Issuu on Google+

¦ NO R D ENS L E D E N D E K U N STM AGA SI N ¦ NR 2 2013 — ÅRGANG 60 — KR 89

ARI BEHN

Malerier i eksil

UNNI ASKELAND RETURUKE 25

Aktuell med nye Munchadopsjoner

INTERPRESS NORGE AS

MESTERMØTE I ROMA: ODD NERDRUM MØTER CARAVAGGIO GLASSKUNST: ANNE HAAVIND EN SAMTALE MELLOM KUNSTNEREN HÅKON BLEKEN OG KUNSTSAMLEREN TORE HOLM MORTEN VISKUMS SKRIK-ROTTER SKATEKUNST MELANKOLI HOS GRO MUKTA HOLTER PÅ VEGGEN: THOMAS MYHRE FOTOREPORTASJE FRA TONY MATELLIS VERDEN FOTOGRAFEN MARIE KRISTIANSEN MED 3D-SUKSESS I LA EKEBERGPARKENS UTVALGTE


Unni Askeland De ensomme – Munchadopsjoner 11.–20. april 2013 Åpning ved Fabian Stang og musikk ved Hans-Erik Dyvik Husby Torsdag 11. april kl. 19.00 Velkommen! Galleri Fineart | Filipstad Brygge 2 | fineart.no


6 | Denne utgaven

innhold kunstnerintervjuer 18 26 34 50 58 70

Maleren Håkon Bleken og kunstsamleren Tore Holm i samtale MESTERMØTE: Odd Nerdrum i Roma EKSKLUSIVT fra London: Ari Behn debuterer som maler Morten Viskums rotter på tur Skatekunst på Grønland Gro Mukta Holters verden mellom drøm og virkelighet

Aktuelt 54 Magne Furuholmen: In Transit 74 Tony Matelli i Bergen Kunstmuseum 86 Morten Krogvold og fotofestivalen Nordic Light i april 106 Midtnordisk Kunstfestival i Nord-Trøndelag

34

FOTO 90 Galleri PUG

kunsthistorie 94 Fotografen Ruth Orkin

Design 100 Krystallkunst fra Anne Haavind

fast / annet 13 Kunst i tiden 41 Streetart 42 NYHET! MUNCH 150: Unni Askelands nye Munchadopsjoner 48 Inspirasjon med Gro Mukta Holter 64 Kunstomtaler / Kunstanmeldelser av Lars Elton 78 NYHET! Ekebergparkens utvalgte: Per Ung og Tony Oursler 80 NYHET! Utvalgt: Lillian Reif møter fotograf Marie Kristiansen 98 Favoritter: Marianne Heske 104 Designikon: Bialetti espressokanne 110 NYHET! Kreative metoder med Rino Larsen 114 Kunstkurs 120 Galleripresentasjon: Kunstværket på Bærums Verk 124 Forhandleroversikt 126 Kunstkryssord 132 På veggen: Thomas Myhre

Nu m m e r 2 201 3

26

50


Innhold | 7

Jeg bruker å si at en kunstner som regel når sin høyde når han er 40 til 50 år. Bleken er nok unntaket. Men så har også Bleken gitt avkall på alt unntatt kunsten. Han lever nesten asketisk.

18 april

Foto: Bjørn Wad

kunstsamler tore a. holm


8 | Kolofon

KUNST 2: 2013 60. årgang Med forbehold om trykkfeil Ansvarlig utgiver: Fineart as, selskap i Aller Media AS

bidragsytere

Opplag: 23 000 Årsabonnement 495,-  Abonnementet løper til det sies opp skriftlig

Redaksjonen:

TORGRIM EGGEN

Mette Dybwad Torstensen ansvarlig redaktør mette@fineart.no / mobil: 901 19 007 Rolf Stavnem daglig leder Fineart AS rolf@fineart.no / mobil: 920 85 907 Foto: © Christian Berset

(f. 1958) er en kjent norsk journalist, forfatter og musiker som spilte bass i bandet The Cut på 1980-tallet. Han har vært journalist i Dagbladet, senere redaktør i Beat og Natt&Dag, og skriver nå anmeldelser for DN og Klassekampen. Han høstet mange gode kritikker for den politiske satiren Trynefaktoren (2003). Eggens siste roman Jern kom ut i 2010. Eggen har vært med KUNST på flere reiser i serien Mestermøte med Odd Nerdrum, der de to åndsmenneskene har lange samtaler.

Tonje Buer galleriansvarlig og kunstnerkontakt tonje@fineart.no / tlf: 22 01 24 35 Kristin Krugerud salgsleder kristin@fineart.no / mobil: 913 90 389

Design:

JØRN TOMTER

Anne Vesaas / anne.vesaas@fineart.no Trykk: www.onetoone.as

Ansvarlig abonnement: Foto: Kimberley Golding

(f. 1975) har vært bosatt i London siden 1997. Ved siden av portrettfoto og kommersielle oppdrag har han i fem år jobbet med et nesten antropologisk prosjekt der han rigger et gatestudio i bydelen Hacney i London, hvor han bor, og tilbyr gratis portrettfotografering. Slik dokumenterer han menneskene som bor i bydelen.Med portrettene og bilder av butikkene vil han vise forandringene som skjer over en ti års periode. Bildene stilles ut på lokale steder og publiseres i en egen lokalavis som Tomter produserer.

Anne Vesaas grafisk designer og fotograf anne.vesaas@fineart.no / tlf: 22 01 24 34

Kristin Krugerud / kristin@fineart.no 22 01 24 20 / mobil: 913 90 389

Bli abonnent! Gjør som 14 000 andre, få magasinet rett i postkassen. Send SMS med kodeord KUNST til 2007.

Annonsering: Eric Bjørklund / eric@fineart.no / mobil: 948 17 753

BJØRN WAD

Galleriansvarlig / bestilling: Tonje Buer / tonje@fineart.no / tlf: 22 01 24 35

Kunstverk: Foto: Thomas X. Floyd

(f. 1984) jobber hovedsakelig med portrett og mote, samt egne prosjekter. Han hadde sin første separatutstilling på Sunset Boulevard i Hollywood. Da han vendte hjem etter lengre tid i LA, gjorde han seg bemerket med en nær og humoristisk utstilling med portretter av eldre på Tåsenhjemmet i Oslo. I denne utgaven av KUNST har han portrettert Håkon Bleken og Tore Holm for oss.

Kunstverkene i magasinet KUNST er opphavsbeskyttet materiale og er gjengitt med samtykke fra kunstneren / BONO

Om forsiden: Foto: Jørn Tomter På en kafé i Hackney i London møtte KUNST Ari Behn sammen med Unni Askeland og fotografen Jørn Tomter. Det ble en vandring i hagl og solskinn langs kanalen for å få et coverbilde. Askeland hoppet spontant opp på benken for å posere, mens Ari Behn trakk seg automatisk inn i et hjørne.

Andre bidragsytere: Frøydis Benestad Hågvar / skribent og klesdesigner Mona Vaagan / frilansjournalist Anders Malm / skribent og forfatter Anne Marit Muri / skribent Lars Elton / kunst- og arkitekturkritiker i VG og frilansjournalist Rino Larsen / kunstner og kursholder Gro Mukta Holter / kunstner Lillian Reif / journalist Christina Gothe Schultz / fotograf og skribent Dino Trto / fotograf Anne Vesaas / fotograf

Nu m m e r 2 201 3

KUNST utgis av Fineart og holder til i Galleri Fineart på Aker Brygge / Tjuvholmen. Galleriet har åpent: Mandag–torsdag kl. 10–20 / fredag kl. 10–17 / lørdag kl. 10–18 Adresse: Filipstad Brygge 2 / 22 01 24 20 Benytt også vårt nettgalleri på www.fineart.no


presenterer

Marianne Aulies nye servise

hos og selvfølgelig, hvor ellers


10 | Velkommen

leder

Te kst M ette Dybwad Torst e nse n

Kan man kalles en samtidskunstner selv om man er pensjonert? Må man være ung og hipp og jobbe med nye medier eller ikke-maleriske uttrykk for å defineres inn i samtidskunstboblen? Er du en samtidskunstner hvis du jobber figurativt og klassisk? Eller maler vakre blomster og gråtende barn? Hvis du ikke har et definert konsept og kun sverger til et vakkert uttrykk? En av mine største samtidskunstfavoritter er nesten 100 år: Louise Bourgois, med sine skulpturer og installasjoner som i alle fall ikke sier noe om alderen hennes. En annen blir 85 år i år, nemlig Håkon Bleken. Hans malerier fra de siste ti årene har en kraft, råhet og en dristighet du sjelden opplever. Ja, i mine øyne blir Bleken bare mer og mer en samtidskunstner jo eldre han blir. Like før jul ble hans seneste portrett av Liv Ullmann avduket i Nationaltheatrets kunstsamling. Kunstsamleren Tore Holm var giveren av bildet. KUNST møtte de to gamle vennene til en samtale. En annen maler de færreste betegner som samtidskunstner, er Odd Nerdrum, selv om han er en våre viktigste nåtidige malere. Igjen har vi fått reise med Nerdrum, hans kone og to sønner, og opplevd deres sjenerøsitet og enorme kunnskap, enten det gjelder internasjonal samtidspolitikk, antikkens myter eller Rembrandts oljebindingsmidler. Nerdrum elsker det klassiske figurative maleri med linjer tilbake til Rembrandt og Caravaggio, men han dømmer ikke modernistisk kunst uten å gi den en sjanse. Konseptkunsten og samtidskunsten på sin side fordømmer ofte Nerdrums skole Nu m m e r 2 201 3

Foto: Bjørn Opsahl

Hvor gammel må man være for å kalles en samtidskunstner? uten engang å kjenne denne verdenen. I serien Mestermøte har vi nå reist til Roma der Nerdrum beriker oss med sin kunnskap om mesteren Caravaggio. Og hva med en kunstner som Gro Mukta Holter, som maler en magisk verden, ispedd noe søtt og vakkert; fy-adjektiver fra samtidskunstens svarteliste? Er samtidskunsten definert ut fra mannlige verdier, slik Holter er inne på? Og hva med fotografen Morten Krogvolds uttrykk? Er hans poetiske fotografier samtidskunst? I London fikk vi et intervju med Ari Behn som debuterer som maler. En samtidskunster? Når det gjelder enkelte andre kunstnere, hersker det liten tvil: Morten Viskums rotter og malerier malt med en avkappet hånd og den amerikanske kunstneren Tony Matellis supernaturalistiske skulpturer er per definisjon samtidskunst. Sier hvem? Vi har møtt alle disse kunstnerne i denne utgaven av KUNST. KUNST har dessuten opplevd en herlig kvalitetsheving de siste årene. Lettere innpakning og tyngre innhold, var det en leser som sa. Den tidligere fotballspilleren og kunstsamleren Thomas Myhre sa i vårt intervju at det finnes kun ett kunstmagasin i Norge, og det er KUNST. I 2013 vil vi nå bredere ut i løssalg. Vi håper og tror at vi skiller oss ut i mengden av hvitlakkerte, glossy magasiner ved å stole på at folk ønsker å lære noe når de setter seg ned med KUNST, ikke bare nyte estetikken. PS! Ta en kikk i vår nye, vedlagte FINEART COLLECTION. Bedre kunst får du ikke på veggen. •


VÅR T S N KU E M L HO På Tjuvholmen spirer og gror det. Kunstgalleriene byr på stadig friske opplevelser, og det gjør uteserveringene også. Astrup Fearnley-museet luker i sin neste utstilling og skulpturparken grønnes... Og så har det sprunget ut en ny blomsterhandler i Tjuvholmen allé. Det er vår vår i år.

På Bydel Tjuvholmen, vår Facebookside, får du oppdatert informasjon om bydelens aktiviteter og arrangementer, nyheter og gode tilbud fra våre spisesteder og butikker.


Refsnes Gods

Hotell Refsnes Gods

ligger idyllisk til på Jeløy midt i Oslofjorden mindre enn 45 minutter med bil eller tog fra Oslo. Våre selskaps- og konferanselokaler er lyse og velutstyrte og egnet for 2-90 personer.

Romantikk, mat og vin... 27.-28. april: Skulpturkurs 24. mai: Vinkurs med middag i vinkjelleren.

Inviter noen du er glad i til et romantisk opphold på vakre Refsnes Gods med middag i Restaurant Munch.

HOTELL REFSNES GODS Godset 5, 1518 Moss Tlf: +47 69 27 83 00 / post@refsnesgods.no

www.refsnesgods.no


Nyheter | 13

kunst i tiden

Te kst M ette Dybw a d Torst e nse n

Gigantisk forskningsog utstillingsprosjekt med ung europeisk samtidskunst Kunstnernes Europa er en gigantisk kultursatsning og et enestående forskningsprosjekt som omfatter konferanser, arrangementer, utstillinger og publikasjoner tilegnet unge europeiske samtidskunstnere. Prosjektet er skapt og utviklet i nært samarbeid over flere år mellom Astrup Fearnley-museet i Oslo, Beyeler-stiftelsen i Basel, LVHMs stiftelse for samtidskunst i Paris og kuratoren Hans Ulrich Obrist. Prosjektet finner frem til ulike europeiske kunstscener ved hjelp av lokale og nasjonale rådgivere, og kulminerer i en stor utstilling i 2014 med yngre kunstnere fra hele Europa. Som en forløper til utstillingen arrangeres en rekke temakvelder på Astrup Fearnley-museet med fokus på et spesifikt område: en by, et helt land eller en europeisk region. – Prosjektet vil være til god hjelp for alle som ønsker å forstå og orientere seg ut ifra de kulturelle nyansene som gjør Kunstnernes Europa så unikt, og forestille seg hvordan morgendagens Europa kommer til å se ut, forteller kommunikasjonsansvarlig Gard Frantzsen ved museet. Våren 2013 tilbyr museet innblikk i aktuell kunst fra Tsjekkia 21. mars, Polen 18. april og Sveits 23. mai.

april


14 | Nyheter

kunst i tiden

Kunst-app under utvikling, lanseres høsten 2013 Syv norske kunstinstitusjoner møter nå kravet om å ta i bruk digitale medier og går sammen om å utvikle en ny, felles app som kan integreres og gi nye kunstopplevelser på utstillingene: Nasjonalmuseet, Munch-museet, Henie Onstad Kunstsenter, Haugar Vestfold Kunstmuseum, Drammens Museum, Astrup Fearnley-museet og Lillehammer Kunstmuseum. Mobile digitale verktøy blir tatt i bruk for å legge til rette for samtaler, lek og aktiviteter. – Vi ønsker å tilrettelegge for at barnefamilier kan gjøre noe sammen når de besøker en kunstutstilling, sier Hilde Fauskerud, museumspedagog og webansvarlig ved Lillehammer Kunstmuseum og initiativtager til appen.

Videokunsten fyller 50 år!

DYR, laget av Y. C. Amador, 11 år, Mexico.

Barnekunst Det Internasjonale Barnekunstmuseet på Frøen i Oslo har en av verdens største samlinger av barnekunst. Museet ønsker å fremme forståelsen for barns åndelige verden og er opptatt av å gi barna en stemme. Det ble grunnlagt i 1986 og forvalter i dag en betydelig samling barnekunst fra over 180 land. Museet vil velge ut et verk til hver utgave av KUNST. Denne gangen er bildet hentet fra utstillingen Collage fra samlingen, laget av barn fra 4 til 15 år fra hele 25 forskjellige land. Utstillingen åpnet i januar. Collagene er laget ved gjenbruk av forskjellig typer materialer; aviser og magasiner, silkepapir, glansbilder, fotografier, knapper og eggeskall. Motivene er alt fra portretter og dagligdagse situasjoner til blunkende løver, maskerte dansere, elegante pirater og astronauter og klovner i aksjon.

Fra 1980-tallet til i dag har norsk videokunst utviklet seg fra å være en marginal del av kunstfeltet til å innta en dominerende stilling. Frem til 18. august kan du se utstillingen PARADOKS. Posisjoner innen norsk videokunst 1980–2010 på Samtidskunstmuseet i Oslo. Totalt vises 34 verk – 19 av dem for første gang – av 24 kunstnere: Kristin Bergaust, Kjell Bjørgeengen, Morten Børresen, A K Dolven, Unn Fahlstrøm, Matias Faldbakken, Bodil Furu, Marit Følstad, Mai Hofstad Gunnes, Jason Havneraas, Marianne Heske, Narve Hovdenakk, Lars Laumann, Lotte Konow Lund, Jannicke Låker, Per Maning, Elisabeth Mathisen, Trine Lise  Nedreaas, Ole Jørgen Ness, Sven Påhlsson, Kjartan Slettemark, Per Teljer, Jeremy Welsh og Knut Åsdam.

PER TELJER, Festen, 2001, video.

Nu m m e r 2 201 3


JONNY ANDVIK FØLG MALEREN OG HANS PROGRAM FOR 2013 PÅ: WWW.JONNYANDVIK.BLOGSPOT.NO

Maleren og hans verk: www.andvik.com


THORBJĂ˜RNSEN www.bjornthorbjornsen.no Trykk og originaler


Nyheter | 17

kunst i tiden PARKEN. Illustrasjon: Snøhetta / KORO.

Et godt sted å være Nylig ble første del av kunstneren Victor Linds kunstprosjekt Dette er et fint sted avduket like ved Carl Berners plass i Oslo; en park som skal hedre Carl Fredriksens Transport som reddet nesten 1000 mennesker til Sverige høsten 1942. Den ferdige parken vil bli gitt i gave til Oslo kommune. Verket har også mottatt betydelig støtte fra Sparebankstiftelsen DNB NOR og KORO (Kunst i offentlige rom). Den totale kostnaden ved verket er beregnet til om lag 6,5 millioner kroner. Parken inneholder nå en sti som slynger seg oppover skråningen, et utsiktsplatå med kikkert og en åttekantet, stor stjerne i blå larvikitt med innskrift. Tidlig om morgenen 26. oktober 1942 startet nazistene en landsomfattende aksjon mot norske jøder. Denne dagen ble over 330 jødiske menn ned til 15 år arrestert og internert. Senere ble også kvinner og barn pågrepet. Totalt ble 771 jøder skipet fra Norge til tyske konsentrasjonsleirer. Bare 34 av dem overlevde krigen. En av krigens største, men minst kjente heltedåder foregikk i Oslo fra oktober 1942 til januar i 1943. Inne i et villniss ovenfor Carl Berners plass lå det et gartneri under krigen. Anlegget ble oppsamlingssted for mennesker som ble reddet fra statspolitiet og nazistene. – Dette var et fint sted, men det var jo bare jeg som kunne se det. Da måtte jeg vise frem hvorfor det er et fint sted. Dette stedet ble forskjellen på himmelen og helvete for dem som var så heldige å komme hit, sier kunstneren Lind i en pressemelding. Det startet med de fire jødiske brødrene London. De spurte sin sin nabo, gartner Rolf Syversen, om han kunne skjule dem i gartneriet sitt. Syversen kontaktet deretter den tidligere politimannen Alf T. Pettersen som sa seg villig til å føre brødrene over grensen. Pettersen hadde blitt oppsagt fra politiet høsten 1942 da han ikke ville innordne seg den nye tid. Han var godt kjent i grenseområdet og hadde allerede ført enkeltpersoner frem til grensen flere ganger sammen med Reidar Larsen, som var inspektør i transportformidlingen. Reidar Larsen fikk ordnet med lastebil og kj��retillatelse, og brødrene London ble reddet over til Sverige. Denne redningsdåden ble det første møtet mellom Syversen, Pettersen og Larsen som sammen med Pettersens kone, Gerd, ble sentrale aktører i det som noen uker senere ble til Carl Fredriksens Transport. I løpet av seks uker vinteren 1942 ble om lag 1000 personer, halvparten jøder, reddet over til Sverige.

Utgavens hemmelighet fra norskehemmeligheter.no: Med over 100 000 sidevisninger i måneden er www.norskehemmeligheter.no et pirrende sted på nettet. I over tre år har det norske folk lagt igjen rundt 50 000 hemmeligheter på siden til Cathrine Louise Finstad og Elise Sofie Østby. Hver eneste dag oppdateres weben med nye skjulte tanker. De gir KUNST en ny hemmelighet til hver utgave. – April er i gang, og vi synes det er lov å tjuvstarte med sommerens første is! Om ikke lenge kan vi lete frem sommertøy og småsko også. Med det i tankene synes vi denne hemmeligheten passer fint. Så får det bli opp til enhver å kjempe mellom isporsjoner og livvidde ... Vi stemmer selvsagt for en 50 / 50-løsning!

april


18 | Eksklusivt

Et møte mellom

to gode venner Kunstsamler Tore A. Holm møter kunstneren Håkon Bleken

Tore A. Holm har donert seks kunstverk til Nationaltheatret siden 1980-tallet. Hans siste gave, et portrett av Liv Ullmann malt av Håkon Bleken, fikk imidlertid en blandet mottagelse. Tekst Mette Dybwad Torstensen Foto Bjørn Wad

Nu mme r 2 201 3


Bleken | 19

april


20 | Eksklusivt

Poenget mitt er 책 f책 norsk kunst ut og vise den i forhold til internasjonal samtidskunst. Tore A. Holm

Nu mme m m e r 12 2013 201 3


Bleken | 21

J

eg opplevde at det var en viss skepsis i styret ved teatret. Mye av grunnen var nok at Liv Ullmann kun hadde syv års ansettelse på Nationaltheatret, noe som er en svært kort periode sammenlignet med fartstiden til andre skuespillere ved teatret, og at hun favner mye bredere enn kun som skuespiller, forteller Tore A. Holm om gaven han nylig har gitt til Nationaltheatret. – Det forundrer meg ikke – i Norge, sier Bleken. – Men hvorfor Liv Ullmann? spør jeg. – Valget mitt falt på et ikon, ikke bare en skuespiller. Hun har gjort så uendelig mye utenom dette, blant annet flere humanitære prosjekter. Som regissør har Liv også satt sine spor internasjonalt. Hun føyer seg inn i rekken etter Thor Heyerdahl, Sonja Henie, Ibsen, Bjørnson og Sigrid Undset og våre andre store nasjonalhelter. Utenlandske gjester som besøker Ibsenfestivalen, vil ikke nødvendigvis gjenkjenne for eksempel Wenche Foss på Blekens portrett av henne i teatrets trappegang, men alle vet hvem Liv Ullmann er, understreker Holm. Vi sitter på Galleri Brandstrup som syder av mennesker. Det er tre dager siden Håkon Bleken åpnet sin separatutstilling med arbeider fra de to siste årene. I Kunstnerforbundet litt lenger oppe i byen henger monumentale kulltegninger, også de fra de to siste årene. Bleken debuterte nettopp som kulltegner på 1970-tallet, og regnes som en av landets beste med kullet, også den dag i dag. Sort mot hvitt, overganger og balanserte komposisjoner med tematikk som verden etter katastrofen. Mer aktuelt kan det ikke bli. Spørsmålet er om dagen etter katastrofen er god eller dårlig. Kan den også bety håp? Samtalen blir hele tiden avbrutt av besøkende beundrere som vil ha Blekens signatur. Røde lapper klistres ved maleriene. En dame forteller at hun fikk barnevakt for å komme hit og håper at Bleken kan signere en katalog til barnevakten også. Det er kyss på begge kinn, lange­håndhilsninger, klemmer og gratulasjoner, gamle kjente, og unge som gamle vil ha en bit av kunstneren. Vi er her for å snakke om kunst, et vennskap mellom en samler og en kunstner – og Blekens portrett av Liv Ullmann som ble avduket like før jul 2012. – Bleken viser muskler, erklærer Holm, da jeg antyder at dette kanskje er en av de modigste utstillingene jeg har sett av 83-åringen. Den er mørkere og friere, med bruk av collage og sterke scener fra samtiden, som bildet fra 22. juli. Samtidig peker noen av verkene tilbake på der Bleken startet; nemlig som kubist. Men Bleken er en kubist anno 2012. Man kan ikke annet enn å bøye seg i støvet. Mer enn 60 års fartstid bak lerretet og 83 år levd

liv manifesterer seg her som en sterk fortolkning av verdens gang og den menneskelige psyke. – Jeg bruker å si at en kunstner som regel, ja generelt, når sin høyde når han er 40 til 50 år. Bleken er nok unntaket. Men så har også Bleken gitt avkall på alt unntatt kunsten. Han lever nesten asketisk. Det eneste han unner seg, bortsett fra å male, er å sove sin middagshvil fra klokken fire til seks og en god middag med sin Sidsel. Han har ikke fått barn og kun deltatt sosialt på det som har med kunsten hans å gjøre. Men han er også meget opptatt av samfunnsspørsmål og sosialt engasjert – og orientert! Dette gjenspeiler seg i kunsten hans. Han har lett for å kaste seg inn i debatter. Dessuten er han en glimrende samtalepartner og meget litterær. – Klok? – Jeg vil trekke det enda lenger og si vis. Han slipper intet ut mellom leppene som ikke er særdeles gjennomtenkt. Vi vender tilbake til Ullmann-portrettet og hvorfor akkurat Håkon Bleken ble valgt til å forevige Liv Ullmann for Nationaltheatret og dets publikum. – Jeg spurte Håkon om oppdraget, da det var et poeng at både Liv og Håkon kommer fra samme by, Trondheim, og de to familiene har kjent hverandre lenge. Men det var ikke den eneste beveggrunnen. Jeg mener også at Håkon­er en av våre fremste samtidskunstnere. Men jeg måtte overtale deg … det tok lang tid før du sa ja … sier Holm og ser på sin venn. – Ja, huff, jeg ble nervøs av et slikt oppdrag. Jeg kviet meg litt, men jævlig morsomt har det vært. Jeg er Tore meget takknemlig for at jeg fikk oppdraget. Men da jeg først sa ja, tok det ikke så lang tid før det ble klart, ler Håkon. – Jeg ønsket et rolleportrett av Liv Ullmann, skyter Holm inn, og Bleken overtar igjen: – Jeg valgte å vise Liv i Pirandellos stykke Seks personer søker en forfatter, som jeg reiste helt fra Trondheim for å se på 1960-tallet. Det var første gang Liv møtte Ingmar Bergman, som satte stykket i scene på Nationaltheatret. Det har vært utrolig morsomt å male et menneske i en rolle. Det har blitt ti ulike versjoner, noen med collager, andre som rene malerier basert på foto. – Vi trodde vi skulle opp for å se på noen skisser til portrettet, men ble møtt med ti ferdige malerier, skyter Ba inn, som er med oss fra Nationaltheatret. – Jeg ser Picassos blå periode og Munch i portrettene du har laget av Liv? kommenterer jeg. – Ja, det er mye blått, som Picasso, ja … svarer Bleken, uten å utdype det mer. – Men hvordan begynner man på en slik oppgave – hvordan griper du det an? – Som med alt annet må man bare komme i gang og begynne med noe. Det er i prosessen at bildene blir til. •

Tore A. Holm F. 1947 • Kjent som en av Norges fremste ­kunstsamlere. • Startet å samle kunst som 18-åring, kjøpte da Chagall og Sugai. • En sober blanding av abstrakt og figurativ, nordisk og internasjonal. • Av norske / nordiske kunstnere kan nevnes Håkon Bleken, Ulf Nilsen,­ Kjartan ­Slettemark, Tor Inge Kveum, Marianne ­Heske, Ørnulf Opdahl, Olav Christopher ­Jenssen og Per Kirkeby. • Av andre kunstnere som er representert er Philippe Cognée, Paul Rebeyrolle, Clay Ketter, Günter Förg, Miquel Barceló, Albert Ràfols Casamada, Prunella Clough, Juri Kuper, Louis Nallard, Dario Urzay og Sue Williams. • Samlingen ble stilt ut under tittelen Sans og samling i 2011 på kunstmuseene i Stavanger, Lillehammer, Trondheim og på Haugar i Tønsberg.

Gaver til National­ theatret fra Tore A. Holm: • Kristian Blystads maleri av Sverre Anker Ousdal. • Anne Raknes’ byste av Per Sunderland. • Boge Bergs byste av Edith Roger. • Håkon Gullvågs malerier av Lise Fjeldstad og Rut Tellefsen. • Svein Bollings maleri av Liv Dommersnes.

april


22 | Eksklusivt

Man må bare jobbe. – Du må jo legge til at Bleken også malte et portrett av Wenche Foss like før hun ble syk, sier Holm. – Ja, fra Gjengangere. Det var hun ikke mye begeistret for, men hun vokste på det, det var faktisk jævlig bra. På det tidspunktet ville Wenche helst portretteres som primadonna i ballkjole og med St. Olavs orden. – Ella i John Gabriel Borkman var det du portretterte henne som, protesterer Holm. – Unnskyld, jeg sa Gjengangere … nikker Bleken unnskyldende med et lurt smil. – Men du overbeviste henne! – Bra det ikke var andre veien, da …, ler Bleken. – Hun ble jo syk like etterpå, og gjennom sykdom, enten psykisk eller fysisk, forstår man ofte mer. Bleken nikker. – Det var jo nesten som om du, Bleken, forutså sykdommen. Hun ser naken og sårbar ut! sier jeg. – Ja, og det var det mange som ikke likte. Enkelte sa faktisk at de kunne finansiere et nytt portrett! sier Bleken, og jeg minnes noe han sa til meg i et tidligere intervju på Trondheim Kunstmuseum i forbindelse med hans retrospektive utstilling på 80-årsdagen: Du vet når du har gjort noe bra, du bare vet det. – Men etter at hun ble syk endret det seg i folks bevissthet, og man elsket det, legger Holm til. – Hva skulle man gjort uten kunsten. Det hadde blitt en kjedelig verden, humrer Bleken. Men la oss stoppe opp et øyeblikk og gå en halv time tilbake i tid; til da dette møtet startet, ja, til da vennskapet startet. En kjendis. Bleken og Holm møtte hverandre på 1970-tallet.

– Jeg husker at Holm kom med moren sin på en utstilling i Oslo Kunstforening, ja, det var vel i 1970. Siden har han støttet meg både økonomisk og som en samtalepartner. Vi har blitt gode venner og reist sammen, blant annet til Paris, for å finne et visningssted for Holms samling, sier Bleken, mens vi venter på Holm på en benk på Tjuvholmen. – Han er alltid sen, smiler Bleken, og forteller at Holm fikk en telefon om en båt som var borte i går. – Der kommer han, peker kunstneren til slutt, og gir Holm et klapp på skulderen. – Gratulerer med strålende utstilling, repliserer Holm, og vi setter kursen mot Galleri Brandstrup i enden av den nye kunstgaten på Tjuvholmen. – Det var vel et maleri som jeg kjøpte inn den gangen, i Kunstforeningen, minnes Holm, og beskriver et motiv fra Trondheimsfjorden med tittelen Fuglene flyr våren inn. Noen mennesker i forgrunnen bøyer hodene Nu m m e r 2 201 3

andektig, det føltes nærmest religiøst. Håkon Bleken blir møtt som en kjendis da vi åpner dørene på galleriet. Til slutt setter de to herrene seg ned på kontoret, og vi er igjen der vi startet. – Ja, du har støttet meg jevnt og trutt. Hva skulle jeg gjort uten deg, smiler Bleken ironisk med glimt i øyet. – Å, jo da, svarer Holm kjapt. I løpet av årene har han kjøpt 12 Bleken-bilder som representerer utviklingen de siste 30 årene. – Holm har betydd veldig mye for Norge, skal jeg si deg, skyter Bleken inn. – Han har sendt samlingen sin rundt i landet og vist den i utlandet. Jeg er ydmyk for det han har fått til for norsk kunst og kunstnere, sier Bleken full av respekt mens han lener seg tilbake, som om han ikke ser sirkuset rundt seg og alle som vil ha en liten bit av ham. – Poenget mitt er å få norsk kunst ut og vise den i forhold til internasjonal samtidskunst, legger Holm til. Vi vender tilbake til Liv Ullmann-portrettet. – Er det ikke en umulighet å fange et helt menneske i et portrett? Og attpåtil en skuespiller som spiller en rolle? – Jo, det er det. Det er en vanskelig oppgave, sier Bleken kort. – Jeg kom til å tenke på Boge Berg som dessverre forlot sin kunstnerkarriere til fordel for sin private situasjon, men som ville blitt stående på lik linje med Vigeland hvis han ikke hadde gitt opp kunsten. Han laget en byste av våre to sønner da de var fem og sju år. Jeg husker at han sa at jeg vil lage byster så de kjenner seg igjen om 75 år. Det var kvintessensen. Og det klarte han. – Ja, han var god, han Boge. Han laget jo en byste av Edith Roger som du ga i gave, ikke sant, til National­theatret? Holm nikker. – Når jeg skal finne en kunstner til å portrettere en skuespiller, er det viktig at kjemien mellom skuespilleren og kunstneren stemmer. Edith var et skrekkens eksempel. Hun var ikke nådig mot skuespillerne og kunne hudflette hvem som helst; enten det var Kim Haugen eller Per Aabel. Hun kunne gi en ørefik om det ikke var bra nok. Jeg tenkte at billedhugger Nina Sundbye var en kunstner som kunne portrettere Edith, og jeg brakte dem sammen på Theatercaféen. Det første møtet var veldig hyggelig, og på det andre møtet ble de enige om når de skulle starte. Edith satte seg på en taburett i atelieret for første gang, og Nina begynte å lage en gipsmodell. Under den andre modellsittingen spratt plutselig Edith opp og sa: det der er ikke meg. Hun satt modell to ganger til, og den fjerde gangen ropte hun: Dette er faen ikke meg! Sundbye tok da gipsen og kastet den etter Edith, som så vidt nådde døren. Så det ble Boge Berg som portretterte Edith, og de var som hånd i hanske etter min oppfatning, ler Holm. •

Håkon Ingvald Bleken F. 1929 • Utdannet fra Statens kunstakademi (1949– 53) under professor Jean Heiberg. • Arbeidet fra 1960 til 1972 som førsteamanuensis ved Institutt for form og farge på NTH. • Gjennombrudd i 1971 med kulltegningene Fragmenter av et diktatur. • Kjent for å bruke litterære verk som utgangspunkt, som Doktor Faustus av Thomas Mann, Hedda Gabler av Henrik Ibsen og Prosessen av Frans Kafka. • Menneskelig lidelse og samfunnsengasjement er sentrale temaer. • Portrettert flere kjente skikkelser, blant andre Kong Olav V, Wenche Foss og Arne Nordheim, og malte det offisielle signingsbildet av Kong Harald V og Dronning Sonja. • Har siden debuten i 1951 hatt en lang rekke separatutstillinger, blant annet i Nasjonalgalleriet, Henie Onstad Kunstsenter, Kunstnernes Hus, Galleri Ismene, Galleri Haaken og Galleri Brandstrup. • Innkjøpt av blant annet Nasjonalmuseet, Norsk Hydro og Statoil. • Betydelige utsmykninger som i St. Olav katolske kirke og Olavshallen i Trondheim, i Spjelkavik kirke, i Oslo Konserthus og på Sentralstasjonen i Oslo.


Bleken | 23

Som med alt annet må man bare komme i gang og begynne med noe. Det er i prosessen at bildene blir til. Man må bare jobbe. Håkon Ingvald Bleken

1 3

2 1 HÅKON BLEKEN er en av våre fremste kunstnere og går dypt inn i det eksistensialistiske. 2 WENCHE FOSS ble portrettert av Bleken til Nationaltheatret, et bilde som skapte store overskrifter med sin sårbarhet. Man hadde forventet et mer forskjønnet portrett. 3 FRA ATELIERET: Bleken malte flere versjoner av Liv Ullmann. Her bilder i prosess i hans atelier i Trondheim.

april


24 | Eksklusivt

Jeg har et motto, at vondt skal med kunst fordrives. For guds skyld! Det er jo derfor vi har kunsten. Tore A. Holm

Å komme helt inn. Vi forlater det stappfulle galleriet og

starter turen opp mot et søndagsstengt Nationaltheater. – I riktig gamle dager var det forestilling hver dag, men arbeidsmiljøloven innhentet til slutt også teatermiljøet, forklarer Ba. – Hva er det med Blekens bilder? spør jeg Holm på broen over til Bryggetorget på Aker Brygge. – Når man snakker om teater, snakker man om en sanselig opplevelse. Følelsene mellom menneskene blir fremstilt slik at man kommer under huden på dem. Som i Blekens portrett av Wenche Foss. Du kan ikke komme lenger inn enn det. – Er det dette du navigerer etter når du kjøper inn kunst? – Ja, og så må kunstneren kunne tegne. Mange setter i gang uten å kunne tegne. Det er ikke lov å si dette i dag! Installasjonskunst, konseptkunst og fotokunst er ikke det jeg kjøper inn, det er fraværende i min samling. Man må snevre seg inn. For meg gjelder maleriet, det kommer du aldri utenom. Jeg synes det er forferdelig trist at gipsmodellene på Nasjonalgalleriet ble borte. Atmosfæren, der studentene kunne studere og tegne slik kunststudenter har gjort i århundrer, var unik. Skjønnhet er et forbudt ord i dag. Men skjønnhet, mener jeg, kan også være grusom. Da samlingen ble stilt ut i Lillehammer Kunstmuseum, skrev de i Gudbrandsdølen: Grusomt vakkert. På vei over parkeringsplassen, som snart skal bebygges med vårt nye nasjonalmuseum, spør jeg om Holm føler et ansvar som kunstsamler og dermed også ambassadør, og ikke minst mesen, for norsk kunst. – Det er to aspekter. Når samlingen min vises, føler jeg meg nesten naken, dette er min personlige interesse, og jeg føler et ansvar for at det er severdig. Når jeg gjør noe, så gjør jeg det genuint oppriktig og nøye. Da samlingen ble vist i Spania i byer som Bilbao og Barcelona, hadde jeg ikke bare ansvar for å vise min smak, men også for et land. Jeg var rimelig nervøs, og jeg husker at jeg stod på badet klokka to på natten og øvde på talen min på katalansk mens min kone lå og sov. Det gikk nemlig opp for meg at katalanerne kan jo ikke et ord engelsk, så jeg fikk talen oversatt, og klokken tolv neste dag kunne jeg fremføre den på katalansk foran vår norske statsminister, flere ambassadører, og Arve Tellefesen og Håvard Gimse som spilte. – Men hvorfor har du valgt teatret som et sted å gi kunstgaver? – For meg henger teater og billedkunst tett sammen, mye tettere enn andre kunstgenre, svarer Holm, idet vi trer inn i den ærverdige bygningen på Johanne Dybwads plass. Ba ved teatret tar Bleken med opp i andre etasje for å vise ham det nyeste verket på veggen; Aase Nu m m e r 2 201 3

SAMLEREN OG KUNSTNEREN møtes i samtale. Tore A. Holm har mange verk av Bleken i sin samling.

LIV ULLMANN og Bleken ved avdukingen av portrettet av Ullmann like før jul.


Bleken | 25

Bye i rollen som Maria Stuart, malt av Else Hagen. Bleken er imponert. Vi passerer det mye omtalte portrettet av Wenche Foss i trappen fra Orkester høyre. – Ja, folk var helt i harnisk, smiler Bleken igjen, og Holm legger til at Bleken malte et déjà vu. Fotografen ber de to herrene tre opp på scenen. – Ja, da kom vi endelig til scenen, spøker de, og Holm forteller at den eneste gangen han har stått på en scene, var på en kino i barndommen da han leste et engelsk dikt. Blekens kone leser avisen i salen, og sier litt strengt til slutt: Nå må dere la ham slippe, og kikker på sin mann som i fire dager har blitt feiret og intervjuet etter åpningen, og som brygger på noe attpåtil. – Du får følge meg ut i mørket her da, Ba, sier Bleken, og klemmer oss hardt.

likevel ikke draget på Bente ... – Velger du kunstnere før de får en karriere, eller de mer etablerte? – Jeg var svært heldig og fikk en god venn i magister Haaken Christensen og møtte mange unge kunstnere, men jeg har stort sett kjøpt bilder av mer etablerte kunstnere. Jeg ønsker at bildene skal stige, i alle fall bestå, i verdi, selv om det har vært enkelte bommerter. – Skjer innkjøpene på impuls? – Ja, mye er på impuls, men jeg gjør alltid noe research. Noen ganger må jeg gå tre runder rundt kvartalet. Er det verk som veier tungt i lommeboka, må jeg vurdere mer. Jeg husker spesielt et verk jeg så på en messe i Paris på slutten av 1990-tallet. Det var av en kinesisk kunstner og viste Mao på to ganger to meter. Hvorfor skulle en nordmann falle for noe slikt? Jeg gikk rundt Venn av teatret i fem generasjoner. – Familien min har doog bestemte meg for å kjøpe. Da jeg en del år senere var nert kunst og sittet i styret i venneforeningen til Natio- i Paris med Bleken for å vise samlingen, gikk jeg en tur naltheatret i fire generasjoner. Jeg langs Champs-Élysées. Der hang det har aksjebrev til teatret fra 1899 henbannere, annenhvert med bildet av gende på kontoret mitt, forteller Mona Lisa og med navnet Pey Ming, Holm når vi setter oss rett over gasom stilte ut i Louvre! Det kunne ten, naturligvis på Theatercaféen. ikke være kunstneren bak min Mao? – Nei, vi var ikke et rikt land på den Jeg ringte min sønn som kunne fortiden, sier han, og bestiller en Cæsartelle meg at jeg hadde kjøpt inn Ming salat og et glass vin. i 1998 for 95 000 kroner. Jeg ringte – Min første teateropplevelse var videre til kunsthandler Peder Lund, Tore A. Holm Geografi og Kjærlighet av Bjørnstjerne som opplyste om at de siste verkene Bjørnson, men jeg kjedet vettet av til den samme kunstneren var blitt meg, så på klokken og lengtet etter sjokoladen og sitron- omsatt for 22 millioner kroner på Sotheby’s nylig! Da dropsene i pausen. Det var bare kart som ble dratt opp snakker vi godt blikk, selv om dette hører til og ned på scenen, og August og Oddvar som løp rundt. sjeldenhetene! Foreldrene mine skjønte at det var galt, og neste gang – Kjøper du ennå? ble det Smilets land av Franz Lehár. – La meg si det sånn. Da kunsthistoriker Øivind – Og kunstinteressen, den vokste du også opp med? Storm Bjerke holdt sin åpningstale da samlingen min – Ja, mor var svært kunstinteressert. Jeg husker at far ble vist på Haugar Kunstmuseum i Tønsberg, sa han kom hjem fra en seiltur med sine seilervenner, og der spøkefullt at man kunne lage en egen utstilling over på veggen var Askevolds kuer byttet ut med Gunnar S. Tore Holms innkjøp de siste fem årene. Gundersen. Vennene hans trodde det hadde rabla for Mine siste scampi er fortært, men Holm har så vidt moren min. Mitt første verk var et trykk av Chagall. rukket å spise mellom spørsmålene. Jeg avslutter samDet var lett å gripe til. Men jeg kjøpte også inn avan- talen med å spørre en av landets fremste private serte ting som Sugai og Kibu. kunstsamlere: – Husker du din første kunstopplevelse? – Hva handler kunsten om for deg; lidenskap for kunst – Ja, det var Edvard Munch i Aulaen. Jeg hadde invi- eller verdier og investeringer? tert med en venninne for å høre på dikt av Olaf Bull. – Det er en genuin kjærlighet, con amore. I kunsten Jeg hadde ikke draget, og håpet at et besøk i Aulaen vil- kan jeg skjelne mer og mer. Jeg bruker kunsten spesielt le hjelpe. Det var en, ja, en sanselig opplevelse. Tenk i tunge perioder. Jeg har et motto, at vondt skal med deg det motsatte, å se på de brune veggene i Konsert- kunst fordrives. For guds skyld! Det er jo derfor vi har huset og høre musikk fra en sortkledd mann med et fi- kunsten. olett slips foran et sortkledd flygel, i to og en halv time Han tar hendene opp mot himmelen. uten pause! Det er motstykket til sanselig. Men jeg fikk – I mine Getsemane-stunder søker jeg kunsten. •

Er det verk som veier tungt i lommeboka, må jeg vurdere mer.

Liv Johanne Ullmann F. 1938 • Skuespiller, forfatter og filmregissør. • Internasjonalt gjennombrudd i 1966 med filmen Persona, regissert av Ingmar Bergman. • Nominert til Oscar to ganger. • Kjent som forfatter av flere selvbiografiske bøker. • Mottok Anders Jahres kulturpris i 1996, Norsk kulturråds ærespris i 1997, og i 2005 ble hun utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden.

april


Drapet på Matteus, San Luigi dei Francesi.

26 | Mestermøte

Mestermøte med Caravaggio Caravaggio, en av kunsthistoriens største malere og mest myteomspunne skikkelser. Dessuten en viktig inspirasjon for Odd Nerdrum, særlig i yngre år. Følg med til et varmt gjensyn. Tekst Torgrim Eggen Foto Bork og Øde S. Nerdrum

Nu mme r 2 201 3


Caravaggio | 27

MADONNA DI LORETO i Sant Agostino-kirken i Roma.

april


28 | Mestermøte

R

OMA (KUNST): For å se Caravaggio, mye av Caravaggio, må man til Roma. Og tross alt har vi en gang kastet mynten i Trevi-fontenen. Da vender man tilbake, sier legenden. Uansett hvor mange ganger man har vært i Roma, er det noe man

ikke har sett. En kunsttur til Roma må planlegges med kirurgisk presisjon. Ellers går man seg sønder og sammen. Undertegnede hadde tatt med seg et par velbrukte, litt slaskete sko, og de gjorde jobben – helt til sikkerhetsvaktene på Fiumicinoflyplassen forlangte at de skulle av. Hvilken ydmykelse, å sette et par sånne lefser på båndet til spott for de verste skosnobbene på kontinentet! Odd Nerdrum har bosatt seg midlertidig i Roma med halve familien, kona Turid Spildo og sønnene Bork og Øde. De bor ved Campo de’ Fiori, der Giordano Bruno ble brent i år 1600 fordi han hevdet at solen er en stjerne, og at verdensrommet inneholder et utall verdener som vår. Caravaggio bodde i Roma da dette skjedde. Han var 28 år gammel og allerede i gang med noen av sine viktigste arbeider, bilder som skulle forandre maleriet for alltid. Ikke langt fra Campo de’ Fiori ligger den franske kirken i Roma, San Luigi dei Francesi. Vårt mål er kapellet der Caravaggio har malt tre scener fra evangelisten Matteus’ liv. To av dem skal ha vært ferdige høsten 1600. Her handler det om lys. I dobbel forstand, faktisk. Barokkirkens eiere har hatt en utsøkt forretningsidé: For å få elektrisk lys til å se Caravaggio-bildene, som Nu m m e r 2 201 3

strengt tatt er for mørke til å henge i dette kapellet, må man legge en euro på automaten. Om igjen og om igjen. Det gir maleren et snev av tivoli-attraksjon som han muligens ville ha likt. – Legg merke til at det bare er Caravaggio som koster penger, poengterer Odd Nerdrum. – De andre er belyst helt gratis. I Sant Agostino-kirken like ved her betaler man for å se Caravaggio, men ikke for Rafael! Det har å gjøre med at Rafael betraktes som en slags nasjonalskatt, på linje med Bjørnson i Norge. Mens Caravaggio representerer de ostrakerte. Nøkkelbegrepet for Caravaggios kunst er det flotte ordet chiaroscuro: lys og skygge. Han trakterer lys som en ren magiker. Nerdrum bruker heller det latinske tenebrist: skyggemaler. Skoleeksemplet, et av Caravaggios aller flotteste malerier, henger til venstre for oss: Matteus mottar kallet. Det er en kneipescene; Caravaggio var en kjenner av kneipelivet. Midt i gruppen rundt bordet, blant tollere og syndere, sitter Matteus og peker på seg selv: Hvem, jeg? Ytterst til høyre står Kristus i halvskygge og peker på ham. Alt lyset i bildet strømmer inn fra et åpent vindu vi ikke kan se. Det er ikke et stilisert Guds lys, men lyset som fysisk, man kunne nesten si einsteinsk, substans. Lyset har masse. Det fremstår også, ser vi, som et rent komposisjonselement. Jesu glorie, som ville forstyrret bildet, er malt så diskret at den kunne vært en slipsnål. – Jeg tror kanskje han ble tvunget til å male glorie på skikkelsene sine, sier Nerdrum. – De syntes sikkert ikke det så kristent nok ut. Legg også merke til at himmelen ikke åpner seg over dem; det gjør den aldri hos

Caracci fra Cerasi Chapel, Santa Maria del Popolo flankert av Caravaggios De Paulus omvendelse og Korsfestelsen av St. Peter.


Caravaggio | 29

1 Caravaggio. I stedet har vi denne lysbjelken, som jeg kaller det, som dikterer hele maleriet. Se hvordan låret og kneet til personen helt til venstre avrunder komposisjonen og har fått urimelig mye lys; Caravaggio var en sånn Asperger-type som ikke kunne eksistere hvis han opplevde at ting var i ubalanse. En kjeftete høyttalerstemme avbryter stadig: Silenzio! Man balanserer på randen av gudsbespottelse her. – I alle kirker hvor Caravaggio henger, sier Nerdrum, – blir Jesus nummer to. Det er litt tvilsomt, selvfølgelig. Midt imot henger drapet på Matteus, eller martyriet som det heter. Det er et maleri som dirrer av vold. En stor og kompleks gruppekomposisjon der drapsmannen (utsendt av den hevngjerrige kongen av Etiopia), halvnaken og muskuløs med trukket sverd, er helt midtstilt. Derek Jarmans film om Caravaggio spekulerer i at modellen er Ranuccio Tomassoni, som maleren drepte i et slagsmål i 1606. De andre skikkelsene – blant dem finner vi Caravaggio selv – er arrangert i sirkler. – Her maler han lyd, sier Odd Nerdrum. – Du har sett hvordan de tegnet radioer i plakat- og reklamekunst på 1950-tallet? I sentrum er drapsmannens rop, og komposisjonen tegner konsentriske sirkler rundt; lydbølgene som forplanter seg. Rundt omkring fins verker av Caravaggios samtidige. Når man først er blitt vant til å se på ham, virker de andre bildene merkelige. Og gamle. De har sprakende farger og idealisert skjønnhet, og øynene deres møter våre. – Ja, de retter dådyrøynene mot oss, som amerikanske presidentkandidater må gjøre. Dette opplever Caravaggio tydeligvis som falskhet. Hos ham har figure-

ne ingen kontakt med seeren, de er opptatt med det som skjer i maleriets eget univers. Begge komposisjonene i Santa Maria del Popolo: Seks personer til sammen og man ser bare ett øye, Peters øye, og det ser bort.

2 1 MORDET PÅ ANDREAS BAADER av Odd Nerdrum. Eid av Astrup Fearnley-museet. 2 Korsfestelsen av ST. Peter av Caravaggio.

Dette er Nerdrums hjemmebane. Hans mest berømte og trolig mest kontroversielle maleri, Mordet på Andreas Baader fra 1977, har svært mye av Caravaggio i seg. Selv ansiktsuttrykkene likner. Særlig finner vi trekk fra Baader-bildet i Korsfestelsen av Peter (eller omvendt), som henger i Santa Maria del Popolo, en komposisjon med lavt tyngdepunkt rundt et Andreaskors. Nerdrum har ofte sagt at oppdagelsen av Caravaggio var helt avgjørende for ham som kunstner, ikke minst fordi han innså hvilken enorm disiplin og dyktighet som måtte til. Nerdrum ble ikke bare inspirert av den fantastiske teknikken, han fant like mye inspirasjon hos Caravaggio som outsider, en figur som aldri hørte hjemme i salongene. Biografien hans (som riktignok er omstridt) er full av voldsepisoder, og han døde ung. Caravaggio benyttet seg av vanlige folk som modeller, blant dem et par prostituerte som gjorde forretningene sine på Piazza Navona, og som godtfolk lett kunne kjenne igjen på lerretet. Ifølge Nerdrum handlet det ikke bare om utagerende livsførsel, men også om sosial/religiøs overbevisning. – En skikkelse som hadde veldig innflytelse på Caravaggio da han kom til Roma, het Filippo Neri. Han var en tiggermunk som døde i 1595, og skapte en menighet som kalte seg oratorikerne; de tok utgangspunkt i at kristendommen først og fremst skulle hjelpe de fattige. Dette formet Caravaggio. Han ble aldri noen overklasse- • april


30 | Mestermøte

2

1

maler, men han hadde enkelte beundrere i overklassen som hjalp ham, for eksempel i Colonna-familien. Caravaggio skaffet seg sitt eget lille outsider-miljø. Men det kan ikke ha vært så brutalt som enkelte av kunsthistorikerne skal ha det til, for han rakk å male enormt mye på de få årene han hadde. – Du kaller ham outsider, men de ga ham da skikkelige oppdrag? – Jo, men du skal huske at denne tiden – motreformasjonen – var en tid da det ble reist enormt mange kirkebygg. Du skulle altså være temmelig talentløs for ikke å få noe å gjøre. Så har vi det at han aldri fikk noe hovedalter, bare sidekapeller som dem vi har sett. Og for det tredje: Caravaggio var den eneste av sin tids store som ikke fikk noe oppdrag i Peterskirken. Jeg har ennå ikke funnet en eneste kobbertrykk-kopi av Caravaggios bilder fra den tiden, og det forteller mye. – Så har vi historiene om refusjonene hans? – Det fins indikasjoner på at Caravaggio spekulerte i dette. Når et bilde ble avvist av kirken som hadde bestilt det, var det alltid en greve som sto klar til å kjøpe for dobbel pris. Så kunne han si Refusert av kirken – ha-ha-ha! Slikt ga status. Og det var sterk rivalisering mellom fyrstefamiliene, også i spørsmål om smak. Oligarkiske styreformer er egentlig bra saker, fordi de gir rom for større variasjon. – Som når russiske oligarker kjøper hvert sitt engelske fotballag og fører krig mot hverandre per stedfortreder? – Ja, Caravaggio nøt godt av slikt. Men så gikk han for langt. Da han skulle male Madonnas død (1605– 1606, Louvre i Paris) fisket assistentene hans opp et kvinnelik fra Tiberen og bar henne inn i atelieret. Bildet ble en kjempeskandale, for det viste seg at det var flere kardinaler som kjente henne igjen. De hadde tatt Nu m m e r 2 201 3

livet av henne fordi hun begynte å sladre. Og sannsynligvis var det Ranuccio Tomassoni, mannen som overfalt Caravaggio, som var drapsmannen. Han var regnet som Romas beste fekter og ble brukt som snikmorder. Attentatet endte med at Caravaggio drepte Tomassoni, og dermed måtte han flykte fra Roma for å slippe rettssak og galeislaveri, som han trolig ville fått. Han var en gammel kjenning av politiet, som de kaller det nå. I Sant Agostino-kirken møter vi for første gang Caravaggios hellige hore, om vi tør kalle damen noe slikt. Hun het Maddalena Antognetti og er omtalt som Caravaggios elskerinne Lena i et rettsdokument. I maleriet Madonna di Loreto (Pilegrim-madonnaen, 1604–1606) sjauer hun på et i overkant gammelt jesusbarn (en fireåring, kan det virke som) og hilser to knelende pilegrimer med vandringsstav. Madonnaen i rød fløyelskjole er en klassisk romersk skjønnhet. Odd Nerdrum mener at vi heller skal se på føttene. – Hennes er egentlig ikke så fine. Her har han nok fått beskjed om å ta det litt varsomt, men se på føttene til han som sitter og kneler der! Skitne og fæle, men så levende og kraftfulle. Akkurat dette misunner jeg ham litt, for slike legger og slik anatomi finner man ikke på mennesker i dag. De drev med kroppsarbeid, arbeidet ikke med nervene slik vi gjør. Selvfølgelig har han malt disse føttene på ham for at madonnaen skal fremstå som litt overjordisk. – Var det kontroversielt? – Ja, når du ser det i kontekst av all denne vakre stråleglansen som prydet kirkene ellers. Inn tramper han, med sine skitne føtter og sin harde, nøkterne realisme. Klærne på bildene hans er også ekstremt umoderne. Han hadde en idé om at siden dette foregikk for lenge siden, måtte

1 FLAGELERTE KRISTUS av Caravaggio. 2 Turid SPILDO, Tonje Buer, Odd Nerdrum og Torgrim Eggen i Napoli.


Caravaggio | 31

klærne virke gamle, så han gikk på markedsplassen og plukket opp det eldste han fant. Under motreformasjonen var moten faktisk ganske streng, sier Nerdrum. – Jeg tror også at Caravaggio her ganske nøyaktig har gjengitt det hjørnet på Piazza Navona der hun sto og solgte varene sine. Nokså skandaløst, egentlig ... de hadde i hvert fall et forhold. I dag er det moderne å hevde at han var homoseksuell, men han hadde vel fantasi til så mye mer enn det. Legg merke til hvor lite farger han bruker, da!

fobier. Så synes jeg proporsjonssansen hans minner veldig sterkt om grekerne. Det som er stort, minner alltid om det andre store, og alt som er dårlig, minner om det andre dårlige.

For å se det siste Caravaggio-bildet på denne turen tar vi toget til Napoli. Det henger i Museo Nazionale di Capodimonte, og har et så kraftig grafisk uttrykk at det har effekt tvers gjennom flere saler: Flagellazione (Jesus piskes), malt i Napoli i 1607 og trolig bearbeidet i 1610, året han døde. Nok en praktfull renessanse- / barokkirke, Santa Maria del Komposisjonen er en trekant. Figurene er svære og Popolo ved Piazza del Popolo et kvarters labbing unna. kraftfulle, litt over legemsstørrelse. Selv Kristus er Her har Caravaggio utsmykket et kapell, men ikke fått malt med svulmende armmuskler. Men helt hjelpeløs det ærefulle midtbildet. Dette er malt av Annibale Car– det er en torturscene, eller øyeblikket før torturen racci og heter Marias Himmelfart. Her har vi pasteller, skal begynne, og det gjør fysisk vondt å se på. Den ene en orgie av stråleglans, himmelvendte blikk og affektorturisten har et kraftig tak i håret hans. Glorien er tert føleri. Det snodige er at sett alene ville vi sikkert praktisk talt usynlig nå. ha betraktet det som vakkert. – Det vi opplever er den absolutte fornedring, sier Men stilt opp mot det avanserte skyggespillet og innNerdrum. – Nå skal kroppen tas. Rart dette, hvordan advendte dramaet i Caravaggios Sauls omvendelse og mishandling handler om å få kontroll over hele menKorsfestelsen av Peter, må den i sin samtid feirede Carnesket gjennom kroppen. racci kaste inn håndkleet. – Fargene er nesten helt borte? Saul er apostelen Paulus før han ble omvendt til kris– Ja, det er denne gultonen og ellers nesten ingentendommen, noe som skjer idet han blir truffet av lynet ting. Jeg går ut fra at lerretet opprinnelig har vært prepå veien til Damaskus. Caravaggio hadde malt dette parert ganske mørkt, og han har spart inn tid på å legmotivet en gang før og forkastet resultatet; en innfløkt ge lyset i figurene oppå. Dette går igjen hos mange makomposisjon med Vårherre selv, en engel og en uhistolere på denne tiden. Så kan man si at skyggene blir risk tilårskommen Saul. Da temmelig flate, ikke fulle av liv han malte det igjen, ble det et som hos Rembrandt for eksembilde av ... en hest. Den fyller pel. Her går det likevel temme2/3 av rammen. lig bra, da. – En gamp, vil jeg nesten si, – Ser du noe selvbiografisk i sier Nerdrum. – Men det er jo denne scenen? en veldig flott gamp, da. Du – Det kan man si, og dessukan tydelig se at han har dratt ten profetisk: Han ble jo overOdd Nerdrum med seg hele hesten inn i falt igjen i Napoli mens han var atelieret. her for å gjøre bildet perfekt. Saul, som var jøde, men her er Jeg liker for øvrig at det ikke er kledd i den romerske okkupaen eneste bloddråpe på bildet. sjonsmaktens klær, ligger utstrakt på bakken med lukJeg ser dette som en utbruddscene fra en opera eller et kede øyne. Hestekaren ser ned. Hesten viser oss riktigkorverk. Han er flink; jeg tror veldig mange malere vilnok sitt høyre øye, men der er det lite å hente. Og likevel le hengt et draperi eller noe over den ene figuren, men er dette bildet fylt av en tidløs, intens åndelighet. han tolererer det store mørke rommet som oppstår. – En hvilken som helst annen maler ville illustrert det – Caravaggio har kanskje besøkt et og annet fangehull som skjer med at himmelen åpner seg, sier Nerdrum. og visste at det ikke var draperier der? – Men Caravaggios løsning er et spill av lysstråler som – Ja, det er et poeng. Og han demonstrerer at han er treffer ham og hendene hans. Disse kan du ikke se, fordi uinteressert i dekorasjon. de ligger gjemt i komposisjonsskjemaet, som er nøye utVi spiser napolitansk lunsj etter piskingen, pasta med regnet. Jeg har brukt mye tid på å analysere det, hvordan sjømat på en restaurant nede ved vannskorpa omgitt av lyset bruker hesten som reflektor, hvordan seeren, uten å eldgamle fiskebåter. Man ser inn mot havnen, det lukter være klar over hvorfor, oppfatter dette som et åndelig lys. sjø og er varmt og vakkert. Så dukker fyren som har anIgjen: Hvis du ser på Carracci her og på Caravaggios to befalt oss restauranten opp. I museet innledet han en bilder, opplever du en enorm nivåforskjell. Men det er lang monolog med å skulle forklare Caravaggio for oss, med våre øyne. Samtiden syntes ikke det. De syntes som munnet ut i et intrikat sjekkeforsøk overfor Tonje ikke disse bildene hadde noe å gi mentalt. Buer fra Fineart. Hun snakker brukbar italiensk. – Hos Carracci ser man ingen arbeidskar som vender Nå kommer han til restauranten, medbringende rumpa til? blomster, gullringer – og det som muligens er hans tolv – Nei. Men rumper er da ikke malerisk uinteressante år gamle datter. Bella Italia! på noen måte? Jeg synes dette er noe av det store med – Hvorfor ikke våge noe i kjærlighet, Tonje? smeller Caravaggio, at han er fri fra alle slike konvensjoner og det sarkastisk fra Odd Nerdrum. •

I alle kirker hvor Caravaggio henger, blir Jesus nummer to.

caravaggio (1571–1610)

• Italiensk maler, født Michelangelo Merisi. • Caravaggio regnes som en hovedskikkelse i overgangen mellom manierisme og barokk, og er kanskje den mest myteomspunne av de italienske malerne fra denne epoken. • Hans stil var radikalt naturalistisk og kjennetegnes av stor anatomisk nøyaktighet og en ofte dramatisk bruk av lys og skygge. • Svært få skisser av ham er bevart, og det virker som om Caravaggio foretrakk å arbeide med levende modell, direkte på lerretet. • Caravaggio kom til Roma i 1592 og arbeidet fra 1599 med kirkeutsmykninger, hvorav flere ble refusert og solgt til private samlere. Etter et barslagsmål da han drepte en mann, flyktet han fra Roma, først til Napoli og deretter til Malta, hvor han ble slått til ridder av Malteserordenen. Nye voldsepisoder førte ham på flukt igjen. Han var på vei tilbake til Roma da han ble syk av feber og døde. • Caravaggio ble raskt glemt etter sin død, og ble ikke virkelig gjenoppdaget før på 1920-tallet, da blant andre kunstkritikeren Roberto Longhi pekte på den store påvirkningen han hadde hatt på for eksempel Vermeer og Rembrandt. • Filmen Caravaggio av Derek Jarman (1986) legger vekt på hans homoseksualitet, som ikke er helt ut dokumentert. Kilder: Wikipedia, Anna Coliva, Caravaggio in Rome, 2010.

april


32 | Vignett

Paris

Nerdrum - visning i Paris

Nu m m e r 2 201 3


To The LighthouseVignett | 33 Et av Nerdrums nye malerier.

VISNING I NERDRUMS HUS

KONTAKTINFORMASJON

For første gang åpner Odd Nerdrum dørene til sitt Studio-hus utenfor Paris, til offentligheten. Huset ligger like utenfor Paris i landsbyen Maisons-laffitte.

Visning i Nerdrums hus:

I tre dager, 19. - 21. april 2013 inviteres alle interesserte til å se senere verk og helt nye malerier. Det blir en unik mulighet til å se det autentiske ateliéet der Nerdrum og hans elever har arbeidet. Åpningstider: FREDAG 18.30 - 23.00

LØRDAG 11.00 - 17.00

SØNDAG 11.00 - 17.00

Visningen åpner på fredag med intim-konsert av komponisten Martin Romberg. Samtidig vil det være en utstilling med tidligere elever av Nerdrum i Paris på galleriet L’oeil du Prince. Opplegget arrangeres i regi av The Nerdrum Museum, i sammarbeid med Galleri Pan, Oslo og Gallerie L’oeil du Prince, Paris.

ADDRESSE: Maisons-Laffitte, 6th avenue la fontaine info@nerdrummuseum.com pan@gmx.info http://nerdrummuseum.com http://panoslo.no

Utstilling med elever i Paris: ADDRESSE: Gallerie L’oeil du Prince, 30 rue Cardinet 17e, Paris deshoulieres@facebook.com http://galeriefigurative.com

h t t p : / / n e r d r u m m u s e u m . c o m april


34 | Aktuelt

Ari Behn: malerier i eksil

– Det føles litt som å komme ut av skapet. For noen år siden ville det vært utenkelig for meg å debutere som billed­ kunstner. Men tidene har forandret seg. Det er mer akseptert å jobbe grense­ overskridende i dag. Malere søker ord og forfattere det visuelle. Men det er skummelt. Man blir lett forhåndsdømt. Tekst Mette Dybwad Torstensen Foto Jørn Tomter

Nu m m e r 2 201 3


Ari Behn | 35

KUNST møtte Ari Behn og Unni Askeland i Hackney i London for en samtale om kunst.

april


36 | Aktuelt

• Nu mme r 2 201 3


Ari Behn | 37

L

ONDON (KUNST): Ari Behn debuterer som kunstner i påsken stod det i en pressemelding fra Dr. Holms på Geilo og Galleri PAN. Kunne vi få til en samtale med Behn om kunst? Jeg fikk tak i Unni Askeland som hjalp oss å komme i kontakt med Ari Behn i London. Og fire dager senere satt vi på en italiensk kafé i idylliske Hackney i London, drakk Amarone og ventet på Behn. – Så vakre øyne du har! Akkurat som barnebarnet mitt! sier Askeland til servitøren idet Ari Behn kommer inn. Han gir Askeland en stor klem og kommenterer øynene, han også. – You have so beautiful eyes … not brown, not blue, not green …, sier han og smiler stort til den indiske kvinnen mens han henger fra seg frakken. – Jeg kjøpte ny veske på flyplassen, den er utsolgt over hele Europa, sier Askeland og poserer kokett med rød trutmunn og den blå designervesken. – Voff-voff, Maja kan jo sitte i den, sier Behn lett spydig, før han hilser på meg og studerer meg nøye mens han ennå holder hånden min. – Har vi ikke møttes før? – Nei, jeg tror ikke det … – Har du bodd i Moss? – Jeg studerte på Mølla Kunstskole i Moss i 1996 / 1997 … – Ja, akkurat. Jeg bodde i Moss det året og kjente kunstneren Bodil Furu som gikk på Mølla. Så vi har møttes – jeg husker deg, smiler han. Jeg setter meg, litt overrasket og en smule stolt over å bli husket etter så mange år. Askeland bestiller mer vin til alle, og fotografen følger nøye med på dagslyset og de mørke skyene som truer fotoseansen vår. – Vi bor ti minutter unna, så jeg tar ofte med jentene hit på marked i helgene. Nå står Märtha hjemme i hagen og bygger et play-house. Hun er skikkelig handy. Og jeg er her for å komme på coveret i et kunstblad, smiler Behn. I 2010 fikk Askeland en bag full av upubliserte tekster av Behn. Hun tok dem med til New York og malte serien AU. Hennes portretter av kongefamilien var ifølge sladrepressen en skandale da hele prosjektet ble stilt ut på Galleri Zink under Litteraturfestivalen på Lillehammer i mai 2011. Behn tok det med knusende ro. Det 20 år lange vennskapet ble ikke ødelagt, noe pressen elsket å spekulere i. I dag henger bildene og teksten på en 150 meter lang vegg på Olavsgaard hotell ved Lillestrøm. – Hvordan møttes du og Unni egentlig? – Jeg mener at vi møttes i Moss, men Ari mener det var før, på Kunstnernes Hus i 1996, sier Askeland mens hun skrur av telefonen for en ivrig VG-journalist. – Ja, jeg husker Unni. Hun kom inn med Bjarne Melgaard – som ikke ville hilse. Jeg sa til ham at Jeg er like ustyrlig som deg, så du kan snakke med meg! Unni var en blanding av alle mytene; Marilyn Monroe og Mar-

lene Dietrich …, ler Behn og slår ut med armene. Han kommer plutselig på noe: – Jeg så akkurat animasjonsfilmen Fantastic Mr. Fox fra 2009, som er basert på Roald Dahls barnebok, med stemmene til George Clooney og Meryl Streep. Den er min favorittfilm. Alle rødtonene er tatt bort i animasjonen, så fargene blir intense på en påståelig måte. Mr. Fox er reven som stjeler fra bøndene. Til slutt må han og kona flykte, og de graver seg ned i et hull for å gjemme seg. Men den fantastiske M. Fox klarer å komme seg unna. Noen år senere har igjen Mr. Fox stjålet fra alle bøndene og må grave seg ned igjen. Men det er sluttscenen jeg elsker: Du lovet å forandre deg, sier kona. Du vet, jeg er et vilt dyr, svarer Mr. Fox. Slik er det! Behn smiler sjarmerende og heiser på skuldrene. – Men maleriene, de er altså ikke ferdige ennå? – Nei. De er under bearbeidelse. Jeg tenker å male dem ferdig ute i hagen. Jeg kaller kunstprosjektet mitt for realistisk mytologi. Det er to malerier om indre eksil og to malerier om ytre eksil. Det er en utsatt posisjon å være i ytre eksil. Du kan kanskje si at dette handler Ari Behn om de ulike rollene og lagene i mitt liv. Byrden og gleden. – Er det virkelig din debut som billedkunstner? – Nei. Jeg har alltid tegnet. Hver dag fra jeg var liten. Bestefaren min var billedkunstner. Det var en god skole. Jeg gikk jo også på Steinerskolen, vet du, og har tegnet og drodlet på journalene mine og tekstene mine hele veien. I VG Helg har jeg i flere måneder nå levert en collage hver uke, der jeg dokumenterer livet vårt her i London. Collagen kommer først, deretter teksten. – Jeg likte bedre den med Francis Bacon enn fotballen, kommenterer Askeland. – Og det må ikke bli for illustrativt! Behn tar frem iPhonen og viser Francis Bacon-collagen tegnet med enkel tusjpenn. Et utsnitt av bena. Skoene. Skraveringer som avslører en god strek og en erfaren tegner og observatør. – Jeg skanner inn collagene, printer dem ut i A4 og henger dem opp så jentene kan plukke ut dem de liker best. Skanneren er et viktig redskap. Alle bevegelsene i streken kommer frem og skaper en tilstedeværelse og nærhet. – Hvorfor Francis Bacon? – Han er mitt store forbilde. En hardcore kunstner. Jeg liker det overskridende. På Steinerskolen lærte vi om det gylne snitt, det klassiske, det rene og de gamle ideene om komposisjon og farge. Du fikk ikke alltid lov til å velge paletten selv engang! Det var en angst for moderniteten og alt som kom etter første verdenskrig. Jeg har oppdaget denne kunsten i voksen alder. Barna mine går på Steinerskolen og maler vått i vått hver dag. Man- •

Jeg har alltid tegnet. Hver dag fra jeg var liten.

april


38 | Aktuelt

1

2 ge barn hater det, men det er mye å lære i den øvelsen. – Skiller maleriene dine seg fra collagene? – I uttrykket ja, de er abstrakt ekspresjonistiske. Men de har, som collagene, mange fortellinger, lag på lag, og jeg spiller på nivåer – akkurat som jeg gjør i tekstene mine. – Du kommer til å bli høy på malingen, sier Askeland, og tar på litt rød leppestift. Fotografen titter nervøst på et uventet haglvær. – Andre referanser? – Jeg bodde i mange år på Tøyen og var på Munchmuseet to dager i uken. Så oppdaget jeg Kandinsky på Pompidou-senteret i Paris som 16-åring, og George Braque, Klee, Pollock og de Kooning. Og beatkulturen. Det er her vi møtes, Unni. Servitøren med de vakre øynene kommer med spagetti carbonara. Ari Behn stopper opp et nanosekund før han fortsetter med et ordforråd og en formuleringsevne en forfatter verdig: – Ludvig Karsten. Han var en jævlig interessant kolorist og Munchs glemte svirebror, som døde da han snubla i trappa. Vi snakker lenge varmt om både blå frokost og rød Nu m m e r 2 201 3

frokost før fotografen peker på klokka som nærmer seg fire. Ari Behn stopper opp igjen, og et nytt navn nærmest daler gjennom lufta. – Olav Christopher Jenssen, det er en viktig norsk preferanse du må skrive ned. Fargekomposisjonene hans er helt unike. – Det er et trykk der hele tiden – i fargen og følelsene, sier Askeland. – Som kalligraf, sier Behn, og legger til: – Og Lucian Freud, det vakre og stygge hos ham inspirerer meg. – Husker du din første kunstopplevelse? – Det er min bestefar, Andreas Solberg, som har inspirert kunstneren i meg og lærte meg å se. Han var verdensberømt i Halden, men måtte gi opp sin kunstnerdrøm 14 år gammel da min oldefar døde i en dramatisk fabrikkulykke. Han var ingeniør og ble tilkalt til fabrikken for å ordne opp i noe. Der ble han slengt i veggen av en maskin og brakk nakken. Min oldemor var dessuten meget syk, hun led av en blødersykdom. Da min bestefar fikk beskjed på skolen om at han måtte skynde seg hjem – det hadde skjedd noe grusomt – trodde han selvsagt at det var moren som var død. Du kan tenke deg det sjokket han fikk da han ble møtt med farens dødsbudskap. Oldemor hadde spart opp penger til bestefars kunstutdannelse, men han måtte gi opp kunstnerdrømmen og brødfø familien. Men han ble en bohem i Halden. Det er klart dette ble et traume i familien. Nylig debuterte Behn også som dramatiker med Treningstimen på Rogaland Teater. Han mener scenerommet er en rød tråd i alle uttrykkene hans. – Jeg skaper en scene, et visuelt design, der historiene møtes, og dramatikken og samtalene foregår både i bildene, på teaterscenen og i romanene. – Men hvorfor begynne å male nå? spør jeg, idet Askeland tar på den røde skinnfrakken. – Jeg har holdt igjen lenge. Jeg er 40 år, og det er sent å debutere som maler. Etter å ha designet et servise for noen år siden forstod jeg at tiden ikke var moden for at en forfatter gikk til en ny genre. Dessuten – jeg er meg, og meg er det jo mange som har en mening om før de i det hele tatt ser bildene eller leser tekstene mine. Vi stopper ved kanalen i Hackney. Askeland hopper automatisk opp på en benk og omfavner verden med et stort smil. Behn trekker helt spontant inn i hjørnet. – Slik er vi jo, ler Askeland. Vi møter noen bygningsarbeidere som Askeland sjokkerer ved å løfte opp kjolen. Fotografen ber de to klatre opp i kunstneren Russell Bambers konstruksjon fra OL i 2012, Just another point of view. Og vi setter oss ned med nok en vin. – Jeg skal alltid ned før jeg må opp. Går det for godt, må jeg ha en balanse og søker det destruktive. Det er sjømannen og tateren i meg. Jeg hadde en hippie-barndom der foreldrene mine skilte seg på julaften, men jeg kan ikke ta frem det traumatiske  forbrukslånet her! smiler Behn. – Ikke ennå ... – Nei, det er et for tamt kort å trekke frem. Det er også respektløst, på en måte, sier Askeland og avslutter: – En ekte kunstner har det i seg. Kunsten ligger i livet. Som hos Munch. En kunstner skjeler ikke hit og dit. Det er en ladning som bare er der, inne i deg. •

1 AU. Ari Behn og Unni Askeland samarbeidet om dette prosjektet i 2011 der Askeland malte til Behns upubliserte tekster. I bakgrunnen er de kontroversielle bildene av kong Harald, dronning Sonja, kronprins Haakon og kronprinsesse Mette Marit. Foto: Galleri Zink. 2 COLLAGE: Ari Behn har vist en god strek i sine collager til VG HELG. Her hans hyllest til kunstneren Francis Bacon. Han bruker alt fra blod til kaffe, klipp og lim og egne tegninger.

aktuelt I regi av Galleri PAN arrangeres påskeutstilling på Geilo for andre gang, i perioden 23. mars til 1. april. Utstillere er: Ari Behn, Odd Nerdrum, Helene Knoop, Trine Folmoe, Kaja Norum, Elisabeth Werp, Unni Askeland, Per Heimly, Geir Moseid, Håkon Anton Fagerås og Frode Mikal Lillesund.


R AMMEOPPHENGEREN.NO verktøyet som gjør jobben enkel april


MORTEN VISKUM I hate art / viskum.com


Streetart | 41

streetart

Frøydis Benestad Hågvar er en oslojente på 33 år som lever og ånder for kunst og design, med stor interesse og nysgjerrighet for gatekunst.

Kunstner: Above (hemmelig identitet) Tittel: Giving to the poor Hvor: Lisboa, Portugal, 2008 Teknikk: Stensil og spraymaling

Above ble født i California i 1981 og begynte med tagging og gatekunst som 14-åring. Han er kjent for sine fargerike lag-på-lag-arbeider med politiske og sosiale budskap. Siden 2001 har han reist på årlige, selvfinansierte turneer verden rundt for å spre kunsten sin. Hittil han laget gatekunst i 60 land og 90 byer.

Dette sier Above selv om verket Giving to the poor: – Hver gang jeg gikk forbi dette stedet, satt den hjemløse damen der og tigget. Jeg syntes det var ironisk og trist at bare noen meter bortenfor tok folk ut hauger med penger fra minibanken. Dette tydelige sosiale og økonomiske krasjet inspirerte meg til å lage dette verket.

april


42 | Munch 150

Livets dans Det lyser i vinduet i kjerka i Gamlebyen i Oslo like under Ekebergåsen. Innenfor tegner Unni Askeland inn en lyseblå farge på en kalkstein. Hennes siste ti Munchadopsjoner er snart klare, 150 år etter at Munch ble født. Mon tro om pressen lager like mye rabalder denne gangen som da Askeland tuklet med nasjonalhelligdommen Munch i 2004? Tekst Mette Dybwad Torstensen

Nu m m e r 2 201 3


Askeland | 43

UNNI ASKELAND er en av våre siste bohemdronninger, og har hele livet hatt et nært forhold til Edvard Munchs liv og kunst. Foto: Jørn Tomter.

april


44 | Munch 150

I KJERKA: Unni Askeland legger siste farge p책 et av de ti Munch-adopsjonene hun har laget sammen med trykkeren Dag Dammen siden jul. Foto: Anne Vesaas.

Nu m m e r 2 201 3


Askeland | 45

Du skal ikke lefle med nasjonalskatten. Men det var jo ingen kopiering, men en hyllest. unni askeland

D

et ligger møkk her … lyseblå maling, roper Askeland fra den enorme pressen midt i grafikkverkstedet der hun står bøyd over en ungpike foran en skog. Hodet til jenta er omkranset av en måne, lik en Madonna med glorie. Ansiktet er åpent. Håret faller som ringer i vannet rundt piken. Unni kommenterer at det er ungpiken i henne. – Slapp av, bare tusj på, du er så flink så, roper trykkeren Dag Dammen tilbake fra lenestolen. – Jeg er tom for blekk, roper Askeland, setter seg, tenner en røyk og peker på det siste motivet, Livets dans, et av de ti siste Munchadopsjonene hun har jobbet med siden jul. Mens andre kunstnere strekker seg til to eller tre motiver i samme serie, går Askeland like gjerne inn for ti. Eller 27, slik hun gjorde i silketrykkserien BIG BIG BIG for noen år siden. – Plutselig ble dette et bilde jeg kunne snakke om da jeg kom på å male den hvite figuren med sort blekk. Noen har blitt borte i livets dans. Det er kun jeg som står igjen. Akkurat slik det er etter bruddet med Sverre … smiler Askeland litt vemodig og peker på litoet Livets Dans. – Det bildet krangla fra første stund. En grønnfarge à la Askeland, ler Dammen, og kikker over tusjingen til Askeland som skal etses inn og deretter tørke til neste dag før han kan sveive 120 ark gjennom litopressen. Hvert bilde må fargesepareres og hver farge i motivet tegnes inn, dette trykkes på de 120 arkene i opplaget før neste farge tusjes inn og trykkes og så videre. Man regner 4–5 timer per farge! – Og Unni tegner kjapt! Vi kunne kjørt 10–12 farger i hvert bilde. Maleriene har jo opptil 50 fargelag, men jeg rådet henne til å være frekk og abstrahere det ned til 4–5 farger og ha is i magan. Som trykker er kommunikasjon det viktigste mellom meg og kunstneren. Når den første tegningen sitter på steinen, gir ofte farge etter farge seg selv. Man må bare ha ro i hue og være fokusert. Men det kommer jo noen nye, lite ydmyke kunstnere inn her som sier kjør på først gul og så en blå farge og blir overrasket når motivet ender i grønt …

– Jeg elsker det maleriske i lito, sier Askeland, og avtaler med datteren i telefonen om barnevakt. – Nå må jeg finne tallerkenen som er formen til månen ... ellers maler jeg alt på frihånd uten forelegg. Rundt oss står Askelands adopsjoner av Munchs malerier. De ensomme består av to hvite former mot en skarp turkis. Mot skogen har en blodig rød elv foran en dyster, trollaktig skog lik menneskesilhuetter. Sjalusi viser en mann innhyllet i rennende hår. – Renningen fant jeg opp, jeg gjør det jeg vil, og Dag løser det meste, smiler Askeland. – Ja, ingen andre har gjort det før, legger Dammen til. Askeland versus Munch. Askeland har et livslangt forhold til Munch. – Det begynte vel da jeg var tre–fire år, jeg vokste opp med reproduksjoner av Munch hos besteforeldrene mine. På Akademiet fikk hun kritikk for å være for lik Munch, en replikk som gjorde at hun tok en lang kunstnerisk omvei. På begynnelsen av 2000-tallet fant hun tilbake til Munch med sine Munchadopsjoner. Ord som parafrase ble fremmed for Askeland. Så hun adopterte Munch. – Munch fikk ikke barn, så jeg adopterte maleriene hans, ler Askeland. Bildene ble stilt ut på Blomqvist i 2004; Askelands gjennombruddsutstilling. – Du skal ikke lefle med nasjonalskatten. Men det var jo ingen kopiering, men en hyllest. Jeg syntes det var unødvendig mye pepper i avisene den gangen. Men du vet jo med meg, Dag, det blir oppslag i avisene … og alle bildene ble utsolgt! – VG ga deg jo nylig overskriften Tre dagers sex-eventyr inspirerte til orgasmemaleri … – Jaja, men de skrev også om kunsten, og med en slik overskrift leser jo folk! Mange snakker om at det er en skam for en kunstner å tilhøre folket. Jeg synes det er helt fantastisk å komme inn i hjemmene til folk. Jeg maler hendelser i livet mitt – sånn er det – og folk identifiserer seg med dem … og det er kanskje mer vanlig med en orgasme enn om motivet var de ensomme i skogen, ler Askeland. • april


46 | Munch 150

1 10 NYE ADOPSJONER: Askelands tidligere Munchadopsjoner er kjøpt inn av flere museer og samlere, deriblant Rogaland Kunstmuseum som eier en komplett serie.

2 SALOME er et av de første Munchadopsjonene Askeland laget, basert på historien om Salome fra Det nye testamentet som en femme fatale som danset foran sin stefar Herodes og moren Herodias for å få hodet til Johannes Døperen på et fat.

1

2

UNNI ASKELAND (f. 1962) • Utdannet ved Kunstskolen i Kabelvåg, Vestlandets Kunstakademi og Statens kunstakademi under Per Kleiva. • Debuterte i 1999 i Bjarne Melgaards galleri Norsk anarkistisk fraksjon. • Munchadopsjonene ble første gang kjent i NO.5 i Bergen Kunsthall i 2001, men gjennombruddet kom ved utstillingen på Blomqvist i 2004. I sine dypdykk i Munchs verden fokuserer Askeland på forholdet mellom mann og kvinne; konfliktfylt, dramatisk og erotisk ladet.

– Hvordan sammenligner du ditt liv med Munchs? – Jeg er jo egentlig det motsatte: kvinne, mor, farmor og mormor. Derfor blir dette så interessant. Jeg har tatt ut de bildene av Munch som har relevans i mitt eget liv. Litoene er laget ut fra egne malerier. Nå skal jeg starte på Kvinne i tre stadier; datteren min, meg og mamma. Askeland viser et maleri spekket av røde, blå og sorte toner. Dammen ser litt bekymret ut. – Det får vi til, Dag, sier Askeland og stumper røyken. – Så hvilket bilde ville du ha valgt akkurat nå? – Det var et godt spørsmål. Det må bli en serie selvportretter. Ja, faen heller. Det koster å leve … Askeland går bort til kalksteinen og kikker på motivet igjen. – Jeg vil ha brent umbra i håret, og la noe hvitt stå igjen. – Det røde går igjen … – Ja, jeg bruker rødt fra boksene til Dag uten å blande, det er liksom fy, men den rødfargen er jo livet og døden og fødsel og alt det der … – Men det handler om ditt liv, kan folk også identifisere seg her? – Du kan si at jeg fjerner sorg og glede fra meg selv gjennom Munchs bilder. Men jeg er veldig for å invitere folk inn i bildene mine. Serien BIG BIG BIG viste ikoner som har hatt betydning for meg, fra Chaplin til Marilyn Monroe. Alle kunne finne et ikon fra sitt liv. Nu m m e r 2 201 3

Serien min Desire & Destruction i 2006 var derimot et oppgjør med en destruktiv tid i livet mitt. Og Frieze, som ble stilt ut i New York, viste Kløfta-landskap basert på mobilbilder. – Må egentlig kunstnere blottlegge seg for å få en nerve og sjel? – Det er jo det vi alle gjør, til syvende og sist. Askeland leser opp dagens dikt som hun alltid legger ut på Facebook, og viser lattermildt overskriften på artikkelen i Rana Blad om hennes siste utstilling i Galleri Bodøgaard: Gulvdød og veggorgasme. Overskriften spiller på en skulptur av Askeland liggende oppå feiltrykk av Marilyn Monroe, og det nå mye omtalte orgasmebildet som ble malt etter et tre dagers erotisk eventyr i København. Jeg husker plutselig marsipanskulpturen hennes, Eat me, på Blomqvist tidlig på 2000-tallet, der brystene ble spist først, og ler litt innvendig. – Men familiemennesket Askeland forsvinner i alt dette dramaet med sjalusi og kjærlighet? Du er jo avhengig av familien din og er jo moren over alle mødre for alle? – Det er like mye drama der! Sånn er jo livet, smiler hun, uten rød leppestift på i dag. – Vet du, Dag, vi går for den erotiske Madonnaen min som motiv nummer ti. Så kan vi få det litt gøy her i innspurten med pornografiske sladder. Det har du aldri gjort før i pressa di! •

• I 2007 viste hun Casablanca-serien og utstillingen A lot of water under the bridge i Trafo i Asker. Direktør Allis Helleland ved Nasjonalmuseet kjøpte inn bilder til museets samling for 700 000 kroner uten å ha styret med seg, og det ble store medieoverskrifter. • I 2008 kom serien Friezed, Blondie in the forest, som ble vist i New York. • I 2011 inngikk Ari Behn og Unni Askeland et kunstnerisk samarbeid som innebar at Askeland laget bilder til hans upubliserte dikt, og utstillingen AU ble vist på Galleri Zink i Lillehammer. • I 2011 gikk Askeland også i gang med Norges største silketrykkprosjekt med 27 tolkninger av ikoner som Marilyn Monroe, Pablo Picasso, Greta Garbo, Bette Davis og Andy Warhol med tittelen BIG BIG BIG. • Sommeren 2013 er hun med på Haugars utstilling Munch by others og er jubileumsutstiller i Åsgårdstrand Galleri.


Vignett | 47

Stine Horgen Bø(26) 2. klasse Kunstskolen i Rogaland

Søknadsfrist 15.april

Hvorfor søkte du Kunstskolen i Rogaland? Jeg hadde hørt positivt om skolen fra tidligere studenter. Så hadde jeg lyst å jobbe kreativt og utfordre meg selv. Jeg hadde jobbet noen år i butikk. Hva har skolen gitt deg så langt? Den har gitt meg veldig mye. Må tenke. Mange nye venner. Lært mye om meg selv og hvordan komme seg videre ved sperre. Har lært å trivest i mitt eget selskap når jeg lager prosjekter. Skulle ønske jeg hadde hørt om skolen da jeg gikk vgs. Dette er første gang jeg gleder meg til å starte en skoledag kl 09 om morgenen. Hvorfor kan du anbefale skolen? Fordi du får prøvd så mange felt og så mye forskjellig. At du får jobbet videre selvstendig med det som gir kick. At du hele tiden får samtaler med proffe kunstnere. Det er sosial og trivelig med kjekke studieturer. Skolen er åpen hele døgnet med studio, verksted, kjøkken og projektor med surroundlyd.

april


48 | Inspirasjon

Gro Mukta Holter er utøvende kunstner og designer utdannet fra Statens håndverks- og kunstindustriskole, og tipser leserne av KUNST om små prosjekter og opplevelser i kunstens verden.

inspirasjon

Foto: Nicky de Silva

Avantgarde materialisme Nikoline Liv Andersen (f. 1979) ble utdannet fra Danmarks Designskole i 2006, og har siden da markert seg som en fremragende ung designer i hjemlandet Danmark, så vel som internasjonalt. Hun har en helt ny måte å tilnærme seg grenselandet mellom kunst og mote på ved å veksle mellom organiske og kunstige materialer som pels, silke, sugerør og readymades. Med en utsøkt håndverksevne klarer hun å skape skulpturelle og eventyrlige kreasjoner. Andersen lager scener og bruker lys og lyd til en sammenhengende historieforteller-kunst og fyller store saler med sine mastodontiske installasjoner. I 2011 / 2012 hadde hun en stor separatutstilling på Nu m m e r 2 201 3

Horsens Kunstmuseum med tittelen Langsomt siver det gennem mine hænder. Utstillingen handlet i stor grad om de barokke vanitas-skildringene der livets forgjengelighet blir uttrykt med symbolske midler som stilleben av frukt, hodeskaller og slukkede stearinlys (som symboliserer fordervelsen og livets slutt). Andersen viser at mennesket er en av mange forgjengelige skapninger. I utstillingen stiller hun blant annet spørsmålet: Hvorfor skal vi leve og hvorfor skal vi dø? Andersen jobber for tiden med to store utstillingsprosjekter. Det ene er foreløpig hemmelig, og det andre er en utstilling på Dansk Design Center i februar 2014 under Copenhagen Fashion Week. Temaet

for prosjektet er en glamorøs og litt patetisk historie om mennesker i et dekadent samfunn hvor bakken sprekker opp på grunn av menneskets forsøk på å fotografere den. Som hennes tidligere utstillinger skal også denne sveve i grenselandet mellom kunst og mote, en avantgardistisk motreaksjon til de kommersielle kreftene som befinner seg på Fashion Fair og i klesindustrien for øvrig. Andersen har stilt ut i Tokyo, New York, London, Paris, Amsterdam, Helsinki og Milano, og hun har hatt separatutstillinger på Kunstindustrimuseet og andre store institusjoner. Du kan lese og se flere inspirerende intervjuer med Andersen på YouTube og på hennes hjemmeside: www.nikolinelivandersen.dk. •

Foto: Svend Pedersen


Per Didrik Wærner se: www.norskkunst.no – pd@norskkunst.no – tel. 922 15 100

Motiver på Fineart auksjon april


50 | Munch 150

V i s k u m s g j e n b r u k av d ø d e n Morten Viskum er aktuell med ny rotteutstilling. Denne gangen poserer dyrelikene foran kjente kunstverk, med munnvikene dratt ut som i et Munch-skrik. Tekst Frøydis Benestad Hågvar Foto verk Vegard Kleven / Blomqvist Kunsthandel

M

ed tanke på at han stiller ut menneskeorganer og maler med avkappede hender, ser Morten Viskum forbausende straight ut. Han er konservativt kledd og hilser med et høflig håndtrykk. Så takker han nei til kaffe, han har allerede drukket nok, setter seg med rett rygg på kaféstolen og er klar for spørsmål. Det er 18 år siden Viskum slo igjennom ved å bruke rotter i kunsten. Etter sitt rotte/oliven-prosjekt hvor han fylte olivenglass med døde rotteunger og snikplasserte dem ut i matbutikker, haglet det med oppmerksomhet. Nå er han klar med en splitter ny rotteutstilling, som en del av Munchs 150-årsjubileum.

I Hate Art. – Den todelte serien heter I Hate Art og I Hate

Museums og er egentlig et gammelt prosjekt som begynte på Kunstakademiet, forklarer Viskum. – Vi reiste mye utenlands i skolens regi, og hver gang jeg kom til en storby, besøkte jeg museer. Derfra plukket jeg med meg postkort som viste museumsbygningen og / eller kunstverkene. Da jeg kom hjem, fant jeg frem rottene jeg hadde liggende på formalin og formet et Munchskrik-uttrykk på dem. Så satte jeg rotta foran postkortet, tok bilde og lagde en fotocollage. Ett av bildene viser for eksempel ei død rotte foran et van Gogh-maleri, mens andre viser rotta foran kjente bygninger. Men som fattig kunststudent hadde jeg ikke råd til å fullføre dette prosjektet, salgspotensialet var jo litt begrenset, så fotoslidesene ble pakket bort og lagt i arkivet mitt. Så, i fjor, ble jeg kontaktet av Haugar Vestfold Kunstmuseum og spurt om å være med på utstillingen Munch by others til sommeren. Jeg viste slidesene til Nu m m e r 2 201 3

museets kurator, og hun ble veldig begeistret for serien. Bildene skal også trykkes i et stort opplag og selges via Fineart, slik at mange har råd til å kjøpe dem. – Hvorfor valgte du å bruke Skrik som referanse i denne serien? – Skrik er jo et verdenskjent ikon, og det er minst like aktuelt i dag som da Munch malte det. Men egentlig handler det ikke så mye om budskap. Det handler om å ta et element fra et kjent kunstverk og putte det inn i en ny setting. Og det handler i hvert fall ikke om provokasjon. Ikke et snev engang. For å si det sånn: Jeg hater verken kunst eller museer, men jeg har likevel valgt den tittelen fordi det ser sånn ut på motivene. At man står der og føler seg liten og overveldet. Å bekjempe død med død. Viskum har flere ganger fått tyn

for å belyse dyremishandling ved selv å vise frem døde dyr. Han har hengt rotter på kors og stilt ut døde katter, hunder og et grisehode. Selv mener han kritikken er feiladressert, at den heller burde rettes mot dem som avliver dyrene. – Jeg tar ikke livet av dyrene selv, det er forsøksdyr som allerede er døde, sier Viskum med rolig stemme. – Siden jeg studerte på Veterinærhøyskolen i seks år før jeg hoppet over til Kunstakademiet, har jeg lett tilgang på dem. Så jeg tar vare på dyrene og bruker dem, istedenfor at de blir destruert, brent og glemt. Rotter er enklere å bruke enn kjæledyr som hund og katt. Folk misliker dem som regel, men like fullt representerer de et liv. Det eneste jeg gjør er å vise virkeligheten slik den allerede er, og den er jo ganske brutal. Som veterinærstudent var jeg selv med på å avlive katter fordi eieren hadde glemt å gi dem p-piller og ikke ønsket kattunger. Det er bedre å avlive dem på en human måte enn å la dem sulte i hjel, men det er heller ikke helt uproblematisk. •

morten viskum (f. 1965) • Norsk kunstner som jobber med abstrakt billedkunst, fotografi, performance og installasjoner. • Aktuell med utstillingen Munch by others sommeren 2013. • Avbrøt en nesten ferdig veterinærutdannelse i 1993 for å starte på Statens kunstakademi. • I 2003 etablerte han Vestfossen Kunstlaboratorium. • Ble kjent gjennom sitt rotte/oliven-prosjekt i 1995. • Bruker døde dyr i kunsten sin og maler med en avkappet menneskehånd. • Hvert år tar han avstøpning av seg selv og iscenesetter statuen som en kjent person. • Er kjøpt inn av blant andre kronprinsparet, Christen Sveaas, Rolf A. Hoff og Malmö Konstmuseum.


Viskum | 51

I HATE ART I, 2013 Portrait of a Young Woman, Johannes Vermeer (1632–1675), The Metropolitan Museum of Art, New York.

april


52 | Munch 150

Nu m m e r 2 201 3

1

2

3

4


Viskum | 53

Det eneste jeg gjør er å vise virkeligheten slik den allerede er, og den er jo ganske brutal. Morten viskum

5 1 RATS & OLIVES PART 1 fra 1995. 2 LOVE FROM GOD fra Viskums serie med korsfestede rotter fra 1996. 3 I HATE ART XII, 2013 Sunflowers, Vincent van Gogh (1853–1890), The National Gallery, London. 4 ABSOLUT VODKAflaske fylt med rottefostre og Viskums Skrik-rotte. 5 THE HAND THAT NEVER STOPPED PAINTING. En død hånd har blitt Viskums varemerke.

– Men må det så ekstreme virkemidler til for at folk skal våkne? – Ja, det er min erfaring. Det å lese om ting har ikke den samme effekten som å se det. Jeg begynte med plastrotter, men det skapte ikke den typen diskusjon som jeg var interessert i. Folk bare lo. Gir døden en ny funksjon. Helt fra Viskum var liten har

han vært fascinert av både dyr og døden. Hvorfor, det aner han ikke. Men han husker godt sitt første kunstverk. – Jeg var seks år og vi bodde i et hus nær skogen, med kjempestore vinduer. Fugler fløy stadig på vinduene og brakk nakken, så jeg tok dem med ut i skogen og lagde en fin kirkegård til dem, med trekors og steingjerde. Det var min måte å pynte på som liten. Og derfra har det bare eskalert. Nå omgir han seg ikke bare med dyrelik, men stiller også ut menneskeorganer. I tillegg eier han flere avhugde hender som fungerer som malerpensel. – Ideen med hånda kom på Kunstakademiet da en skoleklasse besøkte atelieret mitt, forklarer Viskum. – Det var en som lurte på hvorfor jeg bare brukte døde dyr i kunsten min. Fordi det er uaktuelt å bruke mennesker, svarte jeg automatisk. Men akkurat da jeg sa de ordene, tenkte jeg: Oi, kanskje det ikke er uaktuelt likevel? Så jeg begynte å jakte på et menneskeorgan og kom over denne hånda på en veldig spesiell måte. Det tok et halvt år før jeg klarte å male med den, den bare lå i en gul plastbøtte på formalin uten at jeg orket å forholde meg til den. Men en vakker dag tok jeg den frem og skjønte at dette ville gi bildene mine en ekstra dimensjon. Det er jo umulig for publikum å se på maleriene mine uten å dvele ved den livløse hånda. Men det handler ikke om provokasjon. Jeg ønsker bare at folk skal titte bak det åpenbare i maleriet. Viskum har imidlertid vært ute i hardt vær for å beholde de avkappede hendene. I forbindelse med en utstilling i Venezia fikk han politiet på nakken. De ville vite hvor hånda kom fra og se rettighetspapirer. – Men det har jeg ikke, sier Viskum rolig. – Og etter noen runder ga de seg heldigvis. De visste nok ikke hvordan de skulle forholde seg til saken.

Kunst av døde mennesker. I 2011 bød Viskum 7000 kroner på en auksjon, og vant. Det var imidlertid ingen antikvitet han dro med seg hjem, men retten til å se en fange bli henrettet. – Travis Runnels sitter med en dødsdom i et fengsel i Texas, sier Viskum og senker blikket. – Via en jusstudent ble det loddet ut et publikumsete for å skape blest. Planen min er å lage et kunstprosjekt av det. – Når finner henrettelsen sted? – Jeg vet ikke, han sitter fortsatt på cella og venter. – Kommer du virkelig til å dra? – Eeeeh, sier Viskum og blir stille en stund. – Du, det må jeg ta endelig stilling til den dagen jeg får beskjed om at datoen er satt. Håpet mitt er jo at den dagen aldri skal komme. – Å? – Ja, fordi jeg tror ikke at dødsstraff hører hjemme i dagens samfunn, og at den sakte men sikkert vil avskaffes. Så jo mer fokus man kan sette på slike enkeltsaker, jo vanskeligere blir det å gjennomføre dem. Det er jo det hele kunstprosjektet vil handle om. Så bytter Viskum elegant tema. Sier at han heller vil fortelle om en utstilling som er rett rundt hjørnet. Den heter Absolut Viskum II og vises på Blomqvist. – For noen år siden ble jeg kontaktet av en mann med en leversykdom. Han skulle ha en levertransplantasjon og ville donere den syke leveren til meg. Vi ble gode venner, men i desember døde han, rett før transplantasjonen skulle finne sted. Jeg fikk likevel organet hans, eller det vil si, sykehuset gjorde en feil. De tok ut milten i stedet for leveren. Så, fra å skulle stille ut en syk lever sitter jeg nå med en milt, og det var jo ikke avtalen. Så jeg har måttet forandre på hele kunstprosjektet. Det blir til at jeg stiller ut milten i en lukket plastbøtte, sammen med noen av klærne hans og dyr han selv stoppet ut. Mannen ville forresten donere hånda si til meg også, men det rakk vi ikke å få skriftlig. – Hvordan er det å lage kunstverk av en venn? – Det er veldig sterkt og rart, sier Viskum alvorlig. – Særlig hadde det vært rart med hånden, den har jeg hilst på flere ganger. Men milten blir litt mer abstrakt. Det verste er egentlig å se på genseren hans, som skal henges opp i installasjonen. Den forbinder jeg veldig med ham. • april


54 | Kunstboka

MAGNE FURUHOLMEN er aktuell med ny bok.

Mag n e Fu r u h o l m e n p å 4 0 0 s i d e r Magne Furuholmens kunstnerskap har et stort spenn. I februar kom boken In Transit ut. 400 sider oppsummerer multikunstneren produksjon fra 1990-tallet og frem til i dag. Med ett blir det ikke så forvirrende lenger. Tekst Mette Dybwad Torstensen Foto Anne Vesaas

– Jeg ser en rød tråd nå – fra et av mine første verk, Traveller, med en metallkoffert med minnene fra min far som døde tidlig, til skulpturen Til ungdommen der jeg har kapslet inn brev fra dagens ungdom som først kan åpnes etter 20 år. Hvert prosjekt har ført til et nytt. Jeg liker ikke å bli satt i bås. Som da noen kalte meg en god kolorist. Da droppet jeg fargene og gikk over til paletten Payne’s Grey, forteller Furuholmen på boklanseringen 7. februar på hotellet THE THIEF. Bokstavene som kunstnerisk element er også en synlig rød tråd både i Furuholmens verk og i boken, enten som fragmenter med et skjult budskap, som anagrammer eller som rene former. Og bokstavene former musikktekstene. Boken viser også spennet fra en sart strek i Furuholmens første etsninger til hans seneste Nu m m e r 2 201 3

prosjekt, bilder malt på sykehuslaken, både brukte og rensete. Kanskje er nærhet en fellesnevner? In Transit er også én av få logiske og ryddige kunstbøker, som i en svært visuell og pedagogisk form gir deg en kronologisk reise gjennom Furuholmens kunstneriske utvikling. – Jeg har lovet kona å jobbe mindre. Jeg skrur aldri av, og klart det har kostet, sier Furuholmen. Han behøver ikke forklare mer; boken dokumenterer en imponerende produksjon. Og da er hans like imponerende musikk-karriere ikke tatt med. – Dette er ingen kunstbok, men en samling av Furuholmens verk. Det er en bok, eller en murstein, om kunsten hans, ikke om Magne. Jeg velger å kalle dette bind 1, kommenterer forleggeren Håkon Harket fra Forlaget Press. •


Annonser | 55

18. - 28. april 2013

TONE BEHNCKE

GALLERI SEMMINGSEN GALLERI TRAFO, annen etasje. Asker. 2. mars –14. april

Esther Maria Bjørneboe og Espen Brændsrød.

30. mai - 2. juni 2013

PIA VILLEFRANCE DANN

GALLERI SUNDVOLDEN, Krokkleiva. 9.mars – 20.mai

Peter Skovgaard

GALLERI TRAFO, annen etasje. Asker. 20. april – 19. mai ”MALERIET LEVER”

Henrik Ibsens gate 60, Oslo 22 44 72 32 Gratis hjemmebesøk - Gavekort Nettbutikk - Innramming inntil 50 %. Man-Fre 10-17(18), Lør 10-16, Søn 12-16 w w w. g a l l e r i n o b e l . c o m facebook.com/galleri.nobel

Jonas Daatland, Harald Lyche, Thomas Hestvold, Jens Hamran, Helle Kaarem, Bente Bøyesen, Hanna Høiness, Ruth Ekeland, Ingela Grov og Anne S. F. Pedersen.

www.gallerisemmingsen.no mobil 90 59 41 17

ah@gallerisemmingsen.no

april


56 | Annonser

Sverre Bjertnes Grafikk / Se utvalget p책 fineart.no

Nu m m e r 2 201 3


Annonser | 57

Forandring fryder!

Enklere kan det ikke gjøres. Profesjonelt opphengs-system for oppheng av billedkunst. Systemet er tilpasset gallerier, muséer og private hjem. Flytt bildene dine når du vil, hvor du vil.

Det er enkelt å montere og gir deg stor fleksibilitet ved flytting av bilder og oppheng av nye. Trinnløs Regulering både horisontalt og vertikalt. Veggene i dagens hus er ofte av gips eller betong. Dette kan medføre mange huller i veggene hvis bilder skal flyttes.

Utstyret er laget i strukket stål. Krokene er laget i messing og aluminium. Kan produseres i den farge du måtte ønske.

Les mer på våre web sider www.artmodern.no Kontakt oss i dag for et uforpliktende tilbud.

Art Modern Hjaltlandsgaten 17 4009 Stavanger Telefon: 51531706 post@artmodern.no

Kollektiv 13.april-5.mai Hanne Tharaldsen 11.mai-2.juni Lise Malinovsky 8.juni-3.august Henrik Gernersgt 7, 1530 Moss Tlf 69257775 ghg@ghg.as

www.ghg.as april


58 | Woodland

テ郎STEIN VADET gjテクr en rockツエn roll i Bjテクrvika.

Nu mme r 2 201 3


Woodland | 59

Ru l l e n d e kunstverk Vegg i vegg med en moské på Grønland i Oslo presses, skjæres, pusses og lakkeres skateboardplater for hånd. Woodland Woodworks lager skulpturer som du kan rulle rundt i gatene på. Tekst Anders Malm Foto Dino Trto

O

SLO (KUNST): – Vi ser på dette som kunst. Men det skal gå an å skate på denne kunsten, i motsetning til en skulptur som bare skal stå der, forteller Ruben Aas Arvesen til KUNST. I en verkstedhall i Urtegata på Grønland i Oslo lyser skarpe industrilamper opp skyer av støv som settes i bevegelse under produktutprøvingen. Testpilot Aas Arvesen setter en 360-flip på egenpresset brett og ruller videre over betonggulvet mot noen paller med bjørkefiner. Fineren ligger klar til å presses sammen i sju lag med lim i mellom, og formes til den ønskede shape'n. I en sport hvor amerikanske merkevarer og slang dominerer, utgjør Woodland Woodworks en underlig fugl. • april


60 | Woodland

WOODLAND kom inn på årets Øyafestivals kunstkvote og flyttet hele produksjonen til festivalområdet.

BRETTENE må pusses og lakkeres i flere omganger før de er klare til bruk. Selv om brettsalget sjelden har overgått fem eksemplarer i måneden, utgjør produksjonen et lite tilskudd til livsopphold. – Vi kan for eksempel bytte brett mot tjenester, forteller Kjemphol.

Nu m m e r 2 201 3


Woodland | 61

morten viskum har malt på et brett med en død hånd.

Slik foregår prosessen: Sju lag norsk bjørkefiner limes og legges i pressen over natten. To lag kuttet i bredderetning for å kunne gi brettet den riktige formen, og fem lag kuttet i lengderetning for styrke og spenst. Ut av pressen kommer en finerklump på om lag 30 ganger 90 centimeter som tegnes opp og skjæres ut, enten med båndsag for grovere former, eller stikksag hvis silhuetten skal være mer finurlig. Kantene avrundes grovt med en fres og pusses deretter for hånd. Så skal fjølen pusses, oljes og lakkes, pusses, oljes og lakkes, så mange runder man gidder. Bore opp hull, montere på truckere og hjul, rulle ut i verden.

Klemt inn mellom Securitas' hovedkontor og Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat-moskeen ligger verkstedhallen som huser landets mest hardnakkede skateboardprodusenter. Brettene til Woodland Woodworks er håndpressede, håndskårne, håndpussede og håndlakkerte. De to siste delene av prosessen er mest tålmodighetskrevende, men gir også størst tilfredsstillelse. – Vi prøver å gi oss etter en fire–fem runder med pussing og lakking, men det er ikke så lett. Det blir en slags mani. For hver runde blir overflaten smoothere og blankere, og brettet blir finere og finere å se på, forteller gründer og kunstner Lars Kjemphol. – Det er nettopp der verdien i dette arbeidet ligger, i å skape noe som ikke er masseprodusert. Man skal se at brettet er laget av menneskehender, mener han. Resultatet av slitet er kanskje vakkert, men det er ikke interessant i seg selv, ifølge guttene. Det interessante oppstår når man trår opp på håndverket og skaper opplevelser for seg selv og andre ute i gatene. Hva kan kunst være hvis man tar den med ut på asfalten? Hva kan skateboard være hvis man tar et steg tilbake og ser på det derfra? Tjuvlånte verksted. Inspirert av DIY-kultur og Josef

Beuys’ kunstteorier begynte Kjemphol å produsere sine første brett i 2009 på smuglånt verkstedplass på Kunsthøgskolen via en venn som gikk der, og på en velvillig vaktmesters nåde. Beuys insisterte på at kunst på en effektiv måte skulle påvirke menneskers dagligliv, og han ønsket for eksempel at hans forelesinger på Kunstakademiet skulle være åpne for alle.

Siden de første batchene så dagens lys i 2009, har Woodland-kollektivet vokst jevnt og trutt, både i antall og produksjonshastighet. Med finerpressen som sentrum graviterer en løst sammensatt sverm av skateinteresserte rundt i verkstedhallen. Pressen, som selvfølgelig også er egenkonstruert, består hovedsakelig av to hydrauliske jekker og kraftige springfjærer på et reisverk av stål. Både Lars Kjemphol og Ruben Aas Arvesen er utdannet ved Kunstakademiet ved KHiO. I dag utgjør de to kjernen i Woodland-kollektivet, som forsøker å file ned grensen mellom kunst, håndverk og skating. Brettene er suvenirer. – Jeg er kunstner, og prøver hele tiden å finne nye måter å drive med kunst på. Mye av kunsten i dag har gjemt seg bort i gallerier, og leverer faste premisser for en viss type publikum, forteller Kjemphol. – Vi forsøker å unngå de etablerte kanalene. Vi lager kunst for folket, setter hjul på den og ruller rundt i gatene på den. Kunstverdenen har sine standarder for hva som er kunst og ikke, på samme måte har skateverdenen sine standarder for hva som er ekte og ikke. Dette er det interessant å pirke i, mener han. I ordinære kunstgallerier har man som oftest ikke lov til å komme nær verkene, og i alle fall ikke berøre dem. Hos Woodland Woodworks oppfordrer de kjøperne til å herje med dem, sparke og skli på dem. – Og så kan man eventuelt henge brettet opp på veggen etterpå, mener Kjemphol. Selv om guttene vil lage skulpturer man kan gjøre flips, slides og grinds med, har det viktigste likevel vært å •

diy DIY er en engelsk forkortelse for Do It Yourself. Innen venstreorienterte og alternative miljøer er DIY blitt et konsept for en annen levemåte; et alternativ til markedsøkonomien og forbrukersamfunnet der man nettopp gjør alt selv fremfor å kjøpe ting. Innen DIY i musikkmiljøer vil man unngå musikkindustrien.

april


62 | Woodland

Vi forsøker å unngå de etablerte kanalene. Vi lager kunst for folket, setter hjul på den og ruller rundt i gatene på den.

skape en happening, en hendelse som utspiller seg innenfor et bestemt tidsrom og som folk kan fortelle hverandre historier om. Brettene er bare suvenirer, det er fortellingen om Woodland som er kunstverket. Utstilling på Øyafestivalen. Det er ikke til å komme fra at et

håndlaget brett fra Woodland er noe dyrere enn dem du vanligvis finner i butikken. Mellom 1500 og 1800 kroner må du ut med for å sikre deg en rullende skulptur. Alle brettene blir signert og nummerert. – Først må en potensiell kjøper spore oss opp, og det er ikke så lett. Vi selger ikke brettene via noen butikk, så de må komme ned hit på verkstedet og kjøpe av oss personlig, forklarer Kjemphol. Under årets Øyafestival kom Woodland inn på festivalens kunstkvote. De demonterte brettpressen og flyttet hele produksjonen inn på festivalområdet. Mange hyggelige folk stakk innom den provisoriske produksjonshallen, men festivalstanden har foreløpig ikke generert noen enorm pågang. Et besøk backstage resulterte imidlertid i at villbassene i Odd Future nå triller rundt i verden på Woodland-brett. Det samme gjør Norges egen Bob Dylan, Jonas Alaska. Woodland Woodworks disponerer lokalene i Urtegata gratis, mot at de utfører noe vedlikeholdsarbeid på bygningen. Fra tid til annen blir samtalen avbrutt av hamring på den nedtaggede garasjeporten som utgjør inngangsdøren til verkstedet. Det er brukere av Frelsesarmeens suppekjøkken rett over gata som vil søke ly for det korte skyllet med sommerregn. Hva med et Viskum-brett? Både Lars Kjemphol og Ruben Aas Arvesen drømmer om at de en dag skal kunne leve av geskjeften. Men de ønsker likevel ikke å bygge opp Woodland som en tradisjonell merkevare, virksomheten skal vokse sakte og organisk. – Vi ønsker ikke å låse oss til noen spesiell visuell Nu m m e r 2 201 3

profil eller logo. Vi ser på oss selv som en slags bevegelse hvor videokunst, brettproduksjon og skating inngår, forteller Aas Arvesen. – Hvis fire personer jobber fulle femdagersuker, kan vi produsere kanskje 25 brett, så det sier seg selv at det ikke er snakk om noen storskalaproduksjon, legger Kjemphol til. Flere kunstnere har allerede malt sine motiver på Woodland-brett. Kontroversielle Morten Viskum er en av dem, og har malt to motiver med sin patenterte avkappede menneskehånd. Flere kunstnere vil bli invitert til å følge ham. Savner individualitet. Spaserer man rundt på Grünerløk-

ka en sommerdag, kan man ofte få inntrykk av at det er det stedet i verden med størst rullebrett-tetthet; førtiåringer i joggesko vaggende på longboard, jenter i korte dongerishortser svinger på nyproduserte retrobrett i plast etter modell av de gamle bananbrettene fra 1970og 1980-tallet. Skateboard har blitt stuerent og allemannseie. – Jeg synes det er flott at skateboard har vokst seg så stort, og har ikke noe ønske om å diktere hvordan folk skal utøve sporten. Men jeg savner litt mer personlighet og individuell stil i skateboard-kulturen i dag, folk gjør stort sett de samme triksene og hører på den samme musikken, sier Kjemphol. På det mørke, støvete verkstedet i Urtegata er de foreløpig trygt skjermet for kommersialisering og leskedrikksponsede kjempearrangementer. I en tid da de fleste amerikanske skateboardmerker har flagget ut produksjonen til Kina, insisterer guttene på verdien av å meisle ut sin egen fjøl, med alt hva det innebærer av slit og oppharvede hender. – Det er ikke noen grunn til å sitte og furte. Finner man ikke det man leter etter der ute, får man skape det selv, sier Ruben Aas Arvesen. •

skateboard i norge • Salg, import og bruk av skateboard var totalforbudt i Norge frem til 1989. • Miljøverndepartementet nedla forbud med begrunnelse i skadestatistikk fra USA. • Skateboard måtte smugles inn i landet. En vanlig smuglerrute gikk fra Sverige, som ikke hadde forbud. • Ved bruk av skateboard ble brettet beslaglagt og brukeren ilagt bot. • Anders Wittusen var en pioner innen hjemmelagede brett, og presset sine egne skateboard under navnet Utopia på 1980-tallet som han forsynte miljøet med. • Da forbudet ble opphevet i 1989, eksploderte interessen. Siden den gang har populariteten vært stabil, med enkelte opp- og nedturer. • Med longboard og lettkjørte cruisebrett har tilgjengeligheten økt de siste årene, og skateboard i ulike former er mer populært enn noen gang.


Dr. Holms Hotel – for opplevelsens skyld

kvalitet og gode opplevelser

Dr. Holms Hotel er et av Scandinavias ledende og mest komplette resort hotell, med et varierende tilbud som bl.a. Shiseido Spa, en stor velværeavdeling, bowling, flere spisesteder – både formelle og uformelle, samt hyggelige salonger. Vi er opptatt av å ta vare på tradisjoner og legger stor vekt på omsorgsfull og personlig service. Hotellet ligger praktfullt til i sentrum av nasjonalparklandsbyen Geilo, ved inngangen til Hardangervidda Nasjonalpark og Hallingskarvet Nasjonalpark, og er et bra utgangspunkt for flotte fjellturer og naturopplevelse for hele familien – både sommer og vinter. Hotellets tilbud er mange og varierte – her skulle det være noe for enhver smak. Etter en god dag i fjellet:

Flere spisesteder – valget er ditt:

Jubileum og selskapeligheter:

Nyt en tur i bassenget eller i et av boblebadene - ute eller inne, gjerne etterfulgt av en deilig spa-behandling i vår Shiseido Spa.

• En klassisk hovedrestaurant med et utmerket kjøkken • Brasserie - a la carte restaurant som byr på en spennende og variert meny, et hyggelig spisested for alle • En Diner, som bl.a. serverer gode hamburgere, pizza og milkshake. Spis på stedet, eller ta med hjem! • Café Lobby – hvor du kan kose deg med en god kaffe og kake eller en enkel

Mange velger Dr. Holms Hotel som ramme når noe spesielt skal feires. Vår årelang og varierte erfaring gir både gjester og vertskap en god følelse av trygghet og at de er i gode hender.

Avslutt med et velsmakende måltid i et av våre spisesteder. En perfekt avslutning på en flott dag!

Våre lokaler er mange og fleksible og egner seg godt til alle typer selskapeligheter.

Velkommen til gode opplevelser på Dr. Holms Hotel! Du finner mer informasjon om aktiviteter og gode opplevelser på www.drholms.no

Dr. Holms AS PBox 38, N-3581 Geilo Tlf.: +47 32 09 57 00 E-mail: post@drholms.com www.drholms.com

FOTO: TER JE BJ ØR NSE N / DESIGN : EGESTVIKETRYKK. NO

lunchrett


64 | Anmeldelse

anmeldelse

Lars Elton er fast kritiker i VG og en kjent stemme og skribent i norsk kunstliv. Han leverer også k ­ unstanmeldelser og omtaler av aktuelle u ­ tstillinger til KUNST.

Kjærlighetssorg? Nei takk. Hva: Sophie Calle: Take Care of Yourself Hvor: Lillehammer Kunstmuseum Når: frem til 2. juni

Hva gjør du når du blir dumpet per e-post? Sophie Calle overlot e-posten til et kor av tolkninger. Og laget fantastisk kunst. Jeg kommer aldri til å glemme den nærmest klaustrofobiske opplevelsen det var å se Sophie Calles installasjon i den franske paviljongen på Veneziabiennalen i 2007. Utstillingstittelen Take Care of Yourself avsluttet e-posten der kjæresten gjorde det slutt med henne. Utstillingen var årets sensasjon, og det var selvfølgelig stapp fullt. Men det var først og fremst måten det mangefasetterte verket ble presentert på som gjorde opplevelsen spesiell. Veggene var tapetsert med TV-skjermer, fotografier og tekst, og rommene var organisert på en nærmest labyrintisk måte. De aller fleste har opplevd å bli forlatt eller å forlate noen selv, og det er denne universelle erfaringen som er kjernen i Sophie Calles installasjon. Det som fikk Sophie Calle til å lage kunst, er spørsmålet: Hvordan skal du lese en tekst som er både sårende og selvmotsigende? I stedet for å hengi seg til kjærlighetssorgen ba hun 107 kvinner tolke innholdet. Venezia-utstillingen var like mye en intellektuell og følelsesmessig erfaring som en flott, visuell opplevelse. Med den intense erfaringen som bakgrunn var det en overraskelse å komme til Lillehammer Kunstmuseum. Her er utstillingsregien åpen og inkluderende, du kan få det store overblikket og det er enkelt å studere filmene, fotografiene og tekstene. Det er et studium som vil gi deg både gleder og overraskelser. I utvalget på 88 fortolkere er det et mangfold av stemmer som angriper brevets innhold ut ifra den profesjonen hver enkelt representerer. Her er det mye å tenke over, noe å kose seg med og en god del å humre over. For eksempel gir korrekturleserens fargekoder et visuelt slående bilde. Og kriminologens klare konklusjon sier det meste: Bør unngås for enhver pris. Gjennom de ulike tolkningene åpnes det for et bredt erfaringsrom, og de ulike angrepsvinklene speiler et livsspekter som hever Sophie Calles verk opp på et universelt nivå. Og i møtet med hennes eldre verk, som her presenteres i ny form for første gang, skjønner vi at det Sophie Calle gjør, er å vise oss hvilket spekter av muligheter vi har for å forme våre liv. • Les vår redaktørs intervju med Sophie Calle til høsten! Utstillingen kan også sees i Stavanger Kunstmuseum fra 12. september til 25. november. Nu m m e r 2 201 3

OPERA Sanger. Natalie Dessay tolker e-posten på sin måte. Foto: © ADAGP Courtesy Galerie Emmanuel Perrotin.

I DET RØDE: Komponist og musiker Laurie Anderson tolker e-posten i en blodrød skog. Foto: © ADAGP Courtesy Galerie Emmanuel Perrotin.


Annonser | 65

gråbrødregaten 17 3110 tønsberg 33 30 76 70 www.haugar.com åpent: lørdag–søndag 12–17 september–mai: tirsdag-fredag 11–16 juni-august: mandag-fredag 11–17 omvisning hver søndag kl. 13.00 tirsdager gratis carins café følger museets åpningstider

Kirsebær i øret (Matilda og Frida), 1987

DAG ALVENG SOMMERLYS 23. mars–20. mai

Kari Steihaug: Etter Markedet, 2009

I TRÅD MED TIDEN Bjørn Båsen Aurora Passero Astrid Runde Saxegaard Kari Steihaug 2. februar–12. mai

MICHAEL JOHANSSON Familiar Abstractions Vigeland-museet 8.3.-12.5.2013 Tir-søn 12-16. www.vigeland.museum.no april


66 | Annonser

Her har du mulighet til å få:

* oppleve kunstneren i arbeid.... * gavekort

forskjellige salgsutstillinger og temautstillinger.

BJØRNULF DYRUD MALERI 6. - 28. APRIL 2013

tors-søn 12-17:00 T: 92 888 150 www.holeartcenter.com

Dronningens gt 48 7018Trondheim Tlf 95979557 www.elisabethsatelier.com www.facebook.com/aasdetgladegalleri

Historisk museum

Møter mennesker imellom Utforskeren Carl Lumholtz’ fotografier fra Mexico 1890 - 1910 Carl Lumholtz (1851 – 1922), utforsker fra Lillehammer og teolog fra Universitetet i Christiania. Han ble fotograf og forfatter og reiste verden rundt. ”Møter mennesker imellom” viser de fantastiske bildene fra reiser i Mexico for mer enn 100 år siden. Besøk museet på: www.khm.uio.no/besok-oss/arrangementer Bildet: Huicholenes eldste gud, ildguden Ta-Te-Wa-Li, og hans voktere (utsnitt) Nær Santa Catarina, Jalisco, Mexico, 1. desember 1895 Foto: Carl Lumholtz

Historisk museum Frederiksgate 2 (ved Tullinløkka) Åpent tirsdag til søndag 11 - 16

www.khm.uio.no

Nu m m e r 2 201 3


Anmeldelse | 67

anmeldelse

Tekst Lars Elton

De små detaljers overbevisningskraft

FARGEFELT: Olav Christopher Jenssen har malt Prisma-salene i sære farger som fremhever den vakre arkitekturen. Foto: Øystein Thorvaldsen / HOK.

De små detaljers overbevisningskraft Hva: Olav Christopher Jenssen: Journal – Works on paper 1979–2012 Hvor: Henie Onstad Kunstsenter i Bærum Når: til 21. april

Henie Onstad Kunstsenter viser den store bredden i Olav Christopher Jenssens produksjon av tegninger. Den er imponerende og mangfoldig. Da jeg kom inn i de vakre Prisma-salene på Henie Onstad Kunstsenter og så den overveldende mengden arbeider, kom jeg til å tenke på en TV-reportasje fra 1992. Da var Olav Christopher Jenssen den første nordmannen som deltok på documenta i nyere tid, og kuratoren sa de bevingede ord: Han bare maler og maler, lag for lag. De ordene gjelder fortsatt, for det som avdekkes på Henie Onstad Kunstsenter, er en enormt stor produksjon. Det å jobbe hver eneste dag – enten det er med maleri eller tegning – er et så vesentlig trekk ved Olav Christopher Jenssens rutiner at det er blitt en del av hans kunstneriske identitet. Tegningen er den røde tråden gjennom hans karriere, og derfor er det også bare et utvalg av tegningene museet har mulighet for å vise. Like fullt er veggene nærmest tapetsert

med arbeider, hengt tett i tett i enkle rammer. Siden Olav Christopher Jenssen har for vane å jobbe i serier, er organiseringen oversiktlig, og når han i tillegg har malt veggene med fargefelt i ulike høyder, blir det en scenografisk fremstilling som spiller sammen med arkitekturen og fremhever Prismasalenes karakter. De spesielle veggfargene finner et svar i mange av tegningene. Det store mangfoldet viser en stor glede ved det å finne nye vinklinger og med jevne mellomrom skifte form og tema. Dette gir et interessant motsetningsforhold: På den ene siden de store skiftene mellom ulike uttrykksformer gjennom 35 års produksjon. På den andre siden de små variasjonene innen samme uttrykk i en serie, der vekten ligger på detaljene. Resultatet er både mangfold og konsekvens. Det gir en visuell glede i en utstilling som både spenner opp mulighetene som ligger i abstraksjonen og i den litterære blandingsformen. En liten detalj er ganske morsom. Utstillingen heter Journal – Works on paper 1979–2012, men under arbeidet i arkivene fant Olav Christopher Jenssen et grafisk blad fra 1977. Og i den andre enden ble det til at han inkluderte verk også fra i år. Så utstillingstittelen er feil. Men det er jo den slags små justeringer som er essensen i det han driver med. april


68 | Omtaler

omtaler

Tekst Lars Elton

Tegneseriehelten Ved siden av Andy Warhol er Roy Lichtenstein den amerikanske popkunstens største navn. Roy Lichtensteins bruk av tegneserier har gjort ham berømt. Der Warhol konsentrerte seg om kjendiser og suppebokser, brukte Roy Lichtenstein det massemediet som en stor del av verdens befolkning forholder seg til. Når Tate Modern i London nå viser 125 av amerikanerens verk i utstillingen Lichtenstein: A Retrospective, er det den mest omfattende presentasjonen på 20 år. Roy Lichtenstein (1923–1997) hadde sin storhetstid på 1960-tallet, da han skapte sine malerier inspirert av tegneserier, med krigsscener og klassiske tegneserieheltinner som de mest kjente motivene. Han forstørret rastrene i industrielle trykkprosesser, men laget ikke nøyaktige etterligninger. Hver prikk var malt for hånd, og han tillot seg å korrigere ting han syntes kunne løses bedre. Utstillingen, som står til 27. mai, viser også tidligere arbeider, skulpturer og sjeldent viste tegninger. KJÆRLIGHET: Klassiske tegneserieheltinner som den du møter i Oh, Jeff … I Love You, Too … But … fra 1964 er blant Roy Lichtensteins mest populære motiv. Foto: Private Collection © Estate of Roy Lichtenstein / DACS 2012.

Werp møter Ibsen

Popkunst i full bredde

Det oppstår såre toner når Elisabeth Werp møter Henrik Ibsens Et dukkehjem.

Roy Lichtenstein er en av popkunstens superstjerner. Bredden kan du oppleve i utstillingen Pop Art Design på Louisiana nord for København.

Hva skjer når Nora går? Det spørsmålet er det mange som har stilt seg. Elisabeth Werp har gjort dette til tema for utstillingen Resonans på Stenersenmuseet i Oslo, som åpner 4. april. Utstillingen forsøker å beskrive tomrommet som oppstår i det øyeblikket Nora reiser. På 1980-tallet laget våre mest kjente kunstnere grafikkmapper med motiver fra Henrik Ibsens berømte skuespill. Nå skal Elisabeth Werp lage sin versjon av Et dukkehjem. Dette er utgangspunktet for maleriutstillingen på Stenersenmuseet. Men det er ingen grunn til å forvente en litterært illustrerende utstilling. Werp er kjent som en moderne romantiker, og hun behandler temaet på sin særegne måte.

Popkulturen er etterkrigsårenes mest innflytelsesrike bevegelse, og popkunst som fenomen kan spores tilbake til 1950-tallet. Da satte britiske og amerikanske kunstnere spørsmålstegn ved etablerte tradisjoner. De hentet sin estetikk fra hverdagslivet og fenomener i massekulturen. Siden utstillingen er laget i samarbeid med Vitra designmuseum, favner den også møbler og andre designobjekter. Hvis du ikke rekker å få sett utstillingen på Louisiana innen 9. juni, får du en ny sjanse på Moderna Museet i Stockholm, der den vises fra 29. juni.

SAVN: Reisen som aldri ble reist er ett av maleriene Elisabeth Werp viser på Stenersenmuseet. Foto: Elisabeth Werp.

POPULÆRKULTUR: James Rosenquists Jeg elsker deg med min Ford fra 1961 er ett av de sentrale verkene på Pop Art Design-utstillingen. Foto: Moderna Museet, Stockholm © James Rosenquist / Billedkunst.dk.

Nu m m e r 2 201 3


JAN BAKER post@janbaker.no


70 | Tur i atlieret

Gro Mukta Holter 책pner en separatutstilling i Galleri Fineart 23. mai med tegninger, maleri og installasjon.

Nu m m e r 2 201 3


Mukta Holter | 71

Blant konfetti og evige elver Dryssende konfetti fra en hatt. Et Hertervig-landskap med elver som synes å renne evig. Flyvende kvinner med paraplyer. Fuglebur og en hjort. Farger som nærmest gir deg smak i munnen. Kunstneren Gro Mukta Holter maler bilder fra et sted mellom drøm og virkelighet med et viktig budskap: Å berøre og minne deg på å fange øyeblikket. Tekst Mette Dybwad Torstensen Foto Anne Vesaas

M

ammaen min hadde to fuglebur med 16 små finker i. Det eneste hun kunne gjøre var å sitte i en stor lenestol og se på disse fuglene. Benmargskreft spiste henne opp innenifra, hun hadde grusomme smerter. Legene ga henne tre år til, men hun levde i syv. Hun var en helt fantastisk person som fant mening i det vi andre ser på som meningsløst. Disse fuglene var personligheter og et symbol på liv for henne. Jeg holdt henne i hånden da hun døde, og neste dag opprant med en rød himmel jeg aldri har sett maken til. Det var som om konfetti drysset over himmelen, som en fest, men også som fargerike byggesteiner til nytt liv. I den dypeste sorg kan man se det vakre. Den røde himmelen dominerer flere av bildene til Gro Mukta Holter. Kunstneren sitter i atelieret sitt på Torshov og forteller om et liv som berører. Hun vet at også kunsten hennes åpner for sterke følelser. Bildene hennes har fått voksne menn til å gråte. Demente, som ikke hadde snakket på mange år, pratet plutselig om fjerne minner foran maleriene hennes under et dement-prosjekt i samarbeid med MoMA. Og et russekull skrev et dikt etter å ha besøkt hennes siste store utstilling på Bymuseet i Oslo. – Evnen til å bli berørt og berøre er en gave vi mennesker har fått. Når eldre mennesker, stuet bort i glem-

sel og ensomhet, blir berørt og i stand til å fortelle sine historier i livets siste fase, får jeg bensin til å fortsette. Eller når jeg står foran en klasse med fjortiser og tenker at dette, dette kan bli kleint, og de spør: Tenker du at du er inne i en drøm? Da begynner jeg å grine! Selv har Holter hele livet søkt en forklaring. Hun vet at hun er cirka 36 år. Hun ble nemlig funnet på gaten som spebarn og kom til et barnehjem i Bangladesh, drevet av Mor Teresa. – Hvordan kan man gi fra seg et barn? I TV-serien Hvem tror du at du er sa Linn Skåber noe vakkert: Man kan ikke sette sin egen kjærlighet til barnet foran livet til barnet. Min historie er en gave til meg som kunstner, jeg har alltid en kilde med gigantiske spørsmål og trenger ikke å oppsøke problemstillinger. Jeg er en ukjent faktor – og regnestykket kommer aldri til å gå opp. Holter mener at fargesynet hennes, behovet for å nærmest smake de sterke fargene, er et urinstinkt fra Østens kultur. 11 måneder kom hun til Norge med ben som spagetti og armer som kunne bøyes i alle retninger. Foreldrene fikk beskjed om at hun kanskje ville bli lam, og at hun var et alvorlig barn. Etter en uke smilte hun. Og etter noen måneder var hun rundere enn de andre og ville ta igjen alt! Hun hadde opplevd det viktigste i livet: – Tyngdepunktet, nemlig ubetinget kjærlighet. Jeg har et bilde med et brennende hjerte. Kanskje en klisjé, men er bagasjen full av kjærlighet, klarer du alt, • april


72 | Tur i atlieret

Magisk eske. 120 x 90 cm.

forever found. 120 x 90 cm.

Nu m m e r 2 201 3


Mukta Holter | 73 smiler Holter og serverer juice i morens krystallglass. Dessverre ble moren syk, senere faren, og alt det normale forsvant. De måtte være stille. Lyset ble stengt ute. Søsteren flyktet inn i skolen og bøkene. Holter inn i tegningen. Hun diktet seg en verden. De ble den rammede familien. Hvorfor dem – foreldrene hennes, de sunneste og vakreste menneskene hun visste om? De som gikk tur hver helg, spiste fisk og grønnsaker og som var mer positive til livet enn de fleste? – Det var en labyrint av gåter. Illusjonene brast. Jeg ville sette det i system og søkte hele tiden etter noe større. Hadde jeg vært kristen eller tilhørt en annen religion, kunne jeg kanskje funnet en slags mening i dette. Jeg hadde en dødsangst allerede som barn. Denne måten å se verden på har nok formet meg som kunstner. Jeg kommer ikke fra en kunstnerfamilie med mange døråpnere, silkehansker eller økonomisk putesying. Men vi har hatt en utrolig arbeidsdisiplin. Det er bare å jobbe, gå på trynet og prøve igjen. Å være kunstner er en ubeskyttet tilværelse. Man må ha enorm respekt – og ydmykhet – for faget. Som 16-åring dro hun til Oslo og ble en del av Nerdrum-skolen. Etter to år ved Strykejernet Kunstskole ville hun finne sitt eget uttrykk. Hun hadde atelierer overalt, og jobbet også som grafikerassistent hos Norske Grafikere. Hun mottok flere stipender og reiste blant annet til Spania for å trykke, og til Cuba der hun tegnet portretter på gaten. Og hun designet et servise for barn, en dukke for et kvinne og barn-prosjekt i Soweto, og hun laget en installasjon i Tøyenparken med fokus på tingene vi ukritisk kjøper på 10-kronersmarkedene. – Det er ti år siden jeg gikk ut fra Statens håndverksog kunstindustriskole med skjelvende knær. Som ung kunstner får du beskjed om at du må gjøre noe spennende, gjerne noe provoserende, skille deg ut. Nå er jeg den jeg er. Jeg tør å være naken, og har vendt tilbake til hånden, tegningen og malingen. Professorene sier at det ofte tar ti år før man lander. I denne tiden har jeg også blitt mor. Jeg er så takknemlig for å være her på atelieret at jeg må klype meg i armen hver dag. Plutselig har det snudd. Jeg trenger ikke skrape på dører og trygle gallerister om å se meg. De oppsøker meg! ler Holter med hendene sammen som i bønn. – Mange spør hva som inspirerer meg. Alt! Jeg sitter med iPhone, musikk, Mac og TV samtidig, og tar inn hele tiden. Så baker jeg alt sammen på bildene mine, litt som en komponist som samler toner, og fletter det sammen. Jeg lager en fortelling og gir deg nøklene inn. Dans og musikk er like viktig for meg som billedkunst. De flyvende figurene kommer fra et foto med dansere. – Hvor flyr de? – Jeg er opptatt av grenselandet mellom natur og kultur. Naturen er aldri ond, men i mennesket er det både godt og ondt. Disse figurene er frigjort fra naturen, fra ansvar – og dyrker drømmen sin. Men det er ikke bare vakkert. Det er ganske risikofylt å henge der oppe under en paraply over Jotunheimen. – Og hvor langt er det til verdensrommet, før de forsvinner? – Ja, slike ting snakker vi om over middagsbordet

hjemme. Hva blir man oppmerksom på og hvorfor? Hvorfor trenger vi ømhet når vi likevel bare skal reprodusere oss selv og dø? Hvorfor higer vi etter fullkommen lykke som vi uansett bare får se i glimt? Og mens vi leter etter dette perfekte, nærmer vi oss undergangen. Døden. Det eneste konkrete. Jeg er også nysgjerrig på hvordan hjernen fungerer; hvordan man lagrer inntrykk, hvorfor de dukker opp i drømmene våre, og ikke minst hva som kommer frem når vi drømmer. Husk at vi sover 1/3 av livet! – Men er det nesten for søtt, for vakkert, for magisk, det du maler? – Ja, jeg vil se hvor store svanevinger jeg kan lage før jeg faller i den fella. Det er en hårfin balanse. – Du vil at folk skal fly med deg? – Ja, jeg elsker forfattere og regissører som bare blow me away. Tabuer og subkulturer trigger meg. Jeg har en bok med gamle erotiske postkort som jeg har brukt. Ofte sveiper jeg innom Fretex og kommer hjem med en eske bøker. Hun viser meg en bok med gamle norske landskapsfoto: – Som denne, Se Norge av Arne Beskow. Den har blitt en bibel for meg. Den ville jeg aldri åpnet for ti år siden! Eller denne med koralltrær fra Taschen forlag! – Du sier du er feminist? – Ja, og det er også et tabu på sett og vis. Jeg er en kvinnelig maler og prøver ikke å male som en mann, slik mange generasjoner kvinnelige kunstnere har måttet gjøre for å bli akseptert og respektert. Frida Kahlo interesserer meg, særlig hennes estetikk og liv, som det at hun våget å leve ut sin bifile legning i en tid da kvinner ikke hadde så mange muligheter og valg. Jeg er ikke feminist på et egoistisk plan, vi er privilegerte her hjemme, men på et globalt. Tenk på alle kvinnene i den 3. verden som ikke får bestemme over sin egen kropp! Voldtekt er utbredt, men ikke et tema! Slike overgrep skaper kaos i samfunnet, og dette så jeg på nært hold da jeg jobbet med kunstprosjekter i SørAfrika. Min svigerinne inspirerer meg. Hun jobber med barns rettigheter i fengsel, en absurditet i utgangspunktet for oss, og snakker ved menneskerettsdomstolen i Haag. – Er det vanskelig å være kvinne og kunstner – fortsatt? – Du kan ikke føde 20 barn og håpe på en kunstnerkarriere. Jeg har møtt gallerister som faktisk blir lunkne hvis de hører at jeg er mor. Noen mener bildene kan bli for søte. Hadde en mann malt mine bilder, ville saken vært helt annerledes. Jeg blir så sint av sånt! Mannskulturen inngår i måten man leser bilder på, og dette verdisynet er ofte livredd for det vakre. Vakkert trenger ikke være dårlig. Tenk bare på prerafaelittene; de hyllet naturen og det feminine. Men de var jo menn … På den annen side har jeg etter hvert fått meg noen faste samlere, og de er alle menn, så jeg skal ikke klage heller! Gro ler igjen, og tar en bit av den økologiske sjokoladen. Vi ser at det plutselig har gått tre timer. – Frida Kahlo malte blomstene så de ikke skulle dø fra henne. Jeg vil minne folk på å capture the moment. Se glimtene. Være oppmerksom. •

Min historie er en gave til meg som kunstner.

gro mukta holter (f. 1976) • Utdannet billedkunstner fra SHKS / Kunsthøgskolen i Oslo i 2003. • Har jobbet som grafikerassistent hos Norske Grafikere. • Separatutstillinger i blant annet Sandefjord Kunstforening, Porsgrunn Kunstforening og Vestfold Kunstnersenter, og kollektivutstillinger i inn- og utland. • Vært involvert i flere store designprosjekter i Norge, Sør-Afrika og Asia, bl.a. har hun designet den norske barneserien i tinn, Lille Solstråle, og kunstdukken Shwe Shwe Poppis for et kvinne og barn-prosjekt i Soweto i Sør-Afrika. • Har mottatt Statens arbeidsstipend for yngre, nyetablerte kunstnere i to år. • Har mottatt Oslo kommunes Kunst- og kulturstipend for 2011 for sin separatutstilling i Bymuseet i Frognerparken. • Har nylig stilt ut i Galleri Rosendal og i Bekkjarvik utenfor Bergen. • Har frem til 2015 separatutstillinger i Galleri Athene i Drammen, KS i Tønsberg, Ålesund Kunstforening og Galleri Osebro i Porsgrunn. • Aktuell til høsten med en bok om mor sammen med Kjersti Salvesen, Mia Gjerdrum Helgesen og Ragnar Hartvig på Juritzen Forlag.

april


74 | Aktuell

ARRANGEMENT fra 2012 er et klassisk blomstermotiv, men snudd p책 hodet, som Duchamps pissoar, til en tilsynelatende fysisk umulig, absurd installasjon. Liljen er ikke lenger symbol p책 uskyld, men en plante forbundet med design og overklasse.

Nu m m e r 2 201 3


Matelli | 75

Tony Matelli: Paradisets undergang? En blomstervase balanserende på en lilje. En evigbrennende pengeseddel. En kvinne som går i søvne. En ape og tre speidere som kaster opp. En manns­ kropp oppsvulmet av tumorer og med lemmet sitt som det eneste intakte. Og en mann og en kvinne flyktende, lik Adam og Eva fra paradiset, med et flygel i hodet, en saks i armen, en baseballkølle i ansiktet, en spade i kneet og en kniv i låret. Det ser stygt ut for menneskeheten i New York-kunstneren Tony Matellis verden. Tekst Mette Dybwad Torstensen Foto Courtesy Andréhn-Schiptjenko, Stockholm og Leo Koenig Inc., New York

OLD ENEMY, NEW VICTIM med ekte apehår er ekstremt naturtro, og referansene til dagens samfunn er åpenbare.

• april


76 | Aktuell

Å

Uansett hvor kulturelt utviklet mennesket er anno 2013, så lever vi under de samme eksistensielle kår som menneskeheten alltid har gjort.

Nu m m e r 2 201 3

RHUS (KUNST): Like før jul viste Tony Matelli (født 1971) utstillingen A HUMAN ECHO på Danmarks store internasjonale samtidskunstmuseum i Århus, AROS. Dette var hans største utstilling med verker fra de siste 15 årene, der den flyktende mannen og kvinnen, Fucked (Couple) fra 2005 er hans mest kjente. Frem til 22. april stiller han ut i Bergen Kunstmuseum. 12. januar åpnet han en separatutstilling i The Green Gallery i Milwaukee. Det er ingen tvil om at Matelli er et friskt pust på den internasjonale kunstscenen. I et studio med flere assistenter i Brooklyn fullføres de galeste ideer, med en spennvidde fra illusjonistiske trekk som en evigbrennende pengeseddel til skulpturer så livaktige at du nærmest kjenner lukten fra de møkkete føttene med porer og småsår. Matelli bruker gjenkjennelige motiver fra vår hverdag: menneskekroppen, FUCKED (COUPLE) er et apen, blomsterbuketten, pizzaesken, av Matellis mest kjente tomboksene, speilet og et korthus. Men verker. Foto: Ole Hein. måten han presenterer disse vanlige objektene på, rokker ved vår virkelighetsoppfatning. Han støper kjøttmat og grønnsaker i bronse som han maler og bygger opp som de mest komiske, og frastøtende, skulpturer, inspirert av kunsthistoriens klassiske stillebensmotiver med symboler på liv og død. Uhygge og humor går hånd i hånd, som i kjøttportrettet Double Meat Head fra 2008 med kunstnerens brilleinnfatning støpt i bronse som en buktende pølse. Korthusene ser vaklevorne ut, men er også støpt i bronse. Verkene hans er en påminnelse om at uansett hvor kulturelt utviklet mennesket er anno 2013, så lever vi under de samme eksistensielle kår som menneskeheten alltid har gjort. Derfor opptrer gorillaer, sjimpanser og mennesker side om side som et symbol på at vi er nær beslektet. Når sjimpansen kaster opp på veggen, iført en T-skjorte med reklame for AMEX, og to utsultede aper kaster seg over en overvektig gorilla som ligger sprellende på ryggen i verket Old Enemy. New Victim fra 2007, ber kunstneren oss kaste et kritisk blikk på oss selv, våre omgivelser og kulturelle konvensjoner. De tre speiderne i verket Lost & Sick fra 1996 som kollektivt kaster opp i naturen, er kanskje ikke helt i balanse med naturen likevel? Den supernaturalistiske skulpturen Josh fra 2010 svever over gulvet og Sleepwalker fra 2008 viser en like naturtro kvinne gående gjennom galleriet, i trusen, i søvne. Hun kommer så overraskende på at man nærmest ber om unnskyldning for å ha forstyrret henne, men når man kommer nærmere, ser man at øynene er lukket. De to skulpturene er som tomme skall, og mannens og kvinnens bevissthet er i en helt annen verden. Speil er også et gammelt kunsthistorisk motiv som Matelli tar i bruk på sin egen måte. Han behandler dem med et tynt lag maling som kan ligne støv, igjen et symbol på tidens gang. I støvet er utsagn skrevet med en finger. Når man studerer verkene nærmere, er det ens eget speilbilde man møter, bak dette støvlaget. Klarere kan ikke Matellis budskap formidles.


Matelli | 77

TOTAL TORPOR, MAD MALAISE fra 2003 er et avskrekkende selvportrett av kunstneren, naken, byllebefengt,med en innbydende positur som stür i skarp kontrast til den frastøtende figuren. Foto: Ole Hein.

JOSH fra 2010 svever over gulvet og er i sin egen verden.

april


78 | Ekebergparken

Ekebergparken 01 Tony Oursler: Light Projections Tony Ourslers kunst er basert på lys og lyd. Bevegelige bilder blir projisert på skulpturelle former; enten former som kunstneren har laget selv, eller former han finner i naturen. Hans forvrengte ansikter er fulle av humor, men også skremmende og triste. Under en prøveprojeksjon på Ekeberg i desember 2010 skapte Oursler et ansikt av en trekrone. Kunstverkene hans er en krysning av performance, malerkunst, skulptur og film der han lager ulike tablåer, lik en fortelling, for betrakteren. Ansiktene kan fortelle en historie eller skape en situasjon. På Ekeberg har han latt seg inspirere av det varierte landskapet og områdets historie. Her vil han lage et verk i flere deler, der han vil projisere bevegelige bilder på skulpturer naturen har skapt og på egne elementer. Noen steder vil publikum høre lyd, og verkene vil kunne sees både på dagen og i nattemørket. Kunstverket vil handle om kommunikasjon, fra runer via optiske telegrafer til dagens mobilteknologi. Projeksjonene vil skape stemningsfulle, flyktige signaler når du beveger deg i dette landskapet med mer enn 1000 års kommunikasjonshistorie. Kunstverket blir en fortelling, unik for Ekeberg Skulpturpark, som samtidig speiler en global teknologisk utvikling. Tony Oursler er en amerikansk kunstner, født i New York i 1957. Verkene hans har funnet veien til prestisjefulle institusjoner som Museum of Modern Art (New York), Whitney Museum of American Art (New York), Metropolitan Museum of Art (New York), Pompidou-senteret (Paris), Tate (Liverpool) og PAC (Milano). Nu m m e r 2 201 3

TONY OURSLER: Light Projections. Foto: Tony Oursler Studio / C. Ludens Ringnes stiftelse.


Skulptur | 79

I denne spalten vil KUNST eksklusivt presentere noen av de ­første 23 skulpturene som skal smykke Ekebergparken som åpner i september 2013. Det har vært en svært lang prosess siden Bystyret i 2006 vedtok å utrede mulighetene for en skulpturpark på Ekeberg i samarbeid med Christian Ringnes og en kunstfaglig komité. Debatten har kretset rundt en eventuell ødeleggelse av skogen, men lite rundt kunsten. KUNST vil derfor fokusere på den enorme bredden og kontrastene skulpturene ­representerer; både kunsthistorisk, uttrykksmessig og geografisk. Parken vil også inneholde et aktivitetshus for barn, Hakke­ spetten, utstillinger som spiller på stedets geologiske historie og kulturminner fra helleristninger til krigsminnesmerker.

Tekst Mette Dybwad Torstensen

02 Per Ung: Mor og barn – Mine skulpturer handler om livet. Jeg vil at de skal si noe om det å være menneske. Menneskekroppen og menneskesjelen er uadskillelig sammensmeltet, og dette er både mål, mening og motivasjon i min kunst. All min energi vies til å bryte gjennom overflaten og nå frem til det vesentlige. Slik har Per Ung beskrevet sin kunst. I Ekebergparken finner man Ungs 2,5 meter høye bronseskulptur som viser en mor bærende på sitt lille barn. Den ble plassert i bakken opp til Ekebergrestauranten da Eiendomsspar gjenåpnet restauranten i 2005. Det skulpturfaglige utvalget har i ettertid godkjent skulpturen som en del av skulpturparken. Den unge moren holder barnet, som totter trygt, beskyttende inntil seg og verner om det med hele kroppen sin. Enhver mor vil kjenne seg igjen i følelsen skulpturen formidler. Hun står barbeint på en helle, og klærne gjør henne nærmest tidløs. Blikket ser forbi oss. Per Ung, født i 1933, er en av våre fremste klassiske billedhuggere og en anerkjent grafiker. Han var elev ved Statens Håndverks- og kunstindustriskole i 1951, ved Statens kunstakademi under Per Palle Storm 1952–1955 og ved St. Martins School of Art i London. Han debuterte på Høstutstillingen i 1955 og med separatutstilling i Unge Kunstneres Samfunn i 1957. Per Ung ble tidlig knyttet til en gruppe kunstnere som tok avstand fra modernismen og dyrket gammelmesterlige forbilder. Han anså modernismen som ubrukelig til å uttrykke det han ønsket, nemlig å gi de menneskelige følelser form. Blant Ungs mest kjente verker er statuene av Johanne Dybwad og Wenche Foss utenfor Nationaltheatret og Sonja Henie-skulpturen ved Frogner stadion og skulpturen av Wenche Foss utenfor Nationaltheatret. Rundt 1980 inntraff en dreining i Ungs kunst mot flere mytologiske motiver og en friere, mer personlig modellering. Størstedelen av Ungs verk vil formidle følelser gjennom form, enten det er glede, sorg, kjærlighet eller erotikk. Kunstneren utmerker seg særlig med sine kjærlighetsgrupper og erotiske enkeltfigurer, som Omfavnelsen og Venus.

PER UNG: Mor og barn. Foto: C. Ludens Ringnes stiftelse.

april


80 | Utvalgt Lillian Reif (f. 1973) vil samtale med en selvvalgt kunstner i hver utgave fremover. Lillian er fra Oslo, og har studert kunst og litteratur ved Columbia University i New York. Hun jobber som frilansjournalist og bor for tiden i Berlin.

utvalgt

Det absurdes maskeball Fotograf Marie Kristiansen lar seg ikke skremme av filmer med seksualisert vold eller bilder av hunder med ereksjon. Men når alle kvinner vil se ut som Barbie, ja, da blir hun redd. Tekst Lillian Reif Foto Marie Kristiansen

M

arie Kristiansen sitter på et kjøkken på Frogner og jeg på et kjøkken i Berlin mens vår samtale finner sted. Skype er en nyttig, men ikke alltid like pålitelig kommunikasjonskilde når man har en gammel Mac som er i ferd med å overbelastes. Men jeg rekker å kommentere at kjøkkenflisene våre er helt identiske før samtalen brytes. Så begynner halvannen time avbrutt av hører du meg nå? og kan du se meg nå? under et intervju som kretser rundt det absurde, vakre, humoristiske og mørke i Maries bilder. Marie deler tiden sin mellom Oslo og Los Angeles etter å ha tilbrakt fem år i London. Første gang jeg så Marie Kristiansens fotografier var på Galleri A i Oslo i 2008. Da stilte hun ut en billedserie som het Here they are: Portraits of the Female Masquerade. Bildene var av modeller i frodige omgivelser i Toscana. Kvinnene var alle i tyve-årene, vakre og kledd i fargerike kjoler. Og ved første øyekast er det verken noe spesielt eller absurd med akkurat dette. Men så begynner man å se på detaljene i bildene og oppdager at denne verdenen er sett gjennom et kaleidoskop. Jeg trekker frem det mest iøynefallende med bildene. – Kjolene? – Kjolene er jo stoff-vaginaer. De er vagina-kjoler. Sydd av Edeline Lee og laget spesielt til denne serien med bilder. De kan jo symbolisere så mye. Nu m m e r 2 201 3

– Ja, her virker det som om man kan lese bildene på mange måter … – Jeg leste mye post-feminisme på den tiden bildene ble tatt, og kanskje nettopp derfor ble jeg veldig provosert når berømte kvinner som hadde prestert noe stort i idrett for eksempel, på død og liv skulle posere nakne i manneblader. Og samtidig kalle det feminisme. Jeg synes det var så misforstått. Så disse unge kvinnene på bildene mine var en reaksjon på dette. Kvinner som først og fremst var kjønn. Disse rosa, duvende vaginaene som det er vanskelig å ta blikket fra. Så kom deres personlighet og prestasjoner i annen rekke. – I hvilken verden er det seeren får ta del i Portraits of the Female Masquerade? Maries stemme får en nesten metallisk klang over Skype. Ansiktet flimrer over skjermen og hun blir selv som en slags videoinstallasjon. Og fordi stemmen hennes forsvinner, blir naivitet det eneste ordet jeg hører hun sier. Jeg ber henne gjenta. – Jeg sier at på en annen side kan bildene også symbolisere et sted som er helt trygt, der unge kvinner kan bære sin seksualitet utenpå og helt ubeskyttet. En slags Edens hage. Tanken på et kvinnefelleskap fascinerer meg. Et sted der kvinner har skjønt at vi må stå sammen. Bli like flinke som gutta til å ta vare på hverandres interesser. Og det var noe av det jeg ville illus- •

Tanken på et kvinnefelleskap fascinerer meg.


Vignett | 81


82 | Utvalgt

2

3 Nu m m e r 2 201 3


Kristiansen | 83

4

trere med å bare ha kvinner i bildene. – Vi snakket om at dette var et naivitetens sted. Men så dukker en hund opp på et par av bildene. Hva symbolisere den? – He-he, denne schæferen, ja. Den bare dukket opp sånn helt plutselig på settet mens vi jobbet. Den nektet å dra, og til slutt bestemte vi oss for å la den være med på noen av bildene. Og den ble en naturlig motsetning til disse kvinnene. Hunden representerte det ville og det brutale. På ett av bildene drar den i et rått kjøttbein, og tar med seg en slags råskap inn i fortellingen. I pausen lekte den med en av jentene, stod på to ben og lente seg mot vaginakjolen hennes. Plutselig så jeg at hunden hadde ereksjon, og jeg begynte å fotografere. Jeg måtte knipse i full fart, så bildet ble dessverre for dårlig komponert, ellers skulle jeg veldig gjerne hatt det med på utstillingen. Fordi rammene for intervjuet er så løse, hopper vi fra emne til emne, snakker om hvilke fotografer som har inspirert henne og hva som legger premissene for hennes bilder. Om filmer og filmskapere. – Egentlig er det vel ikke så mange fotografer som har inspirert meg. Jeg tror heller jeg må si at det er filmregissører som har påvirket meg mest. – Hvilke da? Jeg gjetter Pasolini og hans meget omstridte film Sodomas 120 dager, eller kanskje Eyes Wide Shut av Kubrick? Marie drar på det. Tenker. Bildet av henne flimrer. – Neei, ikke egentlig. Jeg har jo sett begge filmene og likte begge to, men jeg så dem etter at jeg hadde laget billedseriene mine. Den som virkelig har inspirert

meg, er regissøren Pedro Almodóvar (spansk filmskaper som blant annet har laget Kvinner på randen av nervøst sammenbrudd og Alt om min mor). Han har et så godt blikk på kvinnene i sine fortellinger. Man bare merker så tydelig at han er på vår side. Vi er både heltinner, skurker og hovedpersoner i hans litt absurde univers. Han har disse utrolig komplekse, lidenskapelige, mørke og morsomme karakterene. Ellers lar jeg meg inspirere av motefotografen Guy Bourdins rå, vakre og mørke kvinneskikkelser. Og også av maleren Mark Rydens absurde univers. Marie tenker seg om. – Du vet, alle kunstnere vil gjerne lage kunst om kvinner. Men en kvinnes blikk på en kvinne vil være helt annerledes enn en manns, så derfor synes jeg det er viktig at jeg som fotograf får frem det helt unike i for eksempel en kvinnes seksualitet. Jeg vil vise henne. Hennes lyst, hennes personlighet i det seksuelle. En mann ville kanskje bare vist en dame som har sex. Og hvis vi kan komme tilbake til Almadóvar, så viser han kvinnen. Ikke kjønnet. Og det er noe av grunnen til at jeg synes han er så fantastisk. Han klarer å skape en egen verden hvor vi blir invitert inn på kvinnens premisser. – Du snakker om å skape bilder og filmer som eksisterer nærmest i kraft av seg selv. Er det noe slikt du streber etter i dine egne bilder også? — Ja, jeg ønsker ikke bilder der modellene poserer for seeren, men heller at tilskueren kikker inn i en verden som allerede eksisterer. At vi bare er vitne til noen øyeblikk i en historie som utspiller seg uavhengig av •

1 + 2 Vagina-kjolene er sydd av Edeline Lee. 3 HUMAN BARBIES i 3D. 4 MARIE Kristiansen har gjort stor suksess i LA. Foto: Tine Berge.

april


84 | Utvalgt

Det er alltid noe mørkt som ligger under i det du gjør. Vibeke Løkkeberg, moren til marie kristiansen

marie kristiansen (f. 1982) • Bor i Oslo og Los Angeles. • Har fått stor oppmerksomhet med sine 3D-foto av kvinner og foto som sett gjennom et kaleidoskop. • Studert kunstfotografi på blant annet Central Saint Martins College of Arts and Design. • Har hatt en rekke gruppe- og solofotoutstillinger i Oslo, London og New York. • Hadde regi og var produsent på spillefilmen EXTERIORS i 2010. • Har regissert / produsert 20 mote- / musikkvideoer. • Jobber som motefotograf for flere magasiner.

INSPIRERT AV: Mark Ryden (over) og motefotograf Guy Bourdin (under).

oss. Og gjerne en verden der kvinnene lever i en slags boble, en virkelighet som kan minne om vår, men som er forvridd. Hvor det absurde og det uvirkelige blir viktige elementer. – I din fotoserie Flawless: Women on the verge of a nervous breakdown er vi igjen kikkere i et ganske spesielt kvinneunivers. Hvor er det vi befinner oss? – Jeg tror at vi befinner oss i et slags femtitallsunivers, der kvinnene er ganske lei av å være hensatt til husmorrollen. Rammen rundt bildene er jo dette perfekte, aristokratiske huset, men innvendig er kanskje ikke disse kvinnene så perfekte. Kanskje er de i en eksistensiell krise. Og det er dette uperfekte som disse kvinnene illustrerer med sin noe apatiske holdning, hvitmalte ansikter og manglende tilhørighet. – Og hvis vi skal snakke om en annen fotoserie, The result of partial obedience and unequal yoke, der har du også en kvinneskikkelse som virker ganske mørk. Marie ler. – Det er rart, men da jeg satt og redigerte et filmopptak i går, kom mamma inn (Marie er datter av Vibeke Løkkeberg) og sa at Det er alltid noe mørkt som ligger under i det du gjør. Så arbeidene mine oppfattes kanskje som mørke. Akkurat denne serien er jo ganske mørk. Men mine andre arbeider ser jeg ikke nødvendigvis som så mørke. De er mer humoristiske. Og jeg synes det er viktig at man har med både noe lyst og mørkt i et bilde. At uten humor blir det mørke ofte pompøst, og humor kan fort bli platt hvis ikke det mørke er til stede. – I denne billedserien bærer alle modellene gipsmasker med ditt ansikt. Ett av bildene viser en kvinne som skjærer hodet av dukker. Det er jo rimelig dystert. – Ha-ha, ja, det er jo det. Men det er også ganske komisk med denne kvinnen som sitter med forskjærkniven og strever med å kutte gjennom denne plastikkdokka. I hvert fall er det slik det er ment. Men det var nok en ganske, hva skal jeg si, vanskelig periode i mitt liv, og det er klart bildene reflekterer det. Jeg kjente på en slags urettferdighet over alle disse rollene som ventet meg, som kone, som mor, sexsymbol, som karrierekvinne. Vi må være så mye på en gang. – Det er mange vakre kvinner i bildene dine? – Ja, de er vakre, men de har en slags forvridning. I min fotoserie Human Barbies som jeg laget i 3D, er det nettopp skjønnhet jeg jobber med. Eller det vil si, streben etter å se perfekt ut. Men i stedet for å oppnå skjønnhet blir kvinnene bare mer og mer identiske. I Los Angeles er det veldig påfallende. Nesten skremmende. Du ser de samme leppene og puppene og kinn-

Nu m m e r 2 201 3

bena overalt. Ansiktstrekkene som blir visket ut av all Botoxen. Ingen rynker. Disse ansiktene som beveger seg helt likt. Så i denne serien bilder er det en gruppe vakre mennesker hvor alle ser helt like ut. I tillegg lot jeg dem alle ta på seg en krem som blåser opp leppene til skikkelige trutmunner. Denne kremen svir visstnok noe helt jævlig, men vanlige folk bruker den. Resultat var at de ble så like at de kunne være i samme familie. Jeg lurer til og med på om en av modellene i virkeligheten er en mann. Hvis det stemmer, er han er så lik idealet at der er umulig å se forskjell. Det sier litt om hvor mye man virkelig kan konstruere en kropp. – Du setter modellene dine i mange rare situasjoner. Hvordan får du dem med på alle ideene dine? – He-he, jeg er jo også regissør, så jeg kan kunsten med å få det som jeg vil. – Motefotografering har du også gjort en del av. Men du har en helt egen vri på seriene. Bilder som fremstiller en litt forstyrret verden der modellene er avbildet mens de røyker og spiser godteri, med blåmerker på låret og pistoler mot tinningen. Der de lugger hverandre og kjører kabrioleter med bena i været. Legger ridesadler på halvnakne menn. Ikke en typisk motereportasje, med andre ord. Hva er det som inspirerer deg til denne type moteserier? – Det samme som inspirerer meg i kunsten. Jeg prøver å dra de samme temaene og effektene inn i motebildene som jeg bruker i kunstfotografier, det overskridende; kvinner som overspiser, er gale etter menn, konkurrerer om å være vakrest. Og her blir humor og ironi veldig viktig. LA., helt klart en inspirasjon i seg selv. Denne byen er så unik, på godt og vondt, at man som europeer bare må bli rystet eller fascinert. Jeg er vel kanskje begge deler. Her lever virkelig folk i disse boblene, konstruerte verdener som ikke har noe med vanlig virkelighet å gjøre. Og amerikanere flest har heller ikke denne snobbetheten, eller hva man skal kalle det, som europeere har. De sensurerer seg ikke på samme måte som oss, og det kan det bli mange interessante møter av. Jeg trives her, men jeg er mer en betrakter. En som studerer menneskene, prøver å dokumentere det de gjør og lar det komme ut med min egen ... Så forsvinner Maries stemme, bildet hennes blir borte. Hennes egen hva? Etter mye om og men får vi igjen kontakt. Men da har den røde tråden forsvunnet, intervjuet er allerede blitt for langt, og vi runder av samtalen. Og plutselig er jeg alene på mitt kjøkken i Berlin, som har helt like fliser som et kjøkken på Frogner i Oslo. Av en eller annen grunn føles det litt absurd. •


Annonser | 85

BODIES BORDERS CROSSINGS 26.1–26.5 FOTO– OG VIDEOKUNST FRA FINLAND UTSTILLINGEN PRESENTERER TI FINSKE SAMTIDS – KUNSTNERE SOM JOBBER MED FOTOGRAFI OG VIDEO OG UTFORSKER TEMAER RUNDT GRENSER I EN GLOBALISERT VERDEN. KUNSTNERNE FOKUSERER BÅDE PÅ NASJONALE GRENSER SOM FORSVINNER OG SOM FORSTERKES, MEN OGSÅ PÅ KROPPSLIGE NORMER SOM FORMER IDENTITETEN VÅR PRODUSERT AV THE FINNISH CULTURAL INSTITUTE I NEW YORK, OG BRAKT TIL PREUS MUSEUM I SAMARBEID MED DEN FINSK– NORSKE KULTURINSTITUTTET FINNO JAAKKO HEIKKILÄ RAAKEL KUUKKA RIIKKA KUOPPALA ELENA NÄSÄNEN MARJA PIRILÄ MINNA RAINIO OG MARK ROBERTS HANNELE RANTALA CATARINA RYÖPPY MINNA SOUNIEMI

PREUS MUSEUM KARLJOHANSVERN HORTEN DET NASJONALE MUSEET FOR FOTOGRAFI TIR–FRE 12–16 LØR–SØN 12–17 Raakel Kuukka , Rebekka at Muhniemi, 2005 WWW.PREUSMUSEUM.NO

SVEN PÅHLSSON I NØSTETANGENROMMET

PREUS MUSEUM

8. februar – 2. juni 2013

www.drammens.museum.no

PREUS MUSEUM

april


86 | Foto 1 afgansk jente, National Geographiccover fra 1989, av Steve McCurry; fotografen som produserer det ene ikonbildet etter det andre. Han møter Morten Krogvold i Ansikt til Ansikt i april under Nordic Light. 2 DEBUTANT: Caroline Reistad er årets debutantutstiller. I det siste og lengste dokumentarprosjektet sitt, Point of View, som startet allerede i 2002, fokuserer hun på barn og deres sårbarhet for den sosialpolitiske situasjonen de er født inn i og deres familiers økonomi og evne til omsorg.

3 EINAR SIRA er Director’s Choice, og oppdaget av Nordic Lights kunstneriske leder Morten Krogvold. 4 HELLS ANGELS: På årets festival får du se bildene og høre Marcel Leliënhofs foredrag om Hells Angels. 5 CONNIE IMBODEN fra USA har lang fartstid som fotograf. Hun vil holde foredrag ved festivalen. 6 CUBA: Cubas president Raul Castro har lettet på reiserestriksjonene for cubanerne, og Nordic Light har benyttet anledningen til å invitere syv cubanske fotografer.

Morten Krogvold: 700 000 timer å leve! 23.–27. april går fotofestivalen Nordic Light av stabelen i Kristiansund. KUNST møtte kunstnerisk leder Morten Krogvold for en samtale om livet og døden – og litt om foto. Tekst Mette Dybwad Torstensen

V

i er her på et så kort besøk! De store byggene står. Foran Pantheon i Roma har Leonardo da Vinci og Michelangelo spasert, og i dag går vi der i shorts. Vi har rundt 700  000 timer her på jorden. Jeg vil bruke de timene bevisst. Vanen dugger for pupillen, sa Kolbein Falkeid. Morten Krogvold har akkurat kommet hjem fra en lang reise til Nepal og Bangladesh. Han slår ut med armene og forteller at det er vi som er annerledes, som stusser over at det kan sitte seks mennesker på en moped eller på taket av en buss. Eller over likbrenning. Men vi har også trukket vinnerloddet, på et vis. Så hvorfor klage på meteorologene som spår feil vær eller en dårlig sportsreporter når vi bor i et av verdens beste land? – I landene jeg har vært i, er selvmordsstatistikken meget lav. Dostojevskij sa i 1870 at den dagen man kan spise pepperkaker hver dag, vil volden, alkoholikertilfellene og selvmordstallene øke!

Nu m m e r 2 201 3

KUNST møter Krogvold på Theatercaféen i Oslo. Før salaten er på bordet har vi kommet inn på de store spørsmålene i livet, den røde tråden i Krogvolds prosjekt som varer frem til den dagen han dør. På veien gjør han mindre prosjekter, blant annet en utstilling på Stenersenmuseet som ikke fikk én linje i norske aviser, men som CNN dekket med åtte minutter til 32 land. – Jeg har ennå forurensningen fra Dhaka i halsen. Et ektepar på 80 år fortalte at byen hadde vokst fra 40  000 innbyggere til 20 millioner i deres levetid! Mens jeg har levd har verden økt fra to til åtte milliarder mennesker. I Dhaka hadde jeg en utstilling, og fotografiet mitt av en gutt som døde i Auschwitz i 1943 ble vist på enorme boards over hele byen. I løpet av to dager var papiret forvitret bort! forteller han, og siterer Pär Lagerkvist fra Aftenlandet: – Vem gick forbi min barndoms fönster og andades på det ... og så skriver han videre: … med sitt finger gjorde han ett tecken på rutan, på den immiga rutan, med det mjuka av sitt finger, och gick vidare i sine tankar, lämnede •


Nordic Light | 87

1

2

3

4

5

6 april


88 | Foto

1

1

2 Nu m m e r 2 201 3


Nordic Light | 89

Jeg vil fotografere det som er større enn oss; religion, døden, arkitektur, naturen. morten krogvold

1 UNIK PROFIL: – Hvert år hyller vi fotografiet og inviterer til en intim, hyggelig, lærerik og spennende festival med et titalls utstillinger og like mange foredrag, debatter, Ansikt til Ansikt med Morten Krogvold, fotoquiz og gode samtaler. Her kan du møte noen av verdens beste fotografer som forteller om sin fotografiske verden. Du kan vandre rundt i byen og gå innom våre mange gallerier. Kort sagt: Dette må du oppleve, sier Anne Lise Flavik, daglig leder ved Nordic Light. 2 DET FORGJENGELIGE: I Dhaka hadde Krogvold en utstilling der hans fotografi av en gutt som døde i Auschwitz i 1943 ble vist på boards over hele byen. I løpet av to dager var papiret forvitret bort!

meg övergiven för evigt. Dette var utgangspunktet for hele mitt prosjekt som fotograf. Det er dypt alvor. Jeg vil fotografere det som er større enn oss; religion, døden, arkitektur, naturen. Vi er her kun på et kort besøk. Jeg vil sammenfatte dette i tre til fire linjer, i symboler. Siden 1999 har jeg blant annet fotografert fossiler og fugler, det som var før oss. Ursymbolene. Jeg fotograferte en mann som var over hundre år og lå i sengen sin med sørgebind på armen. Han ville re opp den andre siden av sengen, der hans avdøde kone hadde sovet. Jeg er opptatt av livet. Tømmerhuggeren som sliter i 20 minusgrader. Et ekorn i bønn mot Mekka. Nå som jeg er 62 år, skjønner jeg i enda større grad at vi kun er en gjest i virkeligheten. Det sitter en liten fugl på skulderen som minner meg på at hver dag er en nådegave. Alle skal vi dø – det er den eneste sikre fasiten her på jorden. – Og hvor mange generasjoner tar det før du er glemt …? – Nettopp. Og hva er igjen etter deg? Et fotografi! Som kunstteoretikeren Roland Barthes sier: Større enn livet er fotografiet! Derfor tar jeg fotografiet så dødsalvorlig. Tenk hvis det eneste som representerer deg om hundre år er et fyllebilde? Jeg mener at foto ennå er magi. Derfor bruker jeg sølv og ikke piksler, som man ikke vet hvor lenge vil holde, og sverger til det analoge og mørkerommet. Lysets møte med sølv. Det er evigheten. – Poetisk? – Ja, jeg er opptatt av poesien. Yngre kunstnere har disse konseptene som går av moten etter hvert. Jeg er ikke that cup of tea, og har vel også fått kritikk for det. Tar du demonene fra en kunstner, får du en formingslærer, sa Håkon Bleken. Jeg må gå i dybden. Vi kjører jetfly fra fødsel til død. Mange mener jeg tar tak i banale temaer, men jeg vil bevege. Døden er ikke banal, spør du meg. – Kan man overvinne dødsangsten? – Ja, men man kan ikke overvinne følelsen av å ikke være til stede mer. Det er det samme som ikke å være født. Man vil ikke forlate dette her for enhver pris. Når diagnosen kommer, når det gode liv må opphøre, så klager man plutselig ikke lenger! Som Rolf Jacobsen skrev: Vi skal ut og reise snart, og ikke med samme båt (...) Dette er visst det eneste vi aldri har villet snakke om. – Men det var jo festivalen vi skulle snakke om … ? Krogvold ler. – Ja. Men det handler om dette. Kreative prosesser,

enten du er forfatter eller fotograf. Vi gjør det samme, bare verktøyet er ulikt. Kunsten kommer ut av ensomheten. Ensomheten er felles for alle. Helge Ingstad sa at han faktisk var minst ensom mens han var alene på tundraen i fire år! De gamle grekerne snakket om fire kroppsvæsker, den ene var svart galle, og herfra kom ensomheten. Den er nøkkelen til å skape. Og i ensomheten kommer melankolien. Hvorfor ble sangene Yesterday og Imagine klassikere? Eller Munch, selve kroneksempelet? Arne Nordheim var en av mine beste samtalepartnere. Han sa at han fremkalte menneskets felles ensomhet i kunsten sin. – Men hvorfor kommer de beste til festivalen Kristiansund? – Norge er nokså eksotisk. Vi tok sikte på de beste de første årene, og det satte standarden. Vi snakker David Hockney-nivå sammenlignet med malerkunsten. Vi får superstjernene til å komme og snakke om det kreative, by på seg selv. De unge får vist bildene sine og møtt sine helter. Alle er liksom nede på gølvet. Det er et unikt fellesskap. Om kveldene har jeg livesamtaler med andre kunstnere som ikke er fotografer. Krogvold har spist opp salaten. Han tar på frakken og skal hjem til tre bager med film fra Asia og gleder seg som et barn på julaften. – Foto er en øvelse i uvisshet, sier han. Vi er begge to timer nærmere den endelige fasiten enn da vi møttes. •

Nordic Light International Festival of Photography: • Arrangeres i år 23. til 27. april i Kristiansund. •P  risen er 3850 kroner for festivalpass, og man kan

kjøpe en-, to- og tredagers pass, samt enkeltbilletter.  •M  orten Krogvold startet festivalen og er i dag

kunstnerisk leder. •E  n av verdens største fotofestivaler der amatører

møter profesjonelle. • Worksshops, kurs, utstillinger og live Ansikt til Ansikt. •F  oredrag av store navn som Albert Watson, Anton

Corbijn, James Nachtwey, Greg Gorman og Deborah Turbeville. •H  ar også en festival i festivalen som heter Beyond

Pixels – Unfestival of Photography.

april


90 | Foto

F o t o k u n s t på fa r t e n Flere burde få øynene opp for fotografiet som kunstform, mener Ellen K. Willas og Anette Skuggedal. De har startet et galleri viet fotografiets mestere. Et galleri som er på stadig flyttefot. Tekst og foto Mona Vaagan

1 Nu m m e r 2 201 3


PUG | 91

2

D

u finner oss opp en trapp, over Tanum bokhandel, forklarer Ellen K. Willas på telefonen. Og ganske riktig, i andre etasje i kjøpesenteret Paleet på Karl Johan, ved siden av en kafé og en klesbutikk, ligger galleriet. Det tidligere butikklokalet er fylt av mektige, uttrykksfulle svart-hvitt-fotografier. Når utstillingen er over og bildene tatt ned, rykker formodentlig kassadisk og hyller inn igjen. Det er dette som gjør Willas og Skuggedals galleriprosjekt PUG, Pop Up Gallery, annerledes. Hver utstilling skjer på et nytt sted. Forrige utstilling holdt de i Høylageret på Akershus festning. Før det igjen ble publikum invitert til Blomqvist Kunsthandel. – Den viktigste grunnen til at vi har valgt en slik ambulerende løsning, er at en viktig del av vårt konsept er å skape atmosfære rundt kunsten. Enten begynner vi med et lokale og plukker ut kunst som passer til lokalets uttrykksform. Eller motsatt; vi har en installasjon eller en utstilling og ser etter passende lokale, sier de to. Verdensledende navn. Gallerigründerne har lagt lista høyt. På veggene i Paleet henger verdenskjente kunstnere som Roger Ballen og Joel-Peter Witkin. Også Sally Mann, som Time Magazine for noen år siden kåret til USAs fremste kunstfotograf. Alle disse kunstnerne har skapt debatt. Roger Ballen er kjent for sine utleverende portretter av innbyggere på den sør-afrikanske landsbygda. Sally Mann skapte furore da hun benyttet sine nakne barn som modeller. Hun har også laget en bildeserie av ektemannen, som lider av en muskelsykdom, og brukt døde mennesker som motiv. – Kunsten hennes er basert på livet selv, overgangs-

fasene, døden. For eksempel 12-årige jenter som er i ferd med å oppdage sin egen kvinnelighet, sin egen seksualitet. Kanskje noen blir provosert. Men det er så vakkert, synes Anette Skuggedal. Deres samarbeid med galleriet Fotografiska i Stockholm førte til at de det siste året har arbeidet tett med Sally Mann for å forberede hennes utstilling A Matter of Time i den svenske hovedstaden. I tillegg til gallerivirksomheten tar de også på seg oppdrag som kuratorer, og formidler verk for en rekke internasjonale kunstnere som for eksempel Witkin og Ballen.

1 PUGs utstilling High Speed Insanity i Blomqvist Kunsthandel og Sally Manns Sherry and Granny, 1983–1985, fra At Twelve Series. Foto: Courtesy Gagosian / PUG. 2 PÅ FARTEN: Ellen K. Willas (til venstre) og Anette Skuggedal i kjøpesenteret Paleet i Oslo, hvor de sommeren 2012 stilte ut bilder av blant andre Joel-Peter Witkin.

”Kuratorer” i anførselstegn. Men når de sier ordet kurator la-

ger de anførselstegn med fingrene. For de to Oslo-kvinnene kommer overhodet ikke fra det etablerte kunstmiljøet. Anette Skuggedal er utdannet AD og har jobbet med reklame, film og TV. Ellen K. Willas har bakgrunn som aksjemegler. Deres felles historie startet for over ti år siden da de møttes i en taxi i Edinburgh, på vei til et seminar. De oppdaget at de delte interessen for foto. – Vi fant ut at vi måtte se en utstilling i Rådhusgalleriet. Der hørte vi snakk om Morten Krogvolds workshops. Vi deltok på hans workshop i 2001. Etter det var det ingen vei tilbake, forteller Ellen K. Willas. De etablerte seg i et studio på Fornebu og lærte seg stillsfoto fra grunnen av. De deltok i fotokonkurranser, og vant. – Det å lære teknikken gjorde at vi forsto hvor mye arbeid som ligger bak, sier Willas. Selv var hun også med på å starte en kafé og et galleri på det gamle flyplassområdet. Hun fikk nyttige erfaringer rundt det å lage utstillinger. Dessuten skjønte hun at mange er interessert i foto som kunstform. Med andre ord at det fantes et publikum der ute. • april


92 | Foto

Vi møter kunstnerne på deres egne premisser. Ellen K. Willas

1

Debut i rivningslokale. For to år siden etablerte de PUG.

Den første utstillingen gikk av stabelen på Lilleaker i Oslo, i et fabrikklokale som tilhørte Mustad-konsernet. De ferske galleristene fikk boltre seg på tusen kvadratmeter. Det var syv meter opp til taket. De fylte det enorme rommet med syv kunstnere, deriblant Roger Ballen og norske Steinar Christensen. Utstillingen kalte de 7th Lane. Photography from Heaven and Hell. De fikk med seg kunsthistorikeren Arnt Fredheim som kurator. Dagen etter at utstillingen var over, ble bygget revet. Lokalene finner de ofte helt tilfeldig. Høylageret på Akershus dukket opp i grevens tid da de lette etter et sted å vise Eleanor Coppolas installasjon Circle of Memory. Eleanor Coppola er gift med den langt mer berømte filmregissøren Francis Ford Coppola og er selv dokumentarregissør og kunstner. Hennes fotoinstallasjon Circle of Memory handler om et forhistorisk, irsk gravkammer og ble laget som et minne om ekteparet Coppolas sønn Giancarlo som døde i 1986. Tilfeldighetene ville at Coppolas utstilling ble vist den 22. juli 2011 på Fotografiska i Stockholm. Akkurat da var også Willas og Skuggedal i den svenske hovedstaden. Gjennom stifterne av Fotografiska, Jan og Per Broman, fikk de kontakt med Eleanor Coppola, som mer enn gjerne ville vise utstillingen i Oslo for å hedre ofrene og markere støtte til den norske befolkningen.

gikk, sier Anette Skuggedal. – Hvordan har dere klart å få tak i de andre verdensnavnene, som Roger Ballen? – Vi møter kunstnerne på deres egne premisser, sier Ellen K. Willas og fortsetter: – Det har åpnet seg opp luker underveis. Vi arbeider med å skape et nettverk. Det har tatt oss 10–12 år. Vi ser ikke oss selv som kuratorer eller gallerister. Det å få ta del i den skapende prosessen til disse kunstnerne, som for eksempel Sally Mann, er fantastisk. Roger Ballen traff de første gang i Paris, på en fest hos en felles venn, Jim Casper, som driver onlinemagasinet lensculture.com. På festene hans har de knyttet mange kontakter, innrømmer Ellen K. Willas. – Vi begynner mange mailer med We met at Jim’s … Roser fotomiljøet. Willas og Skuggedal prioriterer å del-

Har tatt tid å bygge nettverk. Utstillingen åpnet på den

ta på fotomesser og utstillinger, som for eksempel Paris Photo og fotofestivalen i Arles. De kan ikke få fullrost miljøet, både i Norge og utlandet, og synes de er blitt tatt veldig godt imot. De har også hatt et stort utbytte av samarbeidet med folk i kunstmiljøet. Som med Jack Helgesen, mannen bak en av Norges største private kunstsamlinger, som bisto dem med Blomqvist-utstillingen. – Han er en drømmesamler som er opptatt av å vise frem kunsten sin og gjerne låner den ut. Vi har lært mye av ham, sier Ellen K. Willas. •

skjebnetunge datoen 11. september. – Vi hadde tre uker på oss på å få den opp. Og det

Neste PUG: 8. juni – Jeff Cowen og Masao Yamamoto.

Nu m m e r 2 201 3

1 HOT FOTOGRAF: En kunstner PUG har stilt ut flere ganger, er amerikanske Roger Ballen.


22.- 29.juni

INDERØY

SUND FOLKEHØGSKOLE & INDERØY KULTURHUS

Kunstkurs, forelesninger og åpen stipendutstilling

Midtnordisk Kunstfestival 22.- 29. juni 2013 - Sund Folkehøgskole & Inderøy Kulturhus - Inderøy

FESTIVALEN

Parallellt med kursene går en åpen stipend- og salgsutstilling. Konsert, danseforestiling, omvisninger og foredrag er en del av det som skjeri løpet av uka. Barneparkering, eller kurstilbud til barn gjennom Inderøysommer.

PÅMELDING

Kurspåmelding skjer via våre hjemmesider, www.midtnordiskkunstfestival.no eller mail til info@sund.fhs.no tlf 74 12 49 00 Påmeldingsfrist for kurs er

12.mai 2013 Festivalbutikk:

Østerlie Kunst og Farve er tilstede med festivalbutikk! Den har et sortiment som svarer til nødvendig kursmateriell og enda litt mer.

Festivalkurs: KUNSTFOTO OG PHOTOSHOP

AKVARELL

BJÖRN BERNSTRÖM Gjennomgang av teknikker, motivsøk og utvikling av eget uttrykk.

T-SKJORTE-WORKSHOP

BJØRN-KOWALSKI HANSEN Du arbeider med egen logo og design, og lærer deg å trykke t-skjorter, papir med mere.

MODERNE MALETEKNIKKER 3.0

MALERI-AKRYL

NIRMAL SINGH DHUNSI Hovedvekt på akrylmaleriet og arbeid med eget uttrykk.

MARIUS MARTINUSSEN Fokus på airbrush, silketrykk og redskaper som gir et nytt register for det visuelle språk.

LANDSKAPSMALERI

KERAMIKK

EKFRASE

TRANSFORMASJON – FRA GJENSTANDER TIL SKULPTUR

MALERI

TIRIL HAVDAL Du lærer dreiing, skulptur/modellering og kjevle/plateteknikker.

ERROL FYRILEIV «Funnete» gjenstander transformeres til skulpturuttrykk i en ny setting.

STARTPAKKE DEL 2

LISE BRISSACH Først og fremst for nybegynnere. En veksling mellom frigjørende øvelser og dybdegående studier.

PER OLAV OLSEN Landskapsmaleri «alla prima» ute i naturen. INGRID STORHOLMEN For deg som heller vil male med ord enn farger. Kurset utnytter i stor mulighetene som ligger i møtet mellom billedkunst og skrift, og skrift og skulptur. GEIR YTTERVIK En veksling mellom frigjørende øvelser og dybdegående studier.

SPRAYBOKS: TEKNIKK OG PROSESS

MORTEN JENSSEN VAAGEN Kurset kommer til å fokusere på bruk av spraybokser og hvilke teknikker som kan brukes for å få alt fra tynne til tykke linjer.

Les mer om festivalen og hvert enkelt kurs på: www.midtnordiskkunstfestival.no Inderøy kommue

STUDIO LISE - 2013

JØRN ADDE Innføring i kamerateknikk og Photoshop.


94 | Foto

1

Verden sett fra et vindu I 30 år, fra 1955 til 1985, fotograferte Ruth Orkin livet utenfor et vindu i sitt hjem i New York. Midt på Manhattan, på vestsiden av Central Park, fra det åpne vinduet i 15. etasje lot hun fotolinsen søke etter og fange inn øyeblikk hun ville ta vare på. Tekst Anne Marit Muri Foto Ruth Orkin Photo Archive

Nu mme r 2 201 3


Orkin | 95 1 RUTH ORKIN fotograferte gjennom dette vinduet i 30 år. 2 PENN AVENUE: Da Orkin var 17 år, syklet hun fra Los Angeles til New York og tok bilder underveis. Målet for turen var å delta på verdensmessen i 1939. 3 BARN: En av Orkins første jobber var å fotografere barn – et yndet motiv resten av livet. Hun fotograferte barn i nabolaget, som dette bildet, The Cardplayers.

2

3 april


96 | Foto

1

E

tter å ha jobbet flere år som fotojournalist og reist verden rundt som fotograf for ulike magasiner fant Ruth Orkin roen i en leilighet på Fifth Avenue midt i New York på 1950-tallet. Da hadde hun allerede rukket å bli berømt i fotokretser for sitt sort-hvitt-fotografi American Girl in Italy fra 1951. Dette året var hun på fotojobb for Life i Israel. Før hun reiste tilbake til New York stoppet hun i Italia. I Firenze traff hun den amerikanske kunststudenten Nina Lee Craig. De fant raskt tonen. Begge hadde erfaring med å reise alene. Å være enslig kvinne som reiste alene rundt i Europa etter 2. verdenskrig, var ikke vanlig på denne tiden. Plutselig kom Orkin på ideen å fotografere sin nye venninne i Italia. Orkin ville vise hvordan en 23 år gammel amerikansk kvinne opplevde Italia på 1950-tallet. Tidlig på dagen, da de fleste italienske kvinner var hjemme og lagde lunsj til familien, flørtet Craig med italienske menn på gaten og på kafeer. Det var i denne settingen det berømte gatemotivet ble tatt, i serien som fikk navnet Don’t Be Afraid to Travel Alone. Orkin reiste hjem til New York og giftet seg med fotografen og filmskaperen Morris Engel i 1952. Sammen produserte de blant annet filmen Little Fugitive, som ble nominert til en Academy Award in 1953. Vokste opp i Hollywood. Allerede som barn hadde Ruth Orkin et godt blikk for bilder og et naturlig kameratekke. Hun var bedre foran kamera enn bak. Da hun var ti Nu m m e r 2 201 3

år, fikk hun sitt første fotoapparat, en 39 cents Univexversjon. Hun vokste opp som enebarn i Hollywoods mest glamorøse tid på 1920- og 1930-tallet. Hennes mor var stumfilm-skuespillerinne. Faren var grunnlegger av en leketøybedrift. Orkin begynte tidlig å ta bilder av elever og lærere på skolen hun gikk på i Los Angeles og hadde et skarpt blikk for detaljer. Hun gjorde seg tidlig bemerket med velkomponerte sort-hvitt-bilder som uttrykte sterk identitet og tilstedeværelse. Da hun var 17 år, syklet hun fra Los Angeles til New York og tok bilder underveis. Målet for turen var å delta på verdensmessen i 1939. I 1943 flyttet hun til New York der hun jobbet med portrettfotografering av babyer på dagtid og som nattklubbfotograf om natten. Senere ble hun frilansfotograf og reiste verden rundt for ulike magasiner, blant annet Life, Look og Ladies Home Journal. Ava Gardner, Cary Grant, Marlon Brando og Albert Einstein var noen av kjendisene hun foreviget gjennom fotolinsen. Fant roen på Manhattan. Da hun omsider valgte å slå seg

til ro, begynte hun nesten ved en tilfeldighet å ta bilder fra vinduet i 15. etasje i New York-leiligheten som hun bodde i sammen med sin fotografmann. Her fotograferte Orkin det hun så fra vinduet, blant annet maratonløpere i Central Park, parader, konserter, demonstrasjoner og skjønnheten i naturen gjennom skiftende årstider. Noen av bildene er gjengitt i Ruth Orkins fotobøker A World Through My Window fra 1978 og More Pictures From My Window fra 1983. Hun var ofte hjem-

ruth orkin (1921–1985) • Amerikansk fotograf og filmskaper, født og oppvokst i Los Angeles. • Studerte fotojournalistikk på City College i Los Angeles. • Har fotografert en rekke kjente mennesker innenfor kunst, litteratur, musikk, politikk, sport og vitenskap. • Orkin var regissør og co-produsent på en rekke filmer som hun og ektemannen skapte sammen, blant annet Little Fugitive fra 1953 og Lovers and Lollipop fra 1955. • Mest kjent for fotografiet American Girl in Italy fra 1951. • Orkin underviste i fotografi på School of Visual Arts og på International Center of Photography i New York på 1970-tallet. • Innkjøpt av en rekke museer og samlere.


Orkin | 97

2

me 24 timer i strekk for å ta bilder av landskapet og miljøet utenfor vinduet. Å ta landskapsbilder, mente hun, handlet mye om bare å være til stede for å se om det dukket opp noe å ta bilder av. Hun fikk etter hvert to barn, og hennes nye situasjon var helt optimal, syntes hun. Barna ble også fotografert med utsikten som bakgrunn med jevne mellomrom i løpet av et døgn, for eksempel kl. 06, kl. 14, kl. 17 og kl. 22. Småbarnsmoren var en dreven multitasker. Samtidig som hun skiftet bleier, studerte hun lyset utenfor vinduet. Hun var alltid klar for å sjekke om forholdene var optimale for et motiv. Når barna sov, kunne hun gjerne ta frem kameraet igjen for å fotografere om natten. Ventet på naturlige scener. Å ta bilder fra et vindu var ikke

så vanskelig, mente Ruth Orkin. Naturen hadde nemlig allerede gjort mye av arbeidet for henne ved å gi henne sol, skyer, trær, gress, vind, regn og snø. Bygningene omkring og menneskene var også med på å gi hennes bilder særpreg. I ettertid har hun sagt at det viktigste hun gjorde var å vente. Hun ventet på mennesker, på hester, på syklister, på hunder eller joggere som skulle komme på rett plass, på biler med den rette fargen, på riktig strøm av mennesker i en parade, på helikoptere som landet eller tok av, på brannmenn i aksjon, på skyer som hadde den rette formen, på skyer som skapte skygger eller ga en åpning for solskinn, eller på et lyn. Hun satt i vindusåpningen i regn og solskinn. Det kunne regne kraftig på henne og helt inn på stuegulvet. Likevel satt hun

der, enten innpakket i varme klær eller helt utmattet av heten, uten engang å vite hva hun ventet på. Noen ganger sto hun opp grytidlig for å fange inn en soloppgang som hun hadde sett for seg i sine drømmer. Lyder kunne også føre henne bort til vinduet. Høyttalere som annonserte et arrangement i parken, eller lyden av bongotrommer, støyende generatorer til filmlys, bråkete helikoptermotorer, torden, eller stillheten etter et kraftig snøvær. Brukte ingen triks. Hun brukte kun tre ulike linser, og ingen filter eller triks når hun fotograferte. Kilden hennes var utsikten fra leiligheten som lå på Fifth Avenuesiden med East River og Queens i bakgrunnen. I sør kunne hun se Central Park og Midtown Manhattan, i nord Harlem og Bronx og i vest Lincoln Center og Hudson River. Hun fotograferte aldri gjennom vindusruten, kun gjennom åpent vindu, for å fange det naturlige lyset fritt og helt uten filter. Orkin startet med et Contax-kamera, deretter et Nikon F-kamera med 50 mm format, ett med 135 mm format og ett med 28 mm format. I kameraet satte hun alltid inn Kodak-film beregnet på dagslys. Om et bilde ble rosa, gult, blått, brunt eller lavendelfarget, var dette et resultat av den originale scenen som ble fotografert nettopp slik den var. Ruth Orkin var selv overveldet over alt hun fikk øye på gjennom ett vindu. Når folk spurte henne om alle bildene hun tok fra New York ble tatt fra det samme vinduet, ja, så var det faktisk tilfelle. •

3

1 AMERICAN GIRL IN ITALY i serien Don’t Be Afraid to Travel Alone gjorde Orkin berømt som fotograf. Piken på bildet er hennes nye venninne, kunststudenten Nina Lee Craig, i Firenze på 1950-tallet. 2 PLAZA IN THE SNOW. Dette fotografiet tok Orkin den 26. desember 1976. Lyset var perfekt, snøen perfekt, det var helg og det kom to mennesker som til alt hell stanset der fotografen håpet de ville stå. 3 LAST BIG PEACE MARCH. I 1972 tok Ruth Orkin dette bildet da den store fredsdemonstrasjonen toget gjennom Manhattan. Paraplyene utgjør et særegent mønster.

april


98 | Favoritter

favoritter

I hver utgave forteller en profilert person om sin favorittkunst.

marianne heske

Foto: Anne Vesaas

MIN STØRSTE KUNSTOPPLEVELSE: Bosch og Brueghel. – Det var i min pure ungdom i kunstmuseet Prado i Madrid i møte med kunstverkene til Bosch og Brueghel, som skildrer virkelighetens sanseløse galskap.

Marianne Heske (f. 1946) regnes som vår første videokunstner. Hun er trolig Norges mest kjente konseptkunstner, med hele verden som atelier og med utstillinger på de viktigste arenaene fra Paris til Mombasa. – Jeg lager kunst med ånd, ikke med hånd. Det er kanskje litt unorsk, sier Marianne Heske. Mange forbinder henne med videomalerier av ras. Og med dukker. I 1971 fant hun en eske med identiske dukkehoder fra 1920-årene på et loppemarked i Paris. Det førte til et mangeårig globalt prosjekt: På sine reiser kontaktet hun kunstnere og håndverkere over hele verden og ba dem lage deres egne tolkninger av det lille franske dukkehodet. Disse er med i verket Global Groove. I 1980 flyttet hun en løe fra Tafjord til Pompidou-senteret i Paris, og derfra til Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden, for så å bli satt opp igjen i Tafjord. Konseptarbeidet Prosjekt Gjerdeløa fikk stor oppmerksomhet i media. Selv kaller hun seg en nomade, selv om hun alltid blir lenge på hvert sted for å forstå mer av kulturen. I 2013 er Heske aktuell med installasjonen Hall of Fame på videokunstutstillingen Paradoks, som åpnet på Museet for samtidskunst 14. februar. Installasjonen ble vist første gang i Bonnefantenmuseum i Maastricht i 1978. 25. mai åpner hun en separatutstilling, Limelight, på Kunstmuseet KUBE i Ålesund. Fra 28. august til 1. september er hun festivalutstiller under Bjørnsonfestivalen i Molde. • Nu m m e r 2 201 3

MITT FAVORITTKUNSTVERK: Hall of Fame – videoinstallasjon på Museet for samtidskunst. Heske har brukt dukkehoder i mange av sine verk, blant annet i installasjonen Hall of Fame (1978), hvor hodet er plassert sammen med 20 gipsbyster av kjente personer fra antikken og frem til våre dager, sammenstilt med to monitorer som viser publikums bevegelser i nåtid og i litt forskjøvet tid. – Installasjonen handler om forgjengelighet og resirkulering av tid, beskriver Heske til KUNST.


Årlig søker 500-600 kunstnere fra inn- og utland om utstillingsplass. Vi slipper bare til de beste. www.galleripingvin.no

Ekatherina S.

facebook.com/galleripingvin

“Three Graces”

120cm x 160cm

Et av skandinaviens største og mest internasjonale gallerier - etablert i 1985

Galleri PinGvin Møllergata 13, Oslo

Tlf: 22 42 12 22

E-post: post@galleripingvin.no

februar


100 | Design

En nomade i sin egen verden Anne Haavind har levert krystallkunst til kronprinsparet, designet jade- og konjakkfargede objekter til hotellet THE THIEF, laget en enorm lysekrone til en moské i Oslo, blitt frontet som norsk designer av DogA i utlandet og jobber med grafikk på materialer som fløyel og marmor i Barcelona. Men det begynte med stoff, mote og en kimonoinstallasjon. Tekst Mette Dybwad Torstensen Foto Anne Vesaas

M

ed trafikksuset fra E18 på det ene øret og dunkende toglyder på det andre står vi inne i en arbeiderbolig fra slutten av 1700-tallet, bak Oslos beste burgerkjøkken på Vækerø, og snakker om glasskunst mens Viggo på åtte måneder kaster opp. En hund altså, en fransk bulldog, som har tygget for mye ved, fillerye og kamerautstyr. Matmor Anne Haavind (født 1967) tørker og trøster den fortumlede Viggo. Og snakker videre om et liv med spenstige valg. – Jeg har alltid vært en nomade i min egen verden og tråkket min egen sti. Jeg har valgt å ikke gifte meg og alt det der … nei, Viggo, legg deg nå ... as if .., ler hun og setter ned en masete Viggo, serverer kaffe og himler med øynene over muselort som er lagt igjen på et glassfat til x antall tusen kroner. – Hvor kommer ditt formspråk fra? – Jeg vokste opp på Ekely som eneste jente blant mange gutter. Morfaren min var maleren og gullsmeden Thorbjørn Lie-Jørgensen, også kalt Gull-Jørgen. Han flyttet til Ekely etter krigen. Han er blant annet representert på Nasjonalmuseet, og var også en meget sterk formgiver som laget Peer Gynt-kniven og arbeidet som designer hos David-Andersen i 35 år. Etter videregående begynte jeg på Nansenskolen, og dro så fra nydelige vidder til bråkete New York. Dette er jo hundre år siden, det var i 1987! Jeg studerte på Manhattan og hadde en vidunderlig tid! Tilbake i Norge begynte Haavind på Moteakademiet for å studere klær og kostyme, trendanalyse og prog-

Nu m m e r 2 201 3

nose. Hun jobbet med fototrykk, stofftrykk og scenografi. På avgangsutstillingen i 1996 laget hun en kimonoinstallasjon som man kunne gå inn i. Under Gulfkrigen var hun dykkerinstruktør i Egypt, hvor hun også koordinerte reklamefilmer. Til slutt kom hun inn på Statens håndverks- og kunstindustriskole på klær og kostyme, men jobbet hele veien med form og skulptur. – Jeg sluttet liksom aldri på den skolen, men hospiterte ved grafikklinjen mellom ulike jobber. Jeg fikk blant annet jobb i Esprit som markedsansvarlig, der vi tidlig ble opptatt av økologisk dyrket bomull og såkalt mote med mening. – Men når kom så krystallet og formene inn? Haavind tar opp en knurrende Viggo som prøver å rydde i vesken min. På veggen bak henne leser jeg kjapt et kort med teksten: ART IS A GUARANTY OF SANITY. Noen Buddha-statuer kikker frem rundt i rommet. Flere krystallobjekter i oransje og rødt står fremme. En av unikaene, Nordic Wave, står ved siden av godteskålene satt litt på skrå. – Det var ganske tilfeldig at det ble krystall. Jeg reiste med en arkitektvenn i Polen, Berlin og Tsjekkia, det var han som introduserte meg for glassproduksjon. Jeg ble betatt av det tradisjonelle håndverket og teknikken – og klarheten i det bøhmiske krystallet! Selv om deres krystall er overlesset med dekor, var det noe med form og elimineringsmuligheter som inspirerte meg. Jeg ville skape noe som minnet om isbreene jeg hadde sett på Svalbard, korallene jeg dykket til; det lyse og rene. Jeg tegnet der og da en hel kolleksjon, slik jeg jo var • vant til fra motebransjen, og •


Haavind | 101

Jeg ønsker å ivareta de gamle håndverks -tradisjonene. anne haavind

PÅ THE THIEF, Petter Stordalens nye livstilshotell på Tjuvholmen, finner du Haavinds objekter i alle rom. Hvert objekt veier syv kilo, er håndblåst og i fargene konjakk, jadegrønt og rustrødt. De er kjent for den rette kutten øverst. Sune Nordgren har kuratert kunsten på THE THIEF. Mottoet har vært å redefinere hotellkunst. Utgangspunktet er også et uforberedt kunstpublikum. Norsk design har vært en av satsningene.

april


102 | Design

2

1

fikk den produsert … men Viggo, må du tisse …? Haavind tar Viggo. I dag har hun levd av kunsten i ni år. – Jeg er altså ikke selv utdannet glassblåser, men har regien på hele designet og teamet som jeg leier inn på fabrikkene i Tsjekkia. Alle objektene … – Ikke vaser? – Nei, de må være små og nettere for at jeg kaller dem vaser. Dette er objekter. Skulpturer. Alle er håndblåste. Objektene på THE THIEF veier syv kilo hver, og det tar to dager å kjøle ned hvert objekt. Det må skje sakte, så glasset ikke får spenninger. Den siste shapingen på hvert objekt gjøres med avispapir. Når den glødende massen har nådd 1700 grader, tar glassblåseren den ut av ovnen, former den med et avispapir dyppet i vann og kaster det fra seg før varmen smelter huden hans ... De største objektene må det fire mann til for å holde på grunn av vekten. – Dette kuttet øverst har allerede blitt en klassiker? – Ja, jeg ser at flere har blitt inspirert. Det lages ved at objektet settes på en kavalett og snurres sakte rundt mens toppen skjæres bort med en diamantnål som varmes opp på et gassbluss. Så kakker man den av med en gummihammer. Deretter poleres hvert objekt med slipemaskin. Haavind blar frem bilder av den siste produksjonen på mobilen, og ler når hun viser meg ølboksene på arbeidsbenken til kara og nakenmodellene på veggene – og ikke akkurat norske sikkerhetsforhold der de står med bare overkropper og uten briller. – Veldig fine muskler, da, smiler hun. Haavind er sin egen bedrift. Hun designer årlige kolleksjoner, produserer, pakker og leverer. På få, eksklusive steder. Og hun har deltatt fem ganger på 100 % Nu m m e r 2 201 3

3

4

NORWAY; DogAs (Norsk design- og arkitektursenter) skryteliste med norsk design under messen 100 % DESIGN i London. Prosjektene har vært mange – og annerledes: Som en gedigen lysekrone med 6000 ledlys og 40 centimeter lange glassprismer, til sammen ett tonn, til en moské i Oslo. – Den veide først to tonn, men vi klarte å kutte den ned til ett. En sånn utfordring er jo fantastisk, det tar man på strak arm. Prismene er sikret oppe og faller ikke ned. Den ble lekker! Deres stjerne, oktanten, er gjentatt oppover i lysekronen. Flere ganger i året drar Haavind til sin kjære Ignacio i Barcelona for å trykke grafikk på hans tradisjonelle grafikkverksted. – Jeg bruker som regel to dager på å tilpasse meg og tilnærme meg en konsentrasjon. Jeg shopper ting jeg ikke trenger i to dager, mens Ignacio trommer med pekefingeren. Så leverer jeg alt tilbake, får pengene igjen, og begynner å jobbe intenst og fysisk med stålbørster og stein på platene og papiret. Jeg vil utfordre papiret og trykker på for eksempel fløyel og marmor. – Du jobber jo nesten hele veien abstrakt, men så kommer det enkle streker av kropper inn på noen bilder? – Jeg har alltid tegnet kropper, og jeg har undervist kvinner og menn i blant annet Pilates på Elixia i 17 år. Kunsten min handler om bevegelse og pust. Musikk … Viggo, dette blir dyrt for deg … Viggo avbryter oss igjen da han nesten river ned en one-piecer på hyllen. – Jaja, han har vært en uke på kennel mens jeg har stått på ski i Alpene, smiler Haavind. •

5

1 MOSKÉ: Haavind vant konkurransen om utsmykning av en moské i Oslo med en lysekrone på ett tonn som går over to etasjer. 2 NORDIC WAVE viser en annen type form fra Haavind. Krstallet, eller objektet, kastes istedenfor å rulle det. 3 TSJEKKIA: Alle objektene produseres i Tsjekkia, der Haavind har regien. Kolleksjonene har hun tegnet ut på forhånd. 4 + 5 Grafikk trykket i Barcelona.


Annonser | 103

KURS OVERSIGT APRIL

iPad kurs 21. og 28. april Lær å tegne med din iPad, Nikolai Lockertsen. Pris 2.200,-

Verdenskjent for kunstnerfarger av meget høy kvalitet

Akvarell kurs 12. - 14. april For nybegynnere og de med litt erfaring, Rolf Gulbrandsen. Pris 3.400,-

MAI

Portrett kurs med 2 modeller 3. - 5. mai I olje og akryl, Mick O´Dea. Pris 3.400,Akryl for alle 10. - 12. mai Begynnere og øvede, individuell veiledning, Henriette Sonne. Pris 1.900,-

JUNI

Sommer akademiet på 4 kvelder 3. - 6. juni Intensivt sommer kurs på kvelden, 4 timer pr dag. Hver kveld starter med et opplegg. Portrett, oppstilling, landskap m.m. Etter på er det fritt hva du vil male, her får du tett oppfølging. Kl. 18 - 22. Pris 3.800,Sommer akademiet på 5 dager 10. - 14. juni Intensivt kurs i 6 timer pr dag. Hver formiddag er det et opplegg. Portrett, oppstilling, landskap m.m. Hver ettermiddag er det fritt hva du vil male, her får du tett oppfølging. Kl. 9 - 15. Pris 4.400,-

3+1

Kjøp tre tuber oljemaling, få den fjerde gratis

GalleriSonne.no

Vi spanderer den rimeligste fargen

www.

Storgata 21, 1440 Drøbak I +47 4049 0244

kun ett klikk

Les mer og finn forhandler:

unna!

ART STUDY

ONLINE

Kunstkurs på nett

GalleriSonne

MED PROFESJONELL KUNSTNER www. VIDEOUNDERVISNING .no

www.ArtStudyOnline.com

Galleri Henriette Sonne I Storgata 21, 1440 Drøbak I info@gallerisonne.no I +47 4049 0244

- importør av kvalitetsvarer til kunstnere på alle nivå www.globalhobby.no

april


104 | Designikonet

designikonet

Christina G. Schultz skriver fast om et designikon i KUNST. Hun har en bachelor i Medievitenskap fra NTNU og Kunst og Design på HiO.

kaffepause Du trenger ingen stor, uhåndterlig og avansert maskin for å lage ordentlig god kaffe. Det beviste Alfonso Bialetti (1888–1970) da han lanserte Moka Express i 1933.

Nu m m e r 2 201 3

net mot midten der den skrus opp så man kan tilføre vann og kaffe. Den er laget av aluminium, med håndtak av det varmebestandige plastmaterialet bakelitt som beskytter hendene mot det varme metallet. Bialetti brukte aluminium fordi det var bedre enn stål og jern til oppbevaring av varm kaffe. Kannen holder på varmen samtidig som den porøse overflaten trekker til seg aroma i bryggeprosessen, og smaken på kaffen blir dermed bedre for hver gang. Det er derfor ikke anbefalt å vaske den for grundig mellom hver bruk. Kannen sitt virkelige gjennombrudd kom på 1950-tallet, etter at Bialettis sønn Renato hadde overtatt driften av firmaet og satt i gang en kraftig og virkningsfull markedsføringskampanje i flere kanaler. I denne sammenhengen kom også logoen Omino con i baffi (den lille mannen med barten), en løs karikatur av Alfonso Bialetti selv, som siden har preget alle Bialettis kanner. I dag er Moka Express solgt i mer enn 270 millioner eksemplarer verden over, og i Italia finner man den i hele 9 av 10 husstander. •

Kilder: Pioneers. Products from Phaidon design classics. Volume one / Deconstructing product design. William Lidwell, Gerry Manacsa / www. bialetti.it

Foto: Christina Gothe Schultz

På 1930-tallet ble den italienske økonomien hardt rammet av den store depresjonen, og mange italienere måtte droppe sine jevnlige kafébesøk. Man kan ikke ta kaffen fra en italiener uten videre, og Bialettis kaffekoker ble derfor redningen for mange da den kom ut på markedet. Nå kunne man lage seg en kopp kvalitetskaffe til en rimelig penge, hjemme hos seg selv. Ideen til Moka Express kommer, tro det eller ei, fra den primitive vaskemaskinen. Denne bestod av en varmekilde og to beholdere. Nederst såpe og vann, øverst skittentøyet. Etter hvert som vannet kokte og fordampet, presset det seg oppover i neste beholder og strømmet gjennom, og slik rengjorde, tekstilene. Alfonso Bialetti (bestefar til den i dag så berømte italienske designeren Alberto Alessi), drev et metallverksted i den lille italienske byen Crusinallo. Han merket seg hvordan såpen fordelte seg grundig i klesvasken, og spurte seg om ikke samme teknikk kunne overføres til kaffebrygging. Svaret ble Moka Express. Man setter kannen rett på kokeplaten, vannet begynner å koke og dampen presser seg dermed oppover, gjennom den malte kaffen, og samles til slutt opp i toppen av kannen i form av rykende ferskbrygget espresso. Kannens form er åttekantet, stram og Art Deco-inspirert, avsmal-


Landets største utvalg av kunstnermateriell presenterer:

Giclée

Giclée [sji’klé] er en trykkmetode for kunst, der kravene er at alle trykk er signert, nummerert og printet på syrefritt papir med lysekte blekk. Det stilles altså de samme kravene til giclée som til tradisjonell grafikk. Metoden, også kjent som DGA, er et svært gunstig alternativ til reproduksjon av billedkunst. Som kunstner har du stor frihet i forhold til størrelse og materiale. Både digitale og analoge arbeider kan trykkes.

Du bestemmer! Giclée gir kunsteren stor frihet, både i forhold til størrelse, materiale, og ikke minst økonomien.

Du må bestemme opplagets størrelse, akkurat som ellers, men du behøver ikke trykke hele opplaget med en gang. Dermed kan du ta deg råd til å produsere flere ulike motiv samtidig, og slik nå et bredere publikum. Bestill Kreaktivs infohefte om giclée fra vår nettbutikk. www.kreaktiv.no

��

� ���

���

april

�� �

� �� �

���� � �������� �� �

� ��

� ��

�� ��� � ������� ���� �� � �� ���

�� �

Bestill infoheftet i dag, eller ring oss på 32 83 25 00 for en nærmere prat.

��

������ � � � ������ ��� �� ��� � � �

�� �� ���

Kreaktiv startet med giclée i 2004. Vi har hatt gleden av å produsere for en lang rekke kunstnere, og har hjulpet mange i gang med egenproduksjon.

�� ������� � �� � �� �� �� ��

For de som ikke kjenner til giclée kan det være vanskelig å vite hvordan man går frem. Teknikken byr på både muligheter og utfordringer. Kreaktiv har laget et lite infohefte som forteller det meste du trenger å vite for å få produsert ditt første opplag.


Midtnordisk Kunstfestival 22.- 29. juni 2013 - Sund Folkehøgskole & Inderøy Kulturhus - Inderøy

106 | Festival

N

ursene går en g salgsutstilling. orestiling, foredrag er en kjeri løpet av uka. , eller kurstilbud Inderøysommer.

G

skjer via er, skkunstfestival.no @sund.fhs.no

for kurs er

2013

kk:

og Farve er stivalbutikk! ment som svag kursmateriell .

ivalkurs:

KUNSTFOTO OG PHOTOSHOP

JØRN ADDE Innføring i kamerateknikk og Photoshop.

T-SKJORTE-WORKSHOP

AKVARELL

BJÖRN BERNSTRÖM Gjennomgang av teknikker, motivsøk og utvikling av eget uttrykk.

G øy på I n d e r øy

BJØRN-KOWALSKI HANSEN MALERI-AKRYL NIRMAL SINGH DHUNSI Du arbeider med egen logo og design, perioden fra 22. til 29.Hovedvekt juni arrangeres Midtnordisk Kunstfestival på akrylmaleriet og arbeid med eget og lærer deg å trykke t-skjorter, papir medImere. uttrykk. på Inderøy i Nord-Trøndelag – en slags sommerleir for kreative

MODERNE MALETEKNIKKER 3.0

MARIUS MARTINUSSEN Fokus på airbrush, silketrykk og redskaper som gir et nytt register for det visuelle språk.

KERAMIKK

sjeler, med innkvartering på Sund folkehøgskole. LANDSKAPSMALERI PER OLAV OLSEN

Tekst Christina Gothe Schultz Landskapsmaleri «alla prima» ute i naturen.

EKFRASE

TIRIL HAVDAL INGRID STORHOLMEN Skolenog ligger idyllisk til ved Trondheimsfjorden kjempeviktig, man møter masse flotte mennesker som Du lærer dreiing, skulptur/modellering For deg som heller vil male med ord enn farger. kjevle/plateteknikker. Kurset utnytter i storinteresserer muligheteneseg somfor ligger i møtet og har huset festivalen hver sommer siden 1997. I år står også kunst og design! forteller mellom billedkunst og skrift, ogHansen skrift ogtil skulptur. blant annet landskapsmaleri, gjenbruksskulptur, et Bjørn-Kowalski KUNST.

TRANSFORMASJON startpakke-kurs, keramikk, kunstfoto, silketrykk og TMALERI – FRA GJENSTANDER TIL SKULPTUR

STUDIO LISE - 2013

Det er ikke lenge siden han hadde en liknende skjorteworkshop på det varierte kursprogrammet. Sistworkshop for skoleungdom i Oslo. ERROL FYRILEIV GEIR YTTERVIK nevnte i regi til av Bjørn-Kowalski Hansen, kunstner og mellom – Jeg har jobbet en del for Den kulturelle skolesek«Funnete» gjenstander transformeres En veksling frigjørende øvelser skulpturuttrykk i en ny setting. dybdegående altmuligmann i grenselandet mellom kunst ogog design. kenstudier. i ulike fylker de siste årene, og kan ikke si annet Hansen har spilt inn musikkvideo i Senegal, åpnet enn at jeg har det veldig morsomt på jobb der. Det vikSTARTPAKKE DEL 2 SPRAYBOKS: TEKNIKK OG PROSESS kaffebar i Kunstbanken i Hamar, stilt ut påMORTEN en rekkeJENSSEN tigste VAAGEN og mest givende for meg er når elever i løpet av LISE BRISSACH norske og gallerier og startet Kurset eget proverkstedet ellerpå foredraget går fra å være litt skeptiske Først og fremst for nybegynnere. Enutenlandske veksling mellom kommer til å fokusere bruk av spraybokser frigjørende øvelser og dybdegående studier. og hvilke kanjeg brukes for å få alt fraog Det var fy dæsken sjektrom i Oslo, men mange kjenner ham kanskje bestteknikker til Nåsom lærte nettopp noe nytt tynne til tykke meg linjer.kult. Og det er ikke sjelden at elevene ser ting jeg som en av grunnleggerne bak kunstprosjektet og merkevaren Håkki. I en årrekke han designet og trykikke har tenkt på heller, så det går begge veier. Les mer om festivalen og hvert enkelthar kurs på: www.midtnordiskkunstfestival.no ket T-skjorter med utsagn som Jag har kompisar i skoGjennom prosjektene og workshopene trekkes den gen og Kattmat – smakar bättre än det luktar. utdannede billedkunstneren stadig mer mot design. Inderøy kommue På Midtnordisk Kunstfestival skal han lære delta– Fascinasjonen for design kom gjennom musikken, kerne å designe egne T-skjorter ved hjelp av silkeegentlig. Jeg jobbet bak disken i en platebutikk i Bergen, trykk. Det vil også bli muligheter til å trykke på andre og på fritiden trålte jeg Fretex etter gamle møbler, vimaterialer, bruke symaskiner og lære seg å bruke pronylplater og nips fra 1950–1970-tallet. The swinging grammer som Adobe Photoshop og Illustrator. Dette sixties, Joe Colombo, Verner Panton og plastrevolusjoer andre året han leder workshopen. nen. Det er i skjæringspunktet mellom design, markeds– Fjorårets workshop var kjempemoro. Vi var en liføring, musikk og historiske tilbakeblikk jeg finner de ten, fin gjeng som gjorde mange spennende prosjekter interessante prosjektene. Og i mine øyne er gode proi løpet av den ukelange kunstfestivalen. Det sosiale er sjekter god kunst, uavhengig av hvor de kommer fra. • Nu m m e r 2 201 3


Annonser | 107

Foto: Kjell Nordstrรถm

UNNI ASKELAND unniaskeland.com

april


En annen og en bedre måte å se livet på Einar Granum Kunstfagskole er en 2-årig kunstfagskole med hovedvekt på visuell kunst. Utdanningen gir et godt grunnlag for videre studier og arbeid innenfor kunst, arkitektur, illustrasjon og visuell kommunikasjon. Skolen ligger sentralt plassert på Vulkan rett ved Grünerløkka, ved den nye Mathallen med utsikt til Akerselva. Skolens lokaler er store og åpne, som er med på å skape et unikt læringsmiljø for studenter og ansatte.

Undervisningen vektlegger både bredde og dybde og faglig relevans. Det først året er felles for alle, og skal etablere et grundig og bredt fundament innenfor ulike teknikker og materialforståelse. Klassiske ferdigheter i tegning, form og farge står sentralt. Andre året kan studenten velge mellom tre fordypningslinjer, Tegning og andre medier, Maleri eller 3-dimensjonal kunst, der man i større grad utfordres til å eksperimentere for å utvikle et selvstendig uttrykk.


MARIT EIK MADONNA

Marit Eik er en norsk billedkunstner og designer som har oppnådd både nasjonal og internasjonal suksess Interiør Galleriet, Øvre Slottsgate 17, 0157 Oslo Galleri D 40, Galleri BI-Z, Det lille Galleri, Vakre Hjem Interiør, Jacob Kjødesveg 17, Bergen Forøvrig forhandlere over hele landet, samt et uvalg av grafikk på fineart.no

www.mariteik.com


110 | Instruktivt

instruktivt

Rino Larsen arbeider innenfor kunst, illustrasjon og design. I denne artikkelserien vil han lære oss nye teknikker som er lett tilgjengelig for alle.

FAKTA: SKINS Teknikken med å printe på Gel-underlag slik artikkelen forklarer, kalles for skins. Du kan søke etter painting with skins eller digital ground på Internett og i YouTube. Du finner også mer om temaet på hjemmesiden til noen av akrylprodusentene. Der kan du også finne mer om bruken av forskjellige Gel-typer.

Tips 1 Du kan bygge opp flere lag på hverandre med denne metoden. Det er viktig å få ut luftbobler og at du dekker flaten der du skal montere motivet godt med Gel slik at det hefter godt.

Kreative maleteknikker: Collage i ny form Nå kan du integrere digitale bilder eller grafikk i et vanlig akrylmaleri slik at du oppnår en ny form for collage. Collage er en gammel teknikk som enkelt forklart er utklipp eller ulike materialer satt sammen til en helhet slik at et nytt bilde oppstår. Utklippene har tradisjonelt vært av forskjellig art; tapet, fotografi, utklipp fra trykksaker og liknende. GOLDEN Digital Grounds i kombinasjon med GOLDEN Soft Gel og en blekkskriver gir oss muligheter til å eksperimentere innen collageuniverset. I denne artikkelen skal vi se på en enkel metode som en introduksjon. Teknikken gjør det mulig å kombinere malte underlag med Nu m m e r 2 201 3

elementer som er digitale og klare til å printes på en blekkskriver. Foto, malte elementer, typografi ... kun din egen fantasi setter grenser. Kan det printes, så kan det brukes. La oss starte med å se på de to midlene vi skal bruke i denne oppgaven: GOLDEN Digital Grounds’ egenskaper er å gjøre forskjellige overflater printbare ved at det lages en gjennomsiktig hinne. Middelet hindrer blekket i å flyte ut. Det påføres overflaten med en pensel. GOLDEN Soft Gel er et middel, også kalt medium, som vi i denne sammenhengen skal bruke for å overføre print til lerret. Middelet har en konsistens som ligner trelim, er hvit ved påføring, men blir transparent etter å ha tørket. Begge midlene har flere bruksegenskaper, grader av gjennomskinnelighet, matt, blank og så videre, men vi begrenser oss til det vi trenger for denne oppgaven. •

Tips 2 Når du har en gjennomskinnelig Soft Gel-flate som er klar til montering, kan du male denne på baksiden med akryl før du monterer den. Soft Gel er et av flere Gel-produkter. De kalles for medier og er akryl uten pigmenter. Det betyr at du kan blande akrylmaling inn i våt Gel. Du kan også male på tørket Gel og bruke det til å bygge opp tekstur og form i et bilde.

UTSTYRLISTE: • GOLDEN Soft Gel (semi gloss) • GOLDEN Digital Ground (clear) • Plastikk og tape • 150–200 grams papir og blekkprinter • Pensel og palettkniv • Lerret og akrylmaling • Tålmodighet og pågangsmot


Larsen | 111

01

KLARGJØR UNDERLAG

Som underlag for printing bruker vi Golden Soft Gel. Tilpass en bit av plast til cirka en A4-størrelse. Du kan bruke vanlig plastpose eller klar plast. Tape det fast på et jevnt underlag slik at det blir en slett flate uten krøller. Legg på et lag med Soft Gel i 2–3 mm tykkelse. Du kan bruke pensel eller palettkniv. Vær nøye med at størrelsen på flaten blir 17 x 26 cm. Laget med Soft Gel skal løftes fra plasten og tapes på et A4-ark når det har tørket. Tips! Soft Gel finnes i flere blankhetsgrader. Prøv deg frem med de forskjellige variantene når du får litt erfaring.

02

PÅFØR DIGITAL GROUND

Nå skal Gel-laget gjøres printbart. Dette skal gjøres med to strøk GOLDEN Digital Ground. Hell på en passende mengde Digital Ground og stryk dette ut ved å trekke penselen fra topp til bunn over Gel-laget. La dette tørke og hell ut Digital Ground på nytt. Trekk penselen fra side til side slik at penselstripene går på tvers av det første laget. La det tørke før du går til punkt 03. Tips! Det er viktig at flaten er godt dekket med Digital Ground. Trekk det første strøket i én retning og strøk to på tvers.

03

KLARGJØR FOR PRINTING

Løft det tørkede Soft Gel-laget forsiktig fra plasten og legg det på et 150–200 grams A4-papir og tape det fast i ytterkantene. Papiret brukes kun for å styre Soft Gel-laget gjennom printeren. Tips! Det anbefales at du starter på A4-størrelse, slik at du erfarer hvordan du skal gjøre det før du forsøker større formater.

04

PRINT MOTIVET

Motivet jeg skal montere på et lerret består av malte elementer som er scannet og sammenmontert digitalt. Sett arket med Gel påført Digital Ground, som vist i punkt 01 til 03, i blekkskriveren og skriv ut motivet du ønsker. Du kan for eksempel bruke noe du har malt, eller et foto. Du kan lage flere forskjellige utprinter og montere i samme collage.

Viktig! De fleste blekkskrivere tåler denne teknikken. Sjekk at du kan printe annet enn ark i din blekkskriver slik at du ikke skader den.

05

MONTER MOTIVET PÅ UNDERLAGET

Påfør et tynt lag med Soft Gel på maleriet der du ønsker å montere motivet slik at det kleber godt. Legg Gel over den ferdige montasjen slik at du reduserer overganger mellom lag og lerret. Press ut eventuelle luftbobler forsiktig. Topplaget med Gel sørger også for at blekket ikke løsner hvis du maler over eller får fuktighet på det.

april


JAN BAKER post@janbaker.no


april


114 | Kurs

Påmelding / mer informasjon www.fineart.no/tjenester/kurs Vi tar også imot din bestilling på telefon 22 01 24 20 Påmeldingen er bindende!

LOKALER på Lillestrøm Dersom ikke andre kurslokaler eller tider er oppgitt, vil kurset holdes i KUNSTs kurslokaler i Brogata 2 på Lillestrøm. Helgekurs: fredag kl. 18–21, lørdag og søndag kl. 10–16.

Annen info

kunstkurs 01

Malerkurs med Peter Esdaile Esdailes tilnærming til maleriet er noe han selv kaller styrt tilfeldighetsprinsipp. Arbeidsprosessen med å male et bilde deler han inn i to faser. Den første fasen er ofte spontan, retningsløs og famlende. I fase to rydder vi opp i bildet, klargjør, strukturerer og finner løsninger for komposisjonen. Tid: Pris:

02

NYHET! Geir Yttervik – Akrylkurs Kurset er rettet inn mot alle som er glad i utfordringer. Tenke raskt. Ta raske avgjørelser. Vi tar utgangspunkt i Albers' fargeteori om fargenes samspill. Tid: Pris:

03

26.–28. april. Helgekurs. 3200,- / Antall plasser: 10

Anna Törnquist – Akvarell Törnquist er opptatt av at alle skal føle seg på høyden, selv om man naturlig nok vil ha ulik erfaring med akvarellen. Alle blir kastet ut på dypt vann, og siden dette er juni, satser vi på at vi også kan male ute. Tid: Pris:

04

12.–14. april. Helgekurs. 3800,- / Antall plasser: 10

9.–12. juni. Søndag kl. 11–17, mandag–onsdag kl. 10–16. 4200,- / Antall plasser: 14

Island med Lars A. Persson som lærer og inspirator Opplev Island med pensel, papir, pigment og vann! Det er den svenske akvarellmaleren Lars Persson som er lærer på kurset. Han har hatt flere reiser til dette storslagne landskapet og sier at naturen og fargene man møter på Sagaøya er som skapt for akvarell. Vi skal oppholde oss på Snæfellsnes, en halvøy med heftig natur og vulkanen Snæfellsjökul. Området er nasjonalpark og utstråler noe helt spesielt. Vi ankommer søndag 29. september og blir møtt av Vally Palsdottir på flyplassen. Hun er norsktalende guide og arrangør av turen gjennom firmaet ArtTravel. Vi kjører med egen buss til Snæfellsnes og tar inn på hotell Framnes i Grundarfjördur. Etter innsjekking blir det treretters velkomstmiddag. I tillegg til masse maling blir det utflukter til eksotiske områder som Bjarnarhöfn og Stykkisholmur, det blir tur til den magiske vulkanen og isbreen Snæfellsjökul, og vi skal se fantastiske lavagrotter i Arnarstapi. Det blir også et lite opphold i Reykjavik. Fjorårets tur ble en stor suksess! Tid: 29. september til 6. oktober. Sted: Island, Snæfellsnes, hotell Framnes. Pris: 12 900,- (som inkluderer malekurs med Lars A. Persson, opphold i enkeltrom, full pensjon, tur / retur flyplass, transport på utflukter, besøk på museer, etc. Fly tur / retur Island / Norge kommer i tillegg.) Antall plasser: 14

Nu m m e r 2 201 3

Materialer til kursene er ikke inkludert i prisen dersom dette ikke er spesifisert. Vi gjør også oppmerksom på at vi er avhengig av et minimum antall deltagere på hvert kurs for at det skal la seg gjennomføre. Vi tar forbehold om trykkfeil i datoer og priser.

Abonnenter får 10 % rabatt på kursene!


Vår- og sommerutstillinger 2013 på

GALLERI

Kunstværket

Kunstværket - med Æ ! Du finner oss på det historiske Bærums Verk.

A. C. Røgeberg: “Rosehagen”

6/4 - 28/4: Dang Van Ty

2/5 - 28/5: Jan Harr

2/6 - 28/6: Nico Widerberg

29/6 - 25/8: Sommerutstilling

NÆRMERE 70 AV VÅRE FREMSTE KUNSTNERE BIDRAR TIL ÅRETS SOMMERUTSTILLING Billedkunstnere: Marilyn Amatruda, Kjell-Stig Amdam, Omar Andréen, Stig Andresen, Magne Austad, Dagfinn Bakke, Olav Bjørgum, Frank Brunner, Jan Brænde, Hans Normann Dahl, Nina Due, Egil A. Egebakken, Lars Elling, Anna Kristin Ferking, Kristian Finborud, Craig Flannagan, Jøran Flo, Reidar Fritzvold, Per Fronth, Gro Fraas, Anne Kristin Hagesæther, Eva Harr, Jan Harr, Mia Gjerdrum Helgesen, Jon Olav Helle, Gunilla Holm, Gro Mukta Holter, Lars Øyvind Hopland, Eli Hovdenak, Øivind S. Jorfald, Gabrielle Kielland, Per Kleiva, Dina Kolås, Eva Langaas, Trine Lindheim, Sverre Wilhelm Malling, Hanne Wewer Melby, Tor-Arne Moen, Rolf Nerli, Therese Nordtvedt, Geir Nymark, Ingrid Jangaard Ousland, Lone Recht, Elling Reitan, Örjan Righard, Terje Risberg, Thorstein Rittun, Anne Cecilie Røgeberg, Christopher Rådlund,Petite Werenskiold Skaugen, Beate Strindberg, Bjørn Saastad, Bjørg Thorhallsdottir, Kjell Thorjussen, Dang Van Ty, Hilde Fystro Vasbø, Yngve Reidar Vold, Gunn Vottestad, Elisabeth Werp, Nico Widerberg, Irena Wojnicz. Keramisk skulptur: Ingunn Dahlin, Marianne Lund, Elisabeth Lunnan,Vigdis Wicklund. Keramikk: Tonje Silju. Smykker: Emily Elmenhorst, Camilla Prytz.

Følg oss på

GALLERI Kunstværket Verksgata 8 B - tlf: 95 33 13 67 - www.kunstvaerket.no

Åpningstider: Man. - ons. og fre. 10 - 17, tors. 10 - 18 Lørdag 10 - 16 og søndag 12 - 16

Facebook !


116 | Annonser

Nerdrums elever

www.malekurstuv.no www.skredsvig.no

FRILUFTSSKOLEN i Hagan – Christian Skredsvigs hjem i Eggedal

Tredagerskurs 2013 19.–24. juli (to kurs) 26.–31. juli (to kurs)

Pris: 3.000,- pr. kurs (to for 5.000,-) Lærere: Helene Knoop & Jan-Ove Tuv

Påmelding/informasjon: malekurstuv@gmail.com

Se fjorårets film på Youtube! Søkeord: “Friluftsskolen” / Katalog: www.issuu.com/janovetuv/docs/fs13

Monika Helgesen – en fremadstormende portrettkunstner med poesi i hvert penselstrøk. Monika Helgesen er kitchmaler, og har vært Odd Nerdrum-elev i en årrekke. Hun formidler sitt uttrykk på et dypt og rørende vis, og har fått hederlig omtale i en rekke medier. For tiden studerer hun på det anerkjente Repin Akademiet i St.Petersburg, Russland. Finn ut mer om kunsteren: www.monikahelgesen.com monika@monikahelgesen.com youtube: Monika Helgesen

Nu m m e r 2 201 3


Annonser | 117

En av de største spesialbutikkene for innramming i Oslo

Vi rammer inn alt du setter pris på: • Grafikk

• Foto

• Skilter

• Bryllupsbilder

• Maleri

• Kart

• Objekt

• Speil

Laminering - Oppklebing • Plexi - Akryl løsninger • Rens og Restaurering • Forgylling

april

Atelier T14 • Jens Bjelkesgt 9, Oslo • Tlf 23 24 04 00 • www.ateliert14.no


118 | Annonser

ELLING REITAN Stor t ut valg i grafikk p책 finear t.no


Annonser | 119

Meditations Mick O’Dea RHA 25.04. – 22.05. Galleri Sonne Drøbak Arr: Irish Art

IrishArt.no

Galleri A Benjamin Bergman

07.03 - 07.04

Hans-Jørgen Osnes

11.04 - 28.04

Galleri A minor Simon Wågsholm

11.04 - 28.04

Mari Astrup

02.05 - 19.05

Galleri A & Galleri A minor • Vibes gate 13 & 12 / 0356 Oslo • galleri-a.no

ANNE-GRY LØLAND tekstil

ESPEN GLEDITSCH installasjon, tekst, foto

i Haugesund Billedgalleri 12.4.-5.5. Arr.:Haugesund Kunstforening

www.haugesund-kunstforening.no www.haugesund-billedgalleri.net

CHRISTOPHER RÅDLUND MALERI OG GRAFIKK NETTSALG BERTIL HANSSON AKVARELL OG MALERI 18.3.2013 - 13.4.2013 E LV ER UM KU NS TGA LL ER I S T. OLA VS G T. 1 0 E LV ERU M T. 400 43 2 51 U TS TIL LI NG SIN F O OG N E TTS AL G W WW .E LV ERU M KUNS TGA L L ERI. N O

INSTALLATION BY SISSEL HOVDEN FROM APRIL 14TH AT 15.00

WWW.SISSELHOVDEN.COM www.sisselhovden.bigcartel.com

april


120 | Galleripresentasjon

program Frem til 28. april kan man se Dang Van Ty på Kunstværket. Fra 2. mai til 28. mai viser Jan Harr sin grafikk. Fra 1. juni til 23. juni stiller Nico Widerberg ut, og 29. juni åpner årets sommerutstilling med galleriets 70 faste kunstnere.

E n k u n s t p e r l e på v e r k e t I 2010 var det 400 år siden Kong Christian IV av Danmark-Norge grunnla Bærums Verk ved inngangen til Lommedalen i Bærum. I de idylliske, gamle i ndustrihusene fra 1600-tallet finner man i dag rundt 55 butikker, håndverkere, verksteder og serveringssteder. Og galleri Kunstværket.

– Kunstværket har spesialisert seg på grafikk, og representerer nærmere 70 av landets mest kjente billedkunstnere med ulike former for samtidsgrafikk. I tillegg har vi også noe keramisk skulptur, smykker og brukskunst. Hver måned blir en av galleriets faste kunstnere, eller en gjesteutstiller, presentert på hovedveggen med et større utvalg bilder. Hver sommer og jul er det en stor kollektiv utstilling med alle galleriets faste kunstnere, forteller Bjørg Andréen, som har drevet galleriet siden 2001. Det var hennes mor, Greta Egeland, som startet det i 1997. I dag holder de til i Verksgaten 8 B. Veggene er dekket av bilder folk liker. Det pittoreske jernverksområdet fremstår i dag som et av landets mest særpregede og  levende sentre for handel, håndverk og historie. Bærums Verk huser også flere kunstnere. Her finner du billedhugger Johan-Fredrik Arntzen, Galleri Tore med tekstilkunstner Tore Wilhelmsen, glasskunstner Pål Roland Janssen hos Egenart, Smykkeverket med smykkekunstnerne Trine Lise Lund og Birgith Hestangen, AC Design med keramiker Ann Cecilia Baumann og Smia JERN, Mørk & Malm. – 8. og 9. juni skal vi ha et stort kunst- og håndverksmarked, og i oktober blir det Kulturuke. Smedene på Bærums Verk, Tone M. Karlsrud og Tobbe Malm, tok dessuten initiativet til en minneskulptur etter 22. juli, kun et par dager etter tragedien. Jernrosen minneskulptur har blitt et verdensomspennende prosjekt. Smeder fra hele verden smir roser til minne om ofrene, og alle rosene skal settes sammen til et stort minnesmerke, avslutter galleristen på Kunstværket. •

Nu m m e r 2 201 3

Foto Tobbe Malm

Tekst Mette Dybwad Torstensen

Smedene Tone Mørk Karlsrud og Tobbe Malm opprettet en Facebook-side med oppfordring til kollegaer verden rundt om å smi roser i jern. Responsen var momentan. Rundt 700 roser er sendt fra 24 land utenom Norge, og rundt 80 av de pårørende og overlevende har vært i smia på Bærums Verk og smidd roser. Dette er et minnesmerke som ingen har bestilt, det er kun solidaritet, kjærlighet og støtte til pårørende og overlevende som ligger bak. Jernrosen blir montert på en stein av norsk granitt. Øverst på den fem meter høye skulpturen hviler en klode som symboliserer solidaritet og fellesskap. Langs stammen og utover kloden klatrer hundrevis av jernroser. Rundt skulpturen står tre benker laget av stål og granitt, og en smidd portal som leder besøkende inn til rommet. •


presenterer

Vebjørn Sands nye servise

hos Skeidar og Living selvfølgelig, hvor ellers


122 | Annonser

Anne Bævre Espeli – Entusiasten

Inga Dalsegg – Breaking Free

Eva Laila Hilsen – I det blå

Fritz H Nyegård – Lilis sommer

Åse Juul – Gråvær

Heidi Uleberg – Blue Heart

Bodil Skumrud – Krukke

Nini Bjønness – Solnedgang

Nu m m e r 2 201 3


Annonser | 123

Anne Lise Østby – Månelyst i fjellet

Per Ove Sødal – Den blå time

Har du lyst til å jobbe i Fineart? Kari Elisabeth Haug – The Christening

Fineart AS er Norges største nettsted for presentasjon og salg av kunst. Selskapet omsetter for ca MNOK 40 pr år og har over 100 000 registrerte brukere på nett. Fineart har over 9000 bilder presentert og samarbeider med rundt 900 kunstnere. Galleri Fineart finner du på Filipstad Brygge 2, Aker brygge / Tjuvholmen. Fineart er ansvarlig utgiver av magasinet KUNST. Vi søker etter en medarbeider i vikariatstilling, 80–100 %. Arbeidsoppgaver: Logistikk • Pakke bestillinger for utsendelse og henting i galleriet • Legge varer til innramming • Forefallende arbeid • Kontakt mot posten og andre transportører • Registrere og fotografere varer

Jana Danielsen – Georgisk dans

Galleri • Lørdagsturnus i galleriet • Salg av kunst og rammer Kvalifikasjoner: • Interesse for formidling og salg av kunst • Erfaring fra bruk av data • Serviceinnstilt – effektiv – ordenssans – utadvent Søknadsfrist 15 april Tiltredelse 3. juni 2013 Send søknad og CV til galleriansvarlig Tonje Buer tonje@fineart.no telefon: 22 01 24 35

Berit Bjørseth – Islagdt april


124 | Forhandleroversikt

forhandleroversikt

Forhandlere merket med * tilbyr 10 % rabatt på kunstmateriell til medlemmer av Palettklubben.

Akershus

Nordland

Kunst og Hobby AS

Arne Neeraas *

Parkaksen 4 / 1400 Ski / 64 87 53 18 post@kunstoghobby.com / www.kunstoghobby.com Åpningstider: kl. 10–17, 10–18 (torsdag) og 10–15 (lørdag) Godt utvalg i kunst og formingsmateriell: Golden, Daler Rowney, Talens, Tria, lerret i lin og bomull, alt i papir og kartong, eget rammeverksted, kurs og galleri. God fagkunnskap.

Storgt. 56 / 8000 Bodø / 75 52 22 88 / arne@neeraas.no / www.neeraas.no Stort utvalg i kunst- og tegneartikler. Daler-Rowney, Winsor & Newton mfl. Innramming. Galleri.

Hordaland Color Rebels

Voldgata 1 / 2000 Lillestrøm / info@colorrebels.com / www.colorrebels.com Postadresse: Postboks 53 / 2011 Lillestrøm / Telefon: 908 30 114 Åpningstider: Man–ons: 10–17 Tors: 10–19 Fre: 10–17 Lør: 10–15 Forhandler av kunstner- og hobbymateriell. Vi fører kvalitetsprodukter som bl.a. Van Gogh, Cobra, Amsterdam, Rembrandt akvarell, PanPastel, Marabu med mer, i tillegg til pensler, papir, lerret, spray, tusj, tegneutstyr og bøker. Velkommen til oss for en hyggelig handel! facebook.com/colorrebels

Evas Ramme- og Tegnesenter

Storgata 16 / 2000 Lillestrøm / 63 81 82 12 www.evasart.no Stort utvalg i kunstnerartikler. Eget galleri og rammeverksted. Personale med stor fagkunnskap.

Malepaletten - TORSO Bergen *

Kong Oscars gt. 15 / 5017 Bergen / 55 96 00 70 Vestlandets ledende forhandler av kunstnermateriell. Fører bl.a. merkene Old Holland, Daler-Rowney, GOLDEN, Sennelier, Letraset og Conté. Bredt utvalg i oppspente lerret. Eget rammeverksted. Medlem av TORSO kunstartikler. www.torso.no.

Hobbykjelleren sentrum *

Olav Kyrresgt. 2 / 5013 Bergen / 55 33 44 44 / faks 55 33 44 11 post@nordbye.no / www.nordbye.no Vestlandets største kunst- og hobbyforrretning. Stort utvalg innen Royal Talens (Rembrandt, Van Gogh, Cobra & Amsterdam) Winsor & Newton og Schmincke. Vi har også et bredt utvalg i tegnepapir, skrivemateriell og lerreter.

Rammeservice

Buskerud Bragernes Rammeservice *

Øvre Torggt. 12 / 3017 Drammen / 32 83 01 60 / faks 32 83 47 47 Godt utvalg av kunstnermateriell. Forhandler av Winsor & Newton, Rembrandt, Van Gogh, Amsterdam og Derwent. Stort utvalg i papir. Oppspente lerreter etter mål.

Olav Kyrresgt. 43 / 5014 Bergen / 55 32 92 50 leif@rammeservice.com / www.rammeservice.com Rabattavtale for bilder kjøpt hos Fineart.

Oslo Aandvord City Cash - TORSO Sentrum *

Kreaktiv – Utstyr til kreative fag

Tollbugata 115 / Rundtom / 3041 Drammen. (Følg skiltene mot Svelvik.) Åpningstider: kl. 10–18 hverdager og kl. 10–16 lørdager. Telefontid fra kl. 08 på hverdager. Tlf: 32 83 25 00 Landets største nettbutikk med utstyr til kreative fag på www.kreaktiv.no Vi leverer over hele Norge og har budbil til Oslo hver dag! - maling og malemedier - lerret og blindrammer, eget lerretsverksted - bøker og DVD-er - kjente merkevarer til lave priser!

hedmark Caribonum Hamar / Torso Hamar

Strandgt. 61 / 2317 Hamar / 62 51 24 30 / faks 62 51 24 31 ordrekontor.hamar@caribonum.no Mjøs-regionens ledende forhandler av kunst- og tegnemateriell. Vår styrke ligger i vareutvalget og varekunnskap. Vi forhandler bl.a. DalerRowney, GOLDEN, Cretacolor og Letraset. Medlem av TORSO kunstartikler. www.torso.no.

Møre og Romsdal Pigment Kunsthandel as

Kipervikgt. 17 / 6003 Ålesund / 70 12 23 40 / www.pigment.no Profesjonelt utstyr for olje, akvarell, akryl, tegning, pastell og silkemaling. Kurs og innramming.

Nu m m e r 2 201 3

Tollbugt. 31 / 0157 Oslo / 22 41 54 98 / faks 22 41 54 97 Kunstnerbutikken i sentrum. Medlem av TORSO kunstartikler. www.torso.no.

Christ. Engebretsen & Søn A/S *

Pilestredet 27 / 0164 Oslo / 22 20 20 15 post@ceson.no / www.tegne.no Stor butikk sentralt i Oslo med svært godt utvalg i kunstnerartikler. Vi forhandler Rembrandt, Van Gogh, Cobra, Amsterdam, Schmincke, Talens, Liquitex, Winsor&Newton akvarell med mer. Vi spenner lerret etter mål. Velkommen til oss for en hyggelig handel! Nå også nettbutikk.

TORSO Vulkan

Maridalsveien 17B / 0178 Oslo / 21 38 80 70 torsovulkan@torso.no Åpningstider: kl. 10–17, 10–19 (torsdag) og 11–17 (lørdag) TORSO Vulkan er Oslos nye storbutikk innen kunst –og tegneartikler. Du finner oss ved Mathallen på Vulkan. Vi forhandler: Daler- Rowney, GOLDEN, Williamsburg Oil, Cretacolor, Derwent, Moleskine, Hahnemühle, Mapac Portfolio, Promarker, TRIA, Sculpey m.fl. Medlem av TORSO kunstartikler. www.torso.no. Velkommen!

Nordsjø Ide & Design Agerup - TORSO Colosseum

Fridtjof Nansensvei 12 / 0369 Oslo / 23 33 42 00 / faks 23 33 42 01 Stort utvalg i kunstnermateriell: Golden, Daler-Rowney, System 3, Gouach, egg tempera, Cretacolor, Old Holland. Lerret, papir, staffelier og Tracer/baloptikon. Se nettbutikk www.agerup.no, sender over hele landet. Medlem av TORSO kunstartikler. www.torso.no.


Forhandleroversikt | 125

Bli medlem av Palettklubben! Kontakt eric@fineart.no

Rogaland

Bli abonnent på kunst!

Gaute Rostrup AS * Storgt. 44/46 / Sandnes / 51 66 13 75 Erling Skjalgsons gate 10 / 4307 Sandnes / 51 66 37 00 www.gauterostrup.com Alt innen kunstnermateriell og innramming. Medlem av Rammebransjeforbundet i Norge. 3 mesterbrev. Våre hovedforhandlere er Lukas, Habico, Golden, Sennelier, Winsor & Newton, Bob Ross, Derwent, Fabriano og Hahnemühle.

kun 495,-

Vest-Agder Hobbyhimmelen / TORSO Kristiansand

Jøran Flo, motivet kan variere.

Henrik Wergelandsgate 26 / 4612 Kristiansand / 917 72 057 mail@hobbyhimmelen.no / www.hobbyhimmelen.no Som Sørlandets TORSO-forhandler har vi et godt utvalg av kunstnermateriell til profesjonelle og nybegynnere. Vi fører bl.a. GOLDEN, DalerRowney, Cretacolor, PanPastel, Letraset, Winsor & Newton, Old Holland og Talens Cobra. Vi som jobber her er godt kjent med produktene, og gir deg gjerne råd og veiledning. Besøk oss midt i Sørlandets hovedstad eller i vår nettbutikk www.hobbyhimmelen.no Medlem av TORSO kunstartikler. www.torso.no.

Østfold Rammemesteren Kunst og Hobby AS * Gunnar Nilsens gt. 10 / 1601 Fredrikstad / 69 31 65 77 / faks 69 31 60 77 Åpningstider: Mandag: stengt. Tirsdag–fredag 10–16. Lørdag 10–13. Søndag: stengt. Alt i kunstnermateriell, innramming samt salg av billedkunst.

Velkomstgave! Et grafisk verk til en verdi av kr 1000,-

Vestfold I tillegg får du dette hos Fineart: • Inntil 20 % rabatt på et stort utvalg kunst • 20 % på innramming • 20 % på frakt • 10 % på kurs

BAS Northern Art Equipment AS Skinmo / 3270 Larvik / 33 11 15 40 / art@baskunst.no Spesialforretning i kunstmateriell. Alt i oppspente lerret, lerret på rull, papir, pigmenter, grafikkutstyr, printerpapir, maling/tegning og tilbehør. Sender også per post.

Munchadopsjoner

HELT NYE VOLVO V40 CROSS COUNTRY

NR 1 2013 ¦ NO R D E NS L E DE N D E K U N ST M AGA S IN ¦

Halvdans gate 14 / PB 821 / 9488 Harstad / 77 01 78 10 / faks 77 01 78 11 / mail@hifas.no / www.hifas.no Forhandler: Winsor & Newton, Talens, Rowney, Becker mfl. Stort utvalg av blindrammer og lerreter. Gode priser. Sender også per post.

UNNI ASKELAND

Harstad Innrammingsforretning AS ¦ N O R D E N S L E D E N D E K U N ST M AGA S I N ¦ NR 2 2013 — ÅRGANG 60 — KR 89

11. april – 20. april 2013 Galleri Fineart

Troms

Sør-Trøndelag post@rammeverkstedet.no / www.rammeverkstedet.no Din rammemaker for Fineart i Trondheim.

IT’S YOU – UTEN BEGRENSNINGER. Noen ganger ønsker man å la jobb være jobb, hoppe inn i bilen, senke skuldrene og kjøre av sted ut i naturen hvor stillheten hersker. Helt nye Volvo V40 Cross Country gjør det enkelt for deg å legge ut på spontane eventyr. Litt høyere bakkeklaring, litt høyere sittestilling, et tøft Cross Country design som skiller seg ut, og mulighet for All Wheel Drive (AWD). Og – med sin kompakte størrelse trives den like godt i byen. Velkommen til prøvekjøring!

VOLVO V40 cross country D2 115 hk, man Fra kr

ARI BEHN

Malerier i eksil.

UNNI ASKELAND

288 800,-*

FOR PRØVEKJØRING – SEND SMS ”V40CC” TIL 2330 * Veil. pris inkl. frakt-, leverings- og adm. kostnader levert Oslo. Gj.sn. forbruk 3,8–8,3 l/100 km, CO2-utslipp 99–194 g/km (V40 Cross Country D2 Start/Stop – V40 Cross Country T5). Alle Volvos dieselmodeller har partikkelfilter som standard. Forbehold om trykkfeil. Avbildet bil kan ha ekstrautstyr. Treff Volvo på facebook.com/volvocarsno og volvocars.no. For mer info send SMS ”VOLVO” til 2330.

Aktuell med nye Munchadopsjoner.

RETURUKE 14

Rammeverkstedet *

INTERPRESS NORGE AS

MESTERMØTE I ROMA: ODD NERDRUM MØTER CARAVAGGIO GLASSKUNST: ANNE HAAVIND EN SAMTALE MELLOM KUNSTNEREN HÅKON BLEKEN OG KUNSTSAMLEREN TORE HOLM MORTEN VISKUMS SKRIK-ROTTER SKATEKUNST MELANKOLI HOS GRO MUKTA HOLTER PÅ VEGGEN: THOMAS MYHRE FOTOREPORTASJE FRA TONY MATELLIS VERDEN FOTOGRAFEN MARIE KRISTIANSEN MED 3D-SUKSESS I LA EKEBERGPARKENS UTVALGTE

Send kodeord KUNST til 2007 eller e-post til kunst@fineart.no april


126 | Kryssord

kunstkryssord

_Kunstkryss_oppgave_KN

SKREMINNME SATS I DELPOKER STAT

Bildet «Old Enemy, New Victim» av Tony Matelli

PULSÅRE HODEPLAGGET PASTILL MÅNEFASE

FØRE

PRON. GEBISSET STING FORSØKE FUGLEN FUGL

TYVERI

HUMRE

NØYAKTIG

AGENT

STIRRE

SETTE REKORD EN KALVØ

OMSORGSORG. VISEDIKTER

BAKSTEHELLE

,

FLEKK

AKTE

HOVEDSTAD

PÅ MOTEN

MISTE FOTFESTE

VALUTA- BRENKODE NER

ESTIMERTE

SLUTTEN

OPERASJONENE

STAT FARKOST

BLÅSTE

GENUIN UNNVÆRE

KVINNE FILMREGISSØR

VEDTATT

TETTSTED

ARTIST LØFTE FORFRISKNING

MALER JUUL

DRYSSER

FUKTIG PÅ BYEN

VED

LEDIG

STENGEL

BRÅK

MALER BJERTNÆS

DE KAN BLI TYNNSLITTE

VALUTAKODE OG

BYGNING

BOKSTAV

TRE FOT

SKISSERTE

DIGRE PERIODEN

FORTROLIG

SELVPLAGER

GASS

HARSK

MALER SCHOU

BINDEORD

JORDSTYKKE

TRE HOLDER

SPORTER

RETNING ASIAT

PARTI

VARM DRIKK

DEMPET

ODDETALL BISPEDØMME

TEGNET

Nu m m e r 2 201 3

To heldige vinnere får hver sin Pushwagner bok! Vinnere fra nr 6/2012: Cathrine Knudsen-skjerf: Cecilie Holst Jensen, Oslo Thorhallsdottir-krus: Kari Lien, Oslo


Gjør som de profesjonelle – velg Ramme Service

Vi fører antirefleksglass fra Groglass med UV-sperre Ramme Service Olav Kyrresgt 43 5014 Bergen Tlf: 55 32 92 50

Fagmessig innramming i Bergen

post@rammeservice.com www.rammeservice.com

Medlem av RF

ÅPNINGSTIDER: mandag - onsdag torsdag fredag lørdag

09.00 – 16.30 09.00 – 19.00 09.00 – 16.30 10.00 – 14.00

april


Gratis?

STOR oversikt over kommende auksjoner messer og marked.

JA. Rubrikkannonser for kjøp og salg av antikviteter og samlerobjekter ER gratis pü

www.samler.no


Neste utgave | 129

B LI A B O NNE N T: SE N D SM S « K U N ST» TIL 2 0 0 7

neste utgave KOMMER i juni

KUNST ble med Nupen på montering av en tolv meter høy glassvegg i Nederland. vebjørn sand innkjøpt av en av de største kunstsamlerne i verden, Raymond J. Learsy. Hva skjer før en utstillingssesong på Kistefoss? per ung lager årets munch-skulptur. Martine Linge har skapt kunst på Jomfruland. Bli med på Haugars store Munch-utstilling. Marius Amdam har smykket ut en brannstasjon. Besøk Solli Brug. Hva vil det siste maleriet til et menneske vise? En vakker historie fra et eldrehjem. KUNST har travet gatelangs i Paris og møtt verdensstjerner innen gatekunst. Pia Myrvold har egen utstilling under Venezia-biennalen. april

Foto: Bjørn Wad

kjell nupen


Butikker i Oslo Drammensveien Butikker i i Oslo Oslo131 Tlf.: 23 27 00 80 Butikker Kirkeveien 49 131 Tlf.:Tlf.:2323362775 0000 80 Drammensveien Drammensveien 131 Tlf.: 23 27 00 80 Butikker Nedre Vollgt 1i Oslo Tlf.: 48 88 43 53 Kirkeveien 4949 Tlf.: Kirkeveien Tlf.:232336 367575000000 80 Drammensveien Trondheimsveien 176 131Tlf.: 22Tlf.: 22 23 12 27 60 Nedre Vollgt 11 Tlf.: 4848888843435353 Nedre Vollgt Tlf.: Jessheim Kirkeveien 49 Tlf.: 23 36 75 00 Trondheimsveien 176 2222222212126060 Trondheimsveien 176 Tlf.:Tlf.: Tlf.: GottaasalleÊn 3, 63 98 48 48 88 11 43 53 Nedre Vollgt 1 Tlf.: Jessheim Jessheim Sandvika Trondheimsveien Tlf.: 98 22 22 12 60 GottaasalleÊn 3,3, 24176Tlf.:Tlf.: GottaasalleÊn Tlf.: 63 60984810481111 Claude Monets allè 676354 Jessheim Sandvika Sandvika GottaasalleÊn 3, 2424 Tlf.: 6354609860104810 11 Claude Monets allè 676754 Verksted og administrasjon Claude Monets allè Tlf.:Tlf.:

100% fornøyd garanti

God service

100% fornøyd garanti God service 100% fornøyd garanti God service

Lang erfaring

Lang erfaring Lang erfaring

Rask levering

Rask levering Rask levering

Sandvika15 c, Oslo Tlf.: 23 23 00 90 Hasleveien Verksted Claude ogMonets allè 24 Tlf.: 67 54 60 10 Verksted ogadministrasjon administrasjon Hasleveien c,c,Oslo Tlf.: Spar penger 15 -15sjekk vüre priser. Hasleveien Oslo Tlf.:2323232300009090 OBOS RABATTog administrasjon Verksted Spar penger -15sjekk vüre priser. Hasleveien c, Oslo Tlf.: 23 23 00 90 Spar penger - sjekk vüre priser. OBOS RABATT

OBOS RABATT Spar penger - sjekk vüre priser. 100% fornøyd garanti Godgaranti service  Lang erfaring 100% fornøyd God service Rask  levering Lang erfaring  Rask levering OBOS RABATT 100% fornøyd garanti  God service  Lang erfaring  Rask levering 100% fornøyd garanti  God service  Lang erfaring  Rask levering • Henter og bringer • UV glass • Rammer • Speil

• Opphengsystemer

• Print

• • Henter og bringer • UV glass • Rammer Plexiglass • Laminering • Blindrammer • Henter og bringer • UV glass • Rammer Vi printer bildene dine Salg av Aukrustbilder Blindrammer og lerret • • Print • Speil Firmagaver • Utsmykking • Refleksfritt glass • Opphengsystemer • Opphengsystemer • Print • Speil • Plexiglass • Laminering • Blindrammer • Plexiglass • Laminering • Blindrammer • Firmagaver • Utsmykking • Refleksfritt glass • ViRammer • Reeksfritt glass • Laminering • Print printer bildene dine Salg av Aukrustbilder Blindrammer og lerret • Firmagaver • Utsmykking • Refleksfritt glass Jessheim Butikker i Oslo

  

• printer Speil 131 • UV glass GottaasallÊen • 48 Utsmykking • Plexiglass Vi bildene dine Salg av Aukrustbilder Blindrammer og lerret Drammensvn Tlf: 23 27 00 80 3 Tlf: 63 98 11 Verksted og administrasjon Kirkeveien 49 Tlf: 23 36 75 00 Sandvika Hasleveien 15c, Oslo Tlf: 23 23 00 90 • Blindrammer • Opphengssystemer • Henter og bringer • Firmagaver NedreiVollgt Tlf: 48 88 43 53 Claude Monets allÊ 24 Tlf: 67 54 60 10 Spar penger - sjekk vüre priser. Butikker Oslo 1 Jessheim Trondheimsvn Lillestrøm Butikker i Oslo 176 Tlf: 22 22 12 60 Jessheim OBOS RABATT Drammensvn Tlf: 23 dine 27 00 80 GottaasallÊen 3 Aukrustbilder Tlf: 63 98 48 11 Vi printer131 bildene Salg 11 av Blindrammer og lerret Verksted og administrasjon Kirkegata Tlf: 63 81 Drammensvn 131 Tlf: 23 27 00 80 GottaasallÊen 3 98 77 48 00 11 Verksted og administrasjon Kirkeveien 49 Tlf: 23 36 75 00 Sandvika Hasleveien 15c, Oslo Tlf: 23 Kirkeveien 49 Tlf: 23 36 75 00 Sandvika Hasleveien 15c, Oslo Tlf:232300239000 90 Nedre Vollgt 1 Vi er Tlf: 48 88 43 53 største og mest Claude Monets allÊ 24 Tlf: 67 Stort 54 60 10 av lister pü lager. et moderne rammeverkstad. Vi kan sende landet. Spar penger -over sjekk vüre priser. Nedre Vollgt 1 Tlf:av48Skandinavias 88 43 53 Claude Monets allÊ 24 Tlf: 67 54 utvalg 60 10 Spar penger -hele sjekk vüre priser. Trondheimsvn 176 Tlf: 22 22 12 60 Lillestrøm OBOSOBOS RABATT Trondheimsvn 176 Tlf: 22 22 12 60 Lillestrøm RABATT Kirkegata 11 Tlf:Tlf: 6363 8181 7777 0000 Kirkegata 11

• Rammer • Rammer • Speil • Speil • Blindrammer • Blindrammer

• Reeksfritt glass • •Reeksfritt UV glass glass • •UV glass Opphengssystemer • Opphengssystemer

• • • •

Laminering Laminering Utsmykking Utsmykking Henter og bringer Henter og bringer

• Print Print • •Plexiglass Plexiglass • •Firmagaver • Firmagaver

  

    

 

  

• Rammer • Reeksfritt glass • Laminering • Print • SpeilVi er VieteravetSkandinavias •største UV glass • utvalg Utsmykking • landet. Plexiglass av Skandinavias og mest moderne rammeverkstad. Stort listerpĂĽpĂĽlager. lager.ViVikan kansende sendeover overhele hele landet. største og mest moderne rammeverkstad. Stort utvalg avav lister • Blindrammer • Opphengssystemer • Henter og bringer • Firmagaver     

    

  

Vi er et av skandinavias største og mest moderne rammeverksted. Stort utvalg av lister på lager. Vi kan sende over hele landet.     

    

Vi er et av skandinavias største og mest moderne rammeverksted. Stort utvalg av lister pü lager. Vi kan sende over hele landet.

Vi er et av skandinavias største og mest moderne rammeverksted. Stort utvalg av lister på lager. Vi kan sende over hele landet.     


Til salgs

Vår tilhørighet Øystein Bernhard Mobråten www.mobraaten.com bernhardmo@hotmail.com

“Følg kallet” bronseskulptur høyde 172 cm insp. av Henrik Wergelands dikt, Følg Kallet


132 | På veggen

på veggen:

Tekst Mette Dybwad Torstensen

thomas myhre Thomas Myhre (f. 1973) har spilt i så mange fotballklubber at han må trekke pusten flere ganger for å ramse dem opp. Men keeperen med over 50 landslagskamper, og som har passet målet for blant annet engelske Everton og Sunderland, tyrkiske Besiktas, skotske Rangers, danske FC København og norske Viking og Moss, har en annen og mer skjult lidenskap, kanskje like stor som fotballen: Kunst.

01

Foto: Scanpix

Hva er ditt beste kunstkjøp? Jeg eier en variant av morsfiguren som er hovedskulpturen i Killis Salamandernatten. En gang jeg skulle møte Killi i Nidarosdomen stod han der, i den mørke Salamandernatten, med et stort glis. Det var en bauta av en opplevelse. Jeg husker også da jeg så et Pollock-bilde på MoMA. Med sigarettsneiper og tegnestifter, Full Fathom Five. Det var noe som traff …

02

04

Hvordan velger du ut kunsten du kjøper? Før var det umiddelbar kjærlighet. Nå vet jeg litt mer hva jeg søker og har blitt modigere. I 1998 fikk jeg en telefon direkte inn til resepsjonen på min arbeidsplass, som på den tiden var fotballklubben Everton FC i England. Nordmannen i den andre enden ville selge meg en kunstsamling av en veldig begavet norsk kunstner. Jeg husker han uttrykte veldig begavet altså, og ekstrem og homofil. Jeg kjente ikke til kunstneren, men telefonsamtalen gjorde meg såpass nysgjerrig at jeg sendte bestekompisen av gårde for å se. Han ringte umiddelbart tilbake og sa at det var helt forferdelig: Skulpturer med figurer som var hengt og med igjensydde munner. Det var naturligvis Bjarne Melgaard, men vi var ikke der på 1990-tallet, dessverre. Kunst har lært meg å utfordre meg selv. I dag liker jeg Melgaard.

05

Hva drømmer du om å kjøpe? Jeg har alltid drømt om en stor skulptur av Per Inge Bjørlo. Jeg var på en utstilling hos Galleri Steen da Bjørlo kom bort til meg. Jeg ble helt starstrucked, noe jeg overhodet ikke har for vane å bli. Han viste seg å være fotballinteressert! Å se og gå inn i hans verk gjør noe med deg – og de gjør deg ikke nødvendigvis glad! Det må være mange vonde ting der inne. Jeg har også en våt drøm om en skulptur av Antony Gormley. Folk aner egentlig ikke hvor stort det er at hans verk står rundt omkring i Stavanger. Nu m m e r 2 201 3

06

Hva anbefaler du å se av kunst? Jeg er veldig glad i New York og London. Du får oppleve rik kunst hvis du oppsøker galleriområdene i storbyene. På Tate Modern i London får du 100 års kunsthistorie på et fat.

07

Hva hadde livet vært uten kunst? Kunst er ikke investering, noe å jåle seg med eller kun noe pent på veggen for meg. Jeg liker det kunst gjør med deg. Du utvikler deg som menneske og lærer så mye om deg selv. Det er ingen fasit på kunst, men opp til hver enkelt. Jeg har mange som spør meg om råd om kunstinnkjøp, hva som passer til sofaen, hva som vil stige i verdi og hva de skal like … men kunst er personlig. Og kunst kan åpne dører og gi deg kunnskap. Du må stole på deg selv og utfordre deg selv. •

Den kvelden døren sto på gløtt. Kjell Erik Killi Olsen.

Hvordan ble du kunstinteressert? Jeg ble introdusert for kunst gjennom faren til bestekompisen min i Moss som drev et galleri. Jeg begynte å lese om kunst, og kjøpte først inn kunstplakater da jeg var 16 år. Senere ble det mer klassisk grafikk, som Frans Widerberg, Odd Nerdrum og Eser Afacan. Etter hvert dristet jeg meg til å kjøpe malerier og originaler, og til slutt skulptur. Vi har flyttet over 15 ganger, og noen verk har aldri vært på veggen, men nedpakket hos familie og i boder. Da sier fruen at det kanskje er på tide å kvitte seg med noe. Ethvert kunstverk fortjener å bli sett på. Men du vet jo hvordan det er med sånne samlere …

PER INGE BJØRLO. Foto: Øystein Thorvaldsen.

03

Foto: © Kjell Erik Killi Olsen / Kaare Berntsen.

Salamandernatten av Killi Olsen. Foto: Ronny Danielsen.

Hva kjennetegner dine kjøp? Min mor sa det treffende: Det er ikke rart at din yngste datter ikke sov en hel natt i løpet av sine første to og et halvt år! Se på veggene her! Jeg vektlegger ikke det billedskjønne, kan du si, snarere det mer morbide. Mange blir overrasket! Fruen har også måttet lære seg å leve med dette.


HELT NYE VOLVO V40 CROSS COUNTRY

IT’S YOU – UTEN BEGRENSNINGER. Noen ganger ønsker man å la jobb være jobb, hoppe inn i bilen, senke skuldrene og kjøre av sted ut i naturen hvor stillheten hersker. Helt nye Volvo V40 Cross Country gjør det enkelt for deg å legge ut på spontane eventyr. Litt høyere bakkeklaring, litt høyere sittestilling, et tøft Cross Country design som skiller seg ut, og mulighet for All Wheel Drive (AWD). Og – med sin kompakte størrelse trives den like godt i byen. Velkommen til prøvekjøring!

VOLVO V40 cross country D2 115 hk, man Fra kr

288 800,-*

FOR PRØVEKJØRING – SEND SMS ”V40CC” TIL 2330 * Veil. pris inkl. frakt-, leverings- og adm. kostnader levert Oslo. Gj.sn. forbruk 3,8–8,3 l/100 km, CO2-utslipp 99–194 g/km (V40 Cross Country D2 Start/Stop – V40 Cross Country T5). Alle Volvos dieselmodeller har partikkelfilter som standard. Forbehold om trykkfeil. Avbildet bil kan ha ekstrautstyr. Treff Volvo på facebook.com/volvocarsno og volvocars.no. For mer info send SMS ”VOLVO” til 2330.


KUNST 02/2013