4 minute read
Kreative matreddere
I følge Matvett, kaster vi nordmenn innholdet i hver fjerde handlepose vi kjøper. Det tilsvarer et matsvinn på 42,6 kilo per person. Et av FIAS sine bidrag i kampen mot matsvinn, er vår konkurranse om å bli årets matredder.
Med emneknaggen #matredderfjellregionen startet vi i 2020 en konkurranse hvor vi etterspør løsninger for å bruke opp mat og unngå kasting av mat som kan spises. Her er de første vinnerne!
Advertisement
Tekst og foto: Gunhild Nyaas
Hverdagens avtrykk
Første to vinnere ut er Oda Martine Øverhaug og Richard Kowalik. Øverhaug er i det store og det hele tynseting og jobber der som lege. Kowalik er svensk og jobber koronafast fra Tynset som doktorgradsstipendiat i sørsamisk språk ved Stockholms Universitet. Deres engasjement for å redusere matkast, handler om mye mer enn å spise opp maten før den blir dårlig. For dem handler det om å redusere hele klimaavtrykket sitt, hvor tiltak mot matsvinn er et av flere grep de har gjort i sin hverdag. - Fra oktober 2019 til oktober 2020 skrev vi ned all maten vi kastet. Mat vi ikke fikk spist opp før den ble dårlig, forteller Øverhaug og finner frem to små hvite lapper. På lappene er det listet opp 15 datoer hvor en porsjon grøt, halvannen paprika, noen oliven, en halv tomat, seks brødskiver samt noen tilsvarende mengder, er listet opp. Dette er altså hva disse matredderne kastet i løpet av et helt år. Noen bedre? - Vi gjorde det for å få oversikt over hva vi faktisk kaster, men målet er å ikke kaste noen ting, forteller Kowalik med et entusiastisk smil.
Klimafrustrert
Å redusere sitt klimaavtrykk er ikke lett. Valgene er mange. Reise eller ikke reise, bil eller sykkel, økologisk eller konvensjonell, vegetarianer eller kjøttspiser. Hva er best? Mange, Øverhaug og Kowalik inkludert, kan fort bli frustrert av alle valgene. - Det finnes flere gode valg, men det handler jo til syvende og sist om å reflektere over egen hverdag og se på hva vi kan gjøre for å redusere avtrykket. Det er det vi prøver å gjøre, sier Øverhaug og ser bort på samboeren sin. - Her i Fjellregionen, hvor vi bor så tett på kjøttprodusenter og utmarka hvor dyrene går på beite, er det kanskje ikke så dumt å velge kortreist kjøtt, mens i Tyskland, hvor min familie opprinnelig er fra, hadde jeg nok heller valgt økologisk i mange tilfeller. Hvor man bor i verden, kan også påvirke hva som er gode valg, mener han.
Oda Martine Øverhaug og Richard Kowalik gjør mange små tiltak i hverdagen for å senke klimaavtrykket sitt. Dette var maten Øverhaug og Kowalik kastet på ett år.
Årets mathelter
Årets tredje vinner er Kristin Slettmoen. 23 år, fra Røros og studerer folkehelse og livsstilsendring i Oslo. Gjennom sin instagramkonto _kristinnutrition deler hun entusiastisk sine tips om både sunne og miljøsmarte resteretter. - Jeg er vokst opp med restemiddager, og en generell bevissthet om at man ikke kaster spiselig mat. Som student har det også vært lurt, rent økonomisk, å unngå å kaste det man har kjøpt inn på et stramt studentbudsjett, forteller Slettmoen.
Hennes ønske med formidlingen av resteretter på Instagram, er å inspirere andre til å tenke kreativt om hvordan matrestene kan brukes opp. - Osterester og godt modne bananer legger jeg fryseren. Brunostrestene tar jeg frem når jeg skal lage brun saus og småbitene etter hvitosten blir topping på pizzaen. Bananene skjærer jeg i biter, smører peanøttsmør imellom, heller sjokoladesaus på toppen og putter de i fryseren. Det blir en kjempegod dessert som kan tas frem når som helst!
Ha trua!
I møte med de enorme utfordringene, kan det nok tidvis føles som om våre handlinger som enkeltpersoner blir forsvinnende små, men årets matreddere representerer en trend i tiden blant unge voksne som er mer og mer bevisst størrelsen på sin hverdags klimaavtrykk. Kanskje kan vi i flokk faktisk utgjøre en forskjell. I jobben videre kan vi ta med oss matreddere Øverhaug og Kowaliks råd:
Kristin Slettmoen vil oppmuntre til kreativ bruk av matvarer som synger på siste verset.
Foto: Gunhild Nyaas
Rørosmeieriet inspirerer til matredding
Rørosmeieriet var eneste bedrift som deltok med innlegg om matredding med hastagg #matredderfjellregionen i 2020. - Å kaste mat er lite lønnsomt for en bedrift som lever av å selge maten de produserer, men Rørosmeieriet er også opptatt av å inspirere sine kunder til å tenke kreativt for å få brukt opp restene etter melk, rømme og skjørost, forteller meieribestyrer Trond Lund. I 2019-2020 leverte Rørosmeieriet ut 16 millioner melkekartonger påtrykt tips til hvordan man kan lage restefest. På meieriet får de ansatte også dele gleden av meieriets innsats for å redusere matsvinn. - Innimellom skjer det en feil i pakkingen eller andre ting som gjør at vi ikke kan selge varene. Det steker vi vafler av og spiser sammen i lunsjen, smiler Lund.
Trond Lund foran den nye disken på meieriet hvor de selger varer som snart går ut på dato.
Foto: Gunhild Nyaas
