Iskalde innsikter
En rapport om nordmenns holdninger til – og fordelene med fryst mat.
Mat skal inspirere til gode måltider – også i en hektisk hverdag. Fryst mat gjør det enkelt å planlegge og nyte sesongens beste råvarer året rundt, samtidig som det hjelper å redusere matsvinn! Den gir deg friheten til å lage næringsrike og smakfulle retter uten stress, og i tider med økende matvarepriser, er fryst mat ofte billigere! Vi vet at i 2024 har mange nordmenn måttet endre matbudsjettet sitt som en direkte konsekvens av dagens økonomiske situasjon. Samtidig ser vi at flere ønsker å spise mer grønnsaker og fisk, og her kan fryst mat spille en nøkkelrolle. Det handler om smarte valg, som både gir gode smaksopplevelser og sikrer næringsrik mat for hele familien. I årets rapport Iskalde Innsikter 2024, ser vi blant annet på hvordan økonomien påvirker menneskers matvalg, og hvordan fryst mat kan bidra til en litt
mer bærekraftig hverdag. Vi har også inkludert forbrukere i Sverige og Finland for å få et bredere perspektiv på matvaner i Norden. Hos Findus er vi opptatt av å inspirere til gode valg i hverdagen. Fryst mat er en del av løsningen – den hjelper oss å redusere matsvinn og gir oss muligheten til å nyte sesongens beste råvarer året rundt.
Nordmenn om fryst matsvinn og økonomi
41% kaster mindre mat på grunn av økonomi
46% av de unge kaster mindre mat nå, noe som tyder på at denne gruppen er mest påvirket av dagens situasjon
61% av nordmenn mener at husholdningene bør ta det største ansvaret for å redusere matsvinn.
54% av nordmenn er positive til en lovgivning mot matsvinn.
31% tror de kan redusere matkostnadene ved å kjøpe mer frossen mat
63% av nordmenn ønsker å inkludere mer grønnsaker i kostholdet
fryst mat, økonomi
Nesten
6 av 10
synes det er viktig at fisken de kjøper er bærekraftig fisket, men kun 6 % sjekker om fisken er MSC-sertifisert
26%
sier at de ikke kjøper frossen mat fordi fryseren deres er for liten
15% vet ikke hva de har i fryseren
62% vil spise mer fisk enn de gjør i dag
1 av 5
unge fryser aldri ned matrester
54% oppgir at de synes fisk er dyrt
21% serverer ofte gjester mat laget av frosne råvarer
Fordelene fryst mat
På midten av 1940-tallet skapte
Findus ikke bare mathistorie, men også språkhistorie da betegnelsen «dypfryst» ble introdusert i Norge
Fordelene med mat
Dypfrysing stopper tiden
Dypfrysing er en naturlig måte å konservere mat på, ettersom det er en prosess som ikke krever konserveringsmidler. Ved å fryse mat kan vi ta vare på ferske råvarer når de er i sesong. Det er litt som å stoppe tiden rett etter høsting, fangst eller baking. Den naturlige nedbrytningsprosessen stopper nesten helt opp, og maten beholder sin gode kvalitet. Det er den mest skånsomme måten å forlenge holdbarheten på grønnsaker, både når det gjelder smak, næringsinnhold og konsistens. I motsetning til hva mange tror, bevarer dypfryste grønnsaker næringsstoffene like godt, og i noen tilfeller bedre, enn ferske. Dette skyldes at grønnsakene høstes når de er på sitt beste og fryses raskt ned rett etter innhøsting.
Dypfryst har lav klimapåvirkning
Ved å dypfryse mat skapes også muligheter for mindre CO2-intensiv transport. Nomad Foods og Findus har gjennomført en livssyklusanalyse (LCA) som viser at karbonavtrykket for majoriteten av de dypfryste produktene i analysen har samme eller lavere karbonavtrykk sammenlignet med tilsvarende ikke-fryste produkter. Studien viser tydelig at selv om dypfryst mat krever energi, både for innfrysningsprosessen og lagringen, kompenseres dette gjennom redusert matsvinn når hele livssyklusen inkluderes.
Smartare matlagning
Med dypfryst mat er det enkelt å bruke alt som er i pakken. Ved å ta ut akkurat den mengden som trengs og la resten ligge igjen i fryseren, blir det null svinn. Og ingen bortkastet mat.
En livssyklusanalyse (LCA) er en metode for å beregne miljøpåvirkningen gjennom hele livssyklusen til et produkt, fra naturressurser utvinnes til produktet behandles som avfall.
Dypfryst mat gjør det enkelt å porsjonere, og ta vare på det som er igjen
5 https://www.nomadfoods.com/news/nomad-foods-publishes-third-party-technical-report-of-its-peer-reviewed-life-cycle-assessment-lca-study/
Avfallshåndtering Råvareutvinning
Bruk
Distribusjon
Produksjon
Bærekraft vann
Bærekraft under
Nomad Foods, eieren av Findus, er i dag den største brukeren av MSC-sertifisering i verden!
6
Findus og Nomad Foods er størst i verden på MSC-sertifisering!
Findus først i Norden med MSC-sertifisert fisk
Åtte av ti nordmenn mener det er viktig at fisken de kjøper er bærekraftig fisket. MSC-sertifiseringen skal hjelpe forbrukerne med å finne bærekraftige alternativer i butikken. Utfordringen er at nesten ingen i Norge vet hva dette er. Halvparten av nordmennene mener det er viktig at fisken de kjøper er bærekraftig fisket, men kun seks prosent oppgir at de sjekker om fisken de kjøper er MSC-sertifisert. Tilsvarende tall for svenskene er hele 40 prosent! Findus var de første i Norden med MSC-sertifisert fisk. Sertifiseringen betyr at fisken er villfanget, kommer fra en livskraftig bestand, og er fisket med hensyn til havmiljøet. Allerede i 2015 nådde vi vårt mål om å MSC-sertifisere all vår villfangede fisk, et viktig skritt i en tid hvor en tredjedel av verdens fiskebestander er overfisket. Ifølge FN er nesten 30 prosent av jordens fiskebestand overfisket, og 60 prosent er på grensen.
Om MSC
MSC (Marine Stewardship Council) ble dannet i 1997 og er i dag en uavhengig, ideell organisasjon som håndterer verdens ledende sertifisering av villfanget fisk. Kollapsen av torskebestanden utenfor Canadas østkyst i 1992 var den utløsende faktoren for opprettelsen av MSC. Kort tid etter ble begrepet overfiske kjent over hele verden, noe som førte til handling fra selskaper, organisasjoner og nasjoner for å endre praksis. MSC-sertifiseringen betyr at fisken er villfanget, kommer fra en livskraftig bestand, og er fisket på en ansvarlig måte med hensyn til havmiljøet.
Om ASC
ASC (Aquaculture Stewardship Council) er en uavhengig, ideell organisasjon som administrerer verdens ledende sertifiseringsprogram for bærekraftig havbruk. Havbruk, eller oppdrett av fisk og sjømat, er i dag en av de raskest voksende formene for matproduksjon. Det er derfor viktig at oppdrettsanlegg drives på en ansvarlig måte. ASC-sertifisering betyr at fisken eller sjømaten er oppdrettet på en bærekraftig måte. Standardene innenfor ASC fremmer miljømessig og sosial bærekraft gjennom ansvarlige oppdrettsmetoder.
Langsiktig samarbeid for ansvarlig fiske
Vår strategi er å samarbeide med MSC og ASC for å fremme ansvarlig fiske og stimulere biologisk mangfold, ved å tilby flere ulike fiskeslag på markedet for å unngå overfiske.
Grader av innovasjon
av innovasjon
Tre grader gjør en stor forskjell
Findus eier, Nomad Foods, har gjennomført en 18 måneder lang pilotstudie, som har vist lovende resultater for energibesparelse ved å heve temperaturen i fryseren. Dette helt uten å påvirke produktenes matsikkerhet eller kvalitet relatert til smak, tekstur og næringsinnhold. Studien, som ble gjennomført i samarbeid med Campden BRI, viste at en økning på tre grader reduserte fryserens energiforbruk med 10 %. Nomad Foods er den første matprodusenten som har sluttet seg til initiativet ”The Move to -15°C”, en bransjekoalisjon lansert på COP28. Koalisjonen fokuserer på å redusere karbonutslippene i forsyningskjeden for frosne matvarer ved å endre bransjestandarden for oppbevaring av frossen mat, fra dagens anbefaling på -18°C til -15°C. Endring av den globale temperaturstandarden krever en felles innsats fra hele den globale matkjeden. Nomad Foods oppfordrer flere produsenter av frosne matvarer til å bli med for å utforske mulighetene for en overgang til -15°C. Når det gjelder spørsmål om matsikkerhet og holdbarhet i fryseren, føler omtrent hver syvende nordmann seg usikker på hvor lenge maten kan oppbevares i fryseren.
Det pågår arbeid for å endre bransjestandarden for temperatur ved oppbevaring av dypfryst mat og redusere energiforbruket.
7 https://www.nomadfoods.com/news/landmark-study-from-nomad-foods-confirms-potential-to-increase-freezer-temperatures-and-reduce -carbon-emissions/
Iskalde tips
Å kjøpe fryst mat er en smart måte å redusere matsvinnet hjemme. En annen måte å redusere matsvinnet på er å fryse ned matrester. Årets undersøkelse viser imidlertid at 33 prosent oppgir at «for lite plass i fryseren» er den største hindringen for å spise mer fryst.
Hvor lenge holder maten seg i fryseren?
Holdbarheten på dypfryst mat påvirkes av flere faktorer. Hvis du legger varene direkte i fryseren etter å ha handlet, og holder riktig temperatur, vil maten holde seg lenge. Hvor lenge avhenger av matvaren, men magert kjøtt, fisk, bær og grønnsaker har den lengste holdbarheten.
Våre produkter tilberedes best rett fra fryseren
Alle Findusprodukter (unntatt ren fisk) tilberedes best rett fra fryseren. For eksempel kan vår wokblanding eller pytt i panne tas rett fra fryseren og over til stekepannen.
Derfor bør du avise fryseren
En fryser full av is bruker mer strøm og holder ikke maten like kald, noe som kan forringe matens holdbarhet. For å unngå at fryseren blir full av is, bør du unngå å sette varm mat i fryseren, da dampen fra maten blir til is.
Slik avrimer du fryseren
Ta ut maten, slå av fryseren og åpne døren. La den nederste skuffen være igjen for å samle opp vannet som smelter. Legg et håndkle på gulvet foran fryseren. La isen smelte av seg selv. Ikke prøv å hakke den bort, da du kan skade fryseren. Pass på at fryseren er helt tørr før du slår den på igjen. Når den har nådd riktig temperatur, kan du sette maten tilbake.
Fryst mat mot matsvinn
En bærekraftig løsning i fryseren
Å produsere mat krever store ressurser. Ifølge Matvett, kaster norske husholdninger rundt 85 kilo spiselig mat per år. Å redusere matsvinn er avgjørende for å minske matens klimapåvirkning og sikre en mer bærekraftig fremtid. Findus har en omfattende bærekraftsagenda og jobber i tråd med FNs bærekraftsmål 12.3, som handler om å halvere matsvinnet innen 2030. Findus arbeider også med initiativ som hjelper og inspirerer mennesker til å redusere matsvinnet hjemme.
Nordmenn vil redusere matsvinn
Undersøkelsen gjort i år viser at det fortsatt er en jobb å gjøre for å redusere matsvinn i husholdningene. Blant annet sier 8% at de alltid eller ofte kaster mat som har passert ”best før”-datoen uten å lukte eller smake på den først. Kunnskapen om forskjellen mellom ”best før”-dato og ”siste forbruksdag,” trenger en skikkelig forbedring i Norge. Her ligger vi bak våre nordiske naboer! Men, med det sagt så er nordmenn villige til å gjøre endringer i hverdagen for å redusere matsvinnet. Akkurat nå er det først og fremst økonomien som styrer mange av beslutningene, fremfor bærekraftspørsmålet.
Økonomi er grunnen til at flere kaster mindre Fire av ti nordmenn kaster i dag mindre mat som følge av økonomien. Den største endringen er synlig i aldersgruppen 18-29 år, hvor nesten halvparten, 46 prosent, sier at de kaster mindre mat nå, og nesten en av fire sier at de ikke kastet noe mat tidligere. Dette står i kontrast til aldersgruppen 65+, hvor nesten seks av ti aldri har kastet mat, og tre av ti sier at de kaster mindre mat i dag. Selv om forskning viser at unge voksne i Norge generelt har noe lavere kunnskap om personlig økonomi, er de samtidig veldig prisbevisste og prissensitive. Dette gjør dem mer oppmerksomme på økonomiske valg i hverdagen, spesielt i tider med økte matpriser og høy økonomisk usikkerhet
8 https://www.matvett.no/bransje/aktuelt/matsvinn-totalt-redusert-med-10-prosent
mat er smart matsvinn
Hvem har
Bli matsvinnsmart!
Samme råvare kan brukes til mange ulike retter. Har du for eksempel grønne erter til overs fra middagen? Lag en grønn ertepesto, passer perfekt til pastaen neste dag. Miks varme erter med hvitløk, sitronskall, litt sitronsaft, basilikum og parmesan. Raskt, godt og matsvinnsmart!
har ansvaret?
Nordmenn hevder husholdingene har det største ansvaret
Folk flest føler seg lite økonomiske når de kaster mat
Undersøkelsen viser at det å være ”økonomisk uansvarlig” er den følelsen nordmenn flest kjenner på når de kaster mat, med hele 63 prosent av de spurte som kjenner på dette. At man ikke føler seg bærekraftig kommer på en klar andreplass med 37 prosent, fulgt av skamfølelse hos 21 prosent og angst (!) hos 2 prosent.
Matsvinn fører til konflikter
Nesten halvparten av nordmennene, 44 prosent, har opplevd en konflikt med venner eller familie om å kaste mat som har passert ’best før’-datoen. Flest konflikter skjer i aldersgruppen 18-29 år, hvor nesten én av ti har havnet i konflikt flere ganger over matsvinnet. Dette sammenlignet med 9 prosent av de over 65 år som har opplevd det samme. Når vi sammenligner med våre nordiske naboland, er det mest konflikt rundt matsvinn i Sverige. Én av ti svensker sier at de mange ganger har opplevd konflikt om å kaste mat, mens tilsvarende tall for Finland er kun tre prosent.
Hvem har ansvaret?
Halvparten av nordmenn er positive til lovgivning om matsvinn, for eksempel en lov som begrenser mengden matsvinn per husholdning. Når det gjelder spørsmålet om lovgivning, ser vi en nordisk enighet. 59 prosent av finnene og 54 prosent av svenskene støtter en slik lov.
Men undersøkelsen viser også visse forskjeller i synet på hvem som bør ha hovedansvaret. I Norge er det dagligvarekjedene som får flest stemmer, med 73 prosent som mener de bør ha hovedansvaret, mens husholdningene får størst ansvar i Sverige med 71 prosent og i Finland med 67 prosent. Hvem man mener har hovedansvaret for
Nesten halvparten har opplevd en konflikt med venner eller familie om matsvinn
matsvinn varierer med alderen. Blant de eldre aldersgruppene hviler størst ansvar på husholdningene. I gruppen 50-64 år sier 72 prosent at husholdningene bærer det største ansvaret, sammenlignet med 46 prosent i aldersgruppen 18-29 år. Yngre nordmenn peker på matprodusentene som bærere av et større ansvar for å redusere matsvinn. 49 prosent i aldersgruppen 18-29 mener matprodusentene har ansvaret, sammenlignet med bare 28 prosent av nordmenn som er 65 år eller eldre.
Fire av ti nordmenn kaster i dag mindre mat som følge av økonomien. Den største endringen er synlig i aldersgruppen 18-29 år, hvor nesten halvparten, 46 prosent, sier at de kaster mindre mat nå, og nesten en av fire sier at de ikke kastet noe mat tidligere. Dette står i kontrast til aldersgruppen 65+, hvor nesten seks av ti aldri har kastet mat, og tre av ti sier at de kaster mindre mat i dag. Selv om forskning viser at unge voksne i Norge generelt har noe lavere kunnskap om personlig økonomi, er de samtidig veldig prisbevisste og prissensitive. Dette gjør dem mer oppmerksomme på økonomiske valg i hverdagen, spesielt i tider med økte matpriser og høy økonomisk usikkerhet.
Størrelsen faktisk noe
Nordisk utfordring med fryseplass
Dette er ikke bare noe vi ser i Norge – i både Sverige og Finland sier omtrent en tredjedel av de spurte at begrenset fryseplass hindrer dem i å kjøpe mer fryst mat. Kanskje løsningen ligger i å tilpasse kjøkkenet til hvordan vi lever i dag? En tanke er å bygge kombiskap med større fryser og mindre kjøleskap, slik at vi får plass til mer fryst mat. Alternativt kan flere vurdere å ha to frysere hjemme – én for dagligvarer og en ekstra til større innkjøp eller sesongbaserte matvarer, noe som kan bidra til å redusere matsvinn og gjøre hverdagen enklere.
En av tre nordmenn tror at fryst mat kan redusere matbudsjettet
Én av tre nordmenn tror at fryst mat kan bidra til å redusere matbudsjettet. Den største tilliten til dette finnes blant de unge, hvor nesten halvparten (47 prosent) i aldersgruppen 18-29 år tror at matkostnadene ville blitt redusert ved å kjøpe mer fryst mat. Sammenlignet med dem som er 65 år eller eldre, der bare 22 prosent tror det vil gjøre en positiv forskjell for husholdningsbudsjettet å kjøpe mer frossen mat.
Begrenset fryseplass hindrer nordmenn i å kjøpe fryst mat
Unge er dårligst i klassen til å fryse ned rester
En smart måte for å kutte matsvinn hjemme er å fryse ned rester. Når folk ble spurt om hva de mener er det beste tiltaket mot matsvinn, svarte flesteparten at frysing av mat er det beste valget. Likevel er det ikke alle som som er like flinke. Mellom 33 til 42 prosent fryser ned matrester innimellom, mens seks til ti prosent aldri gjør det. Den gruppen som er minst flinke til å bruke fryseren med tanke på restemat er mellom 18 og 29 år. En av fem i denne gruppen fryser aldri ned mat som blir til overs. Også unge voksne i Finland og Sverige utmerker seg i denne sammenhengen, med 20 prosent i aldersgruppen 18-29 år som aldri fryser ned mat.
Størrelsen betyr noe
Når nordmenn blir spurt om hva som hindrer dem i å spise mer fryst mat, er ”for lite plass i fryseren” den aller vanligste årsaken. Hele 33 prosent peker på dette som et problem.
Sesongens saker hele
Findus dyrker bærekraftig
Hos Findus er bærekraftig dyrking og næringsrike kvalitetsgrønnsaker svært viktig. Derfor har vi sluttet oss til SAI-plattformen (Sustainable Agriculture Initiative) for bærekraftig dyrking. Dette er i dag det ledende globale initiativet for å fremme bærekraftig jordbruk for matproduksjon. Her deltar over 190 medlemsbedrifter og organisasjoner fra hele verden for å dele kunnskap og lære for fremtiden.
Flere vil spise mer grønnsaker
Grønnsaker er en viktig del av et balansert kosthold, og vi bør spise mye mer grønnsaker av ulike slag. Både Helsedirektoratet og WHO (Verdens Helseorganisasjon) anbefaler et høyt inntak av frukt og grønnsaker hver dag. I Norge er anbefalingen minst fem porsjoner frukt og grønnsaker daglig, men helst åtte. En porsjon er 100 gram.
Og nordmenn ønsker å spise mer grønnsaker. Hele seks av ti svarer i årets undersøkelse at de vil spise mer grønnsaker enn de gjør i dag. Til tross for dette, spiser mange fortsatt for lite. Økende matpriser er en av forklaringene, da flere har redusert innkjøpet av fersk frukt og grønnsaker.
Prisgunstig mat, høstet i sesong
Hos Findus utnytter vi hver sesong til det fulle ved å høste og fryse grønnsakene når de er på sitt beste. Dette sikrer optimal smak, kvalitet og næringsinnhold. Mange av våre frosne grønnsaker, som for eksempel Findus ertesorter, blir forvellet og fryst kort tid etter innhøsting, noen ganger innen tre timer. Fryseteknologien kapsler inn vitaminer og mineraler samtidig som fettsyrer og proteiner bevares. Dette betyr at det er fullt mulig å nyte prisgunstige sommergrønnsaker midt på vinteren.
12 https://saiplatform.org/
Sesongens grønnhele året
Fryst mat ungevoksne
mat og ungevoksne
Ikke alle vet at næringsinnholdet bevares
De fleste frosne grønnsaker bevarer næringsstoffene like godt, og i noen tilfeller enda bedre, enn ferske. Sammenlignet med ferske grønnsaker synker for eksempel vitamininnholdet ved transport til butikk og under oppbevaring i kjøleskapet hjemme, men det skjer ikke like raskt i fryseren. Årets undersøkelse viser at det er behov for mer informasjon om fordelene med fryst mat. Spesielt blant unge er det lav kjennskap til hvordan fryst mat bevarer både smak og næringsstoffer. Vi må bli enda flinkere til å nå ut til de yngre, med tydelig kommunikasjon om fordelene med fryst. Blant de unge mellom 18 og 29 år svarte 15 prosent at de ikke opplever fryst mat som helsefremmende. Motsvarende tall blant eldre er betydelig lavere.
Unge tror ikke at fryst mat er sunt
Uvanlig å servere fryst mat til gjester
Kun to av ti nordmenn sier at de ofte serverer gjester mat laget av frosne råvarer. Nesten tre av ti (29 prosent) foretrekker å bruke ferske råvarer de det føles ferskere. I Sverige ser vi lignende tall, mens Finland virkelig skiller seg ut når det gjelder synet på frosne råvarer ved middagsservering. Bare én prosent av finnene oppgir at de ofte serverer gjester frossen mat, og fire av ti foretrekker ferske råvarer i stedet.
Lauren Woodley, Senior Nutrition Manger Nomad Foods
”Hos Findus ser vi på helheten når vi skal vurdere hvor sunt et produkt er. Vi ser nøye på sammensetningen, men mener samtidig at ingen matvarer bør bannlyses. Alt kan ha sin plass i et balansert kosthold, så lenge det spises i moderate mengder. Våre sunnere alternativer kaller vi for ”Healthier meal choices”. Når vi vurderer hvor sunt et produkt er, ser vi på nivåene av næringsstoffer som kan ha en negativ innvirkning på helsen – som mettet fett, salt og sukker. Samtidig tar vi også hensyn til de gode næringsstoffene, som fiber og proteiner. Med denne tilnærmingen er rundt 93 % av vår norske produktportefølje definert som sunn.
Prøv å skjul grønnsakene!
Å få barn til å spise grønnsaker er ikke alltid det letteste. Det vet alle foreldre. Det krever tid, litt kreativitet, og en god porsjon tålmodighet. Her er et par enkle tips for å komme i gang:
Start med søte varianter som for eksempel erter, gulrøtter eller søtpoteter. Grunnen til at barn ofte er mer villige til å spise frukt i stedet for grønnsaker, er på grunn av den søtere smaken.
Sprø torskeburger med coleslaw!
400 g Torskefilet MSC
2 eggeplommer
1 ss sitronsaft
salt og hvit pepper
1 surdeigsbaguett eller 4 boller
Tilbehør:
1/4 kålhode
1 gulrot
1 klype sukker
saften av ½ sitron
Saus:
200 g Philadelphia ost 1 dl naturell yoghurt
30 g persille
Skjul grønnsakene! Barna dine er sannsynligvis mer villige til å spise en burger med pommes frites enn en salat. Prøv å lage en fisk og grønnsaksvariant av favorittrettene deres. For eksempel en sprø torskeburger med coleslaw.
1. Skrell og skjær gulrot og grønnkål i tynne skiver. Ha i en bolle, press sitronsaft og strø over en klype sukker, salt og pepper. La avkjøle.
2. Skjær fisken i grove biter. Smak til med salt og pepper. Kjør dem på pulsi en kjøkkenmaskin med egg plommer og sitronsaft til det blir en grov fiskefars.
3. Form kjøttdeigen til fire burgere. Stek eller grill i 2-3 minutter på hver side. Husk å ikke steke for lenge slik at fisken beholder saftigheten.
4. Lag en hvitløkskrem i mellomtiden. Riv hvitløk og bland med andre ingredienser i en liten bolle. Smak til med salt, pepper og hakket persille.
5. Rist eller stek raskt i olivenolje to tykke skiver av surdeigsbrødet per person.
6. Sett sammen fiskeburgerne med hvitløkskrem og løksalat. Server umiddelbart for å beholde sprøheten .
Sabla Sunt og Sabla godt!
Med Fish & Fun kan du gjøre middagen litt ekstra spennende – inspirert av de nye eventyrene til Kaptein Sabeltann og hans mannskap. I filmen må Pinkys bestevenn, Raven, og Kapteinen selv legge ut på en farefull ferd for å redde Pinky fra den listige grevinnen Sibylla, som har kapret skipet deres. Sammen med en drage og en eksentrisk kokk, setter de kursen mot nye utfordringer på de syv hav. Og hva er vel bedre enn å kombinere litt sjørøvermagi med middagen? Fish & Fun er fiskefigurer, formet som sjøstjerner og fisk, som
gjør det enklere å få barna til å spise sunn mat –samtidig som det er godt! Server med noen fargerike grønnsaker og pommes frites, og du har et måltid som både store og små vil sette pris på. Enten det er hverdag eller en ekstra koselig middag, er Fish & Fun en enkel måte å lage noe sunt på i en fei. Så sett seil og la barna dra på sitt eget smakseventyr med Pinky og resten av gjengen!
Forskere: på tallerkenen
Forskere: Mer fisk tallerkenen
Unge er mest prissensitive når det gjelder å kjøpe fisk
2023 års nordiske
ernæringsanbefalinger foreskriver at vi bør spise mer grønnsaker og fisk
Forskerne vil gjerne se mer fisk på tallerkenen
Sommeren 2023 ble den sjette utgaven av de nordiske ernæringsanbefalingene presentert. Bak anbefalingene står Nordisk Ministerråd, og de bygger på et omfattende arbeid fra rundt 400 forskere og eksperter. Resultatet er ifølge Helsedirektoratet den mest oppdaterte vitenskapelige gjennomgangen av hvordan vi mennesker bør spise for å ivareta både vår egen og planetens helse. Rapporten anbefaler betydelig mer grønnsaker, mer fisk, og mindre kjøtt på tallerkenen.
Høye priser reduserer fiskespisingen
Nordmenn ønsker å spise mer fisk. Nesten syv av ti svarer at de vil spise mer fisk enn de gjør i dag. Den største grunnen til at de ikke gjør det, er økonomi. ”Fisk er for dyrt” oppgis av 54 prosent av de spurte som den viktigste grunnen til at de ikke spiser mer fisk. Den mest prisfølsomme gruppen er de mellom 18 og 29 år, der 59 prosent oppgir at fisk er for dyrt. Dette kan sammenlignes med aldersgruppen 65+, der bare 38 prosent oppgir pris som en hindring for å spise mer fisk. Samme tendens ser vi i både Sverige (49 prosent) og Finland (63 prosent), der prisen på fisk oppgis som den største hindringen.
13 https://www.norden.org/sv/news/mindre-kott-mer-vaxtbaserat-har-kommer-de-nordiska-naringsrekommendationerna-2023?utm_medium=email&utm_source=transactional&utm_campaign=Norden_Newsletter
Fiskepinner er en gylden anledning for å få barn til å spise fisk.
Ernæringsfysiologen forklarer panert fisk
Det finnes en oppfatning om at panert fisk er mindre sunt enn lignende hverdagsretter som for eksempel kjøttboller eller pølser. Derfor stilte vi noen spørsmål til Findus’ ernæringsfysiolog for å finne ut hva som faktisk gjelder.
Hvilke fordeler har panert fisk?
Sammenlignet med kjøttboller inneholder vår panerte fisk mindre fett og betydelig mindre av det usunne mettede fettet. Samtidig inneholder panert fisk sunne flerumettede fettsyrer som Omega-3, som finnes både i fisken og paneringen.
Hvorfor tror du folk tror panert fisk er usunt?
Jeg tror det kan ha sammenheng med måten panert fisk tradisjonelt serveres på. På restauranter blir den ofte fritert og servert med potet eller pommes frites og fet saus. Et tips kan være å lage en frisk salat som tilbehør til panert fisk, slik at retten blir mer moderne og attraktiv. Vår panerte fisk blir sprø og perfekt tilberedt i ovnen eller airfryer, hvor det ikke trenger tilsettes ekstra fett.
Er panert fisk bra for barn?
For å variere fiskemåltider er panerte fileter et perfekt valg til både lunsj og middag – både for barn og voksne. Panert fisk, som fiskepinner og fiskenuggets, er ofte et godt første skritt for å få barn til å prøve fisk og lære seg smaken.
Oppskrift på Fish Tacos
Findus Fish & Crisp Gourmet fileter, 480g
2 avokadoer, skåret i biter
3 ss crème fraîche
1 ss olivenolje
1/2 chili, finhakket
1 liten bunt fersk koriander, hakket
300 g spisskål (hvit eller rød), skåret i tynne strimler
1 ts eddik
1,5 ss rødvinseddik
1,5 ts sukker
1 pakke tortillalefser
Limebåter til servering
1. Bland avokado, crème fraîche, olivenolje, hakket chili og koriander (spar litt til pynt) til en røre.
2. Skjær spisskålen i tynne skiver. Bland rødvinseddik og eddik, smak til med sukker, salt og pepper. Hell blandingen over kålen og rør rundt.
3. Tilbered Fish & Crisp Gourmet fileter etter anvisning på pakken. Del deretter fisken i mindre biter.
4. Monter tacoen. Smør avokadorøren i bunnen av tortillalefsen, legg deretter på den syltede kålen og fiskebitene. Topp med limebåter og noen kvister koriander.
Ewa Hansson Dietist Findus
Fisk, lekende enkelt!
lekende
Tips!
Legg den fryste pakken i kaldt vann i ca 30 minutter for å tine den fortere.
Én av ti nordmenn oppgir at de synes fisk er vanskelig å tilberede som den viktigste grunnen til at de ikke spiser mer. Men det er faktisk ikke vanskelig å tilberede frossen fisk. Legg de frosne fiskefiletene i kjøleskapet om morgenen, så er de klare til middag på kvelden. Skulle du glemme å ta ut fisken fra fryseren, er et godt tips å legge pakken i kaldt vann i cirka 30 minutter. Tilbereding av panert fisk er også enkelt – du kan legge den direkte fra fryseren inn i ovnen.
Følg tilberedningsinstruksene på pakken, og bruk gjerne en airfryer for en enda raskere middag. Tilberedningen skal skje på høy varme for å få en fin sprø overflate. Ved for lav temperatur risikerer du at paneringen blir myk.
Prøv oppskriften!
Sprøbakte fiskefilet med fullkorn på en seng av salat
Her er en enkel, men supergod salat med vår sprø fiskefilet. Perfekt som lunsj.
• 1 pakke Sprøbakte fiskefileter
• 380 g bønneblanding
• 320 g fersk spinat
• 1 granateple
• 2 ss olivenolje
• 1 ss hvitvinseddik
• Salt og pepper
• 80 g fetaost
• 1,2 dl crème fraîche
• 1 ss fersk basilikum
Følg instruksene på pakken for å tilberede fisken. Skyll bønneblandingen godt og bland den sammen med spinat og granateplekjerner. Rør olivenolje og eddik sammen, og vend dette forsiktig inn i salaten. Smak til med salt og pepper. Mos fetaosten lett og bland den sammen med crème fraîche. Server fisken sammen med salaten og fetaostkremen.
Sunnt, godt enkelt
Raskt og enkelt
Tid er mer verdifullt enn noen gang. Vi hos Findus vet at det ikke alltid er enkelt å få hverdagen til å gå opp samtidig som man ønsker å spise godt og sunt. Dette bekreftes i årets undersøkelse, hvor utsagn som ”jeg velger ofte mat som er enkel å lage” og ”jeg velger ofte mat som går raskt å lage” er blant de mest vanlige svarene Det er også interessante forskjeller mellom aldersgruppene. 44 prosent av de i alderen 18-49 år, og 44 prosent av de i alderen 30-49 år, har oppgitt at de ofte velger mat som går raskt å lage, sammenlignet med kun 31 prosent av de over 50 år.
Fra fryser til tallerken på 20 minutter
Findus ønsker å bidra til en sunn og god hverdag for alle. Det gjør vi blant annet ved å stadig fornye og forbedre våre produkter. For eksempel har vi ovnsbakte grønnsaker i tre olika smager, laget for enkle og gode hverdagsmiddager. En smaksrik, sprø rotfrukt- og grønnsaksblanding som er like enkel å lage i ovn som på grillen, og klare på 20 minutter. Man trenger heller ikke å tenke på å tine før man tilbereder – de går direkte fra fryseren og rett in i ugnen eller på grillen.
Findus wok, middag på bare 6-8 minuter!
Mange kjenner på tidsklemma og det er her Findus WOK-blandinger kommer til sin rett. De er so skreddersydd for alle som ønsker et sunt måltid full av smak uten stress. WOK-blandingene kommer ferdigkuttet og er klare rett fra fryseren, og på bare 6-8 minutter har du en næringsrik rett klar til servering. Med inspirasjon fra blant annet det asiatiske kjøk kenet får du mye variasjon og smak på kun kort tid, perfekt for både travle dager og rolige middager hjemme.
godt og
Løpet av de siste tiårene har tiden brukt på matlaging sunket mye! Mens tidligere generasjoner tilbrakte flere timer på kjøkkenet daglig, lager vi nå måltider på rundt 25-30 minutter. Travle liv har gjort raske måltidsløsninger som ferdigkuttede grønnsaker og ferdigretter mer populære. Dette gjør det mulig å tilberede sunne måltider på under 10 minutter – perfekt for hektiske hverdager.
Matnyttig
La barna leke med maten
Å få barn til å spise mer grønnsaker kan være litt vanskelig. På Cornell University i USA testet man om morsomme navn på grønnsaker gjorde dem mer populære i skolekantinen. Svaret? Ja! Så hvorfor ikke prøve det hjemme? Server ”Shrek-boller” (erter) ved siden av fiskepinnene neste gang.
Enkelt, sunt og rask
Hos Findus gjør vi det enkelt å servere sunne gode måltider raskt, uten stress. Våre ferdigkuttede grønnsaker sparer deg ikke bare for tid, men er også en super kilde til viktige næringsstoffer som fiber, vitaminer og mineraler. De gir maten en fargerik tvist, samtidig som de bidrar til et balansert kosthold. Årets undersøkelse viser at 63 % av nordmenn føler seg lite økonomiske når de må kaste mat. Ferdigkuttede grønnsaker fra fryseren er i så henseende en regelrett vinn-vinn, du reduserer matsvinnet, spare penger, samtidig som du serverer noe både sunt og godt til familien!
Med våre grønnsaker i fryseren har du alltid sunne alternativer klare når du trenger dem, enten det er til hverdags eller fest.
Våg vegetar!
Neste gang du ikke orker å lage middag fra bunnen av, hvorfor ikke prøve vår gode vegetariske pytt i panne? Findus’ veganske Pytt i Panne Vegetar er samme oppskrift som originalen, men kjøttfri. I stedet inneholder den små, sprø biter av hveteprotein. Den kan tilberedes direkte fra fryseren i stekepannen på middels varme i cirka
Matnyttig
40,3 kg matsvinn er helt unødvendig
I gjennomsnitt kaster hver nordmann 40,3 kg spiselig mat hvert eneste år. For en familie på fire betyr det faktisk 160 kg matsvinn i året. Det som kastes mest er fersk frukt, ferske grønnsaker, brød og matrester. Med frossen mat er det enklere å redusere matsvinn, da du kan ta ut akkurat den mengden du trenger og la resten ligge igjen i fryseren for lengre holdbarhet.
2x Fun Facts
1. Fiskepinner ble først lansert av det britiske selskapet Birds Eye i 1955 (som nå er Nomad Foods), etter at de eksperimenterte med ulike måter å bevare fisk på. Produktet, kjent som ”fish fingers” på engelsk, ble raskt en hit i Storbritannia og spredte seg også til andre land, inkludert Norge.
2. På tross av at de heter ”fish fingers” på engelsk, valgte man i Norge å gå for det mer appetittvekkende navnet ”fiskepinner”.
Fiskepinner for alle!
For å tilby næringsrik mat av høy kvalitet for alle, tilbyr Findus også glutenfrie fiskepinner. Findus’ fiskepinner er en superpopulær familiefavoritt som er enkel å lage, full av næring, med god smak. I den glutenfrie versjonen er den sprø paneringen laget av ris- og kikertmel.
Originalen
Det er mange kopier, men kun én original, Findus God gammeldags fiskegrateng. Varm i 35 min og nyt en god, godt tilberedt middag
For mer inspirasjon og oppskrifter, besøk findus.no
En klype
Sammen mot mindre salt
Salt er en viktig ingrediens som setter smak på maten, men vi nordmenn har en tendens til å få i oss mer enn vi burde. Ifølge Helsedirektoratet får norske menn i seg mellom 9 og 12 gram salt per dag i snitt, mens kvinner ligger på rundt 7 til 10 gram. Dette er betydelig høyere enn det anbefalte daglige inntaket på 6 gram. Mange er ikke klar over hvor skadelig for høyt saltinntak kan være, og derfor er det nødvendig med en samlet innsats fra matvareindustrien og myndighetene for å øke bevisstheten. Siden 2015 har myndighetene, matindustrien og ulike organisasjoner samarbeidet gjennom Saltpartnerskapet – en del av Intensjonsavtalen for et sunnere kosthold, for å redusere saltinntaket i befolkningen. Dette gjøres ved å senke saltinnholdet i matvarer som bidrar med mye salt, samtidig som man forsøker å informere forbrukerne om helsefarene ved for høyt saltinntak. Målet er å redusere saltforbruket med 30 prosent innen 2025.
Mindre salt, god smak
I Findus ferdigretter har vi redusert saltinnholdet. I noen tilfeller har vi også justert mengden grønnsaker og saus. Hvor mye vi har endret, varierer fra oppskrift til oppskrift, men målet er det samme, at retten skal minne så mye som mulig om originaloppskriften, samtidig som forbrukerne får med seg de helsemessige fordelene ved redusert saltinntak.
220 tonn salt er redusert fra den totale produktporteføljen mellom 2020-2023
Intensjonsavtalen for et sunnere kosthold
Intensjonsavtalen ble etablert i 2016, og er et samarbeid mellom myndigheter, matindustrien, dagligvarebransjen og organisasjoner. Målet er å forbedre kostholdet ved å redusere inntaket av salt, sukker og mettet fett, samtidig som man øker inntaket av frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og fisk. Dette skal bidra til å redusere livsstilssykdommer i befolkningen.
19 https://www.helsedirektoratet.no/tema/kosthold-og-ernaering/matbransje-serveringsmarked-og-arbeidsliv/intensjonsavtalen-for-et-sunnere-kosthold/salt-og-saltpartnerskapet
salt
Mot en mer kraftig fremtid
mer bærefremtid
Frossen mat er en del av løsningen for en bærekraftig fremtid
Årets rapport om dypfryste matvarer tar opp noen viktige poeng, som kan få stor betydning for hvordan vi kan bevege oss mot en mer bærekraftig fremtid. Undersøkelsen viser at mange nordmenn er klare for å gjøre endringer i hverdagen for å kutte matsvinn, spise mer grønnsaker samt støtte opp rundt bærekraftig fiske.
Hos Findus er vi opptatte av å dele kunnskap. Sammen med resten av bransjen ønsker vi å fortsette å inspirere folk, og gjøre det enklere for alle – helt uavhengig av økonomi. Vi mener fryseren er en del av løsningen! Fryst mat er bra for både lommeboken og planeten. Det er ofte billigere enn ferske alternativer, og det hjelper også til å redusere matsvinn. Årets undersøkelse viser at mange har blitt mer opptatt av matsvinn, mye på grunn av den økonomiske situasjonen de står i. Fire av ti kaster faktisk mindre
mat nå, og litt over en tredjedel tror de kunne spart penger ved å kjøpe mer frossen mat.
Likevel er det fortsatt forskjeller mellom yngre og eldre når det gjelder kunnskapen om frossen mat. Rapporten viser at folk mellom 18 og 29 år ikke alltid tenker at det finnes et fryst alternativ, og disse mener også oftere at frossen mat ikke virker like sunn.
For oss i Findus, og for matbransjen generelt, er det derfor viktig å fortsette å spre kunnskap om kvaliteten, smaken og mulighetene man har med frossen mat. Vi må bli bedre på å kommunisere tydelig, og komme med tiltak som får flere til å velge mat fra fryseren. Dette er et viktig steg på veien mot en mer bærekraftig fremtid.
