Kompass for en ny
Kompass for en ny sosialpolitikk
30 år regnes som en generasjon. Nå som FO har eksistert som forbund i 30 år ønsker vi å løfte sosialpolitikken for en ny generasjon. Sosialpolitikk handler om å bygge folk og samfunn. Aktiv omfordelingspolitikk og utjevning av sosial ulikhet har vært et mål i kollektiv bygging av velferdsstaten. Gjennom hele vår historie som profesjoner og forbund, har sosialarbeidere sagt ifra om sosiale problemer og bidratt til å gjøre samfunnet mer solidarisk og rettferdig. Nå skal vi gjøre det for en ny tid. Her er vårt kompass for en ny sosialpolitikk.
Hvem skaper verdiene våre?
Når vi går på jobb som barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere, skaper vi verdier. En verdiskapende offentlig sektor investerer i innbyggerne slik at flest mulig kan være med å bidra til samfunnet. Ansatte i offentlig og privat sektor skaper sammen verdiene vi i Norge lever av, og som gir oss den velferden vi har.
Verdier er mer enn penger. Også mennesker som av ulike grunner står utenfor arbeidslivet skaper verdier. Gjennom frivillig arbeid, gjennom å stille opp for naboer og familie og i møte med andre mennesker i fellesskapet vårt. Verdiene våre skapes i fellesskap og må derfor komme oss alle til gode.
En ny og sterkere sosialpolitikk er verdiskaping.
FO er Norges største fagforening og profesjonsforbund for sosialarbeidere. Vi organiserer barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere, og velferdsvitere. fo.no
Investering i sosialpolitikk er å investere i fellesskapet
Sosialpolitikk er en investering, ikke en utgift. Å investere i fellesskoler, gode boforhold og et arbeidsliv som inkluderer flest mulig, er samfunnsøkonomisk lønnsomt. En sterk velferdsstat og gode sosiale velferdsordninger gir alle mulighet til å bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet.
Investering i sosialpolitikk er å investere i beredskap
En godt utbygd velferdsstat gir tillit til at vi får hjelp om vi trenger det. Tillit mellom mennesker og til samfunnet er vår aller viktigste beredskap. I samfunn med lav tillit, øker faren for utenforskap, ensomhet og i ytterste konsekvens radikalisering for å finne fellesskap.
Likeverdsamfunnet skapes gjennom sosialpolitikk Vi er ikke født like, men vi skal sikres like muligheter. FOs mål er likeverdsamfunnet: et samfunn der alle skal ha lik rett til verdige liv, uavhengig av forutsetninger og utgangspunkt. Det oppnår vi gjennom god sosialpolitikk som utjevner sosiale og økonomiske forskjeller.
Det viktigste er å forebygge
Forebygging handler om å hindre at problemer oppstår, og å løse problemer før de vokser seg for store. Det er den beste investeringen for både den enkelte og for samfunnet. God sosialpolitikk må derfor handle om å forebygge sosiale problemer og kriser før de oppstår.
Sosialarbeidernes posisjon må styrkes for å løse sosiale problemer
Barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere jobber hver dag for å nå sosialpolitikkens mål. Da må vi ha gode lønns- og arbeidsforhold. Vi må også ha tid, tillit og nok kolleger til å gjøre jobben vår.
Hvorfor trenger vi sosialpolitikk?
Medlemmene våre møter sosiale problemer i Norge hver dag. Vi ser dem ikke bare som tall og statistikker, men gjennom enkeltmenneskene vi møter i systemer og samfunn. Vi er tett på hvordan Norge ser ut. Fagkunnskapen vår som sosialarbeidere er både vitenskapelig fundert og basert på praksis og erfaring. Denne kunnskapen gir oss plikt til å si ifra når mennesker lever under forhold vi ikke kan akseptere.
Sosialpolitikk handler om mer enn å sikre hver enkelt av oss økonomisk. Det vil si å ha et inkluderende samfunn, et trygt sikkerhetsnett, gode forebyggende velferdsordninger og sikre små forskjeller mellom folk. Sosialpolitikken går på tvers av sektorer og ser helheten i samfunnet, ikke bare enkelttjenester.
Helhetlig sosialpolitikk ruster samfunnet i møte med kriser. Investeringene vi gjør i sikkerhetsnettet vårt, er investeringer i en velferdsstat som forebygger kriser og løser kriser.
Vi kan aldri ta den høye tilliten i Norge for gitt. Tilliten til samfunnet, fagforeningene og politikken avhenger av at vi lykkes med likeverdsamfunnet som gir trygghet for alle. Vi må gjenreise tanken om å løse sosiale problemer på et overordnet systemnivå, og sosialpolitikk må igjen bli et sektorovergripende politikkområde.
Går sosiale problemer i arv?
Det er ikke slik at sosiale problemer går i arv, men å vokse opp med store sosiale problemer i familie og nærmiljø øker risikoen for sosiale problemer i eget liv. I tillegg vet vi at ett sosialt problem ofte forsterker et annet. Politikkens oppgave er å redusere risiko for at sosiale problemer oppstår og blir videreført. Å investere i gode barnehager, skoler, kulturtilbud og idrettslag der alle kan delta uavhengig av økonomi, er med på å hindre at sosiale problemer blir med til neste generasjon. Å ha en vanskelig økonomisk situasjon krever så mye av oss at det kan bli vanskelig å følge opp andre områder i livet. Ytelser på et verdig nivå gir folk mulighet til å kunne bruke tiden sin på noe annet enn å bekymre seg for neste husleie, slik som å være gode omsorgspersoner for barna sine. Det er en investering i neste generasjon.
Sosiale forskjeller i helse Verdens helseorganisasjon definerer helse som «en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller skavanker». Både den fysiske og psykiske helsen vår påvirkes av omgivelsene rundt oss. God økonomi og lang utdanning er forbundet med god helse og høy levealder. I Norge lever de i høyeste inntektsfjerdedel 6-8 år lengre enn de i laveste fjerdedel¹.
Det er sammenheng mellom lavinntekt og psykiske problemer. 30 prosent av barn i lavinntektsfamilier har et psykisk problem som kan diagnostiseres, mot 6 prosent av barn generelt². Tall fra ungdata viser at 1 av 4 ungdommer i fattige familier sliter med psykiske plager³. Å investere i helhetlig sosialpolitikk er en investering i god fysisk og psykisk helse.
De sosiale forskjellene i helse viser også hvor avgjørende den sosialfaglige kompetanse i helse og omsorgstjenestene våre er, og at den må prioriteres sterkere enn i dag. FO etterlyser mer forskning på hvordan sosial ulikhet og fattigdom påvirker fysisk og psykisk helse.
Kilder:
1 https://www.fhi.no/nettpub/hin/samfunn/sosiale-helseforskjeller
2 https://www.norceresearch.no/prosjekter/barn-i-bergen
3 https://www.ungdata.no/fattige-ungdommer-sliter-mest-med-psykiske-plager/
Velferdsstaten må bygges sterkere - 10 sosialpolitiske løft for framtida
Velferdsstaten forebygger og løser sosiale problemer. Fellesskolen gir alle barn den samme muligheten til å lykkes gjennom å ha tilgang til verdens beste skole uten å betale for det.
Gratis helsetjenester gir alle mulighet til å få hjelp med helseproblemer. Lave priser på barnehage, kulturskole og idrett lager fellesarenaer der alle kan delta. Barnetrygd, sykelønn, alderspensjon og andre rettigheter vi har gjennom folketrygden, sikrer oss økonomisk. Offentlige sykehjemsplasser gir alle rett til den beste omsorgen og helsehjelpen i alderdommen.
Uten velferdsstaten ville flere mennesker falt utenfor, og flere måtte fått hjelp med problemer som kunne vært unngått. Å kutte i velferdsstaten er et angrep som kan ramme oss alle, siden vi ikke vet hvem av oss som vil trenge velferdsstaten mest. FO vil alltid forsvare en sterk velferdsstat for alle.
Når flere nå faller gjennom hull i sikkerhetsnettet nytter det ikke kun å lappe hullene. Vi må sørge for at sikkerhetsnettet er sterkt nok i utgangspunktet. FO mener tiden har kommet for å gjennomføre flere store og viktige velferdsreformer som vil styrke velferdsstatens evne til å forebygge og løse sosiale problemer. Her er våre 10 løft for å bygge velferdsstaten sterkere.
1. Invester i oss som jobber i velferdstjenestene
En sterk velferdsstat består av nok kvalifiserte fagfolk. Å investere i velferdsstaten er å investere i oss som jobber der. Skal vi få rekruttert nok helse- og sosialarbeidere i årene fremover, må vi både ha kvalitet i utdanningsløpene, gode lønns- og arbeidsvilkår og en trygg arbeidshverdag med tid og tillit til å gjøre jobben vår.
FOs kompass
Gode lønns- og arbeidsvilkår
En forutsetning for gode helse- og velferdstjenester er nok ansatte med riktig kompetanse. Faste ansettelser, hele stillinger og et sikkert arbeidsmiljø, gir trygge ansatte som igjen gir gode tjenester til innbyggerne.
Løfte hele laget
Et trygt arbeidsliv og en solidarisk og rettferdig fordeling bidrar til å skape det gode samfunn. Arbeidstakere i Norge skal ha reallønnsvekst. Kvinnerike yrker må løftes lønnsmessig for å rekruttere ansatte. Likelønn handler om rettferdighet, og om å få lønn etter kompetanse og ansvaret vi har på jobb.
En arbeidshverdag uten vold og trusler
Ansatte i helse- og sosialsektoren er blant yrkesgruppene som blir mest utsatt for vold og trusler på jobb4. Arbeidstilsynet må sette i gang et forebyggende arbeid mot vold, trusler og hets mot våre yrkesgrupper. Vold og trusler må møtes med kompetanse og nok ansatte, ikke med pleksiglass og mindre tilgjengelig ansatte.
Trygghet i arbeid og trygghet utenfor arbeid
Lønninger, trygd og sosiale stønader må være på et verdig nivå. Det skal være trygt å være i arbeid, og det skal være trygt å stå utenfor arbeidslivet. Grunnbeløpet i folketrygden henger sammen med den generelle lønnsutviklingen i samfunnet. Derfor henger kampen om å øke de laveste lønningene sammen med kampen om et verdig nivå på trygder og ytelser.
Kvalitet i utdanningene og mer forskning på sosialfaglige felt Alle som mottar hjelp fra velferdstjenestene, skal bli møtt av gode fagpersoner uavhengig av hvor de bor. Det sikres gjennom gode profesjonsutdanninger med høy kvalitet i alle deler av landet. Innholdet i utdanningene må være både forskningsbasert og tett på praksisfeltet, med ansatte i undervisnings- og forskningsstillinger med egen profesjonsutdanning.
Kilder:
4 Rapport Fafo: Vold, trusler og trakassering i helse- og sosialsektoren.
2. Tid, tillit og fagkunnskap i arbeidshverdagen
Den norske modellen bygger på små forskjeller, sterk tillit og tett samarbeid. FO vil gjennomføre en tillitsreform gjennom trepartssamarbeidet og i tråd med den norske modellen. Målet med tillitsreformen er å gå bort fra markedsprinsipper og mål- og resultatstyring. En tillitsreform må gjennomføres nedenfra og opp sammen med ansatte i tjenestene.
En forutsetning for å lykkes med tillitsreformen, er faste ansettelser og tjenester i egenregi. Midlertidig ansatte, bruk av bemanningsbyråer og kommersielle tilbydere i tjenestene gir lite stabilitet og vanskeligheter med å jobbe med tillit over tid.
Etter tillitsreformen skal arbeidshverdagen til FO sine medlemmer inneholde: Mindre rapportering
Mindre detaljstyring av arbeidshverdagen
Mer mulighet til å bruke faget vårt i jobben
Kvalitet og etterprøvbarhet i tjenestene
Brukermedvirkning for å gjøre tjenestene bedre
3. Det viktigste er å forebygge
Forebygging er å investere i at flest mulig får brukt ressursene sine, opplever mestring og deltar i arbeids- og samfunnsliv på sine egne premisser. Alt som ikke må behandles eller repareres sparer samfunnet for store kostnader. Den viktigste forebyggingen er i barn og unge.
FOs kompass
Flere miljøterapeuter i skolen
Barn og unge skal være trygge i skolemiljøet, slik at de kan mestre og trives. Et godt skolemiljø kommer ikke av seg selv, det må skapes gjennom å investere i nok ansette som kan følge opp enkeltelever og skolemiljøet som helhet. Miljøterapeuter, som har dette som sin kjernekompetanse, må være en viktig del av laget rundt elvene.
Satsning på oppsøkende arbeid i ungdomsmiljøene
For å kunne jobbe godt med ungdom, må vi møte dem på deres egne arenaer. Vi må investere i utekontakten og andre som jobber oppsøkende med ungdom. Alle unge skal ha tilgang på ungdomsklubber og andre trygge steder de kan møtes, med trygge voksenpersoner med kunnskap og kompetanse om hvordan det er å være ung i dag.
Samarbeid på tvers til det beste for barn og unge
Barn og ungdom trenger ofte oppfølging på ulike områder i livet. Nok ansatte med sosialfaglig kompetanse i helse- og omsorgstjenestene er viktig for å kunne fange opp sosiale utfordringer og gi helhetlig hjelp. Det må være tett samarbeid mellom skolen, helsetjenestene og Nav.
Bildetekst Turnover som grad av utskiftning av ansatte og turnover som et problem i tjenesten. Alle barnevernsinstitusjonene sett under ett.
Søylene angir prosentfordeling.
4. Barnevernet må styrkes
Norge skal være et trygt og godt land å vokse opp i. For de fleste betyr det å bo hjemme med sin familie, men for enkelte familier er likevel hjemmesituasjonen så krevende at de har behov for veiledning og støtte. For noen barn og unge vil det beste alternativet også være å bo utenfor hjemmet i en kortere eller lengre periode. Barnevernet må styrkes for å bli et av våre viktigste sikkerhetsnett.
FOs kompass
Nok ansatte med kompetanse, trygghet og tillit
Barnevernet skal være en forsvarlig og tilgjengelig tjeneste for alle barn og familier som trenger det. Et barnevern som preges av kompetanse, trygghet og tillit, er et barnevern med nok ansatte på jobb som har tid til å bruke kompetansen sin, bygge relasjoner og gi god og tilpasset oppfølging. Barnevernet må prioriteres økonomisk for å kunne følge opp forpliktelsene sine overfor barn og familier.
Målrettet innsats mot turnover
Barnevernet i Norge preges av vedvarende høy turnover 5 og sykefravær. Vi må ha målrettede tiltak mot turnover, til det beste for både barn og ansatte. Den høye turnover-statistikken må møtes med nok ansatte, ekstra oppfølging av nyansatte og fullfinansiering av oppvekstreformen.
Bort fra markedstenkningen i offentlig sektor Bruken av kommersielle tilbud i offentlig sektor må strammes til betydelig. Særlig innenfor barnevernet, hvor det har vært en stor andel kommersielle aktører. Anbud fører til at fagutviklingen i feltet stagnerer fordi god fagutvikling blir konkurransefortrinn. Å drive i egenregi eller i en ideell virksomhet, gjør at ansatte kan sikres gode lønns- og arbeidsvilkår. Samtidig gir det kontroll på kvaliteten i tilbudet og hindrer at felles- skapets midler forsvinner ut i profitt til eierne. For kommersielle aktører som allerede er inne i velferdsstaten, må det bli mer tilsyn og skjerpet kontroll.
Kilder:
5 Rapport Bufdir: Turnover blant ansatte i barnevernet - hvorfor slutter så mange?
Bildetekst Hvem jobber i tjenester til personer med utviklingshemning?
Tabellen under viser fordeling av ansatte i tjenestene etter oppnådd utdannings- nivå, basert på antall ansatte fra vår undersøkelse (N = 8 492).
5. Levekår og rettsikkerhet for personer med utviklingshemming
Alle personer med utviklingshemming skal ha rett på gode og forsvarlige tjenester som gir trygge hverdager med livskvalitet og deltakelse. Det må gjennomføres et kompetanseløft i tjenestene til denne gruppen. Mange personer med utviklingshemming ønsker å delta i ordinært arbeidsliv, og gjennom målretta arbeid kan vi realisere det.
FOs kompass
Nok fagpersoner med rett kompetanse
Personer med utviklingshemming har rett til tjenester som sikrer et trygt og forsvarlig tjenestetilbud. I dag mangler tjenestene til personer med utviklingshemming 20.000 vernepleiere6. 30 prosent av de ansatte i tjenestene mangler formell kompetanse. Fagkunnskap hjelper når vi skal yte forsvarlige helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming. FO mener at minimum 70 prosent av ansatte må ha helse- og sosialfaglig bakgrunn, hvorav hovedtyngden må være vernepleiere.
Egen bolig med tjenester basert på den enkeltes ønsker og behov
Personer med utviklingshemming får i liten grad bestemme selv hvor og hvordan de skal bo, og heller ikke med hvem. Utviklingen går i retning av større bofellesskap og at tjenestene knyttes til boligbaser og i liten grad organiseres som hjemme- baserte tjenester med individuelle vedtak. Retten til individuelt tilrettelagte tjenester gjelder alle, uavhengig av funksjonsevne, og er grunnleggende for forsvarlige tjenester.
Arbeid og deltakelse
Deltakelse i arbeidslivet skaper sosial tilhørighet og inkludering. Mennesker med utviklingshemming har ressurser samfunnet trenger om de får muligheten. Det må satses mer på inkluderende tiltak som HELT MED. Nav må jobbe sammen med arbeidsgivere om å realisere mulighet til å delta i arbeidslivet.
Kilder:
6 «Ingen tid å miste» Rapport komp i tjenester til utviklingshemmede.pdf (fo.no)
6. Alle skal bo verdig og trygt
Alle skal ha rett til et godt sted å bo, enten du eier eller leier bolig, eller du bor en natt på et midlertidig botilbud. Bolig er mer enn et sted du oppholder deg, det skal være et hjem. Samtidig har bolig blitt en vare det er mulig å tjene store penger på å spekulere i, kjøpe og leie ut. Vanlige lønninger er ikke nok til å komme seg inn på boligmarkedet i pressområdene. Skyhøye leiepriser i de store byene gjør at alt du tjener går med til leie. FO vil gjenreise den sosiale boligpolitikken og gjøre bolig til et gode for alle, ikke et investeringsobjekt for noen.
FOs kompass
Gode og varierte lokalmiljøer
En god sosialpolitikk lykkes kun om alle barn får rett til å vokse opp i et trygt hjem i et godt boområde. Det må bygges variert med ulike typer boliger, som førstegangsboliger, tilrettelagte boliger og flere boliger som er universelt utformet. Slik kan flere finne sitt hjem og sitt nærmiljø. Husbanken må få større mulighet til å gi lån i etableringsfasen.
Bedre kontroll av leiemarkedet
Det skal være trygt å leie bolig, og det må være et mål å holde leieprisen på et overkommelig nivå. Leietakere må få bedre rettigheter, og kontrollen på leiemarkedet må skjerpes så færre opplever rettighetsbrudd og skyhøye leiepriser. Gjengs leie på kommunale boliger må fjernes, og familier med barn må sikres rett til langstidsleie for å hindre gjentatte flyttinger.
Hindre at bolig brukes som investeringsobjekt
Skal flere få mulighet til å eie egen bolig, må det gjøres mindre attraktivt å eie mer enn en bolig. FO vil at skattesystemet for bolig gjennomgås, og særlig på sekundærbolig, med mål om at bolig skal bli mindre attraktivt som investeringsobjekt.
7. Flere må få mulighet til å delta i arbeidslivet
Det er en samfunnsoppgave å gi alle mulighet til å bidra med sine ressurser og kompetanse. Arbeidsinkludering må være et premiss i alle deler av samfunnet. Skolen må være mangfoldig slik at den passer for alle, samarbeidet mellom skolen og Nav må være god, og kommunene må ha sommerjobber og praksisplasser tilgjengelig for å gi arbeidserfaring. I tillegg må vi jobbe målrettet for å gi god og helhetlig hjelp til dem som står utenfor arbeidslivet.
FOs kompass
Paradigmeskifte i arbeidslinja
Målsettingen i arbeidslinja må endres fra plikt til rett til arbeid. Det er behov for å endre fokus fra enkeltindividets plikt til å arbeide, til mer forebyggende og bred sosialpolitisk innsats for å motvirke arbeidsløshet og utenforskap. Trygd og ytelser må holdes på et verdig nivå så arbeidsløshet ikke betyr fattigdom for den enkelte. Barneperspektivet må styrkes i utmåling av ytelser.
Krafttak for å få unge i jobb
Unge under 30 år må få tett og tilpasset hjelp til å komme i arbeid. Nav-ansatte må gis tillit og fleksibilitet til å kunne lage tilpassede løp for unge, og ungdomsgarantien må fylles med innhold og følges opp. FO mener det må gjennomføres en kartlegging av unge under 30 år som er utenfor studier, arbeid og Nav-ytelser for å finne ut hvordan vi kan gi bedre oppfølging av denne gruppen.
8. Tett hullene i velferdstjenestene
Mange mennesker faller mellom ordninger i systemet vårt. Digitalisering gjør at ikke alle klarer å bruke tjenester de har behov for. Vi må tette hullene som gjør at ikke alle får den hjelpen de trenger, og bygge sterkere tjenester som fungerer bedre sammen som en helhet.
FOs kompass
Tilgjengelige og helhetlige velferdstjenester
Velferdstjenestene våre skal være tilgjengelig for alle. Åpningstider og telefontider må være lange nok til at alle får hjelp, og alle skal ha rett til å snakke med et menneske ansikt til ansikt dersom de ikke behersker det digitale. Velferdstjenestene må samhandle og koordinere innsatsen overfor de som bruker tjenestene.
Helhetlig gjennomgang av Nav Dagens Nav ble opprettet for å gi helhetlig hjelp, men fokuset på å bistå helhetlig har fått stadig mindre plass. Det må gjennomføres en helhetlig gjennomgang av Nav, der man ser på sammensetning av kompetanse, organisering, styringsmodell, samhandling og tilgjengelighet. Alle som henvender seg til Nav skal møte ansatte med tilstrekkelig kompetanse til å identifisere og løse sosiale problemer.
9. Norge trenger en sosialminister
I 1970 sa daværende statsminister Trygve Bratteli at «sosialpolitikken må integreres i all samfunnsmessig aktivitet, i planlegging, i miljøforming, i produksjon, i utdanning». Dette er like sant nå, 50 år senere. Norge trenger en sosialpolitikk som er integrert i alle politikkområder.
Boligbygging, tannhelse, trygdeordninger, inkludering av personer med utviklingshemming og grunnskole er del av sosialpolitikken, men fordelt på fem forskjellige departement. Hvordan kan vi forvente at en regjering skal ha en helhetlig sosialpolitikk når ingen sitter med et helhetlig, overordnet ansvar?
Det sosialpolitiske byggeprosjektet må være sektorovergripende og gjennomsyre andre saksfelt. Derfor krever FO at vi igjen samler sosialpolitikken i ett departement, og at vi får en sosialminister i Norge.
Sosialpolitikken er oppe til eksamen hver eneste dag i møte med den enkelte.
Ingjerd Schou - Norges siste sosialminister
10. Ikke være oss selv nok
Vi lever i en tid med økt individualisering. Vi tilbringer mer tid alene, og arenaer for fellesskap og sosial kontakt blir færre. Individualisering fører til ensomhet. Å være ensom er helseskadelig og fører til både fysisk og psykisk sykdom.
På samme måte kan fellesskap og gode relasjoner gi livskvalitet og god helse. Sosialpolitikk for en ny generasjon handler ikke kun om konkrete politiske tiltak, det handler også om å velge noen verdier for samfunnet vårt. I tida vi lever i trenger vi mer menneskelighet.
Sosialpolitikken bestemmer hvordan vi planlegger samfunnet vårt. Vi må planlegge på en måte som gir fellesskap og møter mellom mennesker. Vi må ha flere fysiske møteplasser der alle har råd til å delta og hvor det er naturlig at ulike mennesker møter hverandre og blir kjent. Det må være en visjon at alle mennesker skal føle tilhørighet i nærområdet sitt og i landet vårt.
Menneskeligheten må også gjennomsyre velferdsstaten vår. Det må fortsette å være rom for gode menneskemøter, ikke bare standardiserte prosedyrer og skjemaer. Helhetlig oppfølging og samhandling mellom tjenester gjør at flere kan bli møtt som hele mennesker, ikke bare som en med et problem eller en diagnose.
Vi i FO, fagforeningen for barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere, ser hver dag hvor mye møter mellom mennesker betyr. Når vi møter hverandre og blir kjent, lærer vi av hverandre og blir trygge på hverandre. Da kan vi oppleve å bli sett, at andre bryr seg og ikke bare er seg selv nok.
Kompasset for en ny sosialpolitikk må stilles inn på fellesskap og menneskelighet. Vi må satse på den helhetlige sosialpolitikken som kan forebygge og løse sosiale problemer. Slik kan vi nå likeverdsamfunnet. Det er FO sin visjon for en ny generasjon.
Stå opp for trygghet
Kontakt oss
Fellesorganisasjonen (FO)
Mariboesgate 13
Pb 4693 Sofienberg 0506 OSLO
kontor@fo.no
+47 919 19 916
Fellesorganisasjonen (FO) er fagforeningen og profesjonsforbundet for barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere. fo.no