Finansfokus nr. 6/2010

Fagpresse_F.pdf

FINANSFOKUS Magasin for Finansforbundet

24-01-08

15:19:04

06/10

Slutt pü GIGANT-bonuser Pensjonsopprør i Nordea Svart arbeid er en TVY Kastet seg ut i det ukjente 1,8 millioner bortkastet

kutter

i pensjonen

SEMINARER FRA BI BANK OG FINANS HØSTEN 2010

Privatøkonomi med jus (PØJ-dagen) 27. oktober Hvordan har MiFID påvirket rådgivningsansvaret? Hva er nytt i statsbudsjettet for 2011 hva gjelder privatøkonomi?

Foredragsholder er studierektor ved Handelshøyskolen BI, Dag Jørgen Hveem.

BI Bank og finans' årlige høstkonferanse 2. november Finansiell rådgivning og finansielle produkter inn i et nytt spor? Kravene til rådgivning og produkter klargjøres nå i rettsapparatet og diskusjonen rundt finansielle produkter pågår. Passivt forvaltede fond er etterspurt, men tilbys i begrenset grad. Hvor går utviklingen? Foredragsholderne er personer som har engasjert seg i debatten rundt faglige spørsmål og produkttilbudet i finansnæringen.

Vi nevner Trond Tostrup - Administrerende direktør Sparebanken Øst, Eirik Bunæs - Avdelingsdirektør Finanstilsynet, Randi Flesland - Direktør Forbrukerrådet og Håvard Gulbrandsen - Administrerende direktør KLP Kapitalforvaltning AS. Kontantstrømanalyse, 15. - 16. november Fare for nedgangstider: Nødvendig regnskapsforståelse og kontantstrømanalyse.

Todagers seminar med siviløkonom Gunnar A. Dahl.

Mer informasjon og påmelding: www.bi.no/bank/seminar BI BANK OG FINANS Telefon 46 41 00 16 bank@bi.no www.bi.no/bank

TYNGDEN DU TRENGER

INNHOLD

28 31

6

36

4 Leder

18

14 Kropp og sjel 15 Innsikt 21 Pensjonsreformen 22 Lokalt 39 Teknologi 40 Gjesteskribent 42 Arbeidsrett

28 31

43 Forbundslederen 44 Utsyn 45 Innblikk 46 Medlemsfordeler

36

47 Aktivitetskalender

FINANSFOKUS

Magasin for Finansforbundet 06/10 11. årgang ISSN 1502 - 0053

24

1

Ø M E R KE T ILJ

Trykkeri

72

M

6

01/10

Pensjonsopprør i Nordea

Som det første store finanskonsernet i Norge kutter Nordea i de fremtidige pensjonsytelsene til sine 3300 ansatte. Til tross for at 1024 ansatte har skrevet under og protestert, gjennomfører ledelsen det planlagte kuttet i ytelsesordningen fra 70 til 66 prosent fra 1. januar 2011. Samtidig får de Nordea-ansatte langt bedre forsikringsordninger.

Slutt på GIGANT-bonuser

Finansforbundet er positiv til at det innføres nye regler for godtgjørelser i finanssektoren. Dersom de nye reglene blir satt i verk, vil gigantbonusene forsvinne. Formålet med de nye reglene er å sikre god risikostyring og finansiell stabilitet. De nye forskriftene skal etter planen tre i kraft 1. januar 2011.

Svart arbeid er en TYV

Hvert år forsvinner mellom 50 og 100 milliarder kroner ut av samfunnsøkonomien på grunn av svart arbeid. Forbundsleder Jorunn Berland har engasjert seg sterkt i arbeidet mot svart økonomi og ser en klar sammenheng mellom hvitvasking, kontantfritt samfunn og korrupsjon.

Kastet seg ut i det ukjente

Hver lørdag kveld i beste sendetid på NRK1 kan du møte Jan Walbeck og familien i realityserien Den store reisen. Familien ble plukket ut blant 850 andre og tilbrakte tre uker hos en mongolsk nomadefamilie i Gobiørkenen. Den store reisen førte også til at Jan Walbeck kastet seg ut i det ukjente da han kom hjem og tok sluttpakke i DnB NOR.

1,8 millioner bortkastet

Fire nordiske fagforbund har brukt 1,8 millioner kroner på å organisere kolleger i Baltikum, men til liten nytte. Resultatene er knapt målbare. Men generalsekretær Christina Colclough i Nordic Financial Unions mener det er viktig å være tålmodig selv om resultatene kanskje ikke kommer i morgen.

Ansvarlig redaktør: Svein Åge Eriksen Journalister: Bjørg Buvik, Arild Solmark, Kjersti Aronsen Utgiver: Finansforbundet Forbundsleder: Jorunn Berland Sekretariatsleder: Tine Holst Redaksjonen avsluttet: 23. september 2010

Kontaktinformasjon: Postboks 9234 Grønland, 0134 Oslo Gateadresse: Schweigaards gate 14 Internett: www.finansforbundet.no Tlf: 22 05 63 00, faks: 22 17 06 90 Trykk/design: Merkur-Trykk AS Forsidefoto: Svein Åge Eriksen

Forsiden: Adm.dir. Gunn Wærsted i Nordea Bank Norge ASA kutter de ansattes pensjon.

Annonser: AdApt Media Eva Kristine Wiik C/O Klokkerhaug Bjerregaardsgt 43, 0174 oslo tlf: 22 09 69 10, faks: 22 09 69 39 e-post: eva@media-team.no Godkjent opplag: 37 953

LEDER

Uklokt av Nordea Det er pensjonsopprør blant ansatte i Nordea. I august vedtok styret å kutte ytelsene i tjenestepensjonsordningen fra 70 til 66 prosent med virkning fra 1. januar 2011. 1024 Nordea-ansatte protesterte mot kuttene, men til ingen nytte. Det hjelper lite at ledelsen sukrer den bitre pillen med å tilby bedre personalforsikringer.

Pensjon og lønn henger nøye sammen. Mange ansatte har akseptert lavere lønn ved ansettelsen nettopp på grunn av de gode pensjonsbetingelsene. Nå opplever mange at de fortsatt har lav lønn samtidig som de får mindre å leve av som pensjonister. Riktignok er det ingen som vil miste opparbeidede pensjonsrettigheter frem til årsskiftet, men det er ikke vanskelig å forstå at mange Nordea-ansatte likevel er forbannet og har tatt sterke ord i bruk for å karakterisere det som nå skjer.

Svein Åge Eriksen ansvarlig redaktør

Men det er også Nordea-ansatte som hilser den nye innskuddsbaserte tjenestepensjonen i bedriften velkommen. Den gamle ytelsesordningen lukkes, og de ansatte får tilbud om ekstern rådgivning når de nå skal velge sin fremtidige pensjonsordning. Det er med andre ord opp til hver enkelt hvilken ordning man velger, men alle som blir ansatt etter 1. januar 2011 vil få innskudds­ basert tjenestepensjon.

Når dette er sagt, er det grunn til å stille flere spørsmål rundt det som nå skjer i Nordea.

Hvorfor kunne styret ikke vente med å gjøre endringene til Banklovkommisjonens innstilling foreligger? Kommisjonen kommer med forslag til hvordan tjenestepensjonsordningene skal tilpasses den nye pensjonsreformen sannsynligvis i løpet av første halvår 2011.

Nordea er heller ikke i en økonomisk situasjon som tilsier en slik dramatisk endring av de ansattes pensjonsordning. Banken tjener penger som aldri før og har finansielle muskler til å tilby de ansatte de mest attraktive pensjonsordningene i markedet. Den kostnaden burde styret og ledelsen tatt for å være med i konkurransen om fremtidens ansatte.

Spørsmålet blir hvordan de kuttene som nå gjøres, vil påvirke de ansattes motivasjon og innsatsvilje i tiden som kommer. Frustrasjonen er stor og de tillitsvalgte har allerede mottatt signaler fra ansatte som ønsker å markere sin misnøye. Det kan bli en høy pris å betale for endringen av et viktig gode for mange ansatte.

sae@finansforbundet.no

Hva skjer med din pensjon?

Hva skjer med pensjonsordningene i din bedrift? Tips Finansfokus. Det lønner seg.

Alle tips som blir artikler i magasinet honoreres med 1000 kroner skattefritt.

Du sender ditt tips til: sae@finansforbundet.no

4

Finansfokus 6-2010

BANKANTREKK KoNToRANTREKK

UNNGÅ FORDELSBES KATNING Finn mer inform asjon på vår hjemme side

SE KATALoGEN PÅ www.ulvestadkonfeksjon.no eller be om å få den tilsendt

ULVESTAD KONFEKSJON A.S PRODUKSJON OG SALG AV PROFILERINGSKLÆR

HoVEDKoNToR oG LAGER Stålfjæra 27 0975 oslo Tlf.: 22 91 83 00 Fax: 22 91 83 01

www.ulvestadkonfeksjon.no

!

Sterk frustrasjon: – Det er moralsk forkastelig at en seriøs arbeidsgiver kan slette inngåtte avta ler med et pennestrøk, sier hoved­ tillitsvalgt Steinar Ni ckelsen i Nordea Bank Norge ASA.

6

Finansfokus 6-2010

pensjon

I slutten av sommerferien fikk de Nordea-ansatte i Norge beskjed om at bankens pensjonsordning blir vesentlig redusert. Til tross for at det ble samlet inn over 1000 ­protestunderskrifter fra de ansatte, trumfet ledelsen vedtaket i gjennom.

De ansatte har reagert meget sterkt på beslutningen.

Opprør

i Nordea

Tekst og foto: Svein Åge Eriksen

I dag har de ansatte i Nordea Bank Norge ASA en ytelsesbasert tjeneste­ pensjonsordning som gir 70 prosent lønn fra fylte 67 år. Til sterke protester har ledelsen vedtatt å redusere pensjons­ ordningen til 66 prosent med virkning fra 1. januar 2011. Ordningen lukkes fra samme dato. Alle som blir ansatt etter 1. januar 2011 vil få tilbud om innskuddsbasert tjenestepensjon, mens nå­værende ansatte kan velge mellom de to pensjons­ordningene. Samtidig har ledelsen vedtatt en betydelig forbedring i bankens forsikringsordninger. Nå får de ansatte en kollektiv forsikring som dekker uførhet på grunn av sykdom, økt dekning ved medisinsk invaliditet samt helseforsikring.

– Selv om ledelsen har gitt oss bedre forsikringsordninger, så veier ikke dette opp mot det store kuttet som nå er vedtatt i pensjonsordningen. Vi reagerer meget sterkt på at det som mange opp­fatter som opparbeidede rettigheter blir fjernet med et pennestrøk på denne måten. Det er kort og godt et tyveri fra de ansatte, og jeg forstår godt de sterke reaksjonene som nå kommer. Vi er blitt fratatt et vesentlig gode, og vi har fått klare signaler fra de ansatte om at dette vil gå sterkt utover motivasjonen i tiden som kommer, sier hovedtillitsvalgt Steinar Nickelsen.

Finansfokus 6-2010

Allerede i 2008 ble det satt ned en arbeidsgruppe som skulle se på modernisering av pensjons- og ­forsikringsordningene for de Nordeaansatte i Norge. De tillitsvalgte har vært med i dette arbeidet hele tiden, men hadde ikke drømt om at det skulle ende opp med en innstilling der de ansatte får et vesentlig kutt i sine pensjonsrettig­ heter. Det har også vært lite informasjon til de ansatte i prosessen.

Ville vente – Vi tillitsvalgte kan ikke forstå hvorfor ledelsen i Nordea hadde slik hast med å gjennomføre endringene av pensjonsordningene nå. Fortsatt arbeider Banklovkommisjonen med hvordan tjenestepensjonsordningene skal tilpasses den nye pensjonsreformen.

Derfor mener vi bestemt at det måtte vært mye mer fornuftig å avvente dette arbeidet før det blir kuttet i pensjonsordningene i Nordea.

Hovedtillitsvalgt Steinar Nickelsen synes det også er merkelig at det gjøres store endringer i pensjonsordningen når banken har en meget solid inntjening.

Da tidligere Kreditkassen lå nede med brukket rygg på begynnelsen av 1990-tallet var det ikke snakk om å gjøre noe med pensjonsordningene.

– Det er kort og godt moralsk forkastelig at ledelsen i Nordens største finanskonsern ikke respekterer inngåtte

avtaler. For mange ansatte er det slik at de har godtatt en lavere lønn nettopp fordi de har hatt en god pensjons­ ordning. Nå føler mange at de kort og godt er blitt lurt, mener Nickelsen.

Sterke reaksjoner Reaksjonene uteble ikke hos de ansatte, da det ble kjent at ledelsen ville kutte i pensjonsordningen. På tre arbeidsdager samlet de tillitsvalgte inn 670 underskrifter som også ble referert da styret behandlet saken. Men innstillingen ble vedtatt og da underskriftsaksjonen ble avsluttet 3. september hadde det kommet inn 1024 underskrifter.

– Vi startet denne kampanjen fordi vi ville dokumentere at slike vedtak ikke går upåaktet hen blant de ansatte i Nordea. Selv om det var midt i ferietiden, så strømmen underskriftene inn. I tillegg var det mange frustrerte ansatte som i tillegg satte ord på hva de følte. Det var sterke reaksjoner, og det forstår vi tillitsvalgte meget godt.

De tillitsvalgte har også fått mange forslag til hvordan de nå skal forholde seg til kuttet i pensjonsordningene.

Aksjonslysten er stor, og det har kommet forslag om streik, men de tillitsvalgte ønsker ikke å gjennomføre ulovlige aksjoner. Finansforbundet i Nordea vil nå vurdere de innspillene som har kommet fra medlemmene. 

7

pensjon

- Jeg synes det har vært et godt samarbeid med de tillitsvalgte i prosessen med å modernisere våre pensjons- og forsikringsordninger, sier adm.dir. Gunn Wærsted i Nordea Bank Norge ASA.

8

Ryddig og god prosess Tekst og foto: Svein Åge Eriksen

For 2,5 år siden startet ledelsen og de tillitsvalgte i Nordea arbeidet med å modernisere forsikringsordningene. I første kvartal i år signaliserte ledelsen at de ønsket å endre tjenestepensjonsordningen. I juni i år var ledelsen og de tillitsvalgte enige om de endringene som skulle gjøres med unntak av kuttene i tjenestepensjonsordningen. Styret i Nordea vedtok alle endringene i august til tross for protestene fra de tillitsvalgte og ansatte.

– De tillitsvalgte i Nordea har samlet inn 1000 underskrifter fra ansatte som protesterer mot de kuttene som nå gjennomføres i pensjonsordningen. Hvilke tanker har du gjort deg om disse protestene?

– Jeg synes kanskje at spørsmålet som ble sendt ut fra de tillitsvalgte til de ansatte var ensidig formulert. Her var det kun fokusert på reduksjonen i pensjonsytelsen, mens det ikke ble sagt noe om de store forbedringene vi har gjort når det gjelder forsikringsordningene. For meg er det viktig å se dette som en helhet. Dessuten har vi tross alt 3300 ansatte i Nordea Bank Norge, slik at det også er mange ansatte som har valgt ikke å delta i underskrifts­ kampanjen. Når dette er sagt, er jeg selvsagt opptatt av hva de ansatte 8

mener og at vi har en god kultur og gode arbeidsforhold i Nordea.

Dyrere pensjonsordning – Hvorfor var det nødvendig for Nordea å kutte i den ytelsesbaserte tjenestepensjonsordningen nå?

– Vi ønsker først og fremst forutsigbarhet når det gjelder våre fremtidige pensjonskostnader. Da er det slik at innskuddsbaserte tjenestepensjonsordninger gir oss en langt større forutsigbarhet enn den ytelses­ baserte ordningen vi har i dag.

Dessuten har dagens tjenestepensjonsordning blitt vesentlig dyrere den siste tiden. Det er viktig å være bevisst at det er i de gode tider vi må berede grunnen for de dårlige.

– Ville det ikke vært mer naturlig å vente på Banklovkommisjonens inn­stilling når det gjelder hvordan tjenestepensjonsordningene skal tilpasses til den nye pensjonsreformen?

– Jeg kjenner ikke noen som tror at Banklovkommisjonen allerede i høst vil ha klar sin innstilling om hvordan tjenestepensjonene skal tilpasses pensjonsreformen. Dette kan ta flere år, og da mente vi det var viktig for oss å gjøre disse endringene nå. Dessuten er det mange andre bedrifter som har gått over fra ytelsesbasert til innskudds­ basert tjenestepensjon. Det betyr at

de endringer som kommer, uansett må ta hensyn til det faktum at det finnes mange lukkede pensjonsordninger i Norge.

– Hvor mye sparer Nordea på den reduksjonen som nå gjennomføres i den ytelsesbaserte tjenestepensjons­ ordningen?

– Vi sparer på endringene i pensjonsordningen, men bruker en vesentlig del av den besparelsen til å forbedre forsikringsordningene. Samlet sett er det imidlertid en besparelse, men beløpet går vi ikke ut med offentlig.

Frivillig overgang – Mange blir opprørt over at bankens styre med et pennestrøk kutter opparbeidede rettigheter på denne måten. Forstår du de ansattes frustrasjon?

– Det er direkte feil at opparbeidede rettigheter blir fjernet. Ingen ansatte mister noe av den pensjonen de opparbeider frem til 1. januar 2011.

Dessuten er det viktig å understreke at det er frivillig for de ansatte om de ønsker å gå over til innskuddsordningen eller stå i den lukkede ytelsesordningen.

– Tidligere har de gode pensjons­ betingelsene vært brukt som en del av argumentasjonen når det gjelder lønnsfastsettelsen. Flere ansatte har trukket frem at dette har ført til at de Finansfokus 6-2010

har akseptert lavere lønn fordi de har hatt en meget god tjenestepensjon.

Hva vil du si til de ansatte som sitter med denne opplevelsen nå?

– Vi opplever fortsatt at vi har gode og konkurransedyktige lønns- og arbeidsbetingelser for våre medarbeidere.

Dessuten må vi huske på at vår pensjonsordning nå får en bedre sosial profil enn om vi hadde valgt å opprettholde 70 prosent, men endret beregningsgrunnlaget fra 3/4G til 1G. Vi vil fortsatt kun trekke en faktor på ¾ G (Folketrygdens grunnbeløp) fra den fremtidige pensjonsytelsen på 66 prosent. Det betyr i praksis at mange av forbundets medlemmer vil komme gunstigere ut enn i det andre alternativet vi vurderte med å opprettholde 70 prosent og et trekk på 1G. – Hvilken effekt tror du vedtaket vil få når det gjelder motivasjon hos de ansatte fremover?

– Når vi gjennomfører en slik endring, vil det alltid være noen reaksjoner. Noen synes endringene er til det bedre, mens andre er negative til endringene som skjer. For meg er det viktig å signalisere at motiverte medarbeidere betyr svært mye for de resultatene vi skal levere hver dag.

– Hva er ditt budskap til Nordeaansatte som nå er engstelige for de fremtidige pensjonsytelsene fra Nordea?

– Våre ansatte skal ha stor trygghet for sine fremtidige tjenestepensjoner og forsikringsordninger i Nordea. Det ligger ikke i kortene at vi kommer til å gjøre endringer med mindre Banklovkommisjonens arbeid skulle ende opp med beslutninger som nødvendiggjør dette. Dessuten er det ikke tillatt å gjøre endringer i en lukket ytelses­ ordning uten at det samtidig blir gjort endringer i innskuddsordningen. Det har vi altså ingen planer om å gjøre i overskuelig fremtid, sier Gunn Wærsted, adm.dir. i Nordea Bank Norge ASA.  Finansfokus 6-2010

God pensjon: – Jeg mener Nordea fortsatt tilbyr alle ansatte meget konkurranse­dyktige pensjons- og forsikrings­ ordninger, sier adm.dir.

Gunn Wærsted i Nordea Bank Norge ASA.

9

pensjon

Cathrine Rykkje (26) og Audun Grotnæss (61) jobber begge i Nordea Bank Norge ASA og har ulikt syn på hva som vil være den beste tjenestepensjonsordningen i fremtiden. Men begge er overrasket over at bankens ledelse valgte å gjennomføre store endringer i pensjonsordningen før Banklovkommisjonen har konkludert når det gjelder fremtidens tjenestepensjoner.

10

To ulike valg Tekst og foto: Svein Åge Eriksen

Diskuterer ivrig: Audun Grotnæss og Cathrine Rykkje diskuterer ivrig fordeler og ulemper med ytelsesbasert og innskuddsbasert tjenestepensjon.

Fra 1. januar 2011 lukkes den ytelsesbaserte tjenestepensjons­ ordningen i Nordea for nye ansatte.

Dagens ansatte kan velge om de vil bli i den lukkede ordningen eller gå over til en innskuddsbasert tjeneste­ pensjon. For dem som velger den ytelsesbaserte ordningen, så vil alderspensjonen bli redusert fra 70 til 66 prosent av lønn ved fylte 67 år

under forutsetning av full opptjening.

For dem som velger innskuddsordningen betaler banken inn 5 prosent innskudd av pensjonsgrunnlaget inntil 6 G (grunnbeløpet i Folketrygden) og 8 prosent innskudd av grunnlaget fra 6 til 12 G. I løpet av høsten får alle ansatte i Nordea tilbud om gratis ekstern og individuell rådgivning før de tar det store pensjonsvalget.

– Jeg har bestemt meg allerede, forteller Cathrine Rykkje. I to år har

hun arbeidet i bankens Cash Management-avdeling, men hun vet lite om hva fremtiden bringer. Nå vil hun velge å gå over til den innskuddsbaserte tjenestepensjonsordningen som banken tilbyr fra 1. januar 2011. Dette først og fremst fordi dette vil gi henne mulig­ heter til å styre noe av avkastningen selv ved de valgene hun tar om plassering av hennes pensjonsinnskudd.

Ren nedbygging Audun Grotnæss er i en annen situasjon. Han har vært i banken i en mannsalder og ønsker fortsatt å stå i ytelsesordningen de årene han skal arbeide frem til pensjonsalderen. Selv om den vedtatte reduksjonen i denne pensjonsordningen ikke får de store utslagene for hans fremtidige pensjonsutbetaling, reagerer han likevel sterkt på kuttet som nå er vedtatt.

– Dette vedtaket er en ren ned­bygging av vår ytelsesordning og kan knapt kalles noen forbedring. Jeg synes vi trenger å støtte alle dem som virkelig blir rammet av pensjonskuttene.

Dette går jo først og fremst utover gruppen mellom 35 og 50 år som fortsatt har mange år igjen til pensjonsalderen. Derfor er det viktig at vi i solidaritetens navn nå stiller opp og sier i fra at dette ikke er holdbart, understreker Grotnæss.

I tillegg nevner han at Nordeas seniorgoder, som ble innført i 2007 for å oppmuntre seniorene i banken til å stå lenger i arbeid med et pennestrøk

10

Finansfokus 6-2010

senere er slettet av bankens ledelse tross all festretorikken om at ”de ansatte er bankens viktigste ressurs”.

Videre synes han bankens beslutning rimer dårlig med en av verdiene Nordea tufter sin virksomhet på, nemlig ”It’s all about people”.

Grotnæss peker på at det sentrale avtaleverket ikke godt nok ivaretar de ansattes pensjonsrettigheter og han oppfordrer sterkt forbundet til fortsatt å kjempe denne kampen til tross for nederlag i Høyesterett i Fokus Bank-saken og tvungen lønnsnemnd i streiken i 2006.

Ingen garanti – Vi har jo ingen garanti om hva som skjer med tjenestepensjonene fremover.

Derfor er det viktig at vi som er unge tenker langsiktig og starter pensjons­ sparingen tidlig. Dessverre er det altfor mange som ikke bryr seg om pensjon i dag og da kan det bli lite å leve av den dagen de blir pensjonister, sier Cathrine Rykkje.

– Jeg ser at banken har behov for en viss forutsigbarhet når det gjelder fremtidens pensjonsutbetalinger, men det ville vært langt bedre å vente til Banklovkommisjonen har konkludert.

Kanskje kommer de med nye og spennende forslag og da kan det igjen bli nødvendig å endre pensjons­ ordningene. Og ingen vet jo hvordan tjenestepensjonsordningene blir samordnet med Folketrygden. Dette bidrar til å skape usikkerhet blant oss ansatte og det er uheldig, mener Cathrine.

Når det gjelder de nye forsikringsordningene, mener begge at dette er en vesentlig forbedring for alle ansatte. Grotnæss og Rykkje er også godt fornøyd med at banken tilbyr gratis ekstern rådgivning før de ansatte må ta det store pensjons­ valget.  Finansfokus 6-2010

Vinnerne og taperne Det er aldersgruppen 50 -65 år med lang ansiennitet og moderat lønn som kommer best ut av endringene i Nordeas ytelsesbaserte tjenestepensjonsordning.

Høytlønnede med kort ansiennitet er taperne.

To eksempler belyser dette. En ansatt som er 62 år med 25 års ansiennitet og en brutto årslønn på 400 000 kroner vil få en pensjonsytelse på 69,8 prosent fra 1. januar 2011 når vedkommende når pensjonsalderen og har full opptjening. En ansatt som er 44 år og som har 7 års ansiennitet og en årslønn på 900 000 kroner vil få en pensjonsytelse på 66,6 prosent.

Hvem som blir vinnerne og taperne når Nordea kutter i sin pensjonsordning er altså avhengig av lønn og ­ansiennitet i banken.

Bedre forsikringer Fra 1. januar 2011 får de Nordea-ansatte en langt bedre forsikringsordning enn de har hatt tidligere. Det nye er at banken tilbyr forsikringer som dekker medisinsk invaliditet, uførhet og død grunnet ikke yrkesrelatert sykdom. I tillegg innføres en helse- og behandlingsforsikring med inntil seks behandlinger.

– Nordeas personalforsikringer hadde store svakheter. Hvis våre ansatte ble utsatt for en alvorlig ulykke eller sykdom i fritiden, fikk de ingen ting fra personalfor­sikringen. Dette var en situasjon som ikke var forsvarlig og som vi ikke kunne leve med. Derfor er jeg glad for at vi nå kan rette opp denne skjevheten og tilby alle våre ansatte meget gode personalforsikringer som også dekker fritiden, sier adm.dir. Gunn Wærsted i Nordea Bank Norge ASA.

Nordeas personalforsikringer • 22 G (Folketrygdens grunnbeløp) for medisinsk invaliditet uansett årsak • 22 G for uførhet og død uansett årsak • Ny helse- og behandlingsforsikring med seks behandlinger.

11

pensjon

–Vi har ikke tenkt å rasere dagens ordninger og eksempelvis tvinge noen over på en innskuddsordning. Men de ordningene konsernet skal ha, må være bærekraftige, sier konserndirektør HR i DnB NOR, Solveig Hellebust.

12

Pensjonsgrep i DnB NOR Tekst og foto: Bjørg Buvik

Pensjon står høyt på agendaen i konsernet ifølge Hellebust. Hun understreker at dagens ordninger bygger på en annen logikk enn den nye pensjonsreformen. – Derfor skal vi tilpasse våre ordninger, men det kommer til å skje i faser.

Ytelse eller innskudd?

– Diskuteres omlegging fra ytelsesord­ ning til innskuddsordning?

– Jeg antar at vi i starten av 2011 vil etablere en innskuddsordning for nyansatte. Det legges også opp til en

Ikke enige: Pensjonsprat mellom Tor M. Nordvold og konserndirektør HR, Solveig Hellebust, som begge sitter i prosjektgruppen for pensjon i DnB NOR-konsernet.

12

frivillig overgang for dagens ansatte fra ytelsesordning til innskuddsordning.

Ingen skal tvinges over. Målet vårt er gode pensjonsordninger og personal­ forsikringer for våre ansatte.

– Er det planer om endringer i ytelsesordningen?

– Det er ingen hemmelighet at vi ser på etterlattepensjonen og hva den eventuelt kan erstattes med samt at ytelsesbasert alderspensjon må tilpasses nye rammebetingelser gjennom ny folketrygd og ny AFP. Det er startet et arbeid med hvilke tilpasninger som skal gjøres, et arbeid tillitsvalgte er involvert i, forteller Hellebust.

Store endringer Konserntillitsutvalget (KTU) har en entydig og klar holdning til at dagens ansatte ikke må få forringet sine pensjonsavtaler.

Tor M. Nordvold, Vital, nestleder av Konserntillitsutvalget (KTU), sitter i prosjektgruppen som diskuterer tilpasninger av pensjonsordningene til den nye pensjonsreformen. DnB NOR-konsernet tar sikte på å innføre en innskuddsordning fra 2011.

For lave satser Nordvold understreker at dagens innskuddssatser er for lave til at innskuddspensjon kan bli like god som ytelsespensjonen. – Dessuten inneholder ytelsesordningen viktige dekninger som uføre-, ektefelle- og barnepensjon.

Dette er dekninger som det ikke har vært særlig fokus på. Banklovkommisjonen har ikke fremmet forslag i denne omgang om å heve satsene i innskuddsordningen, men det er signalisert en økning av satsene i neste fase – trolig sommeren 2011, sier Nordvold.

– HR har tanker om å endre ytelsesordningen – ektefellepensjonen står i fare. Kommentar?

– Dette kom opp nylig på vårt første møte i prosjektgruppen. Jeg mener at det blir vanskelig å få erstattet en ektefellepensjon med andre mer “moderne produkter”. Ektefellepensjon opplever jeg spesielt viktig når man først er blitt alderspensjonist. Ideelt sett burde ektefellepensjonen bli erstattet med en etterlattepensjon slik at også samboer sikres. Det er viktig med økonomisk trygghet for den gjen­ levende hvis/når ektefellen/samboeren faller fra, avslutter han.  Finansfokus 6-2010

kropp og sjel kropp og sjel

Massasje kan være terapeutisk Om bedriften tilbyr massasje på arbeidsplassen, enten betalt eller subsidiert er det er gode grunner til å benytte seg av slike tilbud. Massasje er helsebringende, velgjørende og til dels helbredende for enkelte lidelser og plager.

Fra spedbarn til seniorer – å bli tatt på er i seg selv terapeutisk. Når det utføres strukturert og med kyndighet er det enda bedre. Effektene av massasje er godt dokumentert. I tillegg til at massasje gir avspenning av stramme muskler, avspenning generelt og bedret blodsirkulasjon øker det generell psykisk og følelses­ messig velvære.

Det finnes flere forskjellige tilnærminger og teknikker. Det gjelder å finne hva som passer for deg. Det kan variere ut i fra aktivitetsnivå, stressbelastning og andre faktorer.

Mer energi

Kari Jaquesson leder morgen­ trimmen på TV2 og er en av Norges mest etterspurte ­instruktører. (foto: Nicolas Tourrenc/TV2)

14

I perioder hvor du er stresset kan det være godt med mildere former for massasje. I aromaterapi brukes det eteriske oljer som er veldig konsentrerte og blandes i ”nøytrale” oljer før de brukes til massasje. De dufter sterkt og skal ha hver sin egenskap som påvirker den effekten man ønsker å oppnå, enten det er mer energi eller avspenning.

Klassisk massasje kalles ofte ”svensk” eller ”skandinavisk” massasje i utlandet og består av lange, faste ”strykninger” og knaing. Denne vestlige formen tar utgangspunkt i anatomien og fysiologien i menneskekroppen.

I asiatisk massasje er fenomenet ”energibaner”, ”chakraer” og andre mindre konkrete begreper viktig for hvordan terapeuten definerer behovet til den som skal motta behandlingen.

En massasjeterapeut er vant til å behandle alle typer kropper og bryr seg hverken om valker eller utslett. Det er derfor ingen grunn til å føle seg sjenert, men om du kvier deg for å kle av deg foran en fremmed person, kan du velge en ”tørr” massasje. I thaimassasje er man påkledd i løse, ledige klær og massasjeterapeuten både knar, drar og strekker musklene og kan også vri på leddene slik at det knekker litt. Det er ikke farlig, men kan oppleves som litt voldsomt første gangen. Energi­ massasje er også påkledd. Man sitter i en spesiell stol

med støtte for knær, albuer og panne. Denne type massasje er veldig fin å organisere ”midt i trafikken” fordi den ikke krever så mye tid, den varer 20-30 minutter.

Den er ganske ”snill” og passer for alle.

Det er - med basis i vitenskapen - anerkjent at massasje kan ha en viktig effekt på immunforsvaret.

Er immunforsvaret robust, fungerer den som et effektivt gjerde mot inntrengere.

Spente muskler En velutdannet massør eller massasjeterapeut er klar over at i spente muskler kan det ligge mye følelser. Det kan komme en liten reaksjon under eller etter en behandling.

Anspente muskler virker som et slags skjold og ”låser” følelser inne. Å gråte litt er vanlig og ikke noe å skjemmes over – dette har terapeuten opplevd før. Det er faktisk bare positivt. Etterpå føler man seg ofte veldig lettet. Spente muskler kan komme av feil arbeidsstilling, men langt oftere kommer det av uløste konflikter og andre ting som gjør at man går og spenner seg kontinuerlig.

Du kan bli litt støl etter massasje. De fleste kan nyte godt av massasjeterapi, men om du skulle få allergiske reaksjoner fra oljene, hjertebank, hodepine eller kvalme er det viktig å snakke med terapeuten slik at dere kan finne en annen styrke i massasjen eller gjøre andre tilpasninger. Ved akutt ­betennelse, infeksjoner, feber eller svulster skal man ikke få massasje. Gravide bør få egen informasjon før behandling.

Om du bruker kiropraktor kan det være veldig smart å supplere med massasje. Låste ledd kan skyldes stram muskulatur. Når kiropraktoren har gjort sitt, tar det ofte kort tid før man er låst igjen. Ved å løse opp musklene kan det gå lenger mellom hver gang du får låsninger.

De fleste hodepiner er spenningshodepiner og kan forsvinne eller reduseres om musklene løses opp. Om du opplever stress, stikninger og/eller nummenhet i armen, smerter i nakke, skuldre og armer, musearm, tennisalbue, smerter i rygg eller generelle, kroniske, diffuse smerter, forstoppelse, nedstemthet, hodepiner og/eller migrene, høyt blodtrykk, søvnproblemer og/eller angst vil du ha god nytte av regelmessig massasjeterapi.

Finansfokus 6-2010

innsikt

Tekst: Svein Åge Eriksen

Godkjenningsordning i skadeforsikring Arbeidet med å få i gang God­ kjenningsordningen for rådgivere og selgere innenfor skadeforsikring er godt i gang. En rekke bedrifter, både forsikringsselskaper og banker er nå i ferd med å gjennomføre nødvendige opplæringstiltak slik at man oppnår godkjenning for sine salgs- og rådgivningsmed­ arbeidere. Innen 31. desember skal alle rådgivere og selgere ha tatt Godkjenningsprøven.

BBS endrer navn til Nets

Japan interessert i Futura

Bankenes Betalingssentral, BBS, har fusjonert med den tilsvarende danske virksomheten PBS, og er blitt til Nets.

Futura er navnet på finansnæringens lederutviklings­ program for kvinner, som blant andre Finansforbundet står bak. Nå er den japanske regjeringen så interessert at de har sendt en mann for å lære mer.

Bortsett fra det nye navnet Nets, skjer det ingen endringer. Daglige betalinger, pengeover­føringer og andre transaksjoner påvirkes ikke. På lengre sikt gir fusjonen styrke til å møte økt inter­ nasjonal ­konkurranse.

Den japanske regjering har igangsatt et arbeid for å få flere kvinner inn i ledende stillinger og har pekt ut Norge som et land de kan lære av.

I august fikk Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) og Finansnæringens Arbeidsgiverforening (FA) besøk av Naoki Atsumi, forsker og deltaker i den regjeringsoppnevnte kommisjonen som i løpet av høsten skal fremme forslag til ulike likestillingsfremmende tiltak. (Foto: Ann Håkonsen, FNO)

Økt interesse for forsikringskurs i Bergen Handelshøyskolen BI må opprette ekstrakurs for forsikringsbransjen i Bergen i høst. – Det kan virke som om bransjen satser på økt kompetanse denne høsten, sier høyskolelektor Kristian Trosdahl ved BI Forsikring.

De ledende forsikringsselskapene i Bergen sender flere av sine ansatte på kurs i høst. Totalt skal over 80 deltagere kurses i forsikring i Bergen.

– Det er hyggelig at vi mottar så mange påmeldinger til kurset i Bergen. Byen har et stort forsikringsmiljø. Vi ønsker å tilby alle som ønsker det, oppdatert og ny kunnskap om forsikring. Derfor setter vi nå opp en ekstra gruppe med samling den 26. oktober, sier foreleser og høyskolelektor Kristian Trosdahl.

Fra v.: Jan Asker og Alexander Lange (begge FA), Naoki Atsumi og Marit Sagen Åstvedt (FNO).

Esso_Annonse(B230x94H)_Finansforbundet(ny):Esso_MC_annonse_1-4s 11.06.10 16.26 Side 1

Med Esso MasterCard får medlemmer: 8 8 8 8

42 øre i rabatt pr liter bensin og diesel på pumpepris 20% rabatt på bilvask Ingen årsavgift eller gebyr på kjøp Valgfri PIN-kode Send en SMS med FINANSFORBUNDET og din E-POSTADRESSE til 2290 (eks: FINANSFORBUNDET min@epost.no), så sender vi deg et søknadsskjema.

Sjekk ut mer info under medlemsfordeler på www.finansforbundet.no Eff. rente 10.000-25,8%/20.000-24,3%/30.000-23,8%.

Finansfokus 6-2010

15

leserinnlegg

I Finansfokus 5/2010 ble Finansforbundet oppfordret til å ta tak i enkelte sider ved autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere (AFR).

16

Svar fra Finansforbundet om AFR Først vil jeg takke for ditt engasjement vedrørende AFR. Finansforbundet tar gjerne selvkritikk på at vi ikke har vært gode nok til å informere, og vi kan helt sikkert bli mer synlige i forbindelse med AFR. Vi er selvsagt opptatt av å ivareta medlemmenes interesser i forbindelse med AFR. Det jobbes derfor kontinuerlig i ulike deler av organisasjonen med utfordringer knyttet til AFR-ordningen.

Jeg vil gjerne kommentere de utfordringene du trekker frem i innlegget. Finansforbundet, Finans­ næringens fellesorganisasjon og Verdi­papirfondenes forening er eiere av AFR. Vi har vært med på utviklingen av ordningen, og er representert både i styret for AFR og i autorisasjons­ nemnda. AFR er finansnæringens største felles kompetanseløft. 7 000 rådgivere er nå innmeldt som kandidater.

Hensikten er at AFR skal fremme nødvendig kunnskap, holdninger og ferdigheter hos finansielle rådgivere.

Målet er å styrke kvaliteten på finansiell rådgivning.

Et slikt kompetanseløft vil nød­ vendigvis by på utfordringer spesielt i tilknytning til tilrettelegging og gjennomføring. Kandidatene som autoriseres, har ulike utgangspunkt og forutsetninger. AFR følger reglene til tilsvarende utdanning på høyskole og universitet for gjennomføring av kunnskapsprøven. En rådgiver som har særlige behov og har legeattest, kan få forlenget eksamenstid eller ta prøven på papir, noe som også er innvilget flere rådgivere.

Ferske tall fra sekretariatet i AFR viser at 7 027 rådgivere er innmeldt og 3596 har bestått til nå. Det er kun 26 personer som etter tredje gangs forsøk ikke har

16

klart kunnskapsprøven. Det er så langt ingen som har strøket tre ganger på den praktiske prøven. Det er svært positive tall.

Finansforbundet er opptatt av at rådgivere som ikke klarer prøvene fortsatt skal ha sin plass i bedriften, og vi godtar ikke oppsigelse begrunnet i at en rådgiver ikke klarer prøvene.

Hvis så skulle skje er våre medlemmer garantert gratis juridisk bistand.

Finansforbundet har vært en sterk pådriver for å gi enkelte et fjerde forsøk.

I regelverket heter det nå at ”etter søknad fra en kandidat kan autorisasjonsnemnda gi dispensasjon til et fjerde forsøk i helt spesielle tilfeller. Videre har Finansforbundet vært pådriver til beslutningen om at de som har strøket tre ganger får starte helt på nytt etter to år. Det forutsettes i et slikt tilfelle at bedriften søker på vegne av kandidaten.

Det er store forskjeller i bestått­ prosent fra bedrift til bedrift. De bedriftene som er gode til å tilrettelegge får en markert høyere bestått­ prosent. Finansforbundet beklager at det er bedrifter som ikke kjenner sitt ansvar her. Bedriftene investerer store beløp i å autorisere rådgiverne. Da burde det være i bedriftenes å interesse å legge forholdene best mulig til rette. Å dele testen i emner er flere ganger drøftet i autorisasjonsnemnda og styret. En slik deling vil medføre en sterk økning i antall spørsmål i hvert emne. Autorisa­sjons­ nemnda, hvor det sitter represen­tanter for utdannings­institusjonene, anbefaler ikke å dele testen. Det vil bli mer krevende både for den enkelte kandidat, bedriften og AFR. Jeg kan forsikre Finansforbundets med­lemmer om at det jobbes ­kontinuerlig med å forbedre kunnskaps-

prøven. Både kunnskaps­prøven og den praktiske prøven er evaluert og forbedret. Se flere detaljer på www.autorisasjonsordningen.no.

Spørsmålsdatabasen kvalitetssikres fortløpende basert på statistikker over de enkelte ­spørsmålene. Spørsmål med høy strykprosent blir gjennomgått og forbedret eller forkastet. Bredden av spørsmålene i temaet produkter er testet og vil også bli fulgt opp videre. Finans­ forbundet har vært pådriver for fri navigering i testen. Det er tekniske utfordringer med dette, men vi håper og tror at det løser seg i nær fremtid.

Jeg håper at dette gir en litt større forståelse for autorisasjonsordningen og arbeidet som gjøres. Jeg ønsker alle kandidater lykke til. Vær stolt over å bli autorisert finansiell rådgiver!

Vibeke Ulvin, nestleder i Finansforbundet

Finansfokus 6-2010

leserinnlegg

Jeg viser til leserinnlegg i Finansfokus 05/10 på side 25 med tittelen ­“Finansforbundet og AFR”

Finans­forbundet og AFR Vi på Nordea Lena kjenner oss godt igjen i det som blir skrevet her og AFR opptar oss mye. Imidlertid opplever vi at opplegget ikke er 100 prosent da blant annet en del av pensum og e-læringene ennå ikke er på plass. Nå er det snart bare et halvt år igjen til 1.4.11 da alle som driver med finansiell rådgivning skal være sertifisert.

Derfor ber vi om at det blir jobbet med å finne løsninger for dem som ikke består eksamen, at kandidater ikke må ta opp igjen alle delemnene om en stryker i ett emne.

Videre bør ikke spørsmålene formuleres slik at det nesten er umulig å vite hva man spør etter.

Kravet om at det kun skal være tre tester bør løses opp.

Fint hvis Finansforbundet kan ta opp dette videre og gi en tilbakemelding.

Knut Anders Eie, Nordea Lena

Boikott Ryanair Styret i Finansforbundet har vedtatt at tillitsvalgte og ansatte på sekretariatet ikke skal bruke Ryanair på tjeneste­reiser.

Bakgrunnen er at det kjente billig­flyselskapet ikke aksepterer de ansattes rett til å organisere seg. Dermed er lønns- og arbeids­vilkårene for de ansatte i Ryanair betydelig dårligere enn i andre flyselskap.

I Norge er det arbeidstaker­ organisasjonen Parat i YS som støtter en internasjonal boikott­aksjon i regi av transportarbeider­føderasjonen ITF. Kampanjen som har fått navnet: ”Ryanair Be Fair” går ut på å presse Ryanair til å anerkjenne flygende personells rett til å organisere seg.

Finansforbundet viser solidaritet med Parat og ITF i denne saken.

Finansfokus 6-2010

Ingen forhandlinger: – I Ryanair kan folk organisere seg så mye de vil, men vi forhandler ikke med organisasjonene, sier Ryanairs salgssjef Erik Elmsäter.

- Vi ber også medlemmene om å tenke seg om to ganger før de bestiller billigreiser med Ryanair. Retten til å organisere seg er en grunnleggende menneske­rettighet. Det vil være uheldig om Finansfor­ bundet kjøper tjenest­ene fra et

selskap som åpenlyst motarbeider sine medarbeideres rett til å organisere seg, sier forbunds­ leder Jorunn Berland.

Les mer om kampanjen: http://www.itfglobal.org/ campaigns/ryan-be-fair.cfm

17

Stenger bonuskranen: Finansminister Sigbjørn Johnsen sier nok er nok.

bonus

Finansforbundet er positiv til at det innføres regler som regulerer godtgjørelser i finanssektoren. De begrensningene forslaget innebærer for bonus og annen godtgjørelse, er i tråd med forbundets politikk på dette området.

Blir de nye reglene satt i verk, er dagene med gigantbonuser over.

Slutt på

GIGANTTekst: Bjørg Buvik Ilustrasjon: Egil Nyhus Foto: Svein Åge Eriksen

I kjølvannet etter finanskrisen er det blitt internasjonalt økt oppmerksomhet om betydningen av bonus og andre godtgjørelser sett i sammenheng med finansiell stabilitet. På denne bakgrunn har blant annet G-20, Financial Stability Board (FSB) og EU gått inn for nasjonale reguleringer av godtgjørelser.

Finansdepartementet har nå utarbeidet et regelverk for godt­ gjøringsstrukturen, som Finansfor­ bundet nå har gitt sine innspill til.

Et nødvendig regelverk – Den situasjonen vi har vært gjennom både nasjonalt og internasjonalt, har vist at det er viktig at vi har et felles regelverk på tvers av landegrensene, sier Arnt Einar Litsheim, leder av politisk avdeling i Finansforbundet. Han legger til at forbundet har vært en aktiv pådriver i spørsmålet om variable godtgjørelser både i Nordic Financial Union (NFU) og UNI Europa Finance som forbundet er tilsluttet.

I sitt høringssvar til Finansdepartementet understreker Finansforbundet at det er viktig at det ikke etableres Finansfokus 6-2010

bonuser

særnorske regler som kan virke konkurransevridende. Det kan i tilfelle resultere i at norske arbeidsplasser taper terreng overfor konkurrenter i Norden og Europa.

– Vårt syn er også forankret i Sentralavtalen hvor det slås fast at fastlønnen skal utgjøre hoveddelen av lønnen, understreker Litsheim.

forbundet pekt på i sitt høringssvar til departementet, sier Litsheim.

Det er også foreslått at det etableres godtgjøringsutvalg i bedrifter med mer enn 50 ansatte eller med en forvaltningskapital på mer enn 5 milliarder kroner. Finansforbundet mener at representanter for de ansatte må få plass i slike utvalg, noe forbundet har understreket.

Skattemessige utfordringer – Er det spesielle områder i det nye regelverket som forbundet er kritisk til?

– Det foreslås at halvparten av årlig variabel godtgjørelse skal utbetales jevnt over tre år samt kunne reduseres dersom resultatutviklingen tilsier det.

Vi er ikke kritiske til dette, men forslaget kan få uheldige skattemessige virkninger. Godtgjørelsen beskattes på utbetalingstidspunktet. Dersom utbetalingen trekkes tilbake ett år eller to, så er man blitt beskattet for en inntekt man ikke reelt har fått. Videre vil en kunne komme i en vanskelig situasjon ved avslutning av et arbeidsforhold. Disse utfordringene har

Bedre omdømme – Forslaget vil være med på å bedre næringens omdømme og dermed bidra til økt legitimitet for næringen i samfunnet, hevder de av forbundets bedriftsavdelinger som har gitt innspill til det nye regelverket. De sier videre at det er behov for oppfølging og tilsyn fra myndighetenes side. Dette fordi erfaring tilsier at bransjen har hatt en lei tendens til å finne smutthull i regelverket.

Det er også i tråd med forbundets overordnede politikk å begrense mulighetene for store variable tillegg.

Et annet element som Bedrifts­ avdelingene trekker inn, er at dagens 19

bonus

bonusordninger ofte har et kortsiktig perspektiv. Den foreslåtte begrensningen vil bidra til økt tillit og trygghet for god rådgivning til kundene.

Videre påpekes det at de beslutningene som tas i godtgjøringsutvalgene, ikke må gripe inn i partenes frie for­ handlingsrett. Det må heller ikke hindre adgangen til å gjennomføre overskuddsdeling.

Datatilsynet Tilsynet har ingen konkrete merknader til den foreslåtte forskriften. Tilsynet peker imidlertid på viktigheten av at hensynet til den ansattes personvern ivaretas ved innføring av de nye mekanismene.

Heller ikke Konkurransetilsynet har merknader til forskriften. 

Nye regler for bonus og godtgjørelser Finansdepartementet har utarbeidet forslag til n ­ ærmere regler om godtgjørelse i finanssektoren. Det tas sikte på at forskriftene skal tre i kraft 1. januar 2011.

• Regelverket skal fremme god risikostyring og finansiell stabilitet. Videre skal reglene motvirke at det gis intensiver til kortsiktig profitt. Reglene skal gjelde alle aktører i finanssektoren.

• Reglene pålegger hvert enkelt foretak å fastsette retningslinjer og rammer for godtgjørelser for hele foretaket.

• Praktiseringen av ordningen skal gjennomgås minst en gang i året av uavhengige kontrollfunksjoner. Med utgangspunkt i dette skal det utarbeides rapport.

• Foretaket skal offentliggjøre informasjon om godtgjørelsesordningen.

Denne skal inneholde hovedprinsippene for fastsettelse av godtgjøringen.

Videre gi informasjon om kriteriene for variabel godtgjørelse.

• Foretak med mer enn 50 ansatte og foretak med forvaltningskapital over 5 milliarder kroner skal ha eget godtgjøringsutvalg som oppnevnes av styret.

• For ledende ansatte skal sammensetningen av fast og variabel godtgjørelse være balansert. Hovedelementet skal være den faste godtgjørelsen. Denne skal være så stor at foretaket kan unnlate å utbetale den variable delen.

• Dersom variabel godtgjørelse benyttes, skal minst halvparten gis i form av aksjer eller andre egenkapitalinstrumenter med en frist for når ­godtgjørelsen kan disponeres.

• For foretak som ikke har slike kapitalinstrumenter, skal minst halvparten utbetales i form av annen kompensasjon som bare kan utbetales jevnt fordelt over minst tre år.

Åpenhet: – Finansforbundet er for åpenhet, langsiktighet, forutsigbarhet og rammebetingelser som sikrer en bærekraftig utvikling av næringen. De nye forskriftene understøtter dette, sier Arnt-Einar Litsheim, leder av politisk avdeling ved forbundets sekretariat.

20

• Godtgjørelsen skal reduseres dersom etterfølgende resultater tilsier dette.

Har du kommentarer til de nye reglene, send en e-post til sae@finansforbundet.no

Finansfokus 6-2010

pensjonsreformen

Den nye pensjonsreformen var hovedtema i utgave fire av Finansfokus, men fortsatt er det mange ubesvarte spørsmål. Vår pensjonsekspert Tor Nordvold svarer på de spørsmålene medlemmene har sendt inn.

Spørsmål og svar om pensjon Tekst: Tor Nordvold Foto: Morten Brakestad

AFP og pensjon Jeg er 63 år (snart 64) og gikk av med AFP 1. januar i år. Vil det lønne seg for meg å søke om ordinær pensjon fra 1. januar 2011 og hvilken betydning vil det i tilfelle få for meg når jeg blir 67 år?

Jeg har jobbet i bank siden 1970 og siden 1979 i Nordlandsbanken.

Svar: Du får utbetalt dagens AFP, noe som gir deg rett til kun å tjene 15000,- per år i tillegg til pensjon. Det betyr at du ikke kan ta ut alderspensjon fra folket­rygden før du fyller 67 år. Du sier ingen ting om du fikk med deg en gavepensjon fra Nordlandsbanken eller om du gikk av med kun AFP. Du vil fortsatt være medlem i pensjonsordningen i Nordlandsbanken og få full opptjening frem til fylte 67 år. Ved samme alder opphører den AFP du i dag får utbetalt.

Forsikringsselskapene har ennå ikke tilrettelagt for utbetaling av tjeneste­ pensjonsordninger fra 1. januar 2011. Dette vil først bli klart i midten av 2011. Hvis du ber om å få alderspensjonen fra tjeneste­ pensjonsordningen utbetalt fra tidligst mulig tidspunkt til neste år, vil innbetalingene i pensjonsordningen opphøre og utbetalingen begynne. Da får du pensjonen utbetalt to – tre år tidligere enn beregnet samt at du får manglende opptjening i like mange år.

Ytelsene hvert år blir da vesentlig lavere enn tidligere oppgitt, fordi utbetalingstiden blir lengre. Eksakt hvor mye mindre du vil få blir ikke klart før systemene til forsikrings­ selskapene blir kjent i midten av 2011. Du kan få en omtrentlig beregning ved å spørre hva en evtuell fripolise vil gi i utbetaling ved opphør for eksempel per 1. juli 2011.

Pensjon og uførhet Jeg har vært 50 prosent varig ufør etter trafikkulykke siden 1999. Har arbeidet i

50 prosent stilling i bank de siste 10 årene. Nå er jeg 52 år og har fått ytterligere forverring av skadebildet. Jeg har i disse dager søkt Nav om høyere uførepensjon. En advokat har beregnet mitt inntektstap da ulykken inntraff. Den arbeidsinntekten jeg har i dag, tilsier at jeg kan søke om 80 prosent uføre­ pensjon. Jeg er tidligere blitt utredet på Sunnås sykehus. Nå vil jeg på eget initiativ i samråd med min fastlege, be om en ny vurdering av helsen. Dette fordi det ser ut som om Nav vil kreve en ny dokumenta­sjon av helsetilstanden ved søknad om forhøyet uføregrad. Kan Nav kreve en ny utredning? Mister jeg retten til dagens uførepensjon dersom resultatet blir en lavere uføregrad enn 50 prosent?

Svar: Det er vanlig at Nav ber om ny dokumentasjon når uføresituasjonen endrer seg, enten det er til det bedre eller verre. Hvis du er innvilget en varig uførepensjon er det vanlig at det er endringen de ønsker å utrede.

Jeg har ikke hørt at noen som har fått forverret sitt skadebilde og bedt om ytterligere prosentandel uførhet i samråd med sin lege, har fått satt ned uføre­graden i forhold til sin tidligere varige arbeids­ uførhet. Men, uførhet under 50 prosent gir ingen uføreerstatning fra folketrygden.

Jeg ønsker deg god bedring og håper at det ikke vil kreve for mye ressurser å få vurdert uføregraden på nytt. Nå er det viktig at du fokuserer på hva din restarbeidsevne kan brukes til – til beste for deg og for bedriften.

Gavepensjon Jeg fikk førtidspensjon fra Nordea i 2004.

Jeg er interessert i å få vite hvordan min pensjon ved fylte 67 år vil bli sett i sammenheng med til min “gavepensjon”.

Jeg har forstått at jeg bør tjene 1 G (grunnbeløpet) hvert år etter 2004 for

at det skal regnes pensjonspoeng av min pensjon. Da blir det pensjonspoeng av både pensjon og lønn. Er dette riktig?

Hvordan regnes det ut?

Hvor mye fikk jeg i lønnstillegg 1. mai i år?

Svar: Her mangler det litt informasjon hvis jeg skal være helt tydelig, men jeg svarer på bakgrunn av de opplysninger som du har gitt.

Når bedriftene gir gavepensjon uten AFP, skal den ansatte meldes ut av pensjons­ordningen. Det blir da utstedt en fripolise. Hvert år skal det gis en oppgave over hvordan fripolisen utvikler seg med hensyn til avkastning og utbetalingsbeløp.

Det hender at selskapene skriver i en førtidspensjonsavtale at de vil ­kompensere for bortfall av videre opptjening både i folketrygden og i foretakspensjonen. Hvis dette er tilfelle, vil du få en pensjon ved 67 år som om du har arbeidet frem til 67 år, og du vil da få en pensjons­prosent som andre ansatte. Da vil du også få lønns­justeringen fra 1. mai i år på 1,4 prosent.

Dersom du fikk gavepensjon uten noen avtale om kompensasjon for manglende opptjening i folketrygden og i foretaks­pensjonen, er det riktig at du må ha en arbeidsinntekt på over 1 G for å oppnå pensjonspoeng. Det er kun arbeidsinntekt du får pensjonspoeng fra. Ved å tjene over 1G oppnår du å få flest mulig år med pensjons­poeng.

Du vil få gjennomsnittet av de 20 beste årene ved oppnådd 40 år med pensjonspoeng. Mangler du noen år med opptjening av pensjonspoeng, vil folketrygden reduseres. Du kan få en serviceoppgave fra Nav som sier hva du har opptjent og hvor mange opptjeningsår du har.

Har du flere spørsmål om pensjon? Spør vår pensjonsekspert Tor Nordvold. Spørsmålene sender du til: sae@finansforbundet.no innen 11. oktober. Svarene presenteres i Finansfokus.

21

lokalt

22

Finansjenter vant NM Finansforbundets damelag knuste all motstand i Finans-NM i fotball. Slaget sto i Kristiansund og i finalen slo våre jenter Cash Queens fra Lindorff med hele 10 -2.

Herreklassen ble vunnet av BIL Nordbank som etter en jevn finale slo DnB NOR Oslo 3-1 etter ekstraomganger.

Vinnerlaget besto av Torunn Lien Hansen, Ida Flaatten, Marit Haugen, Mona Kolstad, Beathe Wold, Elin Mellem og Vigdis Opsal som til daglig er å finne i Finansforbundet sekretariat. All motstand ble feid av banen med litt hjelp utenfra.

Målforskjellen sammenlagt var 42-6 i Finansforbundets favør. Finansforbundets heltinner hadde en målforskjell på 21-2 etter de fire innledende kampene. Årets Finans-NM i fotball ble arrangert av SpareBank 1 Nordvest. I 2011 er det SpareBank SMN i Trondheim som er vertskap.

Forbundets heltinner: Keeper: Elin Mellem. Foran fra venstre: Torunn Lien Hansen, Rakel Thjømøe og Ida Flaatten. Bak fra venstre: Beathe Wold, Marit Haugen, Vigdis Opsal, Mona Kolstad, Mone Gjesteby og Karen Haraldstad. (Foto: Privat)

Båttur i Sildajazzen Tekst og foto: Jan Velde

Haugesund: Lokalutvalget i Haugesund hadde gjort sitt aller ytterste for at de vel 30 medlemmene skulle få en fin båtopp­ levelse under årets Sildajazz i Haugesund.

Innkjøp av reker og krabbe, drikkevarer og alle forberedelser, stod

22

lokalutvalget på Haugalandet for. Det eneste som de ikke stod for var været, men selv det viste seg fra sin aller beste side denne fredagen, noe som ikke er en selvfølge med Nordsjøen som nærmeste nabo.

Med turbåten ”Gå På” fikk vi oppleve Haugesund fra sjøsiden under jazzen. Vi

var ikke akkurat alene på sjøen, da svært mange kommer sjøveien for å delta på det årvisse sildajazzarrangementet.

Med på turen hadde vi også en spillemann i ordets rette forstand, lokalmusikeren Trond Vikshåland, som også hadde et underholdningsinnslag på turen. Han fortalte blant annet om sine egne ulike opplevelser under Silda­ jazzen i en meget humoristisk form.

Etter en kort tur i Smedasundet, la vi til kai på den idylliske øya Vibrandsøy, like ved bykjernen, der det ble servert havferske reker og krabbe. Drøsen gikk livlig blant forbundets medlemmer, som alle nøt kveldsola som var så gavmild denne dagen.

Finansfokus 6-2010

Fagpresse_F.pdf

24-01-08

FINANSFOKUS

på iPad

Vil du lese Finansfokus på frem­tidens lesebrett iPad?

Nå får du som medlem en unik mulighet til å ta grep om frem­tiden.

I samarbeid med verdens største bladkiosk Zinio er vi stolte av å kunne tilby deg Finansfokus på iPad som det første ­fagforbundet i Norge.

Du som medlem skal naturligvis ikke betale noe ekstra for dette tilbudet. Alt du trenger å gjøre er å klikke på lenken som blir lagt ut på www.finansforbundet.no og du registrerer deg da på Zinio som bruker. Du vil da få et varsel på e-post ved hver ny utgivelse og du får Finansfokus på iPad ca. en uke før det trykte magasinet kommer hjem i posten.

Som registrert bruker hos Zinio får du en digital utgave av Finansfokus åtte ganger i året. Du kan også lese Finansfokus digitalt på din PC, Mac, Linux og snart på Android med Zinio Reader. Dersom du i tillegg ønsker tilgang til ­verdens største bladkiosk med 75 000 titler, oppretter du en bruker direkte hos https://no.zinio.com/account/download-reader-page.jsp

15:19:04

24

verving

Bli mer

synlig!

Hvorfor melder ikke flere ansatte seg inn i Finans­ forbundet? Det spørsmålet ville tillitsvalgt Lise ­Fulland i BNP Paribas finne svar på. Svarene fant hun i sin ­prosjektoppgave i ­studiet coaching og relasjonsledelse i regi av Finansforbundet og Høgskolen i Akershus.

Tekst og foto: Svein Åge Eriksen

– Tradisjonelt sett har ikke- medlemmene vært veldig fokusert på lønn, men Finansforbundet tilbyr langt mer enn dette. Generelt sett synes jeg det blir for mye fokus på lønn. Utfordringen er at vi tillitsvalgte ikke har vært flinke nok til å fortelle hva forbundet egentlig tilbyr. Da blir det heller ikke lett å ta kontakt med Finansforbundet enten det er lokalt eller sentralt, forteller Lise Fulland.

Nøkkelen til suksess Vis ansikt: - For å lykkes med å verve nye medlemmer må vi som er tillitsvalgte tørre å vise oss frem å bli flinkere til å fortelle hva vi i Finansfor­ bundet både lokalt og sentralt har å tilby medlemmene, sier tillitsvalgt Lise Fulland i BNP Paribas.

– Hva ville du gjøre hvis du ble valgt til forbundsleder?

– Da ville jeg gitt forbundet en tydeligere stemme i samfunnsdebatten og vært langt mer synlig i alle viktige spørsmål som angår med­ lemmenes fremtid. Jeg ville også satset mye på å rekruttere unge medlemmer og tilbudt denne gruppen karrieremuligheter de ellers ikke ville ha

fått. Så ville jeg sikret at seniorene i vår næring ble godt ivaretatt.

Også ute i bedriftene er det nødvendig å ta viktige grep for å verve flere medlemmer. Økt synlighet, flere aktiviteter og bedre kommunikasjon er stikkord når de tillitsvalgte i BNP Paribas skal rekruttere nye medlemmer. Av 90 mulige ­medlemmer i Norge er det bare 40 som er medlemmer i Finansforbundet i dag.

Målet er å få 54 medlemmer totalt.

– Både ikke-medlemmer og medlemmer etterlyser bedre kommunikasjon med oss tillitsvalgte i banken og med forbundet sentralt. Dette er etter min vurdering det viktigste forbedringsom­ rådet. Vi må bli flinkere til å fortelle hva vi som tillitsvalgte gjør i banken og hvilke fordeler vi gir til våre medlemmer. Da må vi etablere kommunikasjonskanaler der vi legger til rette for en toveis dialog der alle ansatte kan komme med innspill til oss tillitsvalgte, sier Lise Fulland.

Finansfokus 6-2010

25

verving

26

Ut av komfortsonen Ett av de viktigste argumentene Lise Fulland møter når hun forsøker å verve nye medlemmer i Finansforbundet er at de får alle godene uten å betale kontingent. Dette er en holdning som hun synes er lite solidarisk. Hun mener det ikke er rimelig at noen få skal betale for godene som alle nyter godt av.

– Jeg tror at veien ut av dette uføret er å tilby flere aktiviteter og goder til de ansatte i hver enkelt bedrift. Da vil

ikke-medlemmene etter hvert oppdage at de går glipp av noe de egentlig ønsker. Da vil de kanskje få lyst til å bli en del av det gode fellesskapet vi medlemmer har i dag.

En annen grunn til at det er vanskelig å verve nye medlemmer, er kort og godt at arbeidsmarkedet for yngre ansatte i finansnæringen ser ut til å ha vært meget godt. Til tross for finans­krisen virker det som om det er lett å få jobb og i tillegg er det få konflikter ute på arbeidsplassene. Men Fulland mener at nå må ikke-medlemmene komme seg ut av komfortsonen.

Ingen har jo noen garanti for at de gode tidene i finansnæringen fortsetter. 

For eller imot medlemskap I sin prosjektoppgave har tillitsvalgt Lise Fulland gjennomført en enkel spørreundersøkelse blant medlemmer og ikke-medlemmer i BNP Paribas. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge hvilke faktorer som er viktig for de ansatte i banken når de skal velge om de skal melde seg inn i Finansforbundet eller ikke.

Medlemmenes argumenter: 1: Trygghet med sterk fagforening 2: Billige forsikringer og andre rabatter 3: Gratis juridisk assistanse 4: Kurs, foredrag og arrangementer Ikke-medlemmenes argumenter: 1: For høy kontingent 2: For lite informasjon 3: Får fordeler likevel 4: Dårlig resultat i sentrale forhandlinger Hva skal til for å melde seg inn: 1. Mer informasjon 2: Lavere kontingent 3: Turbulens på arbeidsplassen

Medlem eller ikke-medlem Vil du lese hele prosjektoppgaven til tillitsvalgt Lise Fulland? Du kan laste den ned i Finansfokus’ nettog iPad-versjon.

26

Finansfokus 6-2010

For å vinne i konkurransen, må man evne å skape verdier for sine kunder KrediNor er utvilsomt mest kjent som et av Norges ledende selskaper innen betalingsoppfølging - gjennom mer enn 100 år! Vi har i løpet av disse årene opparbeidet oss en unik kompetanse på våre oppdragsgiveres mest kritiske verdier. For å kunne gjøre jobben vår i forhold til innfordring har vi også måttet jobbe mot oppdragsgivernes teknologiske plattformer, prosesser, rutiner og ikke minst ta oss av dialogen med deres kunder.

Vi har nå satt alt dette i system og vil i løpet av 2010 lansere en rekke nye produkter og tjenester som bygger på de behovene, vi har erfart, Norske bedrifter har. Det kan være innenfor områder hvor vi er kjente i dag, men også på helt nye arenaer. Vårt mål er å skape verdier for våre oppdragsgivere og deres kunder basert på den informasjonen vi i fellesskap besitter.

Så hvis ditt selskap, som de fleste av Europas ledende selskaper, er opptatt av å finne måter å “se” hele kundebildet på, kan KrediNor faktisk være det beste svaret! www.kredinor.no

samfunnsansvar

– Svart økonomi er et betydelig samfunnsproblem.

Kampen mot svart økonomi er en viktig del av både YS’ og Finansforbundets arbeid med samfunnsansvar. Mellom 50 og 100 milliarder forsvinner hvert år ut av samfunnsøkonomien som følge av svart arbeid, sier forbundsleder Jorunn Berland.

28

Svart arbeid er en Tekst og foto: Bjørg Buvik

Hun deltok nylig på en konferanse om samfunnsansvar arrangert av YS. Hun konstaterte at samarbeidet mot svart økonomi jobber for at det skal bli nulltoleranse for svart arbeid i Norge.

TYV

– Den svarte økonomien stjeler fra samfunnets fellesgoder.

– Ved å kjøpe under ordnede forhold er vi med på å sikre et seriøst nærings- og arbeidsliv som tar ansvar for varer og tjenester. Ved kjøp av hvite tjenester sikres dokumentasjon for

avtalt betaling, vi får forbrukerrettig­ heter ved mangler og rett på ­forsikringsoppgjør ved skade, fortsetter hun.

Kontantfritt samfunn Jorunn Berland er også opptatt av at både hvitvasking, kontantfritt samfunn og korrupsjon blir tatt inn i arbeidet mot svart økonomi. Det har hun oppnådd. – Dersom muligheten for hvitvasking blir redusert, vil dette i seg selv bidra til å redusere svart arbeid. Vi vet at 90 prosent av oppgjørene etter svart arbeid betales kontant. Det betyr at å arbeide for et kontantfritt samfunn, blir et tiltak som vil være en viktig bidragsyter i kampen mot den svarte økonomien og hvitvasking. Virkning­en av et slikt tiltak vil samtidig være reduserte antall ran, understreker hun. – Det er ikke bare banker som ranes, men også kiosker, bensin­s tasjoner og bussjåfører.

Si nei til svart arbeid: Forbundsleder Jorunn Berland viser et foreløpig forslag til annonse for å vekke spesielt ungdom til å si nei til svart arbeid.

28

Finansfokus 6-2010

Svart arbeid Samarbeid mot svart økonomi er en allianse mellom Skatteetaten og sentrale parter i arbeids- og næringsliv. Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) er representert i utvalget med sin 2. nestleder Jorunn Berland, forbundsleder i Finansforbundet.

Gjennom samarbeidet ønsker alliansen å bidra til en utvikling som skal gi like konkurransevilkår, gode arbeidsplasser og virksom­heter som etterlever lover og regler.

Hvorfor skal vi bry oss?

– Jeg protesterer høylydt mot dem som mener næringslivets oppgaver kun er å maksimere profitt innenfor de rammene myndighetene gir, sier Marte Gerhardsen, generalsekretær i CARE. Tekst og foto: Bjørg Buvik

Det er opp til politikerne å lage regler og rammeverk. Men i følge Marte Gerhardsen er det ikke fornuftig at bedrifter søker mest mulig profitt innenfor rammeverket. Det forventes mer enn at loven ikke brytes, ifølge CAREs talskvinne som snart blir leder i DnB NOR. Hun eksemplifiserer dette med å hevde at det ikke står noe i loven om at vi skal være lojale mot kolleger, hjelpe gamle damer over gata eller reise seg

for gravide på trikken. – Men vi er vel enige om at vi bør gjøre det likevel?

– Det samme gjelder bedriftene. I dag har vi større forventninger til hva slags ansvar bedriftene skal ta overfor samfunnet. Jeg mener det er risikabelt for bedriftene å ignorere disse forventningene, fortsetter hun.

Det er ikke tvil om at for Marte Gerhardsen handler samfunnsansvar om å gjøre det vi kan i motsetning til bare det vi må. – Alle som lever i et samfunn, og i dag er samfunnet

På den internasjonale agenda Forbundslederen viser også til YS-leder Tore Eugen Kvalheims innlegg på ITUC-kongressen (den internasjonale faglige samorganisasjon) i Vancouver tidligere i år. – Han oppfordret fagbevegelsen til å intensivere sitt arbeid med bekjempelsen av svart arbeid, svart økonomi og korrupsjon.

De gigantbeløp som unndras samfunnsøkonomien, kunne vært brukt til samfunnets beste. Disse midlene kunne ha rettet opp en stor del av de skjev­ hetene folk flest, og vi i fagbevegelsen, er opptatt av å fjerne, sa Kvalheim. Det gledelige er at dette nå er tatt inn i ITUCs arbeidsprogram, konstaterer Jorunn Berland.

Avslutningsvis legger hun til at dette viser viktigheten av å delta på inter­ nasjonale arenaer for fagforenings­ virksomhet.  Finansfokus 6-2010

Ros til Finansforbundet: Marte Gerhardsen gir ros til forbundsleder Jorunn Berland (til h.) for engasjementet i CAREs spare- og lånegrupper i Mali. Her i samtale med YS-leder Tore Eugen Kvalheim.

29

samfunnsansvar

– En pen fasade skal vi ikke rakke ned på.

Men det som er innenfor fasaden må være like bra, sier forsker og filosof Henrik Syse.

globalt, har et ansvar for å gjøre verden til et bedre sted.

Samfunnsansvar er god butikk Hun mener også at ansatte som er stolte over arbeidsplassen sin, har både lyst og evne til å forsvare den. Når bedrifter havner i omdømmekrise kommer det blant annet av at ansatte selv mister troen og skammer seg over arbeidsplassen sin. – Bedriftens kultur og verdisyn som bygger på respekt for mennesker og miljø, omsorg og ansvarsfølelse er viktige elementer i debatten om samfunnsansvar.

Gerhardsen er overbevist om at bedrifter med fornøyde og stolte ansatte leverer bedre og at de står bedre rustet overfor kriser og vanskelige situasjoner.

– Det er også moralsk og etisk riktig i tillegg til at det er bedriftsøkonomisk smart, å ta samfunnsansvar på alvor. De ansatte lar seg ikke lure. De vet om ledelsen faktisk mener det den skriver i årsrapporter og sier til journalister, eller om det bare er floskler. Samfunnsansvar som pr-strategi fungerer ikke. Avlat og image-bygging har ikke noe med samfunnsansvar å gjøre, fastslår hun.

– Min erfaring er at de fleste ønsker å bidra til et bedre samfunn – også globalt – så lenge de opplever at det angår dem og at det gjør en forskjell, avslutter Gerhardsen. 

Fasadepussing Tekst: Bjørg Buvik Foto: Erik Norrud

Ifølge Syse er fasadepussing en form for moral. Det er mulig å ha flere interesser og motivasjoner for fasadepussing: Snever, opplyst, kortsiktig og/eller langsiktig egeninteresse. – Å pusse fasaden er første skritt til å rydde opp innendørs, konstaterer han, og fortsetter: – Hvorfor gjør vi det egentlig? Ikke si egentlig for da er det ofte bare ett hovedmotiv og de andre blir underliggende. Og slik er det ikke.

Ansvar er å stå til svars for sine handlinger, og det er flere former for ansvar, ifølge forskeren. Han nevner i fleng: Rolleansvar i kraft av den rollen man har. Kausalansvar – hva som er årsak og hva som er virkning. Signal-

ansvar gjelder de signaler man sender ut i det vi sier og det vi gjør. Og sist, men ikke minst: Det menneskelige ansvar rett og slett…

– Vi må stille krav til fasaden og det er samfunnet som i stor grad ­bestemmer hva som er en god fasade.

Det gjelder å unngå enkle slagord og demonisering, og vi må lære av hverandre. De viktigste budskapene om samfunnsansvar må sies igjen og igjen.

Tenk bare på at du sier til barna dine at du er glad i dem. Det kan ikke gjentas ofte nok. Det kan heller ikke de gode og faktabaserte budskapene om samfunnsansvar, avslutter han. 

YS – en samfunnsaktør – YS er en samfunnsansvarlig aktør, så det er ikke nytt for oss å arbeide med samfunnsansvar, sa YS-leder Tore Eugen Kvalheim på YS sin nylig avholdte konferanse om samfunnsansvar.

– Det som nå ligger i startgropen er et mer systematisk og helhetlig arbeid på dette området. Vi skal øke bevisst­ heten om samfunnsansvar i hele organisasjonen og har som ambisjon at YS skal være den arbeidstakerorganisasjonen som er ledende i å sette samfunnsansvar på dagsordenen.

Som samfunnsaktør arbeider YS for faglige rettigheter, demokratiutvikling, menneskerettigheter, fattigdoms­ bekjempelse og klima- og miljørelaterte spørsmål.

30

Lære av hverandre: – Vi må lytte til hva andre har gjort og spørre oss selv om vi kan gjøre mer i fellesskap, oppfordrer Henrik Syse, forsker og filosof.

Finansfokus 6-2010

et annerledes valg

Kastet seg ut

I det ukjente I tre uker levde Jan Walbeck og familien hans sammen med en nomadefamilie midt i Gobiørkenen, verdens største steinørken. Oppholdet, som vi kan følge i Den store reisen på NRK1, vekket sansen for å begi seg ut i ukjent terreng. Vel hjemme valgte Jan å si opp jobben i DnB NOR etter 31 år.

Tekst: Merete Lindstad Foto: Privat

Ukjent terreng: Jan og kona Unni visste ingenting om Mongolia før Den store reisen brakte dem dit.

Finansfokus 6-2010

31

et annerledes valg

Harmoni og humor: Jan opplevde nomadefamilien som en harmonisk familie med mye humor. – Sjelden har vi ledd så mye som hos dem!

Kvinnearbeid: Matlaging er kvinnenes oppgave hos nomadene i Gobiørkenen.

– Hver morgen var det opp og ut for å fange geitene. Alt i alt hadde familien 300 geiter, og hver dag måtte dyrene fanges for å melkes, forteller Jan Walbeck. Med et fornøyd smil legger han til: – Det var morsomt, og etter hvert fikk jeg taket på det og greide å få med meg tre-fire geiter om gangen.

Oppglødd forteller Jan Walbeck om sitt livs opplevelse. Om de tre ukene han, kona Unni og de to tenåringssønnene Stian og Espen tilbrakte hos en mongolsk nomadefamilie i Gobiørkenen på sensommeren i fjor. Uten å kunne språket eller kjenne skikkene og kulturen, uten vei, vann eller strøm, 11. september startet realityserien Den store reisen på NRK1. Gjennom tolv episoder kan vi følge med på hvordan tre norske familier greier å leve under enkle forhold i en ukjent kultur.

Etter en krevende utvelgelsesprosess, ble Jan Walbeck og familien hans plukket ut blant de 850 familiene, som hadde søkt NRK om å få bli med.

32

Imponert: – Man må være intelligent for å leve under så krevende forhold, helt prisgitt naturen, mener Jan, som var imponert over nomadene.

timevis unna andre mennesker og omgitt av stein, sand og fjell, skulle de tilpasse seg og dele hverdagen med nomadefamilien, som levde av geiter, hester og kameler.

– Det var fantastisk, stråler Jan. Men også anstrengende. – Det krever noe å leve 24 timer i døgnet tett innpå mennesker med et helt annet levesett og et språk du ikke kan.

Filmteamet som fulgte familien og skulle få med seg mest mulig av det som skjedde, var hos dem bare på dagen.

– Det mest krevende var varmen, og at vi var overlatt til oss selv. Alle situasjoner måtte vi håndtere alene.

Enkle forhold I likhet med nomadene bodde Jan og familien i en ”ger”, en lavvo-liknende liten bolig som kan minne om et minisirkustelt. Der sov de tett sammen på enkle matter lagt ut på gulvet. Tross heten om dagen, var nettene kalde.

Gobiørkenen ligger på 1200 – 1300 meter over havet, og kan by på store og raske svingninger i temperaturen.

Toalettet var et hull i bakken ute bak en provisorisk vegg, og vasking og annen hygiene var på et minimumsnivå.

Vannet var reservert for dyrene, men hver morgen fikk de norske gjestene en kopp vann hver som de kunne bruke til tannpuss og håndvask. Tannbørsten var eneste toalettartikkel de fikk ha med seg på reisen.

– Men det var greit, synes Jan. – Vi har hytte uten vann på fjellet, så vi er vant med litt enkle forhold.

Geit og atter geit Maten var temmelig ensformig med geit til frokost, lunsj og middag, og te med geitemelk som drikke. Iblant fulgte det ris med kjøttet. Men ikke alltid, ettersom ris måtte kjøpes og det var langt til nærmeste by, landsby eller markedsplass.

– Nomadene brukte alt, absolutt alt på geita. Og vi spiste alt. Tarmer, innvoller, hodet og så videre, forteller Jan. – Vi var innstilt på at vi skulle smake på all mat vi ble servert, og det gjorde vi.

Finansfokus 6-2010

Lite, men nok: Nomader kan ikke eie mer enn de greier å frakte med seg, påpeker Jan.- De hadde det materielt veldig enkelt, men de manglet ikke noe.

Rideferdigheter: Å kunne ri på kamel og på hest er et must når man lever i en veiløs ørken.

Geitekjøtt: Hver dag var det en eller annen variant av geitekjøtt til både frokost, lunsj og middag.

Gode venner: Jan Walbeck fikk god kontakt med nomadene.

Men langt fra alt smakte like godt.

Geitekjøttet var gjennomgående veldig fett, og når innvoller sto på menyen var det ikke lett å få maten ned. Det verste var likevel geitepenis.

– Den var utrolig feit, og smakte ingenting, sier Jan og vemmes ved tanken.

Vertsfamilien tok det greit når nordmennene iblant pirket i maten.

–De skjønte at dette var uvant kost for oss. Viste vi tommelen ned som tegn på at dette likte vi ikke noe særlig, så lo de godt.

Det viktigste var ikke hvordan familien kom til å ha det, men hvordan de ville ta det. Forventningene var at reisen kom til å bli tøff, minnerik og lærerik.

Jan forteller at han og resten av familien lærte mye av nomadene. Blant annet å ri på kameler, klippe sauer, behandle ulla, lage garn og tove tepper.

Dessuten å partere og behandle slakt.

Jan lærte også å slakte geiter og kameler.

– Det var en ære å få være den som slaktet. For meg som bygutt var det uvant, men jeg hadde ingen motforestillinger.

Forventninger og lærdommer Jan Walbeck og familien var innstilt på at leveforholdene ville være svært enkle da de meldte sin interesse for å bli med på Den store reisen. Da serien gikk i 2008, hadde de fulgt ivrig med.

– Vi visste at vi kunne komme til en jungel eller et annet sted der vi måtte spise biller, slanger og annet kryp. Men det hadde vi lyst til å prøve, sier Jan. – Vi ønsket å ta noen utfordringer, og vi ville teste oss selv ut, både som familie og hver for oss.

Finansfokus 6-2010

Veivalg Mongolia-reisen ga mersmak på å kaste seg inn i det ukjente. Da Jan Walbeck kom hjem og DnB NOR-avdelingen han jobbet i skulle omorganiseres, grep han muligheten. Etter 31 år i banken sa han opp, tok imot sluttpakke og etablerte seg som frilansjournalist og fotograf.

– Tanker rundt det å ta sjanser og tro på seg selv forsterket seg med Den

Håndverk: Nomadene bruker alt på geita, og ulla blir blant annet til tepper.

store reisen. Vi hadde jo tatt en sjanse ved å bli med på dette ukjente, og det hadde gått bra, sier Jan. – Så jeg tok en ny sjanse og sa opp jobben i en alder av 52 år.

Etter noen måneder som frilanser dukket det opp tilbud om fast jobb hos Kommunalbanken, en av kundene hans.

Jan takket ja. Men ba om bare firedagersuke. Hvorfor?

– Fordi jeg vil beholde litt av friheten!  33

svindel

Bankenes sikkerhetsråd vil utvide bankenes rett til å kreve politiattest ved ansettelser til å gjelde alle. – Dette er bare ett av flere viktige tiltak for å sikre seg mot banksvindel fra innsiden, sier Hans Thorsø Einum.

34

Utvider krav om politiattest Tekst og foto: Rune Solheim

Bergen: Einum tiltrådte tidligere i år som leder for Bankenes sikkerhetsråd.

Til daglig er han sikkerhetssjef i Sparebanken Vest i Bergen.

Einum påpeker at Bankenes sikkerhetsråd tidligere har henvendt seg til myndighetene om å få rett til å kreve politiattest, uten at dette har fått resultater. Han påpeker at ansatte i forsikring i dag må framvise politiattest ved ansettelser og ser ingen grunn til at ikke ansatte i banker skal kunne gjøre det samme. En lovendring må til.

Kriminell infiltrasjon – Vi ser i utlandet at kriminelle miljøer i økende grad prøver å infiltrere finansinstitusjoner med tanke på svindel. De ansatte i bankene har mye sensitiv informasjon om kundene, de har opplysninger om vakt- og sikringsforhold i bankene, de har tilgang til kontanter og bruker it-systemene. Det avgjørende for bankene blir å sikre seg mot at ansatte misbruker disse opplysningene til kriminelle handlinger.

I et slikt bilde vil en politiattest være ett av mange virkemidler, sier Einum.

I mediene er det stort sett yrker hvor ansatte eller frivillige har kontakt med barn og unge som har vært i fokus, når det gjelder kravet om politiattest.

Forskjellige lover og forskrifter knyttet til hver enkelt yrkesgruppe regulerer dette. I skolen er det for eksempel opplæringsloven som åpner for å kreve politiattest.

34

Del av ansettelsesprosess – Vil et krav om politiattest kunne bidra til å mistenkeliggjøre en hel yrkesgruppe?

– Nei, ikke hvis vi gjør det på den riktige måten, nemlig i forbindelse med en sjekk før ansettelser. Da vil dette komme på linje med å sjekke attester og vitnemål, snakke med referanser og gjøre grundige intervjuer av nye ansatte.

– Men en politiattest vil uansett bare gi et historisk bilde av lovlydig­ heten og kanskje også et begrenset bilde. Har det noen hensikt? ­– Ja, det har en hensikt som en del av mange andre sikkerhetsrutiner i samband med ansettelser. Kredittsjekk før ansettelser er for eksempel blitt vanlig i mange finansinstitusjoner. Men det aller viktigste virkemiddelet for å

unngå intern utroskap i en bank, er å ha gode rutiner i det daglige arbeidet og ha god oppfølging av medarbeiderne, sier Einum.

Andre forsøk Banker har lenge kunnet kreve politiattest av ansatte i særskilte posisjoner og personer i nøkkelroller.

Men nå er det et ønske om at det skal kunne kreves av alle. ­­– Bankenes sikkerhetsråd er rådgivende organ for Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO). Det er FNO som tar initiativ overfor Finansdepartementet for å få på plass en lovendring.

Et forsøk ble gjort i 2006, uten at det førte fram. Nå vil vi i samarbeid med FNO ta et nytt initiativ i saken, sier Einum. 

Politiattest • Det finnes flere typer politiattester, i følge politiets nettsider. Hva slags straffereaksjoner som skal være med i attesten, varierer ut fra hva den skal brukes til.

• I en vanlig politiattest blir de fleste straffereaksjonene tatt med, men avgrenset i tid bakover.

• I en uttømmende politiattest kommer alle straffereaksjoner med, unntatt forenklede forelegg.

• I en avgrenset politiattest er det bare nærmere oppgitte lovbrudd som kommer med. Det er en slik avgrenset politiattest som er mest vanlig i yrkessammenheng.

Søknad om politiattest leveres til politidistriktet der du er Folkeregistrert.

Finansfokus 6-2010

Nei til ­politiattest – Finansforbundet sier nei til forslaget om å kreve politiattest ved nyansettelser i finansnæringen. Vår erfaring er at det ikke er noe generelt problem at ansatte bistår i kriminelle handlinger, sier forbunds­ leder Jorunn Berland i en kommentar.

Hun legger til at i spesielle tilfeller kan det være nødvendig at den enkelte bedrift ber om politiattest ved nyansettelser, men det må være opp til bedriften å vurdere. Forbunds­ lederen ønsker ingen generell ordning som vil kunne utestenge en hel yrkesgruppe fra arbeidslivet hvis de har begått en mindre forseelse.

Økt bekymring: Bak forslaget til Bankenes sikkerhetsråd og Hans Thorsø Einum om politiattest, ligger bekymring for ytterligere svindel ved hjelp av utro tjenere i Norge, samt den internasjonale utviklingen med kriminell infiltrasjon av banker.

Finansfokus 6-2010

35

østersjøprosjektet

Fire fagforeninger satset 1,8 millioner norske kroner på å organisere kolleger i Baltikum.

Resultatet kan knapt måles. Var det verdt pengene?

36

1,8 millioner bortkastet Tekst og foto: Börge Nilsson Oversatt av: Svein Åge Eriksen

Stockholm: – Det er vanskelig å si, men vi må ikke gi opp nå. Det kreves tålmodighet, sier Christina Colclough.

Hun er generalsekretær i Nordic Financial Unions (NFU) som har drevet prosjektet. Østersjøprojektet har pågått i 15 år.

Det var et svensk bistandsprosjekt i første omgang. Siden tok NFU over ansvaret etter at de baltiske landene ble EU-medlemmer. I begynnelsen handlet det om et rent solidaritetsarbeid. Da nordiske banker og forsikringsselskaper tok over mer av finansmarkedet i Baltikum, fikk fagforeningene en egeninteresse.

Kun tre fagforeninger

Ingen fagforening: I Swedbanks flotte skyskraper i Riga finnes det ingen faglige organisasjoner i det hele tatt.

36

– Det er viktig at kollegene i Baltikum har ordentlige lønns- og arbeidsvilkår.

Forskjellen mellom Norden og Baltikum må ikke bli for stor, sier Christina Colclough. Men resultatet er dårlig. I dag finnes det kun tre fagforeninger i finanssektoren i de tre baltiske landene.

SEB i Latvia er den eneste banken som har en fagforening. Den ble etablert helt uten hjelp av NFU og Østersjøprosjektet. Forsikringsbransjen har to fagforeninger. I Estland er klubben i IF dominerende i fagfor­ bundet Ektaül. (Se egen artikkel).

I Litauen har forsikringsselskapet Lietuvos Draudimas lenge hatt en fagforening. Men ingen av fagforeningene er blitt startet som et resultat av Østersjøprosjektet som i flere år har Finansfokus 6-2010

Ingen fagforening: Justine Svarlyte i Vilnius er leder i en avdeling i SEB i Litauen som har overtatt behandlingen av lånesøknader fra SEB i Sverige.

I Litauen finnes det ingen fagforeninger for bankansatte til tross for alle nordiske anstrengelser.

forsøkt å etablere fagforeninger i Litauen gjennom å ansette prosjekt­ ledere. Det lyktes i 2007 da ledelsen for klubben på Lietuvos Draudimas etablerte en fagforening.

Men alt går på sparebluss. Foreningen har 144 medlemmer og samarbeidet mellom NFU og den deltidsansatte lederen er sporadisk. Prosjektet ble startet av NFUs tidligere generalsekretær Jan-Erik Lidström, som til tider har måtte kjempe hardt internt for at prosjektet skulle fortsette.

Ny NFU-strategi – Er Østersjøprosjektet en fiasko?

– Fiasko vil jeg ikke si, men det har ikke gått så bra som vi håpet. Det har heller ikke gitt tilstrekkelige resultater for pengene. Men hvis det skal komme opp gress, må vi vanne først, sier Jan-Erik Lidstrøm som nå er pensjonist.

For ett år siden avbrøt NFU ­prosjektet og lot det bli en del av sin ordinære virksomhet.

– Vi ser kritisk på vårt arbeid i Baltikum og justerer hele tiden vår innsats. Men det er veldig viktig at vi ikke gir opp. Vi bygger ikke fagforeninger på kort tid. Det krever tålmodighet, tålmodighet, tålmodighet, sier hans etterfølger Christina Colclough.

Hun vil snu opp ned på strategien og benytte de nordiske finansforetakenes konsernklubber.

– De skal fortsatt invitere folk fra Baltikum til fagforeningsmøter og fortsatt ha kontakt med kolleger i sine selskaper. Vi støtter dem med ideer og informasjon.

Finansfokus 6-2010

– Har den gamle strategien mislyktes?

– Ikke mislyktes, men det er vanskelig å tre noe ned over hodet på andre. Det er bedre om initiativet kommer fra de ansatte selv.

Nordiske fagforeninger har fått konsernledelsen til å love ikke å motarbeide fagforeningsarbeid i Baltikum og å ta lokale sjefer i øret om de setter seg på bakbeina. Men garantiene har sjelden vært nødvendige. De ansatte har ikke villet organisere seg.

Christina Colclough mener at Baltikum fortsatt er inne i et systemskifte der en yngre individualistisk generasjon ikke ser felles løsninger som et virke­ middel for å få bedre lønns- og arbeids­ vilkår. For denne generasjonen lukter fagforeningsarbeid av sovjetisk fortid.

Andre verdier – At det ikke er slik, må vi vise dem gjennom det vi gjør. Det er der konsernklubbene er så viktige. De millionene vi har satset kan ikke måles i nye medlemmer, klubber eller kollektivavtaler, sier Christina Colclough. – Men det finns andre verdier.

– Vi har et bra nettverk med mennesker som er positive til nye fagforeningsstrukturer. Det er udelt positivt.

Men en del nordiske klubber har gått lei. På en NFU-konferanse i Oslo i fjor sommer fortalte flere klubber, blant annet Nordea, at nå hadde de uten å lykkes forsøkt å organisere baltere i lang tid. Dersom det skulle bli noe i fortsettelsen, så måtte balterne komme til dem.

– Jeg forstår at det er frustrerende, men jeg sier det igjen: Vi må være tålmodige. Resultatet kommer kanskje ikke i morgen, men vi må fortsette arbeidet, avslutter Christina Colclough. 

Østersjøprosjektet Fra 2005 til 2008 var kostnaden 1 652 000 SEK, et beløp som finske FMF, Soura, svenske og norske Finansforbundet delte på. Fra 1994 til 2004 satset det svenske Finans­ forbundet 550 000 kroner for å få 2,2 millioner svenske bistandspenger til det samme prosjektet. Den faglige totalkostnaden blir da totalt 2,2 millioner svenske kroner eller ca 1, 8 millioner norske kroner.

(Kilder: NFU og Jan-Erik Lidstrøm).

37

østersjøprosjektet

– Mine kolleger i If er fantastiske, men andre klubber synes ikke at Baltikum er viktig, sier Ülle Lennuk i If i Estland. Hun vet hva hun snakker om siden hun ble f­agforeningspionér lenge før de nordiske finansforbundene tok kontakt med henne

38

En ekte fagforeningspionér Tekst og foto: Börge Nilsson

Tallinn, Estland: I dag er Ülle Lennuk klubbleder i den best organiserte fagforeningen i Baltikums bank- og forsikringsverden. Men det betyr ikke at det er spesielt mange organiserte.

43 medlemmer – Vi har 43 medlemmer av 260 ansatte.

Prosentvis er det ikke mye, og vi har mistet medlemmer under finanskrisen på grunn arbeidsløshet, sier hun.

Hennes kollega Peeter Lomp tar imot skademeldinger fra ulykkelige bilister like i nærheten av der vi står.

Han har ikke noe imot fagforeninger, men er ikke medlem selv.

– Nei, hvorfor skulle jeg det når skolen skinner? Jeg blir medlem hvis jeg trenger det, sier han glatt.

Kontingenten er én prosent av brutto lønn. Det vil mange slippe å betale.

– Det er den samme situasjonen både i Latvia og Litauen. Mange vil ha godene, men ingen vil gjøre jobben som klubbleder, sier Ülle Lennuk. Hun er en inspirator for fagorganiserte i nabo­ landene. – Det gjelder å finne de riktige personene, men det går tregt. I Litauen hadde vi en kjempeflink mann, men han har sluttet.

Seks tillitsvalgte I Estland er det hun selv som er drivkraften i fagforeningen. Tilllitsvalgte i If i Norge beskriver henne som den eneste forklaringen på at det finnes fagforeninger i Baltikum.

– Ja, det vet jeg. Men vi er seks personer som jobber i vår fagforening, sier hun og legger til at hun har fått god støtte fra den nordiske konsernklubben i If. – De er fantastiske. Hvis jeg ikke gir lyd fra meg på en stund, ringer de og spør hvordan jeg har det.

NFU har finansiert hennes del­ takelse på nordiske konferanser og en konferane i Estland for Ektaül. Det er den fagforeningen som hennes klubb tilhører og hvor If utgjør mer enn­ ­halvparten av medlemmene.

– Dette har vært veldig viktig for oss.

NFU stiller med hjelp og støtte når vi ber om det. Ellers har jeg ikke merket mye til Østersjøprosjektet. Interessen fra klubber i andre nordiske finansforetak har vært laber. Jeg deler ut visitkort og sier at de kan ringe meg, men det gjør de aldri. De er opptatt av det som skjer internt og av medlemmenes krav. Men Baltikum? Det er ikke viktig.

Må fortsette – Hva bør nordiske fagforeninger gjøre for å støtte dere?

– Jeg tror de må gjøre som If. Hvis de kan finne noen som i det minste kan tenke seg å stille opp som selskapets representant i EWC, så kan fagforeningskolleger fra andre land besøke og støtte dem. Å gi opp forsøket på å organisere fagforeninger i Baltikum er vanvittig, synes hun.

– Gjør vi det, kan vi miste fotfestet i hele regionen. Alle må rekruttere medlemmer. Det må dere i Norden også, ellers forsvinner fagforeningene på sikt.

If og Ektaül i Estland Ikke medlem: Kollega Peeter Lomp i If i Tallinn har ingen ting imot at Ülle Lennuk bruker mye tid på fagforeningsarbeid.

Men selv ønsker han ikke å bidra. Han blir medlem i fag­ foreningen hvis han trenger det.

38

Forbundet Ektaül har 70 medlemmer og samarbeider organisatorisk med de statsansattes fagforbund. Klubben på If har 43 medlemmer. De øvrige medlemmene i Ektaül er blant annet ansatt i den tyskeide konkurrenten Ergo.

Finansfokus 6-2010

teknologi teknologi

eFaktura og AvtaleGiro – hva er forskjellen?

Hva er egentlig forskjellen på eFaktura og AvtaleGiro?

Dette er et spørsmål jeg ofte får.

Her får du vite mer om disse to tjenestene.

Sigbjørn Larsen er press manager i Nets, tidligere BBS. (Foto: Hugo Lande)

Finansfokus 6-2010

Med eFaktura får du regningen ferdig utfylt rett i nettbanken med varsel på e-post. Du kan selv endre forfallsdato og beløp før du godkjenner betalingen. Med eFaktura beholder du samme kontroll som når du betaler en papirfaktura manuelt i nett­ banken, men du slipper å taste lange KID-, og kontonumre. eFaktura egner seg spesielt godt til regninger med variable beløp. Med nettilgang via PC eller telefon kan du raskt betale regningene dine, eller kikke i arkivet, om du er hjemme, på hytta eller ute på reise.

Til nå har 1,3 millioner nordmenn inngått over 5,6 millioner eFaktura-avtaler her i landet. Dette sparer miljøet for ca. 48 millioner A4-ark og 24 millioner konvolutter årlig. I gjennomsnitt får hver eFaktura-kunde litt over fire regninger per leverandør i året og hver faktura har i snitt to vedlegg.

Dette betyr at eFaktura­brukerne årlig sparer miljøet for 48 160 000 utskrifter og 24 080 000 konvolutter. Dette betyr at eFaktura bare i 2009 sparte miljøet for ca 385,3 tonn med papir. eFaktura ble lansert i 2000 og har i løpet av 10 år utviklet seg til å bli en godt likt tjeneste som stadig flere nordmenn bruker.

I en TNSGallup under­søkelse ga eFakturabrukerne tjenesten toppkarakterene 5 eller 6. Videre sier brukerne at de får bedre kontroll over økonomien. I undersøkelsen svarer brukerne at eFaktura gir dem en enkel oversikt over hvilke regninger som skal betales og samtidig kontroll på når regningen skal bli betalt og hvilket beløp som skal trekkes.

AvtaleGiro er en tjeneste for automatisk betaling av faste regninger. Når du inngår avtale om betaling med AvtaleGiro sørger banken for at regningene betales direkte fra din konto på forfallsdato. Regningene betales alltid til rett tid, og du kan bruke tid på andre ting enn å betale regninger. ­AvtaleGiro passer godt for faste regningsutsendelser som strøm, telefon, avis, forsikring, husleie, kommunale avgifter, lån og givertjenester.

2 745 780 nordmenn bruker AvtaleGiro.

De har til sammen opprettet 11 082 812 faste betalingsoppdrag (AvtaleGiro-avtaler), eller fire avtaler per person i snitt. Så langt i 2010 er 31 millioner regninger betalt med AvtaleGiro, en vekst på 14 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.

39

gjesteskribent gjesteskribent

40

Ungdommen nå til dags Camilla A. C. Tepfers er tidligere leder av DnB NOR innovasjon og nå partner i konsulent­ firmaet InFuture.

40

Tekst: Camilla A. C. Tepfers Foto: Morten Brakestad

Finansfokus 6-2010

I sommer satte NHO-sjef John G. Bernander i gang en debatt om ungdom og arbeidsmoral.

Ungdom med sommerjobb må yte for å få, sier Bernander til Dagens Næringsliv.

I ordvekslingen som fulgte delte debattantene seg i to leire, de som mente ungdommen var bortskjemte og de som mente de var briljante. Hvordan er egentlig ungdommen nå til dags?

Først til premisset for spørsmålet. Det å uttale seg generelt om ungdom er selvfølgelig vanskelig. En forutsetning må være at vi ikke påfører enkeltindivider de samme kjennetegn som gruppen de tilhører. Forskjellene mellom individer innad i en gruppe er større enn mellom grupper. Likevel gir det mening å se på særlige egenskaper for dagens ungdom. Dette blant annet fordi vi er mer påvirkelige som unge. Den rådende tidsånden når vi vokser opp, er derfor grunnleggende for hvem vi er.

Dessuten har ungdommen helt siden baby boomerne (født 1946-1964) hatt en særlig opphøyd rolle å spille i vår kultur.

Ny generasjonskløft For hver ny ungdomsgenerasjon oppstår det en ny generasjonskløft. Sokrates (470-399 f. Kr) skal ha sagt: ”Våre ungdommer elsker ingenting annet enn luksus og dovenskap”. Vi voksne har tydeligvis slitt med ungdommen lenge. Dagens unge, generasjon Y, er født mellom 1981 og 1995. Mange av dem har vokst opp med overbeskyttende foreldre. Psykolog Bent Hougaard omtaler fenomenet som curlingforeldre og servicebarn: ”Curlingforeldre gjør alt for å koste rent foran sine barn, slik at de raskt, lett og smertefritt skal gli frem i livet”.

Fjorårets Universum-undersøkelse blant norske studenter, forsterker inntrykket av en krevende gruppe nye arbeidstakere. De har forventninger om rask karriere, støttende sjefer og mye fritid - men de ønsker ikke selv å ta lederansvar.

Innebygde instinkter inFuture har gjennomført en undersøkelse blant generasjon Y, hvor vi har stilt litt andre spørsmål. Generasjon Y er historiens første nettinnfødte. De har teknologibruk som morsmål, hvor vi andre i beste fall kan trene oss opp som fremmedspråklige. Som nettinnfødte har de innebygde instinkter for hvordan Finansfokus 6-2010

teknologi skal anvendes. Det er ikke snakk om å få opplæring, det er bare å sette i gang å bruke.

De unges teknologievner hører ikke hjemme i artige anekdoter om hvor flinke barna våre er.

De nettinnfødte vil være av fundamental betydning for Norges fremtidige konkurransekraft. Nettinnfødte håndterer informasjons­ overflod, menneskelige relasjoner og ­kunnskapsdannelse annerledes enn oss andre:

Informasjonsoverflod Evne til å håndtere informasjonsoverflod er åpenbart viktigere i dag enn bare for noen år tilbake. I følge konsernsjefen i Google, Eric Schmidt, produserer vi like mye informasjon på to dager nå som vi har gjort fra sivilisasjonens fødsel og frem til 2003. Blant de yngste Yerne (født 1991-95) svarer nær halvparten at de mestrer medie­parallellitet, det vil si informasjon i flere kanaler samtidig. Blant de eldste (født 1981-90) svarer mer en hver fjerde at de håndterer medie­parallellitet. Vi andre klarer knapt å kjøre bil og snakke samtidig.

Menneskelige relasjoner Ungdommen har også et annet syn på menneskelige relasjoner. 46 prosent av de yngste Yerne svarer at de verd­setter venner de har på nettet like høyt som dem de treffer jevnlig ansikt til ansikt. De har også langt større nettverk enn oss andre. Det er vanlig å operere med 3-400 venner. I en globalisert verden hvor den riktige kompetansen like gjerne er å finne i et annet land som i egen organisasjon, vil denne evnen til å knytte relasjoner over virtuelle kanaler kunne gi et markant fortrinn.

Kunnskapsdannelse I kompetansereformen fra 1997-98 ble det lagt vekt på livslang læring. Vi har gått fra å ta ­utdanning eller opplæring en gang for alle, til at

dette gjøres gjennom hele livet. En bred palett av etter- og videre­utdanningstilbud gjør det mulig for oss alle å tilegne oss ny kunnskap, som vi så tar i bruk på arbeidsplassen. Generasjon Ys omgang med kunnskap varsler nå en ny epoke. De ser kunnskap som noe man tilegner seg hele tiden i det behovet oppstår, og ikke som noe vi kurses i først og så anvender. Vi kan snakke om just-in-time-kunnskap. Det handler mindre om hva man kan, og mer om hva man kan finne ut av. De unge har stor tro på at de finner ut av tingene selv, med all sin erfaring fra inter­aktivitet. De har rede tilgang til hele verdens kunnskaps­bibliotek på nettet, eller de kan trekke på sitt internasjonale nettverk av virtuelle venner. Om det er Daaruk i India eller Antje i Nederland som finner ut av det, er likegyldig. Det dreier seg bruk av teknologi og mental innstilling.

Dyp faglig respekt Generasjon Ys inntreden i arbeidslivet byr på muligheter og utfordringer. Noe virkelighets­ orientering har Yerne kan hende godt av. Det kan være behov for å se en tydeligere sammenheng mellom innsats og belønning, å yte for å nyte. Vi bør imidlertid ikke møte dem med en virkelighetsarroganse a la: ”Du har levd et beskyttet liv til nå, men her ute i virkeligheten er tingene annerledes. Nå får du legge spill og sosiale medier-fjas til side, og gjøre jobben slik vi har definert den”.

Den beste måten å ta i mot den første generasjonen nettinnfødte på, er å ha dyp faglig respekt for deres teknologiferdigheter. Så sette klare forventinger til at deres just-in-time-­ kunnskap og omgang med virtuelle venner i arbeidstiden har forretningsmessig relevans. Da kan vi løse de mest komplekse problemer og gi Yerne utfordrende arbeidsoppgaver og rask karriere.

41

arbeidsrett arbeidsrett

Arbeidstakers stilling ved fusjon Kan arbeidsgivere se bort fra arbeidsavtaler som er inngått før en fusjon? Eller er det arbeidstakeren som har de beste kortene på hånden i en slik situasjon?

Reidar O. Henning er advokat i Finans­ forbundets sekretariat.

(Foto: Morten Brakestad)

42

For en tid siden fikk jeg spørsmål om et medlem kunne gjøre gjeldende en rettighet som han for mange år siden, og med sikte på fremtiden, fikk inn i sin arbeidsavtale. I dette tilfellet gjaldt det rett til en annen stilling og pensjonsytelse når pensjonsalder nærmet seg.

Hans nåværende arbeidsgiver hadde påpekt at denne gamle arbeidsavtalen ikke lenger gjaldt.

Begrunnelsen var at nåværende arbeidsgiver ikke var part i den gamle avtalen. Den ”gamle” arbeids­ giveren var opphørt å eksistere som følge av fusjoner og påfølgende navneendringer.

I min gjennomgang av saksforholdet konstaterte jeg at fusjonsargumentet i og for seg var korrekt, men vi sto overfor flere såkalte fusjoner. Imidlertid gir fusjons­begrepet bare en vag antydning om hva som egentlig hadde skjedd.

Uttrykket ”fusjon” blir nemlig benyttet om nokså ulike forretningsmessige operasjoner. I dette tilfellet sto vi overfor den ”klassiske” aksjerettslige varianten der to (eller flere aksjeselskaper) går sammen. Dette skjer gjerne ved at aksjonærene får aksjer i det overtagende selskap. I tillegg kan det også bli betalt økonomisk vederlag.

Ideen ved en slik fusjon er at begge selskaper videre­ føres som ”going concern”, men under felles ledelse og gjerne nytt navn. I aksjelovens § 13-2 er videreførings­ aspektet formulert slik: …”når et selskap skal overta et annet selskaps eiendeler, rettigheter og forpliktelser som helhet”… Formuleringen er identisk med ordlyden i aksjeloven av 1976, § 14-1.

Dermed kunne jeg konstatere at selv om saksfor­ holdets opprinnelse var av eldre årgang, var ikke retts­

regelen endret til skade for de ansatte. Jeg vil tilføye at foreldelseslovens regler neppe får anvendelse i den konkrete saken.

Aksjeloven forutsetter at det utarbeides og avtales en ”fusjonsplan” mellom styrene i de fusjonerende selskaper som deretter vedtas på generalforsamling i begge selskaper. Uttrykket ”fusjonsplan” tilsvarer formuleringen ”fusjonsavtale” i den forrige aksjeloven.

I kapitel III i aksjeloven er det i § 13-11 bestemt at de tillitsvalgte skal ha rett til drøfting i samsvar med arbeidsmiljølovens § 16-5. Her står det at fusjonsplanen skal gjøres kjent for de ansatte i selskapene. Skriftlig uttalelse fra de ansatte skal inngå i saksdokumentene ved sakens videre behandling i selskapene. I den gamle aksjeloven av 1976 finnes ikke uttrykket ”fusjonsplan”, men her brukes uttrykket ”fusjonsavtale”. Den gamle loven beskrev virkningen av fusjonen for de ansatte. Ved gjeldende aksjelov oppnås omtrent det samme, men de ansattes organisasjon er her sterkere inne i beslutningsprosessen.

Videre nevner jeg at de såkalte ”virksomhetsover­ dragelser” er regulert i arbeidsmiljølovens kap. 16.

De rettslige konsekvenser av arbeidsmiljølovens § 16-2 nr. 1 vil normalt føre til samme resultat som aksjelov­ givningen; nemlig at arbeidstakers rettigheter videreføres.

Dette går jeg ikke nærmere inn på her.

I vår konkrete sak var det som vi vil se sterke holdepunkter for å hevde at selv fusjoner atskillige år tilbake ikke kunne fjerne rettigheter nedfelt i vårt medlems arbeidsavtale. Noen formell avklaring fra arbeidsgiver foreligger ikke foreløpig, men jeg regner med at arbeidsgiver neppe kan være uenig i vår juridiske vurdering.

Finansfokus 6-2010

Forbundslederen

Forbundslederen

Forbundslederen Forbundslederen

Forbundslederen

Forbundslederen

Forbundslederen

Forbundslederen

Forbundslederen

Det blir spennende tider for deg som medlem og for oss som sitter i styret. Men vi har vist før at vi tar både én og flere utfordringer og finner gode løsninger.

Spennende tider

Forbundslederen

Fra mitt ståsted ser jeg inn i en fremtid som ser annerledes ut.

Som Finansforbund har vi sett at morgendagen ikke vil bli lik gårsdagen. Vi har tatt konsekvensene av hva vi ser og har startet prosjekt Union Future.

fristende å skyve beslutningen over til landsmøtet. Jeg mener det er viktig at forbundsstyret bruker det mandatet det har fått og tar sine beslutninger. Dersom det er saker av en slik karakter at de skal behandles av landsmøtet, skal vi selvsagt gjøre det.

Dette prosjektet skal gi oss grunnlag for å ta de nødvendige beslutninger for at Finansforbundet skal styrke sin posisjon i fremtiden. Hva som blir de nødvendige beslutningene, vet jeg ikke i skrivende stund. Prosjektet har vært drevet av sekretariatet, med god involvering fra organisasjonen: Innspill fra tillitsvalgtkonferansene i flere omganger, involvering fra medlemmer og ikke-medlemmer, spørreundersøkelser osv. Som forbundsleder har det vært viktig for meg ikke å være en del av prosessen. Når forbundsstyret skal behandle saken, er det riktig at jeg ikke har vært involvert på en slik måte at prosessen for styremed­lemmene blir vanskelig.

Vi ser også forandringer på en annen arena. Både på nordisk og europeisk nivå vil det skje endringer som vi må ta inn over oss, dersom vi vil ha den innflytelse og den påvirkning vi ønsker. En påvirkning og innflytelse som er viktig for hvert enkelt medlems hverdag. Kanskje ser du ikke i dag at det som skjer ute i Europa har betydning for deg som medlem. Men det er en virkelighet vi skal ta inn over oss alle sammen. Det som skjer hos andre, ­kommer også til oss. Det er ofte bare spørsmål om tid.

Derfor blir de kommende ukene spennende både for deg som medlem, for tillitsvalgte, for ansatte i sekretariatet og oss som er valgt til forbundsstyremedlemmer. En av forbundsstyrets ­utfordringer er om vi tør å ta de nødvendige beslutninger for å møte den fremtiden vi ser. Vi har ikke bare selv sett inn i ­krystallkulen, men vi har også fått profesjonell hjelp. Hvorfor kan du ane et lite spørsmålstegn i denne sammenheng? Vi er kun et par måneder unna vårt neste landsmøte. Kanskje kan det være

Finansfokus 6-2010

På nordisk nivå er vi også i en situasjon som krever endringer.

Jeg opplever at de åtte forbundene vi har innen finansbransjen, nå står mer samlet enn vi har gjort på lenge. Vi ønsker alle å dra i samme retning. Riktignok kan vi ha litt ulike tanker om ­hvordan vi skal komme oss dit, men den type uenigheter er bare spennende så lenge vi klarer å bruke uenigheten til noe ­konstruktivt: Nemlig å bringe oss alle videre til beste for medlemmene i hele Norden. Sammen er vi sterke. Jo flere vi er, desto sterkere er vi!

FINANSFORBUNDET er et fagforbund med 38 000 medlemmer ansatt i bank, forsikring, finansiering og IT. Forbundet er en dominerende aktør i finansnæringen og ivaretar medlemmenes økonomiske, faglige, sosiale og arbeidsmiljømessige interesser.

Forbundets politiske prioriteringer: • Styrke - til å påvirke • Kompetanseheving - for fremtiden • Trygghet - gjennom alle endringer

Finansforbundet er partipolitisk uavhengig og er tilsluttet Yrkes­organisa­sjonenes Sentralforbund (YS), Nordic Financial Unions (NFU) og Union Network International (UNI).

Finansforbundets visjon: Med grep om fremtiden. www.finansforbundet.no

43

utsyn

utsyn

utsyn utsyn utsyn

utsyn

utsyn

utsyn utsyn

utsyn

utsyn

utsyn utsyn

Tekst: Nanna Ringstad Foto: Shutterstock

Nytt svensk bransjemagasin

Den 7. september ble det nye svenske bransjemagasinet Finansliv lansert i Stockholm. Bak det nye magasinet står det svenske Finansförbundet og FTF fagforbundet for forsikring og finans som nå produserer et felles bransjemagasin. Førsteopplaget er 53 000 eksemplarer og Finansliv når mer enn halve bransjen allerede ved oppstarten. Magasinet skal ta for seg saker som berører banker, forsikrings- og finansselskaper. Målsettingen er å skildre spennende hendelser, intervjue aktuelle personer og fange opp viktige trender som berører bransjen, med fokus på menneskene som arbeider der, snarere enn forretningene. Det er viktig for oss å lage et magasin som inneholder det menneskelige aspektet av bransjen, sier sjefredaktør Unn Edberg.

Første utgave: Den faste redaksjonen i Finansliv består av redaktørene Åsa Berner, BrittMari Lantto og ansvarlig utgiver Unn Edberg. (Foto: Svein Åge Eriksen)

Ny finansiell tilsynsstruktur i EU

EU-institusjonene ble den 2. september enige om ny tilsynsstruktur for overvåkning av den finansielle sektoren på EU-nivå. De tre nye EU-byråene skal overvåke henholdsvis bank, forsikring og pensjon, og verdipapir. De nye organene får et større ansvarsområde for å kunne fremme et harmonisert regelverk og bedre grenseoverskridende overvåkning. Det daglige tilsynet skal fremdeles ligge hos nasjonale tilsynsmyndigheter.

Det er fortsatt uklart om hvor stor makt de europeiske tilsyns­byråene vil få. I utgangspunktet er beslutningene fra byråene bindende, men medlemsstatene har mulighet å bestride beslutningene. I så tilfelle vil politikerne i EU-rådet bestemme.

Denne uken møtes unionens finansministre for å god­ kjenne planene. I løpet av måneden skal Europaparlamentet og nasjonale regjeringer gi sin endelige godkjennelse.

De nye myndighetene forventes å bli etablert i januar 2011.

44

Banker kjøper innflytelse

Siden begynnelsen av 2009 har J.P. Morgan Chase, Morgan Stanley og Goldman Sachs brukt 15,4 millioner dollar på lobbyvirksomhet. Det meste av pengene er gått til å få endret bestemmelsene om at banker som får støtte av sentralbanken ikke får lov å handle verdipapirer til egen fordel. Etter intens lobbyvirksomhet gikk lovgiverne med på å la bankene investere tre prosent av deres kapital i aksjer og hedgefond.

En av grunnene til lobbyistenes økte makt er at lovene blir mer og mer komplekse. Den nye finansreformen omfatter 2319 sider, i motsetning til en ­o mfattende sosial reform fra 1935 som bestod av 28 sider.

Lobbyistene hevder selv at de kun informerer lovgiverne om uønskede konsekvenser av velmente forslag. Omkring 2000 lobbyister i Washington arbeider for finanssektoren, i følge Time Magazine.

Lite likestilling i dansk ­fagbevegelse

Likelønn og likestilling er merkevarer for LO forbundene i ­Danmark, men hvor blir det av kvinnene i fagforeningenes egne styrer? spør Avisen. dk. Bare hvert fjerde styremedlem i et dansk LO-forbund er kvinne, mens annethvert medlem er kvinne.

Det viser en oversikt over styrene som Avisen.dk har lagd. For eksempel er nesten ni av ti syke­ pleiere og hjemmehjelpere som er organisert i Danmarks tredje største forbund FOA kvinner. Men kvinnene utgjør ikke mer enn vel halvparten av styret. Dette avspeiler bare det generelle bildet av Danmark, sier professor og likestillingsforsker Nina Smith til Avisen.dk.

Finansfokus 6-2010

innblikk

innblikk

innblikk innblikk

innblikk innblikk

innblikk

innblikk

innblikk

innblikk innblikk

innblikk

Tekst: Bjørg Buvik

YS-lederen stiller til gjenvalg

Grete Harehjeld slutter i forbundet

Flertallet i YS’ valgkomité innstiller forbundsleder Jorunn Berland som 1. nestleder i YS og Tore Eugen Kvalheim som leder. Berland er i dag 2. nestleder. Som 2. nestleder innstiller flertallet i valgkomiteen Inger Lise Rasmussen, forbundsleder i Negotia.

Mindretallet i valgkomiteen innstiller Tore E. Kvalheim som leder, Gunn Olander, leder ev Delta, som 1. nestleder og Inger Lise Rasmussen som 2. nestleder.

Olander trakk sitt kandidatur da valgkomiteen la frem sin delte innstilling.

Valgene skal skje på YS’ representantskapsmøte den 19. – 20. oktober.

(Foto: Jarle Nyttingnes)

Grete har sagt opp sin stilling som markedsrådgiver i forbundet og skal flytte til Fredrikstad. Mange vil nok savne Grete – ikke minst når det arrangeres Finansfor­ bundets dag rundt om i bedriftene.

Grete har jobbet på markedsavdelingen med verving som ett av sine arbeidsområder. Vi ønsker Grete lykke til med nye utfordringer. ­

Camilla Skare har sluttet i ­forbundet

(Foto: Jarle Nyttingnes)

Camilla Skare har sagt opp sin stilling som markedssjef i sekretariatet. Hun sluttet 31. august og er begynt i ny jobb som markedssjef i Siviløkonomenes sekretariat.

Siviløkonomene er en interesse­ organisasjon for siviløkonomer og masterutdannede i økonomi og ledelse. Siviløkonomene er tilsluttet Akademikerne.

Finansfokus 6-2010

(Foto: Svein Åge Eriksen)

Ny markedssjef

Annette Etholm er ansatt i en prosjektstilling som markedssjef ved sekretariatet frem til 31. desember i år. Hun kommer fra SpareBank 1 Gruppen hvor hun har arbeidet som markedsdirektør siden 1997. Hun er utdannet siviløkonom fra BI og har ­gjennomført Solstrand leder­ utviklingsprogram.

YS-leder Tore Eugen Kvalheim og forbundsleder Jorunn Berland. (foto: Dag A. Ivarsøy)

Femti tusen kroner

Finansforbundet støtter TV-aksjonen med 50 000 kroner og kanaliserer sitt bidrag gjennom YS.

Nye medlemmer

Så langt i år (per 21. september) har forbundet fått 1040 nye medlemmer og hatt en nedgang på 498 med­ lemmer (per 1. september). I hovedsak skyldes nedgangen overgang fra aktivt medlem til pensjonist.

I løpet av sensommerkampanjen som startet 23. august og frem til 21. september meldte 207 seg inn i forbundet.

Forbundet har plass til flere.

YS bidragsyter under TV-aksjonen

TV-aksjonen NRK Flyktninghjelpen arrangeres 24. oktober 2010. Årets TVaksjon skal gå til å hjelpe dem som har alle odds mot seg. Om lag 42 millioner ­mennesker er i dag på flukt på grunn av krig og konflikt. Halvparten er barn og ungdom.

Pengene fra årets aksjon skal gå til hjelp og beskyttelse for mennesker på flukt. YS er bidragsyter og oppfordrer YS-forbundene og ­medlemmene til å støtte TV-aksjonen.

45

medlemsfordeler

medlemsfordeler medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

Tekst: Bjørg Buvik Foto: Dag Ivarsøy

Rimelig privat advokatbistand

– Mange kommer opp i rettslige dilemmaer i løpet av livet hvor man har bruk for en advokat. Dette er et meget godt og rimelig tilbud, sier vår advokat Bente S. Ystehede.

Som privatperson står vi fra tid til annen overfor rettslige dilemmaer hvor det kan være nødvendig med juridisk hjelp for å sikre en god ­løsning – og kanskje bevare familiefreden. Dessverre er det slik at mange kvier seg for å ta kontakt med advokat av frykt for kostnadene.

Som medlem i Finansforbundet kan du få privatrettslig juridisk bistand til en meget overkommelig pris.

Det kan fort bli mange kroner spart.

Finansforbundet er opptatt av å ha gode medlemstilbud som du kan dra nytte av også som privatperson.

Ett område hvor det er særdeles mye å spare er på juridiske tjenester.

Derfor tilbyr Finansforbundet deg advokatbistand til en sterkt ­rabattert pris innenfor følgende privatrettslige områder: Familierett Skal du gifte deg eller inngå samboerskap vil du kunne få bistand til å utarbeide en ektepakt eller en samboer­ avtale. Dette er avtaler som ­regulerer formuesforholdet mellom partene, for eksempel om dere skal ha særeie (helt eller delvis) eller ­felleseie. Ved samboerskap kan det være fornuftig å bli enige om eierforhold, både til fast eiendom og andre verdigjenstander.

• Gjensidige forsikringer • Gjensidige banktjenester • YS Medlemskort • Choice hotellavtale

Arv/skifte Ved separasjon/skilsmisse vil du få bistand i forhold til fremgangsmåte og hvilke rettigheter/plikter partene har i en slik prosess. Du vil også få bistand til å utarbeide en skifte­ avtale. Vi er også behjelpelige med å sette opp testament og bistå i arveoppgjør.

Fast eiendom Du får bistand til å fremme krav som relaterer seg til mangler ved fast eiendom, f.eks. dersom du kjøper en leilighet og det viser seg at det er en vannlekkasje på badet kan vi bistå i å kreve prisavslag eller ­utbedring av badet.

Erstatning Vi bistår i erstatningsrettslige spørsmål, for eksempel dersom du eller dine eiendeler blir påført skade.

Avtale/kontrakt Vi gir bistand ved kontraktinn­ gåelser og tvister som oppstår i ­avtaleforhold. For eksempel dersom du skal kjøpe eller selge bil, båt etc., eller inngå avtaler om levering/salg av ulike produkter.

• Esso drivstoffavtale • Avis Bilutleie • Hytter i Homborsund • Karriereutvikling

Saker med forsikringsdekning Dersom du er involvert i en sak som gir rettshjelpsdekning etter for­ sikringsavtalen din, gir vi også ­juridisk bistand.

Et tilfelle kan være reklamasjon i forbindelse med kjøp av fast eiendom, for eksempel dersom badet i din nye leilighet ikke er forskriftsmessig utført kan du få advokatbistand til å kreve feilene utbedret, og kun betale egenandelen til for­ sikringsselskapet.

Pris Pris for privatrettslige tjenester er kr 840,- per time inkl. mva.

Ved rettslig behandling av saken faktureres oppdraget etter ­advokatens til enhver tid gjeldende ordinære timesats. Dette gjelder også i saker hvor medlemmet har rettshjelpforsikring.

Ta kontakt Gå inn på Finansforbundets nettside http://www.finansforbundet.no/ Dine_rettigheter/Juridisk_bistand/ Radgivning_privatrett/ Fyll ut skjemaet, så tar vi kontakt med deg. Responstiden er vanligvis 48 timer eller mindre.

• Kurs og arrangementer • Juridisk bistand • Medlemsmagasinet Finansfokus • Gudbrandsdal Energi strømavtale

Les mer om medlemsfordelene på www.finansforbundet.no eller på www.ys.no/medlemsfordeler 46

Finansfokus 6-2010

aktivitetskalender

aktivitetskalender

Aktivitetskalender aktivitetskalender

aktivitetskalender

aktivitetskalender

aktivitetskalender

aktivitetskalender

aktivitetskalender

aktivitetskalender

Tekst: Kjersti Aronsen Foto: Scanpix

Dette skjer i oktober

På konsert? 19. oktober har du mulighet til å høre Susanne Sundfør i Bergen.

Finansforbundet avd. Agder:

Finansforbundet avd. Rogaland:

13. oktober: Inspirasjon for fremtiden. Foredrag av Karin Fevaag Larsen, Kristiansand.

25. oktober: Førstehjelpskurs i Ifs lokaler i Arendal.

6. oktober: Bli med til ”Provence”. Olivenkveld hos Oliviers & CO, Stavanger.

27. oktober: Felles medlemsmøte for YS-forbundene med nyhetsanker Einar Lund fra NRK. Tema: Krisehåndtering og problemløsning, Sola.

Finansforbundet avd. Hordaland: 13. oktober: Medlemsmøte med TV 2-anker Siri Lill Mannes. Tema kommunikasjon. Voss.

19. oktober: Konsert for medlemmer med Susanne Sundfør, Bergen.

Finansforbundet avd. Telemark: 6. oktober: Sven Nordins humoristiske show PAPPA! Sted: Bø.

Finansforbundet avd. Oslo og Akershus:

Finansforbundet avd. Østfold:

12. og 19. oktober: Aktuelle temaer med hverdagsjuss for deg. Finansforbundet, Oslo.

12. oktober: Minikonsert med Lars Lillo Stenberg.

Forbundsleder Jorunn Berland orienterer om Union Future. Smuget, Oslo.

26. oktober: Å være tilstede i eget liv. Økt mestring og mindre stress. Psykolog Rebekka Th. Egeland. ­Finansforbundet, Oslo.

26. oktober: Temamøte arv/skifte, Sarpsborg.

Finansforbundet sentralt: 12. oktober: Gratis frokostseminar for ledere.

Ledelsen av kunnskapsbedrifter har sine utfordringer.

Opera­direktør Tom Remlov. Finansforbundet ­sekretariat, Oslo.

Oppdatert informasjon og påmelding til det enkelte arrangement finner du på Finansforbundets nettsider. www.finansforbundet.no Finansfokus 6-2010

47

B-PostAbonnement Husk å melde adresseendring til sekretariatet

Returadresse: Finansforbundet Boks 9234, Grønland 0134 Oslo

FAMILIEULYKKESFORSIKRING FOR YS-MEDLEMMER

Denne YS-forsikringen gir utbetaling dersom du eller noen i din husstand blir rammet av ulykke som fører til medisinsk invaliditet. Beløpet kan brukes til å nedbetale gjeld, bygge om huset eller til å tilpasse hverdagen på andre måter. Invaliditetsgrad og familiesammensetning på skadetidspunktet avgjør beløpet som kommer til utbetaling.

Eksempel: Er du enslig og blir 100 % invalid som følge av ulykke, får du utbetalt 38 G som i august 2010 er kroner 2 769 478. årspris for YS-medlemmer: 959 kroner.

Les mer på gjensidige.no/ys eller ring Gjensidige på 03100 eller YS Medlemsfordeler på 21 01 39 39.

A20692-Finans/08.10/Foto: Sverre Chr. Jarild

FOR bARE 80 KRONER pER MåNED KAN DU SOM MEDLEM I FINANSFORbUNDEt Få INNtIL 2,7 MILLIONER KRONER I ERStAtNING!