. I tillegg, og samtidig, få anlegget til å produsere 100 prosent av kapasiteten. Sist, men ikke minst, 100 prosent kvalitet.

Disse tre henger tett sammen, og vi jobber systematisk med dette, år etter år.

For 2026 er bærekraft fortsatt en overordnet målsetting. – Biokjelen er fortsatt «nyfødt», og oppfølgingen av den blir helt avgjørende. Her møtes bærekraftsmålene våre og de økonomiske realitetene. Klarer vi å optimalisere anlegget, vinner vi på begge fronter.

Biokjelen

på Kvalaberg – sirkulær energi i praksis

Biokjelen på Kvalaberg ble satt i drift i juni og markerer et viktig bidrag til det grønne skiftet. Med en samlet investering på 126 millioner kroner, hvorav 20 millioner kroner er støtte fra Enova, har FKRA etablert et energianlegg som gir store gevinster både miljømessig og driftsmessig.

Anlegget bygger på smartere utnyttelse av råvaren ved at havrens kjerne skilles fra skallet. Den næringsrike kjernen brukes i fôret og bidrar til økt næringsinnhold, mens skallet benyttes som lokal og fornybar energikilde. Etter forbrenning kan asken føres tilbake til jorden som næring eller gjødsel. Resultatet er et naturlig kretsløp der ressursene utnyttes fullt ut og ingenting går til spille.

Når skallet forbrennes og omdannes til prosessdamp, erstatter det naturgass i produksjonen. Dette gir en årlig utslippsreduksjon på om lag 2 900 tonn CO2e, noe som tilsvarer de årlige utslippene fra cirka 1 765 personbiler eller energibruken til rundt 1 500 husholdninger. Biokjelen dekker i dag omtrent 90 prosent av fabrikkens behov for prosessdamp til varmebehandling, og prosessdamp utgjør rundt 50 prosent av fabrikkens totale energibehov.

Anlegget er det mest CO2-reduserende enkelttiltaket i Stavanger kommune og har et potensial til å redusere CO2-utslippene knyttet til kraftfôrproduksjon med hele 85 prosent.

Der viljen skaper volum

Sterk etterspørsel, høyt forholdstall på melk og økt fokus på produksjon gjorde 2025 til et nytt rekordår for tonnvarer, med økt volumvekst innen både kraftfôr og plantekultur.

For kraftfôr ble det et nytt rekordår, med en økning på 1,2 prosent sammenlignet med rekordåret 2024. Av 392 798 tonn kraftfôr som gikk ut fra Kvalaberg i løpet av 2025 utgjorde kraftfôr til drøvtyggere nær 45 prosent. Kvaliteten på levert kraftfôr har vært stabil og god gjennom store deler av året.

Formel

Ved starten av 2025 var det klart at Landbruks- og matdepartementet hadde blitt enige med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag om nye forholdstall for melkekvoter, som ble satt til 1,2.

Vi vet nå at melkebøndene i FKRA sitt område hadde til hensikt å utnytte denne muligheten best mulig. Dette gjenspeiles tydelig i salgstallene for Formel, som økte fra 169 000 tonn i 2024 til 175 000 tonn i 2025, til tross for et godt grovfôrår. Dette tilsvarer en økning på 4 prosent fra 2024. 92 prosent av alt kraftfôr til drøvtyggere ble levert i bulk, mens 8 prosent ble levert i storsekk og småsekk.

Format

Markedet for gris er i god balanse, til tross for flere saneringer og generasjonsskifter. Likevel har FKRA tatt noe markedsandel i løpet av året. Kraftfôr til gris

økte med 2,7 prosent sammenlignet med året før.

En vellykket lansering av melkeerstatningene har bidratt til en vekst på ca. 14 prosent.

Britt Jorunn Liland, salgssjef tonnvarer

Kromat

FKRA har lenge hatt en høy markedsandel innen fôr til fjørfe. I løpet av 2025 opplevde vi en liten nedgang, men det er gledelig å kunne si at vi i stor grad klarte å ta dette tilbake mot slutten av året. Kraftfôr til fjørfe utgjør nær 30 prosent av alt kraftfôr som produseres på Kvalaberg.

Pluss og annet tilskuddsfôr

En vellykket lansering av melkeerstatningene Lilja, Krona, Gisle og Lotte har bidratt til en vekst på ca. 14 prosent i 2025.

Lansering av nye produkter i 2025

Pluss Mjølkekraft ble lansert av FKRA høsten 2025. Dette er et flytende tilskuddsfôr som gir melkekua rask og lett tilgjengelig energi. Produktet er spesielt utviklet for kyr med høy ytelse, særlig i tidlig laktasjon når energibehovet er størst og grovfôret ikke strekker til.

Britt Jorunn Liland

Gjødsel og kalk

I 2025 har Felleskjøpet Rogaland Agder vært både dyktige og heldige når det gjelder innkjøp av store deler av gjødselen til det som senere viste seg å være gunstige priser. Dette har kommet våre eiere til gode.

Etter en godt planlagt kampanje på gjødsel og kalk vinter/ vår 2025, har FKRA ligget i forkant når det gjelder salget i 2025 sammenlignet med året før. Totalt økte gjødselsalget med ca. 6 prosent, fra 44 590 tonn til 49 246 tonn. 84 prosent av dette var NPK- og N-gjødsel. Vi ser likevel en tydelig dreining fra NPK til N-gjødsel.

Den økte mengden solgt gjødsel i 2025 ble i stor grad påvirket av:

• Høyt forholdstall på melk (1,2).

• Økt fokus på høyere melkeytelse.

• Økt fokus på produksjon av grovfôr.

• Et ønske om å «mette» jorda før restriksjoner på fosfor ble innført 01.01.2026.

Ensilering

På grunn av høye forholdstall har det vært stor interesse for å optimalisere produksjonen av godt grovfôr. FKRA har hatt en omsetningsøkning på 8,6 prosent på ulike ensileringsmidler. Hovedmengden av varer som er levert fra Kvalaberg har vært GrasAAT Lacto, GrasAAT Plus og Kofasil LP fra Addcon Nordic.

Det var gode forhold for grasproduksjon i regionen vår sommeren og høsten 2025, kanskje på grensen til noe tørt. Prisnivået på ensileringsmidler ser ut til å ha stabilisert seg etter den kraftige prisøkningen i 2023, som resulterte i svakere forbruk det året. Nå håper vi på mer stabile priser og økt bruk av gode ensileringsmidler fremover.

Av innkomne grovfôrprøver for sesongen 2025 (per 15.09.25) er kun 21 prosent tatt av rundballer/plansilo uten bruk av ensileringsmiddel.

Såvarer

Den unormalt tidlige våren skapte utfordringer for både kunder og salgsapparat (forhandlere, butikker og salgskonsulenter). Hovedårsaken var at FKRA ikke var godt nok forberedt på den tidlige våren.

FKRA har tatt grundige grep for å sikre at situasjonen som oppstod i 2025 ikke skal kunne skje igjen. Produksjon, innkjøp, promotering av forhåndssalg og logistikk er nøye planlagt for våren 2026.

Plantevern

Vekstsesongen 2025 bød ikke på noen spesielle agronomiske utfordringer når det gjelder plantevern. Likevel opplevde vi en viss nedgang i omsetningen av plantevernprodukter. Bakgrunnen for dette var forsinkede leveranser fra leverandører på noen viktige produkter, samt en skjerpet konkurransesituasjon i vårt område.

92 prosent av alt kraftfôr til drøvtyggere ble levert i bulk, mens 8 prosent ble levert i storsekk og småsekk.

Britt Jorunn Liland, salgssjef tonnvarer

Rekordomsetning og solid vekst

2025 ble et historisk godt år for BondeKompaniet. I et marked som kun vokste med 0,2 prosent, leverte vi en netto omsetning på 900 millioner kroner opp fra 858 millioner kroner i 2024.

Dette tilsvarer en vekst på 4,8 prosent og markerer for første gang at BondeKompaniet passerer 900 millioner kroner i omsetning. Veksten var bredt forankret. Alle våre butikker økte omsetningen, og vi opplevede både volumvekst og kundevekst. Antall betalende kunder økte med 28 350, tilsvarende 3,4 prosent.

Netthandel - Vår femte største butikk

Netthandel fortsatte sin sterke utvikling og befestet sin posisjon som en av våre viktigste salgskanaler i 2025. Omsetningen økte fra 45 millioner kroner til 54 millioner kroner.

Vi økte salget både til forbrukere og bedriftskunder.

Størst vekst kom fra bedriftskundene, med en økning på imponerende 65 prosent.

Den sterke utviklingen skyldes i stor grad at vi har flere varer tilgjengelig for bedriftskundene etter samlokaliseringen med sentrallageret.

Salgsfordeling per kundegruppe

Fordelingen mellom kundegruppene i 2025 var:

• Forbruker 46%

• Medlemmer 39%

• Firma/offentlig 15%

Sterk vekst i medlemssalg

Thomas Nilsson, kjedesjef butikk

Medlemssalget fortsetter den gode utviklingen de siste to årene, og økte med 7,4 prosent, etter en allerede sterk vekst i 2024. Dette viser at vi lykkes med å møte medlemmene våre med:

• Riktig kompetanse.

• Riktig vare.

• Riktig mengde.

• Riktig tid.

Netto omsetning pr butikk

Tre butikker utmerker seg spesielt:

1. Vikeså - 37% vekst

2. Flekkefjord - 31,7% vekst

3. Klepp - 17,5% vekst

Butikkonsepter og ombygging

Vi fortsatte å investere i butikkene våre i 2025. Butikkene i Tvedestrand, Mandal og Etne ble bygget om, og vi ser tydelig at disse investeringene gir resultater i form av økt kundetilfredshet og bedre omsetning. Vi fortsetter investeringen i butikkene våre også i 2026. Når vi går inn i 2027 har vi bygget om 14 av våre 21 butikker.

God kostnadskontroll

Vi har god kostnadskontroll i BondeKompaniet, og reduserte driftskostnadene med 0,3 prosent. Dette til tross for utfordrende innsatsfaktorer som frakt, inflasjon og høyt lønnsoppgjør, som er kostnadsdrivende og ikke kostnadsreduserende.

Ansatte

De ansatte viser stor vilje, og har lagt ned betydelig innsats i å skape resultatene som gjøres i BondeKompaniet. Vi har i kommende år, lagt til rette for kompetanseutvikling gjennom en ny butikkavtale. Dette håper vi bidrar til at vi øker kompetansen ytterligere i organisasjonen vår.

Hva solgte vi mest av i 2025?

Segway robotklippere

Salget av Segway robotklippere fortsatte den sterke utviklingen. Totalt solgte vi for over 36 millioner kroner, en vekst på 17,1 prosent.

Modellen Segway I108E stod alene for 16,5 millioner kroner.

Kraftfôr og tilskuddsfôr

Kraftfôr og tilskuddsfôr var et annet område med betydelig vekst. Omsetningen endte på 106 millioner kroner, en økning på 10,6 prosent.

I-MEK i medvind

Med solid vekst, rekordomsetning og høy leveringspresisjon leverte I-MEK et svært sterkt resultat også i 2025.

I-MEK opplevde en solid vekst i 2025 og bikket 204 millioner kroner i omsetning.

– Dette er en veldig god oppgang. Vi har ikke bare rekordsalg, men nådde også budsjettet med god margin. Dette er vi selvsagt veldig fornøyde med, sier Per Arvid Ueland, salgsleder for I-MEK.

Automatisering og dyrevelferd

Salget har i stor grad dreid rundt de samme aspektene som fjoråret. Automatiske strø- og fôringsanlegg, samt løsninger som styrker dyrevelferden er noen av fokusområdene. Spesielt har salget innen kylling og fjørfe vært sterkt.

– Krav fra kjedene om saktevoksende kylling som krever mer areal, samt et økt eggforbruk i Norge bidrar til dette. Vi ser også at flere bønder bygger til fjørfe i tillegg til eksisterende drift, forklarer Ueland.

Samtidig har I-MEK styrket bemanningen innen gris for å nå et bredere marked, og opplever økende etterspørsel etter automatiserte løsninger som både effek tiviserer driften, gir bedre ressursutnyttelse og bidrar til økt dyrevelferd, samtidig som mengden strørester i gjødselen reduseres.

Vi har ikke bare rekordsalg, men nådde også budsjettet med god margin.

Per Arvid Ueland, salgsleder I-MEK

Beredskap og teknologi blir stadig viktigere

Endringer i verden rundt oss har gitt økt fokus på beredskap, noe som har ført til høyere salg av aggregater og tilsvarende løsninger. Også melkeroboter hadde et rekordår i 2025, drevet av utskifting av eldre modeller.

– Teknologisk utvikling stopper ikke. Kunstig intelligens og ny datateknikk i fjøset blir stadig mer aktuelt, og bøndene er mer teknologiske enn før. Da må vi henge med, sier Ueland.

Tøff konkurranse

Markedet er preget av sterk konkurranse og høyt prispress. Samtidig tar mange investeringsbeslutninger lang tid.

– En handel kan gå over mange år. Vi jobber fortsatt med forespørsler som kom for åtte år siden. Det er mye som skal på plass, blant annet støtteordninger, før planene kan realiseres for bøndene, sier han.

Det bygges færre nye fjøs enn tidligere, men det er betydelig aktivitet knyttet til utskifting og oppgraderinger av

Ombygd minkhus til kombinert sau og gris for kunde på Varhaug.

Per Arvid Ueland

Salgskonsulent på gris, Gunnar Tunheim, har travle dager med nye prosjekter.

eksisterende anlegg. Det er likevel gledelig at det er flere nybygg som skal opp i løpet av 2026, fordelt litt utover året.

- Det er svært positivt med nybygg. Da vet vi at det er folk som satser og virkelig vil noe.

Leveringspresisjon som suksessfaktor

Agrovisjon ga et tydelig løft for I-MEK, både i form av synlighet og salg.

– Vi hadde godt salg og selgerne hadde veldig travle dager. FKRA fikk virkelig vist seg fram som en totalleverandør, og det vanket svært gode tilbakemeldinger fra bøndene, forteller Ueland.

Han trekker også frem leveringspresisjon som et avgjørende suksesskriterium.

– Når vi får tilslag på ordrene er vi også avhengige av at vi klarer å levere det vi faktisk selger, samt at vi klarer å levere til rett tid. Det er et must. Ting må klaffe tidsmessig, og det har det gjort. Det kan vi være stolte av. Det handler også om kapasitet, å få ting til å flyte. Det er viktig.

Ting må klaffe tidsmessig, og det har det gjort. Det kan vi være stolte av.

Per Arvid Ueland, salgsleder I-MEK

Samarbeid og blikket fremover

Samtidig skjer det mye internt, blant annet med innføring av nytt ERP-system, og ansettelse av ny produktsjef som skal få kundene på plass, forhandle priser og få på plass rett struktur.

– Det er mye spennende som skjer i FKRA fremover. Et tettere samarbeid på tvers i avdelingene vil gjøre oss enda sterkere. Vi er avhengige av hverandre, og styrken vår ligger i at vi kan være en komplett totalleverandør for bonden.

Tro på fremtiden

Ueland opplever en positiv utvikling i rekrutteringen til landbruket, selv om kampen om kompetent arbeidskraft internt fremdeles er krevende.

– Det var en periode bekymring rundt mangelen på unge bønder, men nå ser vi flere unge som vil satse. Etterspørselen etter gårdsbruk øker, og de unge er flinke til å ta initiativ og skape møteplasser. Det er veldig positivt. Vi må ta vare på de unge bøndene. Vi ser mindre av odel som går i arv. Du skal ikke være bonde hvis du ikke vil, da vil du heller ikke lykkes.

Med høy aktivitet, sterke tall og økende samarbeid ser I-MEK optimistisk på året som kommer.

– Alt ligger til rette for at vi kan jobbe målrettet sammen og treffe behovene til bøndene. Jeg har god tro på det kommende året, avslutter Ueland.

En krevende start, med stø kurs gjennom året

Været skapte utfordringer for ettermarked i 2025, men med gode systemer, folk og langsiktig satsing gikk totalsalget likevel opp. Ettermarkedssjef Jostein Susort oppsummerer et år med motbakke, læring og optimisme.

– Året startet egentlig ganske dårlig, forteller Jostein Susort. Ettermarked hadde budsjettert som normalt med en forventning om en god vintersesong. Den kom aldri.

Mangelen på snø slo direkte inn i både aktivitet og økonomi. Bemanningen er tilpasset sesong, og når vinterarbeidet uteblir, merkes det raskt.

– Vi tapte rundt 2,5 millioner kroner på dette, og dette etterslepet har fulgt oss gjennom hele året. I tillegg fikk vi en veldig rolig vår og tørr sommer, som i praksis betyr færre solgte deler og færre timer.

Likevel ble ikke året så mørkt som det først lå an til.

– Takket være systemene vi har, og en gjeng som virkelig har stått på, har vi klart å hente inn mye jobb. Så vi har ikke lidd mye, selv om det har vært krevende, forteller Susort. Økonomisk endte året med økt omsetning.

– Vi økte salget fra 125,5 til 132 millioner kroner i 2025. Det er rundt 2 millioner kroner under budsjett og det vi hadde håpet på, men likevel en fin vekst på topplinjen.

Resultatet ble litt svakere enn håpet, mye grunnet vinteren som uteble.

– Summen av året er en ok topplinje, og et resultat som kunne vært bedre, men med mye positivt å bygge videre på.

Takket være systemene vi har, og en gjeng som virkelig har stått på, har vi klart å hente inn mye jobb.

Jostein Susort, ettermarkedssjef

Langsiktig jobb gir resultater Tilgang på teknisk kompetanse er fortsatt en stor utfordring.

– Markedet er nærmest støvsugd for teknisk kompetanse. Det har vært slik i 10–15 år. Det utdannes rett og slett for få serviceteknikere. Dette er gjengs over hele landet.

FKRA har derfor valgt å jobbe langsiktig med rekruttering.

– Vi har tettet samarbeidet med skoler og utdanningsinstitusjoner, jobber langsiktig med rekruttering, stiller på utdanningsmesser og investerer betydelige ressurser i dette arbeidet. Det koster, men vi ser at det gir effekt. Ved årsskiftet 31.12.25 var alle stillinger besatt.

– Det er absolutt en bedring, og et tydelig tegn på at investeringen gir valuta.

Fra v. Harald Strand, Torbjørn Aase og Sven Håvard Seldal.

Kompetanse som konkurransefortrinn

Opplæring har hatt stort fokus i 2025, særlig i samarbeid med store leverandører som John Deere.

– De har skjønt hvor viktig kompetanse er, for å levere kvalitet og gjøre kundene fornøyde, og har satt opp et utdanningsløp for vårt tekniske personell. Dette er meget krevende, med flere nivåer og både digitale og fysiske kurs.

Målet er at 75 prosent av teknisk personell skal være på toppnivå i løpet av få år.

– Når vi samtidig har mange unge ansatte, må vi hele tiden rekruttere og lære opp nye. Det er ikke snakk om et par dager med opplæring, det er snakk om måneder. Og det koster, det er klart. Vi investerer i kompetanse og kvalitet.

2025 har også vært preget av interne endringer.

– Vi har fått ny teknisk leder, hatt utskifting i staben og flere ansatte er i ERP-prosjektet. Det merkes i hverdagen, men vi ser på dette som en viktig investering for fremtiden.

Kundene – den viktigste ressursen

Susort trekker frem kundene som en av de største styrkene.

– Vi har utrolig mange gode kunder. Gode kjernekunder som er ambassadører for oss, og vil oss det beste. Det er ganske unikt.

Samtidig blir kundemassen stadig mindre, i takt med at antall bønder går ned.

– Nettopp derfor må vi ta ekstra godt vare på dem vi har. Kunderelasjoner og fornøyde kunder er helt avgjørende. Vi sender ut kundeundersøkelser, følger tett med på tilbakemeldinger og gjør justeringer hele tiden. Dette er like viktig som mye av inntjeningen.

– Det hjelper ikke å bare selge varer og tjenester, man selger ingenting om man ikke har fornøyde kunder.

Økt aktivitet innen skog

Ettermarked har også hatt økende aktivitet innen skog, særlig gjennom John Deere Forestry. – Spesielt i Agder har det vært økende aktivitet, og nå har vi også begynt med kompetanseheving i Ro-

Man selger ingenting om man ikke har fornøyde kunder.

Jostein Susort, ettermarkedssjef

galand. Det er varslet flere skogsmaskiner hit, og i løpet av 2026 vil vi betjene rundt ti store maskiner. Dette alene tilsvarer nesten ett årsverk.

Brannsikring, et område i vekst

Brannsikring er et annet satsingsområde Susort ønsker å løfte frem.

– Vi jobber mye med brannsikring i landbruksbygg. Kravene fra myndighetene blir stadig strengere, og vi har sertifisert oss for å møte disse.

Etterspørselen er økende, og behovet er stort.

– Vi har et veldig bra produkt, som vi kontinuerlig jobber med. Vi som er aktør innen dette feltet er viktige. Det er altfor ofte brann i landbruksbygg. Vår styrke er at vi kjenner landbruket og vet hvordan bonden tenker. Slik kan vi også kombinere brannsikring med andre oppdrag. Det gir oss et klart fortrinn.

FKRA har allerede flere årsverk på området, og vil styrke satsingen ytterligere inn mot 2026.

Sensorteknologi i rask utvikling

Ny teknologi som ivaretar både bygg og dyr er på full fart inn. Særlig innen sensorteknologi.

– Vi jobber blant annet med boluser som ligger i nettmagen til kua og måler aktivitet, vanninntak, temperatur og brunst. Boluser har vært på markedet en stund, men det at de har så mange funksjoner er ganske nytt. Dette er vi nokså alene om.

– Vi har en god stab nå. Det er god stemning i gjengen og godt trykk i markedet. Dette er noe vi må jobbe med hver dag, det kommer ikke gratis, avslutter Susort.

Jostein Susort

Servicetekniker Sven Håvard Seldal.

Råvarer og pris

Rekordhøye avlinger av bygg og havre bidro til et høyt norsk råvareinnhold i kraftfôret i 2025.

For andre år på rad var tilgangen på norsk korn svært god, og norskandelen i kraftfôret endte på om lag 55 prosent for året samlet.

Kraftfôret i 2025 hadde følgende sammensetning:

• Karbohydrat 68 %

• Protein 21 %

• Fett 3 %

• Vitaminer, mineraler og øvrige komponenter 8 %

Karbohydrater utgjør den største delen av kraftfôret, og her var norskandelen hele 73 prosent. Bygg er den viktigste karbohydratkilden og sto for 33 prosent av det totale kraftfôret og 48 prosent av karbohydratandelen. Til sammenligning utgjorde bygg 37 prosent av karbohydratandelen i 2024.

Våre lokale kornmottak mottok totalt 12 570 tonn korn i 2025, en økning på 7 prosent fra året før. Innhøstningsforholdene var gode og gjennomsnittlig vanninnhold endte på 16,6 prosent, en betydelig forbedring fra 19,1 prosent sesongen før.

Proteinandelen i kraftfôret består i hovedsak av raps og soya.

• Rapsmel var den største kilden med et forbruk på ca.

Keilih Nyback

35 000 tonn, tilsvarende 9 prosent av kraftfôret og 41 prosent av proteinandelen.

• Soyamel sto for 7 prosent av kraftfôret og 33 prosent av proteinandelen.

Det høye norske opptaket av bygg og havre i 2025 medførte en økning i forbruket av soyamel sammenlignet med året før.

Mottatt korn i FKRA 2025

MJÅVANN Kristiansand 3 009 tonn VANSE Lista 866 tonn FELLESKJØPET

Klepp 3 974 tonn

2025 viser at norsk kornproduksjon står sterkt, men også at markedet krever større fleksibilitet og bedre virkemidler for å håndtere overskudd.

Keilih Nyback, direktør innkjøp optimering

KVALABERG Stavanger 4 718 tonn

I jordbruksavtalen for 2025/2026 var det en svak økning i målpris på bygg og en betydelig økning i målpris på havre. Prisnedskrivningstilskudd ble ikke justert, noe som øker kostnadsbelastningen for husdyrprodusenter. Målprisøkningene kom til tross for et betydelig overskudd av norsk fôrkorn i markedet – en situasjon som også gjelder inneværende kornsesong.

Markedet preges nå av et stort overskudd av bygg, som er kostbart for hele verdikjeden. For kornbonden gir det økt omsetningsavgift og for husdyrprodusent i form av subgunstige kraftfôrresepter med hensyn til næringsinnhold, pris og teknisk kvalitet.

2025 viser at norsk kornproduksjon står sterkt, men også at markedet krever større fleksibilitet og bedre virkemidler for å håndtere overskudd. Vi vil derfor prioritere tiltak som styrker råvarebalansen, forbedrer reseptkvaliteten og sikrer mer stabile rammevilkår for både korn- og husdyrprodusenter.

NB! Tonnasje er renset tørt korn

HAVRE

2 160 tonn

HVETE

450 tonn

Direkte eide selskap

Vekstmiljø AS (50,2 %)

Felleskjøpet AS (100 %)

Kjæledyrfôr/ertefraksjonering

- AM Nutrition AS (100 %)

- Marinpet AS (100 %)

- Fish4Pets Ltd (78,4 %)

Eiendom

- Hillevåg Næringspark AS (100 %)

- Flintegaten Eiendom AS (100 %)

- FKRA Eiendom AS (100 %)

- GBT AS (100 %)

- Møllevegen 2 og 4 AS (100 %)

Andre selskap

- Norsk Naturgjødsel AS (99,9 %)

- Bio Jæren AS (7 %)

- Fjordkjøkken AS (20 %)

- Nelson Garden Holding AS (10,33 %)

- Sirevåg Rugeri AS (24 %)

Bondevennen AS er 100 prosent eid av FKRA. Fagbladet, som i 2025 rundet 127 år, er det eneste gjenværende av de regionale landbrukspublikasjonene som tidligere ble gitt ut rundt om i hele landet.

Bondevennen sitt kjerneområde er Jæren, Rogaland, Agder og Vestland. Bladet dekker agronomi med vekt på husdyr, landbrukspolitikk, økonomi samt bygde- og bondekultur. Antallet abonnenter er ca. 4 000.

Bladet kommer ut med 22 utgaver årlig. Tross færre bønder/ abonnenter, utfordrende økonomi og liten redaksjon holder Bondevennen stand som en viktig fagformidler, kulturbærer og referansepunkt for gårdbrukerne i nevnte regioner.

I tillegg til publikasjon av fagbladet produserer Bondevennen også en egen og populær fagpodcast, med godt over 100 000 nedlastinger.

I 2025 var Bondevennen messeavis for Agrovisjon og bladet ble distribuert til alle landets bønder.

Bondevennen AS (100 %)

Felleskjøpet Fôrutvikling AS (34 %)

Vekstmiljø AS er en spesialisert leverandør av driftsmidler til gartnerier og profesjonelle aktører innen grøntnæringen. Med base i Sandnes i Rogaland har selskapet en strategisk beliggenhet i nærheten av et av Norges viktigste produksjonsområder for veksthus- og grøntproduksjon. FKRA eier 50,2 prosent av aksjene i Vekstmiljø AS.

Vekstmiljø betjener et bredt spekter av profesjonelle kunder, herunder veksthusprodusenter, frilandsprodusenter, planteskoler og øvrige aktører innen hagebruk og grøntproduksjon. Med lokal tilstedeværelse, eget lager og kort avstand til kundene tilbyr selskapet effektiv logistikk, rask levering og tett, personlig oppfølging. Rådgivningen er praktisk og tilpasset den enkelte produsents behov og produksjonsforhold.

Selskapets sortiment omfatter et bredt utvalg driftsmidler, blant annet innen gjødsel, vekstmedier, plantehelse og andre innsatsfaktorer som er avgjørende for en effektiv og bærekraftig produksjon. Vekstmiljø legger stor vekt på fagkompetanse, kvalitet og langsiktige relasjoner, og samarbeider tett med både kunder og leverandører for å utvikle løsninger som bidrar til optimal plantevekst og stabile produksjonsresultater.

Gjennom kombinasjonen av lokal forankring, høy tilgjengelighet og solid bransjekunnskap skal Vekstmiljø fremstå som en trygg og kompetent samarbeidspartner for profesjonelle produsenter i grøntnæringen, med fokus på vekst, lønnsomhet og fremtidsrettede løsninger.

Vekstmiljø AS har per i dag 7 ansatte.

MarinPet er FKRAs heleide produsent av ekstrudert tørrfôr og kosttilskudd for hund og katt. Fabrikken er lokalisert i næringsparken på Kvalaberg og produserer merkevarene Labb og Fish4Pets, i tillegg til produksjon for andre merkevareeiere, både nasjonalt og internasjonalt.

I løpet av 2025 har MarinPet videreført arbeidet med effektivisering og videreutvikling av både fabrikk og organisasjon. Leveranser av tørrfôr og oljebaserte kosttilskudd til kunder nasjonalt og internasjonalt har bidratt til økt aktivitetsnivå og bedre utnyttelse av produksjonskapasiteten. Samlet har dette gitt en stabil utvikling i produksjonsvolum gjennom året.

Arbeidet med forbedring av drift, prosesser og kostnadsstruktur har hatt høy prioritet. Dette har bidratt til en mer effektiv drift og et mer robust driftsgrunnlag.

MarinPet har et kontinuerlig fokus på kvalitet, effektivitet og bærekraft i produksjonen, med vekt på trygg og stabil drift i tråd med gjeldende regelverk og forventninger. Selskapet er en etablert produksjonspartner for FKRA og eksterne merkevareeiere, med en portefølje og kundebase som utvikles videre i tråd med markedet.

Selskapet er 100 prosent eid av FKRA. Hovedfokuset til AMN er fraksjonering av erter og andre belgvekster som selges som ingredienser til næringsmidler, kjæledyrfôr, dyrefôr og tekniske applikasjoner. De vegetabilske trendene i markedet har også i 2025 styrket seg samtidig som stadig flere aktører entrer industrien. AMN er godt posisjonert for videre vekst dog i stadig sterkere konkurranse.

Selskapet har også i 2025 vært preget av høye priser på innsatsfaktorer til produksjon. Prisene på råvarer og energi ligger fortsatt høyt sammenlignet med tidligere år. AMN er blitt en anerkjent leverandør og samarbeidspartner for selskapets globale kunder. Samtidig erfares det at bærekraftige verdikjeder i enda større grad blir etterspurt i de fleste markedssegmenter.

Ved å fraksjonere erter og belgvekster generelt får man ingrediensene: protein, stivelse og fiber. Produksjonen har foregått jevnt over året og har et sterkt fokus på kontinuerlig forbedring for å sikre varig drift og konkurransekraft for fremtiden.

Norsk Naturgjødsel er nærmest heleid av Felleskjøpet Rogaland og Agder, og er en av de ledende produsentene av naturgjødsel i Norge. Produksjonen foregår i et moderne miljøanlegg på Sele, uten utslipp til luft, vann eller land. Gjødselproduktene er varierte og utvikles i samarbeid med blant andre Norsk Landbruksrådgivning, og tilbys til private og profesjonelle kunder innen landbruk, hage og anlegg. Vi kan for tiden også tilby fire gjødselsorter til økologisk drift.

I 2025 vedtok styret for selskapet en ny langsiktig strategiplan, hvor forretningsideen om å utnytte husdyrgjødsel som en ressurs for å lage produkter med høy kvalitet i stor grad videreføres. I tillegg er målet å skape lønnsom vekst og økt kundeverdi.

Det er inngått nye samarbeidsavtaler og jobbes kontinuerlig med å øke salgsvolum både i det nasjonale markedet og for eksport.

Fra venstre: Asle Tjøtta, Gedeminas Teresevicius, Zygimantas Boguzas, Lukas Levendrauskas, Maria Bøe Orstad, Dzeraldas Viliusis og Tone Ragnhild Rosnes.

Fish4Pets ble fra og med 2022 behandlet som en finansiell eiendel og inngår ikke i konsernregnskapet for FKRA. Selskapet er per 31.12.2025 eid med 78,4 prosent av FKRA og 21,3 prosent av DSD.

Fish4Pets selger Premium fôr, godbiter og snacks til hunder og katter i over 30 land, under merkevarenavnene Fish4Dogs og Fish4Cats. I 2025 lanserte også selskapet merkevaren PawStrong, som er en egen serie kosttilskudd for hunder.

Bedriften har i 2025 hatt god vekst i salget på hjemmemarkedet i Storbritannia og flere av kjernemarkedene internasjonalt. F4P er landsdekkende i Norge gjennom detaljhandel i butikker.

En stor andel av fullfôret som selges av F4P produseres av MarinPet AS i ekstruderfabrikken på FKRA sitt industrianlegg på Kvalaberg i Stavanger.

Eiendom

Arbeidet med eiendommene utenfor kjernevirksomheten er videreført i tråd med selskapets strategier.

Hillevåg Næringspark AS

Hillevåg Næringspark AS står for utviklingen av en næringspark ved konsernets hovedkontor i Sandvikveien 21. Næringsparken har en godkjent reguleringsplan fra 2012, som muliggjør inntil 11 nye næringsbygg med et samlet bruttoareal på 96.000 kvadratmeter. Næringsparken ligger strategisk godt plassert langs bussveien og nær Stavanger sentrum, og kan tilby både kontor- og kombinasjonsbygg.

I 2025 har selskapet fokusert på drift og utleie av eksisterende bygningsmasse. Samtidig er det igangsatt et arbeid for å tilpasse utviklingsplanene til den markedsmessige etterspørselen, med blant annet større vekt på gjenbruk av bygg. Dette arbeidet er samkjørt med Stavanger kommunes pågående arbeid med en områderegulering for Hillevåg.

Flintegata Eiendom AS

Selskapet eier 7 dekar eiendom med bygningsmasse tilstøtende Hillevåg Næringspark AS sine eiendommer. Fokus i selskapet er på utleie og drift av eksisterende bygninger og inngår i konsernets strategi for å sikre kontroll av området rundt produksjonsanlegget på Kvalaberg.

FKRA Eiendom

Selskapet eier eiendommen på Sele hvor Norsk Naturgjødsel leier og driver sin produksjon. Videre eier og forvalter selskapet eiendommer på Seimsfoss i Kvinnherad, i Etne, på Varhaug, i Hå og på Vikeså i Bjerkreim. Disse eiendommene benyttes av FKRA ved BondeKompaniet til butikkvirksomhet.

GBT AS

Selskapet eier en tomt på Håland i Time kommune som ble ervervet i 2015 med henblikk på videreutvikling av kjernevirksomheten i Jærområdet.

Møllevegen 2 og 4 AS Selskapet eier Felleskjøpets eiendommer i Varhaug sentrum i Hå kommune, og skal utvikle disse når BondeKompaniet flytter sin butikk til Tjemslandsmarka.

BondeKompaniet Stord.

MEDLEMSVALGTE REPRESENTANTER

Styreleder Sveinung

Svebestad

Slaktegris

Sandnes

Nestleder Roar Lima Grødeland

Gris, korn, gras

Orre

Jannike Nystøl Simonsen

Melk, storfekjøttprod. Lindesnes

Tarald Magne Oma

Melk, storfekjøttprod., korn

Bryne

ANSATTES REPRESENTANTER

ORDFØRAR ÅRSMØTET

Ingrid Ropeid

Fagleder storfe

Line

Njåstad

Storfekjøttprod.

Etne

Geir Inge Gausland

Servicetekniker

Kirsten V. Eike

Melk, egg, sau

Sjernarøy

ADM. DIR.

Audun Meland

Melk, storfekjøttprod., sau

Eiken

Sten Ivar Skretting

Salgskonsulent

Per Harald Vabø

Årsberetning

Felleskjøpet Rogaland Agder er en samvirkebedrift som har til formål å styrke medlemmene sin økonomi på kort og lang sikt ved omsetning av driftsmidler til landbruket i Rogaland, Agder og Vestland fylke sør for Hardangerfjorden. Vi skal være landbrukets mest attraktive og lønnsomme partner.

Bedriften leverer fôr til snaut 20% av husdyrproduksjonen i landet. Dette gjør vi samtidig som vi bidrar til en bærekraftig matproduksjon i et globalt perspektiv.

Konsernets samlede omsetning endte på 4,3 milliard kroner, hvilket er en økning på 4,1% fra 2024. Salget av kraftfôr økte med 4 665 tonn fra 2024 og endte på 392 798 tonn.

Bedriften er engasjert i forsknings- og utviklingsarbeid på flere områder. Vi er deleier i Felleskjøpet Fôrutvikling AS, og vi har flere utviklingsprosjekt internt i konsernet. Vi viser ellers til en nærmere redegjørelse i årsmeldingen.

Konsernets EBITDA utgjør 154 millioner kroner i 2025. Dette er 97 millioner kroner svakere enn i 2024. Et høyt salg av kraftfôr og gjødsel bidrar positivt i 2025. På den andre siden er resultatet sterkt preget av høye engangskostnader knyttet til implementering av nytt ERP-system.

Styret i bedriften består av 9 personer. Av de 6 medlemsvalgte er 3 kvinner og 3 menn. Fra de ansatte er det en kvinne og to menn. I bedriftens ledergruppe er det 1 kvinne og 6 menn. Bedriften har en kjønnsbalanse på 29% kvinner i konsernet. Det er tegnet styreansvarsforsikring for styret og daglig leder.

Konsernet arbeider systematisk, aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestillings- og diskrimineringslovens formål. Aktivitetene omfatter blant annet rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering. Konsernet arbeider også målrettet for å være en arbeidsplass hvor det ikke forekommer diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Nærmere informasjon om relevante nøkkeltall samt beskrivelse av arbeidet knyttet til likestilling og mangfold finnes i eget kapittel i Årsmeldingen for 2025.

Sykefraværet i morselskapet endte på 5,1% i 2025. Det er et tett og godt samarbeid mellom ansattes organisasjoner og bedriftsledelsen. Det er i 2025 registrert 25 personskader. Det er utarbeidet en egen HMS plan for bedriften. Det arbeides aktivt med å ta ned overtid for ansatte i de delene av organisasjonen med stor arbeidsbelastning gjennom strukturering og standardisering av arbeidet.

Selskapet er omfattet av kravene i åpenhetsloven. Redegjørelse knyttet til åpenhetsloven er tilgjengelig på selskapets nettsider.

Vi har også i 2025 gjennomført undersøkelser omkring kundetilfredshet. Disse undersøkelsene er viktige grunnlag for arbeidet med å forbedre bedriften.

I morselskapet økte salgsinntekter og andre driftsinntekter med 171 millioner kroner fra 2024. Salgsinntektene endte på 3 963 millioner kroner mot 3 793 millioner kroner i 2024. For konsernet økte salgsinntektene med 175 millioner kroner til 4 325 millioner kroner.

Driftsresultatet for konsernet ble på 66 millioner kroner mot 161,5 millioner kroner i 2024. Konsernets årsresultat etter skatt ble 23,4 millioner kroner mot 28,9 millioner kroner i 2024. For morselskapet ble driftsresultatet 61,8 millioner kroner mot 111 millioner kroner i 2024. Årsresultatet etter skatt i morselskapet ble 30,1 millioner kroner mot 71,7 millioner kroner i 2024.

Konsernet har hittil ikke hatt vesentlige tap på fordringer. Styret vurderer risikoen for tap på fordringer som lav. Det er styret sin oppfatning at den finansielle stillingen for FKRA er god. Egenkapitalandelen i morselskapet er på 37%, mens den for konsernet er 33,8%.

Selskapet er i liten grad utsatt for finansiell risiko utover utviklingen i det norske rentenivået og valutakurs. Renter og valuta sikres i henhold til fastlagte strategier.

Konsernet benytter seg av rentebytteavtale for sikring av rentekostnader knyttet til flytende rente på lån. I forhold til fremtidsutsikter så befinner vi oss i en verden med økt usikkerhet. Variasjon i valutakurser og råvarepriser påvirker innkjøpspriser, variasjon i rentenivå påvirker kapitalkostnader og variasjon og inflasjon i andre innsatsfaktorer påvirker kostnadsnivået til selskapet. Videre kan lavere kjøpekraft hos forbrukere påvirke selskapet sin forbrukerrettede handelsvirksomhet. Selskapet arbeider aktivt med og best mulig manøvrere i disse usikre tidene for også fremover kunne være en lønnsom og attraktiv partner for våre medlemmer. Selskapet har igangsatt et stort IT prosjekt knyttet til utskiftning av selskapets ERPsystem. Prosjektet er estimert å pågå i ca. 2 år til og vil medføre ekstraordinære kostnader som vil påvirke de finansielle resultatene negativt de neste årene.

I henhold til regnskapsloven bekrefter styret at grunnlaget for fortsatt drift er til stede, og at årsregnskapet for 2025 er utarbeidet i samsvar med dette. Styret har forventninger om god underliggende lønnsomhet også i de nærmeste årene.

Resultatet etter skatt for FKRA på 30,1 millioner kroner foreslår styret disponert slik:

• Kjøpsutbytte til medlemmene 6,2 millioner kroner

• Avsatt til annen egenkapital 23,9 millioner kroner

Bedriften er sertifisert etter NS-EN ISO 9001:2015. Målet med å arbeide etter et slikt system er å kunne dokumentere den systematiske kvalitetsstyringen av alle ledd og prosesser i bedriften. Særlig viktig er gjennomføring og dokumentasjon av forbedringer.

FKRA arbeider kontinuerlig med løsninger for å hindre forurensninger av miljøet. Styret viser i denne sammenheng til egen miljørapport i årsmeldingen.

I løpet av året har vi arrangert 3 møter med årsmøteutsendingene og 15 medlemsmøter. Det er avholdt 10 styremøter.

Styret vil takke alle for en meget god innsats i 2025.

Stavanger, 19. februar 2026

Sveinung Svebestad, styrets leder

Roar Lima Grødeland, nestleder

Line Njåstad

Kirsten V. Eike

Tarald Magne Oma

Jannike Nystøl Simonsen

Sten Ivar Skretting

Ingrid Ropeid

Geir Inge Gausland

Per Harald Vabø, adm. direktør

Regnskap 2025

Resultatregnskap

FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER

OVERFØRINGER

48,7 23,9

Avsatt til annen egenkapital 23,0 6,2 Kjøpsutbytte til medlemmer 71,7 30,1 Sum overføringer

Balanse

Anleggsmidler

Varige driftsmidler

Finansielle anleggsmidler

Sveinung Svebestad Styrets leder

Kirsten V. Eike styremedlem

Ingrid Ropeid styremedlem

Roar Lima Grødeland Nestleder

Jannike Nystøl Simonsen styremedlem

Sten Ivar Skretting styremedlem

Tarald Magne Oma styremedlem

Line Njåstad styremedlem

Geir Inge Gausland styremedlem

Stavanger 19. februar 2026

Per Harald Vabø Thomas

Kontantstrømoppstilling

Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter:

39,9 Årsresultat før skattekostnad

-7,1 -19,5 Periodens betalte skatt

74,4 Ordinære avskrivninger

0,0 0,0

Nedskrivninger finansielle eiendeler

0,0 2,5 Pensjonskostnad uten kontanteffekt

-1,2 -2,1 Tap/gevinst ved salg av anleggsmidler

0,0

Inntektsføring fra tilknyttet selskap

-131,0 Endring i varer

-42,9 Endring i kundefordringer

47,8 Endring i leverandørgjeld

i andre omløpsmidler og andre gjeldsposter

Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter:

15,9

-65,4

0,0

-49,5

ved salg av varige driftsmidler

ved kjøp av varige driftsmidler

ved kjøp av finansielle anleggsmidler

kontantstrøm fra investeringsaktiviteter

Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter: -27,7 -20,7 Endring langsiktig gjeld

NOTER TIL REGNSKAPET

Note 1. regnskapsprinsipper

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk i Norge.

Konsolideringsprinsipper

Konsernregnskapet omfatter Felleskjøpet Rogaland Agder SA med datterselskaper hvor Felleskjøpet Rogaland Agder SA har bestemmende innflytelse som følge av juridisk eller faktisk kontroll. Konsernregnskapet er utarbeidet etter ensartede regnskapsprinsipper for like transaksjoner i alle selskaper som inngår i konsernregnskapet. Alle vesentlige transaksjoner og mellomværende mellom selskaper i konsernet er eliminert. Investeringer i selskaper hvor konsernet har betydelig innflytelse (tilknyttede selskaper), behandles etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Betydelig innflytelse foreligger normalt når konsernet eier fra 20 til 50 prosent av den stemmeberettigede kapitalen.

Aksjer i datterselskaper er eliminert i konsernregnskapet etter oppkjøpsmetoden. Dette innebærer at det oppkjøpte selskapets eiendeler og gjeld vurderes til virkelig verdi på kjøpstidspunktet, og eventuell merpris ut over dette klassifiseres som goodwill. For deleide datterselskaper er kun majoritetens andel av goodwill inkludert i balansen.

Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld

Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen et år er klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn. Omløpsmidler er vurdert til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til gjenvinnbart beløp dersom dette er lavere enn bokført verdi, og verdifallet forventes ikke å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Annen langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld er vurdert til pålydende beløp.

Eiendeler og gjeld i utenlandsk valuta

Pengeposter i utenlandsk valuta er i balansen omregnet til balansedagens kurs. Valutaterminkontrakter er balanseført til virkelig verdi på balansedagen.

Aksjer og andeler i tilknyttet selskap og datterselskap

Investeringer i datterselskaper vurderes etter kostmetoden. Investeringene blir nedskrevet til virkelig verdi dersom verdifallet ikke er forbigående og det må anses nødvendig etter god regnskapsskikk. Mottatt utbytte og konsernbidrag fra datterselskapene er inntektsført som annen finansinntekt. Tilsvarende gjelder Investeringer i tilknyttede selskaper vurderes etter kostmetoden i selskapsregnskapet og egenkapitalmetoden i konsernregnskapet.

Andre aksjer og andeler klassifisert som anleggsmidler Aksjer og investeringer i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper hvor selskapet ikke har betydelig innflytelse, er vurdert etter kostmetoden. Investeringene nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som forventes ikke å være forbigående. Mottatt utbytte fra selskapene inntektsføres som annen finansinntekt.

Varer

Varer er vurdert til laveste av anskaffelseskost etter FIFO-metoden og netto salgsverdi. For råvarer og varer i arbeid beregnes netto salgsverdi til salgsverdien av ferdig tilvirkede varer redusert for gjenværende tilvirkningskostnader og salgskostna-

der. Egenproduserte varer er verdsatt til laveste av full tilvirkningskost og virkelig verdi.

Inntekter

Ved varesalg:

Inntekt regnskapsføres når den er opptjent, altså når både risiko og kontroll i hovedsak er overført til kunden. Dette vil normalt være tilfellet når varen er levert til kunden. Inntektene regnskapsføres med verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet.

Ved tjenestesalg:

Inntekt regnskapsføres når den er opptjent, altså når krav på vederlag oppstår. Dette skjer når tjenesten ytes, i takt med at arbeidet utføres. Inntektene regnskapsføres med verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet.

Fordringer

Kundefordringer og andre fordringer er oppført til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene.

Bankinnskudd, kontanter og lignende

Bankinnskudd, kontanter ol. inkluderer kontanter, bankinnskudd og andre betalingsmidler med forfallsdato som er kortere enn tre måneder fra anskaffelse.

Garantier og servicearbeid

Ved salg er hele salgsprisen, inklusive den delen som gjelder fremtidige garanti- og serviceytelser, tatt til inntekt på salgstidspunktet. Det er gjort en avsetning for fremtidige garanti- og serviceytelser.

Sikringsbokføring

Felleskjøpet Rogaland Agder SA benytter seg av rentebytteavtale for sikring av rentekostnader knyttet til flytende rente på lån. Selskapet har pr. 31.12.25 1 038 MNOK i lån. Rentebytteavtalen er pålydende 200MNOK, og løper til og med 2033. Markedsverdi på rentebytteavtalen er pr. 31.12.25 26,8 MNOK. Selskapet anvender sikringsbokføring for rentebytteavtalen, og blir i henhold til NRS 18 kategorisert som kontantstrømsikring. Verdiendringer på sikringsinstrumentet bokføres ikke. I stedet bokføres effektene fra rentebytteavtalen løpende i resultatregnskapet i takt med at kontantstrømmene til sikringsobjektet påvirker resultatet. Netto positiv påvirkning i Årsresultatet for 2025 fra rentebytteavtalen utgjør 5,1 MNOK før skatt.

Pensjoner

Innskuddsplaner periodiseres etter sammenstillingsprinsippet. Årets innskudd til pensjonsordningen kostnadsføres.

Kostnader

Kostnader regnskapsføres som hovedregel i samme periode som tilhørende inntekt. I de tilfeller det ikke er en klar sammenheng mellom utgifter og inntekter fastsettes fordelingen etter skjønnsmessige kriterier. Øvrige unntak fra sammenstillingsprinsippet er angitt der det er aktuelt.

Skatter

Skattekostnaden sammenstilles med regnskapsmessig resultat før skatt. Skatt knyttet til egenkapitaltransaksjoner er ført mot egenkapitalen. Skattekostnaden består av betalbar skatt (skatt på årets direkte skattepliktige inntekt) og endring i netto utsatt skatt. Utsatt skatt og utsatt skattefordel er presentert netto i balansen.

Note 2. salgsinntekt

Note 3. Transaksjoner og mellomværende med nærstående parter (morselskap)

Resultatmessige transaksjoner med nærstående parter:

av varer Norsk Naturgjødsel, AM Nutrition, Marinpet

av tjenester Norsk Naturgjødsel, AM Nutrition, Marinpet, Hillevåg

Leiekostnad FKRA Eiendom, Møllevegen 2 og 4 AS, Hillevåg

Varekostnad Norsk Naturgjødsel, AM Nutrition, Marinpet

Mellomværende med nærstående parter:

Note 4. Lønnskostnad, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte mm.

Ytelser til ledende personer

Administrerende direktør har fått lønnsgodtgjørelse på kr 2 439 184. I tillegg har han fri bil, fri telefon og internett. Administrerende direktør har rett til å gå over til avtalefestet pensjon etter fylte 64 år. Ytelsen vil være 70% av pensjonsgrunnlaget. Administrerende direktør har rett til 12 måneders lønn dersom han blir oppsagt av styret. Premie til OTP for adm, direktør utgjør kr 170 112.

Revisor

Godtgjørelse til revisor og samarbeidende selskaper fordeler seg slik:

attestasjonstjenester

669 146 333 Teknisk utarbeidelse regnskap og ligningspapirer

Note 5. Pensjonskostnader, -midler og -forpliktelser

Foretaket er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon, og har pensjonsordning som tilfredsstiller kravene i denne loven.

Ved innskuddsplan

Foretakets innskuddsordning er organisert i henhold til lov om innskuddspensjon. Ordningen omfatter 624 ansatte.

Pensjonsforpliktelser

Selskapet har en pensjonsforpliktelse overfor to tidligere ansatte. I tillegg er det tre ansatte som har en tilsvarende pensjonsordning hvor de kan gå av ved fylte 62 år. Den totale forpliktelsen er beregnet til å utgjøre 10,5 MNOK pr 31.12.25.

Note 6. Varige driftsmidler

Konsern

Akk. avskr., nedskr. og rev. nedskrivninger 31.12.25

Bokført verdi pr. 31.12.25

Årets

Årets nedskrivninger

Årets reverserte nedskrivninger

Årlig leie av ikke balanseførte driftsmidler

Note 7. Datterselskap, tilknyttet selskap m.v.

Felleskjøpet Rogaland Agder SA er morselskap i konsernet. Konsernet eier et underkonsern; Felleskjøpet AS. Det er ikke utarbeidet et eget konsernregnskap for Felleskjøpet AS. Felleskjøpet AS er 100% eiet av Felleskjøpet Rogaland Agder SA, slik at alle indirekte eierandeler i underkonsernet tilsvarer underkonsernets mor, Felleskjøpet AS sine eierandeler.

Firma

Datterselskap, direkte eid

Datterselskap, indirekte eid

Norsk Naturgjødsel AS 26.10.2007 ja Klepp

Flintegaten Eiendom AS 15.11.2016 ja Stavanger

Marinpet AS 09.12.1999 ja Stavanger

AM Nutrition AS 15.12.2004 ja Stavanger

AM Nutrition DK, Aps 01.02.2016 ja Holstebro

Hillevåg Næringspark AS 14.06.2010 ja Stavanger

FKRA Eiendom AS 22.03.2010 ja Stavanger

Fish4Pets Ltd 20.05.2015 nei *) Birmingham 78,4

Møllevegen 2 og 4 AS 28.06.2023 ja Stavanger

Tilknyttede selskap, direkte eid

Felleskjøpet Fôrutvikling AS 08.03.2012 nei Trondheim 34,0 % 34,0 %

Tilknyttede selskap, indirekte eid

Jæren Biopark AS 07.05.2020

Sirevåg Rugeri AS

*) Fish4Pets Ltd er ikke konsolidert inn. Aksjene er vurdert å være et midlertidig eie som ikke skal konsolideres etter regnskapsloven § 3-8.

Tilknyttede selskap bokført etter egenkapitalmetoden i konsern

Jæren Biopark

Fjordkjøkken

Sirevåg Rugeri

Tilknyttede selskap er bokført til kostmetoden i selskapsregnskapet.

Note 8. Valuta

Valutaeffekter er presentert netto i annen finanskostnad. For morselskapet utgjør netto valutaeffekter 0 MNOK i 2025 og 0 MNOK i 2024. For konsernet utgjør netto valutaeffekt 0,1 MNOK i 2025 (gevinst) og 1 MNOK i 2024 (gevinst).

Note 9. Skattekostnad

Morselskap

2024 2025 Avstemming fra nominell til faktisk skattesats

39,9 Årsresultat før skatt

19,5 8,8 Forventet inntektsskatt etter nominell skattesats

Skatteeffekten av følgende poster:

Avsattt kjøpsutbytte / tilknyttede selskap

Morselskap 2024 2025

Avstemming

Avsattt kjøpsutbytte

- Nedskriving av aksjer 1,0 0,8

Andre ikke fradragsberettigede kostnader

- - Andre ikke skattepliktige inntekter

-1,0 -0,5

Aksjeutbytte

-29,0 Avgitt konsernbidrag

12,2 14,5

77,7 19,6

17,1 4,3

8,8 8,8

2,4 2,4

28,3 15,5

Endring midlertidige forskjeller

Skattepliktig inntekt og grunnlag betalbar skatt

Beregnet Betalbar skatt

Betalbar skatt på tidligere års feil

Formues skatt

Betalbar skatt i balansen

Spesifikasjon av skatteeffekten av midlertidige forskjeller og underskudd til framføring:

Utsatt skattefordel er oppført med utgangspunkt i fremtidig inntekt.

Spesifikasjon av skatteeffekten av midlertidige forskjeller og underskudd til framføring:

Note 10. Egenkapital

Årets endring i egenkapital:

Note 11. Pantstillelser og garantier m.v.

2025 Bokført gjeld som er sikret ved pant o.l.:

- 149,2 Gjeld til kredittinstitusjoner (kortsiktig gjeld)

Gjeld til kredittinstitusjoner (langsiktig gjeld)

Felleskjøpet Rogaland Agder SA konsern er tildelt en fellesbevilgning med ramme pr. 31.12.2025 på 400 MNOK.

Selskapets datterselskap inngår i konsernkontoordningen hvor Felleskjøpet Rogaland Agder SA er hovedkontoinnehaver. Disponert/innestående beløp på konsernkonto inngår som mellomværende med konsernselskap.

Renter blir fordelt etter faktisk bruk.

Pr. 31.12.2025 har morselskapet innestående 209,4 MNOK. Samlet trekk på konsernkontoordningen utgjør 149,2 MNOK. Hovedkontoinnehaver og deltakerne er solidarisk ansvarlige for de samlede forpliktelsene under konsernkontoordningen.

Følgende eiendeler er stilt som sikkerhet for konsernets gjeld til kredittinstitusjoner:

I tillegg har banken prioritert panterett i pengekrav, ethvert krav, uavhengig av valuta, deltakerselskapene har eller måtte få mot Felleskjøpet Rogaland Agder SA, aller annen deltaker under eller i tilknytning til konsernkontosystemet.

Felleskjøpet Rogaland Agder SA er medlem av driftskredittgarantiordningen for jordbruket. Det har ikke vært tap i denne sammenheng. Selskapet har også bankgaranti på kr 0,7 MNOK for Rogaland Fylkeskommune og 4,3 MNOK for AS Betong.

Felleskjøpet AS har garantert for husleiekontrakter inngått av Fish4Pets frem til 2031. Pr 31.12.25 utgjør gjenværende leiebetalinger ca. 35 MNOK.

Note 12. Investeringer i aksjer og andeler

Note 13. Fordringer med forfall senere enn ett år

Note 14. Varer

Morselskap

Note 15. Kundefordringer

Note 16. Bankinnskudd og innlån

I posten annen kortsiktig gjeld inngår innlån fra medlemmer.

Note 17. Gjeld til kredittinstitusjoner

Morselskap

Langsiktig gjeld

450,8 430,1 Gjeld til kredittinstitusjoner

0 MNOK av den langsiktige gjelden til kredittinstitusjoner forfaller om mer enn fem år. Selskapet har covenants knyttet til langsiktig gjeld fra kredittinstitusjoner. Per 31.12.25 er selskapet ikke i brudd med covenantkrav.

Note 18. Hendelser etter balansedagen

Felleskjøpet Rogaland Agder har mottatt en samsvarsrapport fra en av bedriftens leverandører. Samsvarsrapporten tar opp avvik mellom avtalt lisensbruk og faktisk lisensbruk, samt leverandørens krav i denne forbindelse. På nåværende tidspunkt er det ikke mulig å vurdere verken det rettslige grunnlaget for varselet eller riktigheten av størrelsen på kravet. Det er følgelig ikke bokført noen forpliktelser knyttet til kravet.

Årsmelding for Kontrollkomiteen FKRA 2025

Vi har avholdt fem møter siden sist årsmøte. I tillegg har vi deltatt på halvårsmøtet og på seminar for Kontrollkomiteer hos Norsk Landbrukssamvirke.

Gjennom året har vi vært på besøk på Kvalabergområdet, Norsk naturgjødsel, Sirevåg og tre av selskapets butikkavdelinger i Rogaland. Videre har vi hatt møte med ordfører, flere i selskapets ledelse og hovedverneombud. Vi har også hatt Teamsmøte med FK forutvikling.

Komiteen har i år vært spesielt opptatt av prosessen rundt ERP prosjektet, internt samarbeid på kryss av avdelinger og investeringsbehov fremover. Vi har gjennomgått styrepapirer og referater.

Kontrollkomiteen takker for godt samarbeid med styreleder, ordfører, andre tillitsvalgte og ansatte.

Kontrollkomiteen har gått gjennom årsmeldinga, årsregnskapet og revisors beretning og anbefaler årsmøtet å godkjenne disse.

Sigbjørn Eikje

Annelin Sveinsvoll

Trygve A.T. Gundersen Nestleder Leder

Generelle opplysninger

Bakgrunn

Denne bærekraftsrapporten gir en samlet oversikt over hvordan Felleskjøpet Rogaland Agder arbeider med bærekraft, hvilke tema som er viktigst for virksomheten og hvordan dette følges opp i praksis.

Bærekraftsrapporten for 2025 er utarbeidet etter VSME- standarden (frivillig rapporteringsstandard for små og mellomstore selskaper) som er utarbeidet av EU. Det er to mulige alternativer for rapportering, hvor bærekraftsrapporten for 2025 er utarbeidet i henhold til alternativ A som er standardens grunnmodul. Bærekraftsrapporteringen vil bli utvidet til alternativ B som er standardens utvidede modul for rapporteringsåret 2026. Det vil i 2027 bli gjort en ny vurdering av ledelsen om rapportering i henhold til CSRD.

Bærekraftsrapporteringen følger samme periode som finansiell rapportering.

Konsolidering og rapporteringsgrenser Rapporten omfatter morselskapet Felleskjøpet Rogaland Agder, og inkluderer ikke rapportering for datterselskaper.

Felleskjøpet Rogaland Agder sine næringskoder:

10.911 Produksjon av fôrvarer for husdyr i landbruk.

46.610 Engroshandel med maskiner og utstyr til jordbruk og skogbruk.

33.120 Reparasjon og vedlikehold av maskiner.

Bærekraftsarbeidet

– refleksjoner fra fagleder bærekraft

2025 har vært et år preget av global uro og et raskt skiftende rammeverk for bærekraft i Europa. EU har i løpet av året signalisert en tydeligere satsning på konkurransekraft gjennom sin nye femårsplan A Competitive Compass for the EU, og vedtaket av Omnibusavtalen («stopp klokkendirektivet») i desember. Ambisjonen om å redusere klimagassutslipp ligger fast, men samtidig ser vi en klarere vektlegging av forenkling, harmonisering og mer målrettet regulering.

Fra ambisjon til strukturert bærekraftsarbeid

For Felleskjøpet Rogaland Agder har dette understreket behovet for å jobbe mer strukturert og strategisk med bærekraft. I 2025 har mye av arbeidet handlet om å styrke samarbeidet på tvers av divisjonene og tydeliggjøre hvordan bærekraft er knyttet til kjernevirksomheten vår. Et viktig skifte har vært å bevege oss fra enkeltstående tiltak til mer helhetlige prioriteringer, der innsatsen rettes dit effekten er størst.

En sentral prioritering i året som gikk har vært å videreutvikle strukturen for bærekraftsarbeidet i organisasjonen. Dette inkluderer tydeligere mål og relevante KPI-er som kan brukes av ledelsen, og som bidrar til å gjøre bærekraft til et reelt styringsverktøy. Samtidig har arbeidet med ansvarlige leverandørkjeder hatt høy prioritet. Vi har revidert interne prosedyrer og policyer, styrket kompetansen innen utvalgte risikoområder og jobbet mer systematisk med kartlegging og oppfølging.

Det mest krevende i 2025 har vært å orientere seg i et landskap som endrer seg raskt, både politisk og regulatorisk. Samtidig har høy kostnadsvekst gjort prioriteringer ekstra viktige. Dette stiller høye krav til å vurdere hvor innsatsen gir størst effekt, og hvordan bærekraft kan integreres i ordinær drift og beslutningsprosesser – ikke som et tilleggsløp.

Det mest krevende i 2025 har vært å orientere seg i et landskap som endrer seg raskt, både politisk og regulatorisk.

Katrine Monge, fagleder bærekraft

Når bærekraft gir effekt i praksis

Et av årets viktigste høydepunkter har vært at vi har fått på plass og startet drift av biokjelen ved kraftfôrfabrikken. Biokjelen utnytter havreskall, et restprodukt fra produksjonen, som lokal og fornybar energikilde. Løsningen dekker om lag 90 prosent av varmebehovet til prosessdamp i fabrikken, og overskuddsenergi kan leveres videre til fjernvarmenettet. Tiltaket bidrar til å redusere CO2e-utslippene med rundt 2 900 tonn årlig, tilsvarende energibruken i om lag 1 500 husstander. Prosjektet er også et tydelig eksempel på sirkulærøkonomi i praksis, der hele råvaren utnyttes i et naturlig kretsløp. At dette arbeidet ble anerkjent gjennom Stavanger kommunes klima- og miljøpris, er både motiverende og inspirerende.

Fremover blir det avgjørende å gjøre gode og tydelige prioriteringer i bærekraftsarbeidet. Forbedret datakvalitet og mer datadrevne beslutninger vil være sentralt, og her vil innføringen av nytt ERP-system bidra til mer struktur og bedre sammenheng i virksomhetens data. Dette gir et bedre grunnlag for et helhetlig bærekraftsarbeid fremover.

Katrine Monge

Virksomhetsstyring og bærekraftsarbeid

Felleskjøpet Rogaland Agder er et samvirkeforetak som har til formål å styrke medlemmene sin økonomi på kort og lang sikt ved omsetning av driftsmidler til landbruket i Rogaland, Agder og Vestland fylke sør for Hardangerfjorden. Vi skal være landbrukets mest attraktive og lønnsomme partner. Bedriften leverer fôr til snaut 20 prosent av husdyrproduksjonen i landet. Dette gjør vi samtidig som vi bidrar til en bærekraftig matproduksjon i et globalt perspektiv.

FKRAs omsetning endte på kr 3,965 milliard, hvilket er en økning på 4,5 prosent fra 2024 Salget av kraftfôr økte med 4 665 tonn fra 2024 og endte på 392 798 tonn. Balansesummen endte på kr 2,606 milliard.

Bedriften er engasjert i forsknings- og utviklingsarbeid på flere områder. Vi er deleier i Felleskjøpet Fôrutvikling AS, og vi har flere utviklingsprosjekt internt i selskapet. Styret i bedriften består av 9 personer. Av de 6 medlemsvalgte er 3 kvinner og 3 menn. Det er tegnet styreansvarsforsikring for styret og daglig leder. Fra de ansatte er det en kvinne og to menn. I bedriftens ledergruppe er det 1 kvinne og 6 menn. Bedriften har en kvinneandel på 28 prosent i FKRA. I 2025 var det 466 ansatte i heltidsekvivalenter.

Bærekraftsarbeid

Felleskjøpet Rogaland Agder arbeider med bærekraft som en integrert del av virksomhetsstyringen. Bærekraftsarbeidet er forankret i konsernledelsen og inngår som en del av den løpende oppfølgingen av virksomhetens mål, risikoer og utvikling. Arbeidet skal bidra til en bærekraftig og

Klima- og miljøpris til FKRA

På tampen av året mottok FKRA Stavanger kommunes årlige klimaog miljøpris.

Prisen ble gitt som en anerkjennelse for investeringen i biokjelen ved kraftfôrfabrikken, og for selskapets målrettede arbeid med bærekraftig og sirkulær industriproduksjon. – Felleskjøpet fortjener årets pris for investeringen i biokjelen, sa ordfører Tormod W. Losnedal under utdelingen. Han understreket den store klimaeffekten, og at satsingen er helt avgjørende for å nå kommunens klimamål. Tiltaket kutter om lag 25 prosent av utslippene fra industrien i Stavanger.

konkurransedyktig drift, samt ivaretakelse av samfunnsansvaret ovenfor medlemmer, ansatte, kunder og samarbeidspartnere.

Styret har det overordnede ansvaret for virksomhetsstyringen, herunder rammer og føringer for bærekraftsarbeidet. Konsernledelsen har ansvar for den operative oppfølging, mens det daglige arbeidet med bærekraft ledes av fagleder bærekraft og en tverrfaglig bærekraftsgruppe med representanter fra relevante deler av organisasjonen. Gruppen følger opp prioriterte tema, bidrar til datainnsamling og legger til rette for samordning på tvers av virksomheten.

Bærekraftsarbeidet er særlig rettet mot områder som er vurdert som mest relevante for FKRA sin virksomhet og verdikjede. Klima og klimagassutslipp, arbeidsforhold, ansvarlig leverandøroppfølging og god forretningsskikk er sentrale tema, og disse blir nærmere omtalt i egne kapitler. Arbeidet omfatter både tiltak i egen drift og samarbeid med leverandører og andre aktører i verdikjeden.

FKRA har etablert retningslinjer og rutiner innen arbeidsmiljø, helse og sikkerhet, innkjøp og etikk. Disse danner grunnlaget for arbeidet med bærekraft og ansvarlig drift. Der det er relevant, er disse tilgjengelig for ansatte og samarbeidspartnere, og følges opp gjennom opplæring, dialog og intern kontroll.

Bærekraftsarbeidet vil fremover ha fokus på å og styrke datagrunnlaget, særlig innen klimagassrapportering og leverandøroppfølging, samt vurdere behovet for justeringer i mål, tiltak og retningslinjer i takt med utviklingen i virksomheten.

Strategi og vesentlige bærekraftstema

Felleskjøpet Rogaland Agder har som mål å bidra til bærekraftig matproduksjon i landbruket og langsiktig verdiskaping for medlemmene.

I gjeldende strategiplan for perioden 2023-2026 er spesielt grønn virksomhet identifisert som et av hovedsatsingsområdene for konsernet. Med grønn virksomhet menes prosesser som er basert på alle former for- og prosessering av biomasse. Satsningen bygger på regjeringens og bioøkonomistrategi og har som hovedmål å bidra til økt verdiskaping og sysselsetting, redusere klimagassutslipp og sikre en mer effektiv og bærekraftig utnyttelse av fornybare biologiske ressurser. Landbruksdivisjonen og forretningsutvikling har ansvaret for utvikling- og iverksettelse av grønn strategi, og koordineringsansvar mot andre divisjoner og konsernselskaper.

FKRA har i dette arbeidet særlig sett på muligheter og utfordringer knyttet til husdyrgjødsel og produksjon av biogass og biorester, og hvordan disse kan inngå i en helhetlig verdikjede som støtter nasjonale mål og gir nytteverdi for egne medlemmer.

Landbruket i Rogaland står ovenfor betydelige utfordringer knyttet til husdyrtettheten. Håndtering og spredning av husdyrgjødsel gir klimagassutslipp (metandannelse) og jord-/vassdragsforurensning (fosfor), som uten tiltak vil føre til innstramming i dyretall på Jæren. Behandling av husdyrgjødsel i biogassanlegg gir landbruket biogjødsel i retur med lavere fosfor- og klimaavtrykk.

Bruk av husdyrgjødsel i industrielle biogassanlegg bidrar til reduksjon av klimagassutslipp både i landbruket og andre sektorer, og er et sentralt tiltaksområde i “Landbrukets Klimaplan- 2021-2030”.

Hovedsatsingen innen “Grønn virksomhet” har i 2025, i tillegg til drift og videreutvikling av Norsk Naturgjødsel, vært arbeid med forretningsplan for Bio Jæren.

Bio Jæren

Bio Jæren AS er et Joint Venture bestående av Redo Biosolutions AS (51 prosent, der Redo eies 51 prosent av Air Liquide og 49 prosent av Skagerak Energi), Lyse AS (32 prosent), IVAR Næring AS (10 prosent) og Felleskjøpet Rogaland Agder SA (FKRA) (7 prosent).

Vesentlige bærekraftstema I 2023 og 2024 ble det gjennomført interessentdialoger og en vurdering av selskapets vesentlige bærekraftstema (dobbel vesentlighetsanalyse). Disse vurderingene er brukt som grunnlag for prioriteringene i denne rapporten. Analysen omfatter hele verdikjeden, både oppstrøms og nedstrøms, og inkluderer blant annet innkjøp av råvarer, produksjon og distribusjon av kraftfôr, butikkdrift, verksted og bruk av produkter hos kundene. Det er vurdert både hvordan FKRA påvirker mennesker og miljø, og hvordan bærekraftsrelaterte forhold kan innebære risikoer og muligheter for verdiskaping.

Basert på analysen er klima og miljø, mennesker og selskapsstyring identifisert som de mest vesentlige hovedområdene. Innen klima og miljø er særlig klimagassutslipp, ressursbruk og biologisk mangfold vurdert som sentrale tema, blant annet knyttet til råvarebruk, transport og energibruk. Når det gjelder mennesker, er arbeidsforhold for egne ansatte og arbeidere i verdikjeden vurdert som særlig viktige, sammen med påvirkning på berørte lokalsamfunn. Innen selskapsstyring er god forretningsskikk, herunder etikk, dyrevelferd og datasikkerhet, vurdert som vesentlige for tillit, omdømme og langsiktig verdiskaping. De vesentlige temaene danner grunnlaget for prioriteringer innen bærekraftsarbeidet og rapportering, og er nærmere omtalt i de påfølgende kapitlene. At enkelte tema er vurdert som mindre vesentlig, innebærer ikke at de er uten betydning, men reflekterer hvor FKRA har størst påvirkning og risiko, og hvor innsatsen vurderes å ha størst effekt. Den doble vesentlighetsanalysen revideres årlig og oppdateres ved vesentlige endringer i virksomheten eller rammebetingelsene.

Formålet med selskapet er å produsere biometan fra husdyrgjødsel på Jæren. I forretningsplanen tas det utgangspunkt i produksjon av 155 GWh biometan fra 630 000 råstoff, hovedsakelig husdyrgjødsel. Anlegget er planlagt lokalisert i Hå kommune, det mest husdyrtette området i Norge.

Vesentlig bærekraftstema Vesentlige undertema

Klimaendringer

Forurensing

Biomangfold og økosystemer

Ressursbruk og sirkularitet

Egne ansatte

Hvor i verdikjeden?

Oppstrøms Egen drift Nedstrøms

Begrensning av klimaendringer x x x

Energi x x -

Forurensing av luft - x x

Forurensing av vann og jord - x x

Direkte påvirkningsdrivere for tap av biomangfold x x x

Avfall

Sirkulærøkonomi (emballasje og maskiner)

Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA)

x -

Arbeidere i verdikjeden

Berørte lokalsamfunn

Forretningsetikk

Arbeidsforhold - x -

Mangfold og inkludering - x -

Utvikling av ansatte - x -

Menneskerettigheter og arbeidsvilkår - x -

Lokalsamfunns økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter - x -

Bedriftskultur - x -

Dyrevelferd - x x

Datasikkerhet x x x

Politisk engasjement - x -

Tabellen viser en oversikt over hvilke temaer som er vurdert som vesentlig, inkludert undertema. Tabellen gir også en oversikt over hvor i verdikjeden det er identifisert en påvirkning.

Miljø- og klimagassrapportering

Felleskjøpet Rogaland Agder (FKRA) kartlegger og rapporterer klimagassutslipp fra egen virksomhet og deler av verdikjeden som en del av bærekraftsarbeidet. FKRA har mål om å redusere utslipp av klimagasser fra vår egen drift, scope 1 og scope 2. Klimagassrapportering danner et viktig grunnlag for å forstå FKRA sitt klimaavtrykk, følge utvikling over tid og identifisere områder med forbedringspotensial.

Klimagassrapporteringen følger prinsipper og metodikk fra GHG protokollen (Greenhouse Gas Protocol). Rapporte-

Lokasjonsbasert og markedsbasert metode

Indirekte klimagassutslipp knyttet til kjøp av elektrisitet og fjernvarme (scope 2) kan beregnes etter to ulike metoder: lokasjonsbasert og markedsbasert tilnærming.

Den lokasjonsbaserte metoden beregner utslipp basert på gjennomsnittlige utslippsfaktorer for kraftproduksjonen i det geografiske området der energien forbrukes, og reflekterer den faktiske energimiksen i regionen.

Den markedsbaserte metoden beregner utslipp basert på virksomhetens innkjøp av elektrisitet gjennom kontrakter, opprinnelsesgarantier eller andre markedsbaserte instrumenter.

FKRA benytter lokasjonsbasert metode som grunnlag for rapportering av scope 2-utslipp. Virksomheten kjøper ikke opprinnelsesgarantier for elektrisitet. I tråd med GHG-protokollen er markedsbaserte tall også beregnet.

ringen omfatter både direkte utslipp fra egen virksomhet og indirekte utslipp i verdikjeden, og er strukturert i henhold til inndelingen i scope 1,2 og 3. Avgrensninger og beregninger er basert på tilgjengelig datagrunnlag for rapporteringsåret. Utviklingen i rapporterte klimagassutslipp påvirkes av endringer i produksjonsvolum, råvarekvalitet og aktivitetsnivå.

Felleskjøpet Rogaland Agder sitt totale klimagassutslipp i 2025 var på 6988 tCO2e. Dette gir en klimagassintensitet på 1,76 tCO2e per million kroner omsetning.

Totalutslipp de siste fem årene

De ulike utslippskategoriene

Scope 1 Direkte utslipp knyttet til bedriftens aktiviteter og eiendeler. For FKRA gjelder dette aktiviteter og eiendeler hvor man har operasjonell kontroll. Dette innebærer f.eks. bruk av fossilt brensel til produksjon, transport (kjøretøy eid av FKRA) og andre direkte prosessutslipp.

Scope 2 Indirekte utslipp knyttet til bedriftens innkjøpte energi som elektrisitet eller fjernvarme/kjøling. Inkluderer også bygg som er leid.

Scope 3 Andre indirekte utslipp fra bedriftens innkjøpte varer og/eller tjenester. Disse utslippene kan indirekte knyttes til FKRA sine aktiviteter.

Scope 1

Scope 2

Scope 3

Øvrige miljøforhold

I tillegg til klimagassutslipp er flere andre miljøforhold vurdert som vesentlige for Felleskjøpet Rogaland Agder, basert på den doble vesentlighetsanalysen. Vesentligheten er knyttet til virksomhetens rolle i verdikjeden for matproduksjon, bruk av råvarer, transport og produksjonsprosesser, samt indirekte påvirkning gjennom leverandørkjeden.

Forurensing av luft, vann og jord

I landbruket kan forurensing komme fra gjødsel, plantevernmidler, plast, drivstoff og annet avfall påvirke luft, vann og jordkvalitet. Felleskjøpet Rogaland Agder er pålagt av lov og nasjonale regelverk å ha rutiner og system for å håndtere og begrense mulig forurensing.

Biologisk mangfold

Biologisk mangfold er et vesentlig tema for Felleskjøpet Rogaland Agder, særlig gjennom indirekte påvirkning i verdikjeden. Bruk av råvarer, landbrukspraksis og utvikling av løsninger knyttet til bioøkonomi og biogass kan ha betydning for natur og økosystemer. Her jobber FKRA med å vurdere hvordan påvirkning kan reduseres, og ressurser utnyttes mer helhetlig, blant annet gjennom samarbeid i verdikjeden og videreutvikling av grønne løsninger. I rapporteringsåret er det gjennomført en overordnet gjennomgang av virksomhetens eiendommer med hensyn til miljøpåvirkning. Gjennomgangen omfatter type arealbruk og om det er identifisert aktiv miljøpåvirkning. Det er ikke identifisert pågående aktiviteter med direkte negativ påvirkning på biologisk mangfold ved virksomhetens eiendommer.

En del av virksomhetens indirekte påvirkning på biologisk mangfold skjer gjennom innkjøp av råvarer med kjent risiko for arealbruk og avskoging, herunder soya og palmeolje. For

disse råvarene stilles det krav til leverandører om bruk av sertifiserte løsninger hvor det er relevant. Dette inngår som en del av FKRA sitt arbeid med ansvarlig innkjøp. Økt regulering av innsatsfaktorer som f.eks. krav til avskogingsfrie produkter fører til økt finansiell risiko. FKRA følger utviklingen av EUDR sammen med våre leverandører. Også regulering innen gjødsel kan ha en indirekte finansiell påvirkning/risiko.

Vann

Felleskjøpet Rogaland Agder har ikke virksomhet som opererer i områder med høy vannbelastning. Foretaket er likevel bevisst på effektiv bruk av vann og forebygging av utslipp. Vann benyttes i hovedsak i produksjonsprosesser, til rengjøring og drift. Det måles vannforbruk ved produksjonsanlegget på Kvalaberg, som gir grunnlag til å følge utviklingen over tid. For rapporteringsåret var det totale målte vannforbruk knyttet til kraftfôrproduksjon på 44 593 m3.

Ressursbruk, sirkulær økonomi og avfallshåndtering Effektiv utnyttelse av ressurser og redusert avfall er en del av FKRA sin grønne strategi. Dette omfatter bruk av biologiske ressurser, håndtering av biprodukter og vurdering av sirkulære løsninger der det er relevant. Arbeidet med biogass og bioøkonomi er eksempel på hvordan ressurser kan inngå i mer sirkulære verdikjeder.

Avfall håndteres i henhold til gjeldende regelverk, med fokus på sortering, gjenvinning og forsvarlig håndtering. I rapporteringsåret var den gjennomsnittlige sorteringsgraden knyttet til produksjon 89,0 prosent. Total mengde avfall fra produksjonsrelaterte aktiviteter var på 794 412 kg, hvorav 62,8 prosent gikk til materialgjenvinning. 15 728 kg var klassifisert som farlig avfall.

Endring, kompetanse og trygghet

2025 var et år preget av omstilling, generasjonsskifte og økt fokus på kompetanse og HMS. For personal- og HMS-ansvarlig Kim Malmin handler arbeidet først og fremst om å skape forståelse, eierskap og et trygt arbeidsmiljø, i en organisasjon der både teknologi, forventninger og arbeidsformer er i endring.

I løpet av året ble det gjennomført 73 ansettelser totalt, både interne og eksterne personer, i både heltid- og deltidsstillinger. 40 prosent av disse er fra egne rekker. Et av målene har vært å øke kvinneandelen, og det er derfor veldig gledelig at nesten halvparten av søkerlisten er kvinner.

– Blant de ansatte som har fått ny stilling utgjør kvinneandelen 48 prosent. Skillet mellom kjønn, og det vi jobber med, er ganske tydelig hos oss. Det er derfor veldig kjekt med så mange kvinnelige søkere, samt at de som blir ansatt også speiler søkermassen.

Av de 785 som søkte jobb, og kom videre i prosessen, var hovedtyngden under 45 år. Av de 73 som ble ansatt var 10 personer over 45 år, mens de resterende er yngre enn 45 år. Dette gjenspeiler et tydelig generasjonsskifte, og en rekruttering som skjer med blikket rettet mot fremtidige behov. Ny kompetanse gir også mulighet til å forme og utvikle medarbeidere over tid. Samtidig ser man også at erfaring fortsatt verdsettes.

– Gjennomsnittsalderen i FKRA synker. Det er et generasjonsskifte på gang. Vi trenger ny kompetanse, men vi

Blant de ansatte som har fått ny stilling utgjør kvinneandelen 48 prosent.

Kim Malmin, personalsjef

trenger også erfaring. Dette er ikke et enten–eller, poengterer Kim.

Nye forventninger stiller nye krav Yngre medarbeidere har andre forventninger og krav til arbeidsgiver enn tidligere generasjoner. Dette påvirker både organisasjonen og lederrollen.

– Vi prøver å endre oss, men dette vil fortsatt være en utfordring, ikke minst for lederne våre. Å være leder i FKRA nå er krevende, med de utfordringene som kommer. Det å lede i endring er krevende. Det er veldig mye å tenke på.

Samtidig økes nå pensjonsalderen til 72 år, noe som gjør at organisasjonen rommer flere generasjoner parallelt, hvor alle har ulike behov, erfaringer og forventninger.

– Yngre medarbeidere krever andre ting, det må vi ikke glemme. Når man bygger på kompetanse må man også møte de utfordringene som lederne våre har, og de forventingene som de unge nyansatte har. Samtidig skal det kalibreres med alle de voksne. Vi må ha fokus på kompetanse, skape forståelse for ny teknologi og sikre en aksept på dette før vi går videre. Dette er kjernen i det endring dreier seg om. Vi har vanvittig mange flinke folk i organisasjonen vår. Ledelse handler ikke bare om struktur og styring, men også om å se den enkelte medarbeider og balansere ulike behov i organisasjonen.

– Man skal lede, dele og se. Og ikke minst, man må se folkene. Alle er forskjellige.

Fra samling for nyansatte.

Kim Malmin

Alt vi jobber med har som mål å være bærekraftig, både for organisasjonen og for menneskene som jobber her.

Kim

Malmin, personalsjef

Eierskap til ny teknologi

Innføringen av nytt ERP-system er en av de største endringene organisasjonen står i. Målet er at systemet skal bli et praktisk verktøy i hverdagen, ikke bare en teknisk løsning.

– Det viktigste er å ankre eierskapet til systemet hos de ansatte, og skape forståelse for teknologiens betydning, utdyper Kim.

Dette krever både opplæring, involvering og tålmodighet. Arbeidet er allerede i gang, men utfordringen fremover blir å sikre bred aksept før nye steg tas. Standardisering og kvalitet i prosessene blir avgjørende for å lykkes.

– Å plante eierskap til de endringene som nå kommer, er den fremste oppgaven vi har i forhold til kompetanseheving. Det er en lederoppgave. Man skal kvalitetssikre og standardisere.

Læring og forebygging i fokus

HMS har hatt høy prioritet gjennom året. 2025 var et år hvor oppmerksomheten spesielt ble rettet mot bruk av verneutstyr, arbeid i høyden og risikovurderinger. Blant annet som følge av ulykker som skjedde i 2024.

– Alle har et ansvar for at HMS blir ivaretatt, og lederne har et særskilt ansvar.

Interne granskninger, blant annet etter brannen på Kvalaberg, har gitt viktig læring og resultert i konkrete tiltak for å hindre at lignende hendelser skjer igjen. Digital og spillbasert opplæring har blitt videreutviklet med egenproduserte kurs og apper. Erfaringene er tydelige: når opplæringen er lett tilgjengelig og engasjerende, øker også kompetansen.

– Når folk får en god opplevelse av å bruke ny teknologi, opplever de også at det er gøy. Da lykkes vi.

I dag finnes det 154 kurs i kursbasen, som dekker store deler av organisasjonen, og nye kurs lanseres fortløpende.

Sykefravær, oppfølging og felles ansvar Sykefraværet er noe det jobbes mye med. Pr. november 2025 lå sykefraværet på 5,1 prosent, hvorav hovedtyngden var langtidssykemeldinger som utgjorde 3,74 prosent. Nivåene er akseptable, men likevel ikke i henhold til målsettingen på under 4,5 prosent. Oppfølging skjer i tett samarbeid mellom leder og medarbeider, som må finne løsningene sammen.

– Jeg vil påstå at det ikke er noen langtidssykemeldinger som skyldes arbeidsmiljø. Det er jeg glad for. Malmin poengterer også at verneombudene spiller en viktig rolle i oppfølging, dialog og arbeidsmiljøarbeid, særlig i en tid med store endringer.

– Det er alles ansvar å jobbe sammen for et trygt og sikkert arbeidsmiljø. Jeg veileder folk til å bruke bedriftsdemokratiet slik vi skal. Gi beskjed, bruk verneombudet hvis det er vanskelig og snakk med lederen din. Vi må ha lav terskel for å si ifra, og løse ting på lavest mulig nivå. Vi må være ryddige i forhold til utfordrende prosesser og situasjoner. Alt vi jobber med har som mål å være bærekraftig, både for organisasjonen og for menneskene som jobber her.

Eline Tunheim, sjåfør i FKRA.

Likestilling og mangfold

I Felleskjøpet Rogaland Agder SA (FKRA) er arbeidstakerne vår viktigste ressurs.

Kompetente, engasjerte og trygge medarbeidere er avgjørende for at vi skal nå våre mål.

Likestilling, mangfold og like muligheter er derfor en integrert del av vårt arbeid for å sikre et inkluderende og godt arbeidsmiljø for alle ansatte.

Det er våre medarbeidere som besitter kompetansen og sørger for at arbeidet utføres på en god og effektiv måte. For FKRA er det avgjørende at alle opplever en trygg og meningsfull arbeidshverdag. Fokus på likestilling og forebygging av diskriminering er en forutsetning for trivsel, utvikling og langsiktig verdiskaping i organisasjonen.

Likestillingsloven har som mål å sikre like muligheter for kvinner og menn, og forbyr forskjellsbehandling basert på kjønn. FKRA etterlever lovens krav og arbeider systematisk for full likestilling og likebehandling.

Kjønnsbalanse

FKRA er representert ved 71 prosent menn og 29 prosent kvinner. Kvinneandelen er svakt økende. Enkelte yrkesgrupper, særlig innen industri og mekaniske fag, har fortsatt en høy andel menn, mens fordelingen er jevnere innen butikk- og kontorfag. Utviklingen viser likevel en positiv tendens, blant annet gjennom økt andel kvinner i tradisjonelt mannsdominerte stillinger.

Forankring og systematisk arbeid

Arbeidet med likestilling og mot diskriminering gjennomføres i samarbeid mellom personalavdelingen og tillitsvalgte, og skal være godt forankret og synlig i hele organisasjonen. Det er viktig at ansatte kjenner til gjeldende retningslinjer, tiltak og mål, og at arbeidet omsettes i praksis i hverdagen.

Marius Hammersmark, butikksjef BondeKompaniet Grimstad.

Rekruttering og karriereutvikling

FKRA arbeider aktivt for å bedre kjønnsbalansen, særlig gjennom rekruttering. Kvinner oppfordres til å søke stillinger, også innen fagområder og lederroller der de tradisjonelt har vært underrepresentert. Kjønnsbalansen i søkermassene varierer ut ifra type stilling. I 2025 utgjorde kvinner 46 prosent av søkerne til utlyste stillinger, og 48 prosent av nyansettelsene var kvinner.

Ved utvikling og kompetansebygging sikres like muligheter for kvinner og menn. Dette omfatter både formell kompetanseutvikling og muligheter for internt avansement. Våre personalhåndbøker fastslår tydelig at alle medarbeidere skal behandles likt, uavhengig av kjønn, alder, bakgrunn, religion, politisk ståsted eller andre forhold.

Lønn og

arbeidsvilkår

Det er ingen ansatte i organisasjonen som mottar lønn under gjeldende minstelønn eller allmenngjort tariff for de ulike ansattgruppene.

Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn forklares blant annet av bransjestrukturen. FKRA er en landbruksbedrift i en historisk mannsdominert bransje, og dette gjenspeiles fortsatt i enkelte stillingsgrupper. Menn har i snitt høyere gjennomsnittsalder og ansiennitet, noe som kan påvirke lønnsnivået. Videre finnes det stillinger med uregelmessige tillegg, ofte i yrkesgrupper der det i dag hovedsakelig er menn ansatt.

Bedriften har også deltidsansatte, hovedsakelig studenter som har mindre stillinger i butikk, og som kun arbeider på kveldstid etter skolen. Videre arbeid med aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP) vil ha fokus på å strukturere arbeidet enda bedre, samt å øke synligheten av arbeidet for organisasjonen og fokusere på tiltakene.

Ved permisjon beholder ansatte full opptjening av feriepenger og pensjon. Medarbeidere med mer enn 15 års ansiennitet får i tillegg en ekstra ferieuke.

Deltid og livsfasepolitikk

FKRA arbeider aktivt for å motvirke ufrivillige deltidsansettelser. Interne deltidsansatte gis fortrinnsrett til økt stillingsprosent ved utlysninger. Vi lyser ut stillinger helt ned til 20 prosent. Samtidig med en jobbåpning vil den aktuelle avdelingen gå gjennom sine arbeidsoppgaver og se på hele avdelingen under ett.

Ansatte har over tid hatt mulighet til å søke om redusert stilling ved behov. Det arrangeres seniorkurs for ansatte i alderen 60–62 år, dette for å gi de ansatte innsikt i muligheter knyttet til pensjon kombinert med arbeid. Yngre ansatte informeres om permisjonsordninger knyttet til omsorg for egne barn.

Kompetanseutvikling og opplæring

Alle ansatte gis nødvendig opplæring knyttet til sine arbeidsoppgaver. Lokal leder har ansvar for å oppdatere den enkeltes kompetansematrise knyttet til gjennomført opplæring og identifisere fremtidige opplæringsbehov. I 2025 anslås det i gjennomsnitt om lag tre opplæringsdager

Marte Johannessen, salgskonsulent storfe og tilskuddsfôr, hjelper gjerne med bestilling av grovfôranalyse.

per ansatt. Her vil behovet for opplæring variere knyttet til krav fra myndighetene i de ulike faggrupper, samt jevnlig oppdatering av kompetanse.

Opplæringen inkluderer kurs i opplæringsportal, fagopplæring og praktisk arbeid, innføring i nye og oppdaterte rutiner, systemer og prosedyrer. Opplæring blir gitt uavhengig av kjønn, men differensieres knyttet til de ulike faggrupper.

Varsling, HMS og etikk

FKRA har etablerte varslingsrutiner som gir ansatte mulighet til å varsle om kritikkverdige forhold, også anonymt. Det legges stor vekt på at varsler skal føle seg trygge og ivaretatt. Det er vesentlig at de ansatte er klar over hvor disse rutinene er nedfelt. Varsling inngår som egen modul i bedriftens interne HMS-opplæring.

I 2025 ble det rapportert 40 skader, hvorav 9 av disse medførte fravær. Ingen av disse er godkjent som yrkesskade, og det har ikke forekommet alvorlige hendelser med dødsfall.

KVINNER MENN Antall

Alle ansatte gjennomfører obligatorisk opplæring i bedriftens etiske retningslinjer. Ledere gjennomfører i tillegg egen lederopplæring, med moduler knyttet til etiske retningslinjer for ledere.

Inkludering, lærlinger og samarbeid med Nav Bedriften samarbeider aktivt med Nav og har i 2025 hatt fem personer på tiltak, hvorav to har fått varig arbeidsplass. FKRA er opptatt av å bidra til at personer som står utenfor arbeidslivet får en mulighet til arbeidstrening, og tilbyr derfor arbeidstrening til flere personer gjennom året.

Per 2025 har FKRA 19 lærlinger, en økning på fem siden 2024. Det arbeides målrettet med å styrke lærlingeordningen, og fastholde gode relasjoner til ulike opplæringskontor. Det arbeides også med å være mer synlige for lærlingkandidater gjennom skolebesøk og deltakelse på utdanningsmesser.

Forretningsetikk og ansvarlig praksis

Det har i rapporteringsperioden ikke vært registrert brudd på gjeldende retningslinjer for korrupsjon og bestikkelser.

I tabellene under vises kvinners prosentandel dersom menn har 100 %.

Konsernledelse

Per Harald Vabø Adm. dir.

Stabsfunksjoner

Thomas Kvalevåg

Landbruk

Torgeir Erfjord

Produksjon

Arne Norland

Maskin

Einar Bent Jensen

Øvrig virksomhet Roar Feedt

Innkjøp/Optimering

Keilih Nyback

Tillitsvalgte

STYRET Vararepresentanter

Leder Sveinung Svebestad, Øygardsvg. 58, 4327 Sandnes 18*

Nestleder Roar Lima Grødeland, Grødelandsv. 292, 4343 Orre

Region Agder

Jannike Nystøl Simonsen, Rødbergsveien 100, 4520 Lindesnes (første gang 1 år)

Region Sør-Rogaland

Tarald Magne Oma, Garborgvn. 326, 4346 Bryne

Region Nord

Kirsten Eike, Nesheimsvegen 88, 4170 Sjernarøy

Line Njåstad, Hagaleitet 19, 5590 Etne

Ansattes representanter

Ingrid Ropeid

Sten Ivar Skretting

Geir Inge Gausland

Faste medlemmer uten stemmerett

Per Harald Vabø

Audun Meland, Rudlendeveien 159, 4596 Eiken

VALGKOMITE

Region Agder

Anstein Imeland, Bjeddansvegen 191, 4534 Marnardal

Tom Sigurd Dokkedal, Reddal 148, 4886 Grimstad

Region Sør-Rogaland

Åsbjørn Høyland, Bernervegen 277, 4365 Nærbø

Nestleder Ivar Opsal, Fognavegen 344, 4164 Fogn

Leder Sigmund Slettebø, Krossmovn. 264, 4373 Egersund

Gunnar Bø, Sedbergveien 76, 4137 Årdal

Region Nord

Gunvor Bakke, Dalavikvegen 169, 5574 Skjold

1. Odd Sande, Tungenesveien 114, 4070 Randaberg 18*

2. Ingrid Haugen, Haukakvamsvegen 154, 5585 Sandeid 23*

3. Åge Andre Brømnes, Brømnesvegen 41, 4849 Arendal 23*

Handeland, Rudlendeveien 79, 4596 Eiken

Retterholt, Vestølveien 219, 4760 Birkeland

Skasheim, Skasvegen 183, 4354 Voll

Stein Ove Byberg, Hommersåkvn. 414, 4311 Hommersåk 21*

Roy Moi, Tekseveien 273, 4463 Ualand

Hilde Hommeland, Søredalen 1555, 4308 Sandnes 25

Torstein Alvestad, Lodavegen 323, 5561 Bokn 25

Marianne Nordhus, Fjelbergvn. 58, 5459 Fjelberg 23* Inga Steinsland, Steinslandsvegen 138, 5584 Bjoa 23*

ORDFØRER FOR ÅRSMØTET

Audun Meland, Rudlendeveien 159, 4596 Eiken 19* Inger Margrethe Eidesen, Haglandsvn. 139, 5514 Haugesund 23*

KONTROLLKOMITEEN

Leder Trygve Gundersen, Grefstadveien 50, 4885 Grimstad 20* Leif Johann Rugsland, Birkelandsveien 2081, 4658 Tveit 22*

Nestleder Annelin Sveinsvoll,Skasvegen 251, 4354 Voll 24*

Sigbjørn Eikje, Eikje 9, 5565 Tysværvåg 25

Årstall bak navnet angir året en første gang ble valgt til tillitsvervet.* på valg 2026. Vervet som leder og nestleder på valg hvert år.

Årsmøterepresentanter

Tall i første kolonne viser nummer for årsmøterepresentantene som møter i årsmøtet. Vararepresentanter er i nummerorden pr. krets og har en funksjonstid på 1 år. Tal etter navnet = valgt første gang. * = På valg 2026

REGION NORD

Årsmøterepresentanter

1. Torbjørn Svinelid, Hundsnesvn. 1443, 5567 Skjoldastraumen -19

2. Håvard Skarveland, Flatnesveien 256, 5550 Sveio -18*

3. Louis Medhaug, Vågaveien 262, 5561 Bokn -25

4. Arnt Haugsgjerd, Haugsgjerdvegen 9, 5554 Valevåg -23

5. Bernt Henry Apeland, Tysværvegen 664, 5570 Aksdal -20*

6. Magnar S. Fjeldheim, Fjellheimsvegen 84, 5574 Skjold -17

7. Stephani Birkeland, Mosbakka 29, 4208 Saudasjøen -18*

8. Randi B. Dagsland, Vestrevegen 44, 5574 Skjold -21

9. Geir Olav Larsen, Helgelandsvegen 340, 5585 Sandeid -22*

10. Lars Johan Flatebø, Litledalsvegen 328, 5590 Etne -24*

11. Torbjørn Børve, Børvevegen 27, 5773 Hovland -25

12. Brynjar Joakimsen, Øvre Krossdalen 169, 5627 Jondal -23

13. Tore Eikeland, Åsalio 2, 5464 Dimmelsvik -22*

Vararepresentanter

1. Mats Einar Skeie, Kvalavågvegen 76, 4262 Avaldsnes -24

2. Harry Bakken, Lønningsvegen 47, 5570 Aksdal -23

3. Trygve Høines, Tjøstheimvn. 35, 4280 Skudeneshavn -25

4. Solvår Kringeland Sundfør, Våg 40, 5570 Aksdal -16

1. Vegard Skartland, Vikevegen 1644, 5568 Vikebygd -24

2. Ingrid Marie Sørhus, Blikravn. 198, 5576 Øvre Vats -24

3. Martin Krokedal, Saudavegen 3358, 5583 Vikedal -25

4. Kjell Thomas Kirketeig, Sandeidvegen 321, 5580 Ølen -17

1. Tore Aga Silde, Sillavegen 74, 5590 Etne -24

1. Andreas Hus, Husevegen 113, 5780 Kinsarvik -25

2. Ragnar Byrkjenes, Årekolvegen 35, 5777 Grimo -21

3. Erlend Brattabø, Øvre Krossdalen 174, 5627 Jondal -23

14. Tor Gunnar Andersen, Hellandsvegen 248, 5419 Fitjar -22* 1. Eivind Nesse, Nordre Mæland 34, 5430 Bremnes -21

REGION SØR-ROGALAND

15. Lars Øystein Bakka, Suldalsvegen 4415, 4344 Nesflaten -24*

16. Kristine Lekander, Fossmorkvn. 883, 4110 Forsand -17

1. Tonje Fjetland, Hebnesvegen 668, 4235 Hebnes -24

1. Katrine Moen, Tjøstheimvn. 148, 4121 Tau -20

17. Odd Sørestad, Randa 66, 4130 Hjelmeland -20* 2. Gunnar Bø, Sedbergvegen 76, 4137 Årdal i Ryfylke -23

18. Jon Nesheim, Bjergøyring 504, 4170 Sjernarøy -24* 1. Sondre Sandanger Sørheim, Sæbø, 4164 Fogn -23

19. Odd Bergøy, Hauskjevegen 9, 4160 Finnøy -17

20. Dag Galta, Galtavn. 119, 4150 Rennesøy -11

21. Torleiv Jansen Bru, Lomberveien 8, 4158 Bru -14*

22. Torstein Malde, Alvasteinvn. 59, 4043 Hafrsfjord -20*

23. Odd Sande, Tungenesvn. 114, 4070 Randaberg -12

2. Petter Skartveit, Kvitevegen 462, 4160 Finnøy -25

1. Glenn Finnestad, Randabergvn. 293 B, 4027 Stavanger -22

2. Karl Olav Hodnefjell, Hodnefjellvn. 54, 4156 Mosterøy -22

3. Tomas Sande, Bøvegen 210, 4070 Randaberg -21

4. Anna Rimestad Orre, Hålandsvegen 53, 4053 Ræge -18

24. Vegard Horpestad, Tjeltavegen 90, 4054 Tjelta -24* 5. Torgeir Kinn, Refsnesvn. 20, 4020 Stavanger -20

25. Ragnar Skorge, Jutlandsvegen 250, 4312 Sandnes -25 1. Thore Håland, Hunnedalsvegen 681, 4344 Ålgård -23

26. Mathias Håland Søyland, Gjesdalvn. 376, 4334 Ålgård -25

2. Espen Egeland, Fløysvik, 4308 Sandnes -17

27. Hilde Hommeland, Søredalen 1555, 4308 Sandnes -18* 3. Geir Ingvald Svihus, Søredalen 676, 4308 Sandnes -18

28. Kåre Søyland, Søyland 58, 4334 Ålgård -24* 4. Kine Efteland Vølstad, Brekko 51, 4335 Ålgård -20

29. Bernt Palle Nærland, Prestegårdsvei 6, 4325 Sandnes -06* 5. Stine Mari Eidland, Sikvalandsvn. 1358, 4334 Ålgård -20

30. Trond Bårseth, Nevlandsheia 286, 4334 Ålgård -22* 6. Finn Aarrestad, Krogedalveien 104, 4308 Sandnes -25

31. Ola Andreas Byrkjedal, Byrkjedal 33, 4335 Dirdal -19

32. Karina Madland, Ergavn. 190, 4343 Orre -23 1. Joar Obrestad, Skasvegen 93, 4354 Voll -23

33. Morten Bilstad, Nordsjøvn. 1261, 4343 Orre -17 2. Solveig Høyland, Salteskogen 30, 4343 Orre -10

34. Ole Morten Byberg, Vollvegen 7, 4354 Voll -24* 3. Øyvind Refsnes, Nordsjøveien 1300, 4343 Orre -18

35. Lars Lindtveit, Borevn. 235, 4352 Kleppe -20* 4. Sven Martin Ånestad, Borevegen 303,4352 Kleppe -25

36. Lars Braut, Brautvn. 11, 4341 Bryne -20* 5. Anne Skasheim, Skasvegen 183, 4354 Voll -14

Årsmøterepresentanter

37. Ann Renate Selbak, Undheimsvegen 314, 4342 Undheim -25

38. Joakim Tjensvoll Fosse, Garborgsvn. 401, 4340 Bryne -23

39. Jone Lende, Timevegen 503, 4347 Lye -18*

40. Gaute Haugland, Fjermestadvn. 358, 4355 Kvernaland -20*

41. Sem Garborg, Garborgveien 585, 4346 Bryne -18*

42. Otto Rimestad Stokkeland, Rimestad 156, 4365 Nærbø -25

43. Åsbjørn Høyland, Bernervegen 277, 4365 Nærbø -23

44. Leif Gausland, Vålandsvn. 76, 4365 Nærbø -20*

45. Miriam Sør-Reime, Ånestadvegen 264, 4360 Varhaug -23

46. Sven Lode, Hårrvegen 161, 4362 Vigrestad -25

47. Sikke Heskestad, Stavnsheimsvn. 25, 4363 Vigrestad -25

48. Anne Kari Oltedal, Åsane 189, 4363 Brusand -22*

49. Gustav Helleberg, Bjorheimsvegen 65, 4360 Varhaug -24*

50. Svein Erik Ørsland, Sokndalsveien 530, 4372 Egersund -19

51. Øyvind Steinnes, Kjørmoveien 169, 4462 Hovsherad -25

52. Alf Magne Seglem, Seglemsvn. 59, 4374 Egersund -20*

Vararepresentanter

1. Jorunn Time, Garborgvn. 84, 4346 Bryne -24

2. Kristian Vinningland, Timevegen 73, 4346 Bryne -18

3. Rune Bauge, Undheimsvegen 484, 4342 Undheim -20

1. Johannes Nærland, Nordsjøvegen 1650, 4365 Nærbø -25

2. Alf Magne Haarr, Stavnheimsv. 80, 4362 Vigrestad -19

3. Janne Nærland, Nærland 40, 4365 Nærbø -25

4. Odd Ivar Matningsdal, Sømmehagen 1, 4050 Sola -22

5. Oddmund Håland, Sør-Tjemsland 40, 4360 Varhaug -18

6. Tonje Nærland Kloster, Torlandsvegen 243, 4365 Nærbø -23

1. Geir Aasmund Dybing, Dybingsvn. 9, 4376 Helleland -25

2. Alf Torstein Pettersen, Rekelandsvn. 5,4380 Helleland -25

3. Torleiv Birkeland, Birkeland 110, 4380 Hauge i Dalane -25

53. Bjarne Byberg, Høylandsveien 45, 4376 Helleland -22* 4. John Arvid Eik, Hoveveien 52, 4462 Hovsherad -23

54. Kenneth Bjerkreim, Apeland 30, 4387 Bjerkreim -23

5. Brynjar Ollestad, Ollestadvn. 99, 4463 Ualand -20

55.  Stein Pettersen, Holmen 194, 4387 Bjerkreim -20 6. Solbjørg Rundevold, Grøssfjellvn. 61, 4376 Helleland -22

REGION AGDER

56. Inghild Håvarstad, Bjørneborgveg 6, 4440 Tonstad -23

57. Pål Gunnar Foss, Kvåsveien 487, 4580 Lyngdal -22*

58. Thorvald Handeland, Rudlendevn. 79, 4596 Eiken -25

59. Ole Reidar Skailand, Skailand 8, 4406 Flekkefjord -24*

1. Ivar Kvinlaug, Mygland 33, 4480 Kvinesdal -20

2. Birger Reve, Kviljovn. 103, 4550 Farsund -25

3. Arne Spilde, Møskelandsvn. 120, 4580 Lyngdal -15

4. Ruben Gyland, Gylandsvegen 316, 4436 Gyland -22

60. Mari Eidså, Førelandsvegen 2, 4715 Øvrebø -24* 1. Hans C. Jakobsen, Einarsmoen 3, 4520 Lindesnes -23

61. Magne Torvald Bakken, Krooddvn. 1, 4627 Kristiansand -23

62. Nils Einar Kleveland, Kleveland 22, 4646 Finsland -23

63. Ivar Eikeland, Marnarvn. 4362, 4536 Bjelland -20*

64. Sven Reiersen, Tveitvegen 2, 4734 Hornnes -21

65. Geir Delin, Bringsværveien 69, 4885 Grimstad -18*

66. Leif Johan Rugsland, Birkelandsv. 2081, 4658 Tveit -21

67. Halvor Øiestad, Rykenevn. 864, 4821 Rykene -15

2. Nils Moland, Eldalsvn. 941, 4536 Bjelland -19

3. Anstein Imeland, Bjeddansvegen 191, 4534 Marnardal -21

4. Thomas Hadland, Gåselandsvn. 45, 4520 Lindesnes -21

1. Bjørn Ljosland, Nedregardsv. 5, 4540 Åseral -25

1. Jenny Marie Tønnesøl Vestby, Grefstadvn. 85, 4885 Grimstad -19

2. Johan Isak Tveit, Steindalsveien 90, 4790 Lillesand -21

Nøkkeltall FKRA

Nøkkeltall FKRA-konsern

Nøkkeltall FKRA morselskap

Omsetning og resultat

Morselskapets driftsinntekter økte med 4,5% fra 3 795 millioner kroner i 2024 til 3 965 millioner kroner i 2025. Konsernets driftsinntekter økte med 4,1% til 4 329 millioner kroner. Ordinært resultat før skattekostnad i morselskapet utgjør i 2025 39,9 millioner kroner. Tilsvarende har konsern et resultat før skatt på 29,4 millioner kroner.

Egenkapitalen i morselskapet utgjør 966,7 millioner kroner, hvilket gir en egenkapital på 37%. Konsernet har en egenkapital på 874,1 millioner kroner, hvilket utgjør 33,9%.

Resultat før skatt morselskap i MNOK.

Resultat før skatt konsern i MNOK.