3 minute read

– alle helger går stort sett til dette

Snart braker Finnmarksløpet løs. Erling Noste og 16 andre løypekjørere ofrer både kvelder og helger for å gjøre løypene best mulig for både hunder og førere.

Johannes l indbeck johannes.lindbeck@ifinnmark.no

Advertisement

Bilene suser av gårde over Sandnesveien like utenfor Kirkenes. Gradestokken viser at temperaturen ligger tett opp imot tjue kalde, og det er en kald bris i lufta.

I en liten tunnel under veien kan man høre lyden av metall mot is, snøskuffer, og spader.

Idet vi rusler ned en kneik og tar en nærmere titt åpenbarer det seg fem karer. De kommer ruslende ut, og er ved godt mot, på tross av kulda.

– Dette er en fin temperatur, sier Erling Noste, leder for Finnmarkløpets løypekjørere i Øst-Finnmark lurt, når iFinnmark spør om kulda er til bry.

350 kilometer med løyper Hans Arne Bekkeli har i flere år hatt ansvaret for løypene i øst, men i fjor gikk han dessverre bort. Som en følge av det er det nå Noste som har ansvaret for «løypepreppingen» i øst.

Det er ikke bare bare, det er nemlig cirka hele 350 kilometer med løyper som skal være i god stand til både hunder og førere kommer fykende forbi.

– Når vi kommer til månedsskiftet januar-februar, har vi kun en måned på oss til å tråkke løypene. Hele traseen skal også sikres, slår Noste fast.

VETERaN: Jan Noste har vært med å tilrettelegge løypene i øst i en årrekke. Han har vært med i mange år, men har ikke helt snøring på et eksakt tall. Ifølge de andre karene er det han som fortjener mest skryt av dem alle.

FOTO: JOhaNNES lINdbEck allE FOTO: JOhaNNES lINdbEck

FINPUSSEN: Kirkenes-karene Tor Olav Arnesen, Erling Noste, Jan Noste, Håvar Noste, og Tarjei Sirma Tellefsen jobber hardt for å gjøre klart løypene til Finnmarksløpet 2023. Nå er det snart klart for den siste finpussen.

Med seg på laget har han 16 løypekjørere eller «trailbreakers». De kommer fra Neiden i vest til Pasvik i øst, og ofrer både tid og energi på det frivillige arbeidet.

Hvert år går det med utallige timer til dugnadsarbeid.

– De fleste kjører i helgene, men vi har også pensjonister som kjører i ukedagene. Det er et betydelig antall timer som legges ned i dette her. Alle helger går jo stort sett til dette, fra midten av februar til midten av mars, forteller løypekjøringsgeneralen.

– Det er veldig spesielt når hundespannene kommer På spørsmål om hvorfor han og mange andre velger å bruke så mye tid på dette, svarer han slik: ofte en utrolig atmosfære i og rundt sjekkpunktene, forklarer Noste.

– Det er jo i hovedsak på grunn av opplevelsene rundt selve hundeløpet og det man opplever i naturen. Vi er mye ute og får vært i områder med mye fin natur. Jeg tror alle her er veldig glad i slike opplevelser, svarer Noste.

For ham dreier det seg om totalpakken, og det å kunne være en del av noe større.

– Det er en veldig fin dugnad til et veldig fint arrangement. Det er veldig spesielt når hundespannene kommer og man vet at man har vært med på å bidra, sier han.

Selv skal han følge løpet fra sjekkpunkt til sjekkpunkt, og det er nettopp der «magien» oppstår, skal vi tro han rett.

Han fortsetter: hOldER kOkEN: Over 20 minus på gradestokken hindrer ikke karene i å trå til etter jobb.

– Folk i Finnmark er veldig imøtekommende, det merker man underveis i løypa og på sjekkpunktene. Jeg tror hundekjørere er litt som finnmarkinger generelt, imøtekommende og liker å slå av en prat.

– Skulle det komme uvær, da blir det nok å gjøre Når iFinnmark møter opp ved tunnelen under Sandnesveien, er nevnte Noste, Jan Noste, Håvar Noste, Tor Olav Arnesen, og Tarjei Sirma Tellefsen godt i gang med kveldens arbeid.

Jan Noste trekkes fram som en veteran. Han har vært med i «alle år», og husker ikke eksakt hvilket år han debuterte.

Tunnelens underlag fylles etter hvert sakte, men sikkert med snø slik at spannene har mulighet benytte seg av passasjen når de er på vei ut ifra Kirkenes.

– Finnmarksløpet er stort, det er ikke bare i Norge det er kjent, vi har jo løpere fra hele Europa. Det som er spesielt, er å følge spannene, det oppstår

Skal vi tro gjengen rett, var de i rute da iFinnmark besøkte dem.

– Hvis været holder seg stabilt kaldt, så er det litt mindre å aFTERWORk: Noen av løypekjørerne i Øst-Finnmark samles for å preppe løyper på kvelden etter arbeidstid. gjøre når løypene er stukket, men skulle det komme skikkelig uvær, da blir det nok å gjøre, konstaterer Erling Noste. Og vær har de fått. Det har til tider blåst opp noe voldsomt over store deler av fylket. – Ikke mye vi får gjort i det været her, vi kan bare vente til det roer seg. Det er uvær på fjellet rett og slett. Kjører vi ut og tråkker og slår løyper nå, så fyker det bare av gårde, slår Erling Noste fast, noen dager etter at iFinnmark var på tunnel-besøk.

This article is from: