KUNST 02/2013

Page 59

62 | Woodland

Vi forsøker å unngå de etablerte kanalene. Vi lager kunst for folket, setter hjul på den og ruller rundt i gatene på den.

skape en happening, en hendelse som utspiller seg innenfor et bestemt tidsrom og som folk kan fortelle hverandre historier om. Brettene er bare suvenirer, det er fortellingen om Woodland som er kunstverket. Utstilling på Øyafestivalen. Det er ikke til å komme fra at et

håndlaget brett fra Woodland er noe dyrere enn dem du vanligvis finner i butikken. Mellom 1500 og 1800 kroner må du ut med for å sikre deg en rullende skulptur. Alle brettene blir signert og nummerert. – Først må en potensiell kjøper spore oss opp, og det er ikke så lett. Vi selger ikke brettene via noen butikk, så de må komme ned hit på verkstedet og kjøpe av oss personlig, forklarer Kjemphol. Under årets Øyafestival kom Woodland inn på festivalens kunstkvote. De demonterte brettpressen og flyttet hele produksjonen inn på festivalområdet. Mange hyggelige folk stakk innom den provisoriske produksjonshallen, men festivalstanden har foreløpig ikke generert noen enorm pågang. Et besøk backstage resulterte imidlertid i at villbassene i Odd Future nå triller rundt i verden på Woodland-brett. Det samme gjør Norges egen Bob Dylan, Jonas Alaska. Woodland Woodworks disponerer lokalene i Urtegata gratis, mot at de utfører noe vedlikeholdsarbeid på bygningen. Fra tid til annen blir samtalen avbrutt av hamring på den nedtaggede garasjeporten som utgjør inngangsdøren til verkstedet. Det er brukere av Frelsesarmeens suppekjøkken rett over gata som vil søke ly for det korte skyllet med sommerregn. Hva med et Viskum-brett? Både Lars Kjemphol og Ruben Aas Arvesen drømmer om at de en dag skal kunne leve av geskjeften. Men de ønsker likevel ikke å bygge opp Woodland som en tradisjonell merkevare, virksomheten skal vokse sakte og organisk. – Vi ønsker ikke å låse oss til noen spesiell visuell Nu m m e r 2 201 3

profil eller logo. Vi ser på oss selv som en slags bevegelse hvor videokunst, brettproduksjon og skating inngår, forteller Aas Arvesen. – Hvis fire personer jobber fulle femdagersuker, kan vi produsere kanskje 25 brett, så det sier seg selv at det ikke er snakk om noen storskalaproduksjon, legger Kjemphol til. Flere kunstnere har allerede malt sine motiver på Woodland-brett. Kontroversielle Morten Viskum er en av dem, og har malt to motiver med sin patenterte avkappede menneskehånd. Flere kunstnere vil bli invitert til å følge ham. Savner individualitet. Spaserer man rundt på Grünerløk-

ka en sommerdag, kan man ofte få inntrykk av at det er det stedet i verden med størst rullebrett-tetthet; førtiåringer i joggesko vaggende på longboard, jenter i korte dongerishortser svinger på nyproduserte retrobrett i plast etter modell av de gamle bananbrettene fra 1970og 1980-tallet. Skateboard har blitt stuerent og allemannseie. – Jeg synes det er flott at skateboard har vokst seg så stort, og har ikke noe ønske om å diktere hvordan folk skal utøve sporten. Men jeg savner litt mer personlighet og individuell stil i skateboard-kulturen i dag, folk gjør stort sett de samme triksene og hører på den samme musikken, sier Kjemphol. På det mørke, støvete verkstedet i Urtegata er de foreløpig trygt skjermet for kommersialisering og leskedrikksponsede kjempearrangementer. I en tid da de fleste amerikanske skateboardmerker har flagget ut produksjonen til Kina, insisterer guttene på verdien av å meisle ut sin egen fjøl, med alt hva det innebærer av slit og oppharvede hender. – Det er ikke noen grunn til å sitte og furte. Finner man ikke det man leter etter der ute, får man skape det selv, sier Ruben Aas Arvesen. •

skateboard i norge • Salg, import og bruk av skateboard var totalforbudt i Norge frem til 1989. • Miljøverndepartementet nedla forbud med begrunnelse i skadestatistikk fra USA. • Skateboard måtte smugles inn i landet. En vanlig smuglerrute gikk fra Sverige, som ikke hadde forbud. • Ved bruk av skateboard ble brettet beslaglagt og brukeren ilagt bot. • Anders Wittusen var en pioner innen hjemmelagede brett, og presset sine egne skateboard under navnet Utopia på 1980-tallet som han forsynte miljøet med. • Da forbudet ble opphevet i 1989, eksploderte interessen. Siden den gang har populariteten vært stabil, med enkelte opp- og nedturer. • Med longboard og lettkjørte cruisebrett har tilgjengeligheten økt de siste årene, og skateboard i ulike former er mer populært enn noen gang.


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.