Kringkastingshuset • Parallelloppdrag 2022
Ferd Eiendom KIMA Arkitektur
Historien fortsetter
Marienlyst
marienlyst.ferdeiendom.no00:02
Tirsdag 6. september 1938 klokken 14.30 samlet en gjeng borgere seg i en åker omkranset med drivhus på Marienlyst. Statsråd Nils Hjelmtvedt i Johan Nygaardsvolds regjering sto klar med spade ved et skogholt, mens begivenheten ble kringkastet direkte. Norsk rikskringkasting skulle endelig få sitt etterlengtede kringkastingshus; så langt hadde NRK hatt tilhold i flere gårder i Oslo, bygninger det var liten fremtid i.
Fra artikkelen I Krinken og kroker
Tekst: Øystein Lie
Publisert i D2, 3. november 2016
INNHOLD↘
KIMA Arkitektur AS +47 22 46 22 Stortingsgata2230 PB 1447 Vika 0115 Oslo
Ferd Eiendom + 47 22 75 47 00
Foto side 9, 19, 27, 50, 55, 56: Teigen fotoatelier Foto side 1, 4, 8, 10, 12, 14, 17, 18, 20, 25, 26, 54: ANTI
Identitet og design: ANTI Redaktør og konsept: Tone-Lise Vilje, HoB Ferd Eiendom
Dronning Mauds gate 10, 10. etasje, 0250 Oslo
00:07 Langsiktig investering på Marienlyst
Om Ferd
00:21
Om KIMA Arkitektur i bakken
00:11
00:13 og evaluering
00:22
Hva er et parallelloppdrag?
Visjon og mål 00:30
Vinnerbidraget
00:16
Historien fortsetter00:51Prosess
En00:28pust
00:06 Vi skal skape et mangfoldig, grønt og levende urbant område som ivaretar og utvikler Marienlyst sine unike kulturopplevelser- og Marienlystnaturkvaliteter.skalbli et tilgjengelig og levende sted for kreativitet, rekreasjon og opplevelser for alle.
Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen var også tydelig lettet under pressekonferansen den 26.februar 2020. – Jeg gleder meg, har sommerfugler i magen og ser frem til samarbeidet i… holdt på å si «jeg håper det blir så kort som mulig», men i en del år fremover, sa han. Gjennom en lang og omfattende prosess jobbet Ferd frem et tilbud i sterk konkurranse, som til slutt skulle sikre dem seieren av en av landets mest betydningsfulle tomter. – Vi er stolte og ydmyke over oppgaven vi står overfor, og har våre beste folk på saken, sa Ferd-eier Johan H. Andresen.
Langsiktig investering på Marienlyst
Morten Borge, konsernsjef og Johan H. Andresen, styrets leder
Marienlyst
00:07
Andresen la ikke skjul på at han selv bærer på gode minner fra NRKs rike arkiv og fortalte videre at historien vil ivaretas når eiendommen skal utvikles for fremtiden. Marienlyst vil ha rom for nye boliger, arbeidsplasser, kultur og idrettsopplevelser, innovasjon og gründervirksomhet. Til sommeren starter reguleringsarbeidet for alvor. – Vi ser på dette som en unik mulighet, som for oss bare dukker opp én gang i løpet av en generasjon. Og vi vil skape en inkluderende bydel her oppe på Marienlyst, så tusen takk til NRK. Vi gleder oss veldig til å starte reguleringsarbeidet, sa Morten Borge til Eriksen og styreleder i NRK, Birger Magnus. Men før de kommer så langt, går de en flerårig prosess i møte, der blant annet nabolag, idrettslag, kunnskapsmiljøer og enkeltpersoner skal involveres. – Dette er et område mange bryr seg om, og vi har respekt for transformasjonen som vil foregå her de neste 10-15 årene, sa Borge.
Vi står i krevende tider, og det langsiktige perspektivet er viktigere enn noen gang. Dette sa konsernsjefen i Ferd, Morten Borge da det ble kjent at Ferd var ny eier av NRKtomten. Ønsket om å skape varige verdier stod i fokus. – Dette har vi drømt om lenge, sa konsernsjef Morten Borge.
00:08
00:09
00:10
Dette er Ferd Eiendom.
Vi skal skape varige verdier og sette tydelige spor. Gjennom respekt for historien, forståelse for nåtid og utvikling for fremtid, jobber vi for å skape verdi for selskaper, enkeltmennesker og nabolag. Som aktiv utvikler og eier tilfører vi kompetanse, nettverk og vilje til å prøve nye ting. Gjennom gode investeringer, gjennomtenkt utvikling og tydelig porteføljestyring får vi den nødvendige økonomiske bærekraften til også å ligge i forkant på miljømessig og sosial bærekraft.
00:11
Oslo er alle fire årstider. Det er sol og regn, snø og trikkeskinner. Terrengsko og høye hæler. Oslo er jeans og mansjettknapper, det er badeshorts og Swixjakke. Oslo er matpakke og lunsj på benken, det er hvite snipper og hvite duker. Det er Mangfoldmangfold.avmennesker, av tjenester, arkitektur og aktiviteter. Det er skolegård, bakgård, borggård og gårdsplass. Det er høye gjerder, åpent hus og lånte fjær. Oslo er late søndager og travle mandagsmorgener. Det er sykkel med kurv og sykkel med puls. Oslo er fuglekvitter og høy latter en sen junikveld. Det er kultur, subkultur, gråtoner og sterke farger. Det er lek på Løkka og stas på teater. Det er mangfold, samhold, holdbart. Akkurat som hos oss i Ferd Eiendom.
00:13
I BAKKEN
EN PUST
I 2019 gjorde Ferd Eiendom sin foreløpig største satsing mot målet om å bli en ledende byutvikler da de kjøpte NRKtomten på Marienlyst. En tomt med kulturhistorisk verdi ikke bare for Oslo, men for hele Norge. NRK har vært en pådriver for kulturformidling, nytenkende produksjoner og innovativ bruk av teknologi siden starten i 1933. Ferd Eiendom er både stolte og ydmyke overfor oppgaven med å skape et mangfoldig, grønt og levende urbant område som ivaretar og utvikler Marienlyst sine unike kulturopplevelser- og naturkvaliteter.
Fra ord til handling
«Et kjøp som Marienlyst forplikter», sier Jorunn Grøntveit, direktør næring og byutvikling i Ferd Eiendom. «Derfor bestemte vi i Ferd Eiendom oss på våren 2021 å bremse takten i reguleringsprosessen for å sikre at reguleringen blir bra for byen og de som skal bruke området. Vi ønsket i tillegg å sikre oss at vi vil svare på forventningene fra alle som er engasjert i fremtiden til NRK-tomten».
Ferd Eiendom har hele tiden hatt perspektivet klart; først menneskene som skal bo, jobbe og bruke Marienlyst, så utarbeide en plan for hvordan området skal fungere og bli en del av bylivet og først da starte med utforming av bygg. Derfor ble det besluttet å se på byplangrep på nytt og i et større perspektiv.
For å lykkes med arbeidet er det identifisert flere sentrale innsatsområder det må jobbes med. Blant innsatsområdene er identitet og attraksjonsverdi, områdemodning, mobilitet og byøkologi.Arbeidet innenfor hvert innsatsområde skal ikke foregå isolert, og det skal tilrettelegges for samskaping på tvers av innsatsområder. For hvert innsatsområde er det identifisert sentrale delmål som vil være styrende for arbeid og endelige valg av løsninger. Alt arbeid skal bidra til at prosjektets hovedmål og delmål oppnås.
Marienlyst skal oppleves inkluderende og være tilgjengelig for alle uavhengig av alder, kjønn, interesser og sosial bakgrunn, og med det gi grunnlag for mangfold. Området skal både by på attraktive kommersielle og ikke-kommersielle tilbud både ute og inne, som gir merverdi for både byen og brukere.
Hun syntes det er ekstra spennende at Ferd Eiendom er pionerer på måten man tenker kommunikasjon om bærekraft på i byutviklingsprosjekter. Nå gleder hun seg til å ta fatt på opprettelsen av plattformer, kanaler og verktøy for å fortelle historien om hele Norges Marienlyst sammen med resten av teamet i Ferd Eiendom. Ferd Eiendom gleder seg over alt engasjementet for Marienlystprosjektet og ser frem til veien videre, både med en rekke medvirknings arrangementer og et godt plangrep basert på strategien for bærekraftig byutvikling.
gjennom dette prosjektet. Ferd Eiendom har kalt modellen Marienlystmodellen.Marienlystmodellen, vil bli lagt til grunn i alle Ferd Eiendoms byutviklingsprosjekter fremover. Dette har vært nybrottsarbeid både for Ferd Eiendom, for rådgiverne, arkitekter og andre Måleindikatoreneinvolverte.istrategien er hentet fra etablerte og anerkjente måleverktøy og institusjoner. Det legges vekt på at viktige veivalg i prosjektet skal ha en kunnskapsbasert begrunnelse. Indikatorene skal bidra til dokumentasjon av effekt og nytte underveis, og gi beslutningsstøtte i utviklingsarbeidet.AslaugTveit,grunnlegger og daglig leder i LÉVA Urban Design mener prosessen med strategi for bærekraftig byutvikling på Marienlyst kan sette en ny standard for fokus på sosial«Detbærekraft.åjobbeiet sterkt tverrfaglig team hvor sosial bærekraft har fått et så stort fokus har vært både lærerikt og givende. Vi ser på arbeidet med dette strategiarbeidet som viktig ikke bare for Ferd og Marienlyst, men for by- og stedsutviklingen i Norge knyttet til å få sosial bærekraft satt på agenda, satt i system og målsatt», sier Aslaug Tveit.
Strategi for bærekraftig byutvikling Etter en serie med workshops for å hente inspirasjon og innsamling og vurdering av resultater fra medvirkning og sosiokulturell stedsanalyse, laget Ferd Eiendom en ny visjon og mål for Hovedmåletprosjektet.erat Marienlyst skal være et tilgjengelig og levende sted for kreativitet, rekreasjon og opplevelser for alle. Marienlyst skal ha gode kvaliteter, både i bygg, byrom, aktiviteter og tilbud. Stedet skal være en uformell, sosial og trygg møteplass for de som bor og besøker, de som jobber og produserer, de som opplever og studerer.
00:14
Denne måten å jobbe på har blitt en helhetlig prosess for bærekraftig stedsutvikling som nå er utviklet for Marienlyst, og blir et eget «Ferdverktøy» som etableres
Ferd har en lang tradisjon for å tenke bærekraft i tre dimensjoner, og dette vil viderføres i alle selskapets prosjekter. Ferd Eiendom engasjerte derfor Norconsult for å bistå med utvikling av en strategi for bærekraftig byutvikling.«Vihar sammen med et sterkt tverrfaglig team i Ferd Eiendom og rådgivergruppen bidratt til å utarbeide en strategi for bærekraftig byutvikling for Marienlyst. Bærekraftige løsninger er i seg selv komplekse og en strategi må tåle endringer over tid hvor både miljø- sosial og økonomisk bærekraft skal virke sammen og hensyntas. Det er en stor glede å jobbe med prosjektet når Ferd Eiendom legger til rette for innovative og bærekraftige løsninger i byen og for god byutvikling», sier Janne Walker Ørka, forretningsutvikler i Norconsult. Hun har ledet rådgivergruppen som har bestått av fagmiljøer fra Norconsult, LÉVA Urban Design og Tone-Lise Vilje sammen med Jorunn Grøntveit og Øyvind Svare Lorentzen fra Ferd Eiendom.«Vitilrettelegger for inkluderende byliv i fremtiden med nytenkende miljøløsninger som gir merverdi for de som bor, jobber og lever i området. På den måten øker vi attraktiviteten og sikrer god økonomisk avkastning i tillegg», mener Jorunn Grøntveit. Hun er opptatt av at bærekraftsmodellen skal være et praktisk verktøy som ikke blir en skrivebordskuffstrategi. «Ferd er en handlekraftig og gjennomføringsdyktig eier og vi som byutvikler skal gjenspeile det gjennom kunnskapsbaserte valg hele veien», utdyper hun.
Marienlystmodellen
Utviklingen av Marienlyst skal bidra til å nå klimamål både i Oslo, nasjonalt og globalt. Valg av løsninger skal gjøres med bakgrunn i kunnskap om de beste tilgjengelige klimaløsninger, og ambisiøse mål for reduksjon av klimagassutslipp både i anleggs- og driftsfase. Løsninger, tjenester og tilbud skal gjøre det enkelt for beboere, arbeidstakere og brukere å ha lav klimabelastning i hverdagen.
«Et kjøp forplikter»Marienlystsom00:15
Jorunn DirektørGrøntveit,Næringog Byutvikling i Ferd Eiendom
00:015
Kringkastingshuset spiller en sentral rolle i området i dag, og vil også spille en sentral rolle i å gi området attraksjonsverdi i fremtiden. Kringkastingshuset er en internasjonal kulturformidler, et nasjonalt landemerke og lokal identitetsbærer som skal bevares og tilgjengeliggjøres for folk flest gjennom utvikling for fremtidig bruk til hotell og kulturrelatert virksomhet. Det skal tilrettelegges for samspill mellom fagområder som kan bidra til bevaring og videreutvikling av kulturinstitusjoner og eksisterende
bevares og videreutvikles til Norges mest nyskapende kulturhub, og skal tilby overnatting, arbeidsplasser, møteplasser og opplevelser med husets ikoniske arkitektur og kvaliteter som rammeverk for unik kulturformidling.
Vår visjon og mål for utvikling av Kringkastingshuset
DetMål
skal etableres utadrettede funksjoner med variert innhold innen kultur, bevertning og handel på gateplan som skal invitere inn og skape tilhørighet for beboere i nærmiljøet og opplevelser for besøkende til området. Vi skal skape en samhandlingsarena for ulike kultur- og kunstmiljøer og gi dem et vindu mot Oslo, Norge og verden.
00:16
KringkastingshusetVisjonkvaliteter.skal
00:17
00:18
00:19
For Kringkastingshuset ble parallelloppdraget gjennomført for å innhente løsningsforslag som kan benyttes i gjennomføringen av et skisseprosjekt. Når dette er ferdigstilt vil det bli lagt til grunn for innsendelse av et regulerings forslag. Vi håper å sende reguleringsforslag i løpet av 2023.
Ved å invitere flere miljøer til å levere et honorert bidrag, får man belyst flere mulige måter å løse oppgaven på og får et bredere beslutningsgrunnlag for videre arbeid. Løsningsforslagene blir evaluert av en komité basert på forhåndsdefinerte kriterier. Etter et parallelloppdrag vil oppdragsgiver som regel inngå en avtale med den arkitekten som leverte det beste forslaget om videre bearbeiding/utvikling av prosjektet i samarbeid. Oppdragsgiver vil som regel ha rett til å benytte ulike elementer fra de innleverte forslagene i utviklingen av det endelige prosjektet.
Et parallelloppdrag innebærer at flere arkitektkontorer får en bestilling på å gjennomføre et mulighetsstudie for utvikling av eiendommer eller andre prosjekter.00:21
Hva er et parallelloppdrag?
PROSESS EVALUERINGOG
00:22
Marienlyst Utvikling AS har gjennomført et parallelloppdrag som omfatter en mulighetsstudie for utvikling av Kringkastingshuset (KKH). Resultatet av parallelloppdraget vil danne grunnlag for den videre vurderingen av konsept for bygget. Marienlyst Utvikling AS vil forhandle med det arkitektkontoret som har levert det foretrukne alternativet om gjennomføring av et skisseprosjekt som skal legges til grunn for det videre reguleringsarbeidet. Parallelloppdraget ble gjennomført i perioden februar–april 2022.
• Jorunn Grøntveit, Direktør Næring og Byutvikling
• Kåre Hinna, Prosjektansvarlig
• Kringkastingshuset og kulturarven fra NRK skal videreføres og videreutvikles med nytt innhold
• Det skal tilrettelegges for bruk innendørs og utendørs alle årstider og ulike tider av uken og døgnet
KKH skal bevares og videreutvikles til Norges mest nyskapende kulturhub, og skal tilby overnatting, arbeidsplasser, møteplasser og opplevelser med husets ikoniske arkitektur og kvaliteter som rammeverk for unik kulturformidling.
• Eksisterende og nye bygg skal utvikles bærekraftig, og valg skal tas basert på kunnskap om de beste tilgjengelige klimaløsninger
• Tilbud og aktiviteter skal skape en tydelig og attraktiv destinasjon i byen
• Øyvind Svare Lorentzen, Prosjektleder
• Det utvikles boliger med høy kvalitet tilrettelagt for fremtidens beboere og bærekraftig livsstil
Mål
• Camilla Krogh, Administrerende Direktør
Deltakere
Marienlyst Utvikling AS, som er et heleid datterselskap av Ferd AS, inngikk i 2019 avtale med NRK om å kjøpe NRKs eiendommer på Marienlyst.
Følgende arkitektkontorer ble invitert til å delta i 4.3.2.1.konkurransen:LPOArkitekterMellbyeArkitekturKIMAArkitekturNordic—Officeof
Det ble avholdt midtveismøte hvor alle deltakere fikk muligheten til å stille spørsmål for å avstemme videre arbeid med forslagene ift. oppdragsgivers forventninger. De ferdige forslagene ble presentert for evaluerings komiteen, bestående av oppdragsgivers representanter og eksterne fagpersoner, samt ledelsen i Ferd.
Visjon /Mål/Suksessfaktorer
• Området skal transformeres fra introvert til ekstrovert
I planprogrammet for Marienlyst som er utarbeidet av NRK, ligger det til grunn at det skal utvikles boliger og næring på området. Kringkastingshuset skal i hovedsak bevares, men rehabiliteres og gis nytt innhold. Fredningsbestemmelsene for bygget setter en del begrensninger på handlingsrommet for utviklingen, og et godt samarbeid med antikvariske myndigheter vil være viktig forutsetning for gjennomføring av prosjektet. Det er vurdert som nødvendig å gjennomføre et skisseprosjekt før innsending av reguleringsforslaget, for å kunne avklare bestemmelser og handlingsrom knyttet til utvikling av KKH.
• Det utvikles fremtidsrettede kontorløsninger
• Geir Haaversen, Fagekspert Arkitektur
Oppdragsgivers visjoner og mål for utvikling av Kringkastingshuset Kringkastingshuset spiller en sentral rolle i området i dag, og vil også spille en sentral rolle i å gi området attraksjonsverdi i fremtiden. KKH er en internasjonal kulturformidler, et nasjonalt landemerke og lokal identitetsbærer som skal bevares og tilgjengeliggjøres for folk flest gjennom utvikling for fremtidig bruk til hotell og kulturrelatert virksomhet. Det skal tilrettelegges for samspill mellom fagområder som kan bidra til bevaring og videreutvikling av kulturinstitusjoner og eksisterende kvaliteter.
Sentrale suksesskriterier for utviklingen
• Kringkastingshuset utvikles med respekt for eksisterende arkitektur, og med et innhold som sikrer opprettholdelse av byggets kvaliteter
• Sissel T. Engblom, Fagekspert Byplan
Architecture
Bakgrunn
I forkant av salget av tomten hadde NRK utarbeidet et planprogram for videre utvikling av eiendommen som er behandlet av Plan- og Bygningsetaten. I etterkant av avtaleinngåelsen igangsatte oppdragsgiver arbeidet med å omregulere og utvikle eiendommen. Fremdriften for reguleringsarbeidet ble våren 2021 endret da det ble besluttet å utrede et justert plangrep. Arbeidet med det nye plangrepet pågår fortsatt.
• Det utvikles lokaler for næringsaktivitet og kulturaktivitet som gir merverdi for både beboere, brukere av bygg og brukere av uteområder
Hovedmålet er at Marienlyst skal være et tilgjengelig og levende sted for kreativitet, rekreasjon og opplevelser for alle. Marienlyst skal ha gode kvaliteter, både i bygg, byrom, aktiviteter og tilbud. Stedet skal være en uformell, sosial og trygg møteplass for de som bor og besøker, de som jobber og produserer, de som opplever og studerer.
Visjon
Det skal etableres utadrettede funksjoner med variert innhold innen kultur, bevertning og handel på gateplan som skal invitere inn og skape tilhørighet for beboere i nærmiljøet og opplevelser for besøkende til området. Vi skal skape en samhandlingsarena for ulike kultur- og kunstmiljøer og gi dem et vindu mot Oslo, Norge og verden.
Evalueringskomiteens medlemmer
Fageksperter:
For oppdragsgiver har det vært viktig med et prosjekt som svarer på visjon og mål for prosjektet, og som viser respekt for verneverdiene i Kringkastingshuset og de tilstøtende uteområdene. Samtidig som bygningen gis nytt liv, og tilpasses de omkringliggende byrommene og den nye bebyggelsen. Evalueringskomiteen har kommet frem til at konseptet som samlet sett besvarer oppgaven best er forslaget til KIMA Arkitektur.
Ferd sine visjoner og mål for utviklingen på Marienlyst: Vår visjon er å skape et mangfoldig, grønt og levende urbant område som ivaretar og utvikler Marienlyst sine unike kulturopplevelser og naturkvaliteter.
Konklusjon og anbefaling
• Marienlyst skal differensiere seg fra andre byområder som grunnlag for å tiltrekke seg besøkende
Representanter fra Ferd Eiendom:
00:23
• Det vises respekt for det historiske, samtidig som det tilføres moderne innslag som løfter uttrykket uten å utfordre vern.
• Konseptet er gjennomarbeidet og robust og det ansees ikke som nødvendig med betydelig bearbeiding.
Foreslått konsept annonserer seg fint og naturlig mot syd, med hotellinngang i B-fløyen og utadrettede funksjoner ved inngangen i A-fløyen. En ny inngang i nordøst gir en god adkomstmulighet fra torget ved Store Studio til kontor og utadrettet virksomhet i C-fløyen. Denne inngangen bidrar til adkomst til en klatrevegg, butikker og nabolagsfunksjoner. Denne inngangen danner mulighet for nye bevegelseslinjer.Byggetstreandre hjørner er også aktivisert, hvilket vil være fint i møte med de som beveger seg mellom Majorstua og Blindern. Servering på Bjørnstjerne Bjørnsons plass og aktivisering av radioresepsjonen bidrar til å gjøre de flotte kvalitetene ved bygget tilgjengelig for mange. Bygget vil fungere fint som et flerbrukshus og mye av attraksjonskraften ligger i innholdet og bevaringen av historien.
Forslaget bevarer det klassiske uttrykket til Kringkastingshuset, samtidig som det tilfører en modernitet som løfter det overordnede uttrykket til bygget. A-, B- og C-fløyen får lov til å bli stående som tre majestetiske skip, nydelig akkompagnert av M-fløyen, som også bevares, men som ikles et nytt fasademateriale i en varm farge. T-fløyen beholdes, men moderniseres med en rytmisk glassfasade som sender en «hommage» til byggets radiobølgehistorie. T-fløyen senkes en etasje for å gi bedre lysforhold til ny bebyggelse i nord, noe som også gir mer lys inn i de indre gårdsrommene.Itilleggtilhotell og bevertning, legges det opp til utstrakt kulturvirksomhet, av kommersiell og ikkekommersiell karakter. Det etableres et dobbelhøyt volum i den nordre del av det vestre gårdsrommet, kalt Storstua, og en palmehage med restaurant tilknyttet hotellet mot sør. Storstua er fleksibel og kan ha ulike bruksformål. Det er tilført nye arealer under bakken, samt i en tverrgående fløy mellom B og C-fløyen som gir god logistikk for hotell eller kontorformål. Prosjektet fremstår som gjennomstudert, og løst på et detaljert nivå, basert på et program som er troverdig i skala.
•KonklusjonProsjektet
fremstår som godt og gjennomarbeidet, og løst på et detaljert nivå, basert på et program som er troverdig i skala som svarer godt på målsettingene for prosjektet.
Valget av KIMA Arkitektur
KIMA har presentert et løsningsforslag som svarer godt på oppgaven, gjennom et mangfoldig og variert flerbrukshus hvor de ulike funksjonene vil understøtte hverandre på en god måte. Forslaget tar utviklingen av arven fra NRK videre på en troverdig måte gjennom foreslått program.
Evalueringskomiteen konkluderer med at dette er det foretrukne alternativet i parallelloppdraget.00:24
00:25
00:26
00:27
ARKITEKTURKIMA
KIMA Foran:ArkitekturStineMari
Olsen Gallefoss, Umay Layla, Eli Sofie Andersen, Andreas Joyce Nygaard, Kristoffer Moe Bøksle. Bak: Martin Dietrichson, Isak Grimstad, Haukur Morthens, Anders Vedeler, Inge Hareide.
00:28
Arkitektfirmaet KIMA Arkitektur AS ble etablert av Inge Hareide, Martin Dietrichson og Kristoffer Moe Bøksle. Kontoret har opparbeidet en trygg posisjon med en økende oppdragsmengde og har et bredt felt av allierte kontorer og miljøer. KIMA har bred erfaring med ulike oppgaver innen kultursektoren og har de senere år realisert flere prosjekter med høy kompleksitet både arkitektonisk, bygningsteknisk og med hensyn til antikvariske og reguleringsmessige forhold.Firmaet har et godt omdømme blant både oppdrags givere og utførende. Gjennom ferdigstilte prosjekter har KIMA dokumentert god gjennomføringsevne og høy kvalitet på arbeidene. Kjernen til dette er etablering av et godt samarbeidsklima med de involverte, fra innledende faser og gjennom hele byggeprosessen. Dedikert og grundig arbeid med oppgavene, god kommunikasjon med myndigheter og verneinteresser og løsningsorientert oppfølging på byggeplassen er vårt
varemerke.00:29
Den første konkurransen om Kringkastingshuset (KKH) fant sted i 1935 og ble vunnet av arkitekt Nils Holter. I dag, 87 år senere, er det igjen duket for et nytt kapittel i bygningens historie. Den gang var hovedoppgaven å skape et tilholdssted for Norges Rikskringkasting (NRK). Siden bygningen ikke lenger møter behovene til NRK, er oppgaven nå noe mer fri og sammensatt. Hvordan skal bygningen på nytt, kringkastes som et betydningsfullt sted, med respekt for historien, men også basert på nye behov i et moderne samfunn? Resultatet fra parallelloppdraget er et innspill til den videre bruken av bygningen og området.
BIDRAGETVINNER
00:30
Hovedgrep Marienlyst Utvikling AS har en visjon om å skape et mangfoldig, grønt, levende og urbant område, som viderefører Marienlyst sine unike kulturopplevelser og naturkvaliteter. Dette gir et godt og inspirerende utgangspunkt for parallelloppdraget. Bygningen er tenkt benyttet som en moderne kulturhub på Marienlyst, delvis basert på kvalitetene som ligger i bygningen etter NRK, men også basert på nye kvaliteter og konstellasjoner av program, fagfolk og besøkende.
KKH er omfattet av et vedtak om delfredning. Selve anlegget, med vekt på første byggetrinn, har usedvanlige kvaliteter, både arkitektonisk, i kraft av sin beliggenhet og sin historie. Det er derfor viktig å trå forsiktig rundt de delene av bygningen som omfattes av fredningen. De fasadenebevaringsverdigebestår.Ny bruk skal sammenfalle med eksisterende bruk. Vi ser for oss at området i A- og E-fløyen brukes til kontorer og øvingshotell, som vil få nytte av de ekstremt kvalitetsrike studioene som dermed bevares ved bruk.
Studiofasilitetene i KKH innehar unike kvaliteter både teknisk, estetisk og kulturhistorisk. Vi mener studioene
Programmering Bygningen har en nesten uoverkommelig størrelse. Ved å introdusere ulike program og soner, blir størrelsen umiddelbart mer håndgripelig og menneskelig. Kombinasjonen av ulike programmer gjør at bygningen kan brukes til alle døgnets tider. De ulike funksjonene kan fungere på et individuelt nivå, men det legges også opp til at ulike funksjoner kombineres og brukes sammen. Vi forsøker å legge til rette for at det kan oppstå synergi, ved at ulike programmer og mennesker møtes under et og samme tak. Sambruk kan oppnås for de ulike lokalene ved at bevertningsområder for eksempel benyttes som kantine for kontorlokaler på dagtid og restaurant om kvelden, Storstua kan brukes som konferansesal om dagen og konsertsal eller til andre kulturformål om kvelden. Kringkastingshuset vil også romme funksjoner som gjør at det kan fungere som en møteplass i nærområdet.
00:32
Studioene
Eksteriør og omgivelser Kringkastingshuset har et begrenset antall innganger, samtidig som det vil være krevende å etablere nye innganger i de fredede fasadene. Vårt prosjekt er basert på at eksisterende innganger benyttes og gis en framtredende og tydelig rolle. Samtidig er nye innganger i T-fløyen og kontakt mellom KKH og omgivelsene et viktig premiss for utformingen av vårt forslag.Bygningens ekstroverte
program påvirker bygningens, utearealenes og nærområdets utforming. Det pågående planarbeidet, den fremtidige utviklingen av Marienlyst, skaper rammer for de endelige løsningene i omgivelseneogopparbeidetKringkastingshusetparkeringsarealeneivaretattKringkastingshusetgrøntanleggetinnspillbearbeidesLøsningsforslagetprosjektet.måderforvidereitrådmediplanarbeidet.Detfredeterundtvilbliogdetmesteavforanvilbliparkmessigistørregradkommetilgode.
Vi har videre valgt å bevare så mye av den resterende bygningsmassen som mulig, basert på dagens mål om en bærekraftig utvikling. B-, C- og Mfløyen bevares, og endres hovedsakelig på innsiden, for å kunne tilpasses en ny bruk som hotell og bevertning. Utvendig beholdes fasadene som de er, med unntak av fasadene i C-fløyen, som males i en varmere fargetone for å binde sammen det nye med det gamle. T-fløyen er i utgangspunktet ikke vurdert som bevaringsverdig, men løsningsforslaget som nå foreligger tar utgangspunkt i gjenbruk av løsningsforslagetkonstruksjonereksisterendeogsåher.Herharviiplassert en rekke programmer som kan være nyttige for nærområdet. Blant annet en matbutikk og andre mindre butikker, treningssenter og muligheter for co-working. Siden T-fløyen ikke er bevaringsverdig gir det en unik mulighet til å leke med volumet og å tilpasse denne til ny bruk, ny omkringliggende situasjon og moderne arkitektur.Mulighetsrommet for plassering av ny bygningsmasse ligger til dels på tak, men hovedsakelig i mellomrommet mellom B- og C-fløyen. Her legges det inn et stort, fleksibelt, dobbelthøyt volum, samt en ny hotellfløy. Det dobbelhøye volumet omfatter en Palmehave til bruk i forlengelsen av bevertningen mot sørvest, men hovedsakelig huser volumet Storstua. Navnet er inspirert av Store Studio, men Storstua er større og mer fleksibel i bruk, for å kunne møte flere ulike behov. Mens Store studio brukes til akustisk musikk, vil Storstua kunne tilrettelegges for forsterket musikk og andre kulturformål.
og øvingsrommene kan utgjøre stammen i en nasjonal kulturhub med vekt på musikk og lydproduksjon. Oslo og Norge har en vital og voksende musikkindustri som gjør seg bemerket internasjonalt. I Oslo er det i dag stor etterspørsel etter studio og øvingsfasiliteter både for profesjonelle og amatører. Marienlyst har både fasilitetene og auraen for et senter for lydproduksjon. Det kan oppstå fruktbare synergier mellom lydproduksjon, kulturproduksjon, ny konsertsal og det profilerte Store studio. Hotellet, bevertningslokalene, kontorarealene og næringsarealene støtter opp om kulturhub’en og skaper møteplasser, samt anledninger for samhandling og begivenheter. På denne måten kan Marienlyst være et levende sted, både nasjonalt og internasjonalt, samt bidra til byliv og aktivitet i Oslo og i nærområdet.
Økonomisk bærekraft Prosjektet skal være gjennomførbart og skape lønnsomhet for eiere. Området skal tilrettelegges på en måte som
Ferd har høye bærekraftsambisjoner for utviklingen av Marienlyst, som også legges til grunn for videre utvikling av Kringkastingshuset. Dette vil også gjenspeiles i valg av løsninger.
Det foreslåtte prosjektet er utført svært nennsomt med tanke på ressursbruk og miljø. Det å tilpasse allerede eksisterende bygningsmasse til ny bruk anses i seg selv som utviklingensombærekraftigutarbeidetMarienlyst.sentralfasadenavåløsninger,spennendeKIMAoptimaliserteerbærekraftsarbeidet,foretbygningsmassen.muligVidereressursbesparende.bevaressåmyesomavdeneksisterendeForslagetdannergodtutgangspunktådykkedyperenediogrobustfortilpasningtilmiljøløsninger.harforeslåttenrekkeogmiljøriktigesomforeksempelbenytteglassbyggesteinresirkulertglassideleravmotnord.BærekraftharensværtplassiutviklingenpåOppdragsgiverharenstrategiforbyutviklingskalleggestilgrunnforavheleMarienlystområdet. Med utgangspunkt i den sentrale rollen bærekraft har i prosjektet er det formulert egne mål for bærekraft. Prosjektet har en helhetlig tilnærming med fokus på alle tre dimensjoner i bærekraftsbegrepet.UtviklingenavMarienlyst skal være bærekraftig på et lokalt nivå, understøtte bærekraftig utvikling av Oslo, ivareta sentrale hensyn i bærekraftig samfunnsutvikling globalt, og skape merverdi for brukere og samfunn både økonomisk, miljømessig og sosiokulturelt.
00:33
Miljømessig bærekraft Marienlyst skal utvikles basert på kunnskap om de beste tilgjengelige klimaløsninger, og dermed bidra til å nå klimamål både i Oslo, nasjonalt og globalt. Utvikling av området skal forberedes på og tilpasses klimaendringene. Prosjektet skal ta vare på naturverdier og videreutvikle det biologiske mangfoldet i området. Løsninger, tjenester og tilbud skal gjøre det enkelt for beboere, arbeidstakere og brukere å ha lav klimabelastning i hverdagen. Det vil bli benyttet klimagassanalyser som beslutningsstøtte i prosjektet, og det skal legges vekt på at det velges løsninger som gir minst mulig klimagassutslipp i et livssyklusperspektiv.
Marienlyst skal oppleves inkluderende og være tilgjengelig for alle uavhengig av alder og sosial bakgrunn og med det gi grunnlag for mangfold. Lokalt kulturmiljø og kulturarv skal ivaretas og styrkes. Området skal både by på attraktive kommersielle og ikke-kommersielle tilbud både ute og inne, og grønne kvaliteter, som gir merverdi for både byen og brukere. Summen av tilbud og kvaliteter skal bidra til god folkehelse og at både beboere, arbeidstakere og besøkende på Marienlyst skal oppleve trygghet og tilhørighet til området.
Bærekraft
skaper best mulig forutsetninger for at næringsdrivende og kulturaktører kan lykkes, og med det bidra til visjonen om et levende urbant område og gi merverdi for både aktører, boligeiere, arbeidstakere og besøkende i området. Løsninger skal tilrettelegge for sirkulære forretningsmodeller både hos eier og aktører i området.
Sosial bærekraft
«Ferd har høye bærekraftsambisjoner for utviklingen av Marienlyst, som også legges til grunn for videre utvikling av Kringkastingshuset. Dette vil også gjenspeiles i valg av løsninger.»
00:34
00:35
00:38
00:39
00:40
00:41
B C
A D E
Etter demontering Etter demonteringen står bygningen frem slik.
Nye volumer lagt til T-fløyen kles med en ny fasade, som inviterer nabolaget inn. I gårds rommet mellom C- og B-fløyen bygges igjen som en konsertscene.
00:44
Demontering av bygningsdeler Deler av bygningen demonteres og brukes i utemiljøet i nærområdet. Områder markert med rødt demonteres. I områdene markert i lyserødt fjernes fasaden.
Eksisterende bygning Kringkastingshuset slik det fremstår i dag.
Taket er programmert til forskjellige formål. Områder markert med oransje er bevertning, blå er dyrkeområder og grønn er vegetasjon.
Programmering tak
Kringkastingshuset Krinkastingshuset i nye klær.
00:45
UP UP 131B 140B3 140B-3 139B 138138B B 140B1 141141B B 142B-142B-1 1 145145B B 143143B B 174B 176B 174B 174B 131B Plan 1 83201:400m2 BTA 1. Hotellobby 2. Restaurant 3. Kafé/bar 4. Hotellrom 5. Studio/bar 6. Studio 7. Møterom 8. Storstua 9. Kjøkken 10. Foyer 11. Næring 12. Øvingslokale 13. Kontor 14. WC 15. Lager 1. 2. 9. 2.15.15.4. 7. 13. 7.7.7.7. 8. 7.7. 7. 10. 14. 14. 7.7.7.4.4.4.4.4.4.4.4.4. 2. 00:46
UP 3. 5. 5. 6.6.5. 6. 6. 6.6. 6.6.6. 6. 3. 11. 14. 12.12. 00:47
Snitt B-B 1:400 Snitt A-A - Scenario 1 og 215.14.13.12.11.10.9.8.7.6.5.4.3.2.1.1:400StorstuaRestaurantHotellromStudio/barMøteromDyrkefeltTeknikkLagerVareleveringGarderobeKontorBackstageStoreStudioTakhageInngangStore Studio 1. Storstua (Konsert) 2. Palmehave (Restaurant) 3. Hotellrom 4. Møterom 5. Dyrkefelt 6. Teknikk 7. Kontor 8. Co-working 9. Foyer 10. Inngang Storstua 11. Storstua (Museum/Live performance) 12. Takhage 13. Takhage - Kafé/bar 14. Næring 3. 6. 3.3.3.3.3. 3. 3. 3. 3. 3. 3. 3.3.3.3.3.3.3.3. 3. 8. 9. 3. 7. 7. 7. 7. 1. 5.5. 5.5. 5. 4. 10. 6.3.3.3.14. B C H E 1. 3.3.3.3. 12. 9.8.10. 14. 6. 7.7.5. T H 0 10 00:48
Det vestre gårdsrommet i Kringkastingshuset klimatiseres og transformeres til en stor todelt sal. Gårdsrommet graves ut og senkes ned til plan U. Slik skapes et rom med god takhøyde og utallige bruksområder. Storstua vender mot nord og mot foajeen i T-fløyen. Denne salen skal kunne ta opp mot 1000 personer. Salen vil være åpen til alle årstider, for både kommersiell og ikkekommersiell bruk. Eksempelvis kan salen brukes som en blackbox med teater-, dans- og performancekunst, til konserter, digitalt museum, konferanser, galleri, undervisning eller loppemarked.
8. 7. 4. 4. 11.11.11.11.11. 11.11. 11.11. 2. 12. 13. 15. A
2. 6. 1.4.1. 4. 3.3. 3.3.3. 12. 13. M 00:49
00:50
Åker, radiostasjon, sykehus for nazistene, hub for Norges viktigste historieforteller — Marienlyst, med NRK i sentrum, har vært mange ting og skal bli mer. For å bære fakkelen videre for NRK, som i snart 90 år har skapt et rom for alle og som har gitt oss det vi forventet – og ikke minst det vi ikke forventet – skal Marienlyst bli et utadvendt og upolert strøk som overrasker og som alle i byen kan kalle sitt. Ferd er opptatt av å etterlate seg noe som varer og som tar vare på NRKs rike kulturarv på Marienlyst, samtidig skal de skape ny aktualitet for et område i endring. Slik speiler den begivenhetsrike historien til Marienlyst Oslo – en by i evig transformasjon.
00:51
FORSETTERHISTORIEN
Haagensen Blinderen, en pioneer innen norsk landbruk, ser utover jordet fra vinduet sitt på Nedre Blindern Gård. Han ser på potetene sine som han vet vil ta landet med storm, han ser på de vakre morelltrærne sine, han ser på de nye plantene som gjennom hans nytenkende driftsmåte og dyrking nå er en realitet i Norge, og tenker på hva mer han kan dyrke her. Men det han ikke ser er at innovasjonene og transformasjonen som karakteriserer akkurat hans jorde, bare så vidt har begynt.
Nils1935–38Holter
Den1940tyske
ble utvidet ettersom de norske nazistene mente de var for små, og det ble bygget en hemmelig trappegang mellom kontorene og ned til styrerommet — slik at ledelsen kunne møtes i skjul uten å vekke oppsikt i resten av bygget. Videre utgjorde det fem etasjes lange relieffet som går gjennom Kringkastingshuset en av veggene til nazistenes sykehus og likkjeller, og dette relieffet med stjernebilder står den dag i dag.
det nyeste av NRKs bygg, står ferdig, og NRKs 110 000–120 000 kvadratmeter er fylt med alle byggene det kommer til å ha fram til 2022. Glassgården huser NRKs imørkesteoriginaltByggeneferdig,KringkastingshusetmenforsinkelserKrigen1950nesteunderholdendeogførstepåNRK,KringkastingshusetPåskjermer(Barne-TV)Dobbelt”,for10åNRKdetpåmenneskehetensføransattefjernsynssendingerNorge,fjernsynet20.1960–69isomhistoriebesøkende,samlendehovedetasjefunksjoner.ledelses-opplæringsavdeling,kommunikasjonsavdeling,utviklingsavdeling,samtenkelteogadministrasjonsI10årskalhusetsogsåfungeresometopplevelsessenterforderdekanlæreomNRKsogvirksomhet,samtprøvesegværmeldereellernyhetsoppleserespesialdesignedesimulatorer.august1960erklærerkongOlavsomoffisieltåpnetiogNRKstartermedregulæremedrundt100ifjernsynet.Mendeterikkei1961,daheleEuropafårfølgeførsteromferddirekteTV,atfjernsynsettersittgrepsomnestestoremassemedium.følgeroppdenstorevekstenmedutvidesittprogramtilbuddenesteårene,medformålomåtilbynoealle.Klassikeresom“Kvittellerog“Lekestuefordeminste”dukkeropppånordmennsrundtomilandet.grunnavNRKssterkevekst,blerasktforliteforogi1963startetbyggearbeidetFjernsynshuset.I1969åpnetdetostudioene.NRKharnåplassenrommenedetrengertilåfortelledeogviktigehistorienede50+år.forårsaketnaturligvisibyggeprosessen,nåstårendeligdetikoniskeogStoreStudio12åretterførstespadestikk.bleikkeheltsomdehaddeplanlagt,formenneskehetenstidhaddeogsåsattsinesporKringkastingshuset.
Olav1733
00:52
okkupasjonsmakten tar kontroll over NRK og Vidkun Quisling proklamerer over radio at han tar over makten i Norge — og med det var verdens første statskupp gjennom radio et faktum. Da tyske og norske nazister rykket inn i Kringkastingshuset, som på dette tidspunkt ikke er stort mer enn et skall, møtte arkitekt Holter og byggekomiteen på et dilemma. Enten måtte de gi fra seg styringen av byggeprosjektet til Nasjonal Samling, eller så måtte de fortsette byggeprosessen og la tyskerne stå for finansieringen. De gikk for sistnevnte. På grunn av dette har nazistene også fått satt sitt preg på A-fløyenKringkastingshuset.ogsjefskontorene
Holter hadde en visjon om å fange selve essensen av Oslo i bygget, og denne essensen følte han var endring. Derfor insisterte han på at bygget skulle bygges lengre inn på tomten enn planlagt, for han så for seg at de kom til å trenge ekstra plass for det som skulle bli et stadig større bygg og område. De skulle jobbe modulbasert for å møte et stadig større marked og Tirsdagpublikumsbehov.6.september
Eriksen annonserer at NRK planlegger å flytte til nye skreddersydde lokaler (til Ensjø i Oslo). Bakgrunnen for dette er at selve bygningsmassen er upraktisk for moderne radio- og TV-produksjon, ettersom fasilitetene er teknisk utdatert og kostbart å
Thor Gjermund
Rikskringkasting (NRK) blir opprettet som et statlig kringkastingsselskap. Misjonen er å overta og videreutvikle de allerede etablerte, private kringkastings selskapene i Norge. Dette skulle skape en enhetlig utbygging av kringkastingsvirksomheten i landet, og samle Norge.
vinner arkitektkonkurranse og får, sammen med mentor Ole Øvergård, oppdraget om å designe og bygge det nye Kringkastingshuset på Marienlyst. Mange områder, bl.a. Tøyen og Kontraskjæret, blir vurdert som lokasjon, men i 1936 ble det ved Stortingsvedtak besluttet at det skal ligge på Marienlyst.
Norsk1933
1938 klokken 14:30 blir første spadestikk gjort på åkeren som skal bli en av Oslos mest ikoniske områder.
Glassgården,2003vedlikeholde.
Kringkastingssjef2016
Skjermdump fra Kong Olav åpner fjernsynet 20. august 1960.
Erik Julsrud / Norsk Teknisk Museum
Terje Pedersen / NTB
Nils Holter / Oslo Museum
19501960–6920032016 1935–381940 17331933
KarlANTITeigen / Teigens Fotoatlelier
Ukjent fotograf / Norsk Teknisk Museum
Ukjent fotograf / Oslo Museum
Ukjent fotograf / Oslo Museum
Nils Holter / Oslo Museum
00:53
00:54
00:55
Marienlyst
Kringkastingshuset • Parallelloppdrag 2022Ferd Eiendom KIMA Arkitektur
Historien fortsetter
