– setter livet på pause i en uke

RENNLEDER: Rita Hallvig er rennleder i Finnmarksløpet, og ser fram til årets løp.

Dager før løpet er det mange som kun tenker på Finnmarksløpet. Rita Hallvig er én av dem.

s kule i saksen skule.isaksen@ifinnmark.no

Rita Hallvig (51) som er rennleder for Finnmarksløpet, er veldig opptatt av sikkerhet og dyrevelferd. Selv har hun vært med i Finnmarksløpet siden 1993, først som kjører selv, etter hvert som frivillig og siden 2012 som rennleder.

I dag er hun stolt leder for et raceteam på åtte personer, fordelt på alle tre klassene som er FL-1.200, FL-600 og FL-junior.

– Det en god gjeng som har høy kompetanse og lang erfaring. Uten dem hadde det ikke vært mulig å få fulgt opp alle deltakere og den sportslige delen av løpet. De setter rett og slett sitt liv på pause i en uke for dette vakre eventyret, sier Rita Hallvig til iFinnmark.

Tenker årets løp hver dag

Til vanlig jobber hun på Alta ungdomssenter der hun har vært i 23 år, men for tiden tenker hun på årets løp hver dag.

– Er ikke løypa sikker, så endrer vi løypa. Det er såpass utfordrende å kjøre Finnmarksløpet at det skal i hvert fall være sikkert som mulig. Vi sitter hver dag og snakker om løypa og sikkerheten i løypa, det er fokus nummer én, sier Rita Hallvig.

Løypekjørerne kjører til daglig oppover i løypa og opp mot 20 mil for dagen for å holde løypa åpen. Under selve Finnmarksløpet er det alltid to scootere som kjører to timer i forkant av feltet for å sjekke at løypa er trygg og klar.

– Spennende løypeforhold i år

– Det har vært veldig spennende løypeforhold i år. Det har vært en del mildvær og en del vind, pluss at det var mye regn i sommer og i høst, og det kan vi se nå med at det er issvuller rundt omkring og det kommer fort overvann, sier Hallvig.

"Vi sitter hver dag og snakker om løypa og sikkerheten i løypa, det er fokus nummer én.

– Det er slike ting som de som kjører løypa, må se etter. De må følge med hvor det er issvuller, råker og overvann. Isen på Altaelva har vært dårlig i år. Der har de vært mye ute for å se om det er mulig å kjøre på elva eller ikke, sier Hallvig, som skryter av løypekjørerne.

– Vi har en vanvittig god gjeng med løypekjørere over hele fylket. De gjør en utrolig god jobb og er ute omtrent dag og natt for å få løypene klar, sier hun.

Stiller alltid opp

Evert Andre Simonsen (50) fra Alta er løypesjef for Finnmarks-

LøypESjEF: Evert «Boa» Andre Simonsen løypesjef for Finnmarksløpet.

LøypEkjøRER: Frank (Basken) Evensen, løypekjører for Finnmarksløpet. FOTO: pRIvaT løpet. Han jobber som brøytebilsjåfør på Magerøya på vinteren, men tar gjerne fri for å kjøre løyper til Finnmarksløpet.

Han kalles egentlig for «Boa». Det er fordi søsteren hans ikke kunne si bror da hun var liten, opplyser han selv overfor iFinnmark.

Med seg har «Boa» blant annet en person som også har et kallenavn: Frank «Basken»

Evensen (54) som er fra Hammerfest, og nå bor i Alta.

«Basken» sier at løypekjørerne gjerne har kallenavn. Han kalles «Basken» fordi det er et gammelt familiært kallenavn, opplyser han.

Også han har jobbet som brøytebilsjåfør, og forteller at mange løypekjørerne jobber eller har jobbet som brøytebilsjåfør.

– Sikkerhet er det viktigste

Evert Andre «Boa» Simonsen forteller at det har vært lite snø og mye overvann i år, og sier at sikkerhet er viktig. Han får støtte av «Basken»:

– Sikkerhet er det viktigste. Hvis det er råker i elva og overvann, så må vi stikke om løypa, sier han.

Han forteller oss en historie fra løypa i år:

– Da jeg tråkket løypa en fredag ettermiddag oppe ved Mieron, satte jeg meg fast fordi det var så mye overvann. Isen sugde til seg sleden så her måtte jeg ha hjelp for å komme meg løs, sier Frank Evensen.

Han sier at han da ringte to andre løypekjørere, blant annet Simonsen som da var på Skaidi. Sistnevnte heiv seg rundt, kjørte til Alta og plukket opp to scootere for å fortsette mot Mieron. De brukte tre scootere og 50 meter med slepetau for å få opp sleden med stikkene til løypa.

– Vi er vant til å sette oss fast hvert år fordi det er variert vært og føre, men når noen ringer, så kommer vi med en gang. Alle er vante fjellfolk og vi kjører alltid med slepetau, spade, førstehjelpsskrin og GPS. Sikkerhet er noe vi er nøye på, forteller Evensen.