FIASPOSTEN

INFORMASJON OM RENOVASJON I FJELLREGIONEN

1/2021

Kreative matreddere

I følge Matvett, kaster vi nordmenn innholdet i hver fjerde handlepose vi kjøper. Det tilsvarer et matsvinn på 42,6 kilo per person. Et av FIAS sine bidrag i kampen mot matsvinn, er vår konkurranse om å bli årets matredder.

Med emneknaggen #matredderfjellregionen startet vi i 2020 en konkurranse hvor vi etterspør løsninger for å bruke opp mat og unngå kasting av mat som kan spises. Her er de første vinnerne!

Tekst og foto: Gunhild Nyaas

Oda Martine Øverhaug og Richard Kowalik gjør mange små tiltak i hverdagen for å senke klimaavtrykket sitt. Dette var maten Øverhaug og Kowalik kastet på ett år.

Hverdagens avtrykk

Første to vinnere ut er Oda Martine Øverhaug og Richard Kowalik. Øverhaug er i det store og det hele tynseting og jobber der som lege. Kowalik er svensk og jobber koronafast fra Tynset som doktorgradsstipendiat i sørsamisk språk ved Stockholms Universitet. Deres engasjement for å redusere matkast, handler om mye mer enn å spise opp maten før den blir dårlig. For dem handler det om å redusere hele klimaavtrykket sitt, hvor tiltak mot matsvinn er et av flere grep de har gjort i sin hverdag. - Fra oktober 2019 til oktober 2020 skrev vi ned all maten vi kastet. Mat vi ikke fikk spist opp før den ble dårlig, forteller Øverhaug og finner frem to små hvite lapper. På lappene er det listet opp 15 datoer hvor en porsjon grøt, halvannen paprika, noen oliven, en halv tomat, seks brødskiver samt noen tilsvarende mengder, er listet opp. Dette er altså hva disse matredderne kastet i løpet av et helt år. Noen bedre? - Vi gjorde det for å få oversikt over hva vi faktisk kaster, men målet er å ikke kaste noen ting, forteller Kowalik med et entusiastisk smil.

Klimafrustrert

Å redusere sitt klimaavtrykk er ikke lett. Valgene er mange. Reise eller ikke reise, bil eller sykkel, økologisk eller konvensjonell, vegetarianer eller kjøttspiser. Hva er best? Mange, Øverhaug og Kowalik inkludert, kan fort bli frustrert av alle valgene. - Det finnes flere gode valg, men det handler jo til syvende og sist om å reflektere over egen hverdag og se på hva vi kan gjøre for å redusere avtrykket. Det er det vi prøver å gjøre, sier Øverhaug og ser bort på samboeren sin. - Her i Fjellregionen, hvor vi bor så tett på kjøttprodusenter og utmarka hvor dyrene går på beite, er det kanskje ikke så dumt å velge kortreist kjøtt, mens i Tyskland, hvor min familie opprinnelig er fra, hadde jeg nok heller valgt økologisk i mange tilfeller. Hvor man bor i verden, kan også påvirke hva som er gode valg, mener han.

Årets mathelter

Årets tredje vinner er Kristin Slettmoen. 23 år, fra Røros og studerer folkehelse og livsstilsendring i Oslo. Gjennom sin instagramkonto _kristinnutrition deler hun entusiastisk sine tips om både sunne og miljøsmarte resteretter. - Jeg er vokst opp med restemiddager, og en generell bevissthet om at man ikke kaster spiselig mat. Som student har det også vært lurt, rent økonomisk, å unngå å kaste det man har kjøpt inn på et stramt studentbudsjett, forteller Slettmoen.

Hennes ønske med formidlingen av resteretter på Instagram, er å inspirere andre til å tenke kreativt om hvordan matrestene kan brukes opp. - Osterester og godt modne bananer legger jeg fryseren. Brunostrestene tar jeg frem når jeg skal lage brun saus og småbitene etter hvitosten blir topping på pizzaen. Bananene skjærer jeg i biter, smører peanøttsmør imellom, heller sjokoladesaus på toppen og putter de i fryseren. Det blir en kjempegod dessert som kan tas frem når som helst!

Kristin Slettmoen vil oppmuntre til kreativ bruk av matvarer som synger på siste verset.

Ha trua!

I møte med de enorme utfordringene, kan det nok tidvis føles som om våre handlinger som enkeltpersoner blir forsvinnende små, men årets matreddere representerer en trend i tiden blant unge voksne som er mer og mer bevisst størrelsen på sin hverdags klimaavtrykk. Kanskje kan vi i flokk faktisk utgjøre en forskjell. I jobben videre kan vi ta med oss matreddere Øverhaug og Kowaliks råd:

Det gjelder å ha trua. Jeg hadde ikke brukt så mye tid på mat og miljø, hvis jeg ikke hadde hatt trua!

Rørosmeieriet inspirerer til matredding

Rørosmeieriet var eneste bedrift som deltok med innlegg om matredding med hastagg #matredderfjellregionen i 2020. - Å kaste mat er lite lønnsomt for en bedrift som lever av å selge maten de produserer, men Rørosmeieriet er også opptatt av å inspirere sine kunder til å tenke kreativt for å få brukt opp restene etter melk, rømme og skjørost, forteller meieribestyrer Trond Lund. I 2019-2020 leverte Rørosmeieriet ut 16 millioner melkekartonger påtrykt tips til hvordan man kan lage restefest. På meieriet får de ansatte også dele gleden av meieriets innsats for å redusere matsvinn. - Innimellom skjer det en feil i pakkingen eller andre ting som gjør at vi ikke kan selge varene. Det steker vi vafler av og spiser sammen i lunsjen, smiler Lund.

Trond Lund foran den nye disken på meieriet hvor de selger varer som snart går ut på dato.

Bli med i Årets matredder 2021 og spre matredding du også! Lag innlegg på Facebook eller Instagram og bruk emneknaggen #matredderfjellregionen

Arranger en ryddeaksjon?

I fjor vår hadde Fjellbygda 4H i Dalsbyga en veldig vellykket ryddeaksjon. Initiativtaker Randi Brænd søkte om støtte fra FIAS, og tok kontakt med bygdekvinnelaget, bondelaget og småbrukerlaget og flere andre organisasjoner. Responsen var enorm. «Hele» bygda stilte opp til rydding før 17. mai rundt om i Dalsbygda. De tok også med noen roder i Os, for å få nok strekninger til alle som ville delta! I forkant av dugnaden hadde de fokus på landbruksplast, men det var også mye annet som var på avveie. Oppfordringen fra Fjellbygda 4H er klar; ta med deg søpla di til en søppeldunk, plukk med noe av andres søppel som du finner på din vei og ta initiativ til å arrangere en ryddedag!

Har du lyst til å rydde søppel i nærområdet ditt? Det synes vi er flott! Ta kontakt med oss i FIAS, så bidrar vi med søppelsekker som kan leveres gratis på gjenvinnigsstasjonen.

Ny ordning – hvordan har det gått?

Foto: Tom Gustavsen

I september i fjor fikk alle husholdninger mulighet til å begynne å kildesortere matavfallet sitt, og i løpet av de fire første månedene samlet FIAS inn 334 tonn matavfall, dvs. nesten 13 kg pr. innbygger.

Mer matavfall enn forventet

FIAS hadde regnet med 262 tonn, så det er veldig hyggelig å se at flere enn vi trodde begynte å sortere ut matavfallet med det samme. Vi håper at enda flere får på plass løsninger på kjøkkenet i år, så det blir enda flere som sorterer ut matavfallet sitt.

Hvorfor skal vi kildesortere matavfall?

Utsortering av matavfall gjør det mulig å utnytte ressursene i det som ikke blir spist. FIAS sender matavfallet til Ecopro i Verdal, som lager biogass til bussene i Trondheim. Når biogass erstatter fossilt drivstoff, blir det mindre CO2-utslipp, og bioresten kan benyttes som gjødsel. Jo mer vi kildesorterer, jo mer kan gjenvinnes og resirkuleres, og det blir mindre restavfall. Når restavfall brennes i fjernvarmeanlegg, gjenvinnes det til energi. Men da kan det bare gjenvinnes en gang. Med kildesortering kan materialene i avfallet gjenbrukes flere ganger. Når restavfall brennes, blir det også utslipp av CO2. Så for å redusere utslipp av CO2 fra avfallet må mengden restavfall reduseres. Målet til FIAS er å halvere mengden restavfall fra husholdninger og hytter innen 2025. I 2018 samlet vi inn 6.273 tonn restavfall, og i 2020 var mengden redusert med 590 tonn, til 5.683 tonn.

Matsortering for bedrifter også

I Norge anslo man i 2017 at hver innbygger kaster ca. 73 kg. matavfall i løpet av et år. Dette inkluderer matavfall fra industri, butikker og restauranter, og da er det jo greit å vite at FIAS tilbyr henting av matavfall også fra bedrifter og kommunale virksomheter. Et eksempel er Tynset ungdomsskole, som innførte kildesortering av matavfall i februar.

Hva synes folk om den nye ordningen?

En som vet mye om hva innbyggerne i Fjellregionen synes om den nye ordningen, er Tone Kildahl, som er leder for kundeservice hos FIAS. Tone begynte i FIAS i februar 2020, og det første året har vært travelt. I fjor ble det registrert nesten 10.000 henvendelser til sentralbordet.

Kim Weberg sin smarte løsning for sortering på kjøkkenet. Tømmekalender og merker for avfallstypene finner du på fias.no.

Ingeborg Dammen, Anders Bull-Aakrann og Johan Løvhaug i 8A på Tynset ungdomsskole har god kontroll på kildesortering.

Kundeservice svarer deg når du ringer FIAS. F.v. Arve Fossen, Marna Finstad, Kirsten Midtdal og Tone Kildahl Broen.

Men hva er det folk spør om, Tone? - Det er mange som oppdager at med mer kildesortering blir det mindre restavfall, og derfor velger å bytte til en mindre restavfallsdunk, og et litt rimeligere renovasjonsabonnement. Noen opplever også at dunken for papp og papir er litt for liten, og vil bytte til større dunk. - Så kan vi ikke legge skjul på at det har vært noen utfordringer med oppstart av ny ordning, og ikke alle kunder er fornøyd med at de ikke kan sette dunken der sekken eller stativet sto før. Kravet er at dunken må plasseres maks 3 meter fra veikanten, med håndtaket frem. Vi åpner ikke dører i skur, og vi setter ikke dunken tilbake «i rekka». Det har også vært litt ulik oppfatning blant våre sjåfører om hvilke dunker som skal tømmes, og vi har hatt en del telefoner om dette, sier Tone. Men vi har inntrykk av at dette begynner å gå seg til.

Bruk gjenvinningsstasjonen

Nå kan du sortere ut matavfallet, og med egen dunk er det blitt enklere å sortere papp og papir og glass- og metallemballasje. Men ta deg også en tur til gjenvinningsstasjonen. Der kan du levere hageavfall, trevirke, byggavfall og ødelagte møbler, men også ødelagte teflonkjeler, stekepanner og knuste kopper og glass. Og viktigst av alt - ødelagt elektronikk, batterier og farlig avfall må alltid sorteres ut og leveres for seg. Da unngår vi brann i avfallet, og at giftstoffer spres i naturen.

Ta deg også en tur til gjenvinningsstasjonen. Der kan du levere alle typer avfall.

Foto: Tom Gustavsen

Med to-kammerbil holdes avfallet adskilt og innsamlingen blir mer effektiv ved å ta med to typer avfall på samme rute.

Foto: Tom Gustavsen

Med to-kammerbil holdes avfallet adskilt og innsamlingen blir mer effektiv ved å ta med to typer avfall på samme rute.

Foto: Tom Gustavsen

Trenger du flere poser til matavfallet?

Matavfallet legges i små grønne poser, i dunken med grønt lokk. Du kan kun bruke de grønne posene du fikk sammen med dunken, og når rullen er tom må du selv hente flere på gjenvinningsstasjonen eller kommunens servicetorg. Nå kan du også hente poser til matavfall og sekker til plastemballasje i noen butikker. Så langt har FIAS avtale med 7 butikker, og vi håper å få dette på plass flere steder etter hvert. På fias.no finner du en oppdatert liste over hvilke butikker som har sekker og poser til utdeling.

Anne-Mette Vang på Coop Extra på Tynset deler ut matavfallsposer på butikken.

Filter og kaffegrut går i matavfallet. Kurv til matavfall koster 70 kroner på gjenvinningsstasjonen.

Blomstrende nedbrytning - Rendalen Hagelag har fått sansen for bokashi

For et par år siden, var hagelaget på foredrag om hjemmekompostering – spesifikt den typen som kalles bokashi. På podiet sto regionhagelagets Odd Hauge og talte flammende om bokashiens fordeler. Flere av rendølene ble frelst, og med støtte til innkjøp av utstyr gjennom FIAS, bestemte de seg for at dette var noe å prøve.

Tekst og foto: Gunhild Nyaas

Stopp en halv. Hva er bokashi? Godt spørsmål. I tillegg til bokashi-bøttene, fikk damene med en Bokashi er et japansk begrep på fermentert organisk pose med bokashi-strø med på kjøpet. Det er et strø materiale. På godt norsk: mat eller matavfall som av hvetekli som inneholder de mikroorganismene brytes ned ved hjelp av mikroorganismer, også som setter hele nedbrytningsprosessen i gang. kalt melkesyrebakterier. Disse mikroorganismene Rendalen Hagelag har gjennom sommeren ansvaret bryter ned matavfallet uten at det råtner opp for hagen til Bull-museet, hvor de på turnus steller slik det ville gjort hvis oksygen hadde sluppet med hagens blomster- og urtebed, epletrær, potet, til. I denne nedbrytningsprosessen brytes ikke jordskokk og rabarbra. Det er det sosiale fellesskapet næringsstoffene ned på rundt interessen for samme måte som når planter og dyrking appelsinen din råter på som binder hagelaget kjøkkenbenken, og mye sammen. av næringsstoffene blir bevart. Prosessen kalles også fermentering. - Gjennom vinterhalvåret har vi åpne temamøter, hvor vi samles Fermentert mat finnes både for å lære og være i de fleste kjøleskap. sosiale, forteller de. Fermentering er den prosessen som for eksempel forvandler fisk til rakfisk og melk til yoghurt og kefir. Blant både avholdte og planlagte møtetemaer er dyrking i karmer, stiklinger og avleggere, gjødsling, orkidéer, roser, Også for matavfallet sin blomster og pioner. del gjør fermentering underverker. Under kjøkkenbenken har damene i Rendalen hagelag plassert sine lufttette boksashibøtter hvor de kaster rester etter forrige ukes middag, potetskrell og Rådet fra dem til deg som vil prøve med hjemme-kompostering, er at det bare er å kaste seg ut i det, men at det er viktig å ha tålmodighet. Damene i Rendalen Bondelag med bokashi-bøttene. fiskebein som brytes ned omtrent på samme måte. - Vi prøver og feiler hele tiden vi også, ler de Målet er riktignok ikke her dra nye retter ut av bøtta, kunnskapsrike damene i Rendalen hagelag. men å få næringsrik kompost og gjødsel til både hagen og potteplantene. Har du en idé til Blant disse bokashi-frelste rendølene, er Brynhild miljøtiltak i Fjellregionen? Lervang, Ingrid Marie Lutnæs, Else Akre Haugseth og Marit Trøen. Sistnevnte leder hagelaget som i dag teller omtrent 20 medlemmer: 19 damer og én kar. Det hadde vært Damene i hagelaget forundres av farten på artig å bidra med... bokashien. På 3-6 uker, har de gjødsel og kompost klar til bruk. Gjennom vinteren samler de opp massen fra bokashibøttene i større dunker inne eller ute. Det Jeg vil gjerne gjør visst ikke noe om det fryser, forteller de, så lenge dunken er tett og du har et lokk å legge over. ta vare på miljøet ved å.... - Bokhasibøttene har også en liten tappekran helt nederst hvor du får tappet ut væska som samler seg i bunnen av bøtta. Den væska er fin gjødsel som du Søk om støtte fra Miljøfondet innen 30. april! kan helle rett på potteplantene gjennom vinteren, Send søknad til opplyser damene. firmapost@fias.no

Plastsmart landbruk

Det flyter i elvekantene og det blafrer i trærne. Hvorfor er det ingen som gjør noe med landbruksplasten? - Det som har overrasket meg mest, er at arbeidet med prosjektet viser at det allerede ér stor bevissthet blant bøndene i regionen om å ta tak i plastproblemet.

- Det som har overrasket meg mest, er at arbeidet med prosjektet viser at det allerede ér stor bevissthet blant bøndene i regionen om å ta tak i plastproblemet.

Det forteller Marit Eggen ved landbrukskontoret for Tynset og Alvdal. Prosjektet hun snakker om, er #plastsmartlandbruk som i 2019 fikk støtte av Statsforvalteren for Innlandet og FIAS Proff Miljøfond. Prosjektet er et samarbeid mellom kommunene i Nord-Østerdal og lokale bondelag.

Faksimile fra film publisert i forbindelse med #plastsmartlandbruk

Felles holdninger

Landbruksplasten de fleste av oss kjenner godt til, er de hvite fillene av rundballeplast som flyter i elvekantene og blafrer i busker og trær. - Her i Fjellregionen er avstanden mellom gårdene og gjenvinningsstasjonene en utfordring, og det er i tillegg et behov for å endre holdninger og spre mer kunnskap om gjenvinning blant gårdbrukere, forklarer Eggen videre. - Vi vet at bøndene deler mye kunnskap og informasjon seg imellom, så vi ville bruke sosiale medier og lokale fagdager for å få i gang praten og inspirere bøndene til å ta tak. Vi legger ut informasjon både til inspirasjon og til praktisk bruk på gården. Fagdagene har fått en brems på grunn av koronasituasjonen, men vi skal fortsette med det så fort situasjonen tillater det.

Stort engasjement

Det var spesielt ved opprettelsen av #plastsmartlandbruk på sosiale medier, at Eggen fikk se hvor stort engasjementet faktisk ér. - Det kom frem så mye bra!, smiler hun. Mange bønder har for lengst fått bedre rutiner for håndtering av rundballeplast og samarbeider med naboene for levering til gjenvinning. Enkelte har også gått over til andre løsninger som bruker mindre plast uten at det koster mer i tid og ressurser. Eggen innrømmer at det er en utfordring at enkelte gårdbrukere fortsatt «slurver». - Det er disse enkelttilfellene som ødelegger for majoriteten som faktisk gjør mye for å få sortert plasten, sier Eggen.

Rendalen først ut

Som bonde selv, har hun likevel forståelse for at bøndene blir lei av den konstante håndteringen, spesielt av rundballeplasten. - For å gjøre det enklere for bøndene å få levert plasten sin, har vi sett på hvordan vi kan redusere avstanden til leveringspunktet. Sammen med FIAS jobber vi med å få på plass satellittpunkter for levering i flere av grendene i Fjellregionen. I Rendalen bekrefter landbruksrådgiver Frank Engene, at prosjektet er i gang og at dette er et viktig tiltak spesielt i Rendalen. - Her i kommunen er det store avstander. Tre bønder på Finstad har sammen med FIAS, og med grunneiertillatelse fra fylkeskommunen, bestemt at det skal etableres et satellittpunkt for oppsamling av rundballeplast, der en av bøndene har sagt seg villig til å ha oppsyn med punktet.

Kreativitet og engasjert ungdom

Allerede før prosjektet startet, hadde ungdommer fra Kvikne gått sammen om et brev til Tynsetordføreren hvor de etterlyste en mulighet for levering av landbruksplast nærmere grenda. - Når jeg ser mengden plast på avveie i naturen, så kan jeg bli tung om hjertet, men engasjementet vi opplever gjennom #plastsmartlandbruk bekrefter at gårdbrukerne i vår region har skjønt alvoret og kommet i gang med arbeidet, avslutter Eggen.

Marit Eggen jobber med #plastsmartlandbruk.

Landbruksplast på avveie

Rapporten Plast i elver på Vestlandet gjort av NORCE (Norwegian Research Centre) viser at 70% av den enorme mengden plast de fant i elvene, kom fra landbruket. Prosjektet #Plastsmart Landbruk har flere målsettinger basert på landbruket i Fjellregionen sine reelle utfordringer og behov for å nå målet om å minske mengden plast som havner i naturen.

Smårusk

Kartonglotteriet fortsetter

Skriv navn og telefonnummer på kartongkubben du legger i dunken med blått lokk, så kan du vinne 10.000 kroner!

Skriv navn og telefonnummer på kartongkubben du legger i dunken med blått lokk, så kan du vinne 10.000 kroner!

Lørdagsåpent

Fra april til oktober har gjenvinningsstasjonene lørdagsåpent enkelte helger, først ut er Koppang den 17.april. Se alle lørdager og åpningstider til høyre her og på fias.no.

Helligdager

Mange helligdager i mai gir endret hentedag for avfallet - følg med i app’en MinRenovasjon. Hvis du har tatt ut tømmeplan på papir, må du sjekke endret hentedag på fias.no.

Vårløsning?

Vårløsning sliter på veiene. Husk å varsle FIAS dersom veien ikke er kjørbar for renovasjonsbil.

Tre åpningsdager på Tynset

Fra mai blir det åpent tre dager i uka på Tynset gjenvinningsstasjon. På tirsdager blir det fortsatt åpent kl. 11-19. Ny åpningsdag er torsdager kl. 11-19, og fredager blir det åpent 11-15.

Løst i dunken

I dunken med turkise lokk som er til emballasje av glass og metall og dunken med blått lokk til papp og papir kan du IKKE BRUKE POSE. Avfallet må ligge løst i dunkene, ellers blir de ikke tømt.

Ny restavfallsmottaker

FIAS har deltatt i et felles anbud i MidtNorge, og inngått avtale med Norsk Gjenvinning om behandling av restavfall. Fra mars 2021 sendes restavfall til Åmotsfors i Sverige for energigjenvinning i fjernvarmeanlegg.

Åpningstider

Du er velkommen til å bruke alle gjenvinningsstasjonene. Kart finner du på fias.no, Min Renovasjon eller Google.

Alvdal gjenv.stasjon

Mandag kl. 12-19 Onsdag kl. 14-18 Lørdagene 8/5, 29/5, 31/7 og 21/8 kl. 11-14

Drevsjø gjenv.stasjon

Tirsdag kl. 13-18 Lørdagene 8/5, 5/6, 19/6 og 14/8 kl. 11-14

Sømådalen (mobil stasjon)

Lørdagene 19/6 og 4/9 kl. 9-11.30

Elgå (mobil stasjon)

Lørdag 19/6 kl.14.30-17

Folldal gjenv.stasjon

Torsdag kl. 14-19 Lørdagene 15/5, 12/6, 3/7, 7/8, 28/8 og 18/9 kl. 11-14

Ålen gjenv.stasjon

Tirsdag kl. 13-19 Lørdagene 24/4, 5/6, 14/8 og 18/9 kl. 11-14

Os gjenv.stasjon

Onsdag kl. 14-19 Lørdagene 8/5, 19/6 og 21/8 kl. 11-14

Tufsingdalen (mobil stasjon)

Lørdagene 5/6 og 11/9 kl. 9-11.30

Elvål gjenv.stasjon

Mandag kl. 14-18 Lørdagene 15/5, 5/6 og 31/7 kl. 11-14

Åkrestrømmen gjenv.stasjon

Fredag kl. 14-18 Lørdagene 24/4, 12/6, 7/8 og 11/9 kl. 11-14

Røros gjenv.stasjon

Mandag kl. 11-19 Onsdag kl. 14-18 Torsdag kl. 11-19 Lørdagene 15/5, 29/5, 12/6, 3/7, 31/7, 4/9 og 9/10 kl. 11-14

Koppang gjenv.stasjon

Mandag kl. 14-18 Onsdag kl. 12-19 Lørdagene 17/4, 8/5, 29/5, 19/6, 21/8 og 9/10 kl. 11-14

Tolga gjenv.stasjon

Torsdag kl. 14 - 19 Lørdagene 15/5, 5/6, 7/8 og 11/9 kl. 11-14

Tynset gjenv.stasjon NB! Nye åpningstider fra mai.

Tirsdag kl. 11-19 Torsdag kl.11-19 Fredag kl. 11-15 Lørdagene 24/4, 29/5, 12/6, 3/7, 14/8 og 18/9 kl. 11-14

Kvikne (mobil stasjon)

Mandagene 10/5, 28/6, 26/7, 30/8 og 27/9 kl. 14-18

Legg emballasje av glass og metall og papp og papir løst i dunkene uten å bruke pose.

Legg emballasje av glass og metall og papp og papir løst i dunkene uten å bruke pose.

FIASposten nr1 - 2021 ANSVARLIG REDAKTØR JAN OTTO SAUR, TLF. 62 49 48 00, FIRMAPOST@FIAS.NO